RUSOMSORG: Daglig leder Bjørn Heradstveit i Indremisjonshjemmet er glad for at de har fått kjøpt nabohuset og kan utvide med flere plasser og ansatte. FOTO: Privat

Indremisjonshjemmet utvider virksomheten

/0 Kommentarer/i , /av

Kjøp av nabohuset gir seks nye plasser innen rusomsorg i regi av Bergens Indremisjon.

1. oktober fikk Indremisjonshjemmet, som eies av Bergens Indremisjon og er hospits for rusmisbrukere/vanskeligstilte menn i Bergen, ny driftsavtale med Bergen kommune. Avtalen innebærer utvidelse på fem plasser med grunnfinansiering på 50 prosent. Det betyr at Indremisjonshjemmet nå har 35 plasser.

I tillegg kommer det seks nye plasser i nabohuset, Hollendergaten 13, som Indremisjonshjemmet nylig har kjøpt for 17 millioner kroner. Bergens Indremisjon meldte selv om denne nyheten i nr. 5/23 av kretsbladet Vårt Liv, som kom ut 31. oktober. Tre av de 35 beboerne vil bli flyttet over til det nye bygget så snart Indremisjonshjemmet overtar det, trolig i løpet av november.

Stor pågang
– Det er stor pågang på plassene våre. I tillegg har vi økt personalgruppen, og vi trenger flere kontorer og mer lagringsplass. Det er en av grunnene til at vi har kjøpet huset, sier daglig leder Bjørn Heradstveit til sammbåndet.no.

ImF-leder Runar Landro trakk fram nyheten i sin åpningstale 3. november på ImFs lederkonferanse som et eksempel på å «være til hjelp i tidens sosiale nød».

Tidligere eide Kirkens Bymisjon Hollendergaten 13, der de i flere år har drevet omsorgsbase for kvinner med seks plasser, og i førsteetasjen var det Møtestedet, en kafé for rusavhengige. Huset ble totalrehabilitert i 2012, slik at hele bygningen er i veldig god stand.

Passer godt
– Siden huset var godkjent som institusjon, passet det veldig godt med tanke på det arbeidet vi driver. Vi er veldig fornøyde og veldig glade for at det la seg til rette for at vi fikk kjøpe huset av Kirkens Bymisjon. Det setter vi veldig pris på, sier Heradstveit.

Indremisjonshjemmet har 23 ansatte, og de skal øke med 3 ½ årsverk, som vil si at de får 27- 28 ansatte i 20 årsverk.

Viktig aktør
– Hva betyr dette for dere?

– Vi har mange veldig flinke ansatte som gjør en veldig god jobb. Jeg tenker at da kan de hjelpe enda flere. Bergens Indremisjon har drevet dette arbeidet i over hundre år og er en viktig aktør innen rusomsorgen i Bergen. Vi tror vi kan nå enda lengre ut og hjelpe enda flere, svarer Bjørn Heradstveit.

Ifølge Vårt Liv er det planer om å åpne en ny avdeling med tilbud for rusmisbrukere over 60 år som ikke kvalifiserer for sykehjem. Tanken er også å bygge en gjennomgang mellom husene slik at den utvidede virksomheten ikke skal merkes av naboene rundt.

LOVSANGSTEAM: Under årets lederkonferanse er det studentene på lovsangslinjen på Bildøy Bibelskole som har ledet lovsangen. FOTO: Brit Rønningen

Bildøystudenter ledet lovsangen på Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

For første gang ledet studentene på lovsangslinjen på Bildøy Bibelskole lovsangen på ImFs lederkonferanse. Det betyr mange på scenen og mange instrumenter.

De 14 studentene på lovsangslinjen har hatt en travel høst. Hele gjengen fikk i oppdrag å lede lovsangen på Indremisjonsforbundets lederkonferanse 3.-5. november 2023.

Studentene delte seg i ulike team som har hatt fordelt ansvar for de ulike møtene på lederkonferansen. Likevel ble det rekord når det gjelder antall musikere i lovsangsteamet og antall instrumenter. En av studentene regner ut at det er ti instrumenter til sammen.

Forberedelser
– Vi har brukt disse månedene fra skolestart og frem til nå til å forberede oss og bygge oss opp et sangrepertoar som vi bruker forskjellige plasser når vi leder lovsang, sier linjelærer Håkon Ree til sambåndet.no etter morgenmøtet lørdag 4. november.

UTSENDELSE: Lærer på lovsangslinja, Håkon Ree, avsluttet Lederkonferansen 2023 søndag formiddag. FOTO: PETTER OLSEN

– Hvordan synes du det har gått?

– Det har gått veldig fint. Det er intensivt, men det er jo derfor de søker på linjen. De ønsker å lære seg å spille sammen i lovsangsteam og bli utrustet til det,

Inspirerende
– Hvordan er det å være lærer for studentene på lovsang?

– Det er helt fantastisk og en gave å få lov til å jobbe som lærer på Bildøy bibelskole, der jeg som lærer får lov til å inspirere studentene, men jeg kan også få lov til å bli inspirert av troslivet til studentene og deres lidenskap for Jesus og det livet de lever sammen med Jesus, svarer Ree.

Samme formål
Halvor Amadeus Angelskår piller piano, og Ruben Haraldsen spiller trommer. De er nettopp ferdige med å spille på det samme morgenmøtet.

– Jeg må si at det er en herlig gjeng jeg spiller med. Det har veldig mye si. Vi har samme formålet hele gjengen. Vi har lyst til å komme sammen og opphøye Gud med det vi gjør, sier Angelskår.

Han forteller at de ber både før og etter øvelsene, og de ber sammen før og etter at de går på scenen.

– Det er en gjeng som er dyktige musikere, som er sammen om det samme formålet å prise Gud og gi ham alt, og det er imponerende rett og slett, føyer Haraldsen til.

FELLESSKAP: Salen er med når bildøystudentene leder lovsangen. FOTO: Brit Rønningen

Fellesskap
– Hvordan har det vært å være med og lede lovsangen på Lederkonferansen?

– Veldig gøy. Jeg merker at salen er med. På de stille partiene, hvor instrumentene forsvinner, så hører du salen, du hører fellesskapet. Du får et fellesskap med de der nede. Vi her oppe synger, de der nede i salen synger, svarer Angelskår begeistret.

Haraldsen peker på det samme.

– Vi har det samme målet, å prise Gud, og når vi får veldig respons fra salen, så er vårt mål nådd. Det er veldig gøy med den responsen der med å høre gjenklangen fra salen, sier Haraldsen.

Norsk, gammelt og nytt
– Hvordan har det vært å velge ut hvilke sanger som skal være med her?

– Vi har fokusert på å ha norske sanger. Du får bedre uttrykt lovsangen når du synger på norsk, for du vet mer hva du synger om. Så har vi valgt ut sanger utfra litt eldre som «Salige visshet» og «Navnet Jesus», men også litt nyere sanger og noen er helt nye som «Kom og ta din plass», sier Haraldsen.

Motiverende
Musikklæreren er ikke i tvil om hva det betyr for studentene på lovsang at de får lede lovsangen på Lederkonferansen.

– Det er veldig motiverende å vite at de har fått tillit av Lederkonferansen til å slippe til. Det gir oss noe ekstra å se frem til. Det gir en ekstra motivasjon når vi bruker tiden og legger ned arbeid for å forberede oss. Det er vi veldig takknemlige for at vi har fått den tilliten fra Lederkonferansen til å være her med unge studenter og lede lovsang, sier Håkon Ree.

