PRISVINNER: Birgit Skarstein fikk Livsvernprisen 2019 for å sette funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en fremragende måte ifølge organisasjonen Menneskeverd. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

‘- Jeg er ikke lam i hodet!

/0 Kommentarer/i , /av

Toppidrettsutøver Birgit Skarstein synes hvem du er og hva du står for, er viktigere enn dine prestasjoner. Mandag fikk hun Livsvernprisen for det hun står for.

– For en utrolig flott pris! Den handler ikke om dine prestasjoner, men om hvem du er og hvilke verdier vi skal stå for som samfunn, sier Birgit Lovise Røkkum Skarstein etter å ha mottatt Menneskeverds Livsvernpris 2019 for sitt arbeid med å styrke posisjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Skarstein har vist seg som en optimistisk og aktuell ambassadør for fanen likeverd. Ved å bevise for seg selv og for andre at ethvert menneske besitter uante ressurser – uavhengig av funksjonsevner – har Birgit Skarstein blitt et stort forbilde for mange, står det blant annet i juryens begrunnelse.

Prisvinneren påpeker at hun bygger på steiner som er lagt av dem som har gått foran henne.

– Det er innmari kult å se at det vi jobber for, blir lagt merke til og løftet opp. Jeg er utrolig takknemlig for å få være del av et så flott fellesskap, sier Skarstein.

Prisen ble delt ut av Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande på Hotel Bristol i Oslo mandag ettermiddag.

– Vi skal senke samfunnets barrierer ved å tilrettelegge for deltagelse og styrke individets forutsetninger for å delta. Birgit, du har vist hele Norge hva dette handler om i praksis, sa Venstre-lederen i sin tale.

Fra 1,80 til 1,46

Følgeproblematikk etter en badeulykke i 2008 resulterte i at Skarstein som 20-åring ble lam fra livet og ned. Det ble en stor overgang.

– Jeg var helt uforberedt på hva det ville si. Hvordan skulle jeg stå fram med hele meg nå? Jeg gikk jo fra å være 1,80 til å bli 1,46. Folk klappet meg plutselig på hodet og kløp meg i kinnet, forteller Skarstein.

I starten strebet hun mot det normale og ville gjøre alt som før, helst uten noe hjelp, og forteller hvordan hun krabbet i snøen med rullestolen på slep for å komme seg på T-banen og studier.

– Etter hvert var det heldigvis ei god venninne som ga meg et spark bak og fikk meg til å innse at jeg måtte anerkjenne de nye premissene jeg hadde fått, sier Skarstein.

Hele mennesket

Skarstein, som for alvor ble kjent da hun deltok i serien «Ingen grenser» på NRK i 2012, er fortsatt opptatt av at folk skal se henne og andre med funksjonsnedsettelser som noe mer enn bare rullestolen.

– Jeg er ikke lam i hodet! Vi har alle svakheter, og vi må våge å snakke om hele mennesket. Det skal være lov og er viktig å snakke om egen svakhet og styrke. Det skal være greit å komme med hele seg. Hele poenget med samfunnet er at vi skal hjelpe hverandre og komme fram sammen, sier hun.

I tillegg til å kjempe mot strukturelle hindringer som gjør hverdagen vanskeligere for folk med funksjonsnedsettelse, ønsker Skarstein å være en brobygger mellom dem som har lite erfaring med funksjonsnedsettelse og dem som lever med det.

– Jeg var overrasket over hvor mye som var usynlig for meg før jeg selv havnet i rullestol. Jeg forstår at det ikke handler om vond vilje, men om erfaring og kunnskap. Vi må møtes i øyehøyde og ta hverandre på alvor, fortelle og lytte til hverandres historier.

PRISUTDELING: Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (t.v.) delte ut Livsvernprisen 2019 til Birgit Skarstein sammen med generalsekretær i Menneskeverd Morten Dahle Stærk. FOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

Juryen til Livsvernprisen ønsket å anerkjenne Skarsteins arbeid for verdiene likeverd, mangfold og inkludering.

– Hun har satt funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en respektfull og klok måte, og vi beundrer hennes stå-på-vilje, leser Skei Grande fra begrunnelsen under utdelingen.

Jobber for like muligheter

I dag er Skarstein idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, utøverrepresentant i den Internasjonale Paralympiske Komité, har vært fast medlem av Bioteknologirådet og er styremedlem i stiftelsen «VI». Lørdag 5. januar ble roeren og langrennsløperen kåret til årets kvinnelige funksjonshemmede utøver. 

Gjennom stiftelsen «VI», som er initiert av Kjell Inge Røkke og Therese Johaug, ønsker Skarstein å revolusjonere paraidretten ved å bedre vilkårene for utøvere med en funksjonsnedsettelse.

– I stiftelsen VI jobber vi for like muligheter for alle uavhengig av funksjon. Det begynner med toppidretten og skal videre ned på breddeidretten for å gjøre det enklere for folk å komme seg i aktivitet, forteller Skarstein.

Hun er opptatt av at vi ikke deler opp mennesker i begreper som «vi» og «dem».

– Det går an å være en del av et fellesskap og samtidig være utenfor – med mange forskjellige parametere, men i det store og hele så er vi «oss».

– Bidratt til avstigmatisering

I tillegg til kulturministeren kom Marit Breivik, Kristin Skogen Lund, Cato Zahl Pedersen og Gerhard Heiberg med hilsener til prisvinneren under utdelingen.

– Du har bidratt til å avstigmatisere folk med nedsatt funksjonsevne. Paraidretten behøver fyrlys som deg. Du lever til de grader ut idrettens verdier gjennom gleden som drivkraft, ærligheten som prestasjonsverdi, helsa som forutsetning for livskvalitet og prestasjon og fellesskapet som et konkurransefortrinn, sier Zahl Pedersen.

