NYANSATTE: Ekteparet Else og Øystein Samnøen skal dele arbeidstiden sin mellom henholdsvis Stiftelsen Barnevakten og Norme og Awana Europa. FOTO: MERCY SHIPS

Skal ta Awana ut i Europa

/0 Kommentarer/i , /av

Else og Øystein Samnøen starter i høst i hver sin deltidsstilling i Awana Europa.

– Vi gleder oss veldig til dette begge to, sier Øystein Samnøen til sambåndet.no.

Else Samnøen går inn i nyopprettet stilling som «office manager Awana Europe» (se faktaboks for mer om Awana Europa). Det kan oversettes med administrasjonsleder. Hun starter i 20 prosent stilling 14. august og skal øke til 30 prosent etter hvert.

Else er i dag foredragskoordinator i Barnevakten, en stilling hun skal fortsette i.

Norme

Ektemannen Øystein starter 1. oktober i 20 prosent stilling som «director of development Awana Europe», eller utviklingsdirektør på norsk. Siden mars 2022 har han vært daglig leder i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), hvor ImF for øvrig er medlemsorganisasjon.

– Dette er altså en deltidsstilling som jeg skal kombinere med åremålsvervet som leder for Norme, understreker Øystein Samnøen.

Utlysning

Ansettelsene er del av prosessen som startet da Awana Norge, som er en avdeling i ImF, lyste ut stilling som administrasjonsleder i opptil 100 prosent med søknadsfrist 1. mai. Endringer i staben gjorde at det da var ledig inntil 140 prosent stilling innenfor budsjettrammen.

Det var både mange og godt kvalifiserte søkere til stillingen, og dette førte til at styringsgruppa for Awana Norge valgte å se stillingsressursen i en større sammenheng.  17. juni meldte sambåndet.no at Kamilla Furnes Hauge var ansatt i full stilling i ImF, hvorav 50 prosent som administrasjonsleder i Awana Norge. (Det var da klart at Helge Kleven hadde sagt opp sin 100 prosent stilling som administrasjonsleder i ImF sentralt.)

2.juli ble det kjent at Eirik N. Helgøy var ansatt i 40 prosent stilling som leder for teknologi og innovasjon i Awana Europa. Ansettelsen av ekteparet Samnøen i til sammen 50 prosent stilling er siste del av prosessen.

Nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, blir nærmeste overordnede for de ansatte i Awana Europa. Lars Dale skal fortsatt ha den daglige ledelsen av satsingen i Norge.

Hjertebarn

– Else og jeg har mange års bakgrunn fra ulike typer barne- og familiearbeid, både i Frikirken, Familiefokus, Ungdom i oppdrag og andre sammenhenger. Jeg har om lag 20 års historikk som frivillig leder i barne- og søndagsskolearbeid, og dette er et stort hjertebarn for oss begge, sier Øystein Samnøen.

Han bekrefter at ekteparet sendte inn søknad i forbindelse med den nevnte stillingsutlysningen i vår. De signerte jobbtilbudene i slutten av juni.

– Dette er en klar satsing fra Awana. Vi opplever dette som at det var Guds hånd og Guds ledelse som gjorde at vi søkte, og vi er veldig takknemlig for tilliten vi er blitt vist. Vi gleder oss veldig til å se nærmere på hvordan vi i praksis skal jobbe sammen som ektepar og med ledelse og styre og kontakter som allerede er etablert, understreker Øystein Samnøen.

Oppstartsarbeid

Han påpeker at stillingsinnholdet må utformes i dialog med ledelse, styringsgruppe og andre nøkkelpersoner, og at deler av struktur og strategi må bli til underveis. Noe kan likevel sies om hva arbeidsoppgavene vil bestå i.

– Vi skal starte opp Awana i nye land i Europa i samarbeid med nasjonale kirkesamfunn og organisasjoner.

Mer konkret vil det si å kartlegge og finne aktuelle samarbeidspartnere som sammen med Awana Norge og Awana i USA ønsker å oversette og tilrettelegge for bruk av Awana sine ressurser.

Strategisk

– I tillegg vil vi se på hvordan man organisatorisk kan jobbe for å etablere lokal virksomhet i det nye landet. En del av dette vil være å styrke utviklingen av ulike digitale ressurser, hvor Eirik N. Helgøy kommer inn, påpeker Samnøen.

Øystein Samnøen har mange kontakter internasjonalt, blant annet som en av 48 som er valgt inn i rådet for Det lutherske verdensforbund. Han har også mye erfaring med oppstart og entreprenørskap.

– Slik sett er stillingen i Awana en spennende rolle. Som økonom og investor vil jeg si at barne- og ungdomsarbeid er noe av det mest strategiske den kristne kirke kan bruke ressurser på. Mange land i Europa trenger gode ressurser og gode rammer rundt arbeidet med å formidle Jesus til barn og tenåringer, framholder Øystein Samnøen.

Forventning

Lars Dale er daglig leder i Awana Norge og er en glad mann når sambåndet.no tar kontakt.

– Hva tenker dere at ansettelsen av ekteparet Samnøen betyr for satsingen i Awana Europa?

– Jeg er fylt av takknemlighet og forventning over nyansettelsene i Awana.  Vi har virkelig utvidet laget med kompetanse og kvalitet.

Han tror arbeidet med å oppfylle Awanas visjon – «Vi vil lære barn og unge å kjenne, elske og tjene Jesus hele livet!» – vil få et løft.

– Har Awana Norge og Awana Europa nå det laget og den kompetansen som dere ser behov for?

– Vi har nå et team av ansatte som er tjenlig for tiden vi går inn i for Awana.  Norge er et stort arbeidsfelt – Europa enda større. Derfor ville det være passivt å si at team Awana er komplett. Men vi er veldig begeistret for potensialet som ligger i dette teamet, understreker Lars Dale.

Awana Europa

  • I nr. 3/22 brakte Sambåndet nyheten om at ImF-eide Awana Norge hadde sagt ja til en henvendelse fra Awanas amerikanske hovedkontor om å lede et arbeid med å spre trosopplæringsprogrammet til andre land i Europa.
  • En egen avdeling, Awana Europa, ble opprettet ved siden av Awana Norge. Begge er en del av ImF sentralt.
  • I nr. 12/22 skrev vi at arbeidet i Awana Europa fulgte en treleddet strategiplan, hvorav det ene prosjektet handlet om oversettelse og digitalisering. Læremateriell som Awana Norge selv har oversatt og bearbeidet til norsk, skulle oversettes tilbake til engelsk. Håndbøker for ledere skal være i digital form og skal kunne lastes ned fra en nettside. Håndbøker til barna og de unge skal fortsatt være i fysisk form.
  • Arbeidet med den digitale løsningen har nå pågått i ett år. Hovedlansering er planlagt til Awana DNA-konferansen i mars 2025.

Også publisert 15. august: Aud Kindervåg Halsne slutter som daglig leder i Plussreiser.

SLUTTER SOM SJEF: Etter ti år går Aud Kindervåg Halsne over i en ny rolle i Plussreiser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Aud Kindervåg Halsne går av som leder i Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Aud Kindervåg Halsne, som fyller 62 år i oktober, har etter eget ønske besluttet å gi seg som leder i Plussreiser. Hun vil fortsette i selskapet som reiseleder og prosjektmedarbeider.

Publisert 15. august 2024 kl. 09.54.

Det går fram av en pressemelding fra det misjonseide reiseselskapet.

Aud Kindervåg Halsne startet i selskapet i 2014. I pressemeldingen trekkes det fram at hun har vært en viktig drivkraft i selskapets utvikling. Hun har blant mye annet stått i bresjen for en stor sammenslåing av de tre reiseselskapene SI-Reiser, Sabra Fokusreiser og Ravinala Reiser til merkevaren Plussreiser.

