BETYDNING: Jorunn S. Djupvik forteller om personer som har betydd mest for hennes tro. FOTO: BRIT RØNNINGEN

– Lag nydelige stunder som kan skape tro

/0 Kommentarer/i , /av

Jorunn S. Djupvik i Awana ønsker å få foreldre til å stresse mindre og senke skuldrene når de skal dele troen med barna.

LYNGDAL: – Dette er litt vanskelig å snakke om. Vi kjenner oss sårbare. Jeg tror mange kjenner på stress, sier Jorunn S. Djupvik, undervisningsleder i ImF-eide Awana Norge.

Det som er vanskelig å snakke om, er tro i hjemmet. Og nå har Djupvik seminar om akkurat det på Lyngdal bibelcamp.

Hun viser til en undersøkelse av Barna Group der det går frem at valget om å følge Jesus, tas av 85% når de er mellom 4 og 14 år.

Ikke teori
– Det skjer mye mellom 4 og 14 år. Hvem er viktigst for barns tro? Hjem og foreldre er viktige, og ungdomsledere er viktige. Men det handler om identitet i Kristus, det vil si en mobil og slitesterk tro som varer livet ut. Tro er ikke teori, men at troen lever, fortsetter Djupvik.

Hun holder fram Kidzcamp og ungdomscampen i Lyngdal.

– Leir kommer høyt opp som noe som har avgjørende betydning for å skape varig tro. Det dere gjør på Lyngdal bibelcamp, er viktig og avgjørende, slår hun fast.

Viktige personer
– Hvem har betydd mest for min egen tro, spør hun – og svarer selv.

Her nevner hun flere personer og begynner med sin morfar som tok frem en andaktsbok og leste fra den.

– Da spisset jeg ørene bare fordi det var morfar som leste.

Foreldrene er de neste Djupvik trekker frem, fordi de levde det de lærte. Så var det gode venninner som fanget henne opp i skolegården og gjorde hverdagen trygg.

Bibel og nådegave

Bibelgruppelederen hennes, Ragnar Suphellen, betydde også mye.

– Han lærte meg å bli glad i Bibelen. Det gikk an å gå inn i bibelteksten med hele mitt register.

Den lokale lederen og presten Ragnar Aandestad er en annen person som har vært viktig.

– Han hjalp meg å se at jeg hadde en nådegave, forteller Djupvik.

Venn meg egne barn?
Hennes neste spørsmål er om det er en god ting å utvikle vennskap med egne barn, og om ikke det står i motsetning til å være tydelig og sette grenser.

– Det går an å være tydelig og grensesettende selv om man har en nær relasjon til egne barn.
Det er nettopp i nærhet og vennskap at jeg kan formidle tro, for da kommer jeg tett på dem. Det er der Jesus er aller nærmest – i varme relasjoner.

Tilkortkommenhet
Djupvik innrømmer at den viktige betydningen og påvirkningskraften som foreldre har for barns tro, kan oppleves som vanskelig

– Vi måler troen. Mange nedvurderer seg selv og kjenner på egen tilkortkommenhet, sier hun.

Gi det en har

Djupvik refererer fra Luk 9,10-17 om gutten som kom med fem brød og to fisker.

– Det var ikke nok til å mette så mange, men det ble 12 kurver til overs. Vi tar det vi har og kommer med det og gir det videre, sier Djupvik og legger til:

– Du kan ikke gi noe du ikke har fått selv. Vi må starte med oss selv. Hvordan blir du når du får for lite mat? Det aller viktigste er at du får næring selv.

Bibellesning
Med næring tenker Djupvik på bibellesning og hvilken effekt det har på livet. Her trekker hun frem undersøkelsen “Understanding the Bible Engagement Challenge: Scientific Evidence for the Power of 4.” Et resultat fra den er at noe av det som bedret seg når man leste i Bibelen minst fire dager i uken, var at det å dele troen med andre økte med 200%.

GRÅSTEIN: Jorunn S. Djupvik med bilde av gråstein for å illustrere hvordan foreldre kan kjenne seg når det kommer til å gi troen til sine barn. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Livsmestring
– Skal Gud ha noe å si for livene våre? Det er lett å komme i åndelig flymodus. Man kan føle seg som gråstein.

Til dem som kjenner det slik, har Djupvik følgende råd:

– Om livet ikke er rolig, kan du allikevel finne roen og skape gylne øyeblikk. Grip de gode øyeblikkene og de gode samtalene. Skap nydelige stunder som kan skape tro. Ungene vil ha livsmestring, ikke teori eller lærebok.

Fellesskap

Et annet råd er å finne et fellesskap der barna trives og som ungene kan kalle sitt.

– Hvis barnet ditt ikke opplever dette fellesskapet som sitt, be om visdom og hjelp til hva du skal gjøre med det.

Ledere
I arbeidet som undervisningsleder i Awana Norge hører Djupvik om mange som strever med å ha nok ledere til barne- og ungdomsarbeidet.

– Det er ganske alvorlig. Mitt inntrykk er at noe skjer når folk bikker 50 år. Kanskje noen tror at de er utgått på dato, men tenk at alle generasjoner er viktige. Ungene liker eldre og være sammen med eldre. Jeg er 63 år, og brannen min for barn og unge har ikke vært sterkere enn nå. Jeg er med i arbeid blant barn og unge i menigheten, forteller Jorunn S. Djupvik.

GAZASTRIPEN: Bildet viser Gaza-innbyggere under våpenhvilen som trådte i kraft i januar 2025. FOTO: Hussein Jaber/WIKIMEDIA COMMONS

Hvor ble det av all maten som kom inn til Gazastripen?

/0 Kommentarer/i , , /av

ANALYSE Feil er blitt gjort, men det finnes ingen logisk grunn til at den politiske eller militære ledelsen i Israel skulle ha noe ønske om å ødelegge for sin egen matvaredistribusjonen på Gazastripen.

