LYNGDAL: Arbeidet med nytt sanitær- og servicebygg pågår for fullt. FOTO: BYGG TEKNIKK LYNGDAL AS

Bibelcamp med ansiktsløft

/0 Kommentarer/i , /av

Nytt servicebygg venter camperne i Lyngdal.

‒ Årets Bibelcamp får et ansiktsløft og blir dermed litt annerledes. Et nytt sanitærbygg vil være klart før sesongen starter. Det blir bedre forhold, og det er kjekt å kunne utvikle Bibelcampen bygningsmessig, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

‒ Når det nye bygget står ferdig, skal det gamle bygget med kiosken rives. I det nye sanitærbygget kommer det toaletter, dusj, kjøkken og en ny butikk, fortsetter Foss.

Lyngdal Bibelcamp har også fått ny, oppdatert nettside – bibelcampen.no. Den første uken på Bibelcampen er Ole Magnus Breivold og John Roger Nesje talere, andre uke er det Erik Furnes og Marit & Irene, tredje uke er det Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Johan Halsne, mens den siste uken er det Vegard Soltveit og Glenn Nord-Varhaug som er talere.

Kidzcamp
På Kidzcamp blir det en endring i år. Tidligere har det vært tre aldersdelinger. I år blir det fire: 3‒6 år, 2.‒3. klasse, 4.‒5. klasse og 6.‒7. klasse.

‒ Nytt er også at Kidzcamp vil få Awana-preg. Vi vil ha andakter laget ut fra Awana-materiell. Så blir det tro i hjemmet eller tro i campingvognen. Det blir også Awana-seminar der folk kan få lære om Awana på campen, sier barne- og familieleder i ImF-Ung, Bjarte Vesetvik.

Ungdomscampen
Ungdomscampen vil ha et tema som går over hele campen ‒ troverdig.

‒ Det er fordi vi ønsker å ta et dypdykk i trosforsvar og formidle at Bibelen er en troverdig bok, sier leder for Ungdomscampen, Karianne Hatlevik.

Talerne på Ungdomscampen blir Fredrik Ree, Vegard Hetlebakke og Martin Augestad.

"Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde." ILLUSTRASJON: FREEBIBLEIMAGES

Mens vaktene lå i koma

/0 Kommentarer/i , /av

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen.

Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!  Skynd dere av sted og si til disiplene hans: «Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.» – Nå har jeg sagt dere det.»
   Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.  Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.» (Matt 28,1-10)

Det var ingen øyenvitner til Jesu oppstandelse. Det måtte da ha vært vaktene som skulle passe på graven, og de svimte av allerede da tingene begynte å skje. Salmedikteren Johan Nordahl Bruun skildrer det slik: «Lynet blinker, jorden bever, graven brast, og Jesus lever!» Ikke rart de svimte av!

Ut fra bibelteksten kan det virke som om vaktene lå i koma mens engelen snakket med de to kvinnene, som begge het Maria. Den ene av dem, Maria Magdalena, er på mange måter oppstandelsesfortellingens kvinnelige hovedperson. Hun har gitt inspirasjon til den kanskje mest brukte påskemorgensalmen vi har, og samtalen mellom henne og Jesus i Johannes-evangeliet, er en av Det nye testamentets vakreste tekster.

Hun som kalles «den andre Maria», var mor til to av Jesu disipler, nemlig Jakob og Johannes.

Etter samtalen med engelen, fikk de to kvinnene møte Jesus.

Hvor var vaktene da? Lå de fremdeles i svime, eller hadde de sneket seg av gårde og begynt å spre det ryktet som skulle berge omdømmet deres – at disiplene hadde overfalt dem og stjålet Jesu legeme?

Kvinnene hadde annet å gjøre: Etter å ha møtt Jesus skyndte de seg videre for å møte disiplene, og for å gi dem en hilsen fra Jesus. Teksten beskriver stemningen de var i slik: «redde, men jublende glade».

Man kan være glad og redd samtidig. Vi som har både barn og barnebarn, har sikkert hørt uttrykket «gru-glede seg». Men de ble ikke slått ut av å gru-glede seg; i stedet gjorde de som de var blitt bedt om, og budskapet om Jesu oppstandelse begynte å spre seg fra den dagen av.

Med sin oppstandelse vant Jesus den definitive seier over dødskreftene i tilværelsen. Som Peter sa på pinsedag: «Døden var ikke sterk nok til å holde (Jesus) fast».

Anjas vanskelige valg

/0 Kommentarer/i , /av

For Anja Ulveseth Heggen var det rart og tungt, men riktig å si opp stillingen som administrasjonsleder i Indremisjonsforbundet (ImF).

 FJELL: − Det var et veldig vanskelig valg. Jeg hadde på mange måter lyst til å fortsette, begynner Anja Ulveseth Heggen.

1. april i fjor tok hun ut et års permisjon fra stillingen som administrasjonsleder i ImF. Nå har hun bestemt seg for å si opp stillingen (intervjuet ble første gang publisert i januarutgaven av Sambåndet, red.anm.). Det er likevel et «men» når hun fortsetter for å forklare hvorfor hun har gjort det:

− Jeg er en voksen mor som har behov for følge opp ungene mer, særlig når jeg til høsten får to skolebarn. Jeg ønsker å ha mer tid til ungene og ha en annen puls i hjemmet.

Bensinstasjon
Sambåndet treffer henne på bensinstasjonen Circle K Fjell. 1. august i fjor overtok mannen Steinar som eier av bensinstasjonen. Av og til jobber også Anja der. Derfor er det et naturlig møtepunkt når Sambåndet skal ha et slags avskjedsintervju med henne.

− Så dukket den bensinstasjonen opp. Det var Steinar som var giret på å overta som eier. Jeg støttet ham i det. Ellers kunne han ikke gjort det. Jeg må trø til her innimellom, men jeg er ikke ansatt, understreker Anja.

