SKUFFET: Seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund er skuffet over Revidert nasjonalbudsjett.

Ingen kompensasjon til friskolene

/0 Kommentarer/i , /av

REVIDERT NASJONALBUDSJETT Håpet var inntil 400 millioner kroner mer til friskolene, men resultatet ble i praksis null kroner.

– En skuffelsens dag. Jeg hadde trodd på noe korrigering av tilskuddssatsene, sier seniorrådgiver Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

To rapporter – en av dem laget for Utdanningsdirektoratet – slo fast at friskolene hadde fått for lite i statstilskudd for 2022. I samarbeid med Virke hadde KFF regnet seg fram til et beløp på mellom 350 og 400 millioner kroner, slik Sambåndet skrev i marsnummeret (nettversjon her). I nr. 12/21 skrev vi at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner mindre enn ventet over Solberg-regjeringens statsbudsjett.

Totalt sett var tilskuddet til friskolene kuttet med 170 millioner kroner i dette budsjettet. KrF fikk imidlertid inn en setning om at tilskuddssatsene for 2022 skulle vurderes nærmere. Støre-regjeringen har gjort det, men torsdagens framlegging viser at vurderingen har resultert i at det ikke blir noen kompensasjon.

Tre faktorer

Som kjent skal friskolene få støtte tilsvarende 85 prosent av av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen to år tilbake i tid. Kommunesektoren hadde gjennomgående lavere utgifter til grunnopplæringen i koronaåret 2020 sammenlignet med 2019. Det er årsaken til at friskolene fikk store kutt i statstilskuddet for 2022.

Reduserte utgifter for den offentlige skolen i 2020 skyldtes hovedsakelig tre forhold, går det fram av regjeringens forslag til stortingsvedtak om Revidert nasjonalbudsjett:

1. Reduserte utgifter som følge av covid 19-pandemien, særlig fordi skolene var stengt en periode våren 2020.

2. Reduserte pensjonsutgifter som følge av ny offentlig tjenestepensjon, nye samordningsregler med folketrygden og lavere lønnsvekst enn ventet i 2020.

3. Arbeidsgiveravgiften ble redusert med fire prosentenheter i mai og juni 2020.

– Ikke «større feil»

Kunnskapsdepartementet (KD) har vurdert om det har skjedd feil i tilskuddsberegningen for i år. «Den samlede vurderingen» er at det «ikke har skjedd større feil» som det bør kompenseres for.

Når det gjelder de tre punktene, mener KD for det første at tilskudd som friskolene mottok i 2020 i forbindelse med korona, er trukket korrekt ut av tilskuddsgrunnlaget for 2022.

– Reduksjonen i kommunenes utgifter til opplæring i 2020 betyr ikke at kompensasjonen som kommunen mottok (som følge av korona, red.anm.), ikke er brukt på skoledrift. Det er heller ikke mulig å isolere effekten av pandemien på kommunesektorens økonomi, mener KD.

Departementet mener at også de reduserte pensjonsutgiftene i kommunesektoren er riktig håndtert i tilskuddsberegningen.

– Tilskuddet til private skoler (Støre-regjeringen velger å beskrive friskoler som «private», mens Sambåndet fortsatt vil bruke begrepet «friskoler», red.anm.) er basert på utgiftene i offentlig skole, uavhengig av hvilke utgifter de private skolene har, resonnerer KD.

«Overkompensert»

KD har heller ikke noe å gi når det gjelder redusert arbeidsgiveravgift. I beregningen av kompensasjon til kommunene for merutgifter som følge av korona i 2020, «ble fordelen av redusert arbeidsgiveravgift trukket fra kompensasjonen for å unngå at kommunesektoren ble kompensert dobbelt», skriver departementet. Friskoler fikk også fikk også kompensasjon for merutgifter til korona i 2020, på om lag samme nivå per elev som kommunesektoren fikk, ifølge KD. Dette tilskuddet ble beregnet uten å trekke ut fordelen av redusert arbeidsgiveravgift.