Det ble også spilt av videohilsener fra Jens Stoltenberg, Marit Bjørgen og Therese Johaug under utdelingen. KPK

Kenneth Foss oppfordrer folk til å melde seg på Bibelkurs. Foto: ImF Media arkiv

Bibelkurs søker deltakere

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelkurset som skal erstatte Bibel og Fellesskap, har fått positive tilbakemeldinger, men foreløpig ikke så mange påmeldte.

‒ Så langt har fire stykker meldt seg på. For å gjennomføre arrangementet må vi ha minst 15 deltakere, sier arrangements- og markedsansvarlig i Indremisjonsforbundet (ImF), Kenneth Foss, til sambåndet.no.

Erstatning
Han snakker om bibelkurset som etter planen skal foregå på Bildøy Bibelskole tirsdag 19. til fredag 22. februar (se plakat til høyre). Påmeldingsfristen er mandag 11. februar. Bibelkurset er tenkt å erstatte Bibel og Fellesskap 55+ som ble lagt ned i fjor på grunn av for dårlig oppslutning i 2018.

‒ Dette en slags erstatning, men det er et annerledes konsept. Det er et bra program med bibelundervisning og godt felleskap og spennende kveldsmøter med interessante gjester, forteller Foss.

Oppfordring
Personalleder Aud Karin K. Ringvoll i ImF, forkynner Torgeir Skrunes og rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole skal etter planen stå for bibelundervisningen på bibelkurset.

‒ Vi har fått god tilbakemelding fra folk på at de synes dette er et positivt tiltak, og at det er et godt konsept og noe de har tro på, men vi har ikke sett det igjen i antall påmeldinger. Oppfordringen er at folk som kan tenke seg å delta, melder seg på og får andre med seg og sprer informasjonen, sier Foss.

Sene
‒ Hvorfor tror du det så langt er så få som har meldt seg på?

‒ Av erfaring ser vi at folk gjerne er sene med å melde seg på, men vi håper det innen påmeldingsfristen vil være nok påmeldte slik at vi ikke må avlyse. Så er dette midt i uka, og det kan være vanskelig for de som jobber, å ta seg fri fra jobben. Hvis vi må avlyse, vil vi prøve igjen i neste år, sier Kenneth Foss.

FLYGEL: Tord Gustavsen har ry på seg for å være en av norges fremste jazzpianister. FOTO: PRIVAT

Turnerer med jazzpianist

/0 Kommentarer/i , /av

I helgen inntar koret divisi Østlandet sammen med en av Norges fremste jazzpianister. Tord Gustavsens "Åpne Hjerters messe" står på programmet.

Det er tredje gang divisi, som springer ut fra Indremisjonsforbundet (ImF) og Bildøy bibelskole, fremfører denne messen. De to første gangene var henholdsvis Karmøy og Bergen våren 2018. (Se turnéprogrammet i faktaboksen.)

Åpne Hjerters messe er et bestillingsverk som Tord Gustavsen skrev til Nidaros domkor i 2013. Ifølge en pressemelding fra divisi beskriver Gustavsen selv verket som en “impresjonistisk liturgisk kammergospelmesse”.

– Den viser nettopp særegenheten sin i spennet mellom melodiske motiver, flertydige harmonier og gospelinspirerte rytmiske underdelinger. Med andre ord; et spenn mellom det skjøre og søkende, til det trygge og rotfestede, framholder divisi.

Prisbelønnet

Tord Gustavsen regnes som en av Norges fremste jazzpianister. Han har sin utdannelse fra jazzlinja i Trondheim og Universitetet i Oslo. I 2009 vant han Spellemannsprisen i klassen jazz med albumet “Restored, Returned” med Tord Gustavsen Ensemble.

Han har medvirket sterk til at artister som Kristin Asbjørnsen, Silje Nergaard og Solveig Slettahjell. Han spilte sammen med sistnevnte under den Vårt Land-arrangerte konserten i Oslo domkirke før jul i forbindelse med utdelingen av Petter Dass-prisen.

Ifølge pressemeldingen har Gustavsen slått seg frem gjennom sitt unike akkompagnement. Han har sin egen Tord Gustavsen Trio, som nylig slapp sitt andre kritikerrost album – “The Other side”.

Foruten fremføringene ved divisi i fjor, har messen latt seg høre i Trondheim i 2013, Oslo i 2016 og Dresden og Haugesund i 2017.

– Verket har potensial til å bli et hyppig fremført verk, men er avhengig av Tords helt unike uttrykk ved flygelet, skriver divisi i pressemeldingen. 

Musikere 

Divisi teller nå ca. 30 medlemmer, samles 5 ganger i året og ledes av Jostein Myklebust.

På perkusjon har koret med seg Eddie Andresen, musiker, komponist og pedagog, utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium og Østlandets musikkonservatorium. Saksofon turneres av Runa Husøy.  

– Andresen er en attraktiv musiker, banebrytende og nyskapende, mye brukt i både innland og utland, både solo og i ensembler. Husøy er en ung, dyktig nyutdannet musiker fra NLA Høgskolen Staffeldsgate, heter det i pressemeldingen om helgens turné.

FRYKT: I organisasjonen Menneskeverd er ein redd for at den nyleg vedtekne loven i delstaten New York i USA skal føra til fleire seinabortar. Foto: Pixabay.

Skremt over ny abortlov

/0 Kommentarer/i , /av

Organisasjonen Menneskeverd ser med uro på abortloven som nyleg er vedteke i delstaten New York i USA. Frykta er at han skal opna for fleire og farlegare seinabortar.