− Vi er opptatt av å være der Gud vil vi skal være, og vi liker begge å jobbe med mennesker selv om vi nå vil jobbe med noe annet. Det viktigste vi gjør, er å bygge relasjoner. Å være den man er, der man er.

Vi er opptatt av å være der Gud vil vi skal være, og vi liker begge å jobbe med mennesker

Mary Kay
Hun reiser seg fra bordet på lunsjrommet og går til vinduet for å sjekke om Steinar kommer seg av gårde for å hente datteren Herdis på skolen.

I KASSEN: Anja har sin egen bedrift å lede, men hjelper også av og til ektemannen med driften av Circle K Fjell. FOTO: BRIT RØNNINGEN

− Han glemmer ikke barna, men han glemmer lett klokken, avslører Anja og forteller om da de hadde en feier på besøk og mannen var så opptatt med det at han glemte at det var han som skulle hente på skolen. Plutselig kom det en telefon fra skolen. Det var gått en halv time siden Herdis skulle vært hentet.

− Hva skal du ellers gjøre fremover?

− Jeg har hjemmekontor og min egen bedrift, Mary Kay, som selger blant annet hudpleieprodukter.

− Hvordan går det med bedriften?

− Det går sakte men sikkert fremover.

ImF og reiseliv
Igjen reiser Anja seg. Nå ser hun at mannen har dratt, og hun kan puste ut.

Anjas første jobb i ImF var på Bibelskolen, først som husmor-assistent og så på kontoret som kontorassistent og etter hvert kontorsekretær. Så ble hun kontorsekretær på hovedkontoret. I 2007 begynte hun som markedskonsulent i ImF Media, og i 2009 rykket hun opp til administrasjonsleder i forbundet. Ulveseth Heggen har også bodd et halvt år i Israel, nærmere bestemt på Beit Scandinavia i Haifa.

− Det var på grunn av det at jeg fikk jobb i reiselivet, forteller hun.

Først jobbet hun i Oslo i Sabra Tour med ansvar for Israel og Midtøsten. Da hun ville tilbake til Vestlandet, ble hun daglig leder i Tour Africa Safaris hvor hun jobbet fra 2003 til 2007.

− Jeg liker å reise. Det ligger i blodet.

ImF er en organisasjon som jeg kan identifisere meg med, og som er både tydelig og visjonær og samtidig nytenkende og ser fremover

Variert
− Hvordan har det vært å jobbe i ImF?

− Det har vært spennende, og ImF har vært en raus arbeidsgiver. Jeg har hatt gode ledere og kolleger og spennende og varierte arbeidsoppgaver. Så har det skjedd veldig mye i ImF som har gått i rett retning, som satsingen på Awana og forsamlingsbygging, og det er kjekt at det ble noe av Lederkonferansen, og at vi fikk fornyet Laksevåg Betania og startet et kristent studentfellesskap der. Og det har vært kjekt å være med på flyttingen til Straume Forum. ImF er en organisasjon som jeg kan identifisere meg med, og som er både tydelig og visjonær og samtidig nytenkende og ser fremover og ikke stivner i gamle former.

Det beste
− Hva har vært det beste med å jobbe i ImF?

− Det er så mye. Lyngdal Bibelcamp har vært en viktig del av min jobb. Jeg har satt pris på å være leirsjef der og det å være der. Det er et kjempeviktig og flott arbeid. Så husker jeg forbundsstyremøtet i Finnmark, studietur til Roma og generalforsamlingen. Og det er flott å treffe misjonsfolket på ulike arenaer. ImF er også forbilledlig på å ta vare på sine ansatte med å ha blåtur, personaldager, arbeidermøter og julemiddag. Du får se flere sider ved dine kolleger, og du blir kjent på en annen måte. Det er enormt meningsfylt å være en del av det. Det er et privilegium å få så mye tillit og å få være leder og være med i et fellesskap som har noe å være stolt av. Vi har omsorg for hverandre, et felles anliggende for misjon og en himmel over livet, også med mye humor, latter og selvironi, og mange strekker seg langt.

Det er et privilegium å få så mye tillit og å få være leder og være med i et fellesskap som har noe å være stolt av

En livsstil
− Og hva har vært mest utfordrende med å jobbe i ImF?

− Personlig har det vært utfordrende at jeg gjerne skulle gjort mer. Jeg ser behovene. Ellers har jeg sett en del i kulissene som ikke var så bra, som tar oppmerksomheten vekk fra det som er det viktigste − Guds ord til folket. Men der det er mennesker, der er det litt av hvert.

LUNSJBORD: Den dagen Sambåndet møtte Anja Ulveseth Heggen til avskjedsintervju, spiste familien lunsj på bensinstasjonen som ektemannen Steinar driver. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mann og datter ankommer og setter seg ned for å spise lunsj.

ImF har vært en livsstil. Det ligger i blodet. Jeg har vært med i ImF fra jeg var 19 år. Det å slutte er en sorg

− ImF har vært en livsstil. Det ligger i blodet. Jeg har vært med i ImF fra jeg var 19 år. Det å slutte er en sorg, sier Anja.

− Det er rene skilsmissen, skyter Steinar inn.

− Det er veldig rart og tungt, men det er riktig. Vi jobber fortsatt mye, men vi jobber annerledes. Nå ser vi hverandre oftere, fortsetter Anja.

Kvinner
− På Lederkonferansen hadde Erik Furnes et seminar om «Ikke ypp deg med damene våre!» på bakgrunn av meldinger om at enkelte studenter på Bildøy Bibelskole har fremmet tanker om at kvinner ikke skal være talere. Hvordan har det vært som kvinne å jobbe i en organisasjon som har et konservativt syn på kjønn?