– Dersom private skoler nå kompenseres for redusert arbeidsgiveravgift, vil de bli overkompensert sammenlignet med kommunesektoren, mener KD.

Departementet har også vurdert om endringene i tilskuddet for 2022 er urimelig stor. Men her mener KD at friskolene må ta høyde for svingninger fra år til år.

– Veksten i tilskuddsgrunnlaget fra 2017 til 2018 var langt høyere enn faktisk kostnadsvekst i private skoler fra 2019 til 2020, uten at dette ble korrigert. Det er derfor heller ikke naturlig å korrigere satsene når det er en reduksjon i tilskuddsgrunnlaget fra 2019 til 2020, mener Kunnskapsdepartementet.

Skuffet

Jan Erik Sundby, som nå har tittel seniorrådgiver i Kristne friskolers forbund (KFF), deltok på et møte med Kunnskapsdepartementet torsdag morgen. Han tror ikke friskolene vil ha noe å hente når Revidert nasjonalbudsjett skal behandles i Stortinget.

– Regjeringens primære forhandlingspartner er SV, og jeg tviler på at de vil ønske å gi oss noe, sier Sundby til sambåndet.no. – Jeg er særlig skuffet av Sp, legger han til.

Han viser til at rapporten fra rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO, som Utdanningsdirektoratet bestilte, primært foreslo å droppe hele beregningen for 2022 og i stedet bruke satsene for 2021 med tillegg av normal lønns- og prisvekst.

– Unntaksåret 2020 er ikke et gjennomsnittsår. Det overser KD blankt. Og friskolene må være den eneste sektoren som i praksis må betale tilbake den delvis reduserte arbeidsgiveravgiften i 2020, sier Jan Erik Sundby.

HOVEDKONTOR: Birger Helland blir fungerende generalsekretær i Misjonssambandet og ukependler til hovedkontoret i Oslo. FOTO: KPK

Birger Helland skal lede Misjonssambandet

/0 Kommentarer/i , /av

Hovedstyret i Misjonssambandet har bedt Birger Helland om å fungere som generalsekretær fra 15. mai 2022.

Det går fram av en pressemelding torsdag som er offentliggjort på nlm.no. Teksten er slik:

«Hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband har, som følge av at Øyvind Åsland fratrer som generalsekretær 15. mai, gjort følgende vedtak:

‘Hovedstyret ønsker å be Birger Helland om å fungere som generalsekretær i Misjonssambandet fra 15. mai 2022 og frem til permanent ansettelse av generalsekretær.’

I en krevende situasjon er Hovedstyret takknemlig til Birger Helland for at han tar på seg denne oppgaven. Han er en mann med allsidig og bred erfaring fra ulike stillinger i Misjonssambandet både på nasjonalt og regionalt nivå.

Helland har vist stor velvilje når han nå på kort varsel tar på seg denne oppgaven. Vi ber om at misjonsfolket, ansatte og frivillige, tar godt imot han og husker på han og tjenesten i bønn til Gud.»

Så langt pressemeldingen.

Erfaren

ERFAREN: Birger Helland har tidligere vært økonomileder og fungerende generalsekretær i Misjonssambandet. FOTO: KPK

Helland har tidligere vært økonomileder i Misjonssambandet og regionleder i Misjonssambandet sørvest. I tiden som økonomileder var han også i en periode assisterende generalsekretær.

Han har vært forkynner i Misjonssambandet frem til nå, og han driver det kristne forlaget EB Media AS. Helland er gift og har tre barn.

Overfor nlm.no er Helland tydelig på at løsningen er midlertidig:

– Jeg fikk en forespørsel på mandag om jeg kunne fungere i en periode inntil hovedstyret finner en permanent løsning. Etter litt betenkningstid fant jeg ut at jeg ville forsøke å gjøre det, sier han til organisasjonens eget nettsted.