PROFIL-TALE: ImF-leder Runar Landro snakket om umistelige verdier for det kristne fellesskapet på bedehuset. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

– Reiser oss mot åndskreftene, men er for menneskene

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Som kristne må vi hele tiden være i vår tid, sa ImF-leder Runar Landro i åpningstalen sin på ImFs lederkonferanse. I forsamlingsnettverket kom det fram noe av hva dette innebærer.

I profiltalen siterte Landro fra ImFs hundreårsskrift: «Lekmannsarbeidet i bygd og by starta starta ikkje i eit bedehus». Derimot begynte det med mennesker som var tent av Jesus og som hadde nød for sine medmennesker.

– Bedehusarbeidet er ikke til for å ivareta huset, men for å nå mennesker. Den strategien er det Gud som må hjelpe oss å forstå, for vi må være hele tiden i vår tid, framholdt Landro.

Seiersoppskrift

ImF-lederen minnet om historiebøkers oppsummering av hva som kjennetegnet Bergens Indremisjon fra 1863 og utover: Glød i evangeliets budskap, kraft i de helliges samfunn og hjelp til tidens sosiale nød. «Tre umistelige verdier», kalte Landro det.

– Den treenigheten er en seiersoppskrift. Den må finne nye uttrykk og nye former, men i det bedehus og i de fellesskap som ivaretar disse verdiene, vil det skje noe, sa Landro.

Med henvisning til Rom 1,16 framholdt pastoren og ImF-lederen at vi som kristne har et budskap som har kraft i seg til å frelse.

– Og legg merke til at det er evangeliet som er dynamitten, ikke predikanten. Og alle vi som er her, kan se mennesker forandret for evigheten ved å gi dem evangeliet. For dette Ordet kan i seg selv skape forandring, understreket Landro.

Kraft

Om de første kristne leste Landro at «med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner» (Apg 5,12-14).

– Dette utfordrer oss som prøver å senke kravene og pusse vekk terskelen for at det skal bli så mye lettere å komme inn, påpekte Landro.

Avsnittet står i en sammenheng der løgn og bedrag fra Ananias og Saffira kom for en dag, og som fikk konsekvenser.

– Det var en kraft i dette fellesskapet som avslørte synd og ulydighet, men som likevel gjorde at folk ble dratt inn i fellesskapet. Det var en sannhet og en ekthet som gjorde at folk sluttet seg til, utla Landro.

Nød

Kraften i de helliges samfunn gjorde det også mulig i Bergens Indremisjon å tilby hjelp til tidens sosiale nød.

– Det er en nød i vårt vellykkede velstandsfolk, i en oljesmurt økonomi er det noe som likevel ikke fungerer, og det tiltar. Denne nøden må berøre Guds folk, for disse menneskene er skapt av Gud og elsket av Gud. De angår oss. Vi må ikke gjemme oss på bedehuset, men vi må vise at vi har hjelp til tidens sosiale nød, understreket Landro.

VERDEN: Sofie Braut mente at sannheten om at vi er i verden, men ikke av verden, må blankpusses.

Fellessamlingen i Straume Forum ble avløst av ti nettverkssamlinger som gikk parallelt. På forsamlingsnettverket, som Runar Landro ledet, handlet det fredag om verdier som preger vår samtid. Landro hadde invitert Dagen-kommentator Sofie Braut og  informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen, til å snakke om dette.

For skal vi som kristne være i vår tid med våre verdier, slik Landro understreket tidligere på dagen, må vi kjenne til verdiene som preger samtiden.

Runar Landro innledet nettverket med utdrag fra Jesus yppersteprestlige bønn for sine disipler (Joh 17,14f)). «Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har jeg også utsendt dem til verden.»

Opprør

Sofie Braut tok tak i dette og mente at sannheten om at vi er i verden, men ikke av verden, må blankpusses.

– Skal vi som kristne være i verden, stiller det krav til oss om å være dypt forankret i Ordet, ellers blir verdens tyngdelover gjeldende, sa Braut.

Hun snakket i sin første bolk om individualismen som preger samtiden vår, en tendens som kan trekkes tilbake til Edens hage der Adam og Eva valgte sin egen vei. Individualismen gjør at vi kretser rundt våre egne behov, spør hva vi kan få ut av ting.

Liberalisme

Espen Ottosen fulgte opp med å snakke om en beslektet -isme, liberalismen, der enkeltmenneskets frihet står sentralt.

En verdi i vår samtid er å tenke at vi har lov til alt, bare det ikke krenker eller skader noen. Det heter at «din frihet slutter der andre menneskers frihet begynner».

– På etikkens område er liberalisme veldig problematisk, fordi den reduserer all etikk til spørsmålet «skader det?» Men den kristne etikken er langt mer radikal. Det holder ikke å si til Gud at «jeg skadet ingen». Jeg skal elske Gud og elske min neste. Noe som ikke skader snevert forstått, kan likevel være galt, fordi Gud har skapt meg, påpekte Ottosen.

Identitet

I runde nummer to snakket Sofie Braut om identitet og spørsmålet om hvorvidt vi er mer enn vi føler at vi er. Her kom hun også inn på temaet kjønnsidentitet.

– Kroppen vår bærer i seg en mening fra skaperens side, som mann eller kvinne. Det er en frihet i å leve innenfor gudgitte rammer. Det er dypt utmattende for mennesker å ha for mange valg, sa Braut.

Espen Ottosen la til at den engelske utgaven av Facebook opererer med 71 kjønn med «annet» (!) som nummer 72. Transpersoner bruker 300 ulike begreper for å beskrive kjønnet sitt.

– Det er noe naivt i å si at hver enkelt må finne ut hvem man er, for vi gjør jo ikke det i et vakuum. Det blir Hollywood og påvirkere på internett som avgjør hvem man legger til grunn at man er, framholdt Ottosen.

TOLERANSE: – Når man for eksempel sier at «nå må vi stoppe denne diskrimineringen», kan det oversettes med at «vi må være litt mer intolerante her», sa Espen Ottosen.

Toleranse

Espen Ottosens andre bolk handlet om toleranse, som i sin klassiske mening betyr at man skal tåle det man er veldig uenig med. Motsatt er intoleranse å rope på maktmidler – staten, politiet, sensur – i møte med meninger man ikke tåler.

– I dag brukes begrepet mye mer utvannet, til å bety å være romslig. Om man i det hele tatt skal mene noe, må man gjøre det veldig forsiktig. Men da blir man relativist, og da fungerer ikke toleransebegrepet i det hele tatt, framholdt Ottosen.

I ganske mange miljøer i dag, påpekte samfunnsdebattanten, er intoleranse en dyd, det er bare at det skjules. Han valgte motstanden mot kristne friskoler som et eksempel.

– Når man sier at «nå må vi stoppe denne diskrimineringen», kan det oversettes med at «vi må være litt mer intolerante her», avslørte Ottosen.

Hat

Woke-bevegelsen, de som vil våre særlig årvåkne, ber ifølge Ottosen om mer intoleranse. De ønsker mer maktbruk.

– Ideen om hatprat som noe straffbart betyr at det er kommet mer intoleranse inn i norsk lov nå enn det var for 20 år siden, resonnerte han.

«Det gode hatet» er ifølge Ottosen blitt et begrep.