Les mer: SI-Reiser og Ravina slår seg sammen (01.07.14),  SI-Reiser kjøper Sabra Fokursreiser (29.04.16), Plusser på med nytt navn (16.10.16)

Takknemlig

Styreleder Karl Arne Austnes takker henne for det som en beskrives som en formidabel innsats gjennom både koronakrisen og nå sist bortfall av deler av markedet som følge av Hamas sitt terrorangrep og påfølgende krig.

Les mer om dette i kommende nummer av Sambåndet.

Les mer: Plussreiser klare for gjenåpning (02.11.21)

– Aud har sammen med en dyktig stab sørget for å finne nye markeder og likevel klart å opprettholde god omsetning. Det er eierne svært takknemlig for, sier Austnes.

Ifølge proff.no hadde Plussreiser AS i 2023 driftsinntekter på litt over 70 millioner kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 1,3 millioner. For 2022 ble det et overskudd på 1,4 millioner kroner.

Høy kvalitet

Han legger til at Aud vil bli savnet, både for sine evner til å se muligheter og sin klokskap i møte med kunder, ansatte og reiseledere.

– Tilbakemeldingene vi får fra kundene, er gode. Aud har alltid hatt kunden i sentrum og sørget for at våre tjenester har holdt høy kvalitet. Hennes lederskap har vært preget av profesjonalitet og engasjement. Vi er svært takknemlige for hennes innsats over flere år, sier Austnes.

Lyst ut

– Jeg ser tilbake på ti meningsfulle og spennende år, sier Aud Kindervåg Halsne selv.

Hun gleder seg til å fortsette i en ny rolle for reiseselskapet hun er så glad i.

– Stillingen som daglig leder i Plussreiser er nå lyst ut, og vi ser frem til å finne en etterfølger som kan bygge videre på det solide grunnlaget Aud har lagt, avslutter styreleder Kar Arne Austnes.

Også publisert 15. august: Ekteparet Samnøen ansatt i Awana Europa.

SKOLESTART: Ålesund folkehøgskole kan vise til sterkest vekst i skoleslaget fra høsten 2023 til høsten 2024. FOTO: ÅLESUND FHS

Doblet elevtallet i Ålesund

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERES Ålesund folkehøgskole gikk fra vel 50 elever ved skolestart høsten 2023 til 103 ved oppstart i helgen.

Publisert 13. august 2024. Oppdatert 16. august 2024. Oppdatert 19. august 2024. Oppdatert 26. august 2024.

Helgen 24.-25. august var det folkehøgskolenes tur til å motta elever. Ålesund folkehøgskole (FHS) starter skoleåret med 103 elever, som er nær en dobling fra høsten 2023.

– Vi er tilbake der vi skal være, sier rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS til sambåndet.no.

Pandemi

For i fjor høst var situasjonen en helt annen. Antall elever var da nede på rett over 50 da skoleåret startet.

– Vi jobbet med å være reiseskole gjennom en pandemi. Det var ikke enkelt, påpeker Wågen Sæther.

Ålesund FHS har i mange år profilert seg som reiseskole. Gjennom hele forrige skoleår har de jobbet med å rendyrke denne profilen.

– Vårt mål er generelt at vi skal være førstevalget for flere av de som søker seg til folkehøgskole, og vi skal spesielt være førstevalget for de som ønsker å reise, sier Wågen Sæther.

Reiseprofil

Og denne jobben har Ålesund FHS lykkes med fram mot høsten 2024.

– Vi er den folkehøgskolen som har hatt størst vekst fra i fjor til i år. Vi har tatt tilbake reiseprofilen, framholder Wågen Sæther.

Når det gjelder reising opp mot klima og miljø, er rektor klar på at dersom man skal reise, må det være til noe viktig.

– Vi sender ungdommer ut på dannelsesreiser. I vår tid trenger vi det mer enn noen gang, og det er også når man reiser at man oppdager den kloden vi skal bevare, understreker rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS.

SJØHOLT: – Vi har et tilbud som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole. Her intervjues han av Gunnar Ferstad på Lederkonferansen i 2023. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt

ImFs heleide folkehøgskole, Sjøholt FHS på Sunnmøre, har akkurat nå 49 elever «på tunet».

– Vi har noen på vei inn, så vi håper å komme over 50, sier rektor Lars Johan Klokk.

Ved oppstart av skoleåret 2023/24 hadde skolen 47 elever. Året før det igjen var tallet 61.

– Vi har budsjettert med 60 elever, men har tilpasset bemanningen, opplyser Klokk.

Det er skjedd ved at en ansatt som er i permisjon, ikke er erstattet.

Fra 16 år

– Vi lå lenge an til 30 prosent økning, men så stoppet det opp i mai, juni og juli, opplyser Klokk.

Sjøholt FHS tar opp elever fra 16 år og oppover og retter seg særlig mot ungdommer som enten har falt ut av videregående opplæring eller som trenger litt motivasjon for å komme videre på utdanningen sin.

– Vi har et åpent tilbud til disse som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, understreker rektor Lars Johan Klokk.

Nordmøre

Nordvestlandet FHS i Gjemnes på Nordmøre opplevde nedgang i høst, fra 80 elever ved oppstart de to foregående skoleårene til 67 nå i helgen. Det er en nedgang på 16 prosent.

– Vi har plass til flere og skulle gjerne hatt flere. Neste år er vi nok oppe i hundre, sier en optimistisk rektor Bjarte Grøteide.

Erfaringen viser at det kan dukke opp etternølere også i september. Rektoren viser til at det har vært en litt nedadgående trend for folkehøgskolene, men at den nå generelt har stoppet opp.

– Foreløpig går vi «all in» for de 67 som har startet. Vi hadde åpningsfest lørdag kveld og en flott fjelltur søndag, forteller Grøteide.

NORDMØRE: Nordvestlandet FHS fikk en nedgang i år sammenlignet med skoleåret 2023/24. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Romsdal

70 elever møtte opp til skolestart ved Molde FHS i helgen. Det er samme antall som ved skolestart i 2023.

– Så ser vi at det er noen flere på vei inn, for det er ikke for sent å søke om skoleplass, sier rektor Oddvar Sæter jr. til sambåndet.no.

Over halvparten av fjorårets kull søkte på de ledige plassene på lederlinja på skolen.

– Vi tar dette som et tegn på at læringsgleden og trivselen er på topp, sier Sæter.

Optimist

Selv om 70 er ti færre enn antall elever som startet skoleåret 2022/23, er rektoren optimistisk.

– Vi gleder oss over årets kull og tror på utvikling for folkehøgskolene og positive tall i fremtiden.

Rektoren mener at et år på folkehøgskole er viktig både for ungdommens løsrivelse og som forberedelse for studielivet.

– Her på skolen får mange et nettverk og får utfordre seg fysisk og psykisk og leve tett på jevnaldrende. Friksjonen som oppstår, er med på å utvikle og danne hele mennesker, framholder Sæter

Rektoren understreker at de som skole ser framover og tenker på utvikling.

– Vi tror på elevene når de sier at året hos oss er det beste de har hatt, understreker Oddvar Sæter jr.

Nordhordland

Nordhordland FHS er landets største, og i helgen var det 175 elever som møtte opp. I fjor høst var tallet 171, og skoleåret 2022/23 var det 172 som ankom Frekhaug.

Assisterende rektor Ronald Øyen kan dermed konstatere at skolens kapasitet nok en gang er på det nærmeste sprengt.

– Det virker til å være en fin gjeng. Søndag var det dårlig vær, men det var ikke til hinder for at mange av elevene tok utfordringen med et sjøbad, forteller Øyen.

