Innlegg

BERGEN: Bedehuset Betania i Laksevåg, som ImF fikk som gave i 2012, planlegges solgt. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF vil satse i økonomisk motgang

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-ledelsen peker ut en vei for å få orden på økonomien og dermed også kunne styrke misjonsvirksomheten på flere områder.

Publisert torsdag 21. desember 2023 kl. 07.04.

Sakspapirene til den ekstraordinære generalforsamlingen (GF) som skal holdes i Bergen 24. februar neste år, er nå sendt ut. Den formelle innkallingen ble sendt på e-post til om lag 300 lokallagsledere tirsdag ettermiddag. Ytterligere om lag 120 får papirene i posten.

Som tidligere meldt på sambåndet.no vedtok ImF-styret 25. november å kalle inn til ekstraordinær GF på nyåret. Bakgrunnen var «den økonomiske situasjonen», slik det generelt ble formulert i det enstemmige vedtaket.

På GF vil foreløpig regnskap for 2023 bli presentert. I Sambåndet som kommer ut denne uka, kan du lese om utviklingen så langt. På GF vil styret også orienterte om budsjettet for 2024 og legge fram en plan der målet er å skape en bærekraftig økonomi for forbundet.

Salg

Sambåndet meldte i nr. 7/23 (18. oktober) at ImF-ledelsen så det som nødvendig å selge eiendom for å komme ned på et forsvarlig utgiftsnivå, og at det er innhentet oppdaterte verditakster. Av sakspapirene til GF framgår det at administrasjon og styre konkret ønsker å selge bedehuset Betania i Laksevåg i Bergen og to boliger på Bildøy. Ifølge taksten vil det kunne gi inntekter på totalt 19,5 millioner kroner som i all hovedsak er tenkt brukt til å redusere gjeldsbelastningen.

Betania Laksevåg ble gitt i gave til ImF 1. januar 2012 og er blitt brukt til studentkollektiv og utleie til annen kristen virksomhet. Slik ImF-ledelsen ser det, «faller det utenfor ImF sin kjernevirksomhet å drive lokalt misjonsarbeid» og å «drifte eiendommer for utleie». Eiendommen har hittil heller ikke styrket ImF sin økonomi. Administrasjonen har fått «flere henvendelser fra kristne aktører som ønsker å kjøpe eiendommen med tanke på fortsatt misjonsdrift».

Boligene på Bildøy selges i samråd med ledelsen ved Bildøy bibelskole. Tre tilsvarende boliger ble solgt i 2016.

ImF-ledelsen understreker at det også tidligere er solgt eiendommer som ImF har eid alene eller sammen med andre. «Dette har skjedd uten vedtak i generalforsamling med bakgrunn i det ansvar styret til enhver tid har for ansvarlig økonomisk drift og forvaltning», heter det i sakspapirene.

Satsing

ImF-styret har også vedtatt at en mindre del av eventuelle salgsinntektene kan gå til å styrke prioriterte deler av driften. Styreleder Gabriel Pollestad og ImF-leder Runar Landro peker i sakspapirene på fire konkreter områder:

  • Opptrapping av forkynnervirksomheten. Her er det allerede konkrete planer.
  • Veiledning og tilsyn. Utviklingen i retning av «alt-under-ett-tak»-forsamlinger gjør dette enda mer aktuelt, og ImF ønsker å utvide kompetansen på dette.
  • Digitale medier. Dette handler ikke minst om å nå den yngre del av befolkningen. ImF ser etter muligheter til å knytte til seg ekspertise på digitale medieplattformer.
  • ImF tror det lokale diakonale arbeidet kunne vært styrket om også sentralleddet hadde hatt ressurser her.

For både å kunne videreføre dagens arbeid og satse ytterligere, ber ImF-styret om at den ekstraordinære generalforsamlingen «gjev si tilslutning til at ImF set i verk dei førelagte tiltaka».

Tomt

Sambåndet skrev allerede høsten 2021 at det var aktuelt å videreutvikle resteiendommen på Bildøy. ImF-ledelsen presiserer i sakspapirene at dette skal gjøres i samarbeid med ledelsen på Bibelskolen. Planen er å sette ned et utvalg som skal se på framtidig bruk. Det vil omfatte både utvikling til eget bruk så vel som salg. Ekstern kompetanse vil bli brukt i arbeidet.

Administrasjonslokalene i 4. etasje i Straume Forum er det foreløpig ikke aktuelt å selge. Styret viser til at utleieavtaler gir et positivt økonomisk bidrag, og at organisasjonsprosessen kan komme til å tilføre ImF oppgaver som krever plass.

IMF-STYRET: Her er styret som ledet ImF i perioden 2019 til 2022, da avgjørelsene om Sjøholt folkehøgskole ble tatt. Ytterst til høyre styreleder Gabriel Pollestad, som sammen med flere av de andre ble gjenvalgt for en ny treårsperiode. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Beklagelse

I sakspapirene redegjør ImF-ledelsen også om bakgrunnen for de økonomiske utfordringene forbundet opplever. Første punkt er da etableringen av Sjøholt folkehøgskole (FHS).

ImF-styret ønsker å beklage behandlingen av Sjøholt-saken under henvisning til paragraf 9d i lov for ImF: «ImF-styret uttrykker en tydelig beklagelse for at saken om Sjøholt folkehøgskole ikke har vært forankret i tydelige vedtak på tidligere generalforsamlinger. En sak med så store økonomiske konsekvenser skulle først ha vært forelagt våre kretser for uttalelse. Og det skulle heller ikke ha vært gjort bindende avtaler med store økonomiske konsekvenser uten forankring i misjonsfolket gjennom vedtak fattet i generalforsamlinger for ImF.»

Det er først i regnskapsåret 2023 at satsingen har hatt stor betydning for likviditeten til forbundet, da i form av økte renteutgifter. Fra og med 2024 skal det også betales avdrag på det om lag 40 millioner kroner store lånet. For øvrig arbeides det nå med å omdanne lånet til aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS. Det vil gjøre det lettere for andre å gå inn som eiere (se også sambåndet.no 28.06.23).

