Kristne i vår tids løvehule

OSLO: «Elsker du Jesus?» Den vesle jenta overrumpler fengselsdirektøren med spørsmålet. Hun er på vei hjem fra søndagsskolen når hun møter den syklende mannen. «Du kommer ikke til himmelen dersom du ikke tror på Jesus», fortsetter femåringen med å dele fra det hun nettopp har lært. 

Päivi Räsänen husker ikke dette selv, men moren refererte senere til historien. På For oss-konferansen i Oslo 20. januar forteller en av Finlands mest erfarne riksdagspolitikere om bakgrunnen sin. Hun vokste opp i nærheten av et fengsel i Øst-Finland, ikke mange kilometere fra det som da var grensen til Sovjetunionen. Hennes far jobbet i fengselet.    

Den vesle episoden kan oppfattes som første gang Räsänen skulle bli forsøkt stilnet. For den forbløffede fengselsdirektøren kontakter jentas mor og ber henne vurdere å ta Päivi ut av søndagsskolen, slik at jenta ikke «helt skulle miste forstanden».  

– Mor ble ikke så forskrekket og lot meg fortsette på søndagsskolen, forteller Räsänen med smil om munnen. 

Konkret

Konsepter som synd, skyld, fordømmelse og nåden i Jesu offer ble konkrete for henne i dette fengselsmiljøet. – Som liten jente forsto jeg at inni meg selv fantes det samme potensialet for vondskap som hos fangene. Jeg tenkte at en gang kunne jeg også havne i fengsel, forteller Räsänen. 

Hun husker at hun hadde stor glede av å be sammen med søndagsskolelærerne om at Jesus måtte tilgi syndene hennes og bevare henne hos seg. – Jeg tror at Jesus hørte denne vesle jentas bønner, og han har vært trofast i tiårene siden, konstaterer 64-åringen fra talerstolen i Ryenberget kirke. 

FRIMODIG: «Elsker du Jesus?» Päivi Räsänen fortalte om da hun som fem år gammel jente forbløffet fengselsdirektøren i nabolaget. FOTO: PETTER OLSEN

Sjokkert

For snart fem år siden startet en prosess som ennå kan føre den legeutdannede kvinnen i fengsel. En Twitter-melding i 2019 der hun stilte spørsmål ved Den finske evangelisk-lutherske kirkes prinsipielle og finansielle støtte til arrangementet Helsinki Pride, ble anmeldt til politiet.   

– Jeg ble sjokkert da jeg hørte om kirkeledelsens avgjørelse, og mange av mine venner forlot kirken. I bønn til Gud fikk jeg et klart bilde av at det ikke var tid for meg å melde meg ut. Kirken sto i fare for å underminere tilliten til Bibelen. Og dersom folk mister tilliten til Bibelen, handler det ikke bare om kjønn, ekteskap og seksualitet lenger, men om tilliten til grunnlaget for frelse, resonnerer Räsänen. 

Tiltale

13 timer med politiavhør fulgte, og påtalemyndigheten tok ut tiltale. I tillegg til Twitter-meldingen hentet aktoratet fram en pamflett Räsänen skrev i 2004, og som knapt var kjent i offentligheten før rettssaken. Fritt oversatt er tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem – homoseksuelle forhold utfordrer det kristne konseptet om menneskeheten».

Den tredje anklagen gjaldt synspunkter presentert i et radioprogram med overskriften «Hva ville Jesus tenkt om homoseksualitet?».

Aktor, statsadvokat Anu Mantila, har i retten angrepet et kjernepunkt i kristendommen, nemlig at Gud elsker synderen, men hater synden. Ifølge den aldrende kvinnelige statsadvokaten er denne læresetningen fornærmende og ærekrenkende, fordi den ikke skiller mellom en persons identitet og personens handlinger.

Les mer: Kristendommen på tiltalebenken (analyse 30.08.23)

Synd

– Hovedargumentet for aktor var at dersom du snakker om synd, og fordømmer handlingen, fordømmer du også mennesket og anser vedkommende for å være mindreverdig, gjengir Räsänen.