− Jeg har personlig aldri opplevd annet enn tillit. For meg har tilliten fra mine ledere vært viktigere enn hva folk sier eller hva som står i mediene. Debatten om kvinners og menns tjeneste har ikke begrenset meg. I ImF har jeg blitt heiet på. Tidligere generalsekretær Karl Johan Hallaråker har vært en pådriver for å få kvinner opp og frem, og Erik Furnes har også fokusert på å gi kvinner mye tillit. Det å ansette meg som administrasjonsleder var ett eksempel på det. 

Debatten om kvinners og menns tjeneste har ikke begrenset meg. I ImF har jeg blitt heiet på

Da hun i en kort periode var konstituert daglig leder mens generalsekretær Erik Furnes hadde permisjon, grep mediene tak i nettopp det, men hun synes ikke det er noen sak å nevne. 

− Jeg opplevde det helt uproblematisk, og jeg fikk ingen direkte negative tilbakemeldinger.

Ulveklubben
At Ulveseth Heggen slutter som ansatt i ImF betyr ikke at hun slutter helt med ImF.

− Vi går i ImF Straume, og ikke minst for barna sin del er det viktig. Awana-opplegget der er veldig bra.

Annenhver onsdag har Anja og Steinar en barneklubb.

− Ulveklubben, en klubb for ungene i nabolaget. Vi har lek, sang, andakt og kveldsmat. Det varierer hvor mange som kommer, fra åtte til seksten stykker.

− En gang var vi fire, minner datter Herdis om og illustrerer med fire fingre i været.

Så må Anja videre. Herdis skal i bursdagsbesøk, og mor og datter må til Sartor Senter for å kjøpe bursdagspresang.

− Jeg er veldig glad i ImF og ønsker ImF alt godt. Jeg er stolt av å være en del av det. Jeg er stolt av ImF, runder Anja Ulveseth Heggen av.

K: Mens ektemannen driver Circle K, driver Anja Mary Kay. FOTO: BRIT RØNNINGEN

HODESKALLE: Er "Gordons Golgata" - utenfor Jerusalems bymyr og Damaskusporten - hodeskallestedet hvor Jesus ble korsfestet og gravlagt? FOTO: Petter Olsen

Frå syndefall til korset

/0 Kommentarer/i , /av

Om lag halvparten av dei 60 gongene Paulus nyttar ordet "evangeliet", er det uten nokon nærare definisjon. Det er likevel ikkje stor tvil om kva han meiner.

Kva er evangeliet? Me låner øyra til Torstein Jørgensen, professor i kyrkjehistorie ved Vid vitenskapelige høgskole i Stavanger (tidl. Misjonshøgskolen). 18. februar var han invitert til Bryne kyrkje for å halda føredrag under tittelen «Korset – avlyst eller umissande?».

Fremste symbol.

I førhandomtalen stod det mellom anna slik: «Korsfestinga av Jesus er eit historisk faktum som ingen seriøse forskarar set spørjeteikn ved. Men kva var det djupare innhaldet i denne hendinga sidan ho vart utgangspunktet for den verdsvide kristne kyrkja? Gjev tradisjonell teologi om korset framleis meining i eit moderne samfunn med ei ny og annleis verdstolking enn den som prega antikken? Er klassisk korsteologi ein konstant i kyrkja si lære, eller bør han nytolkast for å gje livsmeining for moderne menneske?»

Jørgensen gjorde det heilt klart at av alternativa «avlyst eller umissande» valde han det siste – at korsfestinga er uunnverleg for kristne. Han peika på at korset er det fremste – men likevel ikkje det einaste – symbolet innan kristendommen.

Heilagt triangel.

-Jesu korsdød og oppstode er sentrum i alle 27 bøker i Det nye testamente (NT). Det er dette forteljingane leier fram til. Det er dette som ligg til grunn for det me les om i Apg og breva til Paulus, sa Jørgensen.

Professoren peika på det han kalla «det heilage triangel», som består av Jesu kors, Jesu oppstode og trua.

-Jesu korsdød og oppstode har eit mål – det å utløysa tru. Trua vert ikkje alltid rekna med, sa Jørgensen.

Livets tre.

I Matt 16,21 seier Jesus at han «laut fara til Jerusalem». Det var altså noko som var naudsynt. Kvifor det, spurte Jørgensen – og svara sjølv. Han viste til at på mange gamle bilete av Jesus på korset er det ein hovudskalle ved foten av korset.

-Det skal forestilla hovudet til Adam og symbolisera at syndefallet er gravlagd ved korsets fot. Det går altså ei line frå syndefallet i Edens hage til korsdøden, og korset blir det nye livets tre. Ved dette får menneska det nye livet, sa Jørgensen.

Gjenoppretting.

PROFESSOR: Torstein Jørgensen. FOTO: Vid vitenskapelige høgskole.

Ut frå Matt 26,28, Heb 2,17 og 1. Joh 2,2 sa Jørgensen at det er ved korset paktene skifter. Det nye sprengjer på.

-Jesu død er gjenoppretting av tilhøvet mellom menneska og Gud som vart øydelagd ved syndefallet. Budskapet om dette er evangeliet, slo professoren fast.

Evangeliet er et ord som skaper det som det nemner. Når evangeliet vert fulgt av Den heilage ande, kan det gå frå øyre til hjarte.

-Jesus er ordet som «tok bustad hjå oss», sa Jørgensen.

Guds verk.

Professoren kom òg inn på tilhøvet til synd. I 1. Joh 2,23 står det at «kvar den som fornektar Sonen, har heller ikkje Faderen. Den som vedkjenner seg Sonen, har òg Faderen».

