BEHOV FOR FORSKNING: Daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Tor Grønvik (t.v.) og dr. ph.d. Johan Lövgren er enige om at det er et behov for mer forskning på folkehøgskolene på doktorgradsnivå. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Elever har få problemer med kristen basis

/0 Kommentarer/i , /av

Folkehøgskolelæreren Johan Lövgren ønsker med sin doktorgrad gi de kristne folkehøgskolene mer tyngde i akademiske miljø.

Johan Lövgren har vært folkehøgskolelærer i 19 år. Nå har han skrevet doktorgrad om læreprosessene ved norske folkehøgskoler og hvordan elevene møter de kristne verdiene der.

– Jeg så et behov. Det er gjort lite forskning på Folkehøgskolen. Det er en fare i dag, for et skoleslag som er utsatt for ganske hard kritikk, at man ikke har noen forskning å vise til. Det var en motivasjon for meg, men også for å gi de kristne folkehøgskolene en tyngde, for å vise praksisen, sier Lövgren som disputerte sin PhD på Menighetsfakultetet (MF) fredag 4. mai.

Positivt møte med verdier

Lövgren forteller at han har prøvd å gå inn i materialet med et kritisk blikk, men forteller at elevenes møte med skolenes kristne verdier stort sett oppleves positivt.

– Selv om man ikke har trivdes eller har hatt problemer i fellesskapet, er det sjelden noen har store problemer med skolens verdibasis. Man møter en identitet og en verdi og ser det som en dialog med de verdiene skolen står for, uten at det er noe som tvinges på.

Både Lövgren og daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Tor Grønvik, opplever at folkehøgskoleansatte er svært bevisste den makten de har over elevene når det gjelder definering av verdier.

– Det er en spennende refleksjon rundt hvordan man forvalter den rollen slik at det ikke blir en strategi for å omvende noen. Den religiøse identiteten til skolen er en åpen prosess der man har lov å ta avstand eller komme nær, sier Lövgren.

Grønvik mener skolene klarer å signalisere at de har et verdigrunnlag og livssyn de gjerne vil dele med elevene, uten å presse det på dem.

– Funnene til Johan bekrefter at de lykkes med den balansen på skolene: Å stå for det de brenner for og å gi rom og trygghet til eleven. Denne forskningen har også gitt oss noen begreper å bruke i samtaler på skolene.

I sin avhandling «The Reflective Community: Learning processes in Norwegian folk high schools» forsøker Lövgren å beskrive folkehøgskolens læringsmodell.

– Jeg går utfra folkehøgskolenes design for læring og ser på hvor religionen finnes i denne konteksten. Jeg ser på hvordan elever med forskjellig livsynsbakgrunn kommer til en folkehøgskole og hvordan de møter verdiene skolen står for.

Mangler forskning

Lövgren, som utenom doktorgradsarbeidet har vært lærer på Grenland Folkehøgskole, har forsket med utgangspunkt i to andre kristne folkehøgskoler. Doktorgradsarbeidet har vært støttet med stipend fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) i flere år.

– I folkehøgskolen har vi mange fantastiske praktikere, men en ganske spinkel tradisjon for refleksjon, dokumentasjon, begrepsdannelse og ikke minst forskning. Denne forskningen fyller ut noe vi har manglet, sier Tor Grønvik.

-Anerkjennelse

BEKREFTENDE: Lövgrens doktoravhandling er også godt mottatt i folkehøgskolemiljøet. – Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres på folkehøgskolene, sier rektor ved Rønningen FHS, Svein Harsten (t.v.). Her sammen med rektorene Anne Apesland fra Grenland FHS og Gunnar Birkeland fra FHS Sørlandet. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Flere representanter for folkehøgskoler var til stede under Lövgrens disputas på MF.

– Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres på folkehøgskolene, sier rektor ved Rønningen Folkehøgskole, Svein Harsten.

Han bet seg særlig merke i at førsteopponent, professor dr. Anne Line Wittek fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, ga uttrykk for å ha oppdaget helt nye perspektiver.

– Det er for meg en bekreftelse på at det pedagogiske miljøet i Norge egentlig ikke følger med på hva som skjer i folkehøgskolen. Vi har jo en helt annen type pedagogikk, sier Harsten som i pausen diskuterte ivrig med rektor på Folkehøgskolen Sørlandet, Gunnar Birkeland og rektor på Grenland Folkehøgskole, Anne Apesland.

– Mye er kjent stoff for oss, men dette gir oss en ny dimensjon og ny mulighet til å gå inn i det vi holder på med, sier Apesland.

-Mer synlig

Den daglige lederen i NKF mener det å bli forsket på er viktig, fordi man blir synlig, både i det politiske og det akademiske miljøet.

– Vi har ikke vært så synlige i det pedagogiske akademiske miljøet. Det må vi ta noe av skylden for selv. Vi kunne dyrket fram en kultur for dette internt. Det er også viktig fordi vi som folkehøgskolebevegelse trenger disse impulsene og kontakten med fagmiljøene som er relevante for det vi holder på med.

Dette er første gang NKF støtter en forsker på doktorgradsnivå.

– Det er, så langt jeg vet, første gang noen innenfra i norsk folkehøgskole forsker på egen praksis og egne erfaringer i et pedagogisk perspektiv som dette. Gjennom dette forskningsprosjektet har NKF også fått et tettere samarbeid med MF. Dette vil vi gjerne holde ved like og fortsette med, sier Grønvik.

Lövgren sier han ser på det som en av sine oppgaver å løfte kunnskapen om folkehøgskolen i det pedagogisk akademiske miljøet.

– Det håper jeg at jeg kan fortsette med og utvikle og veilede andre på master- eller doktorgradsnivå.

Anerkjennelse fra begge sider

Lövgren forteller at et doktorgradsarbeid alltid må skrives primært for forskningsmiljøet, men han gleder seg over å se at også folkehøgskolemiljøet interesserer seg for avhandlingen.

– Jeg har jobbet med å popularisere og snakke med lærerne om det jeg gjør. Jeg har hele tiden prøvd å forankre det i praktiker-miljøet. Nå er det fint å se at det har landet både der og i det akademiske miljøet.

De neste to årene har NKF avtalt med Grenland Folkehøgskole om å kjøpe Lövgren fri fra 40 prosent av stillingen der.

– Da skal han jobbe i og for NKF, mye ute på skolene. Etter å ha støttet ham i forskningsfasen gleder vi oss nå til å høste det han kan dele av funnene sine og erfaringen sin. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ØKT OMFANG: (f.v.) Gisle Skeie fra Stefanusalliansen, Espen Ottosen fra NLM og Trond Kjartan Michaelsen fra Åpne Dører har alle erfaringer der informasjon om misjonsarbeid kan være livsfarlig for de involverte. FOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Misjon er blitt mer sensitivt

/0 Kommentarer/i , /av

Ikke alle misjonsprosjekt kan fritt informeres om. I noen tilfeller kan det være bokstavelig talt livsfarlig, og organisasjoner må passe nøye på hva de deler.