Hun er klar på hvordan hun vurderer dette argumentet:

– Aktors påstand går imot både det kristne synet på mennesket og sunn fornuft. Jeg sa i retten at jeg tror – som jeg også skrev i pamfletten – at Gud har skapt alle mennesker i sitt bilde, og at vi alle har samme verdi. Men vi er også syndere. Foran Gud er vi på lik linje, men det er Gud som sier hva som er synd og hva som ikke er det, framholder Räsänen.

I retten understreket hun også at ingen får sitt menneskeverd redusert på grunn av synd. Synd er et teologisk konsept som beskriver forholdet mellom Gud og mennesker. – Jeg fikk muligheten til å si at Gud elsker alle mennesker så høyt at han lot sin eneste sønn dø på et kors for å ta straffen som lå på oss på grunn av våre synder.

– Usant

Räsänen tok et eksempel fra hverdagslivet. Da hun oppdro sine fem barn, måtte hun av og til holde dem ansvarlig for noe de hadde gjort. – Men det innebar aldri at jeg ikke elsket eller respekterte det barnet eller anså det for å være mindreverdig. Så aktors argument strider også mot sunn fornuft, påpeker Räsänen.

I Oslo viste Räsänen også til påstander fra statsadvokaten om at hun skulle ha sagt at noen mennesker er mindreverdige, og at Gud ikke har skapt mennesker som oppfatter seg som homoseksuelle.

– Jeg har ikke sagt noe slikt, og det strider også mot min overbevisning. Derfor ble jeg glad da tingretten sa i sin dom at de ikke hadde funnet slike uttalelser i det jeg har skrevet, understreker Räsänen.

Frifunnet

Päivi Räsänen ble blankt frifunnet av tingretten i mars 2022. Statsadvokaten anket, men ankedomstolen avsa enstemmig frifinnelsesdom i november i fjor. 12. januar i år ble det klart at påtalemyndigheten anker for andre gang og håper å få saken opp for finsk Høyesterett.   

BUDSKAP: – Det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, fastslår Päivi Räsänen. FOTO: PETTER OLSEN

Erfaren 

Som legestudent var Räsänen med i en gruppe som hver torsdag gikk rundt og samtalte med andre studenter om Jesus. Gjennom det lærte hun mye om hvordan man kan snakke om kristne emner.  

I tiden som praktiserende lege vekket etiske spørsmål, særlig om abort, interessen for politikk. Det å forsvare det ufødte liv har vært en topprioritet som medlem av parlamentet. Räsänen sitter i den finske riksdagen på 29. året, i åttende periode. Hun har også vært formann for det finske kristen-demokratiske partiet og er også tidligere innenriksminister med ansvar for blant annet kirkesaker.  

Ektemannen har doktorgrad i teologi og er rektor for en bibelskole. De har fem voksne barn. I Oslo kunne hun fortelle at ekteparet venter sitt 12. barnebarn.  

– Jeg er svært takknemlig for trofast støtte fra ektemann og familie gjennom de siste årene, understreker Räsänen.  

EKTEPAR: Päivi Räsänen deltok på For oss-konferansen sammen med sin mann. FOTO: PETTER OLSEN

Sensur

Politikeren viser til at et problem dersom hun skulle bli domfelt, vil være sensur – en ordre om å fjerne oppdateringer på sosiale medier eller et forbud mot å poste. – Tusenvis av lignende skrifter, prekener og undervisning i Finland vil være i fare. En dom ville vært en trussel om bokbål i moderne tid, framholder Räsänen.  

Begge parters argumentasjon i retten er tidligere gjort rede for i Sambåndet på papir og nett. I sum hevdet aktoratet at ytringsfrihet om religion bør være begrenset utad. Med andre ord kan Päivi Räsänen i sitt indre tro hva hun vil, men hun har ifølge aktor ikke lov til å uttale det i offentligheten. Om Räsänen skulle bli domfelt, skal man fremdeles kunne referere til «Bibelen, Koranen eller ‘Min kamp’», som aktor uttrykte det, i det offentlige, men man kan ikke si at man er enig i Bibelens lære. Påtalemyndigheten nevnte altså Hitlers selvbiografi og manifest i samme åndedrett som Bibelen.  