Fredag 27. juni brakte den israelske avisen Haaretz en artikkel der offiserer og soldater i den israelske forsvarsstyrken (IDF) hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot ubevæpnede flokker av mennesker i nærheten av sentrene for distribusjon av nødhjelp. Dette skulle ha skjedd selv om soldatene ikke var truet.

Stans i nødhjelp

For å forstå situasjonen på Gazastripen de siste ukene, må vi gå tilbake til starten av mars måned. Da stanset den israelske regjeringen innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Dette var for å legge press på terrororganisasjonen Hamas, som ikke gikk med på å forlenge den første fasen i våpenhvile- og gisselavtalen med Israel.

Dette førte til sterke beskyldninger om at Israel forårsaket en sultkastatrofe. Lignende advarsler kom fra FN i mars 2024, men i juni samme år vedgikk at FN at dette ikke hadde blitt noe av.

Hvor ble det av maten?

Det som det har vært lite oppmerksomhet omkring, er at mellom 19. januar og 2. mars 2025 ble flere enn 25.000 lastebiler med nødhjelp sluppet inn til Gaza. Bilene hadde med seg 448 tusen tonn med nødhjelp, hvorav 339 tusen tonn var mat. Det er podkasten til avisen The Times of Israel (episode 586) som opplyser dette. Deres kilde er israelske Cogat (Coordination of Government Activities in the Territories).

Beregninger basert på FN-tall, viser at dette, i teorien, skulle være nok mat for seks måneder, altså fram til midten av juli måned. Dersom advarslene om en forestående sultkatastrofe skulle være riktige, er det store spørsmålet altså hvor all denne maten ble av. Stikkordet her er trolig «Hamas».

GHF

I midten av mai skjedde to ting. 18. mai annonserte statsminister Benjamin Netanyahu at han igjen ville tillate innførsel av nødhjelp til Gazastripen. Det skulle skje gjennom en ny organisasjon kalt Gaza Humanitarian Foundation (GHF, «Humanitært forbund for Gaza»). Dette er et israelsk-amerikansk initiativ der IDF har til oppgave å sikre området rundt utdelingssentrene.

Hensikten med GHF er unngå at Hamas fortsatte med å ta kontroll over nødhjelpen som ble distribuert av FN og andre nødhjelpsorganisasjoner. Den israelske regjeringen har hevdet at terrororganisasjonen Hamas har tjent over en milliard dollar ved å stjele nødhjelp for så å selge den til sin egen befolkning og brukt den til å finansiere rekruttering av nye terrorister til sine rekker.

Gideons vogner

Samtidig lanserte IDF en offensiv som ble kalt «Gideons vogner» (Gideon’s Chariot). Målet med var å ta kontroll over og holde om lag 75 prosent av Gazastripen i løpet av to måneder. Det ville utgjøre nesten en dobling av arealet på om lag 40 prosent som IDF allerede kontrollerte. Allerede i slutten av juni uttalte IDF-ledelsen av de var i ferd med å nå dette målet.

Det IDF har ønsket med operasjonen «Gideons vogner», er å ødelegge høyreiste bygninger og infrastruktur som blir brukt av Hamas. Det handler om utplasserte minefeller (booby traps), kommandosentre, våpendepoter, tuneller og rakettutskytningsramper. IDF har anslått at Hamas har bygd 900 kilometer med tunneler på Gazastripen, og fram til slutten av mai hadde bare 25 prosent av disse blitt ødelagt.

Evakuering

Parallelt med dette beordret IDF den palestinske befolkningen om å evakuere sørover på Gazastripen. Tanken har vært at når et område på denne måten er klarert, skulle det etableres distribusjonssentre for nødhjelp, og befolkningen skulle så få flytte tilbake etter at IDF hadde identifisert eventuelle Hamas-terrorister blant dem.

Det første distribusjonssenteret i regi av GHF ble åpnet 26. mai. GHF har hevdet at de har vært i stand til å distribuere over 50 millioner måltider. FN og det internasjonale samfunnet har nektet å samarbeide med dette programmet.

Hevder Hamas dreper sine egne

Så er vi tilbake til avisreportasjen 27. juni der offiserer og soldater hevdet at de var blitt beordret til å skyte mot palestinaarabere som kom til GHF-sentrene for å hente mat. IDF har satt i gang undersøkelser knyttet til disse anklagene. IDF har også vedgått at soldater har åpnet ild i noen tilfeller, i den hensikt å kontrollere folkemengden, men har samtidig sagt at de mener Hamas har overdrevet hvor mange som er blitt drept i matkøene.

Israel-baserte Palestinian Media Watch siterte 26. juni Den palestinske selvstyremyndigheten på at Hamas systematisk dreper innbyggere på Gazastripen som forsøker å skaffe seg mat fra GHF-sentrene, fordi terrororganisasjon mener de «samarbeider» med fienden. Familier fordømmer Hamas for å ha opprettet «dødsskvadroner» som går etter sivile.

Mulig våpenhvile

Her er det altså nyanser til anklagene om at dødsfall i matkøer utelukkende skyldes israelske IDF. Og som jeg innledet med, hvorfor skulle Israel ha noe ønske om å ødelegge den matvaredistribusjonen de selv satte opp, også under sterkt press fra det internasjonale samfunnet?

Mandag 7. juli (rettet 07.07. kl. 16.10) skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, igjen besøke USAs president, Donald Trump. Samtaler om en midlertidig våpenhvile av 60 dagers varighet og løslatelse av de 50 gjenværende gislene, hvorav 20 av dem fremdeles i live, er på dagsordenen. Det er alltid mye som står på spill i Midtøsten, og de nærmeste dagene er ikke noe unntak.

LESING: Ole Johan Hvarnes anbefaler bok. Her sammen med daglig leder Håvard Kyte i Verdifull Bok og Hobby. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Nygift uten stress

/0 Kommentarer/i , , /av

Ole Johan Hvarnes har lest boken «Kompromissløs eliminering av hastverk» to ganger. Den har inspirert ham til å bruke mindre tid på mobilen og mer tid på de viktige tingene.