Awana

Selv om altså Sjøholt FHS på den ene siden har kostet forbundet dyrt, påpeker ImF-styret på den andre siden at «skolen på en enestående måte er med på å virkeliggjøre vårt kall til å møte en ny generasjon både med evangeliet og et diakonalt arbeid som åpenbart er med på å gi ungdom nytt livsmot».

Den andre satsingen som har skapt økonomiske problemer, er trosopplæringsopplegget Awana. ImF-styret skriver at forbundet «med vitende og vilje i flere år har dekket et underskudd» i forbindelse med utvikling og drift av dette arbeidet. Styret påpeker at man innen 2025 vil ha mindre behov for investeringer i Awana, og at avdelingen Awana Norge påregnes å gå i økonomisk balanse fra 2025.

– Dagens styre vil uttrykke stor takknemlighet for det arbeidet som er gjort i forbindelse med igangsettingen av Awana og har stor tro på at dette er et arbeid som vil bære varig frukt for Guds rike i årene som kommer, heter det i sakspapirene.

Veien videre

ImF-ledelsen viser til at forbundet gjennom 125 år har vært i stand til å «bidra med viktige misjonsstrategiske tiltak». Her nevnes spesielt Bildøy bibelskole og trosopplæringsopplegget Awana.

– Det er vår overbevisning at vi ved på stå sammen, skal klare å videreutvikle ImF sentralt til i enda større grad å være en kjærkommen ressurs for det store og viktige misjonsarbeidet som skjer gjennom våre lokale og regionale ledd, framhever styreleder Gabriel Pollestad og ImF-leder Runar Landro i sakspapirene til den ekstraordinære generalforsamlingen.

Fakta

Sjøholt og økonomi

Sambåndet har, særlig fra og med 2020, skrevet en rekke artikler om økonomien i Sjøholt-prosjektet Her er to som også ble publisert på nett:

 

SAMTALE: På generalforsamlingen i 2019 var det gruppesamtaler om organisasjonsstrukturen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF-struktur får egen generalforsamling

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir generalforsamling i ImF både i 2022 og i jubileumsåret 2023. Årsaken er at organisasjonsprosessen har mistet mye tid på grunn av koronapandemien.

Som kjent vedtok generalforsamlingen (GF) i november 2019 å sette i gang en prosess med sikte på å finne fram til en organisasjonsstruktur for hele indremisjonsfamilien som gir mest mulig misjon for pengene. Meningen var å drøfte resultatet av arbeidet – og gjøre vedtak – på påfølgende GF i 2022.

Utsette

16.januar i år ble ImF-styret orientert om at det var kommet forslag fra noen av kretslederne om å utsette GF og vedtaket i struktur-saken til 2023. Alternativet var å ha en ordinær GF i 2022 og så en ekstraordinær året etter med bare organisasjonsstrukturen til behandling. Dette ble også drøftet på et «mini-misjonsråd» med kretslederne 3. februar, og til møtet i ImF-styret 13. mars ble det lagt fram en formell sak til behandling.

– Organisasjonsprosessen har mistet et arbeidsår som følge av pandemien, konstaterer generalsekretær Erik Furnes.

Føring

Styret var enig og vedtok å kalle inn til ordinær GF en ettermiddag i forbindelse med Lederkonferansen i november 2022. Da skal de formelle sakene, som treårsmelding, regnskap og styrevalg, behandles. Videre heter det i vedtaket at styret av i dag «legger føring for» at styret som velges i 2022, skal kalle inn til ekstraordinær GF i forbindelse med Lederkonferansen i 2023.

– Måten vi kombinerer generalforsamling med Lederkonferansen på, gjør dette lite ressurskrevende. Kretslederne er enig i at denne saken er så viktig at vi trenger god tid til den, og en er redd for at behandlingen vil «lide av» at en også skal gjennom formalia i samme generalforsamling, sier Erik Furnes.

Fordelen med å ha ordinær GF i 2022 er også at en kan forholde seg til vanlige valgperioder med tanke på styrevalg. På styremøtet i mars ble følgelig også valgkomiteen bedt om å starte arbeidet sitt.

«Trøkk»

Når det så gjelder arbeidet med organisasjonsstrukturen, rapporterte assisterende generalsekretær Andreas Evensen både til styremøtet i januar og mars. En opprinnelig planlagt fellessamling på Straume i mars i år, er utsatt til høsten. De kretsvise arbeidsgruppene skal bruke våren til å se på hva en vil ta med seg fra historien, og til å se på styrker og svakheter i kretsenes nåværende arbeid. Det blir en digital fellessamling 4. mai, hvor pastor og forsamlingskonsulent Runar Landro skal bidra med undervisning fra ImF-historien. Hva som er indremisjonsbevegelsens egenart og om det finnes fellesnevnere fra ulike kretser, er eksempler på spørsmål som vil komme opp.

– Jeg opplever at vi har klart å holde «trøkket» oppe, og at både ansatte og frivillige medlemmer av gruppene tar arbeidet og situasjonen på alvor, meldte Andreas Evensen til ImF-styret i mars.    

Kretsårsmøtene i 2021 vil bli involvert på en måte som en kommer nærmere tilbake til.    

BLE GODT TATT IMOT: Pastor Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling fikk stor applaus for sine tanker om hvordan indremisjonsfamilien bør organiseres. Fra venstre ser vi ordstyrerne Johan Halsne og Torgeir Lauvås, sistnevnte i samtale med generalsekretær Erik Furnes. FOTO: PETTER OLSEN

Hjertefølt start for endring

/0 Kommentarer/i , /av

GF Å legge ned kretsene i sin nåværende form og erstatte dem med noen få nettverksbyggende sentra. Det var et av forslagene da generalforsamlingen i ImF diskuterte den store saken om framtidig organisasjonsstruktur.

