SKIFTE: Ketil Jensen går frå stillinga som rektor for Bibelskolen i Grimstad til å bli forlagssjef i Lunde Forlag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ketil Jensen vert ny forlagssjef i Lunde

/0 Kommentarer/i , /av

Ketil Jensen vert ny sjef for Lunde Forlag.

Det går fram av ei pressemelding frå forlaget. Jensen tek over etter Tom Teien, som vart forlagssjef i 2014, men som i februar vart tilsett som ny regionleiar for Misjonssambandet aust.

Teolog og rektor

Ketil Jensen kjem frå stillinga som rektor ved Norges største bibelskule, Bibelskolen i Grimstad, der han berre har vore øvste leiar i eit år.

Jensen byrjar i stillingen som forlagssjef 1. august 2022, og Teien trer av den same månaden.

Den nyutnevnde forlagssjefen er utdanna teolog og har mastergrad i organisasjon og leing. Han har tidlegare også vore rektor på Fjellhaug bibelskole og Fjellhaug Internasjonale Høgskole, som er eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Pendlar

På NLM si nettside vert Ketil Jensen sitert på at opphaldet på Bibelskolen i Grimstad vart altfor kort.

– Eitt skuleår er veldig lite, særleg når ein kjem inn som ny i ein skule. Dette handlar om familien. Vi bestemte oss for fleire år sidan for å flytta frå Oslo. Eg reiste i førevegen og har pendla i seks år, fortel Jensen og held fram:

– Familien har kome fram til at dei ikkje ynskjer å flytta frå Oslo, og kona mi trivst som kjøkkenleiar på Fjellhaug. Vi har altså ombestemt oss og tek ein lengre periode i Oslo. Tidlegare har kona flytta med mine jobb-ynskje, og no er det min tur til å flytta etter hennar, seier Jensen.

Ny i bransjen

Styreleiar Eli Gjøra i Lunde Forlag gler seg til å jobba saman med den nytilsette forlagssjefen.

– Han er godt kjend i eigarorganisasjonane våre – Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet og Normisjon – og er godt kvalifisert. Vi vonar på ein framoverlent forlagssjef. Han er ny i forlagsbransjen, men styret tenkjer han vil gjera ein god jobb og bidra til gode leseopplevingar og inspirasjon for nye og gamle lesarar, seier ho. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

NORDISKE MEDIEDAGER: Den norske USA-eksperten Sofie Høgestøl og den erfarne New York Times-journalisten Carl Hulse samtalte om "USA etter Trump". FOTO: PETTER OLSEN

Ensrettet fra Mediedagene

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Er det bare ett legitimt syn på den diskusjonen om abort som nå foregår i USA? Slik så det i alle fall ut under første dag av Nordiske mediedager (NMD).

BERGEN: Journalister og redaktører har benket seg til dagens første sesjon i Peer Gynt-salen i Grieghallen torsdag 5. mai. På programmet står et intervju med ledende Washington-korrespondent for New York Times, Carl Hulse. Intervjuer er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, mye brukt som USA-ekspert av NRK. Hun er for øvrig også politiker for Venstre. Temaet er «USA etter Trump: kampen for demokratiet».

Lovendring

Digitalsjef i Dagens Næringsliv, Frode Buanes, var den i programkomiteen for NMD som sto for introduksjonen. Han viste til denne ukes lekkasje fra amerikansk Høyesterett som tyder på at den snart 50 år gamle dommen som pålegger de 50 amerikanske delstatene å tillate abort, kan bli omstøtt.

Som tidligere mangeårig ansatt i flere regionaviser, er jeg ikke jeg blant den som fremmer konspirasjonsteorier om «MSN» (main stream media), og jeg har ved flere anledninger uttalt meg kritisk om Donald Trump i offentligheten. Men jeg kunne ikke annet enn å reagere på den tonen Buanes slo an. På vegne av programkomiteen etterlot DN-lederen et klart inntrykk av at en lovendring ville være negativt og et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Han sa ingenting om de kvinner som er for en eventuell lovendring, og han nevnte slett ikke at de ufødte barna i så fall ville få et rettsvern.

Ladet

Buanes sa blant annet dette: «Denne uken kom det fram at kvinners abortrettigheter enda en gang er kommet under press i USA, ved Høyesteretts mulige overstyring av Roe versus Wade-dommen» (dommen fra 1973 som legaliserer abort i USA, min anm.). Ved helt enkelt å bruke uttrykk som eksempelvis «mange oppfatter at …», ville programkomiteen unngått å ta stilling i saken.

Høgestøl og Hulse fortsatte i samme spor i de rundt ti minuttene de diskuterte abortsaken. Det hele handlet om hvorvidt det ville være mulig å stanse en lovendring som ville stramme inn abortrettighetene.

Ikke forbud

Med dagens lovverk må alle de amerikanske delstatene tillate abort fram til fosteret er levedyktig, noe som tilsvarer uke 22-24. Den nevnte lekkasjen handler om et utkast til en beslutning fra Høyesterett der det blir opp til delstatene selv å avgjøre hvilken abortlov de skal ha.