– Nå må vi iblant nøye oss med å si at «noen sensitive utsendinger dro ut et sted i verden, husk på dem», sier Espen Ottosen som er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Han forteller at misjonsfolket tidligere gjerne var vant med å få tilsendt en liste over hvem som dro ut som misjonærer og hvor de dro.

– Det er det vi og misjonsfolket synes er vanskeligst. Mange har vært vant med på å klippe ut denne informasjonen og legge den i Bibelen som en bønneliste. Vi skjønner frustrasjonen, sier Ottosen.

Han forteller at NLM har omtrent 130 voksne utsendinger i rundt 15 land.

– Jeg tror vi kan si at halvparten av landene og halvparten av utsendingene har en eller annen sensitivitetsutfordring ved seg. Dette har økt veldig, sier informasjonslederen som har sett forandringene skje i sine 15 år i jobben.

Utfordrende informering

Sammen med leder for områdearbeidet i Åpne Dører, Trond Kjartan Michaelsen, og kommunikasjons- og markedssjef Gisle Skeie i Stefanusalliansen, snakket Ottosen om utfordringer knyttet til å behandle sensitiv informasjon fra misjonsfeltet under Kristelig Pressekontors generalforsamling nylig.

– Dette er et dilemma og et reelt problem. På den ene siden ønsker vi å fortelle mest mulig av det som skjer på misjonsfeltet vårt, men vi må erkjenne at å spre slik informasjon kan ødelegge for arbeidet og kan sette sikkerheten i fare for våre utsendinger og ikke minst for de lokale kristne, sier Ottosen.

Skeie forteller at det er ulike grunner til at informasjon om prosjekter blir sensitiv.

– Noen steder er det sosial fiendtlighet, og andre steder er det myndighetene som er fiendtlige mot kristne og andre minoriteter.

Kunnskap, kjennskap og klokskap

Stefanusalliansen, som jobber spesielt for trosfrihet, jobber ifølge Skeie så å si bare i land der ting er sensitivt.

– Du kommer ikke utenom det. Da gjelder det å jobbe utfra de tre K-ene: Kunnskap, kjennskap og klokskap. Å arbeide med sensitiv informasjon krever mye trening, sier han.

Michaelsen forteller at Åpne Dører er relativt nøkterne når de gir ut informasjon og tall om forfulgte kristne.

– Denne typen arbeid er veldig sårbart, fordi vi jobber med mennesker i sårbare situasjoner. Behovet for hjelp er stort, samtidig skal informasjonen vi gir ut, være verifiserbar og sann.

Kan få folk drept

Skeie ønsker ikke å overdramatisere situasjonen med sensitiv informasjon, men i noen tilfeller står det faktisk om livet.

– Hvordan balanserer vi hensynet til partneres sikkerhet med behovet for å informere og kommunisere bredt i Norge? Partnerens sikkerhet må trumfe alle hensyn. Vi sitter på informasjon som i verste fall kan få partnerne våre drept. Samtidig er vi nødt til å fortelle noe, sier Skeie.

Også Michaelsen understreker alvoret i informasjon på avveie.

– Sosiale medier er livsfarlig for nasjonale kristne. Det skal så lite til og du eier ikke kontroll der, sier han.

Spenning skaper engasjement

Alle de tre organisasjonene baserer seg i stor grad på innsamlede penger og mener informasjon har mye å si for støtten som gis. Samtidig opplever de at sensitive situasjoner også kan skape interesse og spenning rundt et prosjekt.

– Hemmelighold gjør det også spennende. For en giver kan det være litt eksklusivt. Her handler det også om tradisjon og tillit, sier Michaelsen.

Skeie forteller at kommunikasjonsarbeidet og innsamlingsarbeidet henger nøye sammen.

– Nå har vi en liten fordel i at folk som støtter oss, vet at det er ting vi ikke kan fortelle om. Det forventes nesten av oss. Samtidig er de som skal gi, nødt til å ha noe konkret å forholde seg til. Det er mye du kan fortelle med anonymiserte personer.

Ottosen tror ikke tilbakehold av sensitiv informasjon nødvendigvis har ført til mindre gaveinntekter, men at det har vært en omstilling for giverne å venne seg til det.

– Det oppleves spennende, dette sensitive arbeidet, og det kan skape et engasjement som veier opp for ulempene.

– Generelle gaver er fantastisk!

Alle tre organisasjoner samler inn penger både generelt og til enkeltprosjekter

– Vi er veldig glad i generelle gaver, samtidig kan det være fint å øremerke noen prosjekter til enkelthendelser der vi har en konkret situasjon. Vi prøver å gjøre det slik at gavene kan brukes der det er behov, sier Skeie.

Selv om det kan være enklere å «selge» et enkeltprosjekt til givere, prøver organisasjonene å sikre seg når de promoterer sin givertjeneste.

– Vi står ofte i disse utfordringene og må tenke pedagogisk. Når vi snakker om et spesifikt misjonsarbeid, vil giroen gjerne ha en tekst hvor det står at den som gir, «vil støtte dette arbeidet og andre prosjekt». Det er veldig uhåndterlig å øremerke veldig detaljert, sier Ottosen.

Michaelsen sier at Åpne Dører har et helt apparat internasjonalt som jobber med problemstillinger knyttet til innsamling og øremerkede penger.

– Kanskje den største utfordringen når folk gir til et enkeltprosjekt, er at du skal følge opp med informasjon til giverne. Jo mer det går til hele land eller regioner, jo enklere er det. Generelle gaver er fantastisk, sier han. KPK

HØRING: Laget, her representert ved Daniel Overskott og Tønnes Christian Due-Tønnesen, har vært en pådriver for forslaget om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og stilte opp på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ragnhild Hasselgård Morland, Laget NKSS

Mener rektorer hindrer organisasjonsfriheten

/0 Kommentarer/i , /av

Laget opplever flere steder i landet at rektorer ikke vil tillate skoleelevene å samles til bønn og andakt i friminuttene på skolen. Dette ønsker KrF å endre på.

Laget, Ny Generasjon og en rekke andre barne- og ungdomsorganisasjoner ønsker landsdekkende retningslinjer for bruk av skolenes lokaler. Torsdag formiddag var det åpen høring i Utdannings- og forskningskomiteen om et forslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti (KrF) om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom.

Bakgrunnen for forslaget er at mange organisasjoner, inkludert kristne, opplever svært ulik behandling fra rektorer når det gjelder mulighet til å bruke skolens lokaler til sin aktivitet både i og utenom skoletiden.

– Når barne- og ungdomsorganisasjonene møter stengte dører på skolen, er det en alvorlig innskrenkelse av unge menneskers organisasjonsfrihet, sier Rode Margrete Hegstad, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Hun forteller om ukentlige telefoner til LNU fra fortvilte tillitsvalgte.

– De har fått nei fra rektor og vet ikke hva de skal gjøre. Vi vet også at folk får ulike svar på forskjellige skoler, selv innad i en kommune. Det viser at det er et tydelig behov for felles retningslinjer, sier Hegstad.