BILDØY: Det mye omtalte GF-året i Indremisjonsforbundet (ImF) kulminerte lørdag ettermiddag med behandlingen av sak 4, «Organisering og struktur i ImF». Etter både presentasjoner, debatt og gruppearbeid vedtok generalforsamlingen (GF) enstemmig å be «alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt». De neste tre årene skal en arbeide sammen for å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur. Målet er klart – «å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag». 

– Det er et oppriktig hjertesukk fra ansatte og tillitsmenn om at vi når for kort ut med evangeliet i forhold til de ressursene vi har til disposisjon. ImF-styret ber om et startskudd for en prosess, om at GF skal gi et signal om at vi er nødt til å ta dette på alvor, sa generalsekretær Erik Furnes i sin innledning.

Læring og tilsyn

Et enstemmig GF anbefaler årsmøtene i kretsene å peke ut hver sin arbeidsgruppe med mandat og myndighet til å gå sammen i et felles læringsnettverk som skal samles minst to ganger i hvert av de neste tre årene. Representanter fra forsamlinger i kretsene skal inviteres med. Hensikten er å skape mest mulig felles forståelse av nåsituasjonen, kartlegge behov og ressurser og «arbeide fram konkrete tiltak for å styrke samhandling og betre utnytting av dei ressursane vi har i fellesskapet».

I tillegg ber GF ImF-styret om å arbeide aktivt for å «styrke det åndelege leiarskapet» i de tilsluttede enhetene. Det kan blant annet gjøres ved å bygge kompetanse og tjenlige ordninger for tilsynstjeneste inn mot forsamlinger. 

Fra det viktige til hva vi er til for

KRETSlederne Sondre Orrestad, t.v., og Ole-Jørgen Storsæter presenterte scenarioer for endring ut fra sitt ståsted. FOTO: PETTER OLSEN

I sakspapirene var det varslet «moglege scenario» fra både forsamlings- og kretsståsted. Kretssekretær Sondre Orrestad i Sogn og Fjordane Indremisjon og hans kollega Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon listet opp de mange oppgavene som kretsene har i dag, så som eiendomsforvaltning, administrasjon, strategi og økonomi.

– Men hvorfor er vi egentlig til, spurte Storsæter – og viste til misjonsbefalingen. – Det er folket vi er kalt til å nå, poengterte han.

Om kretsene skal kunne bevege seg fra alle de viktige oppgave til hvorfor de egentlig er til, må organisasjonen rasjonaliseres, konstaterte Orrestad og Storsæter. Det innebærer mer samkjøring av eksempelvis konfirmantarbeid og spesialisering innen eiendomsforvaltning, administrasjon og strategiarbeid.

– Vi må ikke drive med dette på hver vår haug, ikke gjøre dobbeltarbeid. Og et stor ja krever mange nei. Om vi vil prioritere noe, må vi prioritere noe annet vekk, sa Storsæter.

– Hva skal til, spurte Orrestad – og svarte selv: – Vi må vende oss til Gud. Vi må stå sammen i oppdrag og tjeneste, ha en felles forståelse av hva vi skal.

Fra krets til område- og kompetansesentre

Scenariet fra forsamlingsståstedet var det pastor i Sogndal indremisjonsforsamling (Sim), Nils Jøssang, som sto for. Hans innlegg falt i stor grad sammen med de to førstes. 

– Vi er en bevegelse, og det er livet som må styre organisasjon og struktur, mente Jøssang.

Pastoren foreslo å legge ned kretsene i sin nåværende form og samle oppgaver i noen få sentra.

– Disse skal ha en områdefunksjon ut fra et fellesskap, sa Jøssang – og viste til at kretskontoret til Sogn og Fjordane Indremisjon nå er i ferd med å flytte nærmere forsamlingen i Sogndal. 

Oppgavene til disse nye enhetene bør være å bygge nettverk, kartlegge og koble ressurser og stå for veiledning og visjon. En tanke fra Jøssang var også å bygge kompetansesentre rundt om i indremisjonsland basert på hva man i dag har spisskompetanse på. 

Nils Jøssang forlot podiet akkompagnert av kraftig applaus, og deretter ble det åpnet for debatt.

Støtte til endring

DEBATT: Randi Klingsheim Bø var eneste kvinne som tok ordet i debatten. FOTO: PETTER OLSEN

– Dere er min flokk! Men vi er ikke bundet sammen på grunn av struktur men på grunn av et åndelig syn og en lengsel etter å møte folke med evangeliet. ImF begynte lokalt med knoppskyting som senere samlet seg fordi de trengte hjelp til å vokse videre. Det meste skjer lokalt. Nå bygges det lokale forsamlinger mellom ImF og NLM til tross for at NLM sa at de ikke ønsket det, påpekte en følelsesladet Runar Landro fra Fredheim Arena og fortsatte:

Organisasjonsformer, påpekte Landro, er kun tjenlige i den grad de hjelper misjonen til å nå ut med evangeliet.

– Vi tror på en sanering av kretsledd, styrking av sentralledd og kompetanseområder som vokser fram lokalt. Åtte av ti nettverk på Lederkonferansen er ledet av lokale forsamlinger. La oss nå gi et tilslag til de som ønsker å gjøre endringer, endringer som ofte er knyttet til struktur, understreket Landro.

Risikovilje

Nyvalgt ImF-formann Gabriel Pollestad vedgikk at en del av det som var sagt, utfordret ham personlig, «fordi jeg sitter litt fast i tradisjoner», som han uttrykte det.

– Jeg er villig til å ta nokså stor økonomisk risiko for at vi om tre år skal se at det har funnet sted en forandring, erklærte Pollestad.

Han viste til at han på første dag av generalforsamlingen hadde orientert om utfordringer med økonomien.

– Men jeg skal være med på å overbevise ImF-styret om at det minustallet fra 2018 kan tillates å være enda større om tre år om vi klarer å få til forandring, styrke arbeidet og stoppe avskalling. Vi har egenkapitalandel på 80-90 prosent og må ikke møte Jesus med lommene fulle av penger og kontoene fulle. Økonomi er underordnet, og sak er overordnet, understreket Pollestad, som til daglig er næringslivsleder.