Informasjonsleder Maria Elisabeth Selbekk i organisasjonen Menneskeverd sier til Dagen (lenken krever innlogging) at dette er godt nytt for menneskeverdet, fordi fosteret i så fall får et rettsvern med tilhørende rettigheter. Den mulige lovendringen har blitt framstilt som om selve retten til abort er truet i USA, eller at abort vil bli forbudt. Men Selbekk påpeker at de statene som har vedtatt innstramminger, som vil bli utløst dersom Høyesterett endrer den nasjonale loven, har satt en abortgrense på mellom uke 5 og 15. I Norge er grensen per i dag 12. svangerskapsuke.

Steve Bannon

Vinklingen i introduksjonen og intervjuet fikk meg til å tenke på sist NMD ble arrangert fysisk, i 2019. Da var Steve Bannon, daværende president Donald Trumps tidligere sjefstrateg, kontroversielt intervjuobjekt. På forhånd var det forventninger fra enkelte om at NMD måtte sette Bannon skikkelig på plass dersom han skulle få slippe til på scenen. Intervjueren, Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten, gjennomførte i stedet – slik jeg oppfattet det – et intervju der egne meninger ble holdt tilbake. På den måten fikk tilhørerne selv anledning til å danne seg en oppfatning, uten føringer fra arrangøren.

Følte NMD denne gang at de måtte være tydeligere om hvordan de ser på amerikansk politikk? Jeg stiller i alle fall spørsmålet.

Tilbakeslag

Festivalsjef Guri Heftye hadde for øvrig både liten tid og liten forståelse da jeg forsøkte å formidle min opplevelse, og at jeg kunne komme til å skrive noe om det. – Dette er vårt arrangement, og vi introduserer slik vi vil, erklærte Heftye, som heller ikke syntes at det ble brukt et ladet språk i introduksjonen. Da, så.

Fra før er det opplest og vedtatt at pressen ikke trenger å hente inn avvikende syn på klimaspørsmålet. Er abort i ferd med å havne i samme kategori? I så fall er det et tilbakeslag, mest for det ufødte liv, men også i «kampen for demokratiet».

PASTOR: Kristian Bønes Yndestad blir nye pastor/forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. FOTO: Privat

Han skal lede Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i , /av

Etter tre år uten leder har forsamlingen Bergens Indremisjon tilsatt Kristian Bønes Yndestad (28) som forsamlingsleder/pastor.

– Vi er utrolig glade for at Kristian har sagt ja til kallet som ny pastor i Bergens Indremisjon. Forsamlingen i Betlehem har vært uten leder i tre år, og vi kjenner på en enorm glede og takknemlighet for at Kristian nå blir vår nye pastor, sier styreleder Olav H. Haugen til sambåndet.no.

I styremøte i Bergens Indremisjon 5. april ble Kristian Bønes Yndestad ansatt som ny pastor/forsamlingsleder i Betlehem fra 1. august.

Studier
Yndestad fullfører sine studier i teologi og misjon på Fjellhaug Internasjonale Høgskole til sommeren, og han er gift med Marianne, som har ett år igjen på veterinærstudiet.

I masteroppgaven jobber han med å lage en evalueringsmodell for å måle hvordan man formidler evangeliet og hvordan man treffer med det, hvordan man tenker strategisk, hvordan man kontekstualiserer (innretter et innhold etter hvem som er mottakere, red.anm.) og hvordan man på en sunn måte hjelper å bygge menigheter. Det første året vil han jobbe 50% i Betlehem og 50% i et forskningsprosjekt.

– Til høsten skal jeg forske på bymenigheter i Oslo, hvordan de er organisert og strukturert for å vinne og bevare mennesker i Kristus, forteller Yndestad.

Luthersk
Han er vokst opp i Credokirken i Bergen, mens kona Marianne har gått i YA i Betlehem. I 2016-17 bodde han på Betania Studentfellesskap og var med i Betlehem.

– I løpet av det året hadde jeg en trosreise. Jeg endte opp som lutheraner. En dag i mai 2017 lå jeg i sengen og tenkte: «Jeg lurer på om jeg kanskje er blitt luthersk.» Jeg ble utfordret av de bibelske tekstene om barnedåp. Det er en hvile i det at jeg er døpt til Kristus og kalt og oppreist med ham.

Kall
– Hvorfor vil du bli pastor/forsamlingsleder i Betlehem?

– Det var de som kontaktet meg. De visste om meg. Jeg har lenge opplevd et kall til å bli pastor, og jeg kjenner at Betlehem er et sted jeg har lyst til å være over tid.

– Hva vil du som forsamlingsleder/pastor i Bergens Indremisjon?

– Jeg har veldig tro på å være en trygg og stabil pastor som forkynner ordet, og at jeg kan være meg selv. En tenker gjerne på strategier og handlingsplaner. Jeg tror det også handler om det enkle, om livet med Jesus. Jeg ønsker å få være med og bidra til at folk får se Jesus, være hyrde, en hjelper og en støttespiller. Det er det vakreste med å være pastor.

Ung
– Hva tenker du om å gå inn i en slik stilling som ung og nyutdannet?

– Det er realistisk å tenke at det kan bli vanskeligheter, men jeg håper å kunne vokse inn i oppgavene, og at jeg kan gå inn i det med ydmykhet.

Styreleder Olav H. Haugen kommenterer Yndestads alder slik:

– Sin unge alder til tross fremstår han som en usedvanlig godt utrustet og dedikert person for denne oppgaven. Så kjenner han allerede godt til arbeidet.

Styrelederen legger til: – Både styret, eldsterådet og hele forsamlingen gleder seg til å ønske Kristian og Marianne velkommen, og vi vil gjøre alt for å ta godt imot dem.