Skolelaget nektes rom

Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (Laget) har vært en av pådriverne for forslaget som er fremmet av stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold fra KrF. Laget opplever flere steder i landet at rektorer ikke vil tillate skoleelevene å samles til bønn og andakt i friminuttene på skolen.

– Det å kunne møtes i friminuttene og møte likesinnede betyr utrolig mye, sier feltarbeider Tønnes Christian Due-Tønnesen.

Han henviste i sitt innlegg til Stålsett-utvalgets rapport om det livsynsåpne samfunnet.

– Da synes vi det er inkonsekvent å skulle nekte religiøse utrykk på skolen. Med et livssynsåpent samfunn mener vi at tro og livssyn skal på plass på lik linje med andre elementer. Når forskjellige livssyn blir synlige på skolen, vil dette skape dialog, forståelse og mangfold, sier Due-Tønnesen.

Også Ny Generasjon uttalte seg i høringen.

– Vår erfaring er at rektor og skoleledelse ofte er forvirret over hvilke retningslinjer som gjelder for organisasjoners plass i skolen. Rektor opplever krysspress fra elever, kollegaer og foreldre som skaper lokal spenning og usikkerhet, sier daglig leder i Ny Generasjon, David Haddeland.

Ikke bare kristne

Det er ikke bare de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene som stiller seg positive til KrFs forslag. Også representanter fra Elevorganisasjonen, Norsk Målungdom, Humanistisk Ungdom, Ungorg, Redd Barna og Press uttrykte støtte til forslaget under høringen, i tillegg til paraplyorganisasjonene LNU og Frivillighet Norge.

LNU ga flere eksempler på hvor vanskelig det kan være for organisasjoner å få låne eller leie lokaler på skoler.

–Man kan oppleve å få ulike svar om man ringer flere ganger, og det er en veldig uforutsigbarhet der. Det er mange varierende unnskyldninger og ofte ingen begrunnelse, sier Hegstad.

LNU-lederen forteller at det er vanskelig for organisasjonene å klage når de får nei.

– Vi har for eksempel Changemaker som har ringt til 50 skoler i Oslo for å få låne lokaler. Da tar det så mye tid at du har ikke tid til å klage i tillegg. I Oslo har et nettverk av våre daglige ledere kun klart å finne seks-sju  skoler av 200 som er villige til å låne ut lokaler, sier Hegstad.

Motstand fra kommunesektoren

Det eneste innlegget i høringen som var negativt til forslaget, kom fra Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS – kommunesektorens organisasjon.

–Det er viktig at frivillige organisasjoner i så stor grad som mulig får låne lokaler, men løsningen på dette må finnes lokalt, sier Barlindhaug.

Han mener staten må vise respekt for friheten til lokale skolemyndigheter og lokaldemokratiet.

– KS er ikke enig i at enkeltsaker skal legitimere behov for økt statlig styring gjennom nye statlige retningslinjer.

Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, avviste Barlindhaugs påstand om at dette gjelder enkeltsituasjoner.

– For barne- og ungdomsorganisasjonene oppleves ikke dette som enkeltsaker. Dette er et stort, nasjonalt problem. Det er et så stort omfang at det er behov for nasjonale retningslinjer.

Kolstad Kvalø påpeker at det kan være vanskelig å ordne opp i dette på lokalt nivå:

– Vi prøver å ta dette opp lokalt, men det er vanskelig. Vi er en liten organisasjon, og vi har ikke ressurser til å drive påvirkningsarbeid i alle landets kommuner. KPK

Atle Våge mener det er viktig med en organisasjon som kan snakke gjenbrukbutikkenes sak. Her fra åpningen av gjenbruksbutikken i Straume Forum. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Gjenbruksbutikker forenes

/0 Kommentarer/i , /av

Gjenbruksbutikker har fått sin bransjeforening, og Indremisjonsforbundet er med fra starten.

20. mars ble foreningen Omatt, en bransjeforening for ideelle gjenbruksaktører, stiftet i Oslo. Formålet er å være en nasjonal interesseforening som skal fremme frivillige/ideelle gjenbruksaktørers interesser overfor myndigheter og statlige etater og inngå samarbeidsavtaler med disse til beste for medlemmene.

Seks organisasjoner var representert på stiftelsesmøtet og er medlemmer av Omatt: Erikshjelpen, NLM Gjenbruk, Galleri Normisjon, Indremisjonsforbundet, Maritastiftelsen, NMS Gjenbruk og Stiftelsen Reto for Håp. Lillian Dombestein fra Galleri Normisjon ble valgt som styreleder i Omatt.

ImF driver seks gjenbruksbutikker med en sammenlagt omsetning på 3,79 millioner kroner og et resultat på 1,52 millioner kroner.

‒ Det er viktig med en slik organisasjon som kan snakke ideelle gjenbruksbutikkers sak overfor de lovgivende myndighetene, sier Atle Våge, kontaktperson for ImF Straume Gjenbruk, til Sambåndet.

Han påpeker at det er en utfordring for de ideelle gjenbruksaktørene at de ikke er kommersielle aktører, men at de likevel har de samme betingelser som kommersielle aktører.

FUNKER IKKE: Å spille på dårlig samvittighet for å få folk til å bidra frivillig, funker ikke i lengden mener Betania-pastor Arve Bækkelund (forsidebilde). Her forteller han om det frivillige arbeidet under årsmøtet i K-stud. UNGE MEDARBEIDERE: Jo yngre de frivillige er når de starter, dess bedre ledere blir de, mener pastor i Betania, Arve Bækkelund (bildet over). FOTO: Betania Menighetsenter, GrimstadFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- Guds kall virker bedre enn manipulasjon

/0 Kommentarer/i , /av

Pastor Arve Bækkelund mener det er viktig at frivillige får opplevelse av å være en del av det store bildet.

I Betania Menighetsenter i Grimstad som er en menighet i De Frie Evangeliske Forsamlinger, jobber pastor Arve Bækkelund sammen med det han kaller «en hær av frivillige».

– Det er livsviktig å få de frivillige medarbeiderne våre til å se det store bildet, se sammenhengen og se hva de er med på, sier pastoren.

Han erfarer at dersom frivillige medarbeidere får opplevelsen av å være «lemmer på legemet» og står sammen i et større oppdrag, kommer de og takker for at de får lov til å være med og bidra.

– Vi må settes inn i en sammenheng hvor vi ser at det vi holder på med, er en del av det store bildet og den store historien som starter fra skapelsen av. Vi holder ikke på med ungdomsarbeid, vi vinner mennesker og fullfører misjonsbefalingen.

Unngår å spille på dårlig samvittighet

Bækkelund deltok på årsmøtet i K-stud nylig hvor han delte sine erfaringer med frivillig arbeid.

– For oss er frihet og frivillighet så viktig at vi prøver å avsløre når vi spiller på dårlig samvittighet eller loviskhet. Det funker ikke, sier pastoren.

Han sier man historisk sett har vært gode på den typen manipulasjon.