LYNGDAL: Før bibeltimen starter onsdag første uken på Lyngdal bibelcamp, kommer daglig leder Håvard Kyte for Verdifull Bok & Hobby i Lyngdal opp på scenen for å anbefale et par bøker. Med seg har han Ole Johan Hvarnes.

Hastverk

Det er sistnevnte som kommer med en anbefaling, nemlig boken «Kompromissløs eliminering av hastverk» av John Mark Comer, utgitt på Hermon Forlag.

På forlagets hjemmeside står det om boken: «Denne boken kan hjelpe deg til å roe ned tempoet. Den er en veileder som viser deg hvordan du kan holde deg emosjonelt sunn og åndelig levende i vår tids stressede, kaotiske hverdag.»

Mye på én gang
Den 21. juni giftet Hvarnes seg, og før det hadde han flere eksamener i design. I tillegg har han en stilling som innholdsprodusent på Bildøy bibelskole. En av oppgavene før bryllupet var å lage ImF-Ung-sidene i Sambåndet 5/25, som kom ut 2. juli. Han er også taler på ungdomscampen i uke 27.

Mange ville blitt stresset av alt dette. Når sambåndet.no snakker med Hvarnes om det, avdramatiserer han situasjonen.

– Mine eksamener var egentlig ikke så stressende. Det var ikke pugging, men mer refleksjon over hva jeg har lært, sier han.

Inspirasjon
To ganger har han lest «Kompromissløs eliminering av hastverk», første gang på engelsk og andre gang på norsk.

– Hvorfor anbefalte du akkurat den boken?

– Den har hjulpet meg til å få mer tid til det som betyr noe, og til å bli bevisst på hvor mye tid jeg bruker på skjerm og mobilen. Boken har inspirert meg til å legge vekk mobilen og heller bruke tid på samtaler og på å være sosial.

– Klarer du å redusere mobilbruken?

– Det går opp og ned. Det er en kamp, innrømmer Hvarnes.

Skjermfri konkurranse
– Hvor mye tid bruker du på den per dag?

– Jeg bruker cirka to timer hver dag. Mange ungdommer bruker mye mer tid på mobilen. Hvis jeg bruker over tre timer, tenker jeg at «nei, nå må jeg kutte i mobilbruken».

Hvarnes forteller at han ikke kjemper med dette helt alene.

– Jeg er med i en vennegjeng på ti som har skjermfri konkurranse. Vi konkurrerer om å klare å ha mest skjermfri tid. Vi hjelper hverandre, sier Ole Johan Hvarnes. 

TAKLER: Her er det kamp om ballen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Mål i bøtta på ungdomscampen

/0 Kommentarer/i , , /av

Ole Johan Hvarnes ville komme med en ny aktivitet for ungdommene på Lyngdal bibelcamp. Da ble det paulball.

LYNGDAL: Ungdommene på ungdomscampen på Lyngdal bibelcamp er samlet på plenen den første dagen på ungdomscampen 2025. De er klare for action.

Det er Ole Johan Hvarnes som har ideen til dagnes aktivitet, paulball. For første gang skal den prøves ut på ungdomscampen.

Bøtter

Siden ingen av deltakerne har hørt om paulball før, må Hvarnes forklare hva ballspillet går ut på, og spillets regler. Han kommer med to bøtter. To lag spiller mot hverandre. Bøttene er mål.

– Poenget er å få ballen i motstandslagets mål. Det er lov med maks fem skritt med ballen i hånden. Vi er snille med hverandre. Vis respekt. Vi dytter ikke til hverandre. Du kan ta ballen mens motstander prøver å bli kvitt den, forklarer Hvarnes og legger til:

– Hvis du bommer, kan det likevel bli mål, hvis du bommer med stil. Det er ikke lov å snu bøtta.

Hard kamp
Deltakerne blir delt i tre lag på seks stykker. Det tredje laget må vente på sidelinjen mens de andre spiller. Til å begynne med er Hvarnes dommer.

Spillet begynner. Det er hard kamp om ballen. Plutselig er det seks personer på ballen, der de som forsvarer sin bøtte, prøver å hindre at ballen havner i bøtta, mens de som angriper, forsøker å få ballen i bøtta. Det blir en del taklinger underveis og noen ganger litt diskusjon om man har bommet med stil.

– Pass på at ingen skader seg. Vær greie mot hverandre, minner Hvarnes deltakerne på.

DEMONSTRASJON: Ole Johan forklarer og demonstrerer hva paulball er for noe.

Kjekt og uvant
Lederne Oda Salte og Anne Linjord er inne på sidelinjen etter en spilleomgang.

– Det er første gang jeg spiller paulball, forteller Salte.

– Hvordan var det?

– Det var uvant, og kjekkere enn forventet.

Hun er vant til ballspill siden hun spiller både volleyball og håndball.

Linjord spiller ikke noe ballspill fast.

– Det var kjekt å spille paulball, synes også hun.

God spiller
Etter hvert går Hvarnes selv inn på banen og spiller, og han er god. I det en motstander skal til å kaste ballen i bøtta til Hvarnes sitt lag, tar han ballen fra sin motstander og gir den til sin lagspiller. Lagspilleren får ballen rett i motstanderlagets bøtte før laget rekker å komme i forsvar.

Noe nytt
Etter paulballspillet tar Hvarnes seg tid til noen spørsmål fra sambåndet.no.

– Hvorfor paulball?

– Volleyball og håndball er typiske ballspill. Når en introduserer noe helt nytt, starter alle på samme nivå. Alle er like dårlige, sier Hvarnes.

KREATIV: Ole Johan Hvarnes har introdusert en ny aktivitet på ungdomcampen.

– Hvor kommer paulball fra?

– Det stammer fra en sketsj som er 10-12 år gammel, der en som het Paul prøvde fotball, håndball og andre idretter, men han var ikke god i noen av dem. Han kom til at han måtte finne sin egen idrett, paulball. Det er ikke en ordentlig idrett.

Morsomt
Selv har Hvarnes spilt paulball bare to ganger.

