KRISTIANSAND: Etableringen av økonomistudium ved NLA Høgskolens campus på Gimlekollen i Kristiansand, ble brukt som eksempel på at kvalitetsarbeidet ved høgskolen ikke var godt nok. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA er kvalitetsstemplet

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Den delvis ImF-eide NLA Høgskolen har nå fått godkjent systemet som skal sikre kvalitet i studietilbudet. Den opprinnelige kritikken rammet blant annet etableringen av økonomistudium i Kristiansand.

Det er styret for Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – som i møte 25. oktober satte godkjenningsstempel på høgskolens systematiske kvalitetsarbeid. NLA Høgskolen meldte nyheten på sitt eget nettsted samme dag.

Tilsyn

Siden desember 2019 har NLA vært involvert i to prosesser med Nokut. Den mest alvorlige gjaldt en revurdering av høgskolens akkreditering, som handler om hvilken rett høgskolen har til å opprette nye studium. Den andre prosessen handlet om et mer rutinemessig tilsyn med kvalitetsarbeidet ved skolen.

16. desember i fjor behandlet Nokut-styret den første saken. Styret avviste påstanden fra den oppnevnte sakkyndige komiteen om at høgskolen ikke oppfylte kravene til akademisk frihet. I oktober samme år vedtok Nokut-styret å gi skolen åtte måneders frist på å rette opp mangler i det systematiske kvalitetsarbeidet. Det er arbeidet med dette som ble godkjent tirsdag 25. oktober i år.

Kritikk

I tilsynsrapporten fra august 2021 om kvalitetsarbeidet konkluderte komiteen med at studietilsynsforskriften ikke var oppfylt på punktet om at «Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje.» Komiteen brukte skolestyrets vedtak fra september 2020 om etablering av økonomistudiet Hauge School of Management (HSM) i Kristiansand, som eksempel.

Etableringen var, ifølge komiteen, «et regionalt utdanningsstrategisk tiltak» som ikke godt nok var koblet til kvalitetsarbeidet ved allerede eksisterende HSM i Oslo. Denne kritikken har vært lite omtalt.

Avviste

I sitt tilsvar i september 2021 viste NLA til at HSM har vokst fram uten statlig grunnfinansiering, men med et stort engasjement fra blant andre erfarne professorer i miljøet rundt Norges handelshøgskole (NHH). Ifølge NLA jobber flere titall ledere utenfra gratis som studentmentorer. NLA mente studietilbudet på campus Gimlekollen i Kristiansand ville styrke det parallelle tilbudet ved campus Oslo, ikke svekke det.

NLA avviste komiteens påstand om at satsingen i Kristiansand ikke var forankret i NLAs strategi. Ifølge strategiplanen for 2018-2020 skulle etableringen egentlig skje allerede i 2019, men måtte utsettes. I neste strategiplan, 2021-2025, er «fleksible studium» ett av tre satsingsområder, og etableringen i Kristiansand er, slik NLA ser det, et god eksempel på dette.

Gode søkertall

Styrevedtaket om etableringen i Kristiansand hadde forbehold om eksternfinansiering. Denne var på plass bare noen måneder senere, med 7,75 millioner kroner i oppstartsstøtte fra Sparebanken Sør og Sørlandets kompetansefond. «Dette var mer enn mange hadde sett for seg kunne oppnås», skriver NLA i tilsvaret til Nokut.

Søkertallene høsten 2021 var gode, med over 300 primærsøkere til HSM, hvorav 80 i Kristiansand. Det møtte 110 studenter i Oslo og 75 i Kristiansand. «Dette gir nesten en dobling av antall studenter ved HSM og hadde ikke vært mulig i Oslo alene», framholder NLA i tilsvaret.

Alle krav oppfylt

Etter å ha vurdert innsendt dokumentasjon fra NLA Høgskolen, kom den sakkyndige komiteen i september 2022 til at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen er «tilfredsstillende», og at alle krav i lov og forskrift er oppfylt.

«De sakkyndige har tillit til at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten», heter det i den nye konklusjonen. Videre skriver komiteen: «Høgskolen har på relativt kort tid rettet opp manglene som ble påpekt ved kvalitetsarbeidet og dokumentert gode prosedyrer. Komiteen ønsker å berømme NLA Høgskolen for å ha jobbet godt og systematisk med utvikling av kvalitetsarbeidet, og ikke bare innenfor de områdene der det ble påpekt mangler.»

– Konklusjonen er gledelig, skriver NLA-rektor Sigbjørn Sødal i sin uttalelse til den nye konklusjonen.