Alta

Ved skolestart skoleåret 2024/25 på Alta folkehøgskole møtte totalt 60 elever på helårskurset. Regner en med halvårskurset var det i overkant av 80 elever som møtte. I fjor var det nesten 70 elever som møtte opp og 57 av disse var på helårskurset.

– Vi er veldig glad for at trenden har snudd og at søkningen til folkehøgskolene har stabilisert seg, Så er det veldig positivt at det er flere gutter enn på lenge som har søkt, slik at det er jevnt med gutter og jenter, sier rektor Andreas Granerud.

Sørlandet

Folkehøgskolen Sørlandet startet opp med like under 70 elever i år, opplyser rektor Lars Saaghus. Det er en liten økning fra i fjor.

– Vi ser at det er en tendens til lavere søkertall generelt i folkehøgskolene, og spesielt siste del av sommeren var det svært stille mot tidligere år da der ofte er kommet flere på slutten. Kullene er mindre nå, noe som trolig også slår ut. Vi håper årets oppgang vil fortsette, sier Saaghus.

Bildøy

Lørdag 17. august var det skolestart på Bildøy bibelskole. Rektor Andreas Evensen kunne ta imot 115 studenter. I fjor møtte 106 studenter opp. Økningen er på 8,5 prosent. Fordelt på liner er det 39 på Krik (Kristen Idrettskontakt), 23 på Tjeneste, 18 på Lovsang og 15 på Internasjonal.

– Det er utrolig gledelig og inspirerende at så mange vil investere i et år på bibelskole. Det er stor sannsynlighet for at dette er det største kullet i bibelskolens historie, og det gir håp for fremtiden, sier Evensen til sambåndet.no.

Framnes

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevde full skole ved skolestart 17. og 18. august. Skolen er godkjent for 270 elever, og alle de som hadde tatt imot plass, møtte. Det samme skjedde i fjor, opplyser rektor Harald Voster. I år har skolen 90 elever på idrett og 188 på studiespesialisering.

– Det er svært gode tal. Me opplever at fleire enn tidlegare held på plassen sin. Det medfører venteliste og ein del søkjarar som ikkje får tilbod om plass. Det er relativt nytt. Tidlegare år har alle som søkte om plass, fått tilbod om plass, om ikkje i første opptaket så i løpet av sommaren fram mot skulestart, skriver Voster i en e-post til sambåndet.no.

Lyngdal

Ved skolestart på KVS Lyngdal onsdag 14. og torsdag 15. august møtte det 403 elver. Det er et par flere enn antallet ved starten av forrige skoleår.

– Det er en veldig god start, sier rektor Ståle Andersen til sambåndet.no.

Skolen har dermed nesten fullt belegg og lang venteliste.

– Det er to klasser som ikke er helt fulle, forteller Anderssen.

Bygland

KVS Bygland hadde skolestart mandag 12. august. Da møtte 86 elever opp.

– Det ser ut som om det er en fin gjeng, sa rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

KVS Bygland er godkjent for 60 elever på byggfag og 65 på naturbruk. Det er til sammen 85 senger på internatene, inkludert sju dobbeltrom.

Venteliste

86 elever, inkludert noen få hjemmeboende, betyr dermed at internatene er så godt som fulle.

– Vi har to senger ledige på gutteinternatet, sier Røykenes.

Skolen har også venteliste, men der er det stort sett jenter. Dermed kan ikke de ledige internatplassene fylles på den måten. Om skolen skal kunne ta imot flere elever, vil den være avhengig av å få på plass modulbygg.

STABILT: Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland kan melde om så godt som fullt hus på den ImF-eide skolen i Setesdal. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Over budsjett

Antall elever som starter skoleåret 2024/25, er nøyaktig det samme som ved oppstart høsten 2023. Skoleåret før det igjen var antall elever på tunet 77. Antall søkere som hadde KVS Bygland som førstevalg, var 151 per 11. mars, noe som var det høyeste søkertallet noen gang.

– Vi har budsjettert med 85 elever for regnskapsåret 2024. I vår talte vi 86 elever. Dermed ligger vi godt an, bekrefter Røykenes.

Snudde dårlig trend

Rektor opplyser at skolen tidligere ofte mistet en del elever i løpet av vinteren. Forrige skoleår snudde dette, noe rektor er veldig glad for.

– Vi hadde 86 elever hele fjoråret, påpeker han.

Det er denne høsten flere elever på naturbruk enn på bygg. Tilskuddssatsen fra staten er høyere på naturbruk enn på bygg, så også det teller positivt økonomisk.

Investeringer

Bedre økonomi de siste årene har gjort at KVS Bygland nå planlegger en utvidelse av kjøkkenet. Konkret gjelder det kjø- og frysekapasitet.

– Vi er i ferd med å legge dette ut på anbud, og det vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte. Ellers har vi også fått kjøpt inn en ny lastbærer til skogfag, sier Steffen Røykenes.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

SENTRUM: Bokhandelen der ImF har en eierpost, ligger i Øvre Korskirkeallmenning 1 i bydelen Bergenhus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Pluss for kristen bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

Kontroll på utgiftene og bra salg gjorde at 2023 ble et godt år for Bergen Kristne Bokhandel. I tillegg har bokhandelen åpnet nettbutikk.

– Vi gikk i pluss, ikke sånn at vi hoppet i taket, men det gikk i pluss, og det er vi glade for. Forhåpentligvis har vi snudd nedgangen vi hadde i 2022. Det sa styreleder Mildrid Jorunn Haugland i Bergen Kristne Bokhandel (BKB) til Sambåndet nr. 3/24, som kom ut 13. mars.

Da var årsegnskapet for 2023 ikke helt klart. Det styrelederen kunne si, var at overskuddet ikke ville bli så stort som i 2021, da resultatet var på 360.000 kroner.

12. august kan dagen.no opplyse at årsresultatet for 2023 nå er klart. Ifølge proff.no er det på 87.000 kroner. I 2022 var det derimot et underskudd på 160.000 kroner. 

Indremisjonsforbundet eier en aksjepost på 10 prosent i bokhandelen. Det er ansatt en daglig leder i full stilling og to studenter i mindre prosentstillinger. I tillegg arbeider 15 frivillige. 

Kontroll

– Hvorfor gikk dere i pluss i fjor? 

– Vi har kontroll over utgiftene, og det har vært et bra salg gjennom hele året. Mange enkeltpersoner er innom butikken. Den norske kirke og en del av organisasjonene og frikirkene benytter seg også av bokhandelen, og det hjelper veldig, forklarer Haugland. 

Styrelederen fremhever også at daglig leder gjør en god jobb, at de har gode avtaler med forlagene om returrett, og at de har fått et lån av Bergens Indremisjon. 

– Det gjør at vi klarer oss i de vanskelige månedene som januar og februar når store utgifter til forlagene skal betales. 

BOKHANDEL: Nadja Elisabeth Brennsæter melder om en god start på året for Bergen kristne bokhandel. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelen gir godt salg

Til dagen.no letter daglig leder Nadja Elisabeth Brennsæter (28) også si noe om første del av 2024. Sammenlignet med samme periode i fjor har omsetningen økt med mer enn 30 prosent. Nye oversettelser av Bibelen er en viktig årsak: Bibelen 2024 fra Bibelselskapet, Bibel 2023 fra Forlaget Press (Kjell Arild Pollestad) og nye varianter av Bibelen Guds Ord fra Hermon Forlag.

Nettbutikk

I slutten av november i fjor fikk BKB nettbutikk. – Med nettbutikken når vi ut til folk som kanskje ikke kan komme i butikken, og vi når ut over grensene til Bergen og omegn, sier Haugland. 

