NY JOBB: Sjøholt folkehøgskoles nye internatleder, Ellis Ten Dam Cupido. FOTO: Privat

Grugleder seg til internatleder-jobb på Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Ellis Ten Dam Cupido syntes at et år på folkehøgskole var bortkastede penger. Men det var før hun hadde praksis og jobbet som miljøterapeut på Sjøholt Folkehøgskole. Nå skal hun bli skolens internatleder.

For 20 år siden flyttet Ellis Ten Dam Cupido fra Nederland til Norge med sin mann og to barn. Da barna flyttet hjemmefra, spurte hun seg selv hva hun skulle gjøre videre med livet. Hun jobbet som tannhelsesekretær i Spjelkavik i Ålesund kommune, men begynte nå på et online-studie i praktisk psykologi. Praksisperioden på studiet tok hun på Sjøholt Folkehøgskole, og det siste året har hun jobbet 50% som miljøterapeut på den ImF-eide skolen og 50% i sin gamle jobb som tannhelsesekretær.

Til høsten starter hun i ny jobb som internatleder på samme skole.

Bortkastet
– Folkehøgskole er nytt for meg. I Nederland har vi ikke dette skoleslaget. Før syntes jeg at å gå på folkehøgskole var bortkastede penger, men nå begynner jeg å forstå tanken bak og ser verdien av den, innrømmer Ten Dam Cupido overfor sambåndet.no.

Mer ansvar
– Hvorfor slutter du som miljøterapeut og blir internatleder i stedet?

– Som miljøterapeut jobber man med to-tre elever. Som internatleder har du ansvar for et helt område, og det virker mer spennende. Jeg vil i tillegg være teamleder for de som jobber med elever som får spesialoppfølging.

Undersøkelse
– Hva vil du som internatleder?

– Det vil være viktig å jobbe med utgangspunkt i studiet. Jeg skal skrive en bacheloroppgave og gjøre en undersøkelse. Det handler om hvordan vi kan hjelpe ungdom som har utfordringer, til å få mer psykologisk fleksibilitet. Jeg ønsker å utvikle et program for å gi dem et verktøy så de kan bli sterkere, sier Ten Dam Cupido.

Hun henviser til undersøkelser som viser at ungdom i dag bruker lengre tid på å bli voksne i forhold til da hun selv var ung. Hun tror det blant annet henger sammen med at vi har bedre økonomi, at man kan klare seg økonomisk selv om man ikke har jobb.

– Livet er ikke bare glede. Det er også ubehag, og det er ikke så populært for tiden med det «å kjenne ubehag». Vi flykter heller i fra det. Her kan folkehøgskolen bidra og være med og lære ungdommene å holde ut og tåle ubehagelige følelser, for så å oppdage at det går greit.

Krever og gir
– Hvordan var det å jobbe som miljøterapeut?

– Det var interessant og lærerikt. Jeg har aldri jobbet med ungdom før. Det er utfordrende og gøy, og det krever, og det gir.

Når det gjelder stillingen som internatleder som hun skal inn i, har Ellis Ten Dam Cupido følgende kommentar:

– Jeg gleder meg og gruer meg litt, for jeg vet ikke hvordan det vil bli. Det er en flott plass å jobbe og et veldig fint team.

 

Fire nye nettverk på årets Lederkonferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan folk kikke på programmet for ImFs lederkonferanse og melde seg på konferansen. Temaet er «Rotfestet og radikal».

– Vi ønsker å fokusere på begge deler – å være rotfestet eller godt plantet i historien og i Bibelen, og samtidig være radikal for å nå nye mennesker, våge å legge ned arbeid for å satse nytt for å nå nye.

Det sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF når han overfor sambåndet.no skal forklare hvorfor temaet på årets lederkonferanse er «Rotfestet og radikal».

3. juli er nettsiden åpnet for Lederkonferansen 2023, som er 3.-5. november på Straume og Bildøy. Foss forteller at det blir ti nettverk og mange seminarer fredag og lørdag. ImF-leder Runar Landro, rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole, hovedpastor Tor Erling Fagermoen i Bergen Frikirke, sangevangelist Irene Krokeide Alnes og arrangementsansvarlig Ragnhild Naterstad i ImF-Ung blir talere på konferansen.

Nettverk
– Hva er nytt på årets lederkonferanse?

– Vi har fire nye nettverk. Det blir et eget nettverk for unge ledere mellom 16 og 22 år. Det andre er om smågrupper og hvordan ekte tro kan få rom og blomstre i mindre grupper. Så blir det et nettverk om planting av nye fellesskap. Helt nytt er et nettverk som heter Credo, der blant annet bibellærer Ole Magnus Breivold ved Bildøy Bibelskole og Christian Lilleheim som er linjelærer for Credo på bibelskolen, vil ta oss med på et dypdykk i troen og Bibelen, sier Foss.

Seminarer
Når det gjelder seminarer, vil han trekke frem Espen Ottosen med «Uten Gud er alt tillatt», Sofie Braut med «Jeg er ingen teolog, men …» – om å være et myndig, synlig og lesende lekfolk i vår tid, og seminaret til Jarle Mong som vil ta for seg det å være kristen mann i vår tid.

Påmelding
Endelig påmeldingsfrist for lederkonferansen er 24. oktober, men det er ifølge Foss lurt å melde seg på innen 5. oktober, for etter det blir det dyrere.

– Det var litt under 400 deltakere på konferansen i fjor, og vi håper det blir enda flere i år. Vi opplever at de store forsamlingene er godt representert på konferansen. Men vi ønsker at flere fra mindre fellesskap og steder også kommer for å få inspirasjon i arbeidet de står i, sier Kenneth Foss.