I teologien er det tale om «Guds framande verk» og «Guds eigentlege verk». Det framande verket er Guds vreide over synda, medan det eigentlege verket er Guds kjærleik og nåde.

-Gud ynskjer ikkje å vera vreid, men han må vera det. Då Jesus hang på korset, gjekk han i staden for dei truande inn i det å vera forlatt av Gud, sa Torstein Jørgensen.

Denne artikkelen er del av temaseksjonen i marsnummeret av Sambåndet, der emnet er hva vi forstår med begrepene «evangeliet» og «Guds rike». En digital utgave av dette nummeret kan kjøpes her. 

NORHEIMSUND: 355 elever har ført opp misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule på søknadsskjemaet for kommende skoleår. Foto: ImF Media arkiv

Skoleledere fornøyd med søkertall

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonsforbundets videregående skoler har stabile søkertall.

− Vi har for så vidt greie søkertall. På naturbruk og vg1 bygg har vi en økning, mens vi har en nedgang på vg2 bygg og vg2 skogbruk. Så er det er en positiv økning på vg3 naturforvaltning, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS-Bygland.

Skolen har totalt har 107 søkere, og ifølge Røykenes satser de på å få cirka 60 elever til neste skoleår. I år har de 44 elever.  

− Men det er litt vanskelig å komme med noen prognoser siden elevtallene svinger sånn, sier Røykenes.

Færre søkere totalt sett
Etter at fristen for å søke videregående utdanning gikk ut den 1. mars, viser tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) at det i år er 207 000 søker til videregående opplæring i offentlige skoler, noe som er 1500 færre enn i fjor. Udir forklarer det med at hele nedgangen skjer i Vg2 og skyldes nedgangen i antall elever på Vg1 i fjor. Studiespesialisering er det utdanningsprogrammet med klart flest søkere ved alle trinn. Samtidig er det dette utdanningsprogrammet som har størst nedgang i antall søkere. I år er det totalt 74 382 søkere til studiespesialisering mot 76 755 søkere i fjor.

Økning
− Vi har nesten 50 flere søkere nå enn i fjor på studiespesialisering. I fjor hadde vi en nedgang. På yrkesfag er det stabile søkertall. God innsøkning til yrkesfag er en del av en nasjonal trend. Vi håper på flere elever enn de 460 vi har inneværende skoleår, sier rektor Birger Danielsen ved Danielsen videregående skole.

Fornøyd
− Vi har 355 søkere. Søkertallene varierer år til år. I fjor var det 30 flere søkere. Da var det et stort årskull. Så får vi se hva som blir resultatet i år når det gjelder antall elever, sier sekretær Norunn Repål Løyte ved Framnes kvgs.

På KVS-Lyngdal har de 486 søkere i år mot 475 søkere i fjor.

− Det er vi godt fornøyd med. Vi har mest økning på naturbruk, men flest søkere på idrettsfaget, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Ut fra tallene regner han med at skolen skal klare å fylle opp plasser.

− I høst har vi 310 elever. Vi regner med 320 elever neste skoleår, sier Andersen.

MARKEDSFØRING: Opplysningen om at Molde folkehøgskole er en kristen skole, ligger ett tastetrykk "bak" forsiden. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

‘- Mener vi er tydelige

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne folkehøgskoler utfordres på å være åpnere om at de er kristne.

‒ Jeg opplever at vi er tydelige. Hovedmarkedsføringskilden er skolens hjemmeside, skolebrosjyren og gjennom sosiale medier som Facebook og Instagram. At vi er en kristen folkehøgskole finner elevene også ut via vår hjemmeside, skolebrosjyre eller via folkehogskole.no. Mange vet også før de søker at vi er en kristen folkehøgskole, sier rektor Helge Kjøll jr. til sambåndet.no

Markedsføring
Han svarer på utfordringen fra Helge Åkernes som i et innlegg på Verdidebatt i Vårt Land i vinter tar opp hvordan kristne folkehøgskoler markedsfører seg inn mot potensielle søkere. Åkernes, som selv vært tilknyttet Borgund folkehøgskole (nå Ålesund folkehøgskole), og har vært seks år i sentralstyret i Noregs kristelege folkehøgskolelag (NKF), har gått gjennom de fleste annonsene som har kommet på trykk i Vårt Land til inneværende og kommende skoleår. Han har funnet at noen få av de kristne folkehøgskolene skriver at de er tilknyttet en kristen organisasjon og kun det. «Jeg spør meg: Er skolene blitt for redde for å ‘støte’ fra seg potensielle søkere ved å markedsføre seg også som en kristen folkehøgskole?», skriver Åkernes i innlegget.

Klar og åpen
‒ Vi er i hvert fall klar og åpen på nettsiden vår. Der står det at vi er en kristen skole, og det går frem at vi har obligatorisk kristendomsundervisning to timer i uken og morgensamling hver dag. Jeg har ikke lest innlegget, og jeg kan ikke uttale meg om hva andre skoler gjør, men vi har det høyt oppe, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Skolen markedsfører seg bare på nettet via egen nettside, Google og Facebook. Skolen har ikke annonser i avisen og deltar heller ikke på utdanningsmesser.

En vurdering
Inspektør Sven Tommy Nordhagen ved Folkehøgskolen Sørlandet sier noe av det samme.

‒ Vi ønsker ikke å skjule at vi er en kristen skole, selv om vi heller ikke har valgt varianten med å bruke et bibelvers som det første elevene møter når de tar turen innom hjemmesiden vår. Vårt kristne verdigrunnlag er lett tilgjengelig både i vår brosjyre og på vår hjemmeside. Samtidig må vi kommunisere at det er mulig å gå her selv om en ikke er kristen. De fleste elevene hos oss er ikke kristne, sier Nordhagen og påpeker at de jevnlig har er en vurdering av hvordan de skal profilere seg som kristen skole.