GLEDESTEMMER: Voice of Joy holder høyt musikalsk nivå på konserten på Åkrehamn bedehus. FOTO: Brit Rønningen

Gledestemmer på høyt nivå

/0 Kommentarer/i , /av

OMTALE Gospelsang med glede, lidenskap og kvalitet – det er Voice of Joy.

KARMØY: Denne fredagskvelden, 21. oktober 2022, har Voice of Joy konsert på hjemmebane. Koret fra Haugalandet kan høres live på Åkrehamn bedehus. En stor og blandet forsamling er klar for gospelmusikk.

– Sang kan åpne hjerter. Før konserten ba vi om at Jesus må åpne hjertene, begynner Serine Luvise Iversen, korets leder og dirigent.

Åpner opp
Når koret synger første sang, «Jesus, takk for Golgata kors», kan en lure på om de allerede er blitt bønnhørt. Det er i alle fall vanskelig å ikke åpne opp i betydningen å bli revet med.

Under den andre sangen, «Made a Way», er det som om hjertet rett og slett har lyst til å åpne opp. Det er et av konsertens høydepunkter. Her er det høyt trykk, masse energi og glede, og man tviler ikke på at koret tror på det de synger om, nemlig på en Gud som kan åpne en vei i det umulige og vanskelige.

Det kommer også frem i sangen «Miraklenes Gud», som er en bønn om at det må bli ens tro at det umulige kan skje, og at en uansett hva som skjer, vil gi seg hen til miraklenes Gud.

Kvalitet
Voice of Joy ble startet av Petter Losnegård i 1995 som et prosjektkor i etterkant av Karmøy Gospelfestival. I løpet av de siste 15 årene har koret flere ganger turnert i USA i byer som Seattle, Dallas, Atlanta og Houston. Koret har også vært bakgrunnsvokal eller oppstartkor for artister som Kirk Franklin, David Phelps, Andrae Crouch og Gordon Mote.

LIDENSKAP: Det er lidenskap i Voice of Joys sang. FOTO: Brit Rønningen

Alt dette tyder på kvalitet, og utover konserten får flere av korets medlemmer vist at de har flotte soliststemmer.

Avslutning
Avslutningen er et potpurri, en god blanding av forskjellig melodier med det til felles at de oppfordrer til å lovsynge Gud. Det fremføres med lidenskap og tempo og høyt musikalsk nivå.

Oppsummert må konklusjonen bli at navnet Voice of Joy passer til koret. Det er stemmer som virkelig har stor glede av å synge og som synger slik at andre blir glad. Altså gledestemmer, og ikke bare det, men gledestemmer på høyt nivå.

JUL: Slik ser forsiden på adventskalenderen ut.

Awana med adventskalender på tre språk

/0 Kommentarer/i , /av

Før påske kom Awana Norge med en påskekalender, som ble en suksess. Nå lanserer de adventskalender på norsk, engelsk og ukrainsk.

Når sambåndet.no ringer til daglig leder Lars Dale i Awana Norge, er han opptatt med å forberede seg til trosopplæringskonferansen i regi av Den norske kirke onsdag 19. oktober. Der skal han presentere Awana og den nye adventskalenderen som nå kan bestilles på Awanas hjemmeside. Det er første gang Awana gir ut adventskalender.

Bredt ut
– Før påske kom vi for første gang med påskekalender. Det ble en suksess. Nå går vi enda bredere ut, sier Dale.

Med det tenker han på at en kan få adventskalenderen på både norsk, engelsk og ukrainsk.

– På den måten kan vi få delt det beste budskapet i verden med ukrainere på deres hjertespråk. Vi drømmer om at menighetene skal dele ut adventskalenderen til ukrainere i Norge. Gjennom engelsk når vi også mange andre med ulike nasjonaliteter, fremholder han.

Gave
Den daglige lederen forklarer at det er tosidig hvorfor de gir ut adventskalenderen på engelsk og ukrainsk. Det ene er å nå de i Norge som ikke har norsk som morsmål. Det andre er at den engelske og ukrainske adventskalenderen skal sendes til ulike land i Europa.

– Det er en gave fra Awana Norge til Europa, sier Dale.

Les også: Klar for Awana Europa.

QR-kode
Adventskalenderen består av en luke, i form av QR-kode, for hver dag fra 1. til 24. desember. Bak hver luke finner man en bibeltekst, noen spørsmål og dagens utfordring, og i helgene er det litt bonusstoff.

På Awanas hjemmeside står det at hensikten med kalenderen er å hjelpe familier til gode familiestunder gjennom hele adventstiden på en overkommelig måte, og at bare ved å ha kalenderen fremme, blir familien påminnet om julens budskap og hovedperson.