– Jeg tror at Gud kaller, at Gud inspirerer, at Gud innsetter og virker i mennesker. Og vet du hva? Det funker mye bedre enn norgesmesterskapet i manipulasjon.

Identitet og individualisme

Under den faglige delen av K-studs årsmøte delte også Morten Johansen fra Frivillighet Norge noen tendenser i frivilligheten. Han peker på at det er en stagnasjon i ideologiske bevegelser, og at individualisme er blitt viktigere enn organisasjonstilhørighet.

– Tendensen er at folk nå identifiserer seg mer med frivillig sektor som sådan, mens organisasjonens egenart ikke er like viktig, sier Johansen.

Øyvind Håbrekke, som er faglig leder i Tankesmien Skaperkraft, advarer organisasjonene om å følge trenden for blindt og ikke ta vare på sin identitet og egenart.

– Uten en særpreget identitet mister organisasjonen sin eksistensberettigelse, sier han.

Håbrekke tror pendelen vil svinge tilbake og mener at den økte populismen i Europa blant annet er et tegn på at folk igjen søker en identitet, tilhørighet og mening.

– Skal man da få gevinsten, må man ha tatt vare på identiteten sin. Hvis man har hoppet over og det ikke lenger er noen forskjell på organisasjonene, har man ingenting å tilby når folk søker den meningen og tilhørigheten, sier han.

Selv om Frivillighet Norge ber organisasjoner tilpasse seg disse tendensene, tror Johansen likevel det å trekke opp det store bildet og fokusere på organisasjonens egenart kan fungere.

– Jeg tror den strategien kan fungere for veldig mange, men risikoen er at de som tilpasser seg, kan fange opp de som er innstilt på å gjøre noe men ikke har en så klar formening om hva, sier han.

Forbeholdets tidsalder

Også Bækkelund merker tendensene Johansen nevner, og han mener vår frihet ofte blir en motsats til frivillighet.

– Hvorfor møter jeg så mange kristne som elsker Jesus, men tar forbehold om alt som truer friheten? Vi lever i forbeholdets tidsalder.  Det kan jo komme noe som er gøyere. Jeg tror vi er blitt slaver av vår egen frihet, sier pastoren og viser til Galaterbrevet 5, 13.

– «Dere søsken er kalt til frihet», så skrev han, mens han så 2018 for seg, «la ikke friheten bli et påskudd for det kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet».

Menighetens nåtid

Betania driver et stort arbeid for barn, tweens og ungdommer, men pastoren advarer mot å tro at det er noen «quick fix».

– Det krever mye arbeid og mange frivillige, men mye glede, humør, fellesskap og opplevelser som de frivillige får være med på. Vi må gjøre det så lukrativt og meningsfylt at folk har lyst å være med. Et godt miljø drar til seg folk. Det er viktig at ingen blir tatt som en selvfølge, men at alle er like viktige.

Bækkelund sier det er viktig å bygge en kultur der de frivillige ikke bare er arbeidere, men venner. Han mener at jo yngre de er når de starter, jo bedre ledere blir de.

– Hos oss er vi fanatiske på at vi aldri omtaler ungdommene og ungene som menighetens fremtid. De er menighetens nåtid. KPK

FRIVILLIG HÆRSKARE: Betania Menighetsenter i Grimstad har en hær av frivillige medarbeidere. – Når fellesskapet er bra spør folk om å få bidra mer, sier pastor Arve Bækkelund. FOTO: Betania Menighetsenter, Grimstad

REISE: Lokaltransport med låg sikkerhetsbeltefaktor (forsidebilde). Bildet over: Saman med ein del av forsamlinga etter gudstenesta palmesøndag. ALLE FOTO: PRIVAT

Reisebrev frå Indonesia

/0 Kommentarer/i , /av

'- Det er viktig at vi etablerer fellesskap der indre- og ytremisjon går hand i hand, skriv Erik Furnes.

Dei siste åra har min gode kollega i NLM, Øyvind Åsland, ymta frampå om eg ikkje skulle vere med og besøke eit av organisasjonens misjonsfelt, og denne våren la ting seg praktisk til rette.

20. april sette vi oss på flyet frå Oslo, og via Amsterdam og Singapore sette vi beina i byen Medan nord på Sumatra i Indonesia. I dette folkerike og øyrike landet har NLM hatt arbeid sidan tidleg på 70-talet, og eg fekk gleda av å møte norske utsendingar, nasjonale medarbeidarar knytt til NLM sitt arbeid, samt partnarar for dei lokale lutherske kyrkjene i området. Med oss på reisa hadde vi ein fantastisk kjentmann i Olav Vestbøstad, opprinneleg frå Fitjar, som tidlegare har vore misjonær i Indonesia i seks–sju år, og som no er regionleiar for arbeidet i Indonesia, Japan og Stor-Kina.

10 prosent kristne

Indonesia er eit land som består av 17 508 øyer, og med ei befolkning på nesten 240 millionar menneske er dette det fjerde mest folkerike land i verda, samt det land i verda med flest muslimar. Nokre stader er det tøff motstand mot kristen verksemd, men i denne provinsen Nord-Sumatra er tilhøva meir harmoniske. Ein reknar at ca. 10 prosent av befolkninga i Indonesia vedkjenner seg til kristendomen, men store område er ukjend med Evangeliet om Jesus Kristus.

Slik som vi i Norge er opptekne med at forsamlingar må plantast i område der det er lite kristen verksemd, er situasjonen der ute derfor ganske parallell slik. Men med ei befolkning der om lag halvparten lever på under to dollar dagen, er likevel den største skilnaden at den materielle nauda er stor, og eg fekk sjå kor misjonen tek del med skule- og helsearbeid for å hjelpe menneske til eit betre liv.

ImF-bakgrunn

Forbønsstund for barna under misjonærkonferansen

Dei første dagane fekk eg gleda av å bu i heimen til Nils og Anna Rifsgård, som lesarane av Sambåndet/Venehelsing fekk lese om i førre nummer. Etter sju år i Medan vender denne flotte familien kursen til Frekhaug til sommaren, og Nils vert ny leiar for forsamlinga vår i Mæland. Eg synes det er spennande og viktig at misjonsarbeidet vårt får medarbeidarar som har bakgrunn frå både indre- og ytremisjonsperspektivet.

Frå sommaren av er det i alt seks norske familiar som er utsendt frå NLM til Indonesia, og dei har til dels høg kompetanse innan ulike felt. Dei fleste har base i Medan, ein by med nesten to millionar innbyggjarar, og nokre har tilhald på naboøya til Bali. For meg var det også stas å høyre at fleire av desse har bakgrunn frå ImF sine skular, så her får vi sjå stort på arbeidet som vi får stå i.

Lammets bryllaup

Palmesøndag køyrde vi eit par timar ut til ei lita forsamling for å ta del i ei gudsteneste. Eg hadde fått teksten frå Openberringa 19 om Lammets bryllaup, og Nils tolka til nasjonalspråket. Eg møtte ei svært open og lyttande forsamling der det var både unge og godt vaksne, og særleg gjorde den gode allsongen eit sterkt inntrykk. Songen måtte nå langt ut gjennom dei opne vindauge og ut i den muslimske befolkninga som omkransa kyrkja.