– Venstresiden er så sikker på at de kjemper for det gode, at de må hate. Vi ser nå at det uttrykkes hat overfor Israelsvenner, aktualiserte Espen Ottosen.

KAMP: – Vår kamp er aldri mot mennesker, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, understreket Runar Landro.

Rustningen

Tiden nærmet seg slutten, og Runar Landro tok mikrofonen til oppsummering.

– Det er viktig å ikke se på oss selv som ofre. Som kristne er vi på den seirende siden, sa Landro – og det som jeg for lengst burde ha forstått om Landros hensikt med den første nettverksdagen, begynte å demre for meg. Hvem er ofrene når det ikke er vi som kristne, som har blitt en minoritet i samfunnet og tilsynelatende presses fra skanse til skanse?

ImF-lederen leste fra Ef 6,10f om å ta på Guds fulle rustning. «Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! (…) For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men (…) mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.»

Kjærlighet

– Vår kamp er aldri mot mennesker, for Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Vi har nå prøvd å avsløre noen tankebygninger. Mennesker som går rundt med en påført kjønnsforvirring, er offer for noe. Det ligger noe bak – en historie, noen erfaringer, kanskje noen overgrep. Dersom den historien vi forteller, skal være bedre, må mennesker føle seg elsket. De må bli møtt med en kjærlighet som likevel ikke aksepterer det de sier om seg selv, sa Landro.

ImF-lederen mener åndskrefter står bak den nye kjønnsideologien, som har gjort at folk er blitt fanget uten å vite det. Det er en del av vår tids sosiale nød.

– Vi skal reise oss mot åndskreftene, men vi er for menneskene. Om vi skal være i tiden, trenger vi å modnes i kjærlighet. Vi elsker menneskene så høyt at de må få høre sannheten, fordi det er den som setter fri, sa Runar Landro.

Evangeliets budskap gir kraft i de helliges samfunn til å være til hjelp i tidens sosiale nød.

ÅPNINGSDAG: Kenneth Foss tror økonomi er en årsak til noe færre deltakere på årets utgave av ImFs lederkonferanse. FOTO: PETTER OLSEN

Apologetikk forsvarer førsteplassen igjen

/0 Kommentarer/i , /av

325 deltakere inntok fredag Straume Forum for å være med på den sjette utgaven av ImFs lederkonferanse.

Dette er det laveste antallet deltakere siden konferansen ble arrangert første gang i 2017. I 2021 ble konferansen koronoa-avlyst og erstattet av en digital lederdag.

Deltakerantallet på ImFs lederkonferanse synes å ha stabilisert seg på mellom 300 og 400. I 2021, som var re-start etter koronaavlysning året før, meldte 356 deltakere seg på. Antallet økte marginalt til 361 i fjor, og i år er det altså 325.

Dyrtid

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF viser til at det før pandemien var rundt 500 deltakere. I 2019 meldte hele 513 seg på. Det året var det også generalforsamling (GF) for ImF, og 195 av de påmeldte til Lederkonferansen var også utsendinger til GF.

– Jeg tror nok at økonomi og dyrtid er en årsak til færre deltakere i år. Jeg mener det ikke har noe med programmet å gjøre, og vi har snarere hatt mer PR i år enn mindre, sier Foss til sambåndet.no.

Apologetikk

Lederkonferansen består av fellessamlinger i Straume Forum på formiddags- og kveldstid, mens resten av dagen fylles med nettverk og seminarer. En gjenganger blant nettverkene handler om trosforsvar eller apologetikk, og dette nettverket har ligget på første eller andre plass når det gjelder antall deltakere.

Oversikten ved påmeldingsfristens utløp natt til 25. oktober viser at trosforsvar også i år har flest påmeldte blant de ti nettverkene, med 54 deltakere.

En annen gjenganger, forsamlingsnettverket, har i år fått et oppsving og tar andreplassen med 49 påmeldte. Nettverket for barne- og ungdomsledere har 33 deltakere, som er tredje flest i 2023.

På de neste plassene er det svært jevnt, men det teologi-tunge Credo-nettverket er det eneste som får under 20 deltakere.

Filosofisk fredag

Fredag og lørdag ettermiddag kan deltakerne på Lederkonferansen velge mellom henholdsvis ni og sju seminarer. Fredag er det filosofi-seminaret til Espen Ottosen som samler flest, med 48 påmeldte. De som ikke velger dette, kan få en innføring ved å lese reportasjen sambåndet.no hadde da Ottosen snakket om temaet «Uten Gud er alt tillatt» på Lyngdal Bibelcamp i sommer.

«ImF, en karismatisk bevegelse?» følger som nummer to fredag med 46 påmeldte. ImF-leder Runar Landro og Bildøy-rektor Andreas Evensen, som begge sitter i forbundets lære- og tilsynsråd, er ansvarlige for seminaret.

Bestselger

«17 grunner til at jeg er kristen», som bygger på den bestselgende boken skrevet av Rune Tobiassen og utgitt på Lunde Forlag, tar tredjeplassen med 43 deltakere.

Lørdag er det to seminarer som virkelig skiller seg ut med tanke på antall deltakere. 71 personer vil gjerne høre når frikirke-pastor og forfatter Rune Tobiassen igjen inntar plattformen for å svare på spørsmål som «Hvordan dele troen?».

Konspirasjon

Et annet spørsmål er hvordan en kan finne ut hvilken tjeneste Gud har utrustet den enkelte for. Det skal forfatter Tonje H Stang forsøke å svare 56 deltakere på.

ImF-styremedlem Oddbjørn Brunstad skal belyse hva Bibelen lærer om hvordan vi bør forholde oss til konspirasjonsteorier. Med 38 deltakere har dette seminaret tredje fleste deltakere før kveldsmaten lørdag.

GISKE: Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre er taler på møtene på Vigra. FOTO: Privat

Det slår gnister på Vigra og Konsmo

/0 Kommentarer/i , /av

På møteukene på Vigra bedehus og Konsmo bedehus kommer det mange folk, og mange søker forbønn, men arrangørene nøler med å bruke ordet "vekkelse" om det som skjer.

På Vigra bedehus er det femte uka at Vigra Indremisjon og Vigra Kristelege Ungdomslag samarbeider om evangeliske møter i Giske kommune nord for Ålesund, der kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre er forkynner. De har møter onsdag, torsdag og fredag.

– Vi har hatt møter der det har kommet en god del folk. Vi har opplevd at det har vært veldig fine møter, og folk har ønsket å være der og ønsker at møtene skal fortsette. Dermed har vi tenkt at vi fortsetter så lenge situasjonen er som den er, sier Odd Kåre Naalsund i Vigra Indremisjon til sambåndet.no.

Tent på nytt
– Hvordan vil du karakterisere det som skjer?

– Det er ikke noe spesielt ord jeg vil bruke på situasjonen. Jeg vil kalle det noen fine møter der folk blir tent på nytt, for det meste folk som allerede går på bedehuset.

Noe av det Naalsund trekker frem som fint med møtene, er lovsangen, og at det har vært et varmt fellesskap av unge og eldre. Han forteller at det kommer folk fra området rundt, og ikke bare fra Vigra.

Kommet til tro

Om folk er blitt kristne på møtene, kan han ikke si så mye om, men det har kommet noen mennesker som ikke går på bedehuset til vanlig. Det store oppmøtet på bønnemøtene i forkant av møtene er også positivt, fremholder Naalsund.