Rabatter
Awana Norge ønsker at kalenderen skal bli delt og har derfor kvantumsrabatter. Kalenderen koster kr 69 pr. stykk ved kjøp av 10 eller flere og kr 49 kr pr. stykk ved kjøp av 20 eller flere. Den kan også kjøpes på ImF Ung sin hjemmeside. Ved bestilling av inntil 19 stk. av juleheftet Barnehelg, inkludert Awana adventskalender, koster det kr 99 pr. blad/kalender, og ved bestilling av 20 eller flere Barnehelg koster det kr 69 pr .blad/kalender.

NY JOBB: Anne Berit Aarsland skal inn i en ny stilling i ImF Rogaland. FOTO: PRIVAT

Søker ny Ung-leder i Rogaland

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogaland blir tredje krets på kort tid som skal finne ny leder for barne- og ungdomsarbeidet.

Anne Berit Aarsland, som i dag er leder for ImF-Ung Rogaland, bekrefter overfor sambåndet.no at hun på eget initiativ gir fra seg ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet. Men det betyr ikke at hun slutter i misjonen.

Ny stilling

– Jeg skal fortsette i en stilling som skal jobbe med retreat, mentornettverket vårt og sjelesorgarbeid, opplyser Aarsland.

Det er ikke klart ennå hvor stor stillingen blir eller hvilken tittel Aarsland får, men hennes eksisterende stilling som Ung-leder er allerede utlyst. Søknadsfristen er 30. oktober, med tiltredelse etter avtale.

Tre nye Ung-ledere

I sommer lyste Indremisjonssamskipnaden ut Ung-leder-stillingen etter at Johannes Olsen sluttet. Du kan lese intervju med ham i nyeste nummer av Sambåndet. 2. september kom nyheten om at Synnøve Wold-Flokketvedt var ansatt i den stillingen.

7. oktober meldte sambåndet.no at Ole Andreas Wastvedt overtar etter Silje Kausland som Ung-leder i ImF Midthordland, foreløpig ut februar neste år.

Nå er det altså ImF Rogaland som skal rekruttere til denne stillingen. Kretsen la ut informasjon om dette på sin Facebook-profil 4. oktober.

– Gleder meg

Anne Berit Aarsland opplyser at de oppgavene hun nå skal inn i, er oppgaver hun også har hatt som Ung-leder.

– Nå vil jeg få mer tid til å jobbe med dem, og det gleder jeg meg til, sier Aarsland.

Flere detaljer om sammensetningen av den nye stillingen vil være klare etter 1. november. Kretsleder Torgeir Lauvås er for tiden i Israel.

Jobben som Ung-leder er lyst ut som fast stilling i 50-80 prosent.

NÆRMER SEG: Få dager før påmeldingsfristen til Lederkonferansen går ut, er antall påmeldte nesten likt som på samme tidspunkt i fjor. Bildet er fra Lederkonferansen i 2021. FOTO: PETTER OLSEN

Lederkonferansen har passert 300

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Per fredag formiddag var 317 personer påmeldt til årets utgave av ImFs lederkonferanse. Påmeldingsfristen er mandag 24. oktober.

Da oktobernummeret av Sambåndet ble levert til trykking 12. oktober, hadde 281 personer rukket å melde seg på. Det var basert på tall hentet ut fra påmeldingssystemet Checkin den 11. oktober.

På formiddagen fredag 21. oktober, som er siste hele arbeidsdag før påmeldingsfristen går ut mandag kl. 08, var antall påmeldte økt til 317. Det er en vekst på 13 prosent.

Sammenligner vi med samme dag i fjorårets syklys, som da var fredag 22. oktober, var tallet 321 påmeldte og altså nesten likt som i år.

– Jevnt

Til oktobernummeret hadde arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF merket seg at fordelingen på nettverk var ganske jevn, med sprik fra 39 (Trosforsvar) til 19 (Samtale og veiledning).

– Andre år har det vært større forskjeller, påpekte Foss.

Nettverk

På dagene som er gått etter at Sambåndet ble levert til trykking, har forskjellen blitt litt større. Ser vi på de ti nettverkene, er det fortsatt Trosforsvar som har flest påmeldte. Antallet her er i tillegg det som har økt mest, fra 39 til 49. Det er en vekst på 26 prosent. Samtale og veiledning har fått én ekstra påmeldt og lander da foreløpig på 20 deltakere.

Nettverkene Barne- og ungdomsledere og Naturlig overnaturlig lå 11. oktober på «delt andreplass» med 34 deltakere hver. Nå har sistnevnte økt til 40 deltakere (+ 18 prosent), mens Barne- og ungdomsledere følger på tredjeplass med 39 deltakere (+ 15 prosent).