I ImF-podkasten Lydbåndet kan du høre Gabriel Pollestad snakke mer om blant annet hvilke næringslivserfaringer han tar med seg inn i formannsvervet.

Forkynnelsen

Tidligere styreleder i ImF Rogaland, Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon, var den eneste kvinnelige delegaten som tok ordet:

– I en tid der mange har høy utdanning trenger vi folk med teologisk tyngde og kunnskap innen trosforsvar. Og vi trenger tilsynsordninger, påpekte Bø.

Også Njål Skrunes og Ståle Tønnessen var opptatt av forkynnelsen.

– Det er viktig at vi har nok forkynnere til å kunne reise rundt i landet. Det gjelder ikke bare små bygder, men også store byer. Ikke enten eller, men begge deler, sa han.

– Vi må løfte opp forkynnelsen, og den må være radikal med tanke på etterfølgelse av Jesus, sa Kai-Even Bjørdal, pastor i Emblem bedehusforsamling.

Tidligere kretsleder Karl Arne Austnes i ImF Sunnmøre minnet om at kultur spiser strategi til frokost.

 – Vi må adressere kulturen og åpne oss for å endre – sammen med de unge. Sentralleddet må utruste forkynnere, sa Austnes.

Usikkerhet

GRUPPEARBEID avsluttet generalforsamlingen 2019. FOTO: PETTER OLSEN

Nyvalgt styremedlem Kjell Hauan påpekte at det ble jobbet med endring av struktur også da han var ansatt på forbundskontoret.

– Det vil fortsette også etter neste generalforsamling. Det må hele tiden være en bevegelse. Noe må binde oss i hop, og det er at vi skal nå folket vårt, sa Hauan.

Håkon Garvo fra Finnmark Indremisjon var sistemann på talerstolen i debatten.

– Jeg kjenner på usikkerhet. Trenger hjelp til å forstå mer av hva vi går inn i, hvordan det vil gå ut over Finnmark. Dersom arbeidet skal være selvfinansierende, blir det svart fra Nordmøre og oppover, mente han.

– Det handler om mindre administrasjon og mer misjon, beroliget generalsekretær Erik Furnes.

Generalforsamlingen ble avsluttet med et gruppearbeid om framtidig struktur. Referatene fra gruppene skal tas med videre i arbeidet.

FORMANNSKANDIDATER: Gabriel Pollestad (t.v.) og Kjell Hauan. FOTO: ImF Media arkiv/privat. Montasje: ImF Media

En av disse blir ny ImF-formann

/0 Kommentarer/i , /av

GF Sambåndet har stilt formannskandidatene i ImF 11 spørsmål. Her kan du lese deres svar og dermed blir bedre kjent med dem.

Fredag ettermiddag starter ImFs generalforsamling, og valg av styre, inkludert ny formann, står på agendaen. I Sambåndet nr. 10/19 svarte de to formannskandidatene, sittende nestleder Gabriel Pollestad og Kjell Hauan, på spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen. Her kan du nå også lese dette digitalt, og vi presenterer kandidatene i alfabetisk rekkefølge.

Se også nyhet helt nederst om et nytt medietilbud fra ImF.

Navn: Kjell Hauan

59 år, gift med Sissel, to voksne barn og bestefar til to.

Tilhørighet til forsamling: Kvinesdal bedehusforsamling.

Tilhørighet til noe trossamfunn: ImF Trossamfunn.

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere:

Kretssekretær i Flekkefjord Indremisjonskrets, medieleder ImF og administrasjonsleder ImF Sør. Min styreerfaring startet i skolelaget på ungdomsskolen. Senere har jeg hatt ulike styreoppgaver i tilknytning til mine stillinger i indremisjonen; Barnas.net, Foreningen Kristen Riksradio, KVS-Bygland, KVS-Lyngdal, skolestyret og stiftelsesstyret for Egill Danielsen Stiftelse.

Lokalt har jeg vært leder i bedehusstyret, og er nå leder i eldsterådet for Kvinesdal bedehussforsamling, og leder i Åndelig tilsyn for ImF Sør.

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser du for deg forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Tanken om å stå sammen for å nå lengre ut, var utgangspunktet da DVI ble stiftet. Denne tanken bør fortsatt ligge til grunn for ImF. Både samfunnsutviklingen og kirkesituasjonen har endret rammevilkårene for arbeidet vårt. Endringen fra møteuker til faste ukentlige møter og etablering av forsamlinger, påvirker arbeidsfordelingen i ImF. Derfor må vi tenke gjennom hvordan vi organiserer oss på beste måten. Ansatte arbeidere blir mer knyttet opp til det lokale forsamlingsarbeidet, mens sentralleddet nedbemanner. I framtiden vil kanskje sentralleddets viktigste oppgave bli å utdanne/utruste de lokale arbeiderne mens kretsleddet kan ivareta arbeidsgiveransvaret og oppfølging av disse. Sentralleddet bør fortsatt være en støtte for de andre leddene med administrative rutiner knyttet til økonomi- og personalarbeidet.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Kanskje. Jeg tror vi trenger en evaluering av de kretsfusjonene som er gjennomført. Vi er avhengig av god kontakt mellom krets og lokalforening. Hvis avstanden blir for stor, vil kanskje lokalforeningen kjenne mindre ansvar for kretsarbeidet. Da blir gevinsten av en sammenslåing liten.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Sørge for at Guds ord fortsatt blir forkynt i landet vårt, og oppmuntre medarbeidere i alle deler av organisasjonen til å være frimodig på bibelsk grunn.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Hovedstyret skal legge rammene for arbeidet, og ikke grave seg ned i de små detaljene.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Ja, når det fører til vekst og ny giv i arbeidet.