NY SATSING: Ørjan Tinnen (organisasjonsutvikler Normisjon, fra h.), Amund Langøy (prorektor for utdanning, NLA) Therese Lilleberg Johnsen, daglig leder Salemhuset og Olav Vestbøstad (rektor GUS) samarbeider om nytt studiesenter i Trondheim. FOTO: NLA Høgskolen

NLA etablerer studiesenter i Trondheim

/0 Kommentarer/i , /av

Fra høsten 2024 kan man ta bachelorstudium i praktisk teologi og ledelse i Trondheim, og det blir byens eneste kristendomsfaglige studium på universitets- og høyskolenivå.

Per i dag kan man ikke ta kristendom som høyskolestudier i Trondheim, men fra høsten 2024 vil NLA Høgskolen etablere et studiesenter i byen i samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken i Trondheim, og begynne med å tilby bachelor i praktisk teologi og ledelse. Det er en treårig utdannelse som kvalifiserer til trosopplæringslederstillinger og andre kirkelige stillinger.

Ifølge prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, vil de vurdere fortløpende å starte med andre utdanningstilbud.

Ønsket
– Det er en spennende satsing for oss, og vi har hatt et godt samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken. Det har gjort at prosessen har gått kjapt fra vi begynte å snakke om et slikt samarbeid til det blir en realitet neste høst, sier Langøy til sambåndet.no.

– Hva betyr dette for NLA Høgskolen?

– Det betyr en mulighet til å tilby utdanning i en region der vi ikke har noe arbeid. Årsaken til at vi begynner med bachelor i praktisk teologi og ledelse, er at det ikke finnes noe slikt tilbud i regionen, og det er ønsket av både Den norske kirke, bispedømmet, de kristne organisasjonene og frimenighetene, påpeker Langøy.

NORMISJON: Salemhuset i Trondheim sentrum blir utgangspunkt for det nye studietilbudet. FOTO: PETTER OLSEN

Initiativtakere
– Vi er initiativtakere til et nytt studietilbud. Norkirken Trondheim Salem vil være huseiere. Normisjon har behov for studietilbudet for rekruttering til stillinger, og Gå Ut-Senteret som en bibelskole i Normisjon, ser på dette som interessant å samarbeide om utdanning på ulike nivå, sier organisasjonsutvikler i Normisjon, Ørjan Tinnen.

Relevant utdanning
– Hva vil dette studietilbudet bety for dere?

– For Normisjon, og også for alle kristne organisasjoner og menigheter, vil det bety økt tilgang på personell som har relevant utdanning. Det handler om å legge til rette for vekst i forsamlinger og menigheter og sørge for at de som ønsker å studere i Trondheim, har mulighet for å velge kristen tjeneste.

Rekruttering
Gå Ut-Senteret har allerede et samarbeid med NLA som gjør at bibelskolens studenter kan ta enkelte emner på NLA, så som interkulturelle studier og kommunikasjon og livssyn.

– Her er det viktig for alle som er interessert i å bygge Guds rike, til å se hvilke muligheter man har videre utdanning og rekruttering av nye ansatte til kristen tjeneste. Dette skal være et tilbud som henvender seg bredt og ikke et tilbud for Normisjon alene. Det skal være både til frikirkeligheten og kristne organisasjoner og Den norske kirke, understreker Ørjan Tinnen.

STYRET: Kretsstyreleder Egil Vigdel (stående) leder arbeidet med å organisere den administrative ledelsen av ImF Rogaland etter 1. oktober. Bildet er fra kretsårsmøtet i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fortsetter som kretsleder til våren 2024

/0 Kommentarer/i , /av

Torgeir Lauvås deler seg likt mellom å være pastor og kretsleder fra oktober og fram til kretsårsmøtet våren 2024.

9. juni brakte sambåndet.no nyheten om at den mangeårige kretslederen i ImF Rogaland var ansatt i full stilling som pastor i Fredheim Arena fra 1. oktober i år. Samtidig ble det klart at Lauvås skulle leies tilbake til kretsen i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

I artikkelen opplyste kretsstyreleder Egil Vigdel at styret hadde satt ned et utvalg som skulle arbeide spesielt med den administrative ledelsen av kretsen i lys av Lauvås’ nye jobb. Utvalget hadde sitt første møte 20. juni. Ett av spørsmålene var om Lauvås fortsatt skulle være kretsleder i den perioden han leies tilbake til kretsen.

Oppgaver

– Vi ønsker at Torgeir Lauvås fortsetter som kretsleder også etter 1. oktober, avklarer Vigdel overfor sambåndet.no.

Ledelse, personalansvar og fortsatt deltakelse i kretsgruppa i organisasjonsprosessen blir dermed oppgavene for Lauvås i kretsen etter 1. oktober.

I artikkelen 9. juni sa styrelederen også at kretsen vil ha behov for å dekke inn den andre halvdelen av kretslederstillingen når Lauvås begynner i Fredheim Arena.

– I en overgangsfase vil ressurser på kretskontoret dekke noen oppgaver. Forkynnelse vil vi styrke med mer bruk av ressurser i hele kretsen. Det skjer gjennom det arbeidet administrasjonsleder Terje Slettebø har gjort i mange år med å formidle både frivillige og ansatte forkynnere. Vi vil da samtidig styrke arbeidet med å få en enda bedre oversikt over de forkynnerresurser som finnes i våre lag, foreninger og forsamlinger, sier Egil Vigdel.

Ny leder

Utvalget har også begynt å tenke på situasjonen etter årsmøtet når utleieperioden er over.

– Den nye personen vi da må ha inn, blir kretsleder i en eller annen form, men det viktigste blir å kjenne organisasjonen og ha de egenskapene som trengs i en fase av omorganisering. Det er forskjell på å lede en organisasjon der strukturen er etablert, og en som er i endring, påpeker Vigdel.

Når organisasjonsprosessen er ført i mål for ImF Rogalands del, kan det igjen bli endring i ledelsen.

