Apologet Stefan Gustavsson argumenterer for at evangeliene er troverdige kilder. Alle foto: Brit Rønningen

Forsvar og anklage

/0 Kommentarer/i , /av

TILBAKEBLIKK - Lederkonferansen: Verbene «spurte» og «svarte» brukes langt flere ganger i Bibelen enn ord for å «forkynne».

STRAUME: Det var Stefan Gustavsson som opplyste dette på et av foredragene i nettverket om apologetikk under ImFs første lederkonferanse, nærmere bestemt i november 2017. Dette var et av de nettverkene med flest deltakere på konferansen.

– «Spurte» finner vi hele 145 ganger i Det nye testamente (NT), og «svarte» er brukt så mange som 275 ganger, sa Gustavsson.

Trosforsvar
Her ligger det en kobling til ordet «apologetikk». Det stammer fra «kategoria», som betyr anklage, og «apologia», som betyr forsvar. Et annet norsk ord for apologetikk er «trosforsvar». «Apologia» finnes for øvrig 18 ganger i NT. Svenske Stefan Gustavsson er apologet, trosforsvarer, på heltid.

Gustavsson viste til Apg 17 om da Paulus var i Tessalonika. Fra v. 2 står det på norsk at apostelen «samtalte» med jødene «ut fra Skriftene». V. 3–4: «Han la ut for dem og viste at Messias måtte lide og stå opp fra de døde, og han sa: Den Jesus som jeg forkynner for dere, han er Messias. Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinnene.»

Fornuft
I engelsk oversettelse (New International Version) brukes sterkere uttrykk som gjør at koblingen til apologetikk kommer enda tydeligere fram. Her brukes «reasoned» i stedet for «samtalte» i v. 2. Det betyr at Paulus «begrunnet» – ved bruk av fornuft – det han sa. I stedet for «la ut» og «viste» i v. 3 står det på engelsk «explaining» og «proving», som betyr at Paulus «forklarte» og «beviste» at Jesus måtte lide og stå opp igjen. I stedet for «forkynner» bruker den engelske oversettelsen «proclaiming», som indikerer at Paulus «proklamerte» eller «utropte» at Jesus var Messias. I v. 4 står det på norsk at noen ble «overbevist», mens engelsk har «persuaded», som betyr «overtalt».

– Det Paulus gjør her, er for det første å klargjøre Messias’ rolle og for det andre å presentere Jesus som Messias, sa Gustavsson.

Som nevnt i desembernummeret i 2017 legger Jesus til ordet «fornuft» når han i Mark 12,28–31 siterer fra blant annet 5. Mos 6,5 for å besvare spørsmålet om hva det største budet er: «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft (vår understrekning) og av all din makt».

– Jesus er verdenshistoriens mest innflytelsesrike person, proklamerte Gustavsson.

Ikke nøytralt
Den svenske apologeten fortsatte foredraget med å gå inn på historiene om Jesus i NT, det vi kaller for de fire evangeliene. Disse har blant annet vært anklaget for å være «trosdokumenter» i stedet for historieskriving, og at de er subjektive «propagandaskrifter».

– Men saken er den at det finnes ikke noe kildemateriale før 1700-tallet som er uten religiøse referanser. Og det finnes i det hele tatt ikke noe objektivt kildemateriale. Alle kilder har et perspektiv, erklærte Gustavsson.

Han brukte Sokrates som eksempel. Den greske filosofen antas å være født omkring 470 f.Kr. og død i 399 f.Kr. Sokrates skrev ikke noe selv, men fire andre gjorde det: Aristofanes (ca. 450 til ca. 385 f.Kr.) latterliggjorde Sokrates i skuespillet «Skyene». Sokrates’ venn, Xenofon (ca. 430 til ca. 355 f.Kr.), skriver om Sokrates 40 år etter. Platon (ca. 428 til ca. 348 f.Kr.) var Sokrates’ disippel og skriver om læremesteren sin. Aristoteles (384 f.Kr. til 322 f.Kr.) skrev også om Sokrates og var Platons elev. Ingen av kildene vi har om Sokrates, kan altså sies å være nøytrale eller objektive. Likevel avvises ikke Sokrates.

Biografier
I 1992 utga den britiske presten og professoren Richard Burridge boken «What are the Gospels» (Hva er evangeliene?).

– Burridge tok utgangspunkt i at evangeliene var trosdokumenter, men han fant i stedet ut at de passet med biografisjangeren fra antikken, sa Gustavsson.

At evangeliene er antikke biografier har siden utgivelsen av denne boken blitt etablert som en oppfatning forskere er enige om.

– Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpekte Gustavsson.

Materialet i evangeliene kommer fra dem som vet hvem Jesus var, påpeker Gustavsson.

Troverdig
Men er det et problem at det er fire evangelier? Gustavsson trakk fram den romerske forfatteren Plutarchos (ca. 46 e.Kr til ca. 120 e.Kr.) som gjengir drapet på Cæsar i fem bøker ut fra ulike fortellerteknikker.

– Evangeliene er ikke motsetningsfylte. De kan bedømmes på samme måte som andre kilder fra antikken. De trenger ikke å leses ukritisk, men heller ikke overkritisk, poengterte Gustavsson.

Teksters troverdighet vurderes etter følgende kriterier:

  • Datering: Jo eldre, desto bedre.
  • Forfatteren: Hvordan har han fått sin informasjon?
  • Antall: Hvor mange kilder kan påvises?
  • Allmenne bekreftelser i teksten: Stemmer det overens med annen kunnskap?

– På alle disse fire punktene står evangeliene seg svært godt, erklærte Stefan Gustavsson.

På spørsmål om hva han mener om påståtte evangelietekster som har blitt kjent de senere år, som Judas og Thomas, viser Gustavsson til at mens de fire evangeliene som er med i Bibelen, er skrevet mellom 60- og 90-tallet, er de andre skrevet mellom 150 og 350 år etter Kristi fødsel. Det har betydning for troverdigheten.

Markus
Mot slutten av foredraget fikk den svenske apologeten en utfordring fra tilhørerne. I Bibelen 2011 vil man finne en fotnote hvor det gjøres oppmerksom på at v. 9–20 i Mark 16 ikke finnes i de eldste håndskriftene. Det gjelder for eksempel håndskriftene kalt Sinaiticus og Vaticanus. Det kan altså hevdes at den eldste evangelieteksten, Markus, slutter i v. 8 og dermed ikke har med at Jesus viste seg for disiplene etter oppstandelsen.