– Der er noen som har kommet til tro den siste tiden, men ikke nødvendigvis på møtene. Der er folk i området her som har bestemt seg for å følge Jesus, men vi kan ikke knytte det til de møtene vi har.

Vigra bedehus er ifølge Odd Kåre Naalsund smekkfullt hvis det er 150 personer på et møte. På spørsmål om hvor mange som har kommet på møtene disse ukene, regner han at det har vært opp mot 120 til stede. På de fleste møtene er de 100 -110 personer.

– Vi opplever at Gud er til stede i møtene, sier Naalsund.

VEKKELSESSIGNAL: Mange kommer på møtene i Vigra. FOTO: Privat

Behov
– Hvorfor tror du at det er så mange som kommer på møtene?

– Det er tydelig et behov som blir dekt. Folk kjenner at det er en god plass å være, og at de får noe ved å komme. Derfor så kommer de, svarer Naalsund og legger til:

– Det er viktig for oss å tenke at dette her er noe som Gud gjør og ikke vi. Der er en holdning blant oss at dette her er Gud sitt arbeid, og det er Gud som gjester oss og er med oss.

– Hvor lenge vil dere fortsette?

– Det vet vi ikke. Vi tar det uke for uke, men vi har kjent veldig på et gudsnærvær på møtene. Vi opplever at Gud gjester Vigra på en spesiell måte akkurat nå.

Konsmo
Også Konsmo bedehusforsamling i Audnedal i Lyngdal kommune har møteaksjon, og der er Irene Krokeide Alnes forkynner. Opprinnelig var planen å ha møter 11. oktober–22. oktober. På noen av møtene har det vært over 90 stykker, og folk har ønsket at møtene skulle fortsette. Derfor hadde de også møte lørdag og søndag forrige uke, da med Krokeide Alnes sammen med Marit Stokken Berland, og de skal ha møte onsdag til søndag denne uken opplyser, Jan Øystein Persson i Konsmo bedehusforsamling til sambåndet.no.

Bønn
– Vi erfarer at det er god tilstrømning av folk på bønnemøtene før møtene. At folk samles til bønn, tenker jeg er et av de sunneste signalene vi har på at Gud virker i flokken. Det er ikke tvil om at bønn er noe av det viktigste i Guds forsamling, sier Persson.

Da Konsmo bedehusforsamling, bestående av Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet og Normisjon, ble dannet den 4. januar 2023, og folk kunne krysse av hva slags tjeneste de ville være med på i forsamlingen, huket Persson av på bønnetjeneste. De hadde sin første samling ikke så lenge før møteaksjonen. På det første møtet var de sju stykker, og de avtalte å ha bønnemøte annen hver mandag.

– Så hadde vi et bønnemøte den neste mandagen, selv om det ikke skulle være det. Da kom det plutselig 17 stykker. Det var virkelig fornyelses-ånd over møtene, forteller Jan Øystein Persson.

Viktig
Formann i forsamlingen, Terje Andersen, bekrefter at bønn er viktig for å forklare det som skjer under møteaksjonen.

– Bønn har vært en viktig del av hele forsamlingsdannelsen som vi har holdt på med i to år, og det er blitt enda mer viktig og enda mer organisert og mer fokusert etter at vi ble en forsamling, sier Andersen.

Han nevner at i mange år har en gjeng med mannfolk samles hver fredag morgen klokken 06.00 og har bønnemøte fra 06.00 til 07.00.

Gnist
– Hvordan vil du karakterisere det som skjer på møtene?

– Jeg vil karakterisere det sånn at Guds ånd virker iblant folk. Folk har nød for de ufrelste og søker forbønn, sier Andersen.

– Hvorfor tror du at folk kommer, og at de ønsker at dere skal fortsette med disse møtene?

– Jeg tror at en del folk herifra har vært med på møtene på Vigeland og fått med seg noe av gnisten derifra. Samtidig så ligger der mye forbønn for møtene og for hele forsamlingen, sier Terje Andersen og legger til:

– Vi er takknemlig til Gud for det han har gitt oss og det han har møtt oss med, og vi er i bønn om at det skal bli lagt nye til flokken. Det er jo det vi håper og ønsker.

ØRSTA: Åpne Dører ved Olaug Lillian Bjørke og Helge Åkernes kjem til Ørsta fire torsdagar i november og held kveldssamlingar i Ørsta Frikyrkje. Foto: Åpne Dører

– Motstand er ein del av det å vere kristen

/0 Kommentarer/i , /av

Ørsta Frikyrkje og Ørsta Indremisjon har gått saman og invitert Åpne Dører til sunnmørskommunen for å bli betre rusta til å stå sterke når det stormar.

Dei fire første torsdagane i november vert det kveldssamlingar i Ørsta Frikyrkje. Gjennom å samtale om kva som kan utfordre ein i kristenlivet og kva utfordringar ein kan oppleve som kristne, kan ein verte betre rusta til å “Stå sterke i stormen”, som kurset heiter.

– Målet med samlingane er er å bevisstgjere oss, både som einskildmenneske og som kristent fellesskap, på at motstand er ein del av det å vere ein kristen. Vi kjem til å snakke om krossen. Krossen er eit sentralt punkt i kristent liv og forkynning. Det er sjølve kjerna i kristentrua at Jesus døde på krossen. Der ligg fundamentet for frelsa vår. I krossen ligg håpet vårt, seier Helge Åkernes frå Åpne Dører.

Er kristne påverkarar?

I løpet av dei fire kurskveldane kjem ein også innom temaet om kristne er influensarar eller påverkarar. Er kristne personar folk som endrar omgjevnadene sine? Spørsmålet er korleis ein, gjennom det livet ein lever, kan prege samfunnet rundt seg. Dersom desse spørsmåla skulle komme opp, kva er svara våre da? Kvifor er du ein kristen?

– «Stå sterke i stormen»-kurset er bygd på undervisning og historier frå forfølgde søsken; der ein hentar lærdom og inspirasjon frå liva deira. Åpne Dører står i teneste for desse og har arbeid i over 70 land. Under kurskveldane vil deltakarane bli tatt med til nokre av desse landa og møte forfølgde kristne som står sterke i stormen, understrekar Olaug Lillian Bjørke.

Det kristne språket

Kanskje kan det vere enkelt å svare på desse spørsmåla innad i forsamlinga der du går, eller saman med andre kristne.

– Men kva viss du skulle svare på desse spørsmåla til ein muslim, eller ein sekulær nordmann som ikkje kjenner til eller forstår det kristne språket om frelse, synd og så bortetter. Kva ville du seie då, undrar Helge Åkernes.

Dei som vil undre seg saman med Åpne Dører, kan altså ta turen til Ørsta Frikyrkje i november. Samlingane er gratis, og det er ei lita “kjekspause” på alle kveldssamlingane også, der det er høve til å drøse med andre deltakarar.

Artikkelen er skriven av Hjørdis Almelid Vikenes, Ørsta Indremisjon

TILSYN: NLA Høgskolen mener nå å kunne dokumentere at de oppfyller alle krav fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

NLA mener å ha oppfylt alle krav

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen kan vise til både styrket fagmiljø og økt forskningsvirksomhet og mener de oppfyller kravene til fortsatt å være en akkreditert høgskole.

I desember 2019 besluttet Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) å sette i gang en revidering av NLA Høgskolens akkreditering. At den delvis ImF-eide høgskolen er akkreditert betyr at den har fullmakt til selv å opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå.