Bølgjene har gått høgt både i USA og andre land etter at den lovgivande forsamlinga i delstaten New York har vedteke eit ny lov som i prinsippet opnar for at foster kan aborterast heilt fram til fødselen utan at det vert ramma av straffeloven.

– Skremmande

SKREMT: Maria Victoria Kjølstad Aanje i Menneskeverd er uroleg for kva som kan skje etter at den nye abortloven som vart vedteke i New York. Foto: Menneskeverd.

Maria Victoria Kjølstad Aanje i organisasjonen Menneskeverd er skaka over vedtaket i New York, men påpekar at det er vorte misoppfatta i ein del medium. Det er ikkje, slik ho les fakta i saka, opna for sjølvbestemte seinabortar i kvart og eit tilfelle heilt fram til fødsel, sjølv om fleire mediekanalar har meldt dette.

Derimot kan det, slik til dømes sambåndet.no presiserte, løyvast abort heilt fram til fødsel dersom livet og helsa til kvinna er truga og tilstanden til fosteret er usemjande med liv, presiserer ho.

I den nye loven i delstaten går grensa for at kvinna kan avgjera om ho vil ta abort, ved 24 veker. Etter 24 veker må vilkår som livet og helsa til kvinna, eller at helsetilstanden til fosteret ikkje er «semjande med liv», vera oppfylt.

– Ein kan stilla seg undrande til korleis ein skal definera «helsa» og «ikkje levedyktighet». Her er det stort rom for tolking og skjønn, og dette er skremmande, seier Aanje til Kristeleg Pressekontor.

Ho har brukt ein del tid på å setja seg inn i vedtaket frå New York og meiner den nye loven går svært langt i retning av å opna for seinaborter òg på levedyktige foster.

Virginia

Dei siste timane har ein video frå den lovgivende forsamlinga i ein annan amerikansk delstat, Virginia, blitt sett av mange på sosiale medium (sjå nedanfor). Her ser vi Kathy Tran, ein fersk politikar frå Demokratene, blir utspurt av republikaner og fleirtalsleiar Todd Gilbert om eit nytt lovforslag om abort. Gilbert spør om Trans lovforslag opnar for abort helit fram til minuttar før fødselen skjer, og Tran svarar bekreftande på det.

Her synest det å vera avklart at Tran gjekk lenger i svaret enn det lovforslaget opnar for, sjølv om det er alvorleg nok. Lovane i delstaten Virginia tillet allereie abort i tredje trimester (frå 29. til 40. veke av svangerskapet) dersom det er vurdert slik at helsa til den gravide i stor og uhelbredeleg grad ville blitt skada av å fortsetja svangerskapet. I dag må tre legar gi sin tillating til slike seinabortar, medan lovforslaget reduserte dette til ein.

I tillegg ville denne eine legen fått moglegheit for å tillata seinabort for kva som helst medisinsk grunn, inkludert fare for skade på den mentale helsa til den gravide. Lovforslaget ville òg ha opna for at aborter i andre trimester (frå 13. veke til utgangen av 28. veke) kunne utføres på andre stader enn lisensierte sjukehus. Lovforslaget blei til slutt nedstemt.  

 

 

Roe v. Wade

Domsslutninga i USA sin føderale høgsterett i saka Roe mot Wade frå 1973 slår fast at amerikanske kvinner, basert på tilvisinga til grunnlova til retten til privatliv, har rett til abort, med visse avgrensingar heilt fram til fødselen.

Denne domen går over lovar på delstatsnivå som i 1973 kriminaliserte abort. På denne tida var abort berre tillate i nokre få statar, og alle statane vart gjennom Roe v. Wade tvinga til å opna for abort.

Delar av Roe v. Wade er seinare modifisert av domen i saka Planned Parenthood mot Casey (1992) som opprettheld kvinna si grunnleggjande rett til abort, men set til side deler av han ved å visa til at eit foster som vil vera levedyktig utanfor livmora, ikkje kan aborterast. I praksis vil dette seia at det ikkje vert gjeve generelt tilgjenge til abort etter veke 24 i svangerskapet.

Den nyleg vedtekne loven i New York går likevel lenger og opnar opp for seinabortar etter veke 24 og i prinsippet heilt fram til fødsel, men då på visse vilkår. Dette har fått livsrettsforkjemparar både i USA og mange andre stadar til å reagera kraftig, ikkje minst i sosiale medium.

Frykter fleire seinabortar

Maria Victoria Kjølstad Aanje tolkar vedtaket i New Yorks lovgivande forsamling som eit «føre vár-tiltak» i tilfelle domsavgjerda i saka Roe versus Wade skulle opphevast etter at samansetinga i USAs føderale høgsterett er endra. Amerikanske abortmotstandarar har sett for seg ein slik moglegheit etter utnemninga av den konservative dommaren Brett Kavanaugh i oktober i fjor.

– Dette er mykje av motivasjonen bak vedtaket i New York, meiner Aanje, som er kommunikasjonsrådgjevar i Menneskeverd.

Ho tolkar det slik at vedtaket i New York går mykje lengjer enn kva Roe v. Wade i si tid opna for.

Aanje påpekar at loven i New York opnar for at ikkje berre lækjarar, men òg anna helsepersonell, som jordmødrer og sjukepleiarar, no kan gjennomføra abortar i delstaten.

– Spørsmålet om helsa til kvinna er òg lagd inn, og dette er så ope for tolking at det kan medføra fleire seinabortar som òg er svært belastande for kvinna, fryktar ho.

Vidare peikar ho på at helsepersonell som gjennomfører ein abort heilt fram til termin, ikkje lenger kan strafforfylgjast etter delstatslova.