I nettbutikken kan de også bestille bøker de ikke har på lager, og kundene kan få varene hjemsendt eller få dem lagt av og hente dem i butikken. 

Tøff bransje 

– Hvordan opplever dere at bransjen er nå? 

– Vi er så heldig at vi har veldig mange som bryr seg om bokhandelen og som benytter seg av tjenestene våre. Men det er en tøff bransje. Det er veldig få kristne bokhandlere igjen. 

I fjor ble to kristne bokhandlere lagt ned, i henholdsvis Drammen og Kristiansand.  

– En skulle tro at Kristiansand hadde klart det med alle de folkene som er der, og alle som hører til i diverse sammenhenger, reflekterer Haugland. 

Leser mindre

Styrelederen tror det har noe med at folk leser mindre enn før og bruker mer tid på skjerm. 

– Vi må få snudd den trenden. Det er jo mange gode bøker som blir utgitt, konstaterer Haugland og legger til: 

– Hvis folk ikke benytter seg av tjenestene våre, går det ikke rundt, og vi må legge ned. Markedet burde være stort. Jeg tror folk blir overrasket over å se hvor stort utvalg vi har, med tanke på både nyere og gamle bøker. 

Lokalene

– For noen år siden flyttet dere til nye lokaler. Hva har det betydd for dere? 

– Det har betydd veldig mye. Vi har fått gode, store, åpne og tiltalende lokaler. Vi har også plass til å vise frem antikvariatet vi har med gode bøker som folk kjøper for en slikk og ingen ting. Her er god plass både til å se seg om og bruke tid i bokhandelen, og så er det god plass til å ha den gode samtalen, svarer Mildrid Jorunn Haugland. 

KONSERT: divisi synger på festkonserten lørdag. Karoline Sævig er solist. FOTO: Arnt Thyve

Møte med musikkens mangfoldige muligheter

/0 Kommentarer/i , /av

Festivalleder Jostein Myklebust opplevde at mange ting falt på plass under forrige ukes Concordiafestival slik at det hele ble en festreise.

I forrige uke var Jostein Myklebust travelt opptatt med Concordiafestivalen på Kongshaug musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen. Han er tydelig fornøyd festivalen som varte fra tirsdag til søndag.

– Det var en festreise, rett og slett, fordi det var så mange ting som falt på plass, er hans korte oppsummering.

Noe som falt på plass, var et variert program med blant annet åpning av det hele med Irene Krokeide Alnes og bibeltimer med pensjonert sokneprest Jan Kåre Jakobsen, generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen, og Harald Myklebust.

MESSE: Dirigent for Gospel Compagniet, Terje Kleppe, tar festivaldeltakerne med gjennom sin messe, «Fred». FOTO: Arnt Thyve

«Ferdiglagte gjerninger»
– I Guds puslespill er det godt å være når de «ferdiglagte gjerningene» blir så synlige som vi opplevde på Kongshaug. Den tydelige tråden fra Irene Krokeide Alnes sitt innlegg på tirsdag, og igjennom de tre bibeltimeholderne – uavhengig av hverandre, la Guds ord frem for oss på en så sammenfallende måte.

Myklebust fremholder at mange dyktige instruktører var i sving. Det gjelder Haldis Reigstad, som var med på de fleste Concordiakursene fra 1974 og helt frem til 1992, operasangeren Magne Fremmerlid, jazzpianisten Tord Gustavsen og Liv-Margrethe Ulvund. Sistnevnte er kjent som deltaker i sangkonkurransen The Voice på TV2, og hun hadde seminar om lovsang.

Det var også barneopplegg, temasamlinger og felleskor. Det hele ble avsluttet med festkonsert og festgudstjeneste.

Konsert og gudstjeneste
– Vi hadde planlagt at konserten skulle var i 90 minutter, men den varte i 2 timer, forteller Myklebust.

GUDSTJENESTE: Festgudstjeneste i Os kirke. Her er festivalkoret i sving. FOTO: Arnt Thyve

Festgudstjenesten var i Os kirke, og der sang operasangeren Magnar Fremmerlid.

– Det var en gudstjeneste preget av musikalsk mangfold og en fantastisk fellessang hvor vi fikk kombinere den gamle salmen med nye lovsang- og gospelstykker på en veldig sterk og flott måte.

Utsettelse
– I fjor måtte dere avlyse festivalen. Hvordan var det å kunne gjennomføre i år?

– Jeg vil vel korrigere det og si at det vi gjorde i fjor, var å utsette, da vi opplevde at vi trengte mer tid for å klare å ta opp igjen en så stor, sterk arv som Concordia. Vi trengte mer tid for å nå ut til alle forsamlingene med at vi faktisk gjorde dette. Dessuten hadde vi behov for at vi var et visst antall for å kunne ha en sånn festival, sier Myklebust.

Det var rundt 100 deltakere på festivalen, inkludert ImF-koret Divisi som også var med og hadde lagt sin sommersamling til festivalen.

INSTRUKTØR: Liv-Margrethe Ulvund leder gjennom nattsang. FOTO: Arnt Thyve

God effekt
Liv-Margrethe Ulvund er også med i Divisi, og siden hun likevel var på festivalen, sa hun ja til utfordringen om å være instruktør og ha seminar.

– Det var en veldig spennende utfordring og veksling mellom roller. Det var mye nytt og mye læring, og det ga erfaring og gode ideer. Det er også en mulighet til å forme Concordia når de nå starter det opp igjen, og mulighet til å evaluere og komme med innspill, sier Ulvund.

Hun er klar på at hun synes Concordia skal fortsette.

– Vi må bli bevisst på hvordan vi bruker lovsangen, og da må vi dykke dypere ned i det. Jeg tror Concordia kan ha en veldig god effekt inn mot arbeid i menighet og i arbeid med sang og musikk. Det kan også ha god effekt ved at en kan lære mer og bli bedre på instrumenter, begrunner hun.

Fagfellesskap
Jostein Myklebust er inne på noe av det samme.

– Når vi bruker så mye tid på sang og musikk i vår misjonale virksomhet, trenger vi slike arenaer og fagfellesskap som kan være en hjelp til de som står i lovsangtjeneste, slik at sangen og musikken kan virke med en hensikt, sier han.

Prosessen videre
– Vil dere legge opp til å ha Concordia hvert år?

– Prosessen med dette videre ligger ikke mine hender. Jeg har fått en utfordring og en invitasjon til å være med på å realisere denne festivalen. Nå er det opp til lederskapet i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet på bakgrunn av evalueringen som vi leverer av dette prosjektet. De må synliggjøre hvilken retning de eventuelt ønsker at Concordia skal gå i, og om de ønsker at Concordia skal være liv laga og om det er behov for det, svarer Jostein Myklebust.

BERGEN: Fra januar har Kalfarveien 31 vært undervisningssted for lærerutdanningen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA med alternativ studiestart

/0 Kommentarer/i , /av

I høst blir det en annerledes oppstart på NLA Høgskolen sine campuser. Målet er å tilby en inkluderende og trygg studiestart for alle.

NLA Høgskolen, med studiesteder i Bergen, Oslo, Kristiansand – og et nytt studiesenter i Trondheim – forbereder en litt annerledes studiestart enn den tradisjonelle, og de har valgt å kalle den «velkomstuke». I Bergen starter de fleste i uke 33, fra 12. august.

Myk start
– Vi ønsker å tilby en studiestart med engasjerende og meningsfulle aktiviteter, forteller kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambandet.no.

I Bergen blir det «Myk start», som er åpen campus for studentene før velkomstuken. Her kan studentene bli kjent på campus, møte undervisere og stille spørsmål om ulike saker de lurer på. Studentprest, administrasjon og undervisere vil være til stede disse dagene.