Bakgrunnen for revideringen var blant annet at Nokut «over lengre tid hadde registrert ulike bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet».

16. desember 2021 slo styret for Nokut fast at NLA Høgskolen oppfyller lovens krav til å verne og fremme akademisk frihet, og det ble ikke gitt krav til oppretting på dette punktet.

Avvik

Derimot var det to andre punkter der Nokut-styret mente at NLA ikke oppfylte aktuelle forskrifter om studiekvalitet. NLA fikk en frist på to år til å dokumentere styrket fagmiljø innenfor økonomi og administrasjon og å øke «førstestillings- og toppkompetansen». «Førstestillingskompetanse» gjelder stilling som førsteamanuensis eller førstelektor, mens «toppkompetanse» gjelder stilling som professor eller dosent.

For det andre må NLA kunne vise til «økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning».

Dokumentasjon

28. juni i år, om lag et halvt år før fristen, sendte NLA Høgskolen inn et dokument på til sammen 820 sider som de mener utgjør den nødvendige dokumentasjonen for å svare ut de to punktene.

– Tilsynssaken har allerede trukket langt ut i tid blant annet på grunn av pandemien, påpeker rektor Sigbjørn Sødal.

I sammendrag og oppsummering lister rektor opp følgende:

  • Mellom oktober 2020 og juni 2023 har første- og toppkompetansen ved NLA økt fra 48,5% til 61,1%. Dette har skjedd ved nyrekruttering og interne opprykk. I 2020 lå gjennomsnittet for akkrediterte høyskoler på 56,6%. I samme periode har toppkompetansen ved NLA økt fra 7,6% til 16,9%. I 2020 lå gjennomsnittet for akkrediterte høyskoler på 14,7%.
  • Fra 2020 til 2022 økte antallet Cristin-registrerte forskningsresultater ved NLA med 78%. (Cristin er et rapporteringssystem for forskningspublikasjoner.)
  • Fra 2021 til 2022 økte antallet publikasjonspoeng ved NLA fra 76,1 til 135,4, som innebærer en økning på 78%. De fleste andre institusjoner hadde stagnasjon eller tilbakegang i sine publiseringstall samme år. Tilstandsrapport for høyere utdanning i 2023 (HK-dir) bemerket at «… NLA utmerket seg med betydelig vekst”. Antall publikasjonspoeng i treårsperioden 2020-2022 ligger i gjennomsnitt 71% høyere enn i treårsperioden 2017-2019.
  • NLAs fagmiljø i lærerutdanning som i perioden 2013-2019 hadde et snitt på 15,1 publikasjonspoeng pr. år, produserte 60,2 poeng i 2022. Avdelingen økte dermed fra 0,1 poeng pr. faglige årsverk i 2019 til 0,6 poeng pr. faglige årsverk i 2022.
  • NLAs fagmiljø i økonomi og administrasjon (Hauge School of Management) er styrket og har økt antallet årsverk fra 5,7 i 2020 til 14,2 i 2023. I 2021 og 2022 leverte avdelingen et snitt på henholdsvis 1,0 og 0,6 publikasjonspoeng pr. faglige årsverk.
  • Det faglige utviklingsarbeidet vitner ifølge rektor om samfunnsrelevans og viser at høyskolen «aktivt bidrar til å realisere flere av regjeringens nasjonale og internasjonale satsinger».
  • Pr. 27. juni 2023 har NLA Høgskolen over 80 NVI-rapporteringer i 2023, et resultat som ligger over antall NVI-rapporteringer ved årets slutt i alle årene 2017, 2018 og 2019. Dette er en sterk indikasjon på at forskningsproduksjonen stabiliserer seg på et høyere nivå. (NVI står for Norsk vitenskapsindeks og er årlig rapportering på vitenskapelige resultater.

Ny vurdering

På bakgrunn av dokumentasjonen skal det nå gjøres en ny sakkyndig vurdering av NLA Høgskolen. I et svarbrev datert 30. juni skriver Nokut at de er «inne i en periode hvor det kan ta lengre tid enn ønskelig før Nokut kan starte saksbehandlingen». Nokut vil så raskt som mulig komme tilbake til når dette kan skje.

ÅPNINGSFEST: Fra den offisielle åpningen av kontaktcafe for rusmisbrukere i Neo-kirkens lokaler, Angeltveit bedehus. Otto Dyrkolbotn er nummer to fra venstre. FOTO: Privat

Neo-kirken strekker ut en hånd

/0 Kommentarer/i , /av

Folk i Neo-kirken har hjerte for rusmisbrukere og har startet samarbeid med Evangeliesenteret om kontaktcafé og matutdeling.

Onsdag 04. oktober var det offisiell åpning av Evangeliesenterets nye kontaktcafé på Sotra i Neo-kirkens lokaler i Angeltveit bedehus.

– Men vi har drevet litt kontaktcafé siden februar, for å se om det er noe som er liv laga har ute. Det har vi konkludert med at det er, sier daglig leder Otto Dyrkolbotn i Neo-kirken.

Kafeen har åpent hver torsdag klokken 12-15. I tillegg får brukerne en matpose med seg når det går.

Mat
– Brukerne ofrer mat og helse på grunn av rus. Så det å drive matutdeling er barmhjertighetsarbeid. Vi bidrar kanskje til bedre fysisk helse, som de ofte nedprioriterer, og bedre mat som blir prioritert vekk både for stoff og rus, mener Dyrkolbotn.

Neo-kirken samarbeider med kontaktcafeen i Bergen slik at de henter noen matposer fra dem hver torsdag før de åpner, og de har en avtale med Matsentralen.

– I arbeidsfellesskapet i kirken er det folk som har en tilsvarende bakgrunn og som ønsker å hjelpe andre som er i den situasjonen i livet som de selv var i en gang, og de er med på kontaktcafeen. Så er det den sosiale biten – at brukerne ønsker et sted der de kan få prate og ha et fellesskap og spise sammen, forteller Dyrkolbotn.

SAMARBEID: Kontaktcafeen er et samarbeid mellom Neo-kirken og Evangeliesenteret. FOTO: Privat

Skjult miljø
Foreløpig er det ikke så mange som kommer på kontaktcafeen.

– Vi tenker at det tar litt tid å gjøre oss kjent i kommunen slik at de vet hvem vi er, og vi må inn i nettverket deres og profilere oss.

Dyrkolbotn fremholder at de som kjenner rusmiljøet i Øygarden kommune, forteller at det er et forholdsvis skjult miljø siden det ikke er sånn at de henger på gaten. Men det er likevel et veldig stort miljø, spesielt mennesker som er i LAR-systemet (Legemiddelassistert rehabilitering).

– De fleste som går på LAR-systemet og får sine medisiner, har også et tilleggsmisbruk.

Et kall
– Hvorfor har dere startet kontaktcafe?

– Jesus forlot de 99 for å finne den ene bortkomne. Jeg tror det kan være et slags kall til å strekke ut en hånd til disse. Vi ønsker å være til stede for dem, og vi har, som nevnt, mennesker i vår sammenheng som har en sånn bakgrunn og som har hjerte for dette arbeidet, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at mennesker har opplevd at Jesus har hjulpet dem ut av rusmisbruk og har blitt rehabilitert fra dette og tilbakeført til samfunnet gjennom det arbeidet som Evangeliesenteret gjør.