Vi tok del i to leiarkonferansar der Øyvind underviste om leiarskap, roller og makt, Olav om leiarskap i kryssande kulturar og eg om kommunikasjon og konflikt. Utfordrande tema, men like aktuelle der som her. Siste del av turen var vi samla med dei norske utsendingane på ein nydeleg stad ved innsjøen Toba, ca. fem timar å køyre frå storbyen Medan. Eg fekk innsyn i dei strategiske val som misjonen må ta for å nå lengst mogleg ut, og vi fekk dele Ordet saman om påska si store og avgjerande bodskap om Jesu død og oppstode for alle menneske.

Eg trur det har utvida hjartet mitt, og eit flott misjonsarbeid er lagt inn over meg

Takk til NLM og Øyvind Åsland for innsyn og utsyn. Eg trur det har utvida hjartet mitt, og eit flott misjonsarbeid er lagt inn over meg. I vår tid med vekt på forsamlingsbygging er det viktig at vi etablerer fellesskap der indre- og ytremisjon går hand i hand, for elles kappar vi fiskebåten i to. Det går jo ikkje så bra i lengda.

Leiarkonferanse for partnarar i ulike lokale kyrkjer og organisasjonar

BETELSKIPET: Landsstyret i Den indre sjømannsmisjon foreslår å beholde «Elieser 6» som en egen avdeling. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Indre Sjø spør om fusjon

/0 Kommentarer/i , /av

Den indre sjømannsmisjon har igjen henvendt seg til ImF med spørsmål om fusjon eller samarbeid.

Bakgrunnen er økonomi. I organisasjonsbladet Trygg Havn påpeker landsstyret at Den indre sjømannsmisjon (DISM) de to siste årene har brukt 10,5 millioner kroner mer enn den har fått inn i inntekter. Landsstyret har vedtatt et budsjett med et underskudd på over 2,6 millioner kroner.

– Budsjettet er realistisk og viser den alvorlige økonomiske situasjonen vi befinner oss i, framholder landsstyret.

Tre forslag

Overfor landsmøtet 22.–24. juni fremmer landsstyret alternative forslag: 1. Oppløsning av DISM, 2. Inngå forhandlinger om fusjon, 3. Ny driftsmodell.

– Etter de signalene vi har fått fra misjonsfolket, er det ny driftsmodell som er mest ønskelig, sa landsstyreleder Ingolf Solsvik til Dagen 7. april.

Dette vil, slik flertallet i landsstyret legger det fram, blant annet innebære at dagens ti kretser reduseres til fem regioner som hver får en ansatt regionleder.

Flere aktuelle

Alternativet om å inngå forhandlinger om en fusjon bunner i et forslag fra Møre og Romsdal krets og Harry Wiig Andersen i forbindelse med Rådsmøtet 2018. Landsstyret skriver i innstillingen til landsmøtet at de ikke ønsker å begynne planarbeid med fusjon «før det foreligger et flertallsvedtak i Landsmøtet om at dette arbeidet skal påbegynnes». Landsstyret har imidlertid bedt administrasjonen ta kontakt med ImF og Norges Samemisjon «og eventuelt Norsk Luthersk Misjonssamband» for å sondere interessen for å inngå fusjonsforhandlinger. ImF mottok et brev om dette før påske.

Også i 2003/04 fikk ImF en slik henvendelse fra DISM. Den gang sa ImF seg positiv til å inngå forhandlinger. Forslag om fusjon ble imidlertid forkastet på landsmøtet til Indre sjø i 2005. Flere kretser i DISM fremmet på nytt forslag om fusjon på landsmøtet på Bildøy i august 2006, men det ble da forkastet av et flertall på 59 mot 47 stemmer.

Ulønnsom drift

Den indre sjømannsmisjon har god likviditet, men da grunnet salget i 2014 av Sjømannskirken i Oslo for over 56 millioner kroner. Gjeld på 14 millioner ble slettet, og ca. 20 millioner kroner er brukt på eiendomsinvesteringer. 

Det er altså driften av DISM som går med underskudd og som gjør at landsstyret finner det nødvendig å be landsmøtet velge mellom de tre nevnte forslagene. Betinget av vedtak på sommerens landsmøte spør landsstyreleder Ingolf Solsvik om det er vilje hos ImF til å drøfte  overtakelse av driften eventuelt inngå et samarbeid med DISM.

Drøfter

Ledergruppen i ImF hadde en innledende drøfting av saken i møte 10. april – uten at det ble trukket noen konklusjon. Generalsekretær Erik Furnes i ImF sier til Sambåndet at forespørselen vil bli behandlet seriøst, og at landsstyreformannen i DISM er orientert om at det innbefatter behandling i ImF-styret første helgen i mai.

Til avisen Dagen 19. april sa daglig leder Roald Gundersen i Samemisjonen at de ønsker et møte med DISM for å få flere opplysninger og se om det er noe å bygge videre på med tanke på en eventuell fusjon.

SA NEI: ImF-Ung vil bygge kontaktflate utenfor Den norske kirke. ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

ImF-Ung sier nei til Kirkens Unge

/0 Kommentarer/i , /av

Teologiske og strategiske årsaker ligger til grunn for at ImF-Ung ikke har gått inn i en ny forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid.

10. januar i år underskrev 11 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner (se faktaboks) «Kirkens Unge, Strategisk plattform for forpliktende samhandling om Den norske kirkes barne- og ungdomsarbeid». Det var Norges KFUK-KFUM som tok initiativ til denne plattformen. De ønsker mer avtalt samarbeid med Den norsk kirke.

Styret i ImF-Ung vedtok på styremøte i mars at organisasjonen ikke skal bli med i Kirkens Unge.

Forsamlingsbygging

‒ Det er både teologiske og strategiske grunner til at vi valgte å ikke bli med. Vi vil heller bruke våre ressurser på bygge eget barne- og ungdomsarbeid lokalt på bedehuset – og å jobbe for ImFs strategi om å satse på forsamlingsbygging og hjemmet – enn på samarbeid med Den norske kirke, sier daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung til Sambåndet.

Teologi

‒ Så det er mer et praktisk spørsmål om ressurser?

Jeg tenker at den tradisjonelle ellipsemodellen, med deltakelse i både kirke og bedehus, ikke lenger fungerer. Mange ønsker primært å forholde seg til ett sted, selv om det selvsagt er unntak, og vi ønsker ikke å legge å legge til rette for en modell som er gått ut på dato strategisk.

‒ Men er det teologien som har vært mest problematisk for ImF-Ung?

‒ Vi er ikke uenig i teologien som ligger bak Kirkens Unge, den er konservativ, men det problematiske er at vi må forholde oss til Den norske kirkes teologi. På lengre sikt ser jeg ikke Den norske kirke som et godt hjem for barn og unge, svarer Evensen.