– Jeg giftet meg for to uker siden. Dagen etter bryllupet fant jeg på at vi skulle spille paulball, og det gikk hard for seg og var morsomt. Det var første gang jeg spilte paulball, og dette er andre gang jeg spiller det, forteller Ole Johan Hvarnes og legger til:

– Det er kjekt når en skal ha aktiviteter, at en prøver noe nytt.

Også publisert 03.07.25: Han blir ny leiar for Tro & Medier.

TEK OVER: Rune Tobiassen vert ny dagleg leiar for Tro & Medier etter Jarle Haugland som etter 15 år sluttar til hausten. Foto: Tro & Medier.

Han blir ny leiar for Tro & Medier

/0 Kommentarer/i , /av

Han har bakgrunn som pastor og høgskulelektor. No tek Rune Tobiassen over som toppleiar i Tro & Medier etter Jarle Haugland.

Haugland vert til hausten generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF), medan Tobiassen ifylgje ei pressemelding frå Tro & Medier, startar i halv stilling som dagleg leiar frå 1. oktober og tiltrer for fullt frå årsskiftet.

ImF er ein av medlemsorganisasjonane i Tro & Medier.

Forfattar

46-åringen har ein mastergrad i systematisk teologi frå MF vitenskapelig høyskole og har i fleire år vore hovudpastor i Østsida Frikirke i Kristiansand. Ved sida av har han hatt ei 20 prosents stilling som høgskulelektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand.

Tobiassen er ein aktiv trusformidlar og skreiv i 2023 boka 17 grunner til at jeg er kristen.

– Tydeleg

– Vi er svært glade for å få Rune med på laget. Han kombinerer solid teologisk ballast med tydeleg kommunikasjon og stort engasjement for evangeliet i møte med mediene, seier Tro & Medier sin styreleiar, Per Byrknes.

Kall

– Tro & Medier har eit viktig kall i vår tid, og eg brenn for å gjere Jesus synleg i mediene og for å bidra til å vere ei tydeleg, varm og samlande kristen røyst, seier Rune Tobiassen.

– Eg trur mange lengtar etter freden berre Jesus kan gi, men takkar nei til bodskapen eller innpakninga. Her har vi eit kall som kyrkje og medieaktør, seier han vidare. KPK

SEMINAR: Ole Magnus Breivold, Jorunn S. Djupvik, Karen Solfie Aasmyr og Johan Halsne skal ha seminar på LBC 2025. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Del lille ekstra på Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

Rammen for Lyngdal bibelcamp er bibeltime om morgenen og møte om kvelden. Men bibelcampen har også andre programposter.

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF) er hovedansvarlig for planleggingen av programmet på Lyngdal bibelcamp.

– Også i år blir det variert program foruten fast bibeltime om morgenen og kveldsmøte, sier han til sambåndet.no.

Seminarer
Hver onsdag klokken 16-17 blir det seminarer. Den første uken på bibelcampen underviser Jorunn S. Djupvik i Awana om «Tro i hjemmet», mens bibelskolelærer Ole Magnus Breivold skal ha et seminar med tittel «Kan vi høre Guds stemme?» den andre uken. I uke tre snakker Karen Sofie Aasmyr om hvordan man kan «utvikle sunne, livskraftige fellesskap» med utgangspunkt i Naturlig Menighetsutvikling (Namu). Den siste uken skal Johan Halsne svare på hva «sionisme, antisionisme og kristensionisme» betyr.

– Seminarene tar opp temaer som er viktig for ImF. Det avhenger av hvem som er på campen. Vi henter ikke folk utenfra for å ha seminarer, sier Foss.

Namu
– Det jeg ønsker med seminaret, er å få frem hvordan man kan bruke Namu i sitt fellesskap. Da vil det være litt om hvordan det er oppbygd og hvilket grunnlag det har, og så erfaringer som folk har fått. Jeg håper å ha med meg noen på seminaret som har brukt Namu, sier Aasmyr til sambåndet.no.

– Hva er ditt inntrykk av fellesskapene i ImF med tanke på hvor sunne og livskraftige de er?

– Det vi ser, er at de som bruker Namu, har glede av det og utvikling i fellesskapet. For de fellesskapene som har brukt det, har det vært viktig for alle å gå i gang med de prosessene, og vi ser at fellesskapet blir styrket.

Variert
Tre av ukene på bibelcampen er det basar på lørdag, og en uke er det ukemisjonsløp på lørdag. Hver torsdag er det familiesamling klokken 16.

– For et par år siden gjorde vi noen grep for de som ikke er med familie på bibelcampen. Vi legger opp til noen turer og program for noen av kveldene på kafeen. Det har vært populært, forteller Foss.

Sang

Kidscamp og Ungdomscampen blir ifølge Kenneth Foss mye som før med ulike aktiviteter. I uke to blir det konsert med «Star of Hope» og i uke tre konsert med «Åstrøm og Rett Kurs»

– Så legger vi opp til sammen i sangen, som er fellessang, der folk kan være med og synge sammen nytt og gammelt. Det er ulike interesser på campen. Noen ønsker mer lovsang og fellessang. Her kan man få bruke stemmen sin, sier Kenneth Foss.

Booking
Arrangementsansvarlig for Lyngdal bibelcamp, Petter Løwenhamn, opplyser til sambåndet.no at i uke 28-29 er leilighetene fullbooket, men det er fremdeles tilgang på en del rom. Campingplassen har 50 plasser. Det er noen plasser ledig i uke 27, men i uke 28-29 er det fullbooket. I uke 27 og 30 står bobilene på campingplassen, mens de i uke 28-29 vil stå på bobilparkeringen.  Teltplassene begynner også å bli fullbooket.

– Der blir det booket en del, men det blir ikke fullt der, sier Løwenhamn.

Uke 29 er mest booket. Løwenhamn regner med at det vil komme 7-8000 besøkende på bibelcampen, og det er omtrent som i fjor. Bookingen for uke 27 er også nesten som i fjor.