Seminar

Deltakerantallet på de ti seminarene varierte 11. oktober fra 8 (Fellesskap som sender) til 38 (Fri og modig kristen). Nyeste tall viser at et annet seminar, tredjeplasserte Bruk og misbruk av tilgivelse, nå har rykket opp til første med 41 deltakere. Det innebærer en vekst på hele 24 prosent. Fri og modig kristen har nå andreplassen med 40 deltakere.

Seminaret Omvendelse og forandringer av tro har den største prosentvise veksten, 33 prosent, til 24 deltakere og sjette mest valgt på fredagen.

GF

Lørdag ettermiddag er det generalforsamling (GF) for ImF. 11. oktober var det 117 påmeldte, et tall som nå er økt til 123. 156 har i stedet valgt å melde seg på ett av de to seminarene som går parallelt med generalforsamlingen.

Antall utsendinger på forrige GF, i 2019, var 194. Her ligger det altså foreløpig an til en nedgang på 37 prosent. Kanskje noen tenker at årets GF, som «kun» har formelle saker, er mindre spennende enn ekstraordinær generalforsamling til neste år, som skal gjøre vedtak om indrefamiliens framtidige struktur.

– Det er mulig å melde seg på GF uten å være påmeldt Lederkonferansen. Send e-post til imf@imf.no med navn og hvem man er utsending fra. Det koster 250 kroner inkludert middag, sier Kenneth Foss.

Les også disse forhåndssakene:

Her kan du lese mer om nettverk og seminarer og melde deg på.

PRISBELØNT: Dette bildet fra bønnestunden under en øvelse i mannskoret Flekkerøyguttene, ble kåret til Årets bilde på Sørlandet. FOTO: KJARTAN BJELLAND, FÆDRELANDSVENNEN

Bilde fra et grenseland

/0 Kommentarer/i , /av

En litt forlegen fotograf tok bilde av en bønnestund og ble belønnet med pris og godord.

Publisert 19. oktober kl. 14.25. Oppdatert (se nederst) 20. oktober kl. 15.57.

Lørdag 15. oktober vant Fædrelandsvennen Sørlandets pressepris for blant annet «Årets bilde». Prisen ble delt ut på Hustri-konferansen i Kristiansand i regi av Agder Journalistlag.

Erfaren

Det var Kjartan Bjelland som tok bildet. Han har jobbet 40 år som fotograf i regionavisen Fædrelandsvennen. På jobbtur gjennom den 200 kilometer lange Setesdalen noen dager etter prisutdelingen, forteller han levende og engasjert til Sambåndet om oppdraget. Det besto i å lage en reportasje om det kjente mannskoret Flekkerøyguttene (se også faktaboks nederst).

– Det handlet om den institusjonen som jeg nesten vil si at Flekkerøyguttene er, og dette lille samfunnet på Flekkerøya som er en del av vårt lokalsamfunn, sier Bjelland.

På kne

Sammen med en journalist hadde den erfarne fotografen fått avtale om å være til stede på en helt vanlig øvelse i bedehuset på Flekkerøya og lage en klassisk reportasje. En fast del av øvingskveldene til Flekkerøyguttene er andakt og bønn.

– Jeg er godt kjent med dette «universet», men jeg var uforberedt på at de skulle gå ned på kne da de skulle be, forteller Bjelland.

Dette gjorde ham litt forlegen, og han stilte seg spørsmål om de knelende mennene ville være komfortable med at han avbildet bønnestunden.

– Men jeg kom til at dette var en ekte situasjon som jeg ville ta et ekte bilde av, sier Bjelland.

«Ekte»

Han utdyper at han er veldig glad i bildet: – Det er en ekte observasjon som er fotografert med kjærlighet og varme fra min side.

Fotografen kan også fortelle at den forlegenheten han kjente på, «paradoksalt nok», som han uttrykker det, ble gjort til skamme.

– For de likte bildet. De likte å få vist fram denne situasjonen, forteller Bjelland.

– Grenseland

Fotografen påpeker at det er nettopp i et slik grenseland de beste bildene oppstår.

– Jeg vil gjerne ta leseren med inn i en situasjon han ikke har vært i før, forklarer Bjelland.

FOTOGRAF: Kjartan Bjelland har jobbet 40 år som fotograf i Fædrelandsvennen. FOTO: FÆDRELANDSVENNEN

Fotografen sier han også opplevde det godt å være til stede under øvelsen, og at han flere ganger har fortalt om dette i ettertid.

– Jeg likte å være der og er veldig takknemlig for at de slapp meg inn, sier han.

– Kjærlig erting

Kjartan Bjelland vil også gjerne fortelle om det som skjedde etter at bønnestunden var over.

– Guttene var kjekke og greie og karslige og hyggelige. Det var en varm og god stemning der latteren satt løst og jeg gjenkjente den kjærlige ertingen som er vanlig i praten mellom menn, forteller Bjelland.