De første dagene etter studiestart vil bestå av felles oppstartsamlinger knyttet til de ulike fagene, og nye studenter vil få tilbud om både faglige og sosiale arrangementer i regi av sine studieprogram. Studentverter og ansatte vil være til stede for å ønske studentene velkommen.

Gudstjeneste
Ebbesen nevner konkret at de blant annet samarbeider med Laget og Krik (Kristen Idrettskontakt) i oppstarten, og nye studenter vil bli invitert til grilling, konsert, rebus og omvisning på campus.

I både Bergen og Kristiansand blir det arrangert en felles oppstartgudstjeneste, hvor også de andre utdanningsinstitusjoner blir invitert.  I tillegg har høyskolen tett dialog med studentprestene for å sikre at de er synlige under oppstarten og kan informere om sine ulike tilbud.

Annerledes
— Tanken er å trekke studentene bort fra byen og utestedene, og i stedet være med på aktiviteter på campus. Vi ønsker en studiestart der studentene kan kjenne seg inkludert og trygge.

– Er ikke deres studiestart allerede annerledes ved at deres kristne verdigrunnlag kommer frem?

– Det er mye som skjer i oppstarten som ikke er i regi av utdanningsinstitusjonene, og vi vet fra tidligere oppstartundersøkelser at studentene ønsker flere alkoholfrie arrangement. Dette ønsker vi å fortsette å bidra til, og vi satser derfor ekstra i år på en god oppstart og velkomst for våre nye studenter, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

MISJON: Unådd-konferansen arrangeres dette året i Stavanger. ILLUSTRASJON: unådd.no

Vil nå de unådde

/0 Kommentarer/i , /av

Ennå i dag er det om lag 7200 folkegrupper i verden som regnes som unådde av evangeliet. Nå lanseres et tilbud til kristne forsamlinger i Norge om å bli "Unådd-menighet".

Unådd-konferansen har i fem år vært arrangert i Credokirken i Bergen. Årets utgave går av stabelen i Imi-kirken i Stavanger 25.-26. oktober.

Nærmere 40 organisasjoner og menigheter står bak konferansen, deriblant Misjonssambandet og Normisjon.

– Her møtes de tradisjonsrike store norske misjonsselskapene og nystartede initiativer fra hele landet, framholder arrangørene.

– Bevegelse

ImF er ikke medarrangør, men ImF-leder Runar Landro har stilt seg positiv til at ImF-forsamlingene kan kontaktes om arbeidet. Flere ImF-forsamlinger har deltatt på de tidligere konferansene i Bergen.

– Dette er ikke lenger en konferanse, men en bevegelse. Det sier leder av Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), Øystein Samnøen. ImF er medlem av Norme.

Bønnemøte

I tillegg til den årlige konferansen består arbeidet av et digitalt bønnearrangement på Zoom hver første tirsdag i måneden. Hver gang blir to unådde folkegrupper presentert av deltakende misjonsorganisasjoner, og det blir bedt konkret for disse.

Ved å registrere seg som bruker på unådd.no blir man en del av et landsdekkende bønnenettverk av enkeltpersoner, menigheter og misjonsorganisasjoner som ber for unådde folkegrupper om at de skal bli nådd med evangeliet.

VEST-AFRIKA: Bozo-folket i Mali er en av folkegruppene det bes spesielt for. Dette bildet, av en jente tilhørende denne folkegruppen, ble tatt i Bamako 1. september 2007. FOTO: Ferdinand Reus/Wikimedia Commons

Bønneportal
Unådd-konferansen har også utviklet en egen bønneportal med detaljert informasjon om folkegrupper som man ønsker å nå.

– Vi arbeider med å få et enda større bønneengasjement inn i arbeidet, og vi håper det skal bli fruktbart. Det skriver ansvarlig for Bønneportalen, Kenneth Dalaker, i en e-post til Sambåndet.

130 folkegrupper innen rekkevidde
Sjelesorg- og retreatleder i ImF Rogaland, Anne Berit Aarsland, har distribuert et informasjonsskriv om arbeidet til ImF-forsamlingene i Rogaland.

Her går det fram at cirka 1/3 av deltakerne på Unådd-konferansen er under 30 år.

– Vi har sammen identifisert at vi er innenfor rekkevidden til minst 130 av verdens unådde folkegrupper. Vi er fast bestemt på å få ned antallet unådde folkegrupper som, for tiden er 7256, uttaler arrangørene i brevet.

Folkegrupper som har under to prosent evangeliske kristne, regnes som unådde (se lenke til informasjonsvideo nederst).

«Unådd-menighet»
Tilbudet om å bli en «Unådd-menighet» er rettet til forsamlinger som vil
synliggjøre behovet for å mobilisere misjon til de unådde folkegruppene. «Unådd-menigheter betaler 1000 kroner i året og får anledning til å sende 2-4 ledere til lederdagen i forkant av konferansen.

På årets konferanse lanseres en egen menighetsrabatt (se mer i faktaboks under).

– Vi tror at misjonsutvalg, misjonsledere og alle misjonsinteresserte i menigheten vil ha stort utbytte av å bli med på Unåddkonferansen, sier arrangørene.

Utsendinger
Tanken er at Kirke-Norge og Misjons-Norge på denne måten skal finne sammen.

– Vi ønsker i fellesskap å dreie vår oppmerksomhet og misjonsinnsats over på de folkegrupper som har få eller ingen vitner eller levende fellesskap i blant seg . Vi skal sende norske, og vi skal støtte lokale kompetente folk både på kort- og langtidsoppdrag, heter det i brevet.

På banen
Spørsmålet er hvor og på hvilken måte utsendingene skal sendes og støttes.

– Hva kan vi lære av hverandre, og hvordan kan vi være strategiske og samkjørte. For å klare dette trenger vi ledere, samt bønne- og misjonsfolket i hver menighet, på banen, framholder arrangørene.

Unådd-konferansen

  • Full pris er 1500 kr (for Hovedkonferansen og Lederkonferansen), 900kr for Hovedkonferansen.
  • Menigheter som kommer med fem eller flere, får 20% rabatt per deltaker.
  • En egen rabattkode blir sendt når menigheten melder seg inn som Unådd-menighet.
  • Studenter har egen rabatt og regnes ikke med i dette tilbudet.
  • Påmelding til årets konferanse skjer på www.checkin.no (søk
    Unådd)
  • De som ønsker å bli Unådd-menighet, kan kontakte Credokirken: perove@credokirken.no, Imi-kirken: terje@imikirken.no, Kristent Fellesskap tedahle@gmail.com
  • For å bli med i bønnenettverket, send mail til kenneth.dalaker@hotmail.com
  • Unådd hjemmeside: https://unåddkonferansen.no
  • To videoer som forklarer begrepet unådde folkegrupper:
    Into the fold: Advanced layouts | Wix Studio (youtube.com) (Eng) https://www.veed.io/view/8224b1d8-035e-4641-8318-55646b8ee12e (norsk
    tekst)

MELLOMTING: Knut Kåre Kirkholm hadde seminar om adiafora – det Bibelen verken forbyr eller påbyr – på årets For oss-konferanse. FOTO: PETTER OLSEN   

Skal ikke gi etter for press

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom noen vil diktere en teologi for oss som er imot det vi tror er sant ut fra Bibelen, må vi si «nei», koste hva det koste vil. Det bekrefter teolog i Misjonssambandet, Knut Kåre Kirkholm.

OSLO: På For oss-konferansen 2024 var førstelektor ved NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole, Knut Kåre Kirkholm, inne på hvordan den lutherske bekjennelsen forholdt seg til den katolske tradisjonen. Noen skikker tok reformatorene et oppgjør med, fordi de mente skikkene sto i veien for evangeliet.  