‒ Hvorfor ikke?

‒ Hvis det ikke skjer noe veldig radikalt, kommer utviklingen til å fortsette, og det vil få konsekvenser for lokalmenighetene vi samarbeider med i dag. Kirken vil da ikke være et sted hvor barn og unge kan komme til tro og hvor troen kan få næring og vokse.

Samarbeid

Acta, Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon, og NLM Ung er to av organisasjonene som har skrevet under på Kirkens Unge.  

‒ I Acta har vi en drøm om at det i et ethvert lokalsamfunn skal finnes et alderstilpasset kristent fellesskap der barn og unge kan møte, følge og ære Jesus Kristus. Da er det naturlig og viktig å samarbeide med Den norske kirke, som har den klart største kontaktflaten mot befolkningen, sier daglig leder Kristian Øgaard i Acta.

Ifølge ham må målet med Kirkens Unge være at det er helt naturlig for barn og unge å tre på og følge Jesus.

‒ Med Den norske kirkes lokalkunnskap, mennesker og tillit og Actas ressurser i form av materiell, kompetanse og ledere med tydelig Jesus-vitnesbyrd, kan dette bli veldig spennende, legger Øgaard til. 

Kontaktflate

Også for NLM Ung er Den norske kirkes kontaktflate et argument for å bli med i Kirkens Unge.

‒ Den norske kirke er fortsatt en viktig samarbeidspartner for oss mange steder i Norge, og Den norske kirke vil fortsatt være den viktigste premissleverandør for kristen tro blant unge i Norge i overskuelig fremtid. Der vi finner samarbeid naturlig, og får forkynne det vi tror på frimodig, vil vi bidra, sier daglig leder Hans Kristian Skaar i NLM Ung.

NLM Ungs arbeid er en del av mange menigheters trosopplæringsplaner, og organisasjonen bidrar mye i konfirmantarbeid. Der er også samarbeid om stillinger.

‒ Dermed blir det også naturlig å være en del av dialogen om dette mellom Den norske kirke og andre organisasjoner vi står nær. I vårt arbeid når vi bredest ut der vi samarbeider med Den norske kirke, og ikke minst i nyetableringer har dette samarbeidet båret store frukter som har betydd uendelig mye for unge menneskers tro og for rekruttering til vårt arbeid, fremholder Skaar og påpeker hvordan geografien i Norge er veldig forskjellig.

‒ Noen steder er fortsatt Den norske kirke det eneste kristne arbeidet som finnes, mens andre steder står organisasjonenes eget arbeid sterkere. Det får nok betydning for begge parter om hva man tenker om samarbeid, sier han.

Avstand

Heller ikke ImF-Ung er ukjent med samarbeid med Den norske kirke.

‒ I dag er det enkelte steder lokalt samarbeid mellom menighet og ImF-Ung, og det vil fortsette selv om ImF-Ung ikke blir med i Kirkens Unge. I fremtiden vil kanskje Den norske kirke velge vekk samarbeid med ImF-Ung, siden vi ikke er med i Kirkens Unge, sier Andreas Evensen og fortsetter:

‒ Den norske kirke har en bred kontaktflate. Det kan vi gå glipp av ved å stå utenfor Kirkens Unge. Da må vi jobbe for å få kontaktflaten på andre måter.

Hans Kristian Skaar vil ikke unnslå at samarbeidet med Den norske kirke også kan være vanskelig.

‒ Den teologiske avstanden er selvfølgelig mange steder blitt større. Det er ikke noe vi kan ta lett på, og mange steder har samarbeid blitt helt uaktuelt. For oss er det avgjørende at vi kan være tro mot det vi står for. Og så er det samtidig viktig for oss at de som vokser opp får god trosopplæring, sier NLM Ung-lederen.

Les også leder: Selvstendig og allmenn.

ØKNING: Over 17 prosent flere enn i fjor har satt NLA Høgskolen opp på førsteplass. Rektor Erik Waaler er fornøyd. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Studenter strømmer til kristne læresteder

/0 Kommentarer/i , /av

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Stadig flere vil studere ved universiteter og høgskoler, og kristne institusjoner ligger langt framme på statistikken. Ingen har større økning enn NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH).

Registreringen av nye søknader under Samordna Opptak ble avsluttet 15. april, og FIH har aldri hatt så mange søkere som denne våren. Søkertallene er doblet, en vekst ingen andre i utdannings-Norge prosentvis kan skilte med.

Fleksible studier

Sammenlignet med fjoråret ser FIH en dobling både i det samlede antallet søkere og når det gjelder søkere med FIH som førstevalg. FIH har denne våren 641 søkere, og av disse har 135 satt opp studiestedet som sitt førstevalg, ifølge en pressemelding fra høgskolen. Dette inkluderer også en bachelorutdanning i teologi.

– Vi gleder oss over rekordgode søkertall og ser en klar sammenheng mellom søkertall og fleksibiliteten FIH har fått gjennom institusjonsakkrediteringen som vi fikk i januar. Det har gitt oss større mulighet til å tilpasse studietilbudet vårt etter studentenes behov. Spesielt de nye nettstudiene ser ut til å være et populært alternativ, sier FIH-rektor Frank-Ole Thoresen.

NLA øker

 Også NLA Høgskolen melder om positive søkertall. Over 17 prosent flere enn i fjor har satt skolen opp på førsteplass.

– På tre år har NLA Høgskolen økt søkningen i Samordna opptak med 100 prosent, sier rektor Erik Waaler som er svært fornøyd med utviklingen.

Det totale antallet søknader gikk opp fra 8505 i fjor til 11.047 i år. NLA Høgskolen tilbyr bachelor- og masterstudium i teologi. Også til disse studiene har det vært en økning i søkertallet. Totalt søkte 497 på disse studietilbudene i fjor, mens tallet i år er 555. 86 søkere hadde dette som førsteprioritet i fjor, mens tallet i år er 97, opplyser prorektor for utdanning, Svenning Bjørke.

Fortsatt prestekrise

Det er også en markert økning i tallet på dem som vil studere teologi. Prestemangelen i Den norske kirke førte for noen år siden til varskorop og et bredt rekrutteringssamarbeid. Dette ser nå ut til å gi resultater – men uten at krisen på noen måte er avblåst.

På Menighetsfakultetet (MF) har antallet søkere til profesjonsstudiet i teologi gått opp fra 29 i fjor til 36 i år. Antallet søkere til lektorstudiet i teologi gikk opp fra 31 til 39 denne våren.

– Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, konstaterer Hilde Arnesen som er kommunikasjonsrådgiver og ansvarlig for studierekruttering ved MF.

Hun gir honnør til studenter og lærere som har vært ute på rekrutteringsoppdrag, og hun tror at gode anbefalinger fra studenter er en stor årsak til de gode tallene.

Rekordøkning

Tilsvarende signaler kommer fra andre institusjoner som utdanner prester i Norge. Til teologistudiet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) har de gått opp fra 19 søkere i fjor til 33 søkere som har satt opp dette studiet som sin førsteprioritet i år. Prosentvis er dette en rekordøkning, og det er første gang tallet overstiger 30.