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Mange har lagt vekt på at møtene på bedehuset skal ha en fri form. Men det frie har ofte fått sin faste form. At vi nå ser behov for en form for ”liturgi”, synes jeg er positivt. Jeg tror det kan være med og bevisstgjøre oss. Vi har ikke vondt av å bekjenne vår synd og vår tro, be ”Fader vår” eller lyse velsignelsen.

En ordning for tilsyn/samordning er en naturlig følge av at vi etablerer forsamlinger. Men dette er ikke nytt. Når jeg leser gamle bedehusprotokoller, ser jeg at de som bygde bedehus for hundre år siden, også tenkte på dette. Flere bedehuslover viser at de definerte styret som et åndelig tilsyn for arbeidet.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Flere steder er bedehuset stedet der de forskjellige organisasjonene har sine møter og aktiviteter. Bedehuset har blitt et aktivitetshus, og en «konkurransearena» for organisasjonene. Dette må vi slutte med.

Før bygde de vennesamfunn, en samling av de troende på tvers av organisasjonsgrenser. Selv vokste jeg opp i et vennesamfunn på bedehuset, og visste lite om hvilke organisasjoner som drev hva. Vi gikk på bedehuset.

Når vi i dag danner forsamlinger på bedehusene, må vi ikke glemme vennesamfunnstanken. Derfor må organisasjonene snakke sammen, og ikke bygge hver sin forsamling der det lokalt ikke er grunnlag for det. Så må vi har respekt for at de forskjellige organisasjonene har et kall og spesielle misjonsoppgaver å ivareta. Men alle er vi avhengige av støtte fra livskraftige forsamlinger. Enten må vi bygge disse sammen, eller så må vi bli enige om at en organisasjon får et spesielt ansvar for dette arbeidet. Som indremsjonen bar et spesielt ansvar for vennesamfunnet, bør vi også i dag ta ansvar for å samle bedehusfolket i en forsamling.

Så får vi se hvor tett det blir naturlig å samarbeide med andre. Blir samarbeidet så nært at det er naturlig å tenke en tettere relasjon, står vi nok nærmest NLM. Men flere steder samarbeider vi også godt med andre.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Vi må nok betale selv, altså givertjeneste.

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Om Gud vil – JA.

Hva gjør Gabriel Pollestad til en god formannskandidat?

Jeg kjenner ikke Gabriel godt, men jeg vet at han har vokst i en ImF-heim, og har funnet sin plass og tjeneste i vårt arbeid. Han kjenner ImF-arbeidet godt. Erfaringen som kretsformann i ImF Rogaland og nå nestformann i ImF, er verdifull. I tillegg har han ledererfaring fra næringslivet. Han er bonde og jærbu, noe som skulle tilsi at han har sundt bondevett og beina godt plantet på jorda.

 

Navn: Gabriel Pollestad      

49 år, gift med Monica. 3 barn 21, 19 og 16 år

Tilhørighet til forsamling: ImF-Nor Forsamlingen på Nærbø

Tilhørighet til noe trossamfunn: Den norske kirke

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere.

Styreleder og operative lederstillinger i egne selskap gjennom 25 år.

Medlem i eldsteråd i forsamlingen

Styreleder KVS-Lyngdal og medlem av styret i KVS-Bygland.

Nestleder ImF-styret inneværende periode

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser dere for dere forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Uforandret, som i dag.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Ja, men noen vil det være naturlig å slå sammen, geografisk.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Eierskap av skoler, og overordnet strategi for trosformidlingen i ImF. Det bør også være et kompetansesenter for organisasjonen (Awana, IKT osv) samt ha ansvar for økonomi, generalforsamling, ledersamlinger og campingdrift.

Åndelig tilsyn og ansvar for ImF-Trossamfunn bør også ligge til sentralleddet.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Her har jeg ingen svar.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Endring er en del av fremtiden til ImF, og vi må ikke stå i veien for lokalt initiativ og samarbeid for å opprettholde og utvikle lokalt arbeid. Pionertanken som er en del av ImF sin historie, vil stadig ha nye utrykk, men vårt hovedfokus skal alltid være «med Guds ord til folket».

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Den utfordringen tenker jeg vi må ta. ImF er et trossamfunn, og vi vil tilby helhet fra dåp til begravelse for våre medlemmer. Dette vil være en del av vår identitet. Det blir en nødvendig kompetanse for ImF sentralt og lokalt.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Jeg mener ImF skal fortsette en selvstendig linje som i dag.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Gaver, Fast givertjeneste, og misjonstilskudd fra kretser og forsamlinger. Vi må også betale for tjenester knyttet til IKT, kompetanse, campingdrift og gi overskudd fra egne arrangement. 

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja det mener jeg, så lenge en ser nødvendigheten av å beholde sentralleddet.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Ja, definitivt. ImF skal utruste mennesker til å være misjonærer i sitt nærområde «Kjenne, elske og tjene Jesus».

Hvorfor er Kjell Hauan en god formannskandidat?

Kjell har lang erfaring både som ansatt og tillitsvalgt i ImF. Han kjenner organisasjonen godt og er en tydelig og omgjengelig person.

Les mer om generalforsamlingen (GF):

Langt års ferd mot generalforsamling.

En god dag på Gardermoen.

-Det blir eit reelt formannsval.

NYHET: Indremisjonsforbundet lanserer egen podcast – Lydbåndet. To episoder er publisert. I denne GF-spesialen forklarer generalsekretær Erik Furnes i ImF hvorfor generalforsamlingen 2019 ble et GF-år.

LEDERVALG: Gabriel Pollestad, til høyre, vant formannsvalget. Motkandidaten, Kjell Hauan, ble styremedlem. FOTO: PETTER OLSEN

Gabriel Pollestad valgt til ny formann i ImF

/0 Kommentarer/i , /av

GF Gabriel Pollestad er ny formann i Indremisjonsforbundet. Les hvordan styresammensetningen ble, varamenn inkludert.