‒ Vi ønsker å være tydelige på at vi er en kristen skole, men også at vi samtidig er en skole for alle, uansett livssyn. Dette mener jeg kommer tydelig frem på hjemmesiden og i skoleplanen vår. Når vi markedsfører oss med bilder og video på Facebook og Instagram er nok dette ikke like enkelt å se, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole.

Åpen for alle
Molde folkehøgskole bruker lite ressurser på annonser.

‒ Når vi annonserer, ønsker vi ved bruk av gode bilder å skape interesse for å finne mer ut om Molde folkehøgskole. I de få annonsene vi har, har vi ikke fokusert på at vi er en kristen folkehøgskole. En annonse skal være slik at elever får lyst til å søke. Skolen skal være åpen for alle. Det er viktig for oss å få mange søkere. Når elever søker, sender vi informasjon om skolen hvor vi også forteller at vi er en kristen skole, forteller Kjøll jr.

‒ Vår erfaring er at det ikke er noen av elevene som er overrasket over at de kommer til en kristen skole, så sånn sett tenker jeg at vi har funnet en god balanse i dette. Vi opplever også at elevene er åpne for samtaler rundt dette med livssyn og tro, og at mange av elevene ønsker å være med i samtale og bibelgrupper, sier Henning Iversen.

MÅ OPPLYSE OM ABORT: Mange kristen-drevne svangerskapsklinikker i USA har ingen medisinske fagfolk ansatt hos seg. En ny lov i delstaten California pålegger dem å opplyse om dette og om statens tilbud om abort. FOTO: CC Pixabay

Kristen klinikk kan stanse lov om abortinformasjon

/0 Kommentarer/i , /av

Et flertall av dommerne i amerikansk høyesterett synes skeptisk til lov som pålegger å informere om aborttilbud.

Amerikansk høyesterett har fått sin første abort-sak under president Donald Trump. Den kristen-drevne klinikken Pregnancy Care Clinic i delstaten California anklager delstatsmyndighetene for å ha krenket klinikkens ytringsfrihet. Bakgrunnen er at delstaten har vedtatt en lov som krever at sentre som er lisensiert for familieplanlegging, må opplyse kvinner om at staten tilbyr gratis eller billig prevensjon og aborttjenester. Det skriver nettavisen Huffington Post i en sterkt følelsesladet nyhetsartikkel. 

I USA finnes det et landsdekkende nettverk av rundt 3000 “crisis pregnancy centers” (CPC), eller krisesvangerskapssentre, opprettet av evangeliske kristne for å fraråde kvinner å ta abort.

– De tvinger oss til å bruke veggene våre som reklameplakat for å fremme abort, sier administrerende direktør for Pregnancy Care Clinic, Josh McClure, til Reuters.

McClure mener Californias lov overfor svangerskapssentrene kan sammenlignes med å tvinge den amerikanske lungeforeningen til å fortelle folk hvor de kan få kjøpt sigaretter.

Advokat Kristen Wagoner fra den konservative juridiske gruppen Alliance Defending Freedom, som representerer sentrene, sier at loven kun er rettet mot disse sentrene.

– Å peke på veien til abort er et brudd på samvittigheten, sier Wagoner.

Første abort-sak under Trump

Dette blir den amerikanske høyesteretts første abortrelaterte sak under president Donald J. Trump.

Denne saken, som startet tirsdag 20. mars, er en av flere saker USAs høyesterett tar tak i løpet av den nåværende perioden hvor konservative grupper påberoper seg «the First Amendment», den amerikanske konstitusjonens ytringsfrihetsparagraf, og hevder at myndigheter ukonstitusjonelt tvinger folk til å si eller gjøre ting de motsetter seg.

Lignende tilfeller innebærer saksøkerne som hevder at ytringsfrihetsparagrafen beskytter dem mot å måtte lage bryllupskake for homofile par eller betale gebyrer til fagforeninger som representerer offentlige ansatte for å finansiere kollektive forhandlinger.

Vurdering

Høyesterettsdomstolen, som har en konservativ overvekt på fem mot fire, har tidligere vist seg å være svært mottakelige for ytringsfrihetsargumenter av denne typen. Scotus blog, en uavhengig blogg der profesjonelle aktører skriver om høyesterettssaker, har publisert en vurdering etter at partene muntlig hadde lagt fram sine argumenter for domstolen forrige tirsdag.

– Etter en drøy time med argumentasjon fra partene syntes loven å være i fare, ikke bare blant rettens mer konservative dommere, men også hos den mer liberale Elena Kagan, skriver Amy Howe. 

Høyesteretts avgjørelse om denne saken er ventet å komme i juni.

– Falsk medisinsk rådgivning

Staten California hevder i sine juridiske papirer at noen av disse sentrene forsøker å hindre kvinners tilgang til abort ved å bruke ufullstendig eller falsk medisinsk rådgivning. Den nye loven krever også at svangerskapssentre må opplyse om det dersom de ikke har noen medisinske fagfolk i staben.

– Noen prøver å ligne medisinske klinikker helt ned til laboratoriefrakker som bæres av ansatte, og de gir inntrykk av at de tilbyr aborttjenester mens de ikke har ansatt noen medisinske fagfolk, uttaler delstaten.

Sentrene hevder på sin side at de tilbyr legitime tjenester, og at deres oppdrag er å overtale kvinner til å avstå fra abort.

Forkjempere for abort hevder, ifølge Reuters, at CPC-klinikker mot abort, inkludert rundt 200 i California, i høy grad overgår antall klinikker som tilbyr aborter. 