– Da vil vi kanskje ha behov for en annen type leder, alt etter hvilken struktur vi har valgt, sier Vigdel.

Prøveordning

Allerede i artikkelen 9. juni antydet både Torgeir Lauvås og kretsstyreleder Egil Vigdel at Lauvås’ nye stilling kunne åpne for en prøveordning i kretsen. Konkret ble nettverksmodellen nevnt, altså en struktur der man har ulike kompetansesentra.

– Vi arbeider videre med dette, og til høsten vil kretsstyret kunne være mer konkrete om hvordan vi tenker dette kan se ut. Poenget med endring må uansett være at lag, foreninger og forsamlinger skal oppleve at de får mer relevant hjelp til misjonsarbeidet, sier Egil Vigdel.

Også publisert denne uka: Fire nyansatte i barne- og ungdomsarbeidet (26.06.23) 35 millioner i minus for ImF (28.06.23)

REGNSKAP: Etter ønske fra revisor måtte verdien av skoleanlegget på Sjøholt skrives ned, noe som førte til forverret årsresultat for ImF i 2022. Bildet er fra april i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Nedskriving gir 35 millioner i minus for ImF

/0 Kommentarer/i , /av

I likhet med Misjonsalliansen har ImF har gjort opp regnskapet for 2022 med tosifret millionunderskudd. Årsaken er også den samme for begge organisasjonene – nedskriving av verdier.

Publisert 28. juni 2023 kl. 07.41.

«Nedskriving» betyr at man i regnskapet endrer verdien av en eiendel fordi den ikke lenger har samme verdi.

Ifølge Dagen (lenke krever innlogging) gikk den diakonale misjonsorganisasjonen Misjonsalliansen med nærmere 43 millioner kroner i underskudd i fjor. Misjonsalliansen er særlig kjent for mikrofinans med banklån til fattige. Nedskriving av verdien på Banco D-Miro i Ecuador og DMDI i Liberia med 40,8 millioner er hovedårsaken til det negative resultatet.

Sjøholt

Underskrevet regnskap for Indremisjonsforbundet (ImF) i 2022 viser et underskudd på nær 35 millioner kroner (34.967.120). Det er en økning på 1179 prosent sammenlignet med underskuddet på 2,7 millioner i 2021.

For ImFs del er det nedskriving av verdien på heleide Sjøholt folkehøgskole med 31,2 millioner kroner som er hovedårsaken til underskuddet.

Revisor

Det var på generalforsamling i Sjøholt folkehøgskole Eiendom AS 6. mai nedskrivingen ble vedtatt. Styreleder i selskapet, Erik Furnes, opplyser til sambåndet.no at bakgrunnen var innspill fra revisor, Team Revisjon.

– Revisor har en annen oppfatning enn Folkehøgskolerådet og mener det er rett å legge markedsverdi til grunn uavhengig av byggekostnaden, sier Furnes.

Verdivurdering

Basert på byggekostnad er verdien av Sjøholt folkehøgskole (FHS) ca. 94 millioner kroner. Dette har ligget til grunn for regnskapene til og med 2021. I fjor ønsket imidlertid revisor at det ble gjort en uavhengig verdivurdering basert på markedsverdi. Dersom skoleanlegget, som har hotellstandard på internatbygget, skulle ha vært solgt i dag, ville verdien – slik Sunnmøre Næringsmegling vurderer den – vært 60 millioner.

Da denne nye verdien ble regnskapsført, ga det et underskudd i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS på 34,4 millioner kroner. Selskapets egenkapital er da tapt, men eneaksjonær ImF har et ansvarlig lån til eiendomsselskapet på nesten 41 millioner kroner.

– Et slikt lån oppfattes av banken som like godt som egenkapital, opplyser ImF-styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no. Det er derfor foreløpig ikke aktuelt å omgjøre lån til egenkapital.

Skolen i pluss

Sjøholt folkehøgskole AS, altså skoledriften, gikk med litt over en million kroner i overskudd i 2022.

– Underskuddet i eiendomsselskapet får ingen konsekvenser for skoledriften, sier Erik Furnes.

Eier

ImF eier 100 prosent av aksjene i begge Sjøholt-selskapene og fikk dermed sitt årsresultat sterkt forverret som følge av nedskrivingen i eiendomsselskapet. Rent teknisk er det verdien av ImFs lån til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS som skrives ned i regnskapet til ImF.

– Det er ikke gunstig for ImF at vi ikke kan bruke samme regnskapsverdi på Sjøholt som vi gjorde til og med 2021, konstaterer Gabriel Pollestad.

Redusert egenkapital

I årsmeldingen fra ImF-styret for 2022 står det at regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift, og styret «stadfestar at denne forutsetninga er til stades».

Ifølge styret ligger ImF sin lånebelastning på totalt 47,9 millioner kroner «godt innafor det forsvarlege». Ved utgangen av 2022 – etter nedskrivingen – var ImFs bokførte egenkapital på 54,2 millioner kroner. Det er en reduksjon på 39,2 prosent sammenlignet med 2021 (89,2 millioner).

Renter

ImF hadde rentekostnader på 1,9 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 257 prosent sammenlignet med 2021 (531.348 kroner). Nesten 1,4 millioner kroner er knyttet til Sjøholt-lånet (385.000 i 2021).

Under overskriften «Finansiell risiko» i årsmeldingen skriver styret blant annet dette: «Forpliktinga ved å finansiere ein ny skule vil krevje ei stram økonomistyring framover, men vi trur vårt misjonsfolk vil støtte den satsinga som vi har gått for. Vi ser også ei positiv utvikling der vi kan hauste fruktene av dei store investeringane vi har gjort i ressursar for barne-, ungdoms- og familiearbeidet dei siste åra.»