Fra talerstolen i Ryenberget kirke sammenligner Räsänen dette med uttalelsen fra en kinesisk minister hun en gang møtte: – Han sa at «i Kina kan du tro i ditt sinn hva du vil, men det er nødvendig å begrense friheten til å gi uttrykk for din tro dersom det øker spenningen i samfunnet».  Det gjorde meg trist å høre det samme argumentet i en finsk rettssal.  

Ytringsfrihet 

Den kristne politikeren har sett det som et privilegium – og kall – å forsvare ytringsfriheten, som hun anser å være en fundamental rettighet i en demokratisk stat. – Jeg er blitt oppløftet av tusener av meldinger fra inn- og utland om at Gud har oppmuntret folk til å be og også til å stole på Guds ord. Jeg tror at denne prosessen har vært – og er – i Guds hender, og at den har en hensikt, understreker Räsänen.  

Den store internasjonale interessen for rettsprosessen har overrasket henne. – Jeg tror det har med en bekymring å gjøre. Dersom det er mulig å sette spørsmålstegn ved ytringsfriheten i et land som Finland, som har lange røtter i kristen kultur og verdier og også et godt rykte som rettsstat, vil man kunne se lignende prosesser i andre europeiske land.  

Räsänen ble også overrasket av å høre om anken til finsk Høyesterett, men hun er klar for å stå på videre. Hun viser til at en frifinnelse fra landets høyeste domstol vil gi en svært sterk presedens med tanke på mulige lignende saker i framtiden. Det ville også ha konsekvenser for andre europeiske land. 

Verdensbilde

– Så det ville på en sterk måte sikre, og jeg håper også oppmuntre, kristne til å bruke friheten til å snakke om bibelske sannheter som strider mot tidsånden, sier politikeren.  

For oss kristne, fortsetter Räsänen, er det viktig at vi har retten til å være enig med Bibelen og bekjenne vår tro offentlig, og at et kristent verdensbilde er synlig i saker som livets ukrenkelighet og forståelsen av ekteskapet. I Apg 5 beskrives det hvordan myndighetene nektet apostlene å snakke om Jesus. Peter og de andre svarte at «en skal lyde Gud mer enn mennesker», og de fortsatte arbeidet.  

– Hensikten til LHBT-aktivistene er å stilne de stemmene som forsvarer at det er to biologiske kjønn og at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Det er trist at kirken er så taus om disse emnene som så dypt har å gjøre med menneskelig seksualitet og hvordan Gud har skapt verden, sier Räsänen.  

Den erfarne politikeren påpeker at kirkene og kristne organisasjoner gjennom historien har hatt stor innvirkning på stabiliteten, sikkerheten og økonomien i samfunnet. – Velbalanserte familier, varige ekteskap og ansvarlig foreldreskap er forutsetning for en god utvikling for barn og unge.

FORPLIKTET: – Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. For vi flyter litt for lett med strømmen, konstaterte Päivi Räsänen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Kansellering 

Unge kristne sier til Päivi Räsänen at de er redde for å gi uttrykk for troen sin, fordi merkelappen «bibeltroende kristne» vil hindre karrieren og den sosiale aksepten. – Derfor tror jeg det er så viktig i denne tiden å be for disse unge kristne og oppmuntre hverandre til å bli åpne om vår tro. 

Riksdagspolitikeren konstaterer at utviklingen i de fleste europeiske land går i retning mer sensur. For eksempel er det i dag politisk ukorrekt å si noe negativt om kjønnsideologi. – Og du blir lett anklaget for å være en kvinnehater dersom du forsvarer rettighetene til ufødte barn, sier Räsänen og utdyper:  

– Menneskeverdet til Guds sønn begynte ikke da han ble født i Betlehem, men da han ni måneder tidligere ble unnfanget i Marias livmor. Dersom Gud anså at et ørlite embryo var nok menneske for ham, hvordan kan vi sette spørsmålstegn ved det ufødte barns menneskelighet eller rett til liv, spør Räsänen retorisk. (Embryo er et inntil åtte uker gammelt ufødt barn, red.anm.) 

Identitet

I våre dager, fortsetter Räsänen, har menneskets indre erfaring i stadig større grad blitt indikatoren på virkelighet, og hjertets stemme fungerer som indikator på rett og galt. – Dersom noen på den tiden jeg startet som lege, hadde spurt hvor mange kjønn det er, ville vi ha syntes det var et dumt spørsmål. Men nå vil noen si at det er hat å snakke om to kjønn. Et nøkkelfaktum om menneskeheten er at vi er skapt i Guds bilde, men på grunn av syndefallet er vi også onde og syndige. Dette er det største «markedsføringsproblemet» for det kristne menneskesynet, sier Räsänen. 

I en paneldebatt om prostitusjon for mange år siden overrasket en kvinne, Iris, med å si at Jesu blod hadde satt henne fri fra å selge kroppen sin og også gitt henne syndsforlatelse. 

– Iris avslørte det faktum at hver persons samvittighet til sjuende og sist bærer vitnesbyrd om det kristne menneskesynet. Når vi bryter mot Guds gode bud, kjenner vi dypt nede i hjertet vårt det gale i våre handlinger. For det andre er det bare på grunn av korsets nåde at vi har mot til å innse og bekjenne syndene, er lærdommen Räsänen trekker ut av debatten. 

Løvehule

Budskapet om den korsfestede og oppstandne Jesus er den kraften som har båret kristendommen gjennom århundrer med vanskeligheter og forfølgelser. – En overbevisning basert på den kristne tro er mer enn overfladiske meninger. De første kristne frasa seg ikke sin tro i møte med løver, så hvorfor skal vi gjøre det i vår tids utfordringer, resonnerer Päivi Räsänen. 

Den kristne politikeren viser til 2. Tess 2, der Paulus oppfordret tessalonikerne til å stå fast i møte med vanskelige tider og falske lærere. 

– Vår tid utfordrer til forpliktelse på Guds ord. Og jeg tror at vi er særlig kalt til å stå fast på de delene av Skriften som utfordrer den rådende holdningen i samfunnet, for vi flyter litt for lett med strømmen. Den kristne kirke har til alle tider vært tvunget til på en eller annen måte å leve i motstrid med tidsånden, framholder Räsänen. 

Ester

Hun siterer Martin Luther slik (fritt oversatt): «Dersom du tror, taler du! Dersom du taler, må du lide, fordi tro, bekjennelse og kors hører sammen.» – Så denne tiden utfordrer oss til å ha en dyp forpliktelse på Bibelen. Det er viktig at kristne har friheten til å undervise og snakke om Guds hellige ord – også i de tider der kristendom og de verdier som har sine røtter der, går imot strømmen.  

TIDEN: – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, framholdt Päivi Räsänen på For oss-konferansen i Oslo. FOTO: PETTER OLSEN

Räsänen avsluttet ved å vise til dronning Ester i Det gamle testamente som ble utfordret til å ta til orde for Guds folk. – Vi har ikke selv valgt tiden vi lever i. Men akkurat for en tid som denne ble du født, for å elske din neste, handle når du ser urettferdighet og å holde fram evangeliet og fortelle de gode nyhetene om Jesus til denne verden. Så jeg ønsker at dere alle skal ha mot og visdom til å holde opp det uforanderlige budskapet til Jesus Kristus som influerer og forandrer livet til individer, samfunn og hele nasjoner, sier Päivi Räsänen. 

 Dette er en utvidet versjon av artikkelen som først sto på trykk i Sambåndet nr. 2/24, som kom ut 14. februar.