Evangeliets kraft
– Jesus kom for å frelse de som var fortapt. De fleste her har nok en sterk opplevelse av det. Livet går ikke så bra. De skulle ønske det gikk bedre og har et håp om å kanskje en gang leve et normalt liv, men vet ikke helt veien til det. Og så ser vi at Evangeliesenteret er den institusjonen i landet som hjelper flest. De klarer å hjelpe disse tilbake til et ordinært liv. Det er evangeliets kraft som er kilden til rehabiliteringen, sier Otto Dyrkolbotn.

OMSETJAR: Ein engasjert Kjell Arild Pollestad heldt tilhøyrarane i ande i ein time på Saron, Bryne. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Lyfter opp Kanaan-språket

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Kjell Arild Pollestad si bibelomsetjing inneheld 724.235 ord. Dei har han hatt som mål å omsetja i pakt med ein tradisjon som starta 200 år før Kristus.

BRYNE: Måndag 30. oktober kl. 19 blir den nye bibelomsetjinga lansert på Litteraturhuset i Oslo. Det er Forlaget Press, etablert i 1997, som gir ut denne versjonen av Bibelen, og salet er i gong. 9. november kl. 19 er det lanseringsarrangement på Saron, Bryne.

8.februar i år møtte eit tresifra antal menneske opp på Saron for å høyra Pollestad snakka om arbeidet med å omsetja Bibelen. Ifølgje forlaget er han den første som heilt aleine har omsett heile Bibelen til norsk (sjå faktaboks).

Det første forsøket på å omsetja Bibelen til norsk kom allereie på 1200-talet, men nokon fullført bibel på norrønt fekk me aldri. I hundrevis av år deretter var norske biblar fornorskingar av danske. Faktisk var det først i 1978 vi fekk ei fullstendig omsetjing av Bibelen til norsk frå grunnspråka hebraisk og gresk.

Konkordant

Heilt fram til vår tid var omsetjingane på det som blir kalla eit konkordant språk. Ein prøvde så godt ein kunne å omsetja ord for ord frå gresk og hebraisk. Derfor, peikar Pollestad på, fekk vi eit eige bibelspråk.

Dette starta allereie 200 år før Kristus, kunne Pollestad fortelja. På den tida var det mange jødar som ikkje lenger skreiv eller brukte hebraisk, som er originalspråket i Det gamle testamente (GT). Dei brukte i staden gresk, som Det nye testamente (NT) seinare blei skrive på.

– 70 jødar, ifølgje legenden, omsette heile GT til gresk, og difor heiter denne omsetjinga Septuaginta, som tyder 70, sa Pollestad.

Kanaan-språk

Desse omsetjarane vart dei første som gjorde det som seinare vart vanleg – å bruka dei hebraiske uttrykka sjølv når dei skreiv på gresk.

– Til dømes når det i juleevangeliet står «i de dager» (Luk 2,1), er det ein hebraisk måte å seia det på. På gresk ville ein normalt ha sagt «på den tid». Slik kan me nemna hundrevis av døme, sa Pollestad.

Slik vaks det fram eit særskilt bibelspråk, som også er kjent under eit anna namn. – Det er det som nokon litt foraktfullt kallar «kanaan-språk», og på 1960- og -70-talet var det om å gjera å få dette bort og få eit meir vanleg språk inn i Bibelen, sa Pollestad.

OPPMØTE: Langt fleire enn arrangørane rekna med, kom til møtet med Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

1930

Bibelselskapet si omsetjing til riksmål frå 1930 er ifølgje Pollestad eit godt døme på bibelspråk på norsk. Dette var ikkje ei omsetjing frå grunnspråka, men ein språkleg revisjon, etter rettskrivinga frå 1917, av tidlegare omsetjingar. Stilen var pietetsfull mot det som vart opplevd som tradisjonelt bibelspråk. Ein heldt på former som «I» og «eder» (dere) sjølv om dette for lenge sidan var ute av vanleg språkbruk.

– Inga tidlegare omsetjing hadde fått ei slik utbreiing, og den bidro sterkt til å styrka bibelspråket i litteraturspråket, sa Pollestad.

Hognestad

Her kan me skyta inn at denne omsetjinga kom på nynorsk i 1938, eit arbeid som vart leia av dåverande biskop i Bjørgvin, Peter Hognestad.

– Han var frå nabogarden til der som mor mi vaks opp på Hognest’. Så no er det altså to biblar som kjem frå Hognestad, konstaterte Pollestad humoristisk.

Då det på 1950-talet kom ei såkalla ungdomsomsetjing av NT, var forfattar Arnulf Øverland opprørt. For i denne omsetjinga var Kristus ikkje lenger «oppstanden», som i 1930-versjonen, men «stått opp». Ateisten og kristendomsfienden Øverland meinte dette var gudsbespotting, sa Pollestad med smil om munnen.

JÆREN- No har vi to biblar frå Hognestad, konstaterte jærbuen Kjell Arild Pollestad på Saron, Bryne.

Idiomatisk

Inspirasjonen til dette kom frå USA og amerikansk språkvitenskap. Ein skulle ikkje merka på omsetjinga at det var eit anna språk som lå under. Dei som las, skulle altså kunne tru at Bibelen var skriven på norsk i utgangspunktet. I praksis skulle ein då ikkje omsetja ord for ord, men meining for meining (idiomatisk). Til dømes vart «Alle mitt livs dager» (jf. Sal 23,6) til «hele mitt liv».

– Mykje av det særmerkte i bibelspråket vart borte. Vi fekk ein bibel med tilnærma same språk som vi les i avisa. Det gjer sjølvsagt Bibelen lettare å lesa, men teksten blir samstundes langt mindre poetisk, langt mindre opphøgd i stilen, langt mindre høgtideleg. Det gamle bibelspråket forsvann, konstaterte Pollestad.

1978

1978-omsetjinga frå Bibelselskapet bygde på desse impulsane frå USA. Språket skulle vera «levande og moderne», og hensikta var å få fram meininga i grunnteksten utan å omsetja ordrett.

– Den vart lansert som verdas beste bibelomsetjing, men var ikke betre enn at den sju år seinare kom i revidert utgåve, sa Pollestad underfundig.

Wisløff

Ein av de fremste kritikarane var professor Carl Fredrik Wisløff. Han meinte at lekfolket hadde krav på ei omsetjing som var så nær grunnspråket som mogleg i uttrykksmåten. Han brukte 1. Mos 2,24 som døme. I 1930-omsetjinga står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.» I 1978 vart siste del endra til «… og de to skal være ett».

– Me kan gi Wisløff rett i at det er eit heilt anna meiningsinnhald. Han sa det slik: «En kan være ett med alle kristne, men ‘ett kjød’ kan en bare være med sin ektefelle.»

I omsetjinga frå Bibelselskapet som kom i 2011, står det «… og de to skal være én kropp». – Men dei to som er vigde, er framleis to kroppar når dei går ned. Ein kan jo sjå at dette er ei feil omsetjing, kommenterte Pollestad.

MANGE: Dette er nokre av bibelutgåvene på norsk mellom 1930 og 2011. 1978-omsetjinga (nr. to frå venstre) er den første på norsk som vart omsett direkte frå grunnspråka.

1988

Som kjent var Wisløff ein av dei som sørgde for ei ny omsetjing, Norsk Bibel i 1988, som nærast var ei språkleg modernisering av 1930-utgåva. – Frå då av hadde Den norske kyrkja og kristenfolket kvar sin bibel, for å seia det brutalt, konstaterte Pollestad.