– Folk booker fremdeles. I dag har vi hatt 30 bookinger. Den siste uken kommer til å bli mer booket etter hver, forteller Løwenhamn.

DIGITALE STEMMER: Med sin nye bok ønsker Jarle Haugland å vekke en lengsel etter å leve et rikt liv med Gud. - På sitt beste tror jeg skjermene kan styrke det, og på sitt verste ødelegge det, sier han. FOTO: TRO & MEDIER

Fra digitale stemmer til åndelig lengsel

/0 Kommentarer/i , , /av

– Det var en del stemmer som krevde min oppmerksomhet, og en av dem var min egen, reflekterer bokaktuelle Jarle Haugland.

Fredag 27. juni lanseres boka «Alle stemmene som slåss om hjertet ditt». Den utgis av Forlagshuset Lunde, under merkevaren Sambåndet Forlag. Forfatter er Jarle Haugland, daglig leder i mediebrukerorganisasjonen Tro & Medier og påtroppende generalsekretær i Indremisjonsforbundet (ImF).

– Dette var det viktig å få sagt før jeg slutter i Tro & Medier, erklærte Haugland under en direktesending på Facebook kl. 12 fredag som sambåndet.no fulgte.

Liv med Gud

Haugland formulerer hensikten med boka på denne måten:

– Hovedmålet er ikke at folk skal ta gode medievalg, men å vekke en lengsel etter å leve et rikt liv med Gud. Der tror jeg vi bare skraper i overflaten.

 

Skjerm

Forfatterens vei til dette målet er altså å skrive om de mange mediestemmene som preger menneskers hverdag. Han henter tall fra Statistisk sentralbyrå (Norsk Mediebarometer 2024) som viser at nordmenn bruker 4 timer og 35 minutter hver dag på internett – utenom jobb og studier. Aldersgruppen 16–19 år bruker hele 7,5 timer daglig.

– Det utgjør 31 prosent av døgnet, 47 prosent av deres våkne tid, poengterer Haugland.

I direktesendingen utdyper han navnet på boka på denne måten:

– Det er mange som slåss om hjertet, oppmerksomheten, tiden og engasjementet vårt. Boka setter «en fot i bakken» for hvor vi er og hvor vi vil.

Sortere

Haugland håper boka kan være en hjelp til å sortere i mediebudskapene.

– Noen stemmer er gode, noen er «nøytrale», og noen er direkte destruktive. Spørsmålet er hvilke stemmer jeg skal velge som viktigst i livet mitt, slik at jeg kan formes til den personen Gud ønsker jeg skal være, framholder Haugland.

Teknologi

Stemmene han skriver om, faller i to grupper. Den første er budskap som kommer til oss gjennom mediene, i eksempelvis filmer og reklame. Den andre er «stemmer» i den bakenforliggende medieteknologien.

– Sosiale medier er eksempelvis utformet med tanke på at vi skal være der lengst mulig og mest mulig, slik at vi kjenner på en form for avhengighet. Vi trenger å ta bevisste valg, utdyper Haugland.

Slettet profiler

På direktesendingen spør kommunikasjonsleder Petter Due-Tønnessen i Tro & Medier om Jarle Haugland har noen egne erfaringer med problemstillingene i boka. Forfatteren forteller at han for tre–fire år siden slettet profilene sine på de sosiale mediene Facebook og Instagram.

– De gjorde meg ikke noe særlig godt. Kanskje jeg hadde lagt ut noe selv, f.eks. en Mediekommentar fra Tro & Medier, og selv om jeg la den vekk, var hodet der fortsatt. «Er det noen som har kommentert eller respondert?» Og det andre jeg opplevde, var at jeg mente litt for mye om hva andre la ut, som bilde av en ny bil eller en fjelltur de hadde vært på. Jeg ble en slags «overdommer», og det gjør meg ikke til et bedre menneske. Da var det mentalterapi å kutte ut disse mediene, konstaterer han.

Paradoksalt nok ble altså forfatterens egen digitale «stemme» – det han selv publiserte – en del av de stemmene han skriver om i boka.

Det gode liv

Innholdsmessig er boka bygd rundt fem v-er: visjoner, vurderinger, valg, vaner og virkelighet. Visjon står da for det indre bildet vi har av det gode liv.

– Våre vurderinger formes av et bevisst eller ubevisst bilde av det gode liv. Vurderinger former valg, og valg former vaner. Spørsmålet er hvordan vi kan skape vaner som former trosliv, utdyper Jarle Haugland.

Den påtroppende generalsekretæren i ImF håper ikke boka oppfattes som en pekefinger.

– Det jeg ønsker å si noe om, er hva er det i mediebudskapene og -teknologien vi skal velge inn i våre liv for at det skal styrke det bildet av det gode liv som Gud legger ned i oss, og hva er det vi bør velge vekk.

Også publisert 27. juni: Derfor flyr Framnes høyest på misjonsprosjekt.

FELTTUR: Prosjektledere på felttur på Madagaskar. FOTO: MAF Norge

Derfor flyr Framnes høyest på innsamling til misjonsprosjekt

/0 Kommentarer/i , , /av

Elevene på Framnes KVGS kommer ut på topp blant de kristne videregående skolene når det gjelder innsamlet beløp til misjonsprosjekt.

Som sambåndet.no skrev tirsdag 24. juni, har elevene ved misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) samlet inn 2.050.000 kroner i misjonsprosjektet for skoleåret 2024/25. Pengene går til den flyvende misjons- og bistandsorganisasjonen MAF (Mission Aviation Fellowship) sitt prosjekt på Madagaskar.

Første og tredje

Onsdag 25. juni presenterte Vårt Land tall fra 12 av 37 kristne videregående skoler. Oversikten viser at skolene totalt har samlet inn over 11,2 millioner kroner til misjonsprosjekt og hjelpearbeid. Av disse skolene har Framnes KVGS, som eies av Indremisjonssamskipnaden og ImF, samlet inn mest penger til sitt misjonsprosjekt. KVS Lyngdal (se lenke øverst) kommer ut på tredje plass.

De drøye to millioner kronene fra Framnes skal gå til Madagaskar. Der bruker MAF sine såkalte bushfly for å bringe håp og livsviktig helsehjelp til sårbare og isolerte mennesker.

– Godt prosjekt
– Det er et helt fantastisk arbeid de har gjort. Vi er den minste skolen sammenlignet med KVS Lyngdal og Tryggheim. Elevene på VG3 og hele skolen har stått på skikkelig dette året, sier lærer Olene Mong ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

– Hvorfor tror du det ble så godt resultat og så mye bedre enn i fjor, da dere samlet inn 1,4 millioner kroner til et prosjekt i Thailand drevet av NMS?

– Jeg tenker det handler om mange ting. Det kan være prosjektet i seg selv. Det var et veldig spennende og bra prosjekt. Så var de fra MAF veldig synlige og innom Framnes flere ganger i løpet av året, og de hadde god kontakt med prosjektledere.

GAVESJEKK: MAFs daglige leder, Willy Ludvigsen, sammen med Leah og Askild som ledet årets misjonsprosjekt. FOTO: MAF Norge

Hardt arbeid
Mong trekker også frem at arbeidet som elevene har gjort gjennom hele året, har vært avgjørende.

– De jobbet veldig hardt med dette misjonsprosjektet, både misjonsprosjektlederne og hele trinnet. De sto på og arrangerte kanskje flere ting og benyttet kanskje mer anledningen når foreldrene var på skolen, sier hun.

Tett på
Prosjektleder for Co-pilot (ungdomsorganisasjonen til MAF), Marte Jerpstad, har fulgt opp elevene ved Framnes.

– Jeg har vært så heldig å få være tett på elevene. De har verdens største hjerte, og det vært en ære å få bli kjent med dem og se det store engasjementet de har, sier Jerpstad.

I september i fjor var hun på felttur med lederne for misjonsprosjektet.

– Da fikk vi besøke prosjektet og se hva pengene går til. Vi fikk se at det funker.

Helsehjelp

Jerpstad er klar på hva pengene vil bety for menneskene som får hjelp gjennom MAF.

– Det er mange mennesker som nå kommer til å få helsehjelp og få høre om Gud. Det er så stort. Menneskeliv blir reddet og forlenget, sier hun og legger til:

– Vi er imponert og takknemlig for det elevene på Framnes har gjort.

MADAGASKAR: Legeteam i aksjon i landsbyen Ankavandra. FOTO: MAF Norge

Eierskap
Lærer Olene Mong peker på at over 90% av elevene på Framnes bor på skolen, og at det kan være en fordel.

– Det er et veldig godt miljø og godt samhold på skolen. De som er hjemmeboere, bor i nærheten og er også ofte på skolen. Jeg tror også det gode resultatet har noe med at hele skolen føler at de eier prosjektet. Da blir det enda større innsats. Vi har dette sammen. Det vil jeg tro har noe å si, sier Olene Mong.

OVERLEVERING: Rune Edvardsen får overlevert en solid pengegave fra KVS Lyngdal. FOTO: INGEN UTELATT

Samlet inn 1,7 millioner til misjonsprosjekt i Uganda

/0 Kommentarer/i , , /av

Elevene ved KVS Lyngdal har hatt Ingen Utelatt sitt arbeid blant barn med funksjonsnedsettelse i Uganda som misjonsprosjekt og har fått inn 1,7 millioner kroner.

I en pressemelding fra Stiftelsen Ingen Utelatt, (tidligere Troens Bevis Verdens Evangelisering), understreker Hans Martin Skagestad i Ingen Utelatt hvor avgjørende den støtten er.

– Måten vi har fått støtte av KVS på, har enorm betydning for oss. Det gjør at vi både kan fullføre prosjekter vi har startet, og også nå ut til mange nye barn som har funksjonsnedsettelser. Det gir oss helt nye muligheter, sier Skagestad og legger til:

– Dette er en enorm sum som vil nå svært langt og hjelpe mange barn og familier som ofte har opplevd stigma i Uganda.

Omsorgslandsbyen
Pengene går til Ingen Utelatt og Dina-stiftelsens prosjekt «Omsorgslandsbyen» i Uganda. Omsorgslandsbyen er et senter for barn med funksjonsnedsettelser og andre spesielle behov. Barna får i disse landsbyene medisinsk hjelp, fysioterapi, skolegang og omsorg i trygge omgivelser.

TAKKNEMLIGE: Rune Edvardsen og Hans Martin Skagestad fra Ingen Utelatt. FOTO. INGEN UTELATT

Ulike aktiviteter
Den siste skoledagen kunne elever og ansatte ved KVS Lyngdal overlevere en sjekk på hele 1,7 millioner kroner til Rune Edvardsen, leder i Ingen Utelatt. Gjennom hele året har de samlet inn penger gjennom små og store aktiviteter – som nattcup, juleball, misjonsløp, julemesse, kiosksalg, loddsalg og kreative fotballkamper der deltakerne kunne betale for ulike hindringer.

– Vi har gjort mye forskjellig og hatt det gøy mens vi har samlet inn penger. Det har vært en utrolig givende prosess, forteller elev Marie Hodne.

I løpet av året har flere av elevene ved skolen besøkt Uganda.

– Det som gjorde mest inntrykk, var å se den store forandringen barna opplever når de kommer til senteret. Det forandrer liv, sier elev Adrian Gjersdal-Torstrup.

2024
I fjor hadde elevene ved KVS Lyngdal Sennepsfrøskolen på Madagaskar som misjonsprosjekt, et prosjekt som går ut på å gi barn fra vanskeligstilte familier i slummen en yrkesfaglig utdanning. Da ble det samlet inn 1.589.000 kroner.

Framnes og Bygland
På Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har man også et misjonsprosjekt hvert år. I år har det vært Mission Aviation Fellowship (MAF), en tverrkirkelig internasjonal organisasjon som i 75 år har utviklet seg til en stor aktør innen nødhjelp og bistand med bushfly.

Ifølge skolens administrasjon klarte elevene å samle inn hele 2.050.000 kroner. I fjor samlet skolen inn til et prosjekt i Thailand drevet av NMS. Da ble resultatet av innsamlingen 1,4 millioner kroner.

KVS Bygland, den minste av de ImF-eide videregående skolene, samlet i fjor inn rundt 184 000 kroner til «Med hjerte for India».

Les mer:

Da Iran var alliert med Israel og bombet en atomreaktor (23.06.)

 

FØRSTE AKSJON: Iran brukte fly av typen F-4 Phantom II i aksjonen i 1980 som Israel fullførte året etter. Bildet viser et fly av samme type i 1982 under etterfylling av drivstoff. FOTO: www.sajed.ir. KILDE: Wikimedia Commons

Da Iran var alliert med Israel og bombet en atomreaktor

/0 Kommentarer/i , , /av

BAKGRUNN Iran var landet som utførte historiens første angrep på en atomreaktor og hjalp Israel med å fullføre jobben. Nå er rollene snudd.

Israels nå USA-støttede angrep på det iranske atomprogrammet baserer seg på en militær doktrine og to tidligere israelske aksjoner i Midtøsten for å stoppe land fra å utvikle atomvåpen. Det er tema for en podkast-episode fra den engelskspråklige avisen The Times of Israel.

Operasjon Opera: Irak

7. juni 1981, kl. 16 om ettermiddagen, lettet 14 israelske jagerfly fra den daværende luftvåpenbasen Ezion i Sinai (nå Taba internasjonale flyplass). Israel utnyttet «hull» i den irakiske radaren, særlig på grensen til Saudi-Arabia, og fløy mellom Jordan og Saudi-Arabia.

Om lag halvannen time senere, og i løpet av minutter, var den irakiske atomreaktoren Osirak utenfor Bagdad påført omfattende skader i det som ble kalt Operasjon Opera.

IRAK: Dette var ruten de israelske flyene tok i 1981. ILLUSTRASJON: Ideru. KILDE: Wikimedia Commons

Læresetning

Et varig resultat av dette angrepet var Begin-doktrinen, som fikk navnet sitt etter Israel statsminister fra juni 1977 til oktober 1983, Menachem Begin.

Doktrinen går ut på at ikke under noen omstendigheter skal Israel tillate en fiende å utvikle masseødeleggelsesvåpen mot den israelske staten. Israel vil ikke nøle med å ta ensidige militære skritt for å beskytte sin sikkerhet.

Operasjon Frukthage: Syria

Like etter midnatt 6. september 2007 slo Israel til mot Syria. I Operasjon Orchard (frukthage) ødela ti F-15-jagerfly et bygningskompleks i Deir ez-Zor-regionen som både Israel og USA mente huset en atomreaktor med militære formål.

Alliert

Historien som ledet fram til 1981-aksjonen, inneholder blant annet det faktum at Israel og Iran da var allierte. Irak hadde allerede siden 1950-tallet hatt ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen.

På 1970-tallet, under Ba’ath-regimet der Saddam Hussein ble president i 1979, forsøkte Irak å få bygd en atomreaktor gjennom å samarbeide med daværende Sovjetunionen. Slik Irak så det, ønsket sovjeterne for mange restriksjoner, og Saddam Hussein vendte seg i stedet til Frankrike.

Frankrike vurderte det som strategisk å utvikle en nært diplomatisk og sikkerhetspolitisk relasjon med Irak og den arabiske verden generelt. En del av dette var å eksportere kjernefysisk teknologi til Irak til det franskmennene trodde var en sivil reaktor for plutonium. Italia var også involvert i dette.

Press mot Frankrike

Den israelske regjeringen ledet av Yitzhak Rabin, forsøkte å få Frankrike til å trekke seg fra prosjektet. Israel ønsket også at USA, under Jimmy Carter, skulle engasjere seg, men det førte ikke fram. 

Det ble også utført etterretningsoperasjoner i Europa med den hensikt å skade deler som ble transportert gjennom vår verdensdel. Som i Teheran 13. juni i år, ble også vitenskapsmenn tilknyttet atomprogrammet, drept, deriblant en egypter i Paris. 

Carter og Reagan

Da Israel bestemte seg for å bombe Osirak-reaktoren, var antakelsen at Irak kunne være i stand til å utvikle en atombombe i løpet av et års tid. Angrepet skjedde i overgangen mellom Carters presidentperiode til Ronald Reagans første periode, og Reagan skal ikke ha vært orientert om situasjonen.

Iran og Irak

I 1979 fikk vi den islamske revolusjonen i Iran og deretter det irakiske angrepet på Iran. Som nevnt hadde Iran vært en nær alliert av Israel, og det militære samarbeidet og etterretningssamarbeidet fortsatte de første par årene etter revolusjonen.

Iran ønsket ikke at Irak skulle få bygge en kjernefysisk reaktor som de antok ville bli brukt mot dem. Saddam Hussein hadde allerede truet Israel.

Iran og Israel

30. september 1980 utførte Iran historiens første angrep på en atomreaktor, den samme som Israel året etter ødela. Operasjonen hadde navnet «Scorch Sword («Svidd Sverd»).

Det iranske angrepet fikk franskmennene og italienerne til å trekke seg ut, men satte bare programmet tilbake med om lag tre måneder.

Iran ga sitt etterretningsmateriell og bilder fra aksjonen, til Israel, som altså ødela Osirak-reaktoren i 1981. Det skjedde for øvrig med F-16-fly som egentlig var ment for Iran, men som landet ikke fikk på grunn av revolusjonen.

Frankrike var først innstilt på å hjelpe Irak med gjenoppbygging av reaktoren, men trakk seg i 1984.

SYRIA: Det man mistenkte var en syrisk atomreaktor før og etter angrepet 6. september 2007. FOTO: Den amerikanske regjeringen. KILDE: Wikimedia Commons

2000-tallet: Syria

I 2001 oppdaget det israelske etterretningsvesenet, Mossad, at høytstående nord-koreanere besøkte den nytiltrådte syriske presidenten Bashar al-Assad. Mossad begynte å bli oppmerksom på en lokasjon kalt Al-Kibar nær Deir ez-Zor.

I desember 2006 i London fikk Mossad-agenter tak i en PC som tilhørte en ledende syrisk atomforsker og som hadde svært mye hemmelig innhold.

Innholdet ble delt med den amerikanske regjeringen, under ledelse av George W. Bush. Amerikanerne var imidlertid midt i krigen mot Irak etter terrorangrepene i 2001, og det endte med at Israel ødela det de mistenkte var en syrisk atomreaktor, på egen hånd.

2025

I motsetning til på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet er det nå Iran som utgjør hovedtrusselen for Israel, både når det gjelder et potensielt atomvåpenprogram og langtrekkende raketter som kan bære atomstridshoder.

At Israel dermed slo til med et forebyggende angrep 13. juni 2025 – etter at Trumps 60 dager med forhandlinger var over – skulle ikke komme som noen overraskelse på noen. Og denne gangen fikk altså Israel også USA med på laget.

FARGERIK: Biografien om evangelisten Marit Andresen Røen er nå kommet ut. Dette er ett av bildene i boken. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Da Marit skrev om Marit

/0 Kommentarer/i , /av

Da Marit Vedeld Lindekleiv ble spurt om å skrive boken om evangelisten Marit Andresen Røen, sa hun "ja", for hun tenkte at det vel verdt å gjøre.

Marit Vedeld Lindekleiv har kjent Marit Andresen Røen i 50 år.

– Jeg kan godt si jeg kjenner henne nesten ut og inn, sier Lindekleiv til sambåndet.no.

Biografi

Så hun hadde et godt utgangspunkt da hun ble utfordret på om hun kunne tenke seg å ta på seg prosjektet å skrive boken og biografien om evangelisten og sin navnesøster.

– Etter noen runder med meg selv fant jeg ut at det var vel verdt å si «ja». På en måte visste jeg litt hva jeg ga meg ut på, for jeg har skrevet to bøker før. Jeg landet på å si «ja».

Lansering

De to bøkene hun snakker om, er biografiene «Kvardagsmisjonæren Annemor» (2020) om Annemor Røssland og «For at andre skal ha det litt betre» om Ove Tvedt, utgitt på Alpha Forlag.

Nå er altså hennes tredje biografi, «Ei fargerik perle i farta», kommet ut på Evangelisten Forlag, og torsdag kveld skal den lanseres på Sunn Bok i Leirvik.

Prosessen
– Hvordan har prosessen med boken vært for deg?

– Marit har kommet hjem til meg, og vi tatt for oss bit for bit av livet hennes. Vi har hatt en disposisjon der vi begynte fra begynnelsen. Det er Marit som forteller. Jeg er prisgitt hennes evne til å huske og hennes evne til å gjengi det hun husker, rimelig systematisk.

Fantastisk evne
– Hva vil du si om den evnen?

– Den vil jeg si er helt fantastisk. Hun husker ekstremt mye fra sin oppvekst og er veldig god til å gjengi det. Imponerende med tanke på at hun er 70 år. Summa summarum: Hun Marit har en unik evne til å huske og ta frem poeng og klare å få frem mennesker som hun har møtt, og levendegjøre det. Det gjør det lettere for meg som skal skrive.

Husker masse
Denne evnen har også bydd på utfordringer for forfatteren.

– Hun husker så masse. Da blir det store doser med opplevelser og bekjentskap og menneskemøter som skal komme ned på papiret i ryddige former. Det er to sider ved det. Hvis hun hadde lite å si, så hadde det vært enklere for meg. Ingen interessant bok, for å si det sånn. Utfordringen har vært at noen ganger har jeg måttet si: «Nei, det vil jeg ikke ha med», forteller Lindekleiv og legger til:

– Det kan bli litt vanskelig for den som har opplevd det og vil ha det med.

Redningen
For Lindekleiv har redningen vært at hun og Marit Andresen Røen har kjent hverandre så godt at de vet at de vil hverandre vel.

– Vi hører hva som blir sagt, og så tenker vi ikke at det ligger noe vondt bak det. Det har gått bra.

Lindekleiv oppsummerer prosessen slik:

Jeg kan si det har vært en veldig meningsfull prosess og litt krevende å jobbe med boken. Jeg håper at den skal bli til velsignelse for veldig mange.

Speil
– Hvordan er boken bygd opp?

– Den er bygd opp på en fortelling som Marit selv har fortalt. Så er den også bygd opp rundt mange menneskemøter. Mange mennesker har blitt utfordret på å fortelle om sitt møte med Marit og hva som har vært betydningsfullt for dem i møte med Marit. De skriver selv i boken. Så er det noen få intervjuer.

Bak på bokomslaget står det at forfatterens hovedhensikt har vært å speile Marit sitt fartsfylte liv, mens Marit sitt hovedmål har vært å speile Jesus.

– Hun kan ikke gå inn i noe uten at Jesus er sentral i det. Det er hennes virkelig ankerpunkt. Det er så naturlig å dele tro og Jesus med dem hun møter. Det er helt identisk, forteller forfatteren.

En stormvind
– Du har kjent Marit i 50 år. Hva slags inntrykk har du av henne?

– Mitt første inntrykk var at hun tok pusten fra meg. Hun kom som en stormvind i mitt liv på en god måte. Det jeg har opplevd som mest spesielt med Marit, er at hun har en helt unik evne til å se folk. Hun ikke bare ser dem, men hun involverer seg i mennesker, sier forfatter Marit Vedeld Lindekleiv og føyer til:

– Hver gang jeg snakker med Marit, sier hun at «det har vært så mye i det siste». Hver gang i 50 år. Det er ikke tull en gang. «Det har skjedd mye i det siste.» Marit kan ikke gå ut av døren før det skjer noe.