– I det eldste manuskriptet slutter det med v. 8, og det er åpenbart at v. 9–20 er skrevet i en annen litterær stil enn den øvrige hos Markus. Det kan også være en sammenfatning av hva Markus har skrevet, som er føyd til en stund etterpå. Men om disse versene var med i den opprinnelige teksten eller ikke, påvirker uansett ikke kristen tro, svarte Gustavsson.

Apologeten påpeker at oppstandelsen er med hos Markus selv om evangeliet skulle ende i v. 8, og at Jesu møter med disiplene er forutsagt. Etter å ha blitt presset litt, svarer han:

– Jeg tror personlig at Markus slutter av i v. 8.

Ny redaktør i KPK

/0 Kommentarer/i , /av

Ingunn Marie Ruud (36) er tilsett som ny redaktør for Kristeleg Pressekontor (KPK).

1. august overtek Ingunn Marie Ruud som ansvarleg redaktør for Kristeleg Pressekontor etter Markus Plementas, som har valt å gå over til ei stilling i Normisjon.

– Eg er svært glad for at Ingunn tek over som redaktør. Ho har løfta det journalistiske arbeidet og har gode føresetnader for å ta KPK vidare i riktig retning, seier Plementas.

Ruud har vore fast tilsett som journalist i KPK sidan mars 2016. Før ho byrja i KPK, jobba Ruud i over seks år som kommunikasjonskonsulent og redaktør for Credo i Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) og dessutan ein kort periode som ansvarleg redaktør for lokalavisa Suldalsposten.

– Eg er imponert over det arbeidet Markus har gjort i KPK og gler meg til å ta tak i nye utfordringar i tida framover, seier Ruud.

Omstrukturering

Som ein del av prosessen med å få på plass ny redaktør, har styret i KPK valt å gjera nokre endringar i struktureringa av arbeidet. Det er inngått ei avtale med Tankesmia Skaparkraft som skal ta seg av mykje av den økonomiske administrasjonen til nyhendebyrået, slik at redaktøren kan konsentrera seg meir om det redaksjonelle.

– Styret er glad for at vi har fått på plass ny redaktør, og vi kjenner oss sikre på at det vert ei god løysing. Sidan det vart internt opprykk i stillinga, oppstod det òg behov for ny journalist, og vi er tilfreds med at òg dette ordna seg før ferien, seier styreleiar i KPK, Petter Olsen.

Stein Gudvangen er tilsett som journalist i ein 50 prosent stilling frå 1. september.

– Styret er forvissa om at KPK kjem til å halda fram i den gode trenden som har vore under leiing av avtroppande redaktør, Markus Plementas. Vi vil òg ynskja han lukke til med nye utfordringar hos ein av eigarane våre, Normisjon, seier Olsen.

KPK er eigd av over 30 kristne organisasjonar og kyrkjesamfunn.

Første kvinne

Ingunn Marie Ruud har utdanning i journalistikk og kunst- og kulturforvalting frå Universitetet i Stavanger. Ho har òg årsstudium Design og kommunikasjon i digitale medier frå Høgskulen i Oslo og Akershus og tverrkulturell kommunikasjon frå Mediehøgskulen Gimlekollen.

Ho vert den første kvinnelege redaktøren i den 104 år lange historia til Kristeleg Pressekontor og trur KPK enno har ei viktig rolle å spela i det norske medielandskapet.

– Vi ser ei auka interesse for religion og livssynsstoff i sekulære medier samstundes som medieundersøkingar viser at få journalistar sjølv har eit religiøst livssyn. Her kan KPK bidra med den gode kompetansen sin på kristen-Noreg og det som rører seg der, sier ho. KPK

John-Inge Rolfsnes har kommet med ny singel Foto: Ingrid Kvernenes Misje

− Rom for det kristne i Norge?

/0 Kommentarer/i , /av

På sin nye singel spør John-Inge Rolfsnes om hvor stort mangfoldet er i samfunnet.

I fjor vant Rolfsnes den årlige låtskriverkonkurransen i regi av nynorskfestivalen Falturiltu.
– Det var bra at de likte låten og innholdet. Jeg har sendt inn bidrag til konkurransen 5-6 ganger. Det var overraskende at jeg vant, men det er en hyggelig tilbakemelding å få, sier Rolfsnes til sambåndet.no.

Vinnerlåt
Vinnerlåten heter Tabu/Stigma, som kan høres her. Juryens begrunnelse var at det er en fengende og enkel melodi som sitter godt i øret, og teksten er et viktig budskap om at en må tørre å være den man er og tørre å gå mot strømmen. Nå er den blitt en singel. I neste uke blir den å høre på en konsert Rolfsnes skal ha på Oase. Senere i juli skal han konsert i menigheten Nytt Liv på Stord, og i september blir det en større konsert med fullt band, det også på Stord.

– Det jeg vil formidle med Tabu/Stigma, er at vi som kristne i dagens norske samfunn er en minoritet, og at det er blitt en slags enighet og en oppfatning at å snakke og synge om tro og Gud skal du ikke gjøre, for det hører til i den private sfære. Vi kristne tenker også slik og forholder oss til det som omgivelsene våre krever.

Avvisning
– Det er ikke bare noe du tror eller har du noen konkrete eksempler på at det er slik?

– Du får høre det i direkte avvisning. Når jeg forteller noen at jeg skriver sangtekster som handler om tro og Gud, da er det ikke interessant lenger å høre det jeg lager, selv om de kan være musikkinteresserte. I Norske Talenter for et to – tre år siden deltok det noen med tydelig kristne tekster. Dommerpanelet påpekte på en slik måte at jeg oppfattet det som noe som burde tones ned.

Støtte
Ifølge Rolfsnes gjenspeiler det seg også i hva slags kultur som får støtte.

– Jeg har gitt ut litt musikk. Men jeg har ikke fått offentlig støtte, men lokal, fra min
menighet.

For to år siden ga han ut EP-en ”Nådens år” finansiert ved crowdfunding. At han ikke får offentlig støtte, tror han nettopp har å gjøre med at han skriver om kristen tro.

– Kan det også ha å gjøre med at når musikere og andre kunstnere vil formidle troen gjennom kunsten, så er det en fare for at man blir så opptatt å få ut budskapet, at det kan gå utover kvaliteten på kunsten man lager?

– Det er en fare som man skal være bevisst på.

Mangfold
– På Tabu/Stigma tar du også opp det du kaller dobbeltkommunikasjon fra samfunnet. Kan du si litt om det?