Les meir: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

Det hebraiske verbet som er brukt i siste del av 1. Mos 2,24, tyder ifølgje Pollestad å vera limt til, hengja fast ved. I hans omsetjing står det slik: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og henge fast ved sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.»

2011

Kjell Arild Pollestad gler seg over at ein i seinare tid har gått i retning av meir ordrette omsetjingar igjen. Bibelselskapet si omsetjing frå 2011 er ifølgje Pollestad i ei slags mellomstilling. Den nyttar eit konkordant – ordrett – språk der det lar seg foreina med med vanleg norsk språkkjensle, men omset idiomatisk – meing for meining – der det ikkje lar seg gjera.

Til neste år kjem det ei ny omsetjing frå Bibelselskapet, og Pollestad meiner den vil vera enda meir bokstaveleg. – «Kjøtt» vil koma tilbake – «Ordet ble kjøtt», som det jo står, er eit døme han gir.

Mål

For si eiga omsetjing har Pollestad hatt to målsettingar. For det første vil han omsetja så ordrett som mogleg for å visa lesaren korleis det eigentleg vart sagt på hebraisk og gresk. For det andre prøver han, gjennom ordval og rytme, å få klarare fram at store delar av GT er poesi, skriven i ei poetisk form med rytme.

– Eg må gå på mange kompromiss for å sameina desse målsettingane, og mi omsetjing liknar i prinsippet ikkje på nokon av dei andre, sa Pollestad.

Kunstspråk

Til det som tidlegare er sagt om bibelspråket, legg han til at det som i Bibelen er prosa (språk som ikkje er bunde av rim- og rytmereglar) på hebraisk, eigentleg er eit litterært kunstspråk.

– Det er eit heilt spesielt språk som jødane medvite brukte i heilage tekstar og som er like særmerkt som det norrøne sagaspråket, utdjupa han.

PATINA: Ettersom tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle, meiner Kjell Arild Pollestad han kan tillata seg å bruka uttrykk som er ute av daglegtalen.

Patina

Pollestad peikar på at tekstane i Bibelen er opptil 3000 år gamle. Han meiner ein då må kunna tillata seg å bruka uttrykk som kan sjåast på som forelda. Det handlar om å få fram «alderens patina», som omsetjaren uttrykkjer det.

– Difor skriv eg «Egyptens land» der rytmen krev det. «Egypts land» gir fortstopping i munnen, sa Kjell Arild Pollestad med ei demonstrerande grimase.

Den einaste avgrensinga, legg han til, er at alt må vera forståeleg for den delen av befolkinga som les bøker. – For dei andre nyttar det ikkje. Dei har eg gjeve opp i utgangspunktet.

Neste: Meir om språket i den nye bibelomsetjinga.

Publisert onsdag kveld 25. oktober: Friskoleprisen til KVS Lyngdal.

 

Fakta om Bibelen

  • Verdas mest selde bok. På verdsbasis blir det selt ca. 80.000 biblar dagleg eller ca. 3500 i timen.
  • Namnet «bibel» kjem frå gresk, «biblia», som tyder bøker.
  • Inneheld litteratur av ulik sjanger (type): historieforteljing, lovtekstar, salmar, visdomslitteratur, profetiar, evangelier og brev.
  • Består av to nokså ulike skriftsamlingar: Det gamle testamente, jødane sin bibel, skriven på hebraisk og Det nye testamente – «Den kristne tilføyinga» – som Pollestad uttrykte det, skriven på gresk.
  • Gresk og hebraisk er ifølgje Pollestad like forskjellige som norsk og arabisk.

Fakta om omsetjaren

  • Kjell Arild Pollestad har rådført seg med Bibelen på 15 ulike språk i arbeidet med omsetjinga.
  • Særleg glede har han hatt av å kunne ny-gresk.
  • Arbeidet starta hausten 2017.
  • Omsetjinga har 724.235 ord som står att etter 3.666.617 tastetrykk.
  • Professor Magnar Kartveit var saman med Pollestad i omsetjinga av dei fem Mosebøkene.
  • Pollestad er medlem av Det norske akademi for språk og litteratur, og det var Akademiet som tilskunda han til å gå i gong med omsetjinga. Folk herfrå las og kommenterte etter kvart som arbeidet skreid fram.
  • Tidlegare har Pollestad omsett Snorres Kongesagaer, Homers Iliaden og Odysseen, frå italiensk, fransk og russisk, og han står bak gjendiktninger frå nygresk av lyrikeren Konstantinos P. Kavafis’ poesi.

HEDER: Rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal (med blomster) mottok onsdag kveld Friskoleprisen 2023 av en jury bestående av Jan Erik Sundby, Margunn Serigstad Dahle og Nina Helgesen Myrdal (helt til høyre). Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Friskoleprisen til KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-eide KVS Lyngdal er tildelt årets friskolepris. Skolen har «markert seg sterkt innen landbruket både faglig og pedagogisk», står det blant annet i begrunnelsen.

Publisert onsdag 25. oktober 2023 kl. 21.29.

Friskoleprisen for 2023 ble tildelt under Skolelederkonferansen i regi av Kristne Friskolers Forbund (KFF) på Lillestrøm onsdag kveld. I en lang begrunnelse markerer priskomiteen at den mener det er klar forskjell på kristne friskoler og det offentlige tilbudet:

– Årets pris går til en skole som har mange av kvalitetene som er typiske for vår skolefamilie og som gir prisvinneren det gjenkjennelige særpreget KFFs medlemsskoler har, til forskjell fra dagens offentlige skole, sa juryleder Nina Helgesen Myrdal like før navnet KVS Lyngdal ble gjort kjent på lederkonferansen.

Faglig markering

KFF har seks medlemsskoler som tilbyr utdanning innen naturbruk. Priskomiteen mener at KVS Lyngdal – sammen med de andre naturbruksskolene i KFF – har markert seg sterkt innen landbruket både faglig og pedagogisk.

– Mens mange fylkeskommunale tilbud har forvitret på grunn av for få elever, har KFF-skolene opprettholdt et godt fagmiljø, mener komiteen.

KVS Lyngdal har de siste årene hatt et stadig stigende elevtall, og foran høstsemesteret hadde skolen 150 søkere på venteliste.

Prisjuryen trekker ellers fram at skolen i Lyngdal ikke bare har konsentrert seg om naturbruksfeltet, men har utviklet undervisningen bredere. Skolen tilbyr idrettsfag og studiespesialisering i tillegg til entreprenørskap og næringsutvikling, og KVS Lyngdal karakteriseres som «premiegrossist innenfor Ungt Entreprenørskap» av priskomiteen.

Det opplyses at skolen har en sterk posisjon lokalt, en posisjon som er oppnådd gjennom «solid arbeid i og utenfor klasserommet».

– Utviklingen og omstillingene vitner om god strategisk ledelse, mener juryen.

– Gledelig

Rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal er svært glad for prisen og den medfølgende rosen.

– Dette er veldig hyggelig for skolen. Det er jo mye positivt som har skjedd med skolen de senere årene. Vi har hatt mange søkere og et stigende elevtall. Vi har ofte hatt venteliste om høsten, men det er helt nytt at vi hadde nesten 150 på venteliste dette skoleåret. Det har ikke vært så massivt før, sier Andersen til Kristelig Pressekontor.