Augsburg 

Da den augsburgske bekjennelsen ble skrevet i 1530, ble det slått fast (art. 7) at sann enhet ikke forutsatte at det «alle steder er ensartede menneskelige overleveringer, eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker». 

Etter Luthers død i 1546 spisset situasjonen seg til, og det ble en militær konfrontasjon mellom keiseren av det romerske riket, katolske Karl V, og de protestantiske fyrstene i Tyskland. Fyrstene tapte mot keiserhæren i 1547 og ble pålagt å gjeninnføre en del katolske skikker i gudstjenesten. 

Strid

De lutherske teologene agerte forskjellig i møte med dette. Philipp Melanchton var en av dem som argumenterte for at man i en nødssituasjon kan tillate seg å gi etter og søke kompromiss i en overgangsfase. Dette fordi noen av disse skikkene kunne ses på som adiafora, som her betyr noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Andre sa nei til det, fordi de mente det ikke var adiafora når det skjedde ved tvang. Her var det altså både et ytre press, fra myndighetene, og et indre, teologisk press. 

Etter mye strid ble Melanchtons syn forlatt. I 1577 kom Konkordieformelen. I henhold til artikkel 10 her har Guds menighet på enhver plass frihet til å gjøre endringer i seremonier etter omstendighetene. Alt som er nyttig til oppbyggelse av menigheten, er av det gode. 

Press  

– Men dersom endringer er et resultat av ytre press, er det ikke et åpent spørsmål. En må aldri under noen omstendigheter gjøre slike endringer. Her er det ikke anledning til å inngå kompromisser, oppsummerte Kirkholm reformatorenes syn i artikkel 10. 

Førstelektoren viste til at dette ligner på Paulus’ holdning i Gal 2 til spørsmålet om omskjærelse. Apostelen nektet å la Titus omskjære som resultat av press. 

– Den store frykten var at kompromisser i seremonier og liturgi kan føre til kompromisser i lære, påpekte Kirkholm.  

Samliv

Sambåndet spør førstelektoren om han ser noen paralleller mellom presset rundt samlivsspørsmål som konservative kristne opplever nå, og reformatorenes tenkning om adiafora i Konkordieformelen. 

Kirkholm mener «Kirkens grunn» fra 2. verdenskrig kan være et vel så relevant kirkelig skrift i møte i med staten i dagens situasjon. 

– Her er toregimentslæren anvendt (se faktaboks). Hva gjør du som kirke når myndighetene trer ned over hodet på deg en fremmed ideologi? Dokumentet slo fast at man da må stå imot for enhver pris.  

Kirkholm understreker også at samlivsspørsmål ikke kan ses på som adiafora, selv om dynamikken er den samme. 

Bekjennelse

– Kan prinsippet også være det samme – at dersom noe blir presset innover deg, skal du ikke gi etter?  

– Ja, for du havner gjerne i en bekjennelsessituasjon. Her er det et ytre press, de vil diktere en teologi som er imot det du tror er sant ut fra Bibelen. Da må en si «nei» og bekjenne den sanne tro i møte med det, koste hva det koste vil, understreker Knut Kåre Kirkholm.

Regimenter

  • Martin Luther trakk opp et skille mellom to ulike måter Gud utøver sin makt i verden på: det åndelige og det verdslige regiment.
  • Det åndelige regiment er rettet mot menneskets sjel, og utøves gjennom ordet og forkynnelsen. Loven som gjelder her, er kjærligheten og Guds rettferdighet.
  • Det verdslige regiment er rettet mot menneskets legeme. Det utøves med makt og våpen (sverdet), og reguleres gjennom den borgerlige rettferdighet og fornuften. Samfunnet må styres gjennom det verdslige regiment, men det utøves på vegne av Gud.

Kilde: Store norske leksikon.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 5/24, som kom ut 19. juni.

AKSJON: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss drar i gang en ny innsamlingsaksjon. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Vil samle inn til forkynnelse

/0 Kommentarer/i , /av

ImF lanserer en innsamlingsaksjon for å kunne finansiere en delt forkynnerstilling i 2025.

«Mer forkynnelse» er slagordet for aksjonen. Målet er å få inn 750.000 kroner i løpet av 2024.

– Det vil dekke lønn og sosiale ytelser, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

Behov

Det var Foss som kom med ideen i ledergruppa tidligere i vår. – Utgangspunktet mitt er at ImF i min tid og før, har vært tydelig på at vi er en forkynnerorganisasjon. Så har vi sett en utvikling med færre og færre ansatte forkynnere, og det har utfordret meg, sier Foss.

Han er selv ute og forkynner som del av stillingen sin, og han har fanget opp at det etterspørres flere forkynnere fra ImF.

– Og ImF har på sin side et kjempebehov for å komme ut med våre ansatte, påpeker Foss.

Delt

Økonomien i forbundet har som kjent vært vanskelig de siste årene, og det har skapt behov for et innsamlingsprosjekt for å kunne øke aktiviteten.

– I organisasjonsprosessen har det vært mye snakk om «Mer misjon», og nå kommer altså aksjonen «Mer forkynnelse», sier Foss.

Den markeds- og arrangementsansvarlige legger opp til en full stilling, men at denne deles på flere personer, eksempelvis fem personer med 20 prosent hver.

– Da kan vi se for oss en helg i måneden på hver person, for å ta et konkret eksempel.

Variasjon

– Hvorfor vil du dele stillingen på flere?

– Da kan det bli større variasjon i det vi har å tilby av forkynnerressurser. Det kan også være vanskelig å plassere én person hele året. Og når stillingen er delt på flere, kan den også rekke over flere søndager, som mange etterspør, påpeker Foss.

Han ser for seg at personene ansettes i ImF sentralt, eller at det kan være kombinasjonsstillinger der man i resten av stillingen jobber på en skole eller i en lokal forsamling.

– Hvordan ser du for deg rekrutteringsprosessen?

– Nå må vi jo først få inn pengene. Men det kan gjøres på flere måter, blant annet ved at vi tar direkte kontakt. Vi har slik sett noen navn på blokka.

Aktivt

– Hvor sikker er du på at behovet er til stede for en slik stilling?

– Min opplevelse er at når vi har forkynnere som folk vil høre på, vil det være lett å lage til møter. Forkynnere med bibelsk substans, og som samtidig evner å gjøre det aktuelt for livet og tilhørerne, er det stor etterspørsel etter. Jeg tror ikke det skal være vanskelig å finne plasser å sende dem til hvis vi får tak i gode forkynnere.

– Målet om 750.000 kroner vil dekke utgiftene for ett år. Hva med tiden etter 2025?

– Dette er en tidsavgrenset aksjon. Hva som skjer med stillingen etter 2025, må vi se på når den tid kommer, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss.

Først publisert i Sambåndet nr. 5/24, som kom ut 19. juni.

Publisert tidligere denne uka: Stor organisasjon – liten bevegelse (kommentar)

Mye lest forrige uke: Kveldsmøter om synd, sår og bindinger (13.07.)

                                       Bibel- og bobiljubel ved svenskegrensa (10.07.)

SÅRBART: Sår krever at en trør varsom. Gunnar Ferstad tar av seg skoene når han skal snakke om sår. FOTO: Brit Rønningen

Kveldsmøter om synd, sår og bindinger

/0 Kommentarer/i , /av

På anbefaling leste Gunnar Ferstad boken «Veivisere» av Magnus Malm. På kveldsmøtene på årets Bibelcamp deler han hva boken har betydd for ham.

LYNGDAL: Sambåndet.no får med seg to kveldsmøter den første uken på Lyngdal bibelcamp. Det er pastor Gunnar Ferstad i ImF Straume som er taler.