– Då er ein i eit farleg farvatn, fordi det kan føra til at legar gjennomfører svært problematiske abortar seint i svangerskapet som ikkje er i tråd med lovverket, men at det likevel ikkje får rettslege konsekvensar for dei, seier Aanje.

Annleis i Norge

– Ser dykk i Menneskeverd at denne saka er relevant for den norske debatten?

– Nei, vi har eigenleg ikkje hatt ein debatt i Norge om det som no skjer i USA, og eg trur at den nye lova er så ytterleggåande at folk flest ristar på hovudet, seier Aanje.

Ho viser til Unge Venstre-leiar Sondre Hansmarks utspel sist haust der han gjekk inn for fri abort ut over veke 24, men der han møtte motstand sjølv i eige parti.

– Dette er det ein tydeleg og brei motstand mot i Norge, blant anna i lys av at premature barn no kan bergast frå veke 23. 80 prosent av dei som vert fødd så tidleg, overlever, seier Aanje som ikkje er umiddelbart redd for at vedtak som det i New York skal få smitteeffekt i Noreg.

Når det har vore forholdsvis stille om denne loven i norske medium, reknar ho med at det vert skulda at merksemd om han ikkje tener norske abortforkjemparar si sak.

– Vi har politikarar og andre aktørar som ynskjer å drøfta både abort og bioteknologi meir nyansert og mindre polarisert enn ein gjer det i USA. Sjølvsagt har vi òg i Norge eit forbetringspotensial, men eg vil hevda at samtaleklimaet er mindre polarisert her, seier ho. KPK

FORSAMLING: Styreleder John Økland i Bergens Indremisjon mener det kan komme noe godt for forsamlingen i Betlehem ut av evalueringen som skal gjennomføres. FOTO: ImF Media akriv

Krav om evaluering av styret for Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Det skal gjennomføres en ekstern evaluering av styrets behandling av saken som ledet til Arne Pareli Pedersens oppsigelse.

Om kvelden 13. januar publiserte sambåndet.no nyheten om at Arne Pareli Pedersen hadde sagt opp sin stilling som forsamlingsleder 2 i Betlehem, Bergens Indremisjon (BI). Både før og etter 13. januar har redaksjonen vært i kontakt med styreleder John Økland om saken.

23. januar, dagen etter styremøtet i BI, opplyste han at det på medlemsmøtet 17. januar var kommet fram et ønske om «en ekstern granskning» av styrets behandling av prosessen som ledet til Pedersens oppsigelse. Redaksjonen har ventet med å publisere dette til vi anså det som kjent i forsamlingen. 

Evaluering

I spalten «Nytt fra styret» i meldingsbladet Vårt Liv nr. 1/19, som utgis av BI og som Sambåndet abonnerer på, kunngjør BI nå følgende: «På medlemsmøtet ble det blant annet stilt spørsmål ved styrets måte å håndtere saken på. Styret tar med seg det som kom fram på medlemsmøtet, blant annet kravet om ekstern evaluering. Styret vil oppdatere medlemmene om dette og eventuelt andre ting på et senere tidspunkt.»

Overfor sambåndet.no i dag går styreleder John Økland et hakk lenger enn formuleringene i Vårt Liv:

– Jeg kan bekrefte at styret aksepterer ønsket om en evaluering, og at arbeidet med å utforme mandat og å finne personer som kan gjennomføre evalueringen, er i gang.

Ekstern

Styrelederen opplyser også at den tidligere brukte formuleringen «granskning» er endret til «evaluering».

– Noen i styret mente at «granskning» ikke er dekkende, og dessuten at det også ville bli omfattende og kostbart, sier Økland.

Det er imidlertid fortsatt slik at det skal være folk utenfor forsamlingen og BI som gjennomfører evalueringen.

– Ellers kunne det lett bli slik at noen ikke ville godta resultatet av arbeidet som ble gjort, framholder Økland.

En gruppe som består av folk både i og utenfor styret jobber nå med prosessen som må gjennomføres før evalueringen kan starte.

– Når evalueringen først er i gang, håper vi den kan gjennomføres i løpet av fire uker, sier Økland.

ImF rådspurt

I den tidligere nevnte telefonsamtalen 23. januar bekreftet Økland at Indremisjonsforbundet (ImF) var blant dem som på et tidlig tidspunkt var blitt rådspurt i saken, av administrasjonen i BI. Det opplyste styrelederen også til avisen Dagen 18. januar. I samtalen med sambåndet.no ga Økland uttrykk for at han for sin del ikke anser at ImF dermed må sies å ha vært formelt koblet på saken hele tiden.

På spørsmål om ImF kommer til å bli involvert i evalueringen, svarer styrelederen i BI dette:

– Vi vil nok ha innspill fra ImF også, men det er Betlehem som må ha hovedansvaret og styre det, sier Økland og fortsetter:

– Det er litt vanskelig å vite hvor mye ImF bør og skal være inne i evalueringsprosessen. De som skal evaluere, må ha mulighet for å kontakte ImF. Før vi går i gang med evalueringen, må ImF også kunne si noe om mandatet.

John Økland mener at BI-styret «må kunne prøves» på måten saken er håndtert på, og at det «også kan gjelde ImF».

– I og med at ImF har vært kontaktet i starten og også vært med i en senere prosess, må ImF få uttale seg, påpeker Økland.

Mer ro

Styrelederen mener evalueringen kan føre noe positivt med seg.

– Det er godt både med tanke på styret og forsamlingen å gjøre dette. Det vil kunne være med på å skape mer ro.

John Økland er også forberedt på at det kan komme fram kritikkverdige forhold.