BEKYMRET: Sokneprest og trebarnsfar John Sylte er bekymret over at fordommer og myter om kristendommen kommer til uttrykk i lærebøker i barneskolen. FOTO: Olav Skjegstad/privat

Opprørt over fordomar i lærebøker

/0 Kommentarer/i , /av

Sokneprest meiner norske lærebøker for barneskulen framstiller kristendomen feilaktig.

John Sylte er sokneprest i Vestnes og Fiksdal i Indre Romsdal prosti og far til tre barn. Då han i haust skulle hjelpa dottera på 11 år med heimeleksene i samfunnsfag, vart han både sjokkert og forarga over måten læreboka framstilte brytningstida mellom vikingtid og kristendom i Noreg på.

– Fakta er lagt fram på ein veldig tvilsam måte. Det er ein gjennomgåande negativ tone og veldig lite matnyttig. Det inntrykket 11-åringane sit igjen med, er at dei snille vikingane vart tukta hardt av dei slemme kristne, seier Sylte.

I boka Gaia Samfunnsfag, utgjeve av Gyldendal Undervising, står det blant anna at kristendomen kom med «fælslege straffar», at dei ikkje lenger fekk lov å eta hestekjøtt, og at biskopen var slem med bøndene og ikkje lét dei jobba på sundagar.

– Eg reagerer på at ikkje ting som kristenretten, som la føringar for at det ikkje lenger var lov å ha slavar, og at det vart slutt på fleirkoneri og blodhemn, ikkje er nemnt. Ein skulle tru det var ganske viktig. Òg det at ein fekk kontakt med universitet i Europa og skriftkulturen som kom med kristendomen. Ikkje noko av dette er nemnt, seier Sylte.

Faktafeil og mytar

FAKTAFEIL: Dette avsnittet i læreboken Gaia Naturfag mener Sylte ikke forteller sannheten. – Det finnes ikke bevis for at kirken har drept noen på grunn av deres vitenskap, sier han. FOTO: John Sylte/KPK

Siste drope for trebarnsfaren kom då han i vår skulle hjelpa dottera med naturfagleksa og kom over dette avsnittet i boka Gaia Naturfag, frå same forlag, under tittelen «Religion og vitskap»:

«Forklaringane til naturfilosofane hadde ikkje plass til gudar. Derfor vart mange av dei som trudde på ein eller fleire gudar, både fornærma og rasande. Gjennom historia har mange vitskapsfolk vorte fengsla og drepne for meiningane sine.» (s. 108).

– Dette er rett og slett indoktrinering og fake news. Det var det motsette som skjedde mellom religion og vitskap. Det var gudstrua som fekk dei til å tenkja at verda er rasjonell og noko ein kan undersøkja og forska på. Trua på ein rasjonell Gud inspirerte vitskapsfolk, seier Sylte.

Han meiner det bør vera eit minstekrav at fagbøkene snakkar sant.

– Kyrkja har gjort mykje dumt, og det er vi ikkje usamd i, men kyrkja har ikkje forfølgt og drepe vitskapsmenn for vitskapen si skuld. Kyrkja har heller vore føregangs på desse tinga, det ser vi heilt frå Augustins tid, seier soknepresten.

Sylte trur desse mytane om kyrkja i mellomalderen òg lever godt blant mange kristne.

– Eg har lese og snakka med folk som har undersøkt desse mytane nøye. Så langt eg veit, finst det ikkje bevis for at kyrkja har drepe nokon på grunn av vitskapen deira. Tilfelle der vi kjenner til forfølging, handlar det om teologi, eller om to ulike vitskaplege retningar som står mot kvarandre, ikkje religion mot vitskap.

Fordomar vert skapt

Som prest møter Sylte mange av desse førestillingane som har sett seg hos ungdomane når dei etter kvart vert konfirmantar.

– Det er ikkje rart vi har fordomar i samfunnet vårt – vi lærer dei jo på skulen, utbryt han.

Han har skrive lesarinnlegg om dette i lokalavisa Romsdals Budstikke og har teke kontakt med skulesjefen i kommunen.

– Dette tek eg alvorleg. Vi får melding om å ikkje forkynna i skulen, noko eg har stor respekt for. Men vi må forventa det same andre vegen. Slik eg ser det, er dette forkynning og ei klår føring.

No håpar han at biskopar og andre høgare opp i kyrkjelandskapet vil ta opp kampen på politikarnivå for å få meir kvalitetssikring på at lærebøkene leverer objektive fakta utan uvillige haldningar og myter.

– Eg synest ikkje kyrkja skal finna seg i dette, og eg skulla ynskje eg hadde fleire med på laget. Dette burde vera noko for dei øvste leiarane i kyrkja. Dette er heilt klårt noko som påverkar kvardagen til alle prestar, trosopplærere og kristne heimar.

Ser poenget

Begge bøkene Sylte kritiserer, er utgjeven på forlaget Gyldendal Undervising. Forlagsdirektør Ulv Pedersen seier til KPK at dei tek kritikken på alvor.

– Vi ser poenga i det John Sylte seier, og vi vil sjå på desse tekstene og sjå om vi kan gjera dette på andre måtar, seier han.

Pedersen fortel at forlaget jobbar med nye bøker til læreplanane som kjem i 2020 .

– Desse bøkane er 12 år gamle og på veg ut, men det hender vi trykkjer opp nye utgåver, og då vil vi ta med oss desse innvendingane og sjå om vi kan endra på innhaldet, seier han. KPK

Forsiden: Sverre Håvik i stigen, og Roald Evensen maler vinduskarm. Over: Gunnar Ferstad og Roald Evensen viser plakaten for Bibel og Fellesskap, mens Jens Steinsbø er opptatt med å male. Alle foto: Brit Rønningen

Maler et bilde av stor dugnadsinnsats

/0 Kommentarer/i , /av

Mens studentene på Bildøy Bibelskole er på tur, benytter fire mannfolk anledningen til å jobbe dugnad på skolen.