– Det er et ønske fra samfunnets side at det skal være rom for mangfold. Når kristne prøver å leve etter det, så virker det ikke som det er rom for dem i mangfoldet, er Rolfsnes sitt inntrykk.

– Hvorfor er det slik tror du?

– Jeg undrer meg over hvorfor, og jeg tror vi må begynne å snakke om det. Kanskje har det noe med hvordan kristne og kristen tro blir presentert. Til tider kan jeg bli redd og engstelig når jeg leser hva folk kan få seg til å skrive om kristen tro og kristne, i et land som har korset i flagget og hvor kristendommen har vært en viktig del av historien og kulturen. De uttaler seg basert på holdninger og ikke fakta, sier Rolfsnes.

Krevende
Han tror også det handler om et behov for å forstå verden og sette den inn en sammenheng og et system, og at det da kan bli vanskelig å forholde seg til at det er flere måter å forstå verden på.

– Jeg synger om er at en godt kan være kritisk til egne oppfatninger. Folk skal kunne være seg selv. Og da er det ikke farlig å låne øret til noen som har en annen oppfatning av virkeligheten enn det en selv har. Men det kan være krevende.

– Hva slags respons har du fått på Tabu/Stigma?

– Jeg har blitt takket for at jeg med å ta opp dette temaet, har gått foran og baner vei, sier Rolfsnes.

I august begynner Ole Andreas Wastvedt som kretsleder i ImF Midthordland Foto: Brit Rønningen

Søker tryggere havn

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Andreas Wastvedt forlater en organisasjon som sliter for å jobbe i en organisasjon som opplever vekst.

− Jeg har kall som predikant og forkynner. Jeg har tenkt at kretsleder kunne være en passende stilling for meg. Jeg gleder meg til samarbeid med leirstedet Fjell-ly og til å bli kjent med kretsen og misjonsfolket, sier den påtroppende kretslederen i ImF Midthordland til Sambåndet.

Wastvedt begynner i den nye jobben i august. Siden januar 2016 har han jobbet i Indre Sjømannsmisjon, og i august samme år ble han konstituert daglig leder i organisasjonen. Det er en organisasjon som sliter og som søker samarbeid eller sammenslåing med andre organisasjoner. Indremisjonsforbundet (ImF) er en av organisasjonene som har fått en slik henvendelse om samarbeid eller sammenslåing.

Fremmed farvann
− Det er store utfordringer i Indre Sjømannsmisjon og jeg har ikke maktet å snu den negative utviklingen, konstaterer Wastvedt og fortsetter:

− I Indre Sjømannsmisjon har jeg vært i fremmed farvann. Jeg er ikke fisker og ikke vokst opp langs kysten, men i Rakkestad i indre Østfold.

Som kretsleder i ImF Midthordland vil han kjenne seg på tryggere grunn.

− Kona har vokst opp med leirstedet Fjell-ly. Vi kan stå mer sammen når jeg begynner i ImF Midthordland. Wastvedt er utdannet bedriftsøkonom fra BI. Fra 2008 til 2016 jobbet han i P7, og før det har han vært områdearbeider i Finnmark for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han har også gått på Bildøy Bibelskole og vært ettåring i Finnmark Indremisjon. I dag bor han, kona og deres tre barn bor på Vik i Øygarden, og familien går i Vik bedehus i Øygarden.

Kretsens rolle
− Hva vil du som kretsleder i ImF Midthordland? − Det viktigste er å forkynne og formidle Guds ord. Forsamlingsbygging og leirarbeidet på Fjell-ly er satsingsområder. Og kretsen må finne sin funksjon.

− Kan du si litt om det?

− Trenger vi kretsen, spør Wastvedt før han utdyper: − Kretsen kan komme inn når det gjelder tunge oppgaver som forsamlinger ikke har ressurser til. I tillegg driver kretsen leirarbeid. Kretskontoret kan være et ressurskontor for forsamlinger og foreninger. Det kan hjelpe forsamlingene med forkynnere og oppfølging av dåpsbarn og trosopplæring. Det kan være et støtteapparat rundt forsamlingene. Kretsen kan være bindeledd mellom forskjellig forsamlinger og koordinere samarbeid mellom forsamlingene.

Økonomi
− Hvilke muligheter ser du i ImF Midthordland?

− Kretsen har et velfungerende barne- og ungdomsarbeid. I Straume Forum er det en vekst.

− Hvilke utfordringer ser du i ImF Midthordland?

− Økonomi er alltid en utfordring. Vi kan ikke drive misjon uten penger. Bærekraftig økonomi er viktig. Det er blitt vanskeligere å få tak i frivillige. Å drive arbeid på frivillig basis blir mer krevende. Med vektlegging på forsamlingsbygging ser vi tendens til pastorisering av bedehusene. Det kan være bra, men det krever at vi har økonomi til å betale lønn. Det kan føre til at det blir mindre penger til ytremisjon. Men landet er kommet i en slik situasjon med avkristning og sekularisering at det er blitt en misjonsmark. Kanskje er det riktig å bruke mer ressurser på misjonsarbeid i Norge, sier Ole Andreas Wastvedt.

Ole Christian Martinsen er ny toppleder i Nordhordland Indremisjon. Foto: Privat

Martinsens nye utfordringer

/0 Kommentarer/i , /av

Nordmøre og Romsdal Indremisjons tidligere barne- og ungdomskonsulent har nå overtatt som kretsens toppleder.

Da Arild Ove Halås i fjor ga beskjed om at han ønsket å gi seg etter tolv år som kretsleder i NRI, ble Ole Christian Martinsen spurt om han kunne tenke seg å overta stillingen.

‒ Etter å ha bedt over dette en tid, samt snakket med dem hjemme, bestemte jeg meg for å si ja til denne utfordringen. Jeg gleder meg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver sammen med staben på kretskontoret og kretsstyret, sier Martinsen til Sambåndet.

Arild Ove
Siden 2015 har han jobbet som barne- og ungdomskonsulent i NRI. Den 1. juni begynte han som kretsleder i samme krets. Martinsen er gift og har tre barn. Av utdanning har han gått på Bildøy Bibelskole og studert teologi på NLA.

‒ Jeg må og legge til at jeg er takknemlig og glad for at Arild Ove blir med oss videre. Han er en jeg er blitt glad i og setter veldig stor pris på, fortsetter Martinsen.

Relasjoner
‒ Hva kan du bidra med i stillingen?