Han begynner med å fortelle at han på tre kveldsmøter vil snakke om synd, sår og bindinger. På de to første handler det først om synd og så sår.

– Dette er utfordrende, vedgår Ferstad.

Tråder

I 1996 fikk pastoren anbefalt boken «Veivisere» av Magnus Malm. – Vedkommende sa at «denne må du lese!». Det gjorde jeg, og boken gjorde noe med meg. Jeg ble møtt av Guds blikk, og Gud møtte meg på dypet.

Det er bakgrunnen for at han har valgt å snakke om akkurat synd, sår og bindinger.

– Det hindrer oss i å følge og tjene Jesus. Syndens tråder må bekjennes. Sårenes tråder må erkjennes. Bindingenes tråder må slites.

Synd

Den første kvelden er det synden som er tema. Ferstad henviser til Hebr 12, 1: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.»

– Synden henger lett fast i oss og fanger oss og binder oss med tråder som vi må ha hjelp utenfra for å komme fri fra. Jeg kan bli fanget av syndens tilbøyelighet, av en dragning som våkner i meg, sier Ferstad.

Bekjennelse
Han understreker at synd må bekjennes.

– Jesus vil vi skal være konkret i syndsbekjennelsen. I 1 Joh 1,9 står det om syndsbekjennelse i fellesskap. Bekjent synd er tilgitt synd. Det ligger kraft i bekjennelse.

Skriftemål

En annen form for syndsbekjennelse Ferstad nevner, er det personlige skriftemålet.

– Det er frigjørende, men vi vegrer oss imot skriftemålet, for det rammer synden stolthet. Det gjør vondt, og det er ydmykende.

Gudsbilde
Poenget med skriftemålet, fremholder Ferstad, er at vi skal bli helbredet og tilgitt. Til de som mener at det viktigste er å bekjenne sine synder til Gud, refererer han til noe som den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer skal ha sagt.

– Om det er lettere å gå til Gud og bekjenne synd, enn til en annen synder, hva slags bilde er det da du har av Gud? Gud som er hellig og som ikke tåler synd, sier Ferstad.

Avstand

Pastoren spør de som er på kveldsmøtet, hvorfor det er så viktig med syndsbekjennelse.

– Når det uteblir, skaper det avstand både til Gud og mennesker. Vi mennesker skader og sårer hverandre, svarer han selv.

Tilgivelse
To andre spørsmål han stiller, er: Hvor ofte skal jeg tilgi? Hva hvis jeg ikke tilgir?

– Da blir vi bundet i en felles relasjon som er som et fengsel. Satan vil isolere oss i vår egen synd og isolere oss fra fellesskapet og gleden. Det går en vei fra bekjennelse til tilgivelse og inn i friheten og nåden, svarer Ferstad.

UTEN SKO: Å snakke om sår er sårbart, erkjenner Gunnar Ferstad. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sår
Neste kveld er det sår som er tema på kveldsmøtet.

– Vi går inn i ting i livet som er ganske krevende, innleder Ferstad.

Pastoren tar av seg skoene for å få frem at dette er sårbart, og at vi derfor må trø varsomt. Han bruker lignelsen om den barmhjertige samaritan for å illustrere hva sår er, hva det gjør med oss, og hva vi kan gjøre med sårene.

Speilbilde

– Sår er noe annet enn synd. Sår er et speilbilde av synd. Vi er ikke bare syndere. Vi er utsatt for andres synder, forklarer Ferstad og utdyper.

– Vi kan ha sår på innsiden, sår på sjelen, som hindrer oss i å følge Jesus, sier han og minner om at ingen kan unngå sår.

Røvere
Som eksempel på sår, nevner han det å ikke bli elsket som barn, at en i stedet for å bli sett, blir oversett, at en opplever omsorgssvikt, og at en har foreldre som mangler evne eller/og vilje til omsorg og til å elske. Et annet eksempel er ordene som sårer.

– En sa til meg en gang: «Jeg skulle heller ha vokst opp på barnehjem enn hjemme. Vi må erkjenne at vi har falt i hendene på røvere.»

Hull i sjelen
Når det gjelder virkningene av å bli såret, trekker Ferstad en parallell til den som falt i hendene på røvere: En blir, akkurat som den mannen, liggende såret.

– Sår som ikke blir renset og ikke forbundet og det å bære på ubehandlede sår, skaper hull i sjelen. Sår hindrer fellesskap. Det er ikke lett å være med noen og be med noen som har såret deg, sier Ferstad.

Behandling

Lignelsen om den barmhjertige samaritan ser han som et eksempel på at sårene krever mange for å bli ivaretatt.

– En såret person krever oppmerksomhet. Det måtte en samaritan, olje, et esel, et herberge, en vert til for å lege sårene. Sår setter grenser for hvor veien kan gå. Med sårene blir vi lettere fristet til å synde, gjøre ting som ikke er så lure. Sår gjør at en senker listen. Mange ekteskap ryker på grunn av sår.

Behandling
Til slutt spør han om hva vi skal gjøre med sårene, og hvor vi skal behandle dem.

– Mine sår er mitt ansvar. Tiden leger ikke sårene. Vi kan benekte dem eller ta dem frem i lyset. Helbredelse starter på vandring til herberget. Samaritanen overlot den sårede til verten. Kanskje må vi også overlate den sårede til noen andre?

Guds kraft

Pastoren sammenligner fellesskapet med et hospital der vi kan få pleie og omsorg, som den sårede som fikk behandling på herberget.

– Der er ingen sår som ligger utenfor Guds kraft til helbredelse. Samaritanen visste hva sår var og hva smerte var. Dypest sett er den barmhjertige samaritan Jesus selv, avslutter Gunnar Ferstad.

Publisert 12. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat.

Flere reportasjer fra Lyngdal Bibelcamp 2024 får du i Sambåndet nr. 6/24, som kommer ut i august. Er du ikke abonnent, sier du? Da går du glipp av mye! Mesteparten av det vi skriver, er forbeholdt betalende abonnenter. Du kan få din (abonnements)sak i orden her🙂

UTFORDRANDE: – Eg synest det har vore vanskeleg å høyra på debatter og forkynning som fører menneske vekk frå Gud og dermed inn i ufridom, seier Karen Graaten. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Krevjande å grava i den vanskelege fortida

/0 Kommentarer/i , /av

Ho skriv om kjønnsforvirring, sjølvmordsforsøk, livet som lesbisk og vegen ut. – Eg opplever det som Guds kall å formidle det eg har sett og erfart, seier Karen Graaten.

Boka På jakt etter identitet: min vei ut av kaoset er akkurat komen ut.

– Det var krevjande å skriva ho. Eg måtte på nytt grava i den vanskelege fortida mi, seier Graaten til Kristelig Pressekontor.

Kall

Det er fem år sidan ho ga seg i kast med å sette ord på prosessen som tok henne inn i ein homoseksuell livsførsel – og så ut av han att.

– Med det var det tid for ei bokutgjeving. Eg har opplevd det som Guds kall å setta ord på denne delen av trus- og livshistoria mi, og dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier ho.

Identitet

Gjennom boka har Graaten fått kasta ljos over vegen ho har gått i spørsmåla rundt identitet og kallet som etterfylgjar av Jesus.

– Eg trur eg har fått med meg det som har vore sentralt i mi eiga vandring og som eg tenkjer kan vera til hjelp med å gjera det klårt for andre som søkjer vegleiing i desse spørsmåla, seier Karen Graaten smilande.

FORFATTAR: – Eg har opplevd det som Guds kall å sette ord på denne delen av trus- og livshistoria mi og å dele ho vidt ut. Sjølv om det kostar, har det vore godt å få gjennomført dette, seier Karen Graaten om bokprosjektet sitt. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Tungt

Ho trur boka óg kan tala til folk som dette temaet ikkje vedkjem direkte, men som heilt enkelt ynskjer å kjenna Jesus og fylgja han.