NY RUNDE: Päivi Räsänen er kristen riksdagspoitiker og tidligere statsråd i Finland. FOTO: PRIVAT

Anker frifinnelsen av Päivi Räsänen

/1 Comment/i , /av

Påtalemyndigheten har besluttet å anke dommen som frifant den kristne riksdagspolitikeren Päivi Räsänen.

Publisert 29. april 2022 kl. 14.04.

Det skriver den finske politikeren selv på sin Facebook-profil.

I Helsingfors tingrett ble Räsänen frifunnet på alle punkter for anklagene om hets mot homofile. Påtalemyndigheten hadde frist ut denne måneden med eventuelt å anke.

– Aktors avgjørelse om å klage på avgjørelsen i Helsinki tingrett, gir mulighet til å få en dom fra Høyesterett som beskytter ytrings- og religionsfriheten. Jeg er også glad for at diskusjonen om Bibelen fortsatt pågår. For min del er jeg klar til å forsvare ytrings- og religionsfrihet i alle nødvendige juridiske grep, om nødvendig også i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Det skriver Päivi Räsänen blant annet.

Sambåndet følger saken videre.

VOKALENSEMLBE: Tabula Rasa består i dette prosjektet av Sigrun Jørdre, Rikke Lina Sorell Matthiesen, Zsuzsa Zseni, Arild Rohde og Tord Kalvenes. FOTO: NAYARA LEITE 

Brotstykke av bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

– Lyden av bedehuset har fulgt meg gjennom oppveksten – og også heilt inn i mitt virke som komponist den siste tida, fortel Else Olsen Storesund i samband med framføringa av «Bedehus-LAB».

I ei pressemelding skildrar komponisten, som òg er kjent som Else Olsen S, vidare: «Den stille og andektige lyden av bedehuset når døra blei låst opp. Lukta av grønsåpevaska golv. Klirringa i bedehuskoppar. Mintgrøne, rosa og lyseblå Figgjo-koppar. Smaken av sukker, melis, sjokolade og sitronkrem. Og kjeks. Sterk saft. Ingen instruks om måtehald. Mor spelte til allsongen. Det gjer ho framleis. Lyden av fint ustemte pianostrenger, som fekk klangane frå pianoet til å sveva i store akkordar.» 

Endring

Komponisten meiner det no foregår ein dekonstruksjon, endring, av bedehuset. Fysisk av husa der dei står, men også av fenomenet bedehuset, både i menneska og alt bedehuset har husa i nesten 200 år.  

– Døyr bedehuset då? Korleis er lyden av forlatne bedehus, spør Else Olsen Storesund.  

Sambåndet har spurt komponisten kva ho meiner med uttrykket «dekonstruksjon».  

– Ein dekonstruksjon kan det tolkast som når mange bedehus bli selde og gjort om til verdslege formål, som t.d. konsertlokaler eller skatehall. Idémessig er det også ein dekonstruksjon – det er ikkje lenger slik at ´alle´ samlast i bedehuset, peikar Storesund på. 

Komponisten synest det virkar vanskeleg å driva bedehus på grunn av av manglande ressursar, men også grunna manglande anerkjenning.  

– Til dømes er musikken på bedehusa og musikkhistoria som har vore der, ikkje anerkjend i musikkopplæringa ved høgare utdanning. Eg har sjølv faktisk ikkje opplevd ein einaste gong at bedehusmusikken/bedehussjangeren er nemnd. Kanskje kan ein seia at både det kunstnarlege og det sosialt oppbyggande abeidet som foregår på bedehusa, er underkjend, undrar Storesund. 

Samtida

Komponisten vaks sjølv opp på diverse bedehus på Vestlandet. Ho har erfaring med å koma tilbake til bedehusa som vaksen og då opplevd ulik grad av inkludering der.  

– Eg vil seie at samtlege av bedehusa er positive og inkluderande når eg har snakka med folk der om mitt ynskje om å formidla ny musikk, knytt til bedehussjangeren. Men når dei har høyrt samtidsmusikken – eit uttrykk av vår tid – har mange lukka øyrene og vore totalt avvisande. «Dette er ikkje noko for oss», er eit ordrett sitat. Det tyder på at bedehuset er eit hus kor samtida har ei avgrensa rolle. Viss bedehuset ikkje skal romma samtida, foregår det idémessig dekonstruksjon også, meiner Storesund.  

Men ein dekonstruksjon er også byrjinga på noko nytt, i framtida, seier ho.  

– Om me skal pussa opp badet, må me riva ned det gamle fyrst – dekonstruera. Det kan vera slitsomt og rotete, men slik må det vera for at det skal bli noko nytt og varig. 

Turné 

FRAMFØRING: «Bedehus-LAB» skal setjast opp på åtte noverande eller tidlegare bedehus. FOTO: NAYARA LEITE

«Bedehus-LAB» er ei vidareføring av «Bedehus», som hadde urframføring under Bergen Kirkeautunnale i september 2020 og som Sambåndet skreiv om. «Bedehus-LAB» vert sett opp på vestlandsturné i april/mai 2022. 

Det blir framføringar i åtte bedehus eller i hus som tidlegare har vore bedehus (sjå faktaboks).   

I «Bedehus-LAB» får publikum fragment av minne, smakar og framtidshåp. Har bedehuset mist seg sjølv på vegen? Er dørene opne nok til å sleppa framtida inn, vert det spurt i pressemeldinga. 