– I ettertid vil jeg si at det er noen ting vi kunne ha gjort annerledes. Slik er det jo ofte i mange ting, og det vil forundre meg om de som skal evaluere, ikke finner noe å bemerke, sier styrelederen.

Han legger til at styret nok uansett ville ha gjennomført en intern evaluering av saken. 

UTMELDING: Til venstre generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonskirken Norge. Øverst til høyre statsråd og nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad. Nederst til høyre hovedpastor Erik Andreassen i Oslo Misjonskirke Betlehem. Foto: Misjonskirken Norge/KrF/Sigmund Clementz. Montasje: ImF Media

Ropstads kirkesamfunn melder seg ut av Til Helhet

/0 Kommentarer/i , /av

Misjonskirken Norge, som Kjell Ingolf Ropstads menighet er tilknyttet, melder seg ut av nettverket Til helhet. Nettverket ønsker å bistå dem som selv opplever at de har en uønsket seksuell orientering.

‘- Utmeldingen er et resultat av et vedtak fra 2016 i vårt hovedstyre som ikke var effektuert. Jeg kan likevel forstå at timingen er uheldig, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonskirken Norge til sambåndet.no. 

Gjennomgang

Haraldseid viser til at hovedstyret i Misjonskirken Norge i 2016 hadde en gjennomgang av hvilke organisasjoner kirkesamfunnet var medlem av. Det ble da fattet et vedtak som sier at «organisasjonsmedlemskap tegnes primært i økumeniske organisasjoner av nasjonalt eller internasjonalt omfang som er viktige for Misjonskirken Norges oppdrag».

– Vi mente at Til Helhet ikke hørte med under dette, men så ble altså vedtaket ikke effektuert, sier Haraldseid.

Timing

Generalsekretæren er åpen på at det er oppmerksomheten som er blitt reist knyttet til nyutnevnt statsråd Kjell Ingolf Ropstads menighetstilknytning som ligger bak at saken er kommet opp igjen, og at vedtaket er effektuert med virkning fra i dag av.

– Kan du forstå at noen vil kunne oppfatte dette som feigt eller at Misjonskirken ikke våger å stå i en storm?

– Timingen er vanskelig. Hadde vi gjort dette for to år siden, hadde det ikke blitt noen sak. Likevel er det unaturlig å sette effektueringen av vedtaket ytterligere på vent, sier Haraldseid.

Til Helhet

26. januar skrev avisen Klassekampen at «trussamfunnet til statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er medlem av eit forum som vil hjelpe menneske med ‘uønska seksuell orientering’». Nestlederen i KrF er medlem av Oslo Misjonskirke Betlehem, som igjen er tilknyttet Misjonskirken Norge. Oppslaget i Klassekampen førte til stor oppmerksomhet. Vårt Land har gjort oppmerksom på at statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) og politisk rådgjevar Elisabeth Løland (KrF) også har Oslo Misjonskirke Betlehem som sin menighet.  

I en pressemelding fra Misjonskirken Norge vises det til at «de siste dagers medieoppslag har satt fokus på Misjonskirken Norge og vår tilknytting til nettverket Til Helhet». Det presiseres at «på tross av at det kan oppfattes annerledes, skal denne utmeldelsen sees i sammenheng og som en konsekvens av et tidligere vedtak, og ikke som et resultat av de siste dagers medieoppmerksomhet».

Det vises videre til formuleringen i det nevnte vedtaket om hvilke organisasjoner kirkesamfunnet skal være medlem av. «Vår samtale i Misjonskirken Norge har derfor ikke handlet om Til Helhets arbeid. Utgangspunktet for vedtaket var prinsipielt. Det har vært vår intensjon å effektuere en utmeldelse av Til Helhet i lang tid, men så har ikke skjedd før nå», skriver generalsekretæren i pressemeldingen. 

I en artikkel som ble lagt ut på nettstedet til Misjonskirken Norge en stund etter at sambåndet.no publiserte nyheten om utmeldelsen, klargjør generalsekretær Øyvind Haraldseid likevel dette: «Misjonskirken Norge (har) verken en lære eller en praksis som innebærer at vi arbeider for å endre menneskers seksuelle orientering.» 

«Vanskelig»

Oslo Misjonskirke Betlehem publiserte et blogginnlegg etter oppslaget i Klassekampen. Her heter det at «Oslo misjonskirke Betlehem er en selvstendig, demokratisk forening, med sitt eget årsmøte som øverste organ. Menigheten har ingen tilknytning til nettverket Til Helhet. Oslo misjonskirke ønsker ikke å tilby homofile en hjelp for å endre deres legning.» Menigheten presiserer også at den ikke har vært en del av kirkesamfunnets avgjørelse om å være tilknyttet nettverket Til Helhet.

– Til Helhet har en måte å snakke og tenke om homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, uttaler menighetens hovedpastor, Erik Andreassen, i blogginnlegget. 

Avisen Dagen meldte 26. januar om at Kjell Ingolf Ropstad selv «tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering». På Facebook skrev statsråden følgende: «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem».

VOLLEYBALL: Her er KVS-Lyngdals vinnerlag. Foto: Privat

Overrasket av seier

/0 Kommentarer/i , /av

Idrettslæreren ved KVS-Lyngdal var usikker på om skolens volleyball-lag ville klare det, men de vant og er norgesmestre.

I helgen var det Mesterskap videregående skoler i volleyball i Bodø. Den ImF-eide skolen KVS-Lyngdal vant i klasse Mix. De spilte mot Skeisvang vgs fra Haugesund. Resultatet i finalen ble 25-15 og 25-18.

Fantastisk
‒ Det er helt fantastisk. Jeg var veldig overrasket. Jeg trodde ikke vi ville vinne. Men vi var det beste laget, sier idrettslærer Nils Edvin Numme ved KVS-Lyngdal til sambåndet.no.