Respons

Kjartan Bjelland kan fortelle at han har fått noen kommentarer fra folk om bildet.

– De har utelukkende vært positive, sier han.

 

Juryens begrunnelse for å utpeke Kjartan Bjellands fotografi til Årets bilde, lyder slik:

«Årets foto er et bilde som griper deg umiddelbart, og som samtidig har en rikdom av dybde til at du kan dvele ved det. Her har fotografen fanget situasjonen. Et godt komponert reportasjebilde hvor vi får innblikk i en del av vår lokalkultur. En hverdagslig korøvelse som inkluderer kneling og bønn. «Og se, jeg kommer snart», står det på veggen, mens mennene ser rett ned i stolene de kneler ved. Vi kommer tett på, og dette er fotojournalistikk på høyt nivå. Godt løst. Fin detalj med kontrabassen som ligger på gulvet.»

Flekkerøyguttene

    • Da det kristne mannskoret feiret sitt 50-årsjubileum i Flekkerøy kirke 18. juni 2022, var det to år forsinket på grunn av koronapandemien.
    • Starten i 1970 var egentlig som en bønnegruppe med ni menn. Bønnestunden på øvelsene har med andre ord en solid forankring.
    • Gruppen utviklet seg slik at medlemmene også begynte å synge på institusjoner og sykehjem.
    • Etter hvert ble de «narret med» til å synge på et møte i Øvrebø i Vennesla kommune, og «da var løpet lagt», som korveteran Arne Arnesen uttrykker det.
    • I etterkant av vekkelsen på Flekkerøy i 1971 hadde Flekkerøyguttene 30 medlemmer. På det meste har de vært oppe i 50 personer.
    • Koret har sunget land og strand rundt i Norge og også vært i Danmark, Sverige, Israel og Russland.
    • De har også spilt inn kassetter og plater. Koret er mest kjent for sangen «Ut å fiske, ut å fiske for min Mester«.
    • I 2000 avga Flekkerøyguttene medlemmer til et nytt mannskor på øya, Flekkerøy sangkamerater. «Det var en naturlig utvikling», uttalte lederen for det nye koret, Trygve Bratland. «Vi var en del medlemmer som ville reise og synge mer enn andre i koret. Derfor ble det naturlig å ta med oss de som hadde bedre tid og anledning til mer sang og evangelisering, og danne et nytt kor.»

Kilder: Nettavisen N247 og nettstedet flekkeroy.no.

INSPIRERTE: Broder Andreas inspirerte mange til arbeid i Guds rike. FOTO: Åpne Dører

Misjonspioneren som brøt gjennom barrierer

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers grunnlegger Broder Andreas døde 27. september, 94 år gammel. Han har utfordret, inspirert og betydd mye for mange i Norge.

Linda Askeland leste boken «Med Guds ord gjennom jernteppet», skrevet av Broder Andreas – eller Anne van der Bijl, som han egentlig het – da hun var ung.

– Den gjorde stort inntrykk, husker Askeland.

I dag er hun informasjonsleder i Åpne Dører, organisasjonen Broder Andreas startet og som i begynnelsen jobbet med å smugle bibler og forbudt kristen litteratur bak jernteppet (se faktaboks) og samtidig gjøre oppmerksom på den omfattende forfølgelsen av kristne som fant sted i østblokklandene.

Betydning
– Hva har Broder Andreas betydd for Åpne Dører i Norge?

– Han var mange ganger i Norge og var et forbilde og en som utfordret og inspirerte mange til arbeid i Guds rike, til misjon og tjeneste for forfulgte kristne. Når jeg reiser rundt i landet, møter jeg mange folk som sier han har betydd mye for dem. Noen ble med som bibelsmugler i sin ungdom, og de er fortsatt engasjert i arbeidet for den forfulgte kirke. Mange kristne ledere i ulike kirkesamfunn og organisasjoner forteller hva han har betydd for dem. Han var en misjonsgeneral som har satt store spor også i Norge, sier Askeland til sambåndet.no.

Starten
På Åpne Dørers minneside for Broder Andreas står det: «Som nyomvendt kristen ble han en ivrig evangelist, tok misjonsskole i Skottland og reiste så på en kommunistisk ungdomsfestival i Polen. Da han stakk av fra opptogene og oppsøkte de kristne, oppdaget han at Kirken hadde et desperat behov for bibler og – ikke minst – fellesskap med trossøsken i Vesten. På neste tur tok han med seg en koffert full av bibler og ulovlig kristen litteratur, og med ett var en livslang tjeneste for den forfulgte kirke født.»

På minnesiden står det også at opptil 60 til 100 norske ungdommer gjennom 70- og 80-tallet brukte sommerferiene sine på å smugle bibler til østeuropeiske kristne.