‒ Jeg tror jeg kan bidra med nytenking omkring arbeidet vi driver. Men her er det ikke bare snakk om hva jeg kan bidra med. Her er det snakk om hva totaliteten kan bidra med og støtte opp om. Det er ikke et «Oneman’s show». I tillegg tror jeg at jeg kan være med å bidra til å bygge tettere relasjoner mellom krets, leirsted og foreninger. Det er noe vi har potensiale til å bli bedre på.

‒ Hva vil du som kretsleder?

‒ Vi driver misjonsarbeid av en enkel grunn, og det er at vi har fått et oppdrag fra Jesus: Vi skal være med å disippelgjøre mennesker.

Økonomi
‒ Hva er utfordringene og mulighetene for NRI?

‒ Økonomien har vært og er fortsatt en av våre største utfordringer. Sånn kommer det til å være i fremtiden også. Det er en klar tendens at gaveinntektene er på vei nedover. Det er nok flere grunner til det, som jeg ikke skal komme inn på nå. Vi må tenke fremover og kanskje litt nytt. Det har vi fått en fin mulighet til nå, ettersom det har kommet nye inn i kretsstyret og vi har fått en ny sammensetning av gode folk som «vil noe» på kretskontoret, svarer Martinsen.

Sammenslåing
I 2014 var det kritisk for økonomien i NRI. Det ble innkalt til ekstraordinært kretsmøte hvor et av punktene på møtet var mulig sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon. For Martinsen ligger en eventuell fusjon mellom NRI og Sunnmøre Indremisjon litt frem i tid.

‒ En fusjon mellom NRI og Sunnmøre Indremisjon tror jeg det er for tidlig å lansere pr dags dato. Men i fremtiden tror jeg dette spørsmålet vil bli mer aktuelt for oss. Tanken om fusjon med sunnmøringene må nok få modnes en stund hos en del mennesker i NRI og på Sunnmøre, sier han.

UNG
‒ Hvordan er det å slutte som UNG-leder i NRI for å bli kretsleder i NRI?

‒ Det har vært tre utrolig gode og fine år som ungleder. Jeg har fått blir kjent med mange flotte barn og ungdommer gjennom leirene våre, ledertrening, lokallagsbesøk samt andre arrangement som vi har vært med på. Å ha fått være med å bidra til at barn og unge har fått bli kjent med eller enda bedre kjent med Jesus, er godt å tenke på. Samtidig er jeg trygg på at vår nye Ungleder Hans Ivar Guddal kommer til å gjøre en strålende jobb med Ung-avdelingen, sier Ole Christian Martinsen.

FORTSATT MED: Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg, sier Frelsesarmeen fortsatt er med i P7, via Tro & Medier. Bildet er fra 2017. FOTO: INGUNN MARIE RUUD, KPK

Frelsesarmeen trekker medlemskapet i P7

/0 Kommentarer/i , /av

P7 Kristen Riksradio går fra å ha sju til seks medlemsorganisasjoner.

‒ Det er ikke noen stor sak for oss, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7 til Sambåndet som en kommentar til at Frelsesarmeen i Norge trekker seg som medlemsorganisasjon i P7.

Frem til nå har Frelsesarmeen vært medlemsorganisasjon sammen med Tro & Medier, Indremisjonsforbundet, Indre Sjømannsmisjon, Kabb – Kristent arbeid blant blinde og svaksynte, Ibra Media Norge og Kristen Muslimmisjon.

‒ Hvilke konsekvenser, økonomisk og andre, får det for P7 at Frelsesarmeen trekker seg som medlemsorganisasjon?

‒ Ingen direkte konsekvenser for oss. Medlemmene våre har ikke noe ansvar for vår økonomi. Vi ville gjerne hatt dem med videre for å vise noe av den teologiske og organisatoriske bredden vi ønsker å ha. Men det er jo Frelsesarmeen som bestemmer hvor de ønsker medlemskap, svarer Hjortland.

Udramatisk

‒ Vi oppfatter det som udramatisk, sier kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

‒ Hvorfor vil dere ikke lenger være medlemsorganisasjon i P7?

‒ For det første er P7 en organisasjon som driver radioarbeid. Vi driver ikke nærradioarbeid, og det er over tjue år siden vi gjorde det. Samtidig vil jeg si at P7 driver et fint arbeid. For det andre er vi fortsatt med i P7 gjennom at vi er medlem i Tro & Medier. Du kan si vi har hatt dobbelt medlemskap i P7. Nå har vi ett medlemskap, sier Smith-Solevåg.

FREKHAUG: Medlem i prosjektgruppen, Jogeir Romarheim, presenterer planarbeidet på Nordhorland Indremisjons årsmøte. Foto: Petter Olsen

Planlegger utbygging av Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Nordhordland Indremisjons årsmøte har vedtatt at planarbeidet for opprusting av kretsens leirsted skal være ferdig innen årsmøtet i 2019.

‒ Utgangspunktet for utbyggingen er at Raknestunet trenger vedlikehold. Noe er prekært å få gjort, og noe er ønskelig å få gjort, sier leder i styret for Raknestunet, Helge Hellem, til Sambåndet.

Arbeidet begynte høsten 2016 da kretsstyret i Nordhordland Indremisjon ga styret og daglig leder for Raknestunet i oppdrag å utarbeide en vedlikeholds-, opprustings- og utviklingsplan for leirstedet, ved bruk av eksterne rådgivere. GK Norge utarbeidet en tilstandsrapport for eiendom med anbefaling. I oktober 2017 ble en rapport for eiendom med anbefalinger presentert for kretsstyret.

 Omtrentlig
Siden mars i år har en egen prosjektgruppe jobbet med å konkretisere og forberede et prosjekt som først ble presentert i kretsstyret 15.-18. mai. På årsmøtet 2. juni presenterte prosjektgruppa arbeidet på vegne av kretsstyret. Prosjektgruppa la frem fire alternativer med kostnader.

‒ Alternativene og kostnadene er veldig omtrentlige anslag. De er ikke veldig detaljerte, og det er på et veldig tidlig tidspunkt i prosessen, forteller Hellem.

Alternativene
Det første alternativet kaller prosjektgruppa «må». Det dreier seg om nødvendig renovering av kjøkkenet, og at bygget fra 1965 trenger opprusting. I tillegg trengs det ny varmepumpe. Dette alternativet er kostnadsberegnet til 4,3 millioner kroner.