Kvart- og semifinalen vant KVS-Lyngdal med knapp margin, 2-1 i begge kampene.

Press
‒ Da de kom til finalen, med 200-300 på tribunen, var jeg spent på hvordan de ville takle presset, vedgår Numme.

‒ Og hvordan taklet de presset?

‒ De spilte over all forventing. De spilte sin beste kamp, sier idrettslæreren.

Det er ikke først gang en ImF-eide skoler har vunnet NM-Mix i volleyball. I 2016 vant Danielsen videregående skole mot Framnes kristne vidaregåande skule i finalen. Framnes kom i helgens konkurranse på 5. plass.

Markedsføring
‒ Hva betyr det for dere å vinne?

‒ Det betyr mye, og det er en god markedsføring av skolen. Jeg tror det blir lagt merke til at KVS-Lyngdal har et høyt nivå på volleyball på idrettslinja. Kanskje flere elever vil søke hos oss på grunn av det, svarer idrettslærer Nils Edvin Numme.

INGEN GRENSE: Den nye loven som er vedtatt i delstaten New York, setter ingen grense for selvbestemt abort. FOTO: CC Pixabay

Gjer abort lovleg heilt fram til fødsel

/0 Kommentarer/i , /av

Delstaten New York i USA har vedteke ein lov som gjer det lovleg å ta sjølvbestemt abort heilt fram til niande månad.

Fleire religiøse grupper oppfordra tilhengarane sine til å be om at forslaget ikkje skulle vedtakast, men etter ein intens debatt for og imot vedtok den livgivande forsamlinga i staten New York ein lov tysdag som i prinsippet gjer det lovleg for legar og andre helsearbeidarar som til dømes jordmødre, å utføra abort heilt fram til fødselen. Dette skriv The Christian Post.

Den såkalla Reproductive Health Act (RHA), som abortforkjemparar har freista å få gjennom i 12 år og som har vorte kjempa mot av religiøse og konservative grupper, vart vedteke med 38 mot 28 stemmar og applaus i staten sitt senatkammer. Loven fjernar abort frå straffelova til staten. Lova fekk fleirtal fordi Demokratane no, for første gong på nesten ti år, har fleirtal i senatet i staten New York.

Fryktar høgsteretten til Trump

Amerikanarane sine føderale abortrettar vart garantert under 1973-avgjerda frå Høgsterett kalla Roe v. Wade. At denne avgjerda kan trugast etter Donald Trump sine utnemningar av konservative dommarar til høgsterett har vore eit av argumenta for forkjemparane for RHA. Den nye lova gjer Roe v. Wade-avgjerda til ein del av lovverket til staten New York. 

– Vi har ein president som har gjort det veldig klårt at han ynskjer å overstyra Roe v. Wade, sa majoritetsleiaren til statssenatet Andrea Stewart-Cousins på ein pressekonferanse tysdag, ifølgje Albany Times Union.

– I dag, her i New York, seier vi nei. Vi seier at her i New York er helsa til kvinner viktig. Vi seier at her i New York, tyder livet til kvinner noko. Vi seier at her i New York, tyder avgjerdene til kvinner noko.

Fjernar grense på 24 veker

Abort vart legalisert i New York omtrent tre år før Roe v. Wade-avgjerda, men vart verande på den kriminelle kodeksen til staten, noko som gjorde det til eit lovbrot å utføra abort etter veke 24 ifølgje Democrat & Chronicle.

Loven definerte tidlegare drap som «åtferd som fører til død av ein person eller eit ufødt barn som ei kvinne har vore gravid i meir enn 24 veker.» No blir det lovleg med abort etter 24 veker når det er til beste for kvinnas helse eller barnet i mors liv ikkje blir rekna som levedyktig. Tidlegare var det berre lov med seinabort dersom kvinnas liv var i fare.

Motstandarar av loven meinte at det skulle vore definert kva som utgjer ein trussel mot helsa til ei gravid kvinne. Republikanske politikarar seier at lova let det vera for mykje opp til skjønn og kan opna døra til seinabortar som ikkje er medisinsk naudsynte.

RHA-loven seier vidare blant anna at: «Kvart individ har den grunnleggjande rett til å velja eller nekta prevensjon eller sterilisering. Kvart individ som vert gravid, har den grunnleggjande rett til å velja å bera graviditeten til termin, å føda eit barn, eller å ta abort, i samsvar med denne loven.»

Under debatten om loven ropte støttespelarar: «Free abortion on demand, can we do it, yes we can», medan motstandarane song tilbake medan dei heldt plakatar med bilete av babyar og skilt med påskrifta “I regret my abortion.” KPK

Den rådløse kirken

/0 Kommentarer/i , /av

Kirken skulle få utnevne biskoper. Men hva hjelper det når "Kirken" er overtatt av en samfunnsrevolusjonær interessegruppe heiet fram av en ubibelsk rådsstruktur?

Torsdag overkjørte Åpen folkekirke-flertallet i Kirkerådet igjen det krystallklare rådet fra den omfattende kirkelige avstemningen. Den eneste av de tre bispekandidatene i Stavanger bispedømme som vier likekjønnede, ble utnevnt til biskop.

Dette var alt annet enn overraskende, og det understreker situasjonen med en kirkeledelse som har mistet all åndelig autoritet.

Fred?

For å spore dette burde vi ha startet i 1870- og 1880-årene med sekulariseringen av Universitetet i Oslo og framveksten av «den nye teologien» som utfordret kristentroens kjernepunkter som kristologi og forsoningslære (ja, det er lite nytt under solen).

Vi hopper imidlertid noen tiår fram, til tiden etter første verdenskrig. Historieskriftet «Ordets folk» forteller om en herskende stemning blant teologer som vi også kjenner oss igjen i hundre år senere. Det skulle være «arbeidsfred» – men på hvilket grunnlag? 

De konservative holdt fram den apostoliske trosbekjennelsen som samlingsgrunnlag, men det ble for sterkt for de liberale. De var ikke interessert i læremessig samling. Kristne fra ulike leire skulle stå sammen i arbeidet og unngå teologisk og konfesjonelt uenighet. 

Problemet

Vi kjenner lusa på gangen. Resultatet var at det brøt ut kirkestrid og diskusjoner om frikirke. På et Rådsmøte i daværende «Vestlandske» (nå ImF) i 1920 ble regelen om ikke å holde bedehusmøter i kirketiden gjort fravikelig. Lekmannsbevegelsen så, den gang som nå, at den måtte forberede seg på å tilby et alternativ til Den norske kirke (DNK) og ikke bare et tilskudd.

Lekmannsbevegelsen så, den gang som nå, at den måtte forberede seg på å tilby et alternativ til Den norske kirke og ikke bare et tilskudd

I et foredrag på denne tiden uttalte de konservatives leder, professor Ole Hallesby, at «den første og grunnlæggende fare» ved den liberale teologien «er at den har brutt med Bibelens autoritet og indsat menneskemeninger i Guds ords sted». Det er nøyaktig hva som også har skjedd i våre dager, med en omdefinering av ekteskapet og tilhørende endring av lære – i åpenbar strid med Bibelen. 

Hallesby la til at mennesket hadde gjort seg selv til «øverste dommer i de kristelige spørsmål». Og da er vi ved det andre hovedproblemet i DNK i dag: Læremessige spørsmål avgjøres ved simpelt flertall i en ubibelsk rådsstruktur.

Struktur

Ulykken med denne rådsstrukturen startet i 1920 da «lov om menighetsråd og menighetsmøter» ble vedtatt. Alle medlemmer av DNK som hadde statsborgerlige stemmerett og bodde i soknet, fikk stemmerett ved valg av menighetsråd.

Lekmannsbevegelsens 100 år gamle uro var i aller høyeste grad berettiget

Lekmannskristne, særlig på Vestlandet, var imot nyordningen med menighetsråd. De mente at valgordningen ville føre til at menighetsrådene ikke ville være i stand til å lede et åndelig arbeid etter bibelske retningslinjer. Særlig strukturen med Kirkeråd og Kirkemøte som i senere år er bygd over menighetsrådene – basert på samme valgordning – har til fulle vist at lekmannsbevegelsens 100 år gamle uro i aller høyeste grad var berettiget.

Arbeidet med ny kirkeordning som nå pågår, legger opp til å flytte enda mer makt oppover. Det er en alvorlig trussel også mot tanken om at kirken skal være lokal. Ære være de menighetene som – ut fra en slik tanke – har nektet å innføre den nye ekteskapsliturgien/-læren.    

Gjennom det berømte møtet i Calmeyergatens Misjonshus 15.-19. januar 1920 nedkjempet det bibeltro kristenfolket i praksis den liberale teologien i sin tid. Lite tyder på at det vil skje i våre dager – i Den norske kirke. Bispeutnevnelsen torsdag er – uavhengig av person – bare én konsekvens av den trøstesløse utviklingen.                                                                                                                   

SAMTALE: ImF sentralt og kretsene håper på gode diskusjoner lokalt i første halvår 2019 på hvilke behov man har fra forbund og krets i dag, 150 år etter at organisasjonsleddene begynte å ta form. Bildet er fra en gruppesamtale på Lederkonferansen 2017. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF Media arkiv

Dette vil ImF ha din mening om

/0 Kommentarer/i , /av

I stedet for at ImF sentralt sender ut lista over samtaleemner i GF-året, kommer den nå ut via kretsene.

Som Sambåndet meldte i nr. 10/18, blir generalforsamlingen (GF) i 2019 annerledes ved at mye av diskusjonen skal tas i forkant av selve arrangementet. I møte 24. november i fjor ble ImF-styret enige om en liste over momenter de ønsker innspill på. Denne lista er nå på vei ut til lokale forsamlinger og foreninger tilsluttet Indremisjonsforbundet (ImF).

– Da jeg la momentlista fram for kretslederne under en samling før jul, kom det innspill om at de ønsket å sende den ut i stedet for – som opprinnelig tenkt – at vi i sentralleddet skulle gjøre det, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

Lokalt arbeid

I en innledning fra generalsekretæren og ImF-styret, vises det blant annet til at indremisjonsfamilien må ta ansvar for at «våre sammenkomster, våre strukturer, det lokale lederskapet osv. er av en slik art at Guds tanke og vilje kan få gjennomslag i hans folk.»

– Denne organisasjonen ble til for å hjelpe det lokale arbeidet til å nå ut med Guds ord til folket. Det er dere vi er til for, ikke omvendt. Og situasjonen er jo den at dersom det ikke er evne eller vilje lokalt til å ta ansvar for de fellestiltakene vi har, er det snart ikke bærekraft nedenfra til å opprettholde det vi har. Derfor henvender vi oss til dere – faktisk med en forventning om at dere i lokalt årsmøte eller medlemsmøte kan gi oss noen konkrete tilbakemeldinger, framholder ImF-styret.

Fire punkter

Styret understreker at «alle med ansvar» får være med i den lokale samtalen. Man inviteres til å svare som lokalt fellesskap, ikke som enkeltpersoner som stilles personlig ansvarlig.

