SØRLANDET: Igjen samler Plussreiser folk til Sang over grenser, og i år er arrangementet tilbake i Filadelfia Vennesla. Her fra 2023-utgaven. FOTO: PLUSSREISER

Samles til nordisk fellesskap i Vennesla

Arrangementet er nærmest blitt en tradisjon for Plussreiser. 29. mai–1. juni er det klart for et nytt Sang over grenser.

– Det er et nordisk arrangement. Det kommer artister fra alle de nordiske land. Vennesla ligger sentralt til, og Filadelfia Vennesla har store, gode lokaler, svarer daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser når hun skal forklare hvorfor de arrangerer Sang over grenser i akkurat Vennesla.

Plussreiser begynte med Sang over grenser i 2022. To ganger har det vært i Vennesla. I fjor var det på Færøyene. Ifølge Kindervåg Halsne er interessen for arrangementet stor.

Mange artister
Kristi himmelfartshelgen 29. mai–1. juni er Sang over grenser tilbake i Vennesla. Mange artister kommer, blant andre Synnøve Aanensen (Norge), Emilia Lindberg (Sverige), Silje Sejergaard og Hanna Strandberg Thomsen (Danmark), Terje B. Vestergaard (Færøyene), Jenny og Kristoffer Streng (Finland) og Rannva og Sigurður Ingimarsson (Island).

Kindervåg Halsne lover en festhelg fylt med fellesskap, lovsang og musikalske høydepunkter.

KOMMER: Roland Utbult kommer til Sang over grenser. FOTO: PLUSSREISER

Stor variasjon
 Hva slags sang og musikk blir det?

– Det blir stor variasjon – fra klassisk, gospel og salmer til country. Det viktigste for oss er tekstene, at det er kvalitet i hvordan det kristne budskapet formidles, sier Kindervåg Halsne.

I Filadelfia Vennesla er det plass til 750 personer. Så langt har 500 personer meldt seg på arrangementet. Det vil også bli solgt billetter ved døren. Plussreiser tilbyr også overnattingspakke med konsertpass og busstur til arrangementet, en fra Vestlandet og en fra Møre.

KOMMER: Emilia Lindberg kommer til Sang over grenser. Her er hun på Sang over grenser i Vennesla i 2023. FOTO: PLUSSREISER

Samfunn
Aud Kindervåg Halsne vil fremheve fellesskapet på Sang over grenser.

 Fellesskapet mellom de forskjellige landene er noe godt og sterkt å få oppleve og være en del av, kanskje særlig når vi lever i usikre tider, sier den daglige lederen for Plussreiser.

Sang over grenser

  • Synnøve Aanensen (Norge)
  • Mikael Jarlestrand (Sverige)
  • Emilia Lindberg (Sverige)
  • Roland og Marie N. Utbult (Sverige)
  • Morten Samuelsen (Norge)
  • Aina Økland og Aril Schøld (Norge)
  • Rett kurs (Norge)
  • Åshild og Jo Sølve Dalane (Norge)
  • Silje Sejergaard og Hanna Strandberg Thomsen (Danmark)
  • Terje B. Vestergaard (Færøyene)
  • Eydun Jacobsen (Færøyene)
  • Krista og Sàmal Hanni Lognberg (Færøyene)
  • Jenny og Kristoffer Streng (Finland)
  • Rannva og Sigurður Ingimarsson (Island)

HISTORISK: Anne Lene Otterøen er første kvinne i ImF Trussamfunn som kan via folk til ektepar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Første kvinnelige vigslar godkjend

Anne Lene Otterøen er den første kvinnelige vigslaren i ImF Trussamfunn.

Publisert lørdag 24. mai 2025 kl. 13.13.

Statsforvaltaren i Agder har no godkjend søknad frå ImF Trussamfunn om vigselsrett for Anne Lene Otterøen. Det stadfestar styreleiar Anja Ulveseth Heggen i trussamfunnet.

Otterøen er til dagleg nasjonal leiar for Awana Norge og veiledningspastor i Fredheim Arena.

– Når moglegheita kom, valte eg å gå inn i dette. Eg har fått fleire henvendingar, fordi eg jobbar ein del med ungdom, seier Otterøen til sambåndet.no.

Prosess

25. mars vart det kjent at styret i ImF Trussamfunn hadde sagt ja til kvinnelige vigslarar. Det var etter innstilling både frå lære- og tilsynsrådet i ImF og ImF-styret.

Styret i ImF Trussamfunn søkte om vigselsrett for fleire kvinner, og det er altså no først kome godkjenning for Anne Lene Otterøen.

Kurs

Otterøen fortel at ho er mellom fleire i forsamlinga Fredheim Arena driv førekteskapelege kurs for unge par som vil gifta seg. Dei nyttar eit opplegg frå Ungdom i oppdrag.

– Når eg no kan fylgja dei heile vegen fram mot vigsel, blir det endå meir heilhet over det, seier Anne Lene Otterøen.

I same søknadsrunde er også Bernt Arild Gjøvåg godkjent som viglar i ImF Trussamfunn.

HARDANGER: Vestland fylkeskommune er positiv til at mIsjonseigde Framnes kristne vidaregåande skule får 18 nye elevplassar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Snudde til fullt gjennomslag for Framnes

Vestland fylkeskommune er positiv til at Framnes kristne vidaregåande skule får utvida tilbodet med 18 elevplassar. Med knappast mogleg margin vender fylket derimot tommelen ned for 30 nye elevplassar ved Danielsen intensivgymnas.

9. oktober i fjor skreiv sambåndet.no at delvis ImF-eigde Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) hadde søkt om å få utvida antal elevplassar frå 270 til 288. Dei 12 ekstra plassane var fordelt på seks elevar på idrettsfag og 12 på studiespesialisering. Bakgrunnen var auke i søknadstalet til skulen, og at grensa på 270 gjorde at ein «stanga i taket».

Ja til Framnes

I vår har søknaden vore til uttale i Vestland fylkeskommune. Det endelege resultatet vart at vertsfylket tilrår Utdanningsdirektoratet (Udir) å innvilga søknaden på begge punkt.

Slik dei politiske signala no er, er det dermed mest sannsynleg at Udir seier eit endeleg «ja».

Ville ha nei til studiespes.

Det var likevel ikkje plankekøyring for Framnes i fylkeskommunen. Til hovudtval for opplæring og kompetanse 30. april tilrådde fylkesdirektøren å seia «ja» til utviding av seks elevplassar på idrettsfag, men «nei» til 12 ekstra plassar på studiespesialisering.

Rune Haugsdal viste til at medan offentlege Kvam vidaregåande skule ikkje har tilbod om idrettsfag, har skulen ein klasse per trinn innan studiespesialisering. Tilbodet frå Framnes er dermed «ein direkte konkurrent til den fylkeskommunale skulen … og vil kunne føre til utfordringar med dimensjonering av tilbodet der», argumenterte fylkesdirektøren.

Hovudutvalet

I hovudutvalsmøtet sette Bjarte Helland (uvahengig, UA) fram forslag om å seia nei til dei seks plassane på idrettsfag – og dermed nei til alle 18. Dette var det berre representanten for Raudt (R, Jeanette Onarheim Syversen) som støtta han i.

På vegner av KrF (1), H (3) og Frp (2) sette Jon Olav Økland (KrF) fram forslag om å seia «ja» til seks ekstra plassar på idrettsfag og også dei 12 ekstra på studiespesialisering som fylkesdirektøren ikkje ville gå inn for.

Dette vart sett opp imot fylkesdirektøren si innstilling, som fekk fleirtal med ni mot seks røyster. Fleirtalet (frå Ap, Sp, SV, R og UA) ville altså ikkje at Framnes skulle få auka opp på studiespesialisering.

Fylkesutvalet

Det var dette som snudde då saka kom til fylkesutvalet 13. mai.  På vegner av KrF (1), Frp (2), H (5) og V (1) sette Trude Brosvik (KrF) fram forslaget frå hovudutvalet om å seia «ja» til alle dei 18 ekstra plassane. Dette fekk fleirtal med ti mot fem røyster på punktet om idrettsfag og med ni mot seks røyster angåande studiespesialisering.

BERGEN: Vestland fylkeskommune går imot at Danielsen intensivgymnas skal få auka elevtalet.

Nei til Danielsen

I dei same møta handsama politikarane også søknad frå Danielsen intensivgymnas i Bergen, eigd av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse, om utviding av 15 elevplassar på VG 1 naturbruk og 15 på VG 2 akvakultur.

Fylkesdirektøren meinte dette ville få «negative konsekvensar for det offentlege skuletilbodet». Rune Haugsdal utdjupa med at fylkeskommunen si dimensjonering innan dei to fagområda, og også tilfanget av læreplassar, «blir sett på som tilstrekkeleg … i Bergen og dei næraste kommunane, særleg i lys av forventa elevtalsutvikling».

Nådde ikkje fram

Både i hovudutvalet og i fylkesutvalet sette KrF fram alternativt forslag om å seia «ja» til søknaden på begge punkt. Dette vart nedstemt med ni mot seks røyster i hovudutvalet og med ni mot åtte røyster – knappast mogleg – i fylkesutvalet.

FREDHEIM ARENA: Runar Liodden (t.h.) var en av innlederne på Awana DNA-konferansen i mars. Her i samtale med ImF-leder Runar Landro, som også leder styringsgruppa for Awana. FOTO: PETTER OLSEN

Runar Liodden til Awana

Tidligere Acta-leder Runar Liodden er ansatt i full stilling som assisterende nasjonal leder i Awana Norge.

Publisert onsdag 21. mai 2025 kl. 12.20.

– Vi er glade for å kunngjøre at Runar Liodden er ansatt som assisterende nasjonal leder i Awana Norge. Han tiltrer stillingen 1. august og vil blant annet ha ansvaret for videreutvikling av trosopplæringsressurser og lede det strategiske arbeidet i Norge sammen med nasjonal leder Anne Lene Otterøen. Runar Liodden sitter på en stor kompetanse og erfaring som vi er veldig glade for at han nå vil bidra med i Awana, heter det i en pressemelding fra Awana Norge.

Fra Normisjon

Runar Liodden kommer fra stillingen som daglig leder i Acta – barn og unge i Normisjon. Da han ble ansatt der fra 1. april 2023, skrev Acta følgende om hans bakgrunn: Liodden er «utdannet teolog fra Menighetsfakultetet og har lang erfaring som kapellan i Modum menighet med særskilt ansvar for barn og unge. Han har blant annet skapt et godt konfirmantopplegg i Modum, utviklet et stort bønnenettverk og vært en pådriver for småfellesskap. Han er engasjert innen Naturlig menighetsutvikling og veiledet flere menigheter. Liodden har utviklet konfirmantopplegget Delta, skrevet ressursbok for smågrupper og er en mye brukt som seminar- og foredragsholder.»

Sponsormidler

– Dette er en ny stilling. Hvordan er den finansiert?

– Stillingen er muliggjort på grunn av eksterne penger som Awana har fått øremerket til stillingen over lengre tid, samt ledig 50 prosent stilling etter at administrasjonsleder gikk over til å jobbe for ImF sentralt, opplyser nasjonal leder Anne Lene Otterøen i Awana Norge til sambåndet.no.

Otterøen er ansatt i 30 prosent stilling som nasjonal leder og har hovedansvar for Europa-satsingen.

Kamilla Furnes Hauge har sagt opp sin halve stilling som administrasjonsleder i Awana Norge i forbindelse med at hun skal øke stillingsprosenten hun har som administrasjonsleder og medlem av ledergruppa i ImF.

Gode skussmål

Runar Landro representerer ImF i styringsgruppa for Awana Norge. Sammen med Øivind Augland, som også sitter i styringsgruppa, har han gjennomført to samtaler med Runar Liodden.

– Vi har hatt en god prosess der vi har fått grundig dokumentasjon på hva han kan. Vi har også snakket med hans tidligere arbeidsgiver og fått gode skussmål. Vi har full tillit til hans personlighet og kompetanse og at han lenge har båret Awana sitt DNA. Han vil være en klar styrking av staben, sier Landro til sambåndet.no.

Visjon

Om dette DNA-et skriver Awana Norge i pressemeldingen: «Awanas visjon er at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet. Vi ønsker å utruste menigheter, organisasjoner og hjem med solide og relevante ressurser for å disippelgjøre barn, unge og familier».

Awana Norge blir i dag driftet av Indremisjonsforbundet med  ImF-Ung, Fribu, Misjonskirken Ung og NLM Ung som samarbeidspartnere.

Sa opp

7. januar i år ble det klart at Runar Liodden hadde sagt opp stillingen sin i Acta. – Opp­si­gel­sen bunner i ulike syn mellom daglig leder og styret om veien videre for Acta, uttalte sty­re­le­der Marcus Moss­berg. Om årsaken til oppsigelsen sa Liodden selv til Vårt Land at det ikke handlet om teologiske spørsmål. «Vi står også samlet om Actas visjon: vi vil se grensesprengende fellesskap der barn og unge møter, følger og ærer Jesus Kristus», la Liodden til.

SPRÅK: Det kan være fristende å forby ord, men det er ikke særlig vist eller klokt, skriver journalist Brit Rønningen. ILLUSTRASJONSFOTO: GLEN CARRIE/UNSPLASH

Bannlyste ord får sannheten til å gjemme seg

KOMMENTAR Hva gjør vi med ord vi ikke liker og som ikke passer inn i vår fortelling og forståelse av virkeligheten? Den nye administrasjonen i USA bannlyser slike ord fra sine nettsider og dokumenter.

Dette er en kommentarartikkel. Slike artikler uttrykker meninger som står for skribentens regning.

Visdom, klokskap, kunnskap, forståelse og evne til å skjelne er nært forbundet med hverandre og noe som blir satt veldig høyt i Bibelen. Det er noe som kristne – og egentlig alle – blir oppfordret til å jage etter.

Vi ser det blant annet i Ordsp 1,2-7: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter. Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.»

Liste

Dette er blitt veldig aktuelt etter at Donald Trump ble president i USA i januar i år. Den nye administrasjonen har gjort mange vedtak på kort tid. Det er ikke lett å følge med. Et av dem som det er verdt å stanse ved, er at Trump-administrasjonen har laget en liste med ord som skal fjernes fra regjeringens og de føderale myndigheters nettsider og dokumenter.

Ytringsfrihetsorganisasjonen Pen America publiserer listen i artikkelen “Federal Government’s Growing Banned Words List Is Chilling Act of Censorship”. The New York Times har også publisert listen. Det dreier seg om ord som «mangfold, rettferdighet, inkludering, kvinne, svart, kjønn, rasisme, feminisme, diskriminering, miljø, klima, klimaendringer, vaksiner, homofil, lesbisk, trans, minoritet, innvandrer, polarisering, fordommer, funksjonshemmet, privilegier, sårbar, identitet, undertrykkelse, hat, traume, historisk, vannkvalitet, vindkraft, forurensing og solenergi».

Rødt flagg

Man får en idé om hva slags ord som nå får røde flagg. Det er blant annet ord som har å gjøre med natur og klima og DEI (Diversity, Equity, and Inclusion), eller mangfold, likeverd og inkludering på norsk, og som brukes for å fremme blant annet likestilling på arbeidsplassen. Disse ordene skal ut av forskning og undervisning. Hvis en forsker bruker noen av disse ordene i en søknad om forskningsstøtte, vil det dukke opp rødt flagg, og faren er stor for at man ikke vil få penger.

Aftenposten forteller om den norske forskeren Peder Anker, som er professor ved New York University. Han studerer klimaforskningens historie. Da han sammen med kolleger søkte om penger til et forskningsprosjekt fra den føderale staten, hadde de med ordene «klima» og «naturmangfold» i søknaden. Først ble søknaden innvilget, men tidligere i vår fikk forskerne beskjed om at pengene ikke vil bli utbetalt likevel. Anker mistenker at det var på grunn av de to nevnte ordene.

Man kan kalle det forakt for kunnskap.

Dette er det motsatte av det Salomo tar til orde for i Ordspråkene. Dagens administrasjon i USA vil visst ikke øke sin lærdom, men heller fjerne alt som ikke bekrefter dens egen ideologi og politikk. Man kan kalle det forakt for kunnskap.

Konsekvenser

Det som gjør dette alvorlig, er at USA er ledende på for eksempel innsamling av klimadata. De første målingene av CO₂ i atmosfæren ble gjort på Mauna Loa på Hawaii i 1958. Når landet nå sletter klimadata og fjerner det fra nettsider, får det ikke bare konsekvenser for USA, men også for resten av verden.

Direktør i Cicero Senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, sier til nrk.no at sånne lange tidsserier er viktige for klimaforskningen. Hun fremholder at det er viktige data som kan gå tapt, og resten av verden, Norge og Europa, rekker kanskje ikke å sikre dem før USA eventuelt stenger ned.

Det er liksom lettere å rope for å overdøve hverandre.

Listen med ord som den amerikanske administrasjonen ønsker å fjerne, handler i stor grad om kjønn, seksualitet, sosial ulikhet og klima, områder som det lett blir konflikt og polarisering av. Når man kommer inn på disse områdene, kan det holde hardt å lytte til hverandre, for det er liksom lettere å rope for å overdøve hverandre.

Gjør man det siste, oppfører man seg ifølge Ordsp som de dumme som forakter formaning og visdom. I tillegg går man glipp av en mulighet til å lære noe.  Det er heller ikke visdom å fjerne ordene som man ikke liker og er uenige med, i den hensikt å hindre at de skal påvirke.

Sannheten kan beskytte seg selv.

Kjenner man litt etter, går det an å forstå at det kan være fristende å forby ord. Men det er altså ikke særlig vist og klokt.

Kristne som tror de kjenner ham som sa om seg selv at han er sannheten, burde i hvert fall ikke bannlyse ord for å beskytte sannheten. Sannheten kan beskytte seg selv. Men bannlyste ord kan få sannheten til å gjemme seg. Noe som kan gjøre det vanskeligere å finne sannheten og skjelne den fra løgn, manipulasjon og propaganda.

PRESENTASJON: John-Inge Rolfsnes presenter hver enkelt låt på det nye albumet. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

Før-slipp på bedehuset

John-Inge Rolfsnes har gitt ut musikk før. Når han nå kommer med nytt album igjen, gjør han det på en litt annen måte enn tidligere.

STORD: Det er en spesiell kveld på Leirvik bedehus onsdag 14. mai. Ganske sikkert er det første gang det er pre-release av et nytt solo-album på bedehuset. «Release» betyr i denne sammenheng å slippe ut noe, gjøre noe tilgjengelig. Det som skjer 14. mai, er altså et «før-slipp».

Albumet det er snakk om, er «Alt i alle», som gis ut av John-Inge Rolfsnes 29. mai.

Folkefinansiering

I 2015 skrev sambåndet.no om hvordan han ønsket å gi ut musikk finansiert via Crowdfunding eller folkefinansiering. Et år senere hadde han slipp-fest med lovsangkonsert i forbindelse med at han ga ut EP-en «Et nådens år» (en EP er en plate med fire-seks spor). I 2018 kom singelen Tabu/Stigma.

Rolfsnes synger og spiller gitar. Frem til nå har han laget musikk alene, men på «Alt i alle» gjør han det annerledes.

Samarbeid
Før pre-release starter tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no om prosjektet.

– Nå utfordret jeg meg litt på å skrive sammen med andre.

Rolfsnes ramser opp de som han har samarbeidet med: Vetle Jarandsen har produsert albumet og er multiinstrumentalist, David André Østby har vært med og skrevet to av låtene på albumet, og den svenske artisten og låtskriveren Michael Jeff Johnson og musikeren Konrad Lunde er også med.

VELKOMMEN: John-Inge Rolfsnes ønsker velkommen til pre-release av sitt nye album.

Ut av sporet
– Hvorfor ville du samarbeide med andre?

– Fordi jeg har lett for å kjøre meg fast i et spor, og da trenger jeg hjelp for å komme meg ut, for det klarer jeg ikke alene. Jeg trenger å få andre impulser og andres syn på hvordan lage låter, som jeg kan ta med meg videre.

– Hvordan synes du det har fungert?

– Jeg synes det har fungert kjempebra, det har vært veldig spennende og veldig givende. Det har bare vært en positiv opplevelse.

Hjemmekonsert
Det er ikke bare samarbeid med andre som er annerledes med dette prosjektet. Underveis inviterte Rolfsnes til hjemmekonsert og fylte stua og kjøkkenet med folk. De som kom, fikk utdelt  tekstene til sangene som skulle fremføres, og fikk rangere dem og krysse av for hvilke de ville ha på albumet, i tillegg til å komme med tilbakemeldinger på sporene.

– Det var veldig spennende, og det ga meg masse innspill med tanke på sangene jeg har valgt. Så kunne jeg gå igjennom og lage et rangeringssystem utfra hva slags musikkstykker som var høyest rangert i forhold til hva flest av de som var hjemme hos meg, syntes skulle være med på albumet.

COVER: Slik ser albumet ut.

Betjene menigheten
Når han skal beskrive musikken, sier han at det er allsanger, gjennomsnittlige lovsanger og sanger til bruk i menigheten.

– Det er en bredde i uttrykket.

– Hva vil du med musikken?

– Jeg vil jo nå ut til folk, og så vil jeg med denne platen at den skal være til betjening for menighet og forsamling. Så vet jeg at der er folk som ikke har menighetstilknytning som også har glede av musikken – sanger med kristne tekster. De har gjerne en tro, men de har ikke tilknytning til menighet. Jeg håper at det kan bety noe også for dem.

Pre-release
Pre-release er klar til å starte, og intervjuet må avsluttes. Blant de 30-40 personene som har møtt opp, har noen vært på hjemmekonsertene, noen har bidratt til Crowdfunding, noen representerer firma som har sponset albumet, og noen er Rolfsnes sine venner.

Verten setter seg på en krakk foran scenen og ønsker velkommen.

– Poenget med kvelden er å gå gjennom sangene på mitt nye album, sier han.

Teknikerne er klare og spiller først av en videohilsen fra Vetle Jarandsen og David André Østby. De skryter av John-Inge Rolfsnes som låtskriver.

SAMARBEIDSPARTNERE: Vetle Jarandsen (til v.) og David André Østby kommer med en videohilsen til John-Inge Rolfsnes.

Nyansene forsvinner
Så kan gjennomlyttingen av albumet «Alt i alle» begynne. Rolfsnes forteller kort om hver enkelt av de ti sangene på albumet, før de spilles på Spotify. På skjermen kan en følge med på teksten.

Det er, som han sier, litt spesielt å høre på musikk på denne måten sammen med andre. Det er absolutt ikke det samme som en konsert. Nyansene i lydbildet forsvinner, noe som gjør at man ikke får et godt nok inntrykk av musikken. Men de fleste sangene høres ut som det man gjerne forbinder med musikkstilen lovsang.

Rød tråd
Det er en rød tråd i albumet. Den første sangen på «Alt i alle» tar utgangspunkt i Ef 1,17-23, der det står om Jesus som alt i alle. I det siste musikkstykket, «Abba far», heter det om Gud som far at «Du har gitt meg alt.»

Imellom disse to utrykker de ulike sangene ulike skalaer av lovsang som dekker både de gode dagene når livet er fantastisk, som «Synger med Guds engler», og de tunge dagene, som «Klamrer», «Du som søker» og «Helt til himmelen».

«Du som søker» er kanskje sporet der melodien står best til teksten. Den får frem lengselen etter at det må være sant som teksten sier: «Du som bærer tungt, kom nær til meg. Jeg vil løfte byrden av og bære den for deg».

Mitt kall
Etter gjennomlyttingen opplyser Rolfsnes at det legges ut cirka 100.000 sanger på Spotify hver dag, og at det gjør det vanskelig å nå ut. Han nevner også at prosjektet har kostet cirka 200.000 kroner.

– Jeg skjønner ikke hvor pengene kommer fra, og jeg får aldri de pengene igjen. Men jeg kjenner at dette er mitt kall. Takk for all drahjelp. Jeg hadde aldri klart det uten den, avslutter John-Inge Rolfsnes kvelden.

UTGANG OG OPPGJØR: Slik så maleren David Roberts (1796-1864) for seg israelsfolkets utgang fra Egypt. Utgangen representerte også en motstand mot tyranniske avguder som er typisk for jødedommen, mener jødisk forfatter. ILLUSTRASJON: Fotografi av maleri. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Troen som truer tyranner – derfor har jødene blitt forfulgt

Jødedommen er en motstrømskultur som ikke tilpasser seg. En slik kultur irriterer på seg tyranner som søker bekreftelse, mener jødisk forfatter.

I en av podkastene til avisen The Times of Israel møter vi Dara Horn i samtale med assisterende redaktør Amanda Borschel-Dan. Forfatteren mener at det er en sammenkobling mellom det jødiske folks historie og antisemittisme, og at man ikke kan forstå det ene uten det andre.

Utgangen fra Egypt

Dara Horn viser til at det grunnleggende konseptet til Am Yisrael – det israelske folk – er monoteisme, troen på én Gud og avvisning av avgudsdyrkelse (5. Mos 6,4). Vi tenker på det som en åndelig idé, men Horn mener at i Det nære østen i oldtiden var dette en politisk idé.

I podkasten trekker forfatteren inn historien om israelsfolkets utgang fra Egypt. I land som Egypt hadde man mange guder, og en av dem var diktatoren, faraoen. Horn leser utgangshistorien som et oppgjør mellom Israels Gud og de egyptiske avgudene, særlig farao.

Antityrannisk

Forfatteren ser det slik at da jødene i oldtiden nektet å bøye seg for andre guder, uttrykte de egentlig at de ikke bøyer seg for tyranner. Jødedommen er fra starten av en antityrannisk bevegelse, og en slik bevegelsen vil alltid irritere på seg tyranner, framholder Horn.

Jødedommen er altså en motstrømskultur som ikke tilpasser seg, og en slik kultur vil alltid irritere på seg folk i en dominerende kultur som har behov for å bli gjort gyldig gjennom at alle er enig med dem.

Dara Horn arbeider nå med å lage undervisningsopplegg rundt dette som implementeres i offentlige skoler i USA («Mosaisk overtalelse»).

FORFATTER: Dara Horn har blant annet skrevet boken «People Love Dead Jews» (2021). FOTO/KILDE: Brendan Schulman/Wikimedia Commons

Splittelse

Men har israelske og amerikanske jøder fremdeles dette felles språket, dette målet om å være en antityrannisk bevegelse, undrer podkastverten. Når man eksempelvis ser på de mange protestene i Israel akkurat nå, har jøder blitt for splittet?

– Jeg tror at dette er så innpodet i oss som jøder at vi ikke alltid ser det. Selv om landet er splittet akkurat nå og folk demonstrerer i gatene, er det ingen som henretter disse demonstrantene. Det skjer derimot på Gazastripen, svarer Horn.

Snakke om luft

Israel er, fortsetter forfatteren, omringet av autokratiske og tyranniske regimer som hever en jernneve over sin befolkning (et autokrati skiller seg fra diktatur ved at den eneveldige herskeren har fått makten gjennom valg, red.anm.). Disse landene er «jøde-rene», og de opprettholder dette ved å være tyranniske regimer. Dette er autokratiene i Midtøsten.

– Det er derfor Israel er i den situasjonen de er i. Landet er omringet av disse tyranniske regimene som må klynge seg til makten med ethvert virkemiddel. Det er et så grunnleggende faktum ved realiteten i Israel at israelere ikke ser det lenger. Det er som å snakke om luft, mener Horn og forklarer:

Vi snakker jo vanligvis ikke om hva luften består av, det handler om det vi puster inn. Situasjonen Israel er i, blir som en grunnlinje man «puster inn», og så handler det om hvordan man lever innenfor denne grunnlinjen.

Jødisk kritikk

– Men hva med de jødene (i USA) som har kritisert Israel etter 7. oktober 2023 i navnet av å kjempe for rettferdighet? Ser disse unge amerikanske jødene på Israel som hjemlandet for denne antityranniske bevegelsen som du beskriver, spør den assisterende redaktøren.

– Det korte svaret er «nei». Men det er ikke så mange av disse, svarer Horn.

Forfatteren viser til en meningsmåling i 2024. Hun tolker resultatene slik at 85 prosent av jødene i USA beskriver seg som sionister. Det betyr at de tror på jødisk rett til selvbestemmelse i en jødisk stat i et historisk fedreland.

Uenighet

– Det er selvsagt noen som ikke er enig i dette. For det er også en del av motkulturen at «der det er to jøder, er det tre meninger». Ideen om uenighet er en del av undervisningen min om jødisk sivilisasjon, presiserer Horn.

Tanken om Machloket l’Shem Shamayim («en konflikt for himmelens skyld») er sentral i jødisk liv. Man skal ikke være like. Fordi det ikke er et tyrannisk regime, vil man ikke finne denne ene stemmen for det jødiske folk. Den fantes aldri, ifølge Horn.

Det finnes jøder som er anti-sionister. Men etter min mening kommer det fra et utgangspunkt med enorme privilegier (Dara Horn)

– Det finnes jøder som er anti-sionister. Men etter min mening kommer det fra et utgangspunkt med enorme privilegier. Man kan sitte i New Jersey og snakke om at man bare skulle åpne alle grensene i Israel og se hva som skjer, sier Horn.

Dara Horn er ganske sikker på at Hamas’ bestialske angrep på Sør-Israel den 7. oktober 2023 er et eksempel på hva som da ville skje.

Kapret diskusjonsramme

Forfatteren mener at hele rammen som dette blir diskutert innenfor, har blitt overtatt av de tyranniske regimene. Mye av det som folk ser på internett, kommer ifølge Horn fra eksempelvis internettroll i Iran. Fjernsynskanalen Al Jazeera er eid av kongefamilien i Qatar og kommer ikke til å si noe negativt om Hamas. Og på sosiale medier ser folk det som algoritmen forer dem med. Man ser det man blir vist.

Samtalen som engelskspråklige jøder utenfor Israel blir konfrontert med, handler ifølge Dara Horn ikke om hva som er den beste måten å bringe hjem gislene på, men om hvorvidt Israel burde ha rett til å eksistere. Påstander om at Israel en rasistisk, kolonialistisk apartheidstat som driver med folkemord, er ifølge Dara Horn talepunkter som stammer fra KGB.

DEMONSTRASJONER: «Bring gislene hjem nå»-protester skjer på ukentlig basis i Israel. Bildet er tatt 28. oktober 2023. ILLUSTRASJON/KILDE: Nizzan Cohen/Wikimedia Commons

Innpodet oppfatning

Jøder i og utenfor Israel har ikke den samme diskusjonen, mener Horn. I Israel har man mulighet til å ha en reell diskusjon om den vanskelige situasjonen, men i all hovedsak gjelder ikke det i USA. Der er det få jøder, og få av dem igjen, snakker noe annet språk enn engelsk.

– Det algoritmen forer deg med i et ikke-jødisk samfunn, er antakelser som kommer fra en eldgammel tanke om at jøder er onde inntil det motsatte er bevist. Den oppfatningen er så innpodet at folk ikke engang innser at de tenker denne tanken, mener Horn.

Vi antar at jøder er onde, men sier ikke det samme om arabere. Det ville vært rasistisk, mens anti-jødisk rasisme derimot er helt greit (Dara Horn)

Er det da slik, spør podkastverten, at vi i denne tanken kan bytte ut jøder med israelere og si at alle israelere er onde inntil det motsatte er bevist, fordi de fleste jøder er israelere?

– Det fungerer akkurat likt, ja. Og dette er den konstante linjen av antisemittisme som går tilbake til eldgamle tider. Det faller tilbake på dynamikken mellom disse dominante regimene og den jødiske motkulturen som ikke vil tilpasse seg. Vi antar at jøder er onde, men sier ikke det samme om arabere. Det ville vært rasistisk, mens anti-jødisk rasisme derimot er helt greit. Dersom jøder gjør noe som et samfunn, oppfattes det som ondt, resonnerer Horn.

Og dersom man lever sitt liv i et samfunn der dette er den rådende antakelsen, blir det også din antakelse, avslutter Dara Horn. Det krever svært mye kunnskap om jødisk liv og historie og selvbevissthet for å unngå det.

Les også: Er jøder best når de er døde?

GRUNNLEGGER: Tom Alexander Salte taler på 20-årsjubileet. Han var med på å starte Sogndal Indremisjonsforsamling. ALLE FOTO: JOSTEIN HEGGESTAD

En 20-årsjubilant ser tilbake og fremover

Tom Alexander Salte lengtet etter å starte en forsamling. Det gjorde han i Sogndal, og nå er forsamlingen 20 år.

– Jeg hadde en visjon og et kall fra jeg var helt ung til å være med og skape en forsamling eller menighet, sier Tom Alexander Salte til sambåndet.no.

I 1994 kom han til Sogndal med familien. Da hadde han en lengsel etter å bygge noe på bedehuset. Der var det lite aktivitet. Han fikk med seg noen familier og kamerater, og de begynte med regelmessige møter. Etter hvert ønsket de noe mer.

– Vi ønsket mer struktur. Da satte vi oss ned og spurte oss selv og Gud: «Hva vil vi? Hva vil du?» Vi innstilte møtevirksomheten en høst bare for å møte Gud og ha samtaler i lag, forteller Salte.

Røtter
De vurderte å starte en frimenighet, men pastorene i frimenigheten de tenkte å slå seg sammen med, kom med følgende råd: «Nå må dere tenke på de røttene dere har, hva det betyr og hva slags betydning det har.»

– Så vi landet på å ha samtaler med Karl Johan Hallaråker og Aud Karin K. Ringvoll i ImF sentralt. Vi fikk god veiledning og satte i gang med forsamling, sier Salte.

Det var i 2003-04, og i 2005 ble Sogndal Indremisjonsforsamling (Sim) etablert. 26.-27. april feiret forsamlingen 20 år med jubileumshelg.

PASTOR: Nils Jøssang har vært pastor i Sim siden 2016.

Test og bekreftelse
Nils Jøssang kom til Sogndal i 2016 for å vikariere for John Torjus Eriksen et halvt år som pastor i Sim.

– Vi skulle teste det ut om det var noe for oss. Vi fant ut i løpet av våren at vi opplevde at Gud ledet oss hit, sier Jøssang.

– Hva var det som gjorde at dere landet på at her skulle dere være?

– Det er flere faktorer, både at vi trivdes med plassen og folkene her og menigheten. Dypest sett opplevde vi på flere ulike måter å få en bekreftelse på at det var her Gud ville ha oss.

Fantastiske år
Tom Alexander Salte synes det har vært 20 fantastiske år med Sim.

– På den tiden vi selv hadde små barn, var det veldig viktig for oss å skape noe som familien var en del av og ikke bare oss ledere. Vi var veldig klar på at dette skulle være noe som familien gjorde felles. Det ble en generasjonsforsamling. Vi fokuserte på generasjonsmøter og barne- og ungdomsarbeid, fremholder han.

Forsamlingen har i tillegg også studentarbeid, siden Sogndal også er et studiested og har 2-3000 studenter.

– Når vi feirer 20-årsjubieleum, har det aldri vært så mange barnefamilier og aktivitet.

Ifølge Nils Jøssang er det cirka 70 barn blant de som er jevnlig med på gudstjenester.

ORDFØREREN: Tom Alexander Salte overrekker blomster til ordfører Stig Ove Ølmheim.

Stadig utskiftning
– Hvordan har det vært å være pastor i Sim?

– Det er en forsamling med alle generasjoner, og det er mange småbarnsfamilier, men du har også et stort unge voksne-miljø. Det kan være utfordrende å lede en menighet på 200 personer i alle aldre. Hvert år opplever vi at det kommer nye til oss, blant annet studenter. Noen blir, andre drar videre. Det gjør at du får en stadig utskiftning av folk, svarer Jøssang.

Pastoren innrømmer at det kan være krevende å stadig sende folk.

– Men det er jo det som også er visjonen og kallet vårt. Derfor er det mest av alt en glede. Ofte er det de som er blitt ledere og gått inn i forskjellige roller, som du så må sende videre, og så kommer det ny som vokser inn i oppgaver. Men det gir en friskhet å stadig sende folk og at nye kommer til.

MARKERING: En festkveld var del av jubileumshelgen 26.-27. april.

Jubileumshelgen
Under jubileumshelgen kom ordfører Stig Ove Ølmheim. Han takket for det positive Sim har betydd for Sogndal og for barne- og ungdomsarbeidet som forsamlingen driver. Det var også laget en hilsningsvideo fra folk som nå er sendt ut av Sim til andre plasser. En kvinne er i Mongolia, en familie er i Sentral-Asia, en leder misjonsbase i Youth With A Mission i California, og mange har slått seg ned rundt om i Norge.

Betydning
– Vi har fått være med på å bety noe lokalt, men vi har også sendt folk, understreker Jøssang.

Han har gjort et grovt estimat og kommet til at Sim nok sikkert har sendt ut 200 personer i løpet av de 20 årene. Da regner han med et snitt på ti personer hvert år.

– Det er også en del av visjonen til forsamlingen – Inkludere utruste sende. Det er viktig å inkludere nye mennesker inn i fellesskapet og livet med Jesus slik at de kan se evangeliet, men det er også viktig å utruste, å få folk inn i roller og oppgaver, at de blir gitt tillit. Når vi sender folk videre, er det viktig at de har fått ting som de kan ta med seg, og at de er utrustet til å tjene Gud. Det er noe som har motivert meg og som jeg synes er veldig kjekt å få være med på som pastor.

FLERE GENERASJONER: Familiemøte fra elvebredden like ved Sim-lokalet.

Fremtiden
– Hva tenker du om fremtiden for Sim?

– Det er mye som ligger til rette for at mye fint kan skje blant alle barn og unge som vokser opp og er med i Sim nå.

Men pastoren kommer med et «men».

– Det er lett for å bli tilfreds og at ting går på det jevne, men vil vi fremover bli med Gud på det han vil gjøre de neste 20 årene? Vi har lyst til å bety noe fremover, og vi har lyst til å bety noe utover.

Gründer Tom Alexander Salte tror at fremtiden for Sim kan bli spennende.

– Med alle barnefamiliene og unge som er med, tror jeg stabiliteten blir bra.

Samtidig peker han på en utfordring for forsamlingen.

– Det vi sliter med og som er en utfordring, er å få nok folk i lederskap og som tar ansvar. Barnefamiliene er utrolig travle og har en krevende hverdag, og det er vanskeligere å få dem med på samme måte som da vi startet.

KANSELLERING: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplever at tre av seks av Plussreisers turer til USA i år er blitt kansellert. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser kansellerer tre turer til USA

Etter at Trump ble president i USA, har flere blitt usikre på å reise dit. Det har fått konsekvenser for Plussreisers planlagte turer til landet.

– Det ble ikke slik som det var tenkt med våre turer til USA, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser til sambåndet.no.

På grunn av at det i år er utvandrerjubileum, skulle Plussreiser etter planen ha flere reiser til USA i år enn vanlig, hele seks turer. Til vanlig har reiseselskapet en eller to turer til USA i året. Nå er tre av turene kansellert.

– Vi merker at det ble en endring etter at Trump kom på banen med tollkrig. Jeg tror at for noen påvirker det sånn at folk føler at det er litt urolig – at det påvirker tryggheten til noen – mye mer enn at de skal boikotte som en politisk holdning, legger Kindervåg Halsne til.

Tre turer
– Vi har to turer som det er ganske godt med folk på, men så er det litt dårlig påmelding på de andre, fortsetter hun.

Det har ført til at tre av de seks planlagte turene er blitt kansellert. Den ene turen som går, er til Gaither Family Fest i Nashville og Gatlinburg. Den andre turen går til Midtvesten, mens den tredje er en tur til Niagara Falls og New York. Der skal man blant annet ta imot på kaien når en kopi av skipet «Restauration» seiler inn. «Restauration» var skipet som seilte med de første norske utvandrerne over til USA. Kopien er bygget på Finnøy. Den skal seile fra Stavanger til New York med et mannskap.

Lite reisemål
– Hvor mye betyr det for dere at tre av turene til USA blir kansellert?

– Det kan fort bety noe. Budsjettmessig betyr det noe, men jeg kan ikke si hvor mye, for jeg kan ikke si hvor mange som har meldt seg på.

– Hvordan ser det videre ut for dere med turer til USA?

– Det har vi ikke diskutert ennå, men uansett vil vi ha en eller to turer. Det er et reisemål som mange spør etter.

– Hvor mye betyr USA som reisemål for dere?

– Det som betyr noe for oss, er at Israel er nede som reisemål. USA er ikke så stort reisemål for oss, og så er det veldig dyrt også, for valutaen virker imot oss. Derfor er det enda vanskeligere å selge, og nå er det usikkert, sier Aud Kindervåg Halsne.

Strategi
Den 1. oktober 2024 skrev sambåndet.no at Plussreiser var nødt til å endre strategi fordi Israel uteble som reisemål etter angrepet fra Hamas 7. oktober 2023. Ifølge Aud Kindervåg Halsne utgjør turene til Israel ofte over 30% av omsetningen til Plussreiser.

I stedet har reiseselskapet satset andre turer, som turer til Hellas, Tyrkia og Roma.

– Hvordan har det gått med den nye strategien dere har valgt?

– Vi klarer ikke å erstatte det store volumet til Israel, men vi klarte å erstatte så mye at vi kom på plussiden i fjor. Det gikk bra til slutt, men det var det ingen som trodde når vi mistet det største reisemålet.

Kindervåg opplyser at de jobbet mot et budsjett med 1,4 millioner kr i minus, men de klarte å komme på 158 000 kr i pluss.

– Det viser at vi klarte å få ganske mange til å velge noe annet enn Israel. Men hovedparten av de som reiser til Israel om igjen og om igjen, venter på at Israel skal åpne, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser.

NORHEIM: Det er her, på baksiden av skolebygget, gymsalen er tenkt føyd til. Inspektør Kjetil Sande står i bresjen for innsamlingsaksjonen. FOTO: PETTER OLSEN

Har startet kronerulling for gymsal

Da nybygget til Danielsen ungdomsskole Haugalandet sto ferdig i fjor høst, var det ikke penger til gymsal. Nå er et innsamlingsprosjekt i gang.

KARMØY: Det var inspektør Kjetil Sande som røpet planene på skolens offisielle åpningsfest på Norheim på fastlandssiden av Karmøy kommune, den 29. april.

– Dersom alt går slik vi håper, kan gymsalen stå ferdig i løpet av skoleåret 2025/26, sa Sande.

Inspektøren viser sambåndet.no hvordan gymsalen er tenkt koblet sammen med det ferdige nybygget, som også inneholder garderober. Skolen har allerede mottatt tilbud fra ett firma og venter på et annet.

Innsamling

Finansieringen er avhengig av en betydelig egeninnsats, og skolen har derfor satt i gang et innsamlingsprosjekt.

«Vi har satt oss et mål om å samle inn 1,5 millioner kroner for å få bygget en gymsal så raskt som mulig», skriver skolen på egen Facebook-profil.

Aksjonen retter seg både mot privatpersoner og virksomheter av ulike slag. På åpningsfesten 29. april kunne daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) fortelle at de gir 100.000 kroner til innsamlingen.

Garanti

Styret for EDS har respondert positivt på å kunne gi en lånegaranti for prosjektet. En beslutning om bygging kan tidligst bli tatt på ekstraordinært styremøte 2. juni.

– Bakgrunnen er at noen risikoelementer vi så for stiftelsen i fjor, er blitt mindre risikofylte nå, sier Ystebø til sambåndet.no.

Konkret dreier deg seg om forbedret elevsøkning til Danielsen videregående skole, og at tilskuddsmodellen for 1 til 10-skoler har landet på en bedre måte enn det en stund kunne ligge an til.

NYBYGG: Danielsen ungdomsskole Haugalandet ligger på Norheim på fastlandssiden av Karmøy kommune. FOTO: PETTER OLSEN

Rekruttering

Rektor Christine Eikrem ser på gymsal som det viktigste tiltaket med tanke på elevrekruttering.

– Vi har aldri vært en nærskole. Alle elever som kommer til oss, må ta et bevisst valg. Da må skolen representere et tydelig alternativ, eksempelvis ved at det kan bli mulig med en idrettslinje, påpeker Eikrem.

I dag leier skolen seg inn i Norheimhallen og Haugarhallen og har ellers mye utegym.

Norheim

Lykkes det med å realisere en gymsal, er det meningen at den også skal brukes til å gi elevene en mer aktiv skolehverdag også utover gymnastikkundervisningen. Norheim videregående skole, som er nærmeste nabo og eid av Misjonssambandet, vil også nyte godt av gymsalen. På ettermiddagstid og i helger vil nærmiljøet på Norheim også kunne bruke den.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen, som har skrevet artikkelen, er medlem av styret for Danielsen ungdomsskole Haugalandet.  

UNDERSØKELSE: Jarle Haugland presenterer rapporten "Det jeg ikke vil, det gjør jeg». FOTO: KJETIL FYLLINGEN, Tro & Medier

Alarmerende høy pornobruk blant kristne unge menn

Tro & Medier har kartlagt kristnes holdninger til - og bruk av - pornografi i Norge. Undersøkelsen viser at mer enn halvparten av kristne menn i Norge ser på porno.

På Tro & Mediers landsmøte fredag 25. april la daglig leder Jarle Haugland frem rapporten «Det jeg ikke vil, det gjør jeg». Haugland innledet presentasjonen med å si:

– I lang tid har vi ønsket å få innsikt i hvordan det står til med kristnes holdninger til, og bruk av, pornografi i Norge. Selv om det finnes flere amerikanske undersøkelser på området, har vi ikke hatt konkrete data for Norge før nå.

Mer enn halvparten
Flere enn 2500 kristne over 16 år har i undersøkelsen svart på spørsmål om pornografi. Det går blant annet frem at mer enn halvparten av kristne menn over 16 år bruker porno, og at 23 prosent av kristne menn er aktive pornobrukere. For kvinner er tallene henholdsvis på 15 prosent og 2 prosent.

Generasjonsforskjeller
Et annet viktig funn som kommer frem i rapporten, er at pornobruk er betydelig mer utbredt blant de yngre generasjonene. Hele 3 av 4 (75 prosent) blant menn i Generasjon Z (født mellom 1997 og 2012), oppgav at de bruker porno, mens 45 prosent kan kategoriseres som «aktive pornobrukere».

Det er også i Gen Z vi finner høyest pornobruk blant kvinnene. Tre av ti kristne kvinner i denne generasjonen oppgir aktiv eller sporadisk bruk av pornografi.

– Jeg håper undersøkelsen kan være en øyeåpner for flere av oss, og at vi tar spørsmålet på alvor. Ikke ved å stå med sånn harmdirrende pekefinger, men ved at vi kan være fellesskap som kan hjelpe andre, sier Haugland.

Ikke overraskende
– Hva er din kommentar til at det er så høy pornobruk blant unge kristne?

– Det er ikke overraskende, men det er alvorlig og noe som vi som kristenledere må ta på alvor, sier Haugland.

– Vi må snakke om det, vi må snakke sant om det, og vi må snakke nådefullt til pornobrukere og bidra til å skape relasjoner der man ansvarliggjøres. Det er ingen enkel, rask løsning på dette problemet, men vi kan ikke lukke øynene for at dette er en stor utfordring, legger den påtroppende generalsekretæren i ImF til.

Tilgjengelighet

Forklaringen på at pornobruken er såpass høy tror Jarle Haugland handler både om tilgjengeligheten og om tiltrekningskraften i det.

– Det er det som gjør at vi ikke blir overrasket, for det ligger en sterk kraft i det. Og når pornografi er så tilgjengelig som det er i dag, er det naturlig at mange strever med det.

Pornobruk og trospraksis
I tillegg inneholdt undersøkelsen spørsmål om respondentens trospraksis, som bønn, bibellesning og deltakelse i aktiviteter i det kristne fellesskapet, for å se om det er en statistisk sammenheng mellom trospraksis og pornobruk.

Det viste seg at jo høyere deltakelse i trospraksis, desto lavere var pornobruken og jo mer negativ var holdningene til pornografi, altså en tydelig statistisk sammenheng, såkalt korrelasjon.

Skam-effekten
– Hva er din kommentar til sammenhengen dere fant mellom trospraksis og pornobruk?

– Den er interessant. En medvirkende årsak kan være det vi kan kalle skam-effekten eller porno-effekten. Man bryter egne moralske standarder og opplever å stå i et for stort spenn der det er sot avstand mellom liv og lære. Dermed trekker man seg ifra trospraksis og troen. Bevisst og ubevisst holder man seg lenger borte.

Former liv

En annen medvirkende årsak til at det er en sammenheng mellom trospraksis og pornobruk som Haugland peker på – og presiserer at han synser om – er at trospraksis former liv.

– Det gjør at jo mer du deltar, desto mer aktiv du er i fellesskapet, jo mer vil det også forme livet ditt.

Holdning til Bibelen
Et annet interessant funn i undersøkelsen som Jarle Haugland trekker frem, er at holdningen man har til Bibelen, virker å gi et større utslag enn hvor ofte man leser Bibelen.

– Hvis du anser Bibelen som svært viktig for hvordan du lever livet ditt, gir det utslag på både bruk av porno og holdning til porno. Er Bibelen en bok og en tekst lik alle andre, eller gir vi den autoritet i våre liv? Der ser vi en stor forskjell. Det er en utfordring igjen tilbake til oss til å bygge en bibeltillit, en forståelse av Bibelen som Guds gode autoritet inn i våre liv.

Håp
I undersøkelsen oppgir over 80% at de ønsker endring, og blant de yngste er det over 90% som oppgir at de ønsker endring.

– I det ligger det også et håp. Det tenker jeg er viktig å understreke. Det er ikke bare mørkt. Det ligger et håp her, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.