BILDØY: På ImFs generalforsamling fredag ble Gabriel Pollestad valgt til ny formann i Indremisjonsforbundet (ImF). Han fikk 127 stemmer. Motkandidaten, Kjell Hauan, fikk 67 stemmer. 

Gabriel Pollestad er sittende nestformann. Han var kandidat til formann også for tre år siden. Da tapte han for Odd Asbjørn Nybø. Nybø kunne ikke ta gjenvalg i år ettersom han har sittet tre periode i ImF-styret. 

Tre kvinner

Ellers gikk styrevalget slik:

Bodil Fjelltveit (162 stemmer) og Harald Voster (146 stemmer) fra midtre valgdistrikt.

Kjell Hauan (156 stemmer) og Norunn Byrknes (117 stemmer) fra søndre distrikt.

Oddbjørn Brunstad og Marit Røykenes Dahle (begge 139 stemmer) fra nordre distrikt.

Varamannsvalg

Lørdag var det klart for varamannsvalg blant de styrekandidatene som ikke ble valgt inn på fast plass dagen før.

Andreas Bjørntvedt fra Fredheim Arena og Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling oppfordret delegatene til å stemme Jarle Mong fra Bedehuskirken inn som 1. varamann, som møter fast i styret:

– Styret trenger økt representasjon fra store forsamlinger og de dynamiske miljøene, sa Bjørntvedt. Jøssang la i tillegg også vekt på alder:

– Jeg løfter fram ungdomskandidaten, sa Jøssang om 38 år gamle Mong.

Jarle Mong fikk da også flest stemmer og ble første varamann. På de neste plassene fulgte Paul Tore Garvo (Finnmark), Ove Fotland (Nordhordland Indremisjon) og Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon. 

DET NYE STYRET: Fra venstre Kjell Hauan, Norunn Byrknes, Bodil Fjelltveit, Harald Voster, Oddbjørn Brunstad og Gabriel Pollestad. Marit Røykenes Dahle var ikke til stede. FOTO: PETTER OLSEN

Dette svarte den nye formannen på 11 spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen.

STRAUME: Ca. 500 deltok på Lederkonferansen 2018, og det forventes samme antall i år. Bildet viser deltakere på vei inn til åpningssamlingen i Straume Forum i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Over 400 påmeldt Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Status for Lederkonferansen 2019 er 440 påmeldte, mens 156 foreløpig har meldt seg som utsendinger til generalforsamlingen. Både arrangements- og markedsansvarlig og generalsekretær i ImF har forventning om enda flere.

Fram til 7. oktober, starten på høstferieuka i blant annet Rogaland og Hordaland, har 440 meldt seg på Lederkonferansen. Av disse har 144 også meldt seg på generalforsamlingen (GF). I tillegg er det 12 personer som kun har meldt seg på GF.

De tre nettverkene på Lederkonferansen med flest påmeldte, er forsamlingsbygging (76), trosforsvar (72) og godhet (61). Når det gjelder seminarer, er det Ut av kristenboblen! med Glenn Nord-Varhaug som har flest påmeldte (105) fulgt av Når Gud er taus med Andreas Nordli (90). Fristen for å melde seg på er 24. oktober

Spredning
‒ Det kan ennå komme flere. Vi regner med at omtrent 500 vil melde seg på konferansen, sier Kenneth Foss til sambåndet.no.

Hans inntrykk er at det er en god geografisk spredning på de påmeldte.

‒ Vi har satset på å få unge ledere til å komme og har et eget nettverk for dem. Så langt har nettverket Unge ledere 13 påmeldte, melder Foss.

Generalforsamling 
I en e-post til Sambåndet-redaksjonen kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF påmeldingen til GF slik:

«Det er altfor tidleg å gjere opp status for utsendingar ein månad før GF, for i alle år eg har vore med, har mange vore seint ute med å melde seg. Når det er sagt, har administrasjonen og styret ikkje hatt store forventningar om at utsendingstalet til GF skal verte så mykje høgare enn før – når vi arrangerer det i november i staden for om sommaren. Før har misjonsfolket vore med på GF som ein del av ein ferietur, og no kombinerer vi GF med ein leiarkonferanse. Det seier seg sjølv at det er to ulike settingar, og til dels kan ein seie at to ulike konsept appellerer ulikt, men styret har vore klar på at vi vil prøve dette denne gongen. Og så er vi klare til å bli positivt overraska over mange som melder seg heretter.»

I oktobernummeret av Sambåndet som kommer ut i neste uke, får du blant annet treårsmelding og regnskapsopplysninger fra ImF. På imf.no finner du også meldinger fra blant annet kretser og skoler, samt enda flere regnskapsopplysninger.  

Misjonsfolk gleder Baronen

/0 Kommentarer/i /av

GF-START Borgund Folkehøgskole er full, men hotellene i Ålesund sentrum har ikke merket så veldig mye til at det er Indremisjonsforbundets (ImF) sin generalforsamling (GF) denne uken.

Økonomi- og administrasjonsleder Kurt André Henriksen i Si-Reiser har oversikt over hvor mange som har bestilt overnatting i forbindelse med GF.

– Det er 166 personer som har bestilt på et rom. Så er det 15 enheter – campingvogn, campingbil, combicamp – som har bestilt på Campingplass Borg. Hvis man regner tre personer på hver enhet, kan man si at det er cirka 200 som har bestilt overnatting, sier Henriksen til sambåndet.no.

Ventet flere
Aministrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF opplyser like før GF-start at det er 178 registrerte utsendinger til GF. Dette tallet kan fortsatt øke, fram mot forhandlngsstart i morgen, torsdag. Oppdatert torsdag: Det endelige tallet er 204. Det er én færre enn ved forrige GF, i 2013.

På Borgund Folkehøgskole er det plass til 110 personer, og der er det ifølge Henriksen fullt. For de som ikke får plass på skolen, har Si-Reiser gjort avtale med Thon Hotell Ålesund og Scandic Parken Hotell i sentrum av Ålesund og Baronen Hotell i Spjelkavik.