ImF-styret og kretsene henvender seg til forsamlinger og foreninger med spørsmål gruppert i fire punkter:

Det grunnleggende: Hva trengs ImF sentralt til i dag – tenkt ut fra en ønsket ressurssituasjon.

Organisasjon: Oppleves krets og forbund som en medhjelp/katalysator for at det kan skje «et fornyende, utviklende og framtidsrettet forsamlings- eller fellesskapsarbeid» lokalt, «eller er vi blitt en bremsekloss? Er organisasjonsleddet blitt en byrde som suger ressurser og energi ut av det lokale arbeidet, eller er det en positiv medspiller? I et utvidet perspektiv: Er bedehusorganisasjonene som helhet en slik hjelp, eller er det blitt en byrde? Bør vi organisere oss smartere?

Økonomi: Dersom man fortsatt mener at det trengs et organisasjonsledd i indremisjonen, hvordan skal det finansieres i fremtiden? Skal det fortsatt være avhengig av enkeltpersoner som har syn for det, eller vil dere som lokale fellesskap ta ansvar for det? Det er lansert eksempler på fordeling (se Sambåndet nr. 11/18, red.anm.) mellom eget behov, organisasjonsleddene i ImF og ytremisjon. Er dette noe som er aktuelt for dere?

Strategi: Er det tilslutning eller motforestillinger til vår strategi og profil?

Hver enkelt krets setter svarfrist – avhengig av når de har kretsårsmøtene. For noen innebærer det en siste frist i midten av mars, mens andre har noe bedre tid.

På imf.no/gf2019/ ligger det lenke til et spørreskjema som man kan fylle ut. Deretter legger kretsene innspillene fram til drøfting i sine kretsårsmøter på våren/forsommeren. Planen er så at det bredt sammensatte Rådsmøtet som skal samles 21. september, kommer fram til et forslag til vedtak som så legges fram på GF under Lederkonferansen 9.–11. november.

LØPEGLEDE: Framnes-elevene har i flere år samlet inn over en million kroner årlig de til sitt misjonsprosjekt. Her fra misjonsløpet i

Gir misjonsråd til skolene

/0 Kommentarer/i /av

ImF har fått hjelp av Digni for å kvalitetssikre skolenes misjonsprosjekt.

«24 skoler … er hel- eller deleid av organisasjonen», melder ImF på sine nettsider om sitt skoleengasjement. Hele spekteret er representert: høyskole, bibelskole, videregående, folkehøgskoler og grunnskoler. Det store flertallet av skolene har egne misjonsprosjekt, og en undersøkelse Sambåndet gjorde i 2014, viste et innsamlet totalbeløp på 3,6 millioner kroner. Det er ingen grunn til å tro at beløpet er lavere nå.

Relasjoner
Innsamlingene skjer i hovedsak i regi av elevene. Ved flere av skolene er de også sentrale i valg av prosjekt.

– Misjon er de varme hjerters sak. Det er på mange måter bra, for det skaper engasjement og nærhet til prosjektene en samler inn penger til. Men det er også viktig at brannen og iveren følges av for eksempel orden, langsiktighet og andre element som skaper sunne prosjekt over tid, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF. Men engasjementet og nærheten kan også være utfordrende.

– Erfaringen er at det kan oppstå spenninger når kjennskap, vennskap og relasjonelle forutsetninger blir det styrende i valg av prosjekt. Da er det viktig med gode rammer og forutsigbarhet som bærer lenger enn relasjonene, sier Furnes.

Digni-råd
Med dette som noe av bakgrunnen startet Danielsen-skolene, som er eid av ImF og NLM, et arbeid for å utforme retningslinjer for sine skoler ved valg av prosjekt. Jobben handlet også om å finne en god balanse mellom de to eierne ved å ivareta NLM-prosjekt og ImFs ønske om frihet til å velge også andre. For å kvalitetssikre prosessen, ønsket ImF å forankre rådene utenfor arbeidsgruppa og søkte hjelp hos Digni, en paraplyorganisasjon for 20 kristne organisasjoner med stor kompetanse på innsamlingsarbeid.

– Sammen med Elizabeth Laura Walmann, som er assisterende generalsekretær i Digni, arbeidet vi fram en liste med åtte kriterier som er viktige i valg av misjonsprosjekt. Disse handler blant annet om seriøsitet, bærekraft og langsiktighet. Dette er viktige kriterier som måler andre ting enn engasjementet og nøden hos samarbeidspartneren, sier Erik Furnes.

I tillegg forventes det at mottakerorganisasjon som velges, følger opp skolene med informasjon og tilbakemeldinger. Dette ansvaret ligger hos mottakeren og de må i valgprosessen gjøre rede for hvordan skolene skal bli oppdatert.

– Velment råd
Dokumentet ble vedtatt i ImF-styret i fjor høst og lagt fram for rådet ved Danielsen-skolene like før jul. En rykende fersk versjon sendes i disse dager ut til rektorene ved alle ImF-skolene som et «konstruktivt og velmeint råd».

– Dette dokumentet vil være en styrke for oss i valgprosessen. Det vil hjelpe oss å kvalitetssikre prosjektene våre og gir oss gode kriterier når vi skal velge, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund.

Skolen er deleid av ImF og har flere ganger passert millionen i sine misjonsprosjekt. Skolen har allerede et tilsvarende dokument, men mener det nye gir en enda større hjelp.

– Noe av det vanskelige er å avvise små aktører som vi og elevene kan ha gode relasjoner til og som gjør en god jobb, men som ikke tilfredsstiller kravene våre til for eksempel dokumentasjon. Nå har vi fått et dokument, kvalitetssikret av Digni, som gir oss god hjelp til å forankre valgene våre, sier Voster.