BILDØY: ‒ Det er helt fantastisk, sier Bildøy Bibelskoles rektor, Gunnar Ferstad.

Han er veldig glad for dugnadsinnsatsen fra ImFs forkynner Roald Evensen og pensjonistene Jens Steinsbø, Olav Jacobsen og Sverre Håvik fra Bømlo. Siden mandag denne uken har de malt lister i gangen utenfor auditoriet på Bildøy Bibelskole.

‒ Det er en god tid å få gjort ting på. Studentene er på reise, fortsetter Ferstad.

Stort behov
Når Sambåndet kommer innom på onsdagen, er de fire handymennene i full gang med tredje strøk med maling.

‒ Oddvar Pedersen, også fra Bømlo, er kontaktpersonen. Trenger jeg noen på dugnad, kontakter jeg ham. Han skulle vært her, men han ble syk. Nå er han er hjemme og suger tabletter, forteller Evensen.

‒ Det er stort behov for dugnadsarbeid på de ulike institusjonene i ImF. På den måten kan jeg bidra, sier Håvik.

Han har jobbet i Nordsjøen. Som pensjonist bruker han noe av tiden på dugnad for ImF.

‒ Jeg har vært Brandøy og Framnes kvgs. og i Finnmark på dugnad. Så er jeg på Modum Bad en fast uke i året på dugnad, ramser han opp.

Roald Evensen, Olav Jacobsen og Jens Steinsbø i full sving med malerkosten.

Bibel og Fellesskap
Evensen tar en liten pause og henter en plakat for Bibel og Fellesskap, et arrangement for de fra 55 år og oppover, som skal være 11.-15. juni, og insisterer på at Sambåndet tar et bilde av ham sammen med Ferstad.

‒ Vi gjør en liten vri i år. De som vil, kan få være med Bibel og Fellesskap og samtidig være med på dugnad. Dugnaden blir en integrert del av Bibel og Fellesskap. Det er for å knytte folk til skolen. Vi kan kanskje rekruttere flere aktive pensjonister som har lyst til å gjøre en arbeidsinnsats, forteller Ferstad.

‒ Hva slags dugnadsarbeid er det snakk om?

‒ Det blir mindre vedlikeholdsarbeid inne og ute. Her er det bare å hive seg rundt. Vi stiller med verktøy og veiledning.

Aktive pensjonister
Jacobsen har vært på dugnad på Bildøy Bibelskole en gang før.

Olav Jacobsen flytter Jens Steinsbø i stigen.

‒ Jeg har vært også vært på Repparfjord i Finnmark og på Brandøy.

‒ De er aktive pensjonister, og de er så opptatte at de savner frilørdagen, sier Evensen.

Steinsbø og Jacobsen har arbeidet som lærere på videregående skole på yrkesfag og er henholdsvis elektriker og mekaniker av fag.

Fritidsaktivitet
‒ Dette er en fritidsaktivitet, sier Jacobsen.

‒ Jeg er med litt for å gjøre nytte for meg og for fellesskap og bidra med det jeg kan. Det er givende å gi noe tilbake, sier Steinsbø.

‒ Det er veldig trivelig å være med på, og det sosialt. Og god pleie får vi der vi kommer, sier Håvik.

‒ Enkelte ganger får vi så god mat at vi får lyst til å fortsette å arbeide, sier Evensen.

Men den dugnaden de er på nå, vil bli avsluttet midt på dagen neste dag. Da må de videre.

ORGANISERTE: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss organiserte ringerunden til ImFs faste givere. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ringerunde ga 100 000

/0 Kommentarer/i , /av

Resultatet av aksjon for å få økte inntekter viser at det er behov en slik innsats, mener arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

9. mars brukte ImF-styret første del av styremøtet til å ta en ringerunde til ImFs faste givere for å høre om de kunne tenke seg å øke gavebeløpet. ImF sentralt har 483 faste givere, og de gir til sammen 1,9 millioner kroner i året. Sambåndet skrev om den planlagte ringerunden i januarnummeret.

‒ Veldig mange har vært faste givere lenge, og vi har ikke hatt aksjoner for å oppfordre dem til å øke beløpet, sier Kenneth Foss.

Varsel
De faste giverne fikk på forhånd brev i posten som forberedte dem på at ImF-styret kom til å ringe. På forhånd var det 40 stykker som benyttet muligheten for å svare på e-post om de ønsket å øke beløpet eller ikke. Styremedlemmene satt og ringte rundt i cirka en og en halv time. Cirka 160 faste givere ble oppringt.

‒ Blant dem var det folk som valgte å øke beløpet, andre ville ikke øke det, og noen ville tenke på det. Sånn som det ser ut nå, har vi fått inn 100 000 kroner i årlig økning på den ringerunden, forteller Foss.

Resultat
‒ Hva synes du om resultatet?

‒ Jeg er ganske fornøyd, og jeg tror vi får mer inn. Vi har jo over halvparten av de faste giverne igjen. Nå vil 280 givere få mail fra oss hvor vi dem om å kontakte oss på e-post.

‒ Hva slags erfaring sitter du igjen med etter aksjonen?

‒ For de som satt og ringte, er det litt uvant, og det er et direkte og personlig spørsmål om folk vil øke gavebeløpet. Resultatet viser at det behøves. Hvis vi ikke hadde ringt, ville ikke giverne økt beløpet. Og tilbakemeldinger vi har fått, viser at folk synes det er bra at vi ringer. Noen som har økt beløpet, har også økt beløpet de gir til kretsen sin.

Bidro
Magne Alf Havås er en av de faste giverne som valgte å øke gavebeløpet både til ImF sentralt og til kretsen sin, ImF Sør.