– Vi hadde ventet at flere tok kontakt for overnatting. Hotellene er ikke fulle, og Brusdalsheimen er ikke tatt i bruk i det hele tatt. Vi trodde det skulle være fullt på Campingplass Borg som har kapasitet til 30 enheter, forteller Henriksen.

Merker lite
Hotelldirektør Jorunn Dyb ved Thon Hotell Ålesund bekrefter det Henriksen sier.

– Det er veldig lite vi har merket til at det er ImFs generalforsamling. Vi hadde satt av 25 rom til gjester som skal til generalforsamlingen, men det er bare et par rom som vil bli tatt i bruk, sier Dyb.

Heller ikke Scandic Parken Hotell har stort innrykk av indremisjonsfolk som skal på GF.

– Si-Reiser spurte oss først om vi kunne holde av 50 rom. Så sa de at vi kunne redusere det til 10. Nå er det to rom som blir brukt, forteller resepsjonist Ovedie Hopen ved Scandic Parken Hotell.

Masse bookinger
For Baronen Hotell i Spjelkavik, som ligger nærmere Borgund Folkehøgskole, er det annerledes.

– Vi har merket at det er generalforsamling og har masse bookinger, sier hotelldirektør Kari Janne Myklebust ved Baronen Hotell. En rask sjekk viser at der har 46 personer booket i forbindelse med GF.

– Det er veldig viktig for oss som hotell at de legger arrangementet i nærheten av oss, legger Mykelbust til.

Flere kvinner kan bli valgt

/0 Kommentarer/i /av

SNART GF Forbundsstyret ber generalforsamlingen fjerne lovkravet om minst fire menn i styret.

I dagens lov for Indremisjonsforbundet (ImF), nærmere bestemt paragraf i 8b, står det at minst fire av de sju medlemmene av forbundsstyret skal være menn. I forslaget til ny lov for ImF har forbundsstyret blant annet gjort følgende endring:

Setningen som slår fast at minst fire av sju representanter skal være menn, er tatt ut. Nå står det ganske enkelt at «I styret sitter sju representanter».

Lære og tilsynsråd
Kravet om minst fire menn i styret er begrunnet i sammensetningen av det som i dagens lov kalles «hyrderåd». I dagens paragraf 10 står det følgende: «generalsekretær, formann, nestformann og et valgt styremedlem er hyrderåd for Indremisjonsforbundet. Disse har
et særskilt hyrde- og læreansvar og skal derfor være menn». Det er i tråd med ImFs veiledningsdokument om menns og kvinners tjeneste.

I paragraf 10 i forslaget til ny lov er både betegnelse og sammensetning endret: «Generalsekretær, formann, rektor ved Bibelskolen, samt to personer som styret selv
oppnevner, er lære- og tilsynsråd for Indremisjonsforbundet. Disse har etsærskilt tilsyns- og læreansvar og skal derfor være menn.» (Rektor ved Bibelskolen møter allerede i
hyrderådet, men dette er altså ikke lovfestet per i dag.)

Minst én fra styret
Her ligger nøkkelen til at kravet om minst fire menn i styret foreslås tatt bort. «Definering av lære- og tilsynsansvaret ligger i paragraf 10», påpeker forbundsstyret i sine kommentarer til den foreslåtte endringen av paragraf 8.

I forslaget til ny sammensetning av det som altså nå kalles «lære- og tilsynsråd», behøver det bare å være én person fra «ImF-styret» (formannen), i motsetning til dagens tre
(formann, nestformann og et valg styremedlem). De to personene som styret får fullmakt til å oppnevne, behøver ikke å være folk som er innvalgt i styret. Noe av begrunnelsen
for dette går også på funksjonalitet. Dersom de to som styret kan oppnevne selv, bor i bergensområdet, blir det lettere å avholde møter i rådet.

Endret
Forbundsstyret hadde opprinnelig lagt opp til en annen ordlyd i sitt forslag til endring av paragraf 10. I forslaget som ble lagt fram for Rådsmøtet i februar, het det at «generalsekretær, formann, nestformann, et valgt styremedlem og rektor ved Bibelskolen
er lære- og tilsynsråd for Indremisjonsforbundet. Disse har et særskilt tilsyns- og læreansvar og skal derfor være menn.» Forbundsstyret la et stort ansvar på GF for å få dette til: «Generalforsamlingen må sørge for å velge inn minst tre menn i styret, slik at Lære- og
tilsynsrådet kan få denne sammensetningen», het det i kommentaren i sakspapirene til Rådsmøtet.

På Rådsmøtet ble det imidlertid påpekt at det ville kunne være vanskelig for en generalforsamling å sikre at det ble valgt inn «nok» menn i styret. Samtidig kom det også signal fra Rådsmøtet om at det ikke var nødvendig å ha en lovformulering som – slik det er i dag – foreskriver flertall av menn i styret. I marsmøtet endret forbundsstyret sitt forslag til det som nå legges fram for GF, og som altså flytter makt fra GF til styret når det gjelder sammensetningen av Lære- og tilsynsrådet.

Kvinner i flertall?

Dersom forslaget til endring av paragraf 8 og 10 blir vedtatt, kan Indremisjonsforbundets
høyeste myndighet mellom generalforsamlingene i teorien bestå av seks kvinner og én mann
fra og med GF i 2019, mot maksimalt tre kvinner etter dagens lov. Dagens lov vil gjelde for avstemningen i år.

Loven til debatt

/0 Kommentarer/i /av

SNART GF Et «bør» blir til «skal», nye valgdistrikt innføres, styret endrer navn, og mannsandelen i styret endres. I tillegg kan Forbundsstyret miste fotfeste i valgkomiteen når lovformuleringer skal på dagsorden under GF.

Hvordan skal man forstå ordet «bør» når ImF-lovene sier at «ved valg av faste styremedlemmer (inkl. formann) bør geografisk fordeling ivaretas.»? Er det en vennlig oppfordring, eller er det et juridisk «bør» som må leses som et «skal»? (jmf grunnlovens paragraf 100 om at «pressefrihet bør finne sted»).