Andre alternativ blir kalt «bør» og inneholder nybygg for kjøkken og matsal med økt kapasitet, nytt ventilasjonsanlegg og opprusting og oppgradering av internatrom og bolighuset. Det er estimert til 12,5 millioner kroner.

Tredje alternativ er full rehabilitering til 18,5 millioner kroner, mens det fjerde alternativet er å rive eksisterende bygninger og bygge nytt basert på eksisterende volum. Det er beregnet til å koste 40 millioner kroner.

 Vedtak
Prosjektgruppas anbefaling til årsmøtet 2018 er at det samtykker i at kretsstyret og prosjektgruppa arbeider videre med saken med sikte på å forberede endelig godkjenningsfremlegg for et senere årsmøte. I det endelige vedtaket inkluderte årsmøtet en tidsfrist som innebærer at planarbeidet må fullføres slik at det seinest kan legges fram for neste årsmøte i 2019.

Videre arbeid
‒ Like over ferien vil prosjektgruppa starte arbeidet med konkretisering av ulike delprosjekter, slik at konkrete pristilbud kan innhentes. Innspillene fra årsmøtet vil også forsøkes innarbeidet. Videre må det gjøres et arbeid knyttet til plan for finansiering. Gjennom dette arbeidet vil det være behov for et nært samarbeid mellom prosjektgruppa, styret for Raknestunet og kretsstyret, og det vil også vurderes å bruke innleid konsulent på deler av dette arbeidet, avslutter Hellem.

Se mer om årsmøtebehandlingen i Sambåndets papirutgave for juni (6/18).

Også publisert denne uka: Jødisk forstander tror ikke at Gud griper inn i historien.

OSLO: Det Mosaiske Trossamfund har en synagoge i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Jødisk forstander tror ikke Gud intervenerer

/0 Kommentarer/i , /av

Ervin Kohns Gud er god, men han griper ikke inn i historien.

‒ Dette er en ganske vanskelig diskusjon hvor det er mange ulike teologiske og filosofiske syn. Den har blitt tatt opp av mange filosofer, både jødiske og kristne, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til Sambåndet.

I debatten rundt «mirakelpredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen kommenterte Kohn overfor Vårt Land 21. juni hvordan Det Mosaiske Trossamfund ser på helbredelse ved bønn. Der uttaler han blant annet: «I min religiøse tradisjon tror vi ikke på at Gud intervenerer lenger.»

Ervin Kohn Foto: Privat

Spørsmål
Uttalelsen har fått Samåndets redaktør Petter Olsen til å skrive et innlegg på Verdidebatt hvor han spør Kohn om på hvilken bakgrunn han feirer sabbat og utøver sine roller som styreleder og forstander for et jødisk trossamfunn når han ikke tror på at Gud intervenerer i historien. I skrivende stund har Kohn ennå ikke svart på Olsens innlegg. I tillegg spør Olsen Kohn om han tror at opprettelsen av staten Israel er Guds intervensjon i jødefolkets historie.

‒ Jeg jobber med en artikkel hvor jeg vil svare Olsen, forteller Kohn.

På Olsens første spørsmål svarer han følgende:

‒ Det viktigste med Shabat er at Gud skapte verden og at den er vår viktigste helligdag, fordi den feires hver uke. Å feire shabat er en religiøs forpliktelse fra Tora (de fem Mosebøkene, red.anm.) og en påminnelse om at Gud tok oss ut av Egypt. Det er ikke alltid lett å forstå jødiske tradisjoner med kristne referanserammer. Den jødiske tradisjon vekter praksis i større grad enn spiritualitet og åndelighet. Det er for enkelte vanskelig å forstå at i vår menighet har vi også ateistiske medlemmer. Til og med styremedlemmer som er ateister. Om det er noe jøder frykter, er det avgudsdyrkelse. Det er hovedårsaken til at vi ikke vet hvor Moses er begravet. At vi tror på en transendent gud hjelper oss til ikke å henfalle til avgudsdyrkelse. Han er ikke en del av vår verden, verken i tid, rom eller fysisk. Dersom han hadde respondert på bønner om helbredelse, hadde vi vært lettere offer for avgudsdyrkelse.

‒ Olsen tror at opprettelsen av staten Israel er et eksempel på at Gud intervener i jødefolkets historie. Hva tenker du om det?

‒ Vi mener at Israel absolutt har religiøs signifikans for oss. Yom Haatzmaut (Israels nasjonaldag, red.anm.) feires som en religiøs helligdag i vår synagoge. Vi legger til Hallelbønnen (Hallel: hyllestsang som synges på helligdager, red.anm.) på denne dagen. Men like lite som Gud intervenerte under Holocaust, intervenerte han i de politiske prosesser forut for etableringen av staten Israel.

MOSAISK: Den jødiske synagogen i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Eksempler
‒ Kan du utdype den uttalelsen om at Gud ikke intervenerer?

‒ Det er mange eksempler i Tanakh (den jødiske Bibelen, red.anm.) på at Gud sluttet å intervenere. For eksempel etter syndfloden lovet Gud at han aldri ville ødelegge jorden igjen med en syndflod. Etter de syv plagene mot egypterne sluttet Gud å sende plager, og etter profetene sluttet Gud å intervenere i det hele tatt. Og Gud sluttet å snakke med folk. For eksempel sluttet Gud å snakke med Abraham etter bindingen av Isak. Etter det snakket ikke Gud og Abraham sammen. Vi har til og med en hel bok i Bibelen, Esters bok, der Gud ikke er nevnt i det hele tatt., svarer Kohn og legger til:

‒  Olsen vil diskutere om Gud intervenerer uten å komme inn på det ondes problem. Det går ikke.

Gud
‒ Hvis Gud har sluttet å intervenere, hvem er da Gud for deg?

‒ Vi tror Gud er både allvitende og allmektig, og at Gud er god og vil gjøre verden bedre. Det viktigste premiss for min forståelse av Gud, er at han er transendent. Gud er ikke en del av den skapte verden, og vi vet heller ikke hvor Gud var da han skapte verden. En av våre mest sentrale filosofer, Rambam (Maimonides 1138–1204) var veldig opptatt av Guds transendens fordi han var så redd for avgudsdyrkelse.

Holocaust
‒ I intervjuet med Vårt Land nevner du også at Holocaust er det fremste argumentet mot at Gud intervenerer. Kan du utdype det?