Informasjonsleder Linda Askeland i Åpne Dører. FOTO: Åpne Dører

Kallet
– Hvilken betydning får det for Åpne Dører at han nå er død?

– Det er ingen dramatikk. Men vi kjenner på alvoret og kallet til å ta stafettpinnen videre. Han var et forbilde når det gjelder å følge etter Jesus og tjeneste for forfulgte kristne, svarer Askeland.

Hun fremhever at Åpne Dører vil fortsette å jobbe utfra sine kjerneverdier; de er et bibelfolk, et bønnefolk, og tjenesten er definert utfra den forfulgte kirke.

– Det vil si at det er den forfulgte kirke som skal bestemme hva vi skal gjøre og hvordan vi skal arbeide. Det skal være på den forfulgte kirkes premisser.

Misjonspioner
Broder Andreas ble født i 1928 i enkle kår, og det var ikke gitt at han skulle bli en av verdens største misjonspionerer. Da han i 1947 lot seg verve til å kjempe for Nederland i Den indonesiske frigjøringskrigen, hadde han ingen gudstro. To år sener kom han hjem – skadet, desillusjonert og nedbrutt. En radikal omvendelse gjorde at livet fikk en ny kurs.

Etter jernteppets fall i 1989 forsvant behovet for hjelp til kirkene i Øst-Europa, og det ble starten på en nyorientering av Åpne Dørers arbeid. Det kom nå til å dreie seg om forfulgte kristne over hele verden. Broder Andreas fokuserte særlig på forfulgte kristne i muslimske land. Han skal ikke ha falt for fristelsen for aggressiv retorikk, men pleide i stedet å si: «De kristnes eneste måte å eliminere sine fiender på, er ved å elske dem inn til å bli venner».

Utmerkelser
I 1993 slo Dronning Beatrix av Nederland ham til ridder. I 1997 mottok han ‘Religious Liberty Award’ fra World Evangelical Alliance for sin livslange tjeneste for kristne som lider, og i 2003 mottok han ‘Heritage of Faithfulness Award’ fra the Christian Association of Senior Adults i California. På 1980-tallet ble han utnevnt til «blodsbror» av apache-indianerne i USA. Som del av denne seremonien ble han gitt apache-navnet som betyr «Han som bryter gjennom barrierene». Den utmerkelsen skal han ha vært mest stolt av.

Broder Andreas pleide å si om seg selv «Jeg er ikke spesiell. Jeg har verken gått på videregående eller universitet; alt jeg har, er to års trening på en misjonsskole. Jeg pleier å si at jeg er en dum nederlender, sønn av en smed, og at jeg jobber for en jødisk snekker».

Jernteppet

    • Det bildespråklige uttrykket «jernteppet» har vært kjent i engelsk, fransk og tysk siden 1600-tallet.
    • Uttrykket ble alminneliggjort av Storbritannias statsminister Winston Churchill i en tale i Missouri, USA 5. mars 1946.
    • Churchill sa at «Fra Stettin (i Polen) i Baltikum til Trieste (i det nord-østlige hjørnet av Italia) i Adriaterhavet har et jernteppe senket seg over kontinentet.»
    • Skillelinjen skilte dermed hovedstedene i Sentral- og Øst-Europa – Warszawa, Øst-Berlin, Praha, Wien, Budapest, Beograd, Bucuresti og Sofia – fra de vestlige landene og lukket dem inne i en sovjetisk interessesfære.

Kilde: Wikipedia

«Jernteppet» markert som en svart linje. Warszawapaktland i øst (rød farge) og Nato-land i vest (blått). Militært nøytrale land i grått. I Berlin gikk jernteppet gjennom byen, siden den var delt i østtysk og vesttysk sektor. Jugoslavia var et kommunistisk regime, men stod utenfor de to alliansene (grønn farge). Kilde: Wikimedia Commons

 

UHELDIG: Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole mener regjeringens forslag til kutt "mildt sagt" er uheldig. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Kutt til bibelskoler vil gå utover studentene

/0 Kommentarer/i , /av

Rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole vil også se på andre løsninger enn økte skolepenger dersom regjeringens forslag til kutt går gjennom.

Statstilskuddet til bibelskoler er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått redusert fra 75 til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget, melder sambåndet.no 6.10.2022. Det betyr en reduksjon på 13,3 prosent.

Møte
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole er spent på om forslaget går igjennom. Mandag 10. oktober deltok han og 12 andre representanter for friskoler og bibelskoler, på et digitalt hastemøte i regi av KrF. Kjell Ingolf Ropstad, partileder Olaug Bollestad og generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaråker Heggelund, var med på møtet. Til Vårt Land opplyser Ropstad at han kommer til å fremme forslag i Stortingets finanskomité og jobbe opp mot andre partier.