– Vi undersøker nå korleis responsen frå publikum kan takast inn i framføringa. Publikum vert invitert på kyrkjekaffi og til å dela sine historiar og assosiasjonar som så blir tatt med vidare til neste bedehus.  

Samtidsmusikk

Prosjektet er eit samarbeid mellom vokalensemblet Tabula Rasa, Else Olsen Storesund, Ingrid Askvik (regi) og Matias Askvik/Silje Sandodden Kise (scenografi). Tabula Rasa har sammen med komponist arbeidd med å forma eit verk basert på bedehuskulturen, ut frå et samtidsmusikalsk perspektiv.  Askvik, Askvik og Kise leikar seg med bedehuset sine ritual og estetikk.  

«Bedehus-LAB» blir ifølge pressemeldinga til ei oppleving der publikum både er innanfor og utanfor – betraktande og deltakande.  Formålet med Tabula Rasa er å fremma ny klassisk vokalmusikk, med vekt på norske komponistar. Ensemblet skil seg ut gjennom å jobba med improvisasjon og teatrale verkemiddel for å skapa overraskande og heilhetlige konsertar.  

Framføringa er støtta av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvande kunstnarar, Vestland fylkeskommune, Bergen kommune, Morten Eide Pedersens minnefond og Komponistforeininga. 

Framføringar 

  • 29. april kl. 19: Tunes bedehus, Garnes
  • 01. mai kl. 19: Algrøy bedehus, Sotra
  • 05. mai kl. 19: Leirvik bedehus, Stord
  • 06. mai kl. 18: Hauge bedehus, Karmøy
  • 11. mai kl. 19: Heimly bedehus, Åsane
  • 12. mai kl. 19: Jon Fosses hus, Kvam
  • 14. mai kl. 15: Bdhuset, Breim (tidl. Breim bedehus)
  • 15. mai kl. 15: Kaupanger bedehus

ROGNE: Dette bygget, like ved Voss sjukehus, er det Egill Danielsen Stifting trekkjer fram i den nye søknaden til Utdanningsdirektoratet. FOTO: PETTER OLSEN

Danielsen stussar over sakshandsaming på Voss  

/0 Kommentarer/i , /av

Ei sak om mogleg bygg for Danielsen-skule på Voss, er trekt grunna ordføraren si utsegn i lokalavisa.  

21.mars skreiv sambåndet.no at Egill Danielsen Stifting (EDS) enno ein gong må utsetja oppstart av planlagd friskule i Voss herad. Grunnen er at det ikkje har vore mogleg å få godkjent eit skulebygg.

Heile seks bygg har vore vurdert, og fire av desse har vore brukt av tidlegare Voss vidaregåande skule. Godkjenninga av sjølve skulen krev oppstart innan hausten 2022. Ettersom tida er i ferd med å renna ut, har EDS søkt om fornying av godkjenninga.

Husflidskule 

Eitt av bygga som har vore vurdert, er lokala til tidlegare Voss husflidskule på Seim. 5. januar i år søkte eigaren av bygget heradet om dispensasjon frå den gjeldande reguleringsplanen slik at det kunne drivast skule i bygget. Dispensasjonssøknaden gjaldt for fem år. Eigedommen vart for to år siden omregulert til bustadføremål.  

På vegner av byggeigaren viste firmaet Cardo til at bustadmarknaden på Voss ikkje har gitt grunnlag til å setja i verk bygging av bustader på eigedommen. Eigaren av husflidskulebygget er òg medeigar av tidlegare Voss vidaregåande skule avdeling Rogne – no 4H-skulane på Rogne.

SEIM: Eigedomen der Voss husflidskule tidlegare heldt til, vart for to år siden omregulert til bustadføremål. FOTO: PETTER OLSEN

 

Rogne 

«Eier har tilbudt å stille gamle Voss Husflidskule til disposisjon som midlertidig skole i inntil fem år for Danielsen, og samtidig se hvordan Danielsen ungdomsskole kan innpasses i pågående regulering av 4H-skulane på Rogne», skriv Cardo i dispensasjonssøknaden. Eigedomen på Rogne ligg i nærleiken av Voss sjukehus. 

I e-post datert 12. januar informerer Voss herad om at saka er tildelt sakshandsamar og sendt på lokal uttale i heradet. Saka ville truleg bli handsama på formannskapsmøte 28. april, går det fram av e-posten. 

Skeptisk 

I lokalavisa Hordaland 17. januar blir ordførar Hans-Erik Ringkjøb (Ap) intervjua om dispensasjonssøknaden. Avisa skriv at ordføraren er skeptisk. 

– For det fyrste tenkjer eg at Voss i dag har ein stram bustadmarknad. Det er behov for gode bustadprosjekt, ikkje minst retta mot fyrstegongsetablerarar og tilsvarande grupper. Difor synest eg det er rart om ikkje bustadutviklinga vert prioritert, blir ordføraren sitert på, og Ringkjøb held fram: 

– Elles meiner eg at me alt har ein god ungdomsskule på Voss, og me treng ikkje konkurranse som i verste fall kan skapa vanskar for den gode offentlege ungdomsskulen. Finansieringa skjer som kjent frå same potten, så det blir mindre til den offentlege skulen dersom det blir etablert ein privatskule ved sida av, seier Ringkjøb. 