‒ Der er de som sier at Holocaust er Guds straff mot jødene på grunn av noe de har gjort. Jeg tror ikke det er snakk om Guds straff, men snakk om menneskelig ondskap. Gud kunne ha hindret Holocaust, men han gjorde det ikke.

Ondskap
‒ Så det at der er mye ondskap, lidelse og smerte, betyr det at Gud ikke intervenerer?

‒ Noen katolske filosofer tror at Gud har fastsatt en viss mengde ondskap. Det kan virke som de kan ha rett. Gud har i alle fall valgt å ikke intervenere overfor ondskapen. Så har Gud også skapt oss mennesker og gitt oss   fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt, og vi kan velge å gjøre ondt. Vår pakt med Herren hadde ikke vært relevant uten menneskets frie vilje, sier Ervin Kohn.

OM ISRAEL: Etter indre uenigheter om heising av Israels flagg under NLMs GF strømmet deltakere til seminaret om Israel i Guds plan torsdag kveld. FOTO: Anders Artmark Aanesen/NLM

Savnet klarhet om land-løftet til Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Det ble så fullt at folk måtte snu i døra da NLMs Generalforsamling og sommerfest inviterte til seminar om Israel i Guds plan.

Det er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) sitt eget magasin, Utsyn, som melder om den store interessen for seminaret som kun hadde plass til rundt 250 personer torsdag kveld. På grunn av det store oppmøtet skulle seminaret gjentas fredag kveld.

Én grunn til det store oppmøtet kan nok være at mange reagerte da NLM bestemte at de ikke ville heise det israelske flagget under GF for å markere at Israel er 70 år i år.

Seminarholder, og generalsekretær i Den norske israelsmisjon, Rolf Gunnar Heitmann var, ifølge Utsyn, bevisst bakgrunnen for den store interessen.

– Jeg er ingen erstatningsteolog, dermed kommer jeg ikke her som erstatning for det israelske flagget, spøkte han.

Jødefolket, ikke staten

Heitmann understreket at overskriften for seminaret, «Israel i Guds plan», ikke handler om staten Israel, men om jødefolket.

– Det handler altså ikke om flagg når vi snakker om Israel. Det handler om teologi, sa han.

Heitmann er opptatt av at jødene også må få høre om Jesus som frelser.

– Hvis du elsker Israel, men ikke er villig til å dele evangeliet med jødene, er det en falsk kjærlighet, sa han.

I seminaret tok Heitmann for seg utvelgelseshistorien av Israel og Paulus´ tolkning av jødene som Guds utvalgte folk. Han viste også til hvordan løftene til Israel var knyttet til krav til folket.

Ikke konkret om landløfter

Generalsekretæren i Israelsmisjonen gikk ifølge Utsyn ikke særlig konkret inn på hvorvidt landløftene gjelder staten Israel i dag. Det var ikke alle tilhørerne like fornøyd med.

– Jeg er jo helt enig i at jødene trenger evangeliet, og jeg har heller aldri møtt den motsatte holdningen i NLM. Samtidig tror jeg landløftet er gitt til staten Israel også i dag, og at Heitmann ikke tør gå inn på det spørsmålet, sa Kristian Jørgensen fra Samnanger.

I sin prinsipperklæring fra 2004 skriver Den norske Israelsmisjon blant annet dette (fra side 19):

«Hovedlinjen i Det nye testamente er å oppfatte landløftet som et universelt løfte som skal virkeliggjøres for hele Guds menighet på den nye jord. For det andre: Det finnes ingen nytestamentlig tekst som direkte opphever landløftet til Israel. Det nye testamente utelukker altså ikke at det fortsatt kan være en frelseshistorisk forbindelse mellom Israels folk og Israels land. Profetiene taler om noe større enn opprettelsen av staten Israel Det universelle perspektivet på landløftet gjør det problematisk å se opprettelsen av en jødisk stat i 1948 som en direkte og endelig oppfyllelse av de bibelske løftene om landet.» 

Viktigst

Tidligere redaktør i Utsyn, Kåre Ekroll, syntes seminaret var en fin markering av Israels jubileum.

– Jeg syntes seminaret var veldig godt og tok for seg det spørsmålet som burde vært det viktigste for oss kristne i forhold til Israel. Jeg synes også det var fint at Heitmann påpekte at vi kristne har et spesielt ansvar ovenfor det jødiske folk, sa Ekroll. KPK

Les også: Kristen Israelsmarkering. ImF-styret gratulerer Israel.

REFORMASJON: Professor Bård Mæland (forsidebildet) snakka om toregimentlæra til Luther. Bildet ovanfor: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp),til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV) deltok i debatt leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

‘- Kyrkja kan bli dilettantisk

/0 Kommentarer/i , /av

TILBAKEBLIKK - REFORMASJONSJUBILEET Ung KrF-politikar reagerer på at Den norske kyrkja er tydelegare i politiske spørsmål enn i andelege.

BRYNE: Det er 26. oktober 2017, og i storsalen på Time bibliotek har mange benka seg om temaet kyrkje og politikk. Bakgrunnen er reformasjonsjubileet, og overskrifta er «å lyda Gud meir enn menneske» (jf. Apg 5,29). Professor i systematisk teologi ved Vid vitenskapelige høgskole, Bård Mæland, er invitert til – slik han sjølv omtalar det – å leggja fram 500 års historie på ein halv time.

Professoren minnar om tanken frå Luther om at Gud styrer verda gjennom to regiment – det andelege og det verdslege, eller det indre og det ytre.

Faremoment.

– Faren med denne måten å tenkja på, er at nokon ynskjer å blanda desse to saman. Det kan resultera i totalitære regimer. Det motsette av det er teokrati, og det finn me døme på innan reformert kristendom, seier Mæland. Han konkretiserte ikkje dette siste, men tenkte nok på reformatoren Jean Calvin, som frå 1541 organiserte Genève som ein «gudsstat».

Å halda regimenta heilt frå kvarandre er heller ikkje uproblematisk.

– Døme på det er at politikarane ikkje har sans for innbyggjarane si tru og overtyding, eller at kyrkja blir stille i det offentlege. Luther tenkte at forkynninga skulle ha relevans for livet i samfunnet, sa Mæland.

Ein tredje fare slik professoren såg det, er at kyrkja blir «dilettantisk», som tyder overflatisk eller ukunnig. Med det meinte han at kyrkja uttalar seg med eit moralsk engasjement om ting utan å ha sett seg inn i den aktuelle saka.