‒ Jeg visste at ImF sliter med økonomien, så jeg ville bidra med mitt. Når de ringte, var det naturlig å gjøre det, sier Havås.

Deltok

Gabriel Pollestad er en av styremedlemmene som deltok på ringerunden:

‒ Det var et veldig greit tiltak og utrolig kjekt å få snakke med misjonsfolket, men det var ikke så mange som hadde mulighet til å øke gavebeløpet, sier Pollestad.

I tillegg til de 100 000 kronene i økning fra faste givere kan Kenneth Foss også notere seg at ImFs ordinære gaveaksjoner pr. 31.01.2018 ligger 230 000 kroner over fjoråret.

Nye givere
‒ Hva skjer videre for å få flere givere og økte gaveinntekter?

‒ Vi trenger hele tiden nye faste givere. Nå har vi konsentrert oss om de som allerede er faste givere. Men vi vil fokusere på å få flere faste givere på våre arrangementer som Lyngdal Bibelcamp og Lederkonferansen og i våre kanaler som Sambåndet. Vi må holde et jevnt trykk på det, sier Kenneth Foss.

Han utelukker ikke at aksjonen overfor faste givere kan bli noe som gjentas fast en gang i året eller annen hvert år.

PÅSKESPILL: I Kristiansand Frikirke haPOPULÆRT: Påskemusikalen engasjerer hele menigheten og er populær blant barna som tar på seg større roller etter hvert som de vokser opp. Her fra oppsetningen i fjor. FOTO: Kristiansand Frikirke

Påskemusikal tydeliggjør forsoningen

/0 Kommentarer/i , /av

Påskemusikalen «Lys, lys levende» trekker linjene mellom Jesus og det første påskelammet.

Søndag 18. mars setter Kristiansand Frikirke opp påskemusikalen «Lys, lys levende». Også dagens generalprøve er åpen for publikum.

I januar 2009 fikk Kristiansand Frikirke og daværende pastor Jan Gossner penger fra kommunen for å lage og sette opp et påskespill. Sammen med kantor Jon Kleveland, Tore Thommasen og Randulf Roaldsnes hev Gossner seg rundt og fikk laget en musikal til påsken samme år.

Siden har det blitt en tradisjon å sette opp påskemusikalen «Lys, lys levende» i Frikirken før påske.

– Påsken blir ofte litt glemt i kirkene, og folk drar heller på fjellet. Vi synes det er gøy å ta påsken litt tilbake og setter opp påskemusikalen uka før palmehelga, slik at folk kan ta med seg fortellingen inn i høytiden, forteller pastor Stein Arve Graarud.

Påskemusikalen spilles to ganger søndag 18. mars. Nytt av året er at også generalprøven i dag er åpen for publikum. Graarud mener forestillingen er en god måte å nå ut med forkynnelsen på.

– Folk vet ikke lenger så mye om hva kristne høytider handler om, og vi kan med påskespillet skape bevissthet rundt det, sier Graarud.

Håper flere vil sette opp påskespill

Rundt 100 barn, konfirmanter, unge og voksne er med på oppsetningen av «Lys, lys levende», som følger to familier i Jerusalem gjennom en dramatisk påskeuke for nesten to tusen år siden.

– Dette er noe hele menigheten gleder seg til. Barna vil jo ikke reise vekk når det er påskespill. Barna som startet med å spille landsbybarn, har etter hvert gått over i større roller som soldater og lignende, forteller Graarud.

Graarud håper flere kirker vil sette opp påskespill og skape mer oppmerksomhet rundt påskebudskapet.

– Man kan gjøre det med enkle midler og kan bygge kulisser med det de har. Vi har spilt inn all musikken og selger den og manus ferdig til dem som vil bruke det. Det er en ressurs som folk kan lage til sitt eget, sier han.

Barnevennlig

Graarud tror at en grunn til at ikke flere kirker velger å sette opp påskespill, er at de bibelske hendelsene i påsken oppleves som brutale og lite barnevennlige.

– Påsken er brutal, med korsfestelse og utrolig dramatiske hendelser, sier han.

Kristiansand Frikirke har løst dette ved å lage en påskemusikal der hendelsene fortelles fra en mer perifer synsvinkel.

– Korsfestelsen og Jesus vises ikke direkte i stykket. Du ser ikke Jesus, men hører om ham via familien til en gartner som er en tenkt slektning av Jesus, forteller Graarud.

Gjennom gartneren og barna i familien får tilskuerne med seg hva som skjer med Jesus i Jerusalem.

– Du ser ikke det dramatiske og blodige alvoret, men du får det gjenfortalt og sunget. Det er en familieforestilling, forteller pastoren som selv spiller gartneren i musikalen.

PERIFER SYNSVINKEL: I påskemusikalen «Lys, lys levende» får tilskuerne presentert påskehistorien fra synsvinkelen til to familier i Jerusalem. Gjennom dem kan historien fortelles uten at det blir for brutale scener for barn. Her fra oppsetningen i fjor. FOTO: Kristiansand Frikirke

Kobler til gamle testamentet

Påskemusikalen «Lys, lys levende» trekker også parallellene og linjene mellom historien om Jesus og historiene i det gamle testamentet.

– Gartneren får besøk av sin søsters familie fra Nasaret, og Maria kommer også på besøk. De synger blant annet om utfarten fra Egypt og det første påskelammet som ble slaktet, og de trekker linjen til Jesus som tar verdens synd, forteller Graarud.

Under selve korsfestelsen følger musikalen barna som ikke får være med og se, men blir fortalt etterpå at Jesus er død.

– Så går de hjem og leser fra Jesaja-boken om at han ble såret for vår skyld, og de tenker at det kanskje var derfor Jesus døde. Linkene tilbake til gamle testamentet skaper også interesse og nysgjerrighet hos tilskuerne, tror pastoren. KPK