Trekt 

Som eit resultat av denne utsegna, trekkjer byggeigaren dispensasjonssøknaden i ein e-post datert 4. februar. Det blir med andre ord ikkje noko av den planlagde handsaminga i formannskapsmøtet 28. april. Dette er ei avgjerd som Egill Danielsen Stifting (EDS) var einig i. 

Dagleg leiar i EDS, Asle Ystebø, har merka seg utsegna til ordføraren. 

– Vi opplever det slik at ordføraren uttalte seg så detaljert og prinsipielt om saka før politikarane hadde fått den på bordet, at det ikkje er hensiktsmessig å gå vidare med dispenasjonssøknaden, seier Ystebø til Sambåndet. 

Overfor Sambåndet har ikkje ordføraren nokon kommentar til Asle Ystebø si vurdering. – Eg held fast på at eg er skeptisk til ei endring vekk fra bustadområde, seier Hans-Erik Ringkjøb.  

Dialog 

Men EDS har ikkje gitt opp å starta friskule på Voss. I søknaden til Utdanningsdirektoratet om fornying av godkjenninga til å starta ungdomsskule, er det bygget på Rogne som blir trekt fram.  

– Vi har dialog med eigedomsforvaltarar på Voss, og fleire av dei bygga som har vore vurderte til no, kan framleis bli aktuelle, seier Asle Ystebø.   

TIL KVINNEFEST: – Vi må be om vekkelse, men også fortelle mennesker om Jesus, sier Berit Iversen Drivdal. FOTO: PRIVAT 

Damer i byen: – Fødselshjelpere i Guds rike

/0 Kommentarer/i , /av

Berit Iversen Drivdal fra Damer i Byen opplever at kristne kan være den største hindringen for vekkelse. På ImFs kvinnefest onsdag kveld vil hun gi tips til hvordan man kan dele Jesus i hverdagen.

På grunn av korona har det ikke blitt noe av ImFs årlige kvinnefest de to siste årene, men 20. april er det klart for kvinnefest igjen. Hovedleder Berit Iversen Drivdal i Damer i Byen har fått æren å være taler på årets fest. Temaet for talen er «Hvordan dele Jesus i hverdagen?» 

Flere steder

Damer i byen er en vekkelsesorganisasjon som jobber med disippelgjøring. Den har sitt utspring i Kristiansand, men finnes også i Volda, Lyngdal og Drammen. 

– Vi har tro for spredning til stadig nye steder i landet. Vi ønsker å gjøre evangeliet tilgjengelig og kommunisere det slik at det blir forstått av dagens mennesker. Målet er at mennesker skal møte Jesus, bli satt fri, følge Jesus og gi ham videre, forteller Drivdal til Sambåndet. 

Overrasket

Damer i Byen har storsamlinger der det er sofaprat, appell og invitasjon til frelse og forbønn.
– Det er lagt opp slik at en kan invitere kirkefremmede og ikke-kristne, naboer, venner, familie, og der de får innblikk i hva det betyr å ha et trosliv og en relasjon til Jesus. 

Ifølge Berit Iversen Drivdal er det mange som kommer på storsamlingene som blir positivt overrasket og utbryter: «Er det slik å være kristen!»

– Hvordan kommuniserer dere evangeliet slik at dagens mennesker forstår det?

– Vi har bedt mye på forhånd, og vi trener på det å kommunisere slik at evangeliet blir forstått, og vi trener på å invitere folk. Min opplevelse er at det er vi kristne som er den største hindringen for vekkelse. Jeg har møtt flere som har sagt: «Aldri har noen invitert meg i kirken. Jeg trodde ikke de ville at jeg skulle komme.» Mange er glade for å bli invitert til våre samlinger.

Løgntanker
En annen hindring for at mennesker tar imot evangeliet, er løgntanker som folk har om seg selv og om det å være kristen. 

– Det kan være tanker om at en ikke er verdifull og god nok, eller tanker om skyld og skam. Gjennom det vi kan kalle bønn til indre gjenopprettelse, opplever vi at kvinner får gjenopprettet sitt indre menneske og gir slipp på løgntankene, og at de blir frelst og helbredet, sier Drivdal. 

Når noen tar imot Jesus gjennom Damer i Byen sitt arbeid, får de tilbud om å bli med i bibelgruppe der de får oppfølging. Det er cirka 100 kvinner med i Damer i byen, og de har 11 bibelgrupper.

Små ting
– Du får det til å høres lett ut å bidra til at mennesker tar imot Jesus?

– Vi kommer ikke med fasitoppskriften, men eksempler på hvordan legge til rette for at mennesker kan bli frelst. For eksempel er folk blitt frelst gjennom banale og små ting som vi gjør eller sier. At mennesker blir frelst er et samarbeid mellom Gud og mennesker. Vi er fødselshjelpere i Guds rike. 

– Hva vil du si på ImFs kvinnefest?

– Jeg vil komme med enkle, banale tips som jeg tror Gud kan bruke til å oppmuntre oss til å gå ut og dele troen. Vi sier at vi må be om vekkelse, og vi er gode til å be om vekkelse. Det er den største løgnen. Vi må be om vekkelse, men ikke bare det, vi må også gjøre det, det vil si forteller mennesker om Jesus. Det handler om enkel hverdagstro, sier Berit Iversen Drivdal.

POPULÆR: Jim Reeves er en av mange kjente artister som har spilt inn "In the Garden på plate". Sangen var med på LP-en "God be eith You" fra 1959. Foto: Petter Olsen

Oppstandelsessangen som ble til i mørkerommet

/0 Kommentarer/i , /av

Hva har Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash til felles med sangpredikanten Arne Aano? Jo, alle har spilt inn sangen om Jesu oppstandelse som ble til i et amerikansk mørkerom.

Mannen bak sangen In the Garden – på norsk Jeg vandrer i skyggenes lund – var en ivrig amatørfotograf og hadde ordnet seg sitt eget mørkerom. Her samlet han alt utstyret han trengte for sin hobby, men han brukte også mørkerommet som en slags «hule», der han trakk seg tilbake for å lese, be eller meditere.

En vårdag i 1912 hadde han gjort nettopp det. Han forteller selv at mens han satt slik, åpnet han bibelen sin, og i lyset fra den blå pæra i mørkerommet leste han fortellingen i Johannesevangeliets 20. kapittel.

Senere skrev han: – Dette er mitt yndlingskapittel i Bibelen, og om det var en tilfeldighet eller ledelse som gjorde at jeg leste dette akkurat denne dagen, er ikke godt å si.

Mannen i mørkerommet var redaktøren og sangforfatteren Charles Austin Miles (1868–1946). Bibelteksten han leste, handler om Jesu oppstandelse og den tomme graven. Avsnittet som gjorde særlig inntrykk på ham, var om møtet mellom Maria Magdalena og den oppståtte Jesus. Og da han kom til verset der Maria kjenner Jesus igjen og utbryter «Rabbuni!», var det som hans blikk ble løftet bort fra boka, og han så for seg møtet i hagen.

Et syn
Austin forteller at han først syntes han så disiplene Peter og Johannes som løp av gårde fra den tomme graven; de hadde fått beskjed fra en engel om at Herren var stått opp.

Men Maria hadde kommet litt senere enn dem. Hun så dem bare springe av gårde. Og  da hun så inn i graven, var den tom. Hun trodde at noen hadde stjålet Jesus og begynte å gråte.

Da hun merket at en mann nærmet seg, trodde hun først det var gartneren. Men da mannen sa navnet hennes, kjente hun ham igjen: «Rabbuni!»

– Jeg kom til meg selv og merket at jeg holdt hardt fast i Bibelen, skrev Austin Miles senere.

– Jeg syntes hver muskel i kroppen var spent, og jeg satte meg ned og skrev de tre versene på et par minutter. Samme kveld skrev jeg også musikken, fortalte Miles.

In the garden ble en av de mest populære og mest brukte gospelsangene som er laget. I 1950 ble den spilt inn på plate for første gang. Senere har artister som Jim Reeves, Elvis Presley og Johnny Cash gjort det samme – bare for å ha nevnt noen ganske få.

Lytt til Jim Reeves’ versjon her.

Farmasøyt og salmedikter
Charles Austin Miles var fra Lakehurst i New Jersey. Han var utdannet farmasøyt, men sluttet i faget da han var 24, samme år som han ga ut sin første gospelsang.

Senere var han redaktør og direktør i det kristne forlaget Hall-Mack Publishers i 37 år. Han skrev en lang rekke kristne sanger og sa selv at det var som forfatter av dem han håpet å bli husket. Det er registrert at han har skrevet tekst og melodi til 398 sanger og melodi til ytterligere åtte.

Bare i den engelskspråklige verden er In the Garden med i 210 ulike samlinger av salmer og sanger. Blant de artistene som har sunget den inn på plate kan i tillegg til Presley, Cash og Reeves, nevnes Willie Nelson, Tennessee Ernie Ford, Perry Como, Glenn Campell og Doris Day.

Oppstandelsens hage
Charles Miles hadde ikke en hvilken som helst hage i tankene da han skrev teksten, heller ikke en hvilken som helst bibelsk hage. Det var verken Getsemane-hagen eller Edens hage han tenkte på, men oppstandelsens hage.

Poenget med oppstandelsens hage er særlig godt ivaretatt i den norske teksten. Den fører heller tanken til Edens hage, der Gud gikk omkring sammen med menneskene om kvelden og pratet med dem.

I originalversjonen er møtet mellom sangeren og Frelseren lagt til morgenen – mens duggen ennå ligger frisk på gresset og blomstene. Da sangen skulle oversettes til norsk, fikk den navnet Jeg vandrer i skyggenes lund. Det var metodistpresten Yngvar Johansen (1892–1958) som sto for oversettelsen. I Norge ble den sunget inn på plate av blant andre Arne Aano.  KPK

Artikkelen er skrevet av Nils Petter Enstad for Kristelig Pressekontor

PÅSKESALME: Johan Halmrasts «Å, salige stund uten like» er en kjent og kjær påskesalme. ILLUSTRASJONSFOTO: KPK

Oppstode-linjene som slapp å bli brunne

/0 Kommentarer/i , /av

Då Johan Halmrast døydde for 110 år sidan, vart bunker med upubliserte manuskript brunne ulesne. Men dei 24 diktlinjene han kalla "Maria Magdalenas jubel", er på mange sine lepper i påsken.

Det finst diktarar som skriv ein einaste tekst i heile livet sitt, og den vert ståande som ein påle i mange år etter at diktaren er borte. Men det finst òg diktarar som skriv mengder av tekstar, men det meste – eller alt – er gløymd etter kort tid.

Johan Halmrast kjem ikkje i nokon av desse kategoriane. Han skreiv og publiserte enorme mengder med tekst, men det som blir hugsa, er eit dikt på i alt 24 linjer: Dei tre versa i påskesalmen framfor nokon: «Å, salige stund uten like». I år er det 110 år sidan den norske salmehistorias «one hit wonder» døde.

«Ansiktet bleikt og alvorleg»

Det finst ingen bilde av Johan Halmrast. Den einaste skildringa av utsjånaden hans har vi frå ein annan Johan, som møtte han på Hammersborg i Kristiania ein sein haustkveld i 1908. Om dei «møttest» eller berre passerte kvarandre, blir det ikkje sagt noko om.

Falkberget beskriv han slik, nesten 30 år seinare: «Ein grå forstemmande haustkveld i 1908 møtte eg han på Hammersborg. Han kom berande med ein stor bylt i armane – det likna ei krukke. Kleda hans var blankslitne – bar preg av ein gåvedress – kassert i ein velstandsfamilie. Hovudet fortona seg i tåka og det grøne gassblusset uforholdsmessig stort. Ansiktet bleikt og alvorleg.»

Andre har meint at han var «nærast ein dverg», med misdanna fingrar og truleg ein pukkel på ryggen.

Kanskje var det utsjånaden som gjorde at Falkberget såg han og seinare huska han; kanskje var Halmrast på sett og vis ein kjend skikkelse i Kristiania i 1908.

Bunker med manus

Dei var på kvar sin stad i livet, dei to. Falkberget, 29 år gammal, hadde gitt ut nokre små forteljingar på lokale forlag på Røros-traktene, og han hadde hovedtyngda av det litterære virket sitt føre seg. Halmrast var 42 år, plaga av den svake helsa si og med berre nokre få år igjen å leva. På loftshybelen hans låg bunker med ferdige manuskript som han ikkje fann forleggarar til. Sjølv hadde han nok med å klara seg frå dag til dag og kunne ikkje finansiera nokon utgivingar sjølv.

To år tidlegare hadde han freista å få gehør for eit stort, ambisiøst prosjekt der han ønskte å skriva salmar til den nye tekstrekka som kyrkja hadde innført. Det fekk ingen respons. Då han døydde fire år seinare, vart alle dei upubliserte manuskripta hans brunne ulesne: Dikt, forteljingar, omsetjingar.

Maria Magdalenas jubel

Då Johan Falkberget skreiv artikkelen sin om Johan Halmrast, han vart publisert i 1936, etterlyste han alle dei andre salmane han meinte namnebroren måtte ha skrive. «Dette er ingen nybegynnar-salme», skreiv han.

Truleg var det likevel nettopp det. Halmrast har ein einaste tekst til i Norsk Salmebok, og for den som leitar flittig, er det nok ein del andre tekstar som lèt seg spora opp. Men det er påskesalmen han sjølv kalla «Maria Magdalenas jubel», som står igjen etter han. KPK

Artikkelen er skriven av Nils-Petter Enstad, KPK. Redigert for sambåndet. no av Petter Olsen.

FOR DEI SMÅ: Illustratør Lars Aurtande og bibelforskar Ingunn Aadland står bak den nye påskeboka «Påska – fortald for dei små». FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Set Maria Magdalena inn i skjærtorsdagsmåltidet

/0 Kommentarer/i , /av

Når IKO-Forlaget lagar ei barnebok om påske med hovudvekt på Johannesevangeliet, kjem fleire hendingar og personar med.

Det er bibelforskar Ingunn Aadland og illustratør Lars Aurtande som står bak den nye boka «Påska – fortald for dei små» som er skrive på nynorsk og omsett til bokmål.

Aadland har ønskt å få fram den kjære påskeforteljinga i ei fornya form, der eit større mangfald av dei som følgde Jesus, òg er inkludert.

¬Forteljinga i boka er sett saman av element frå dei fire evangelia, med hovudvekt på Johannesevangeliet. Vi konstruerer jo ei forteljing, og det må vera greitt i ei barnebok, seier Aadland til Kristelig Pressekontor.

Vasking av føter

I Johannesevangeliet finn vi mellom anna forteljinga om då Jesus blir salva i Betania (kapittel 12) og då Jesus vaska føtene til disiplane (kapittel 13). I den nye påskeboka er begge desse hendingane med.

– Eg ville få fram denne narrative linja mellom Maria som salvar Jesu føter, og Jesus som vaskar føtene til disiplane, seier Aadland, som også er opptatt av korleis både Maria og Jesus ofte blir framstilt i desse situasjonane.

– Eg ønskte å få kommunisert at det må sjå likt ut, slik at ikkje den eine handlinga ser ut som noko heilt anna enn den andre.

Maria Magdalena ved nattverden

KVINNENE ER MED: Ingunn Aadland håper fleire kan venja seg til å tenka at også Jesu kvinnelege disiplar var til stades under til dømes nattverden. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kvinnene som følgde Jesus, har fått komma tydeleg fram i boka saman med dei andre disiplane. Her er både Marta og Maria, Maria Magdalena, Johanna og Maria nemnt med namn. Aadland medgir at alle dei ulike Mariaene skaper ei viss forvirring.