– Kyrkja bruker då opp den moralske eller politiske kapitalen, sa Mæland. Som døme viste han til at tidlegare biskop Rosemarie Köhn hadde uttala seg om beordringssystemet i Forsvaret.

Styring.

«Kven styrer Gud best gjennom», spurte Mæland retorisk: – Me kunne ha mora oss med å setja «kristeleg» føre andre partinavn enn KrF. Luther ville sagt at Gud styrer både gjennom Støre og Hareide.

Professoren slo fast at politikk ikkje er eit framand område for kristen tru etter Luther si tenking.

– Ein argumenterer ikkje med bibelord på politikken sitt område, og grensa for ein prest går ved partipolitkk, sa Bård Mæland.

POLITIKK: Samvitskonfliktar var eitt av temaene i debatten mellom Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), til venstre, Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Debatten var leia av Tom Hetland. FOTO: PETTER OLSEN

Tidlegare sjefredaktør i Stavanger Aftenblad og spaltist i Sambåndet, Tom Hetland, leia ein debatt mellom tre politikarar: fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Marie Ljones Brekke (KrF) og Ingrid Fiskaa (SV). Det overbyggande spørsmålet for debatten var dette: «Luther utfordra samfunnet. Bør det utfordrast i vår tid? Korleis?»

Konflikt.

Politikarane fekk først spørsmål om dei hadde erfaring med å stå i konflikt mellom livssyn og politiske avgjerder.

Magnhild Meltveit Kleppa stadfesta det og nemnde grenser for gen- og bioteknologi og felles ekteskapslov. På Sp sitt landsmøte var det ein overvekt på tre stemmer som avgjorde at partiet skulle seia ja til utvida lova med samkjønna par.

– Eit argument var at partnerskapslova var tilstrekkeleg, men eg skjøna etter kvart at det for dei homofile handla om likeverd, sa Kleppa, som la til at ho ikkje brukte Bibelen i argumentasjonen.

Abort.

Marie Ljones Brekke frå KrF trekte fram det faktum at partiet henna har vore med på å administrera lova om sjølvbestemt abort. Vidare at Norge er det einaste landet i Europa som tillet tvillingabort.

– Eg ynskjer ikkje at KrF skal gi tilslutnad til ein slik del av lova, og eg er òg ueing i abortlova totalt sett. Som kristen politikar er det kristne menneskesynet det aller mest grunnleggjande, sa Brekke.

Sjølv om abortlova er eit problem for eit KrF i posisjon, meiner Brekke at partiet har nytta det handlingsrommet ein har hatt, på andre måtar.

Krig.

I motsetnad til dei to andre svara SV-politikar Ingrid Fiskaa at ho «faktisk ikkje» hadde vore i samvitskonflikt så langt. Det vanskelegaste spørsmålet har for henne vore om Norge skal delta i krigshandlingar.

– Ville det ha vore vanskelegare for deg om samvitet ditt var forankra i religiøs tru, spurte Tom Hetland.

– Eg trur ikkje det. Eg tenkjer at samvitet mitt fungerer på same måte som hos ein som har ei religiøs tru, svara Fiskaa.

Politisk kyrkje.

Panelet fekk òg spørsmål om kor langt kyrkja kan gå utan å bli det Bård Mæland kalla «dilettantisk». Debattleiar Hetland viste til dømet med Høgre-politikar Tina Bru, som annonserte at ho ville melda seg ut av Den norske kyrkja (DNK) etter at to biskopar sa at Norge burde bremsa oljeproduksjonen.

– Eg opplevde at det var ein måte for kyrkja å engasjera seg i forvalting av skaparverket og i kvardagen til folk på, sa Kleppa.

Brekke frå KrF var langt meir skeptisk: – Eg synest ikkje det er lett å skjøna kvifor DNK gir så tydelege svar her når kyrkja avstår i spørsmål som har opplagde svar i kristen tru og tenking. Evangeliet og sjelens frelse gir kyrkja ofte for utydelege svar på. DNK blir nokre gonger forblinda ved at ein ikkje tar ansvar for dei totale konsekvensane i saker ein uttalar seg om, meinte Brekke.

Kleppa repliserte at det for henne hadde vore godt å skilja mellom politisk syn og det å vera ein kristen. Ho hadde eigentleg ikkje tenkt å engasjera seg i politikk i det heile. Ho fekk spørsmål om å vera med i KrF, men tok eit anna val.

– Kristenfolk på Hjelmeland har veldig ulikt samfunnssyn, sa Kleppa om heimstaden sin.

Polarisering.

Tom Hetland retta merksemda mot USA, der kyrkjesamfunn er polariserte politisk.

– Ser me noko liknande i Norge med ei radikalisert folkekyrkje og meir konservative frimenigheter, spurte han.

Magnhild Meltveit Kleppa meinte at ein kan finna døme på dette: – Me er oss sjølve så uendeleg nok. Nokre kristne forsamlingar andeliggjer atskillig meir enn det som er andeleg, medan andre ting blir tona ned, sa Kleppa – utan å konkretisera.

Marie Ljones Brekke sa seg einig med Hetland i at DNK har blitt meir radikal. Ho meinte ei slik kyrkje finn meir tilhøyrsle hos SV enn hos dei blå.

– Når politikken generelt vert polarisert, er det naturleg at det òg skjer blant kristne, sa Ingrid Fiskaa, som elles ikkje trudde at fotfolket i kyrkja oppfatta biskopane som for radikale.

– Kjerna i kristendom er nestekjærleik. Då må kyrkja kunne ta standpunkt utan å bli anklaga for partipolitkk, meinte SV-politikaren.

Viktigast.

SEMINAR: Ein fullsett sal i Time bibliotek fekk med seg seminar om kyrkje og politikk. FOTO: PETTER OLSEN

KrF-politkar Brekke meinte andre ting enn politikk er viktigst for kyrkja.

– Eg trur og håpar at at DNK først og fremst vil konsentrera seg om det andelige regiment – at folk skal finna himmelvegen.

Brekke var likevel samd i at kyrkja heva røysta under 2. verdskrig då menneskeverdet vart råka.

– Det bør vera nokre opplagte saker for kyrkja å engasjera seg i, så som abort, sortering av menneske og forfølging av kristne i Midtausten. Det er mykje meir opplagt at kyrkja skal vera på i desse sakene enn om oljeutvinning i Lofoten, sa Brekke.

Samvit.