Likevel finner kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg all grunn til å dempe enhver feiring:

– De siste årene har vi i snitt hatt 23 søkere til prestestudiet, så 2018 er et toppår. Vi har økt, men det er likevel fortsatt sårbart, og vi kan på ingen måte avblåse prestekrisen, understreker Eidberg.

Han minner om at ikke alle som starter på et teologisk studium, nødvendigvis fullfører det.

– Det mest interessante tallet er derfor hvor mange som utdannes hvert år, ikke så mye hvor mange som søker, sier Eidberg til Kristelig Pressekontor.

– Vi har i flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til profesjonsstudiet, og vi har stabilisert oss på et høyere nivå enn tidligere. Men vi har fremdeles behov for en mer robust søkning til programmet. Prestemangelen som vil tilta i årene fremover, gjør at kirken er avhengig av at flere tar presteutdanning, sier studiedekan Oddbjørn Leirvik og fortsetter:

– Vi trenger at alle institusjonene som utdanner prester, styrker sin rekruttering, både for å få nok prester, men også for å bidra til mangfoldet i kirka, sier han.

Studiedekanen er tilbakeholdende med å tolke årets søkertall som en ny trend.

– Men akkurat nå bør vi glede oss over det som kan se ut til å være en generell økning i interessen for teologistudier, mener Leirvik.

­– Ikke tilfredsstillende

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger kan de melde om en liten stigning i tallet på søkere til prestestudiet. Mens 20 stykker søkte på det teologiske studiet i fjor, er det 22 søkere i år. Av disse 22 har ti gitt til kjenne at de planlegger et studieløp som inkluderer praktikumsstudiet. Dette er en dobling fra året før. Likevel er optimismen betinget.

– Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier dekan Tomas Sundnes Drønen ved fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag og fortsetter:

– Hvis vi er ærlige, så er det kritisk fortsatt. Hvis vi skulle komme dit at vi utdanner 40 prester i året ved MF, TF og hos oss, så er det likevel nærmere 100 prester som går av hvert år i Den norske kirke. Vi er glad for de studentene vi har, men jeg vil ikke pynte på situasjonen. Kirka står overfor en stor utfordring når vi ikke har flere prestestudenter enn dette.

Dekanen minner også om at flere av dem som utdannes, ikke går inn i prestetjeneste i Den norske kirke, men går til andre kirkesamfunn.

– Vi er på ingen måte på trygg grunn, og dette er en kjempeutfordring for utdanningsinstitusjonene og for kirka, sier Sundnes Drønen.

De teologistudentene ved NLA Høgskolen og FIH som eventuelt ønsker å bli prest, må ta den avsluttende praktikumsdelen av utdannelsen ved en annen institusjon. KPK

PROFESSOR: Njål Skrunes oppfordrer flere kristne friskoler til å styrke kristendomsundervisningen. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Utfordrer kristne friskoler

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne friskoler har ubevisst bidratt til redusert kristendomskunnskap, mener professor Njål Skrunes ved NLA Høgskolen Bergen.

Professoren sikter til antall timer med kristendomsundervisning på grunnskolenivå. Mens eksempelvis Jærtun Lutherske Friskule har fått godkjenning for en ekstra uketime med kristendom, har Danielsen-skolene to timer – det samme som i den offentlige skolen.

‒ Vi har søkt om tre timer med kristendom i uken fordi vi vil styrke vår kristne identitet og vår egenart som kristen friskole, sier rektor Ole Andreas Meling ved Jærtun Lutherske Friskule til Sambåndet.

I den offentlige skolen er det to timer med KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Kristne friskoler har mulighet til å søke Kunnskapsdepartementet om utvidet timetall, og den frittstående kristne friskolen på Bryne har benyttet seg av muligheten.

Mulighet

‒ Vi synes vi må ha såpass som tre timer i kristendom, sier Meling. 

Han har inntrykk av at det er få kristne friskoler som har søkt om godkjenning for utvidet timetall i kristendom.

‒ Kanskje ikke alle vet om muligheten. Det er flere som bør benytte seg av den, synes jeg.

Professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen, Njål Skrunes, mener også at flere kristne friskoler burde gjøre som Jærtun. Han tegner et bilde av den historiske utviklingen til kristendomsfaget. I den offentlige skolen ble kristendom undervist i et rent kristendomsfag to ganger i uken helt frem til 1980-tallet. Det endrer seg fra 1990-tallet. I dag skal elevene også lære om andre religioner og livssyn i faget, men timetallet er det samme.

Kunnskapsnivå

‒ Det har som konsekvens at kristendomsundervisningen er halvert. Når den kristne kunnskapen synker i samfunnet og kulturen, blir elevenes forkunnskaper dårligere. Vi må begynne på et lavere nivå i kristendomsfaget, sier Skrunes.

Han merker forskjellen fra han begynte å undervise studenter på 1970-tallet og frem til i dag. Kunnskapsnivået i kristendomsfaget blant studenter er blitt lavere.

‒ I min barndom gikk de fleste på søndagsskole og fikk kristendomsundervisning der og på andre arenaer. Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon. De må ta grep.

Forsterke

‒ Hva skal de gjøre?

‒ Styrene ved de kristne friskolene må utfordre skolene til å forsterke kristendoms-undervisningen. De må øke kristendomsundervisningen fra to til tre timer slik at de kan komme tilbake på nivået på 1980-tallet. Noen skoler har gjort et valg og har tre timer i uken, men de fleste har fulgt den offentlige skolen og redusert antall timer med kristendomsundervisning. Uten å ha reflektert over det, har kristne friskoler vært med og bidratt til redusert kristendomskunnskap, svarer Skrunes

Fokuserer

En annen skole som har søkt om utvidet timetall i kristendom, er Møre barne- og ungdomsskole som er eid av Sunnmøre Indremisjon. På ungdomsskolen har de 2+3+2 timer kristendom.

‒ Vi har utvidet timetall i kristendom fordi vi som kristen skole ønsker å fokusere ekstra på det faget. Samtidig ønsker vi å bevare kompetansemålene i de andre emnene i faget, som filosofi, etikk og andre livssyn, sier rektor Arve Fiskestrand.

Profil
Danielsen skolene har derimot to timer med kristendom, slik som den offentlige skolen.

‒ Vi fokuserer på kristendomsfagene våre og jobber for å ha høy kvalitet på undervisningen. I forbindelse med strategiplan for de neste fem årene er utvidelse av timetall i kristendom ett av forslagene vi vurderer, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

‒ Hvorfor har dere ikke søkt om å utvide timetallet?

‒ Først og fremst jobber vi for at en kristen profil gjennomsyrer alle fag. Kristen tro er relevant for alle fag. Derfor er spørsmålet om to eller tre timer kristendomsundervisning ikke avgjørende. Når vi vurderer om vi skal søke om å utvide timetallet, handler det om hvilke tiltak som er viktigst for oss for å utvikle skolene samlet som kristne skoler, fremholder Ystebø.