– Det har vore tungt over tid å fylgja debattane og den intense kampen mellom sanning og løgn som går langt inn i kyrkjelandskapet og har vore så splittande.

Biskopane i Den norske kyrkja vedtok i 1997 at homofilt samliv er kyrkjesplittande.

– Det har dei fått heilt rett i, seier Graaten.

Lys og salt

Ho peikar på at den kristne kyrkja si oppgåve først og fremst er å vera lys og salt og å halda fram det som er sant og rett om Guds vilje for samliv og seksualitet.

Ho meiner ein over tid har fått presentert ei villfaring i desse spørsmåla.

– Eg skal vera den første til å erkjenna at det ikkje er så lett. Vi vil så gjerne vera imøtekomande og kjærlege, og det er vi óg kalte til. Men om det går på kompromiss med sanninga, fylgjer vi ikkje meisteren vår.

– Sanninga frigjer

Å vera tru mot sanninga i kjærleik er utfordringa vår i alle spørsmål, strekar ho under.

– Vi skal kjenne sanninga, og det er sanninga som frigjer oss.

Ho synest det har vore vanskeleg å høyra på debattar og forkynning som ho meiner fører menneske vekk frå Gud og dermed også inn i ufridom.

Bunden

På fleire område har ho sjølv opplevd seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På eit tidspunkt prøvde ho å ta sitt eige liv.

– Første skrittet ut av eit slik tilvere er å erkjenna og bekjenna. Det har eg sjølv erfart. Då kan vegen vidare opne seg, seier Graaten.

Andskrefter

Ho er oppteken av å byta ut løgntankar med sanning.

– Vi speglar ikkje Gud i vår synd. Om kjenslene får styra, sporar vi av. For menneskehjartet er svikefullt, seier ho og legg til:

– Å slåst mot begjæret vert ein kamp i eiga kraft. Der er vi dømde til å mislukkast. Her er det snakk om sterke andskrefter, og det krevst omvending, ikkje berre éin gong, men kvar dag.

Omvending

Omvending, forklarer Graaten, handlar om å endre tankesett.

– Det er i tankane starten på endringa finn stad.

Ho syner til Romarbrevet 12,2, som snakkar om å fornya sinnet etter Guds Ord.

– Eg må sjølv kapitulera. Å gi frå seg herreveldet i eige liv kostar alt. Og det er Gud som må handla med oss og gjera oss heile.

Endra kjensler

Som ung vaksen var Graaten i fleire år i eit lesbisk forhold, og ho venta ikkje så store endringar då ho tok dei første skritta på vegen til å overgi livet sitt til Jesus.

– Det har vore ein prosess over tid, der Gud lækjer og set fri. Endring av kjensler kjem ikkje først, men til slutt, seier 71-åringen.

Homofili

Ho vil ikkje kalla homofil praksis ei «spesial-synd»:

– Vi kan alle ha synder vi strevar med og må snu oss vekk ifrå. Men det er ingen tvil ut frå Bibelen om kva Guds vilje er når det gjeld homofil praksis. Å velsigna eit slikt samliv, vert å forblinda menneske så dei lever i synd med dei veldige konsekvensane det får, seier ho.

Anten eller

– Den som er fødd på nytt, ser på livet på ein annan måte enn dei som ikkje er det. Det er snakk om eit anten eller. Det er umogeleg å pynta på synda ved å velsigna ho. Vi har med ein heilag Gud å gjera, seier Karen og peikar på fleire skriftstader som talar om eit før og eit no.

  Ho kjenner fleire som er i ein liknande situasjon som henne.

– Men det er få som ynskjer å stå fram grunna dei store børene dei må rekna med å møta. Her i landet er det særs vanskeleg å leva motstrøms. I USA er det enklare. Der veit eg at det er mange som har vend seg vekk frå sin homofile livsførsel. I Norge gjeld det å vere «politisk korrekt». Men heldigvis byrjar det å slå sprekkar, føyer ho til.

Fekk reaksjonar

– Får du reaksjonar frå praktiserande homofile som meiner at du sviktar kampen deira?

– I starten då eg vende om, møtte eg sterke reaksjonar frå miljøet og einskildpersonar. Men no er det lenge sidan. Derimot merkar eg godt generell motstand i samfunnet. Pride har lukkast i å få med seg mange på sin veg, også kristne.

  – Kva tenkjer du om forbodet mot såkalla konverteringsterapi og skuldingar om hatprat?

Hatprat

– Ja, skuldingar om hatprat er våpenet som vert nytta. Å vere usams vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teia på, konstaterer Graaten og held fram:

– Det handlar ikkje om hat. Tvert imot vil eg seia at det er kjærleik å ville redda nokon ut av eit brennande hus.

MOTRØYST: – Skuldingar om hatprat er eit våpen som vert nytta. Det å vere usamd vert likestilt med hatprat. Det er ein effektiv måte å få folk til å teie på, meiner Karen Graaten om ordskiftet rundt likekjønna samliv. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Fridom

Ho understrekar at folk har full rett og fridom til å velgja å leva liva sine som dei vil.

– Ingen kan endra eit anna menneske, men vi sjølv må ha fridom til å søkja hjelp og vegleiing der vi ynskjer, seier Karen.

Forsamling

Ho lever åleine, men er langtifrå einsam. Ho høyrer til i forsamlingsnettverket Innlandskirken Livets Senter på Lillehammer.

– Her vert Guds ord forkynt klårt og tydeleg. Det gir støtte til personar som ynskjer å fylgja Jesus.

Småbruk

Ho har lenge budd på småbruket Brøttum sør for Lillehammer som ho arva i 1984. Der dreiv ho i ti år retreatsenteret Johannesgården som ho sjølv har bygd opp.

Karen er agronom og hjelpe- og sjukepleiar og har jobba hardt og mykje i livet, mellom anna som sauebonde i 20 år. Tre og eit halvt år på bibelskule har ho óg i bagasjen. No er ho pensjonist og har lagt ned retreat-verksemda, men tek imot pilegrimar om sommaren.

God respons

– Har du fått nokon respons på boka di?

– Ja, eit hundretal har vendt seg til meg på Facebook, mail, telefon eller SMS. Alle har så langt vore positive. Folk er takksame og glade for å høyra ei anna røyst i desse spørsmåla, svarer Karen og legg til:

– Men eg har vore, og er, budd på negativ omtale. Eg er sjølv lite glad for debattar. Samstundes har eg sett meir og meir behovet for å tale klårt.

Andre opplag

Boka er trykt i 1000 eksemplar. Ventura forlag har alt førebudd det andre opplaget.

– Eg kjenner meg trygg på det eg har gjort, og eg vonar og trur at denne boka vil kunne vera til hjelp, til tru og til å halda fast på Jesu lære i desse spørsmåla, seier Karen Graaten. KPK

Artikkelen er skriven av Boe Johannes Hermansen, KPK – kpk@kpk.no

I august har Sambåndet kjønn som tema. Du får møta Anne Kalvig, som kjempar mot den nye kjønnsforståinga i samfunnet. Miriam Jørgensen har undersøkt kva som står om kjønn i dei nye lærebøkene. Nora Tobiassen fortel om fem år der ho levde som mann. Desse artiklane må du vera abonnent for å kunne lesa. Er du ikkje abonnent, kan du tinga det her. Du får resten av 2024 gratis.

Les i morgon, 13. juli: Karen Graaten opplevde seg bunden i synd og skuld, utanforskap og sjølvhat. På Lyngdal bibelcamp tala pastor Gunnar Ferstad om synd og sår.