Driften

Når det gjelder andre nøkkeltall i regnskapet, var ImFs driftsresultat på minus 3,1 millioner kroner i 2022. Det er 266.000 bedre enn driftsresultatet for 2021, noe som kan forklares med mindre i utdelt tilskudd. ImF ga i 2021 et tilskudd på to millioner til Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS.

Sentralleddet ImF hadde 14,5 årsverk sysselsatt i 2022 fordelt på 21 ansatte. Det er tre færre årsverk enn i 2021. Lønnskostnadene var på 10,8 millioner, opp ca. 800.000 fra 2021. Arbeidsgiveravgift (1,3 mill.) og pensjonskostnader (0,4 mill.) kommer i tillegg.

Inntekter

Salgsinntektene økte marginalt fra 5,8 millioner i 2021 til 5,9 millioner i 2022. Gaver og kollekter gikk derimot totalt sett ned med ca. 600.000 (fra 8,06 millioner til 7,43 millioner). Her er det i hovedsak budsjetterte gaveinntekter til Sjøholt FHS som har sviktet (fra nesten to millioner i 2021 til 461.000 i fjor).

Som kjent har ImF satt i gang flere tiltak med mål om å øke de samlede gaveinntektene med 1,5 millioner kroner i 2023.

Hør Kenneth Foss i podkasten Lydbåndet om økonomi-tiltak (lenke åpnes i eget vindu).

Samlede driftsinntekter ble på 21,1 millioner (21,7 millioner i 2021). Driftskostnadene gikk ned fra 25 millioner i 2021 til 24,2 millioner i fjor (se ovenfor om lavere utdelt tilskudd).

UNGLEDERE: Fra v: Anne Linjord, Sondre Hugdal, Gina Ueland og Elisabeth Kvindesland

Fire nye i barne- og ungdomsarbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung Rogaland, ImF-Ung Sør, Flekkerøy bedehusforsamling og Fredheim Arena har alle fått inn nye folk i barne- og ungdomsarbeidet.

Anne Linjord (24) er for tiden barne- og ungdomsarbeider på Frikstad bedehus, men i august begynner hun som leder i ImF-Ung Sør. Gina Ueland (35) startet som leder for ImF-Ung Rogaland i mai i 50% stilling, som hun kombinerer med en 30% stilling i Sentrum menighet på Varhaug. Sondre Hugdal (32) skal inn i en 20% stilling i Flekkerøy bedehusforsamlings ungdomsarbeid fra 1. august 2023. Elisabeth Kvindesland (25) vil begynne i en 80% stilling som ungdomsleder i Fredheim Arena fra august.

Flekkerøy

Sondre Hugdal kommer fra Melhus utenfor Trondheim. Han er gift og har tre barn, er utdannet lærer og jobber som kontaktlærer for 1. klasse på en barneskole i Kristiansand.

– Jeg er veldig glad i å være sammen med barn og unge. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe i forsamlingen i 20% stilling, sa jeg «ja», for jeg så det som en fin mulighet til å kombinere lærerjobben med den åndelige biten inn mot barn og unge.

Sandnes
Elisabeth Kvindesland kommer fra Karmøy, er gift og utdannet vernepleier. Hun har jobbet i bofelleskap og har de siste årene bodd i Sandnes og vært engasjert i ungdomsarbeidet i Fredheim Arena. I tillegg er hun med i forbundsstyret i ImF.

– Jeg er veldig engasjert i ungdommene og det å ha en tett relasjon til dem og få de gode samtalene med dem. Så da jeg ble spurt om å gå inn som ungdomsleder, sa jeg «ja».  Jeg vet hva ungdomsarbeidet betydde for meg og min tro og hvordan det har formet meg, sier Kvindesland.

Konfirmanter

Hun skal først og fremst ha ansvar for konfirmantarbeidet.

– Det er spennende, for jeg har aldri vært med på konfirmantarbeid. Jeg er spent på om vi klarer å gi dem noe som gjør at de får lyst til å fortsette og blir engasjert, og jeg håper at vi klarer å gi dem en smakebit på hva livet med Gud kan være.

Kvindesland skal også jobbe administrativt inn mot familiesenteret, samt noe inn mot unge voksne, og hun vil også bistå lovsangstjenesten administrativt.

– Hvordan blir det å kombinere dette med å jobbe som ungdomsleder?

– Jeg liker å ha mange baller i lufta. Det er kjekt å gjøre forskjellige ting, så det tror jeg skal gå bra, sier Kvindesland.

Rogaland
Gina Ueland kommer fra Varhaug, er gift og har fire barn, er utdannet lærer og har jobbet som lærer og vært engasjert i frivillig arbeid på Varhaug misjonshus. Hun kjenner godt til Ognatun.

– Jeg har vært mye på Ognatun på leir. Først som deltaker som barn, og som ungdom var jeg med som leder. Jeg kjenner godt til arbeidet og betydningen det kan ha, sier Ueland.

At hun skal kombinere to stillinger ser hun som er fordel.

– De går litt på det samme. I stillingen i kretsen kan jeg ha nytte av arbeidet i menigheten og omvendt.

Sannhet

– Hva vil du som leder i ImF-Ung Rogaland?

– Jeg tenker at jeg kan være en støtte i det lokale lagsarbeidet, og at flere barn og unge kan få et møte med Jesus på leir.

– Hva ser du på som muligheter og utfordringer når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

– Det er en kjempemulighet hvis barn og unge opplever at vi har tid og interesse for dem. Da kan vi mange ganger få en åpenhet tilbake. Det kan være utfordrende at vi ønsker å løfte frem for barn og unge at det finnes en sannhet og hva den er og hva det betyr i den enkeltes liv. Utfordringen er at de må i større grad enn før finne ut hva de mener og tror på, og begrunne hvorfor, og samtidig gjøre det på en respektfull måte slik at de ikke tramper på andre med andre meninger, sier Ueland.

Sør.
Anne Linjord er fra Eiken og har bachelor i musikk og helse. Hun spiller piano og synger mye rundt om på bedehusene.