Mye mer
‒ KRLE er redusert fra tre til to timer. Vi ønsker ikke å følge den utviklingen. Jeg vil oppfordre andre kristne friskoler til å undersøke muligheten til å øke timetallet i kristendom, sier Ole Andreas Meling på Jærtun.

‒ Kristen tro har stor plass i vårt fag, men elevene skal også lære om andre livssyn. Kristen skole er mye mer enn kristendomsfaget, selv om det faget er veldig viktig, understreker Asle Ystebø.
Njål Skrunes er delvis enig med Ystebø.

‒ Den kristne troen og virkelighetsforståelsen skal gjennomsyre alle fag, men hvis vi ikke vet hva kristen tro og virkelighetsforståelse er for noe, blir det vanskelig. Det er i kristendomsfaget at man lærer om Jesus og Moses. For å kunne anvende kristen kunnskap i andre fag må man først ha grunnleggende kristen kunnskap, sier Njål Skrunes.

TEL AVIV: Her, i det som nå heter Independence Hall, ble staten Israel erklært 14. mai 1948. FOTO: PETTER OLSEN

ImF-styret gratulerer Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Indremisjonsforbundet sender sine gratulasjoner på Israels nasjonaldag, som i år også markerer 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel.

I dag, 19. april, feirer Israel sin nasjonaldag, Yom Haatzma’ut. I år faller det sammen med markeringen av at det er 70 år siden staten Israel ble gjenopprettet. Etter norsk tidsregning er dette først 14. mai. 

19. mars sendte generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) brev til Israels ambassade i Oslo, ved ambassadør Raphael Schutz. Med brevet fulgte en gratulasjonshilsen fra ImF-styret i møte 10. mars. Her er teksten i norsk språkdrakt:

«Gratulerer med dagen, Israel!

I forbindelse med 70-årsdagen for gjenopprettelsen av staten Israel sender styret for Indremisjonsforbundet herved sine gratulasjoner til den israelske ambassaden i Norge, og vi tror at de fleste blant vårt misjonsfolk stiller seg helhjertet bak dette.

Opp fra asken etter Holocausts grusomheter reiste det seg et fornyet krav om at det jødiske folk måtte få etablere en selvstendig stat. Legitimiteten til dette kravet var likevel nesten 1900 år eldre, helt fra det jødiske folk ble bortdrevet fra fedrenes land. Opp gjennom historien har folk og nasjoner gjort seg skyldig i diskriminering, forfølgelse og opptøyer mot jøder, og vi erkjenner med skam at også ledere og bevegelser som har båret kristennavnet, har sin del av skylden for dette. Vi vil oppfordre vårt folk, ikke minst våre ungdommer, til å sette seg inn i denne historien, fordi den må gjenkjennes for å bekjempe de antisemittiske holdningene som igjen er på fremmarsj i Europa.

Vår støtte til den jødiske staten er likevel ikke følelsesmessig styrt av dårlig samvittighet ut fra historien. Vi er heller ikke styrt av en romantisert holdning som dessverre preger en del Israels-vennskap i dag. På samme måte som vi forsvarer og kritiserer vårt eget lands styre, vil vi stille oss til Israel som en fri og demokratisk stat med varierende politisk farge og retning. Samtidig vil vi feire en stat som gjennom 70 år har bevist at en har lagt til rette for ytringsfrihet og religionsfrihet, og det midt i en region som er preget av det motsatte. Med tanke på at Israel er tuftet på verdier som vestlige land angivelig skal sette høyt, undrer det oss da at våre medier, ikke minst norske, er preget av en ubalansert negativ kritikk av denne staten. Derfor er vi takknemlig for at vi har et par kristne mediebedrifter i Norge som kan hjelpe oss til et mer objektivt bilde. I dette bildet hører det med at Israel har gjenoppstått i et landområde der det jødiske folk har sine historiske røtter, og har sin rett og plikt til å forsvare sine grenser og sitt folk.

Det var det jødiske folk som mottok og bevarte Toraen, Profetene og Skriftene, og bortsett fra Lukas er også resten av vår Bibel gitt oss av jøder. Av kong Davids ætt ble vår Frelser Jesus Kristus født, og det var Han som sa at «frelsen kommer fra jødene». For dette er vi evig takknemlige. Vi bygger vår tro og bevegelse på Bibelen, og den gir oss grunnlaget for å forstå historien og virkelighet. Det var til Abrahams, Isaks og Jakobs ætt at løftet om landet ble gitt. Det bakteppet hjelper oss til å forstå fiendskapet som rettes mot den gjenoppståtte nasjonen, og den mirakuløse måte den har overlevd siden 14. mai 1948. Det Nye Testamente slår fast at Herren ikke har forkastet sitt folk, men tvert imot har en hensikt med det jødiske folk i nåtid og framtid.

En reise i dagens Israel gir oss en fantastisk blanding av historie, ørken som er blitt til frodig land, og et innovativt kunnskapssamfunn. Men flere av oss som har vært i kontakt med israelere på våre turer, vet også at mange opplever at nasjonen har få venner. Det gjør oss vondt å høre. Vi håper at vi med denne hilsenen kan bidra til at ensomhetsfølelsen kan bli litt mindre, for vi vil bekrefte vårt vennskap med Israel. Vi vil oppfordre vårt misjonsfolk til å bidra ved å besøke landet (gjerne gjennom vår egen turoperatør Plussreiser). Vi vil også oppmuntre våre forsamlinger til å ta med Israel i forbønnen, der vi inkluderer bønn for alle uskyldige – jøder som arabere – som lider under følgene av en fastlåst konflikt, og ber om visdom og mot for alle ledere til å fremme fred og forsoning.

Vi gratulerer igjen med 70-årsdagen, og i samarbeid med Plussreiser inviterer til markering ved vår største samlingsplass, Lyngdal Bibelcamp, lørdag 21.juli. Der skal vi ha variert program, forhåpentligvis gjester fra Israel, og stor jubileumskake. Det vil glede oss om også den israelske ambassaden i Norge blir representert.

Straume den 10.03.2018
Styret for Indremisjonsforbundet»

AMBASSADØR: Raphael Schutz. Kilde: Wikimedia Commons. Foto: רפי שוץ

Følgende svar ble 10. april mottatt fra den israelske ambassadøren (oversatt av Sambåndets redaksjon):

«Kjære Herr Furnes,

På vegne av staten Israel ønsker jeg å uttrykke min takknemlighet for de vennlige ordene fra Indremisjonsforbundet og for det arbeidet dere utfører. I ditt brev tok du opp noen emner som vi mener er svært viktige og som vi nå arbeider iherdig med på ambassaden. Vi er stolt over å være en demokratisk og multikulturell nasjon med ytringsfrihet.

Takk for invitasjonen til Lyngdal lørdag 21. juli. Vi vil komme tilbake til deg med informasjon om vår deltakelse.

Med vennlig hilsen

Raphael Schutz

ambassadør»