– Det går jo fort i surr, og det gjer det i bibelforteljinga òg. Vi har valt å vera pragmatiske å ta fram tre av dei, der Maria Magdalena er ein del av disippelflokken, Maria Jesu mor er under korset, og Martas søster Maria er med for å ha med salvingshistoria.

Også under skjærtorsdagsmåltidet er Maria Magdalena med i illustrasjonen.

– Det trur eg ikkje vi har sett i ei barnebok før, seier Aadland som presiserer at dette ikkje er gjort for å provosera.

– Vi har valt å plassera henne litt i bakgrunnen. Det er ikkje eit poeng å gjera om på bibelteksten, men å utfordra framsyninga om dette påskemåltidet. I ramma av Johannes si forteljing er det heilt innanfor, seier Aadland.

Ho forklarer at vektlegginga av at Jesus gjekk til bords med nettopp dei tolv disiplane, nok handlar om nattverden som stadfesting av den nye pakta, og som viser til den gamle pakta og Israels tolv stammar.

– Talet «dei tolv» kan forståast noko symbolsk, men om dette var eit påskemåltid, gir det jo ikkje meining at dei andre ikkje òg var der. Kanskje kan vi gradvis venja oss til at også kvinnene i Jesu følgje var med?

Utfyller kvarandre

I barnebøker for dei små er teikningane ofte vel så viktige som teksten, og illustratør Aurtande fortel at målet har vore at illustrasjonane og teksten skal utfylla kvarandre mest mogleg.

– Ting kan skrellast litt bort viss det blir fortalt i bilda, og vice versa. Dei optimale barnebøkene er når tekst og bilde flyter i kvarandre, og at ikkje teiknaren berre teiknar akkurat det som står i teksten, seier Aurtande.

– Vi håper vi har fått til at bilda gir noko ekstra til teksten, og at teksten utfyller bilda.

TOLER MEIR: Aurtande og Aadland trur barn toler meir enn mange vaksne trur, og dei har valt å visa ein lidande Jesus på krossen i boka. FOTO: IKO-forlaget

Både Aadland og Aurtande meiner at barn toler å få presentert òg det brutale i påskeforteljinga utan at det blir skjønnmåla.

– Barn toler ofte veldig mykje meir enn det vaksne trur. Ein skal jo ikkje gjera ting veldig ekkelt og fælt, men eg trur dei toler verkelegheita. At Jesus heng på korset er jo ein brutal ting. Det vart viktig å finna det rette utsnittet der han ikkje berre er ein vag figur langt borte. Det gjeld å finna den gode balansen, seier Aurtande.

– Alle kan sjå at dette er ein lidande kropp, utan at det blir for grotesk, seier Aadland.

Inspirert av «Life of Brian»

Aurtande fortel at han ikkje hadde mykje peiling på korleis klesdrakter og liknande såg ut på Jesu tid, anna enn at dei gjekk i kjortlar.

– Vi fann ut at Monty Phytons «Life of Brian» var ein ganske god referanse, seier han og ler.

– «Life of Brian» er faktisk ganske truverdig på klesdrakter og korleis dei såg ut, så vi tipsa om det, seier Aadland, som har fått veldig sansen for Aurtandes illustrasjonar av Jesus.

– Han ser litt annleis ut enn det vi er vant med, men eg er vorte veldig glad i denne Jesusen. Eg liker veldig godt at desse illustrasjonane gir litt motstand og ikkje er likt det du har sett før. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, KPK. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

ÅRSMØTE: Det er snart tid for kretsårsmøtene. Her fra ImF Rogalands årsmøte i 2019. FOTO: Petter Olsen

Årsmøte-sesongen starter etter påske

/0 Kommentarer/i , /av

Organisasjonsprosessen i Indremisjonsforbundet (ImF) blir den viktigste saken på kretsårsmøtene. ImF Rogaland er først ut i neste uke.

En ringerunde som sambåndet.no har gjort til kretsene om de kommende årsmøtene, viser at ImFs organisasjonsprosess ligger høyt på sakslisten. Andreas Evensen er leder for dette arbeidet.

Status
– Vi har brukt 2020 og 2021 til å forankre prosessen i kretsårsmøtene, jobbe med gruppedynamikk og arbeidsmåte og gjort opp en felles status for alle kretsene. Høsten 2021 begynte kretsene for alvor å tenke fremover og vurdere ulike fremtidsscenarioer, og denne jobben fortsetter denne våren, sier Evensen.

Arena
– Hva vil bli lagt frem på kretsårsmøtene?

– Kretsårsmøtene er en viktig arena for både å involvere flere enn kretsgruppen i prosessen, og inspirere til engasjement og ro til Gud for fremtiden. Det som legges frem for kretsårsmøtene, avhenger av hvor langt gruppene er kommet og hva behovet er i kretsen. Men alle kommer på en eller annen måte til å involvere kretsårsmøtene i å vurdere fremtidsscenario, sier Andreas Evensen.

Tidspunkt for kretsenes årsmøter

ImF Rogaland – 20. april

Bergens Indremisjon – 28. april

Finnmark Indremisjon – 7. mai

ImF Sunnmøre – 8. juni

Nordhordland Indremisjon – 11. juni

ImF Midthordland – 11. juni

Nordmøre og Romsdal Indremisjon –  11.–12. juni

Sogn og Fjordane Indremisjon – 11. juni

Indremisjonssamskipnaden – 18. juni

ImF Sør – 3. september