– Jeg har alltid holdt på med sang og musikk og bruker musikk i barne- og ungdomsarbeidet. Musikk kan være viktig for noen. Det er det som treffer dem. Selv er jeg mest glad i de gode, gamle bedehussangene, mye på grunn av tekstene, sier Linjord til sambåndet.no.

– Jeg ønsker å bli leder for ImF-Ung Sør fordi jeg har lyst til å få være med å fortelle barn og unge om Jesus, og fordi jeg ser viktigheten av arbeidet, sier hun videre.

– Hva vil du som Ungleder i ImF Sør?

– Jeg har et ønske om å formidle Guds ord til barn og unge. At de skal få se hvem Jesus er og hva han har gjort for dem.

Forkynne

– Hvordan vil du formidle Jesus til barn og unge?

– Jeg ønsker først og fremst å forkynne Jesus på en måte de kan forstå – og møte dem der de er i både livet og i troen. Det å bli godt kjent med dem, spesielt i leirsammenheng, gjør også at man kan nå inn til barn og unge på en helt spesiell måte – og på denne måten formidle hvem Jesus er.

– Ut fra din erfaring som barne- og ungdomsarbeider, hva vil du si er utfordringer og muligheter når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

– Det kan være en utfordring at barn og unge er opptatt med mye forskjellig i hverdagen og får input derifra, som gjør at de rett å slett ikke vet hvem Jesus er. Men jeg ser også på dette som en mulighet til å hjelpe dem med å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde på korset.

En kortere versjon av artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 05/23, som kom ut 21. juni.

BRANDØY: På storskjermen ønskes det velkommen til sommerfest. FOTO: Vilhelm Viksøy

Skiller tradisjonsrikt fest fra årsmøtet

/0 Kommentarer/i , /av

For første gang er Indremisjonssamskipnadens årsmøte og sommerfest lagt til ulike helger. Daglig leder Marit Ådnanes er åpen for at det kan bli en varig ordning.

– Det er historisk, første gang vi skiller kretsens årsmøte fra sommerfesten. Men vi gjorde gode erfaringer med eget årsmøte i koronatid, da uten den store «festen» som fulgte med, sier daglig leder Marit Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) til sambåndet.no.

Helgen 16.-18. juni hadde IMS sin sommerfest på leirstedet Brandøy, mens årsmøtet var 22. april på Leirvik bedehus. Det var fjorårets årsmøte som vedtok denne nye ordningen, som er en prøveordning på to år. Ådnanes minner om at IMS har hatt årsmøte og storsamling sammen siden starten i 1864.

Før og nå
– I begynnelsen var det mange på årsmøtet. Det kunne være nærmere 10.000 mennesker samlet selve årsmøtehelgen. Da var årsmøtet en storsamling, og folk tok fri for å få det med seg. Det er ikke slike tilstander i dag, konstaterer Ådnanes.

Til sammenligning var det ifølge henne 70 utsendinger på årets årsmøte, én færre enn i fjor.

FEST: Viggo Klausen (til v.) og Marit Ådnanes (nr. to fra h.) på scenen under IMS sommerfest. FOTO: Vilhelm Viksøy

Familier
– Hvorfor har dere skilt årsmøtet fra sommerfesten?

– Hovedgrunnen er at vi ønsker å satse på familiene og ha en helg der vi kan være mer sammen som familie. Så kan vi med å skille de to, få lagt mer vekt på årsmøtesaker og fellesskap rundt småbord den dagen årsmøtet er. Mange overnattet på Brandøy, på rom, i bobil eller telt, men mange kom også på dagstur.

Fjell-ly-dag

ImF Midthordaland gjør det samme. Kretsen har brukt å ha årsmøtet som en del av Fjell-ly-dagen, men i år er arrangementene skilt. Årsmøtet var den 22. april, mens Fjell-ly-dagen blir den 13. august.

– Hovedtanken med å skille årsmøtet og Fjell-ly-dagen var at mange av familiene, som Fjell-ly dagen først og fremst er for, ga tilbakemelding på at de hadde vanskelig for å prioritere Fjell-ly-dagen på vårparten, men kunne heller ønsker seg en slik familiedag ved oppstart til høsten. Inntrykket er at forsamlinger og foreningene i kretsen har oppfordret sine til å delta på Fjell-ly-dagen i august og så tatt konsekvensen av det ved å ikke ha eget arrangement denne søndagen, skriver kretsleder Otto Dyrkolbotn i en e-post til sambåndet.no.

Sommerfest
Marit Ådnanes forteller om variert program på sommerfesten til IMS.

– Vi hadde fellessamlinger, misjonstivoli, opplegg for barn og unge og seminarer med Viggo Klausen, Runar Landro og Inga-Birgithe S. Knutsen. Morten Samuelsen og Sara Helen Romarheim Hetlebakke sang med og for oss. «A walk down the memory lane» lørdag kveld, med glimt og gløtt fra leirlivet, slo an. Det var også god tid til fellesskap og bading, ramser hun opp.

Erfaringer
– Hva slags erfaringer gjorde dere med den nye ordningen?

– Vi har absolutt gjort den erfaringen at dette er veien å gå. Vi har i det hele tatt fått veldig mange gode tilbakemeldinger. Noen hadde tenkt å være på bare noe av programmet, men kom tilbake senere fordi de de syntes det var så kjekt at de ville ha med seg mer. Mange ble møtt på dypet åndelig sett, og flere trekker fram hvor viktig fellesskapet var og hvor kjekt det var å møtes til «Storfest».