– For meg har møtet vært viktig for å få argumenter. Der har jeg både fått høre personlige fortellinger om hvor viktig et år på bibelskole har vært for den enkelte, og hvilke konsekvenser kuttene kommer til å få for skolene, sier Ropstad til Vårt Land.

Uheldig
– Hvis budsjettet blir vedtatt, blir det en stor reduksjon i inntektene til bibelskolene. Det er ikke bibelskolene det først og fremst går utover. Det vil gå utover studentene. Det er de som kan få det dyrere. Det er mildt sagt uheldig, er Evensens kommentar til regjeringens forslag.

– Heldigvis er både KrF og Kristne friskolers forbund (KFF) på saken, legger han til.

Løsninger
– Kutt i statstilskuddet vil bety økte skolepenger?

– Nå er det ikke vedtatt ennå. Hvis det blir vedtatt, er det et nærliggende tiltak å øke skolepengene, men vi vil også jobbe for å finne andre løsninger.

– Hvor mye betyr et slikt kutt i statstilskuddet for Bildøy bibelskole?

– Det er penger vi har budsjettert med og som det er meningen skal gå til elevenes beste og gi dem et godt pedagogisk opplegg, sier Andreas Evensen.

VITNESBYRD: I 2018 fikk Lisa Børud Medierosen fra Tro & Medier for sitt tydelige kristne vitnesbyrd i mediene. FOTO: KPK

Familien Børud til Awana-konferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Både tema og talere til Awana-konferansen i januar 2023 er klar. Daglig leder Lars Dale i Awana Norge regner med fullt hus.

Neste uke åpner påmeldingen til Awana DNA-konferansen 21. januar 2023 i Fredheim Arena.

– Vi gleder oss til å treffe igjen alle som bruker Awana. Vi regner med fullt hus og 400 deltakere, sier Dale til sambåndet.no.

Temaet for konferansen er «Levende tro fra generasjon til generasjon».

– Det temaet er avgjørende for hvorfor vi har invitert familien Børud til konferansen, forteller Dale.

Tre generasjoner
Tre generasjoner Børud kommer, og det blir sofaprat med de tre generasjonene i hver sin sofa.

– De skal fortelle om velsignelsene med en levende tro fra generasjon til generasjon. Og vi skal snakke med dem om hva de har gjort for å leve Jesuslivet og troen i praksis på hjemmebane, og hvordan neste generasjon har opplevd det og så gitt det videre til neste generasjon, fortsetter Dale.

Lørdagskvelden skal Børud-familien også bidra med kveldskonsert som er kalt «Best of Børud» med sanger fra Lisa Børud, Børud-gjengen og Arnold Børud. Frem til 15. november er konserten kun for de som melder seg på DNA-konferansen. Fra 16. november er konserten åpen for alle. De som skal på konferansen, må kjøpe konsertbilletten for seg.

Talere
– Hva kan du ellers si om programmet?

– Det er mange kjente og gode navn som skal snakke om samme tema, svarer Dale. Han nevner Øivind Augland som er daglig leder i Hånes frikirke og M4 Europe og styreleder i Xpand Norge. Videre Linda Andernach Johannessen som er Levende tro-konsulent i Misjonskirken UNG og Runar Liodden som er kapellan i Modum menighet. Fra Awana Norge stiller nasjonal leder Anne Lene Otterøen og undervisningsleder Jorun Singstad Djupvik.

ANSATT: Ole Andreas Wastvedt går inn i vikariat som Ung-leder i ImF Midthordland. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Wastvedt tilbake i ImF Midthordland

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Andreas Wastvedt vender tilbake til ImF Midthordland, nå i stilling som Ung-leder, fra 17. oktober.

Det bekrefter både Wastvedt selv og kretsleder Johnny Iversen overfor sambåndet.no.

Bakgrunnen er at nåværende Ung-leder, Silje Kausland, har sagt opp stillingen.

Ole Andreas Wastvedt (42) var kretsleder i ImF Midthordland fra 2018 til desember 2021. I en periode fungerte han da også som Ung-leder. Etter det gikk han inn i et vikariat i P7, hvor han også hadde vært ansatt tidligere, nærmere bestemt fra 2008 til 2016.

Permittert

21. september skrev sambåndet.no at fusjonsprosessen mellom de kristne radiokanalene P7 og PTro var satt på vent på grunn av uventet store underskudd, særlig hos P7, midtveis i året. Styreleder Anja Ulveseth Heggen varslet at styret ville komme med tiltak med sikte på å få budsjettet i balanse.