Den problemstillingen vakte stort engasjement under GF i Lyngdal i 2013. Nå skal saken opp på nytt.

– Denne saken må landes en gang for alle. Vi kan ikke diskutere dette hvert år. Derfor foreslår vi at det nå skal stå skal for å fjerne all usikkerhet, sier ImF-formann Sverre Dag
Ljønes.

Færre distrikt.
Et av argumentene på GF-13 mot å endre til «skal», var at ordet vil låse delegatene for mye, og at det blir geografi, ikke kompetanse, som blir det viktigste kriteriet for å få sete i hovedstyret. Dette er nå forsøkt løst ved at antall valgdistrikt er endret fra sju til tre. Det gir større områder for valgkomiteen å rekruttere kandidater fra.

– Med denne endringen håper vi å sikre både geografisk bredde og høyest mulig kvalitet i styret, sier dagens formann, Sverre Dag Ljønes.

Nytt navn.
En annen endring som er foreslått i lovene, er at Hyrde- og lærerådet endrer navn til Lære- og tilsynsråd, og at dette i mindre grad velges av Generalforsamlingen (se også egen sak i morgen).
Formannen er spent på om dette vil skape debatt.

– Hver gang man endrer setninger som inneholder ord som «skal være mann», blir det ofte diskusjon. Men jeg håper og tror at vi skal enes greit, sier han.

Den tredje lovendringen er først og fremst kosmetisk ved at betegnelsen «Forbundsstyret» foreslås endret til «ImF-styret».

– Dette er en naturlig konsekvens av at ImF-navnet får større og større fotfeste, og at flere kretser og forsamlinger tar dette opp i seg som en del av sine navn. Da vil ImF-styret
kommunisere bedre.

Valgkomite.
Den siste lovendringen som skal behandles, er paragraf 11 – sammensetning av valgkomiteen. Også denne ble problematisert ved forrige GF. Spørsmålet som ble reist, er om et medlem fra Forbundsstyret skal være en del av komiteen, eller om valgkomiteen skal være helt uavhengig av sittende styre.

– Dette er ingen kjepphest eller viktig sak for oss, og vi har valgt å legge fram to forslag. Så blir det opp til generalforsamlingen å avgjøre hvilket prinsipp de ønsker å følge. Da får vi også avgjort dette spørsmålet, og vi skal leve greit med begge utfallene, sier Sverre Dag Ljønes.

I tillegg til lovendring og obligatoriske GF-saker, skal det også samtales om dokumentene «Råd fra ImF i kirkesituasjonen» og «Forsamlingsarbeid på bedehuset». Ny tiltaksplan basert på strategiplanen som ble vedtatt sist, skal også vedtas.

Generalforsamlingen 2016 til Sunnmøre

/0 Kommentarer/i /av

Borgund folkehøgskole vil i 2016 få storinnrykk av indremisjonsfolk når ImFs høyeste organ skal samles.

− Det er veldig kjekt å være den som tar imot eieren vår. Jeg synes det er veldig flott at arrangementet kommer til oss, sier rektor Sven Wågen Sæther ved Borgund folkehøgskole.

Han regner med at det kommer cirka 1000 mennesker til møter under generalforsamlingen. Skolen har plass til cirka 110 overnattingsgjester og i tillegg noen campingplasser.

Gode fasiliteter
− For overnatting må vi spre det på lokale hotell, forteller Sæther.

For folk som er på arrangementer på skolen, har vi en rabattordning med Hotell Baronen i Spjelkavik og Sunde Fjordhotell.

Nylig fikk Borgund folkehøgskole et nytt påbygg til idrettshallen. I den nye salen er det plass til cirka 800 stykker, og i den gamle er det plass til cirka 400.

− Vi har gode møtelokaler og fasiliteter for stand og utstillinger, forsikrer Sæther.

Kjent med eier
− Hva vil det bety for dere å være vert for ImFs Generalforsamling?

− Personalet får mer kjennskap til organisasjonen. Vi blir kjent med eier, og eier blir kjent med oss. Hvis generalforsamlingen er langt unna sett fra vårt ståsted, for eksempel i Lyngdal, og man ikke har organisasjonstilknytning, da drar man ikke. Men hvis den er her, blir man med, sier Sven Wågen Sæther.

Det blir ikke første gang skolen har arrangementer av en slik størrelse. I sommer hadde Indre Sjømannsmisjon sitt Landsmøte der.

God besøks-sesong på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i /av

Men fraværet av Sommerstevnet har gitt noe færre gjester denne uken enn normalt.

– Vi har nok litt færre gjester denne siste uken enn vi hadde i fjor under GF eller tidligere år med Sommerstevnet. Det er likevel godt med folk, men ikke helt fullt.

Det sier Thomas Knutsen, butikk- og resepsjonssjef ved Lyngdal Bibelcamp akkurat nå. Noen konkrete tall har han derimot ikke, de kommer først etter sesongen. Toppuken er derimot plassert, det var sist uke – uke 29.

– Da hadde vi helt fullt, både på utleieenhetene og på campingen, sier Knutsen. 

Til tross for litt færre besøkende denne uken enn i fjor, omtaler han sesongen som svært god.

– Vi har stort sett hatt veldig godt belegg hele sesongen, sier Knutsen som tror det fine været er noe av forklaringen.

− Når det er veldig fint vær, er det stor pågang, og godt vær har vi hatt  flere år nå. Somrer med mye regn, har vi mindre besøk, sier Thomas Knutsen. 

Årets sesong avsluttes med møte søndag kveld. Talere denne uken er Gunnar Ferstad og Per Åge Berge. Sang- og musikk er i regi av Bildøy-lærer Lars Erik Birkeland.

n-bibelcampen-øvremarka-fotoVV

Ekstramarka bak internatene og hovedbygget måtte tas i bruk i uke 29