Han ser det også som positivt at andelen elever som bor på internat, har gått opp.

– Det gjør at vi får et aktivt kristent miljø på skolen, sier han.

I det hele tatt er han godt fornøyd med utviklingen for skolen som han har jobbet ved siden 1986, først som lærer, senere som inspektør og studierektor før han i 2005 ble rektor. Da han startet ved skolen, hadde den 100 elever og var en jordbruksskole. Siden er mye endret.

Prisen betyr mye for skolen: – Dette er en anerkjennelse i friskolesammenheng hvor det er så mange gode skoler, så det er en stor ære for oss å få Friskoleprisen, sier Andersen.

Det vanker for øvrig mer enn bare ære. Prisen – som er til minne om den kristne skolemannen Hans Bovim – består av 25.000 kroner og et trykk av kunstneren Veslemøy Nystedt Stoltenberg.

Mange kandidater

KFF-juryen mener de har hatt mange gode priskandidater.

– Det er mange skoler å velge mellom, og komiteen vil understreke at det er en rekke skoler som kunne fortjene å bli sett på en slik måte som en vinner av friskoleprisen blir. Det drives mye fremragende arbeid ved kristne friskoler. Komiteens mandat er da heller ikke å utrope «den beste friskolen», ble det understreket under utdelingen.

Internatskole

I begrunnelsen er det trukket fram at de kristne videregående skolene utgjør om lag 3,6 prosent av alle landets videregående skoler.

– Men om vi lager lister ut fra enkelte spesielle kriterier, har kristne friskoler en meget stor markedsandel. Årets prisvinner er med på to av disse listene. Det er i praksis nesten bare kristne videregående skoler som tilbyr internat, og årets pris er derfor en aldri så liten hyldest til internatskoler, spesielt til dem som leverer mat, seng og omsorg til elever 24/7 gjennom hele skoleåret, sier juryen.

På KVS Lyngdal er over 80 prosent av skolens 400 elever borteboere med behov for internat. Priskomiteen vektlegger at internatdriften er krevende for skolene, som ikke får direkte offentlig støtte for denne delen av virksomheten.

– For ansatte medfører driften ofte tilleggsoppgaver både kveld og natt. Dette arbeidet har prisvinneren organisert på en forbilledlig måte, sier komiteen som mener KVS Lyngdal og andre internatskoler bidrar ekstra mye til disse friskolenes omdømmebygging.

Vekkelse

Innsatsen for å skape et godt kristent miljø på internatene blir trukket fram, og her mener komiteen at både de ansattes og elevenes egne bidrag er viktig.

– Komiteen mener prisvinneren har klart å skape et elevmiljø knyttet til internatdriften som realiserer formuleringen om å «vekke og nære det kristelige livet». Vi er på ingen måte ute etter å lansere en vekkelsesindeks, for veksten kan komme til ulike tider og på ulike måter, og den lar seg vanskelig måle. Men vi kan ta del i gleden over at det i den senere tid har vært vekkelse ved denne skolen, og at mange har funnet fram til kristen tro der, sa jurymedlem Margunn Serigstad Dahle.

Var landbruksskole

KVS Lyngdal, som eies av Indremisjonsforbundet, startet som jordbruksskole i 1947. Med årene er den kraftig utbygd og eier i dag et stort skoleanlegg. Skolen, som har omkring 100 ansatte, ble omgjort til videregående skole i 1992 og fikk navnet KVS Lyngdal i 2001.

– Prisvinneren har hatt en fornuftig økonomisk drift som har gjort det mulig med større investeringer, som det ikke gis offentlig støtte til, bemerker KFFs priskomité. KPK

Reportasjen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

HARDANGER: - Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon, sier rektor Harald Voster ved delvis ImF-eide Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: MAGNUS HISDAL/FRAMNES KVGS

Noe skjer blant elevene på Framnes

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Harald Voster på Framnes kristne vidaregåande skule melder om økt elevdeltakelse på skolens kristne møter, og at flere elever blir kristne.

De siste fem–seks årene har de på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevd at elevdeltakelsen på skolens kristne møter har tatt seg veldig opp. Rektor Harald Voster regner med at den har gått fra å være 40–50 elever til 100–150 elever. Skolen, som ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger, har 272 elever.

– Det er vanskelig å bekrefte endringer, men vi opplever at veldig mange vil være med i bibelgrupper. Elevene er veldig opptatt av det kristne livet, og de søker samlinger der det er bibelopplæring og forkynnelse, sier Voster til sambåndet.no.

I tillegg til vanlige møter har de dette skoleåret et nytt opplegg, «Krigerne», som er utviklet på KVS Lyngdal. Det er primært tenkt for guttene, for å styrke deres tro, men også jentene er med på det. Skolen samarbeider også med Tro & Medier og kjører opplegget «En bedre historie», som Alexis Lundh har utviklet, for hele skolen flere ganger i året.

Oppfølging
– Hvorfor tror du elevdeltakelsen på kristne møter har økt?

– Vi har regelmessige møter og god oppfølging av møtene. Regelmessighet og kontinuitet gjennom året er viktig slik at elevene vet at der er noe. Så skjer det noe blant elevene, for eksempel samles mange ukentlig til frivillige bønnemøter.

– Hva vil du si om det som har skjedd de siste fem–seks årene?

– Enkelte har snakket om vekkelsen blant elevene. Jeg tenker at det skjer noe som ikke er så lett å sette fingeren på hvorfor skjer. For det kan jo ha sammenheng med ting som skjer utenfor Framnes. Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon.

Trend
– Hva slags trend?

– Jeg tror det er mange unge som ønsker god forkynnelse og solid og godt forankret bibelundervisning. I en tid hvor mye flyter rundt, kan det å få en regelmessighet i både bønneliv og de kristne møtene, gi et svar i et samfunn som er veldig rotløst og skiftende. Vi er jo veldig glad for det.

Sannhet
– I en urolig verden så har unge behov for rutiner, rytme og trygghet?

– Ja, og Bibelen forkynner noen faste sannheter som svar inn i en tid hvor sannhet er noe subjektivt og personlig. Jeg tror at mange opplever at Bibelen forkynner det som er objektivt sant og objektivt rett og det som er viktigere og større enn oss. Vår tid skaper et behov for hos mange, analyserer Voster og føyer til:

– Det som er spennende, er jo hvor sterkt dette er i møte med verden når de er ferdig på Framnes. Holder dette som de har funnet, videre?

Bønn og nåde
Framnes KVGS er eid av Indremisjonssamskipnaden og ImF. ImF har også to heleide videregående skoler. For to år siden meldte rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no om en spesiell skolestart med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.

Skoleåret 2023/24 er det ifølge Andersen 300 elever som kommer på de kristne møtene. Skolen har 400 elever.

– Det er et veldig stort engasjement for alt det kristne arbeidet. Det er enda større oppslutning enn for to år siden om skolens kristne møter og bønnemøter.

– Hvorfor tror du det er så stor oppslutning om det kristne arbeidet blant eleven?

– Det er bønn som har gjort det, og det er Guds nåde at det er sånn, sier Ståle Andersen.

Setesdal

På KVS Bygland har ikke rektor Steffen Røykenes registrert noen større endringer i elevflokken når det gjelder deltakelse på kristne møter

– Cirka en tredjedel av elevene deltar på kristne møter, som er ganske på det jevne. Det må vi si er bra.