29. september gikk P7 ut med at kanalen blant annet må permittere ansatte. Ole Andreas Wastvedt bekrefter at han er blant de permitterte, og at hans vikariat i P7 også er avsluttet fra og med 17. oktober.

– Like før permitteringsvarselet kom, ble jeg kontaktet av kretsen med tanke på å bli leid ut til dem som leirkonsulent, forteller Wastvedt.

80 prosent

Da oppsigelsen fra Ung-leder Silje Kausland var et faktum, ble Wastvedt og kretsen enig om at han går inn i et vikariat i den stillingen, i første omgang ut februar neste år.

– Det blir i 80 prosent. I tillegg skal jeg bruke en dag i uka til å ta årsstudium i kristendom, sier Wastvedt.

På Høstmøtet til ImF Midthordland søndag 9. oktober vil både ny kretsleder, Otto Dyrkolbotn, og den nye Ung-lederen bli presentert.

Leir og lag

– Jeg kjenner jo arbeidet godt fra tidligere. Det er blant annet tre leirer på Fjell-ly i høst som jeg tar ansvaret for. Jeg er også spent på hvordan det ligger an med lagsarbeidet etter pandemien, nevner Wastvedt som to prioriterte arbeidsoppgaver framover.

Kretsleder Johnny Iversen opplyser at stillingen som Ung-leder er tenkt lyst ut med sikte på permanent ansettelse. Da vil også Wastvedt kunne søke og eventuelt bli fast ansatt.

– Nå fikk vi bedre tid til dette ettersom Ole Andreas kunne begynne så raskt. Han kjenner også til oppgavene i stillingen, sier Iversen.

KUTT: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil kutte i statsstøtten til bibelskoler. FOTO: ILJA C. HENDEL

Kutter til bibelskoler – foreslår økte skolepenger

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET I forslag til statsbudsjett for 2023 kutter Støre-regjeringen statstilskuddet for bibelskoler fra 75 til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Regjeringen mener elevene kan betale mer i skolepenger.

Totalt vil regjeringen kutte over 40 millioner kroner til det den kaller «private skular», noe Sambåndet fortsatt vil omtale som friskoler.

Kristne friskolers forbund (KFF) skriver på sitt nettsted at forslaget innebærer en viss økning i selve tilskuddssatsene. Samtidig foreslås det altså at støtten til skoler som er nevnt i kapittel 6A i privatskoleloven – herunder bibelskoler – blir redusert fra 75% til 65% av satsen. Det er en reduksjon på 13,3 prosent.

– Ikke formell kompetanse

Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet gir dette en innsparing for staten på 10,3 millioner kroner i 2023, som halvårseffekt.

– Desse skulane har godkjende læreplanar, men opplæringa deira gir verken studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Budsjettsituasjonen i 2023 er krevjande, og vi har valt å prioritere opplæring som gir formell kompetanse, seier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Kapittelet i privatskoleloven som skolene er godkjent etter, har overskriften «Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring».

Mener elevene kan betale

Den sosialdemokratiske regjeringen har i pressemeldingen følgende forslag til kompensasjon for kuttet:

«Skulane kan auke skolepengane for å dekke inn dei reduserte statstilskota».

Særskilte tilskudd til videregående skoler som kun tilbyr musikk innenfor utdanningsprogram musikk, dans og drama, foreslås fjernet.

«Trist»

KFFs samlede vurdering lyder slik:

«Regjeringen kutter 40 millioner kroner til friskoler. Dette begrunner de med at de ønsker mindre privatisering. Men forslagene bidrar kun til å gjøre skolehverdagen dårligere for elever som går på friskoler. Ikke mindre privatisering. Det er trist!

Budsjettkuttet rammer de berørte skolene hardt.  I den store sammenhengen er et kutt på 40 millioner kroner ikke så stort, men for de det gjelder, betyr det svært mye. Det er vanskelig å se hvordan dette ikke ramme tilbudet elevene våre kan få!

«På saken»

En kunnskapsminister som er kunnskapsminister for alle elever, også de som går på en friskole, burde hatt større ambisjoner enn å komme med smålige kutt. Kuttet vil trolig ikke bety en bedre offentlig skole, men kuttet vil så absolutt gjøre det vanskeligere å drive friskole.

Heldigvis er ikke budsjettet vedtatt! KFF er på saken!»

Flyttet godkjenning

Inntil for få år siden var Bildøy bibelskole godkjent etter voksenopplæringsloven, men ble flyttet til friskoleloven (nå privatskoleloven). Dette ble kalt «kun en teknisk flytting av bestemmelsene. Flyttingen vil ikke få noen innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag.»

Ledelsen ved Bildøy bibelskole har, på grunn av gjennomføring av fagdag, foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar.