Vil gi opp støtte-nekt i Klepp

Det går fram av innstillingen til hovedutvalg for samfunn og kultur 4. mars. Endelig vedtak gjøres i kommunestyret 24. mars. Lokalavisa Jærbladet omtalte innstillingen først.

Sambåndet har fulgt saken i mer enn fire år. Stridens kjerne er et kriterium som Klepp kommunestyre vedtok 13. desember 2021. For å få driftstilskudd fra Klepp kommune måtte lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Endre retningslinjene

I en egen sak til hovedutvalgsmøtet 4. mars innstiller kommunedirektøren også på å ta dette kriteriet ut av retningslinjene. Som det ble påpekt i en kommentarartikkel i Sambåndet 2/25, som kom ut 19. februar, er det i tråd med kommunedirektørens opprinnelige innstilling i saken. Begrunnelsen var at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kriteriet ville stå seg rettslig.

«Kommunedirektøren vil peike på at det var kommunestyret som likevel ville ha med punktet», skriver saksbehandleren, kultursjef Ulf Ludvigsen, i den nye innstillingen.

Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål. I de kristne foreningenes tilfelle mente Klepp kommune det var diskriminerende at noen ikke skulle være valgbare på grunnlag av samlivsform. Foreningene viste på sin side til lovens åpning for lovlig forskjellsbehandling, som ikke anses som diskriminering.

Ugyldig

Kriteriet har vært til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland to ganger. I juli 2022 fastslo Statsforvalteren at vedtaket der retningslinjene ble fastsatt, i seg selv var lovlig. Men statsforvalter Bent Høie spådde at det «kunne by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Det er dette som nå slår ut. Fem foreninger (se bildetekst) med en klassisk og verdensvid kristen samlivsetikk ble nektet tilskudd i søknadsrunden for 2022. De klaget på avslagene.

Etter ny lovlighetskontroll fastslår Statsforvalteren at saksbehandlingen var mangelfull. Kommunen mente at menneskerettskonvensjonens artikkel 14 (EMK 14), som forbyr diskriminering blant annet på bakgrunn av religion, ikke var relevant i saken. Det er både Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Statsforvalteren uenig i.

Vedtakene som nektet foreningene tilskudd, ble derfor erklært ugyldige og saken sendt tilbake til Klepp kommune for ny behandling.

«Ikke praktisk mulig»

Juridisk rådgiver Eva Føreid har vært kommunedirektørens saksbehandler i forbindelse med klagene. I den nye innstillingen oppsummerer hun saken slik:

«Kommunedirektøren har forstått Statsforvalteren sin begrunnelse for opphevelse av vedtaket slik at lag og foreninger som ikke tilfredsstilte kravet (…), skulle redegjort for sitt religiøse syn og forklart hvorfor det er nødvendig for akkurat denne lederen av foreningen å ha et slikt syn. Så skulle kommunen tolke om foreningens redegjørelse kommer inn under EMK art. 9 og 14. Kommunedirektøren har i dag ikke disse opplysningene og er derfor ikke i stand til å foreta disse vurderingene. Slike vurderinger vil dessuten være svært ressurskrevende og ikke praktisk mulig å gjennomføre.»

At kommunen ikke har slike opplysninger, skyldes at foreningene ikke ble oppfordret til å komme med dem.

260.000

I stedet for å sette i gang et slikt arbeid, innstiller kommunedirektøren på at de fem foreningene får utbetalt til sammen 260.000 kroner i driftstilskudd for 2022-2024, og at det altså også skal være mulig for dem å søke på driftstilskudd videre.

Den nevnte kommentartikkelen i Sambåndet 2/25 ble avsluttet på følgende måte: «Spørsmålet er nå om de folkevalgte i Klepp kommune vil bruke enda mer av sin egen og de ansattes tid på å lete etter juridiske formuleringer som kan nekte bedehuskristne tilskudd til kulturarbeid.»