Frivillige
Når Ådnanes skal beregne hvor mange som var innom på sommerfesten, anslår hun at til sammen 350 personer var innom i løpet av helgen, og på middagen lørdag kveld var det 250. De hadde også leid møtetelt med plass til 380, for å få plass til flere enn det Brandøy kan ta.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Brandøy. De har tatt alt det praktiske arbeidet, og det har vært lett for dem å få tak i frivillige, noe som har gjort arbeidet lettere. Rundt 60 frivillige bidro. Derfor gikk det raskt å rydde og få ned teltet etterpå. Mange ekstra folk trødde også til med nedrigging. Uten de frivillige hadde det ikke gått Så har det vært veldig kjekt med egen programkomité, som har spilt hverandre gode, spikket på programmet og fått ut mye PR for arrangementet, slår Marit Ådnanes fast.

SIGNAL: Jan-Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (t.v.) og Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse mener regjeringen sender et negativt signal til friskolene. FOTO: KPK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Mener regjeringen og SV opptrer smålig

/0 Kommentarer/i , /av

Etter forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett mener Støre-regjeringen det likevel ikke er nødvendig å kompensere friskolene for ekstraordinær prisstigning.

Årlig mottar friskolene et eget kapital- og husleietilskudd fra staten. Ordningen sikrer vedlikehold og rehabilitering av bygg samt husleie. Da regjeringen la fram forslaget til revidert nasjonalbudsjett i mai, fant den, ifølge Vårt Land, rom for å øke summen med 1,5 millioner kroner (fra 72.6 til 74,2 millioner kroner). Økningen ble begrunnet med «ekstraordinær prisjustering». Det hører med til historien at i 2021, før Støre-regjeringen overtok, var tilskuddet på 113 millioner.

«Usselt»

13. juni skrev Vårt Land at økningen på 1,5 millioner i mai, var blitt kuttet etter forhandlingene med SV om revidert nasjonalbudsjett.

– Det er ikke bare dem (friskolene, red.anm.), vi har jo også redusert i næringstilskudd. Regjeringen kom med noen forslag om hvor vi ikke trengte foreta prisjusteringer. SV hadde andre inndekningsforslag, men de var ikke spiselige for regjeringspartiene, sa SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, til avisen.

– Det er et usselt kutt – og det er svært provoserende at de fortsetter kampen mot mangfoldet, kommenterte KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

40 kroner per elev

sambåndet.no har spurt to sentrale kilder om hva kuttet betyr for friskolene. Fungerende generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF), Jan-Erik Sundby, opplyser at kuttet innebærer et tap på ca. 40 kroner per elev i forhold til det regjeringen hadde foreslått.

– Dette er i seg selv ikke mye penger, men viser jo at regjeringen ikke er særlig interessert i å opprettholde de økonomiske rammebetingelsene for friskolene, sier Sundby.

Den fungerende generalsekretæren framholder at kapital- og husleietilskuddet ble opprettet av Solberg-regjeringen som en egen ordning.

– Vårt primære ønske var at kommunale avskrivninger på skolebygg ble tatt med i tilskuddsgrunnlaget, men det gikk ikke forrige regjering med på. Det ville gitt en økt ramme på 400 millioner kr. I stedet ble det en egen tilskuddsordning som på det «beste» kom opp i noe over 100 millioner. Nåværende regjering kuttet 20 millioner kroner i et forslag om å øke med 20 millioner, og så kuttet de i tillegg 15 millioner i forbindelse med budsjettet for 2022, opplyser Sundby.

Utsatt til

Den fungerende generalsekretæren har denne vurderingen av hva kuttet på 1,5 millioner kan innevarsle for kapital- og husleietilskuddet framover:

– Når regjeringen og SV kutter i dette tillegget, viser det at disse ca. 70 millionene står utsatt til for ytterligere kutt.

Ifølge Sundby er det lite KFF kan gjøre med den konkrete situasjonen:

– Lovendring og kutt i tilskudd til bibelskoler viser at regjeringen ikke lar seg stoppe av tilskudd som har hjemmel i lovgrunnlaget. Vi frykter nå at regjeringen vil kutte i tilskuddet til små grunnskoler. Vi er derfor spent på hva som kommer i budsjettet for 2024.

Jevngod

Sundby forsikrer at KFF fortsatt vil informere om de faktiske forholdene omkring friskoleøkonomien og påpeke at friskoler skal gi jevngod opplæring med offentlig skole.

– Da trengs det skolebygg, og lærere og ansatte fortjener arbeidsvilkår på linje med lærere i offentlig skole. Da kan ikke staten velte kostnadene over på foreldrene som også bidrar til den offentlige skolen gjennom skatter og avgifter, framholder Jan-Erik Sundby.

Smålig

Daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) sier at kuttet på 1,5 millioner til hele friskolefeltet isolert sett «betyr ikke all verden» for hver enkelt skole.

– Men det viser småligheten som regjeringen og SV viser mot familier og elever som benytter menneskerettigheten til å velge en friskole.

Beløpene knyttet til dette kuttet fører ikke til noen ekstra tiltak fra EDS sin side.

– Men signalet det sender, minner oss om at vi som friskoler er avhengig av å styrke engasjementet for friskolesaken og menneskerettigheten til å velge en alternativ skole til det offentlige i Norge, understreker Asle Ystebø.

VENTESORG: Tarald og Laila Ueland har gitt ut bok om ventesorg. FOTO: Brit Rønningen

Deler liv om ventesorgen

/0 Kommentarer/i , /av

Laila og Tarald Ueland har tidligere delt sorgen sin over at deres voksne datter døde av kreft. Nå deler de om sorgen før de mistet datteren.

I 2017 kom Laila og Tarald Ueland ut med boken «Selvfølgelig vil jeg leve». Boken forteller om de seks årene fra datteren Lillian fikk kreftdiagnosen og til hun døde i 2015, 47 år gammel. I tillegg har boken med noen av Lillian sine dikt.

– Dette er en bok om sorg, om smerte. Om fortvilelse. Men også om håp og forventning, sa Tarald Ueland på en lansering i Vardensenteret på Haukeland sykehus i Bergen den 13. april 2017.

Sorgen før
Seks år senere er de ute med ny bok. Den er nylig kommet fra trykkeriet, gis ut på Ventura Forlag og vil komme i bokhandlene denne uken. Boken heter «Gi sorgen rom», og den handler om det de kaller ventesorg, sorgen før sorgen. Der deler de sine erfaringer med sorgen som var der før Lillian døde. Boken er på 40 sider, og den er illustrert med bilder tatt av den prisbelønnete fotografen Atle Helland.

Delebok
– Det er en delebok, ingen fagbok. Og det er en sterk bok, selv om den er liten, sier Tarald Ueland til sambåndet.no.

– Det er mange som har erfaringer, men de deler ikke, fastslår Laila Ueland.

– Hva vil dere med boken?

– Det er et mål at boken kan virke til at bedehus og andre forsamlinger og kirker kan bli bedre på å møte folk i ventesorg, og at den kan bli brukt av helsepersonell, prester og diakoner og andre som møter mennesker i sorg, sier Tarald Ueland.

Markedsføring
Siden det er sommer og snart ferietid, blir det ikke gjort så mye for å promotere boken før til høsten. Ventura Forlag vil jobbe med annonsering. Men Tarald Ueland er godt i gang med å markedsføre boken. I Dagen i januar ble ekteparet intervjuet om deres erfaring med sorgarbeid på bedehuset. Tarald Ueland skal bli intervjuet på Radio Sunnmøre og har vært i kontakt med ulike nærradioer og TV-stasjoner, som Bedehuskanalen, og KPK (Kristelig Pressekontor).

– Boken bør nå et bredt marked, og gå utover det kristne markedet, sier Ueland.

I sommer vil de reise på ulike sommerarrangementer dere det er salg av litteratur.

– Vi skal blant annet til Lyngdal Bibelcamp for å selge boken der, sier Tarald Ueland.

I augustnummeret kommer Sambåndet med mer om temaet ventesorg.

TORVIKBUKT: Årsmøtet til Nordmøre og Romsdal Indremisjon foregikk i vakre omgivelser på Nordvestlandet folkehøgskole. FOTO: TOREHUM/WIKIMEDIA COMMONS

Puster lettere i Nordmøre og Romsdal

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av årets første måneder er økonomien til Nordmøre og Romsdal Indremisjon noe forbedret, og mange forslag diskuteres i organisasjonsprosessen.

«Nødrop fra Nordmøre og Romsdal», lød overskriften på sambåndet.no 8. februar. Bakgrunnen var det ekstraordinære årsmøtet halvannen uke tidligere, der en utfordrende kretsøkonomi enda en gang var på dagsordenen.

Da utsendingene møtte fram lørdag 28. januar, var det med kunnskap om at kretsstyret hadde sett seg nødt til å nedbemanne med et halvt årsverk i Ung-leder-stillingen, slik Sambåndet meldte i januarnummeret.

Årsmøte

09.–11. juni var det ordinært kretsårsmøte, som denne gangen ble holdt på Nordvestlandet folkehøgskole i Torvikbukt. Kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) kan fortelle at det ikke bare var været som innfridde forventningene.

– Årsmøtet samlet mye folk, og det ble en fantastisk helg på alle måter, sier Martinsen.

Lavere underskudd

Alvoret manglet likevel ikke. Regnskapet for 2022 viste at året ble avsluttet med millionunderskudd. Reduksjonen i Ung-leder-stillingen vil bli vurdert på nytt i oktober. Det har ikke vært ytterligere nedbemanning.

– I saken om årsregnskapet var det relevant å nevne at per 31. mai i år er underskuddet redusert til litt under 130.000 kroner, sier Martinsen til sambåndet.no.

Bedringen på nærmere 900.000 sammenlignet med samme tid i fjor, skyldes flere ting. Lønnsutgiftene er noe redusert som følge av sykmelding, og frivillige gaver med skattefradrag (FGS) og kollekter har økt noe.

Lønnsreduksjon er imidlertid ikke den største enkeltårsaken.

Utleie

– Økningen er størst på utleieinntekter. Vi har hatt en solid oppgang når det gjelder utleie. Frænabu og daglig leder Reidun Åndal har et godt ord på seg, framholder Martinsen.

Utleie var da også noe kretssekretæren påpekte overfor Sambåndet i januarnummeret at de ville satse mer på våren og sommeren 2023. Frænabu åpent eksempelvis for camping fra 1. juni.

– Situasjonen er bedre nå enn den har vært, så vi puster litt lettere. Men sammen med kretsstyret arbeider vi fortsatt med å få økt inntektene, og vi må være årvåkne med tanke på pengebruken. Vi må ikke glemme oppdraget vårt oppi alt annet, påpeker Martinsen.

OPPDRAGET: – Vi må ikke glemme oppdraget vårt oppi alt annet, påpeker kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PRIVAT

God dynamikk

Kretsen har for tiden 2,3 årsverk, mens 1,6 årsverk er knyttet til Frænabu. Kretsens framtidige struktur, organisasjonsprosessen, var også en sentral sak på årsmøtet.

Kretslederen kan fortelle om god representasjon og en god dynamikk i kretsgruppa som jobber med organisasjonsstrukturen. Motivasjonen har økt etter at prosessen ble «restartet» i mars, slik Sambåndet skrev om i nr. 3/23.

– Vi må gjøre endringer, og vi vil intensivere arbeidet til høsten, sier Martinsen.

Kretsgruppa diskuterer flere konkrete ting: Leirstedene er én sak. Skal de skilles ut fra kretsen, eksempelvis som AS-er? Skal leirstedet Visthus, som drives av frivillige, selges? Det er mange spørsmål som ennå ikke er landet.

Molde

– Vi tenker det er naturlig at kretsen kobler seg tettere på Molde Indremisjon – og omvendt. Spørsmålet er hvordan det skal se ut. Så vurderer vi om kretsen skal deles inn i områder med egne områdearbeidere, eksempelvis i Romsdal. Å bygge en tettere relasjon med skolene er også noe vi snakker om, eksemplifiserer Martinsen og understreker:

– Vi må fortsette å løfte denne saken frem for Gud og be om visdom og retning. Det er han som må være i førersetet her. Vi kan ikke bygge huset aleine. Da blir det kanskje et fint rammeverk, men ikke noe innhold.

Kretslederen legger til at gruppa har begynt å skissere på en modell for ny kretsstruktur.

– Vi håper å komme i land innen 2024, sier Ole Christian Martinsen.

SANG: Jostein Myklebust, her i aksjon ved flygelet og som dirigent for divisi, under festen for Bildøy bibelskoles 40-årsjubileum. FOTO: Brit Rønningen

Inviterer til sangfestival for mer variasjon

/0 Kommentarer/i , /av

Jostein Myklebust savner større variasjon i sang- og musikkuttrykk i forsamlinger og bedehus. Han håper Concordia sang- og musikkfestival kan bidra i den retningen.

Musikklærer, sangpedagog og menighetsmusiker Jostein Myklebust er med i arrangementskomiteen for Concordia sang og musikkfestival 2023 som arrangeres 25.–30. juli på Kongshaug musikkgymnas. I Sambåndet nr. 03/23 forteller han om at Concordiakursene nå tas opp igjen i form av sang- og musikkfestival etter å ha hatt 30 års pause.

– Jeg gleder meg veldig til å møte det fellesskapet som møtes på Kongshaug 25. juli, sier Myklebust til sambåndet.no.

Han kan opplyse om at folk fra Danmark og fra flere deler av Norge har meldt seg på, og han tror det vil strømme på med påmeldinger etter hvert.

– Vi ser på dette som et pilotprosjekt, sier han.

Samarbeidsavtale
Arrangørene har sendt en forespørsel til lokale foreninger, bedehus og forsamlinger og kor/orkester om å gå inn på en Concordiakurs-samarbeidsavtale om å gi støtte til påmeldte deltakere, og så vil styret i Concordia vil gå inn med tilsvarende støtte inntil 2000 kr.

– Det er veldig eksklusivt, for det er mange instruktører, og det blir kanskje ikke så mange deltakere. Vi tror det blir mange velsignede øyeblikk, fortsetter Myklebust.

Mye likt
– Utfra ditt inntrykk, hva tenker du om interessen og behovet for en slik festival?

– Jeg kan ikke si så mye om interessen, men jeg har et klart inntrykk at mange har lyst til å få nye impulser. Spør du meg om behovet, så opplever jeg det riktig å si at rent faglig sett, fra mitt ståsted, så er behovet kjempestort. Rundt om i menigheter, forsamlinger og på bedehuset er sang og musikk bygd på samme stil, form og innhold. Det er mye likt over hele fjøla, enten det er snakk om et bedehus eller en pinsemenighet.

Variasjon
– Så litt av hensikten med sang- og musikkfestivalen er at det skal bli mer variasjon i sang- og musikkuttrykk i menigheter, forsamlinger og bedehus?

– Ja, helt klart, mye større variasjon. Vi som mennesker, er i utgangspunktet forskjellige. Vi har forskjellig smak, vi har forskjellige ideer, og vi er forskjellige i utgangspunktet, for vi er skapt ulike. Og i mine øyne vil en ensretting knyttet til sang og musikk da alltid være negativt. Vi må kunne dyrke mangfold av uttrykksmidler, fordi vi som forskjellige mennesker trenger forskjellige input.

Fellessang
– Du er også opptatt av fellessang. Mange steder er det lovsangsgruppe som står fremme på scenen. Bidrar det til fellessang, eller kan det heller bli konsert i stedet?

– Jeg tror ikke det er noen som er delaktige i et lovsangsteam, som tenker at dette skal bli en konsert. Men det har også blitt slik at vi har fått denne troen på lydutstyr og større lydanlegg, slik at hvis du ikke er bevisst hva du holder på med, kan du dyrke en avstand mellom de som er forsangere og de som forsynges. Intensjonen er god, men plutselig så opplever vi at her er vi ikke klar over at vi har dyrket en avstand, som det også er lett for.

Lyd
Lyd og lydforhold er en annen faktor som Myklebust trekker frem som det er viktig å være bevisst på i sang- og musikkarbeidet.

– Jeg ser at mangel på kunnskap, kanskje, rundt omkring, gjør sitt til at man tenker økonomi veldig ofte med bruk av piano, slik at det er mye billigere å ha et el-piano for eksempel, enn et akustisk piano. Et akustisk piano må stemmes, og det koster penger. Det gjør sitt til at vi vender oss til slitsom lyd, altså digitalisert lyd som i utgangspunktet trigger negative ting i hørselssystemet vårt. Den akustiske lyden inneholder utrolig mye mer kvaliteter, men den blir nedprioritert fordi det er litt kostbart å få pianoet stemt.

Myklebust har også registrert at man mange steder ved bruk av lydanlegg har vendt seg til at alt som har med musikk å gjøre, ofte er veldig høylytt.

– Det er noe annet å være i stillhet og lytte til stillheten og være delaktig i det akustiske og være i et rom der du kjenner på fellesskap med de andre du er i rommet med, enn å bare kjenne på avstand, fordi ting er så tørt, det er filt på golv og på vegger, fordi lydanleggene forteller at de ikke må ha for mye akustikk, for mye romklang som ødelegger lyden i mikrofonene. Det gjør det tungt å synge sammen, fordi der er ingen ting, ingen hjelp i vegger eller golv eller tak med tanke på å videreformidle lyden til de andre og det smelter ikke sammen i en romklang, sier Jostein Myklebust.