Neste tema frå Tom Hetland var i kva grad staten skal blanda seg inn i det som har med livssyn å gjera, til dømes om fastlegar skal kunne reservera seg mot å henvisa til abort. Ingrid Fiskaa tok ordet:

– Det må vera opning for ikkje å utføra ordre. Nokre spørsmål er grunnleggjande nok til det. Men det er òg slik at det helsetilbodet samfunnet skal ha, må utførast. Då oppstår det praktiske problem der ikkje berre omsynet til den einskilde lege skal vera avgjerande. Kanskje er det rett og slett nokre yrke ein ikkje kan ha, sa SV-politikaren – som ikkje kunne koma på konkrete døme der ho kunne tenkja seg å støtta reservasjonsrett.

Brekke såg annleis på den aktuelle saka og viste til at reservasjon hadde vore praksis i mange år:

– Å henvisa til abort er det same som å henvisa til å avslutta eit liv. Eg vart skremd over kor lite forståing det var for desse legane, og eg lurar på kva retning vi går i. Som politikar ynskjer eg å skapa rom for samvit, understreka KrF-representanten, som fekk delvis støtte frå Kleppa:

– Å gi desse fastlegane fritak, vart problematisert vel mykje.

Dilemmaer.

Marie Ljones Brekke og Magnhild Meltveit Kleppa var samde om at det vil bli endå fleire dilemmaer framover:

– Eg trur det moralske aspektet kjem til å stå mot marknadskreftene. KrF har hatt ein alliert i Høgre. Eg vonar partiet kan sjå lenger enn kost–nytte-effekten, sa Brekke.

– Me ser enno ikkje omfanget av dette, og her vil det vera stort rom for samarbeid mellom politikarar og kyrkja, sa Magnhild Meltveit Kleppa, som dermed fekk siste ord i storsalen i Time bibliotek.        

REFORMASJONSSYMBOL: Klatreløypa med korsene i Klatreparken Domkirkeodden skal symbolisere reformasjonen der katolske og protestantiske kors er på hver sin side av et hinder. BEGGE FOTO: Fredrik Garshol/ Klatreparken Domkirkeodden

Er det greitt å trø på eit kors?

/0 Kommentarer/i , /av

Ein klatrepark får kritikk for å bruka det kristne korset i hinderløype. Biskop synest det er greit og samanlikner det mellom anna med å hoppa paradis.

«Respektlaust, upassande, tankelaust, unaudsynt og fordummande» er nokon av orda som går igjen på Facebook om Klatreparken Domkirkeodden på Hamar sin bruk av kors som element i ei klatreløype. Løypa er utforma slik at ein må tråkka på korsa for å koma seg over.

– Er det OK å trampa på korset, det viktigaste kristne symbolet, når det «berre» er som fritidssyssel, spør Hilde Berit Evensen i eit innlegg som har fått mange støttande kommentarar.

Evensen er ikkje sjølv kristen, men skriv at ho er «er oppvaksen med kristendomen som kulturhistorisk viktig for forståinga av Noreg og Hamar.»

– Eg kjenner mange kristne og synest det er rart dei ikkje reagerer på den medvitslause nytta av to typar kors i den nye klatreparken på Hedmarksmuseet og Domkirkeodden, skriv ho vidare og legg til at ho synest nytta av kors i klatreløypa er unaudsynt og fordummande.

Reformasjonstema

Klatreparken Domkirkeodden ligg i eit område med stor historisk og religiøs tyngde og er ein tematisk park der dei vitjande kan klatra seg gjennom historiske epokar og hendingar.

Hinderet som vert diskutert, ligg i mellomalder-løypa og har reformasjonen som tema. Det består av katolske og protestantiske kors som skilst av hinder i midten som skal representera skiljet mellom dei to trusretningane.

Dagleg leiar for klatreparken, Aleksander Gamme, ante ikkje at korsa skulle skapa ein slik kontrovers då han designa løypa.

– Det har aldri vore nokon intensjon i å symbolisera at ein skal «trampa på korset». Tvert imot, det er fint å balansera på desse korsa der oppe, du dansar varsamt og spent medan korsa ber deg av garde til neste hinder, skriv han på Facebook.

Positiv biskop

POSITIV: Biskopen i Hamar bispedømme, Solveig Fiske. ARKIVFOTO: KPK

Hamar-biskop Solveig Fiske synest på si side det er positivt at klatreparken brukar kors til å seia noko om reformasjonen og meiner det er ein ekstra god symbolikk i at korsa ber klatraren over ein hindring.

– Det er viktig å ha ein debatt om nytta av religiøse symbol, og at det skapar kjensler hos folk skal ein ta på djupaste alvor. Ein skal aldri tulla med religiøse symbol eller misbruka det som for andre er heilag, men eg følar ikkje det er det som vert gjort her, seier Fiske til KPK.

Ho meiner det er ein strategisk og fagleg grunngjeving for å nytta kors i klatreparken.

– Å bruka korset i ein klatrepark på Domkirkeodden, som er så tett forbunde med den gamle historiske kyrkjestaden, gjer tydeleg at det absolutt ikkje er gjort med eit respektlaus føremål. Korsa er brukt på ein måte som innbyr til undring og refleksjon, seier biskopen.

– Ikkje uvanleg å trø på korset

Fiske seier det ikkje er uvanleg å trø på korset, til dømes i golvmosaikkar i kyrkjer. Ho trekkjer òg koplingar til andre leikande aktivitetar som inneheld kors-symbolet.

– Dette er tradisjon for dei som hugsar paradisleikene som var forma som eit kors med ruter for liv og død, som eit bilete på livet.

Gutar som hoppar paradis i sanden. Måleri av Théophile-Emmanuel Duverger frå rundt 1900. Kilde: Wikimedia Commons

Gamme synest det er interessant at biskopen har eit anna syn enn kritikarane på Facebook, og han meiner utsegnene hennar viser eit beundringsverdig leiarskap i Den norske kyrkja og i Hamar bispedømme.

– Eg forstår jo at dei fleste faktisk ikkje forstår kvifor det er kors mellom trea i det heile. Det er interessant at biskopen ser ein annan symbolsk vinkling enn kritikarane, og at ho trekkjer fram at det ikkje er uvanleg at ein tråkkar på kors, seier han.

Klatreparkleiaren lovar likevel å ta kritikken til etterretning.

– Eg har respekt for at korset som symbol vekker kjensler, og det skal vi ta på alvor. At dei vitjande i Klatreparken Domkirkeodden får gå over korsa er slett inga prinsippsak, så vi er allereie i gang med å diskutera endringar med hinderet, seier Gamme. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.