Det var tirsdag det ble kjent at Øyvind Åsland fratrer som generalsekretær 15. mai.

Les mer:

Åsland slutter som NLM-general – hovedstyret får kritikk.

Knytter seg til avsatt leder (kommentar).

NOTHEIM: Tomta ligger sør for NLM-eide Kristen videregående skole Haugalandet. Bildet ble tatt vinteren 2021. FOTO: GEIRMUND MONSEN

Danielsen fikk godkjenning for skolebygg på Norheim

/0 Kommentarer/i , /av

Med stort flertall godkjente Karmøy kommunestyre mandag kveld reguleringsplanen for nytt skolebygg til Danielsen ungdomsskole Haugesund.

Publisert 12. mai kl. 10.41.

33 av 45 kommunestyrerepresentanter stemte for å godkjenne reguleringsplanen. Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) holder i dag til i et skolebygg i Skåredalen i Haugesund som har dispensasjon fram til juni 2024. Nå velger altså skoleeieren, Egill Danielsen Stiftelse (EDS), i praksis å flytte skolen over kommunegrensa til Norheim på fastlandssida av Karmøy kommune.

Positiv

Rådmannen i Karmøy kommune innstilte på godkjenning av reguleringsplanen og mener at en plassering på Norheim har en rekke fordeler: kort vei til kollektivknutepunkt, gåavstand til idrettssenter, kjøpesenter og friluftsområder, og teknisk infrastruktur er etablert.

– Skolen kan ha sambruk med allerede etablert videregående skole på nabotomta og slik spare arealer, og uteområder kan brukes av allmennheten etter skoletid, påpeker rådmannen.

Ingen innsigelser

Som Sambåndet skrev i februarnummeret, ble det ikke innsigelse verken fra Haugesund kommune – som innledningsvis varslet at det kunne komme – eller Rogaland fylkeskommune. En innsigelse ville ha forsinket reguleringsprosessen fordi det ville vært nødvendig med megling mellom partene med sikte på å bli enig.

– Planen kan godkjennes av kommunestyret, og det er ikke foreslått endringer i planforslaget som betinger nytt offentlig ettersyn, fastslår dermed rådmannen.

Vurderte også Flotmyr

EDS har også sett på tomter i Haugesund kommune, nærmere bestemt Flotmyr-området nord i byen. Men skoleeieren konkluderte med at det var for usikkert om ny skolebygg kunne realiseres der før dispensasjonen for eksisterende skolebygg går ut sommeren 2024. «Nye DUH» er av Utdanningsdirektoratet godkjent for inntil 180 elever.

Målet er at det nye skolebygget skal stå ferdig til skolestart 2024.

PÅ BANEN: Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid (t.v.), informasjonsleder Espen Ottosen og økonomileder Øystein Frøysa kommer med sterk kritikk av hovedstyret. FOTO: KPK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Knytter seg til avsatt leder

/1 Comment/i , /av

KOMMENTAR Medlemmer av ledergruppa i Misjonssambandet legger ikke fingrene imellom i sine kommentarer til nyheten om Øyvind Åslands forestående avgang. Kommer flere til å gå av?

Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Øyvind Åsland 15. mai går av som generalsekretær for Misjonssambandet. Dette skjer som følge av en «omforent» og hemmeligholdt avtale mellom Åsland og organisasjonens hovedstyre. Uttrykket «omforent» mer enn antyder at det har vært forutgående forhandlinger mellom de to partene.

Kritikk

Kort tid etter nyheten rykket flere sentrale ledere i Misjonssambandet ut med overraskende sterk kritikk av prosessen rundt den forestående avgangen. Både økonomileder Øystein Frøysa og informasjonsleder Espen Ottosen, sistnevnte har i perioder også fungert som generalsekretær, sier de frykter at Åsland er blitt «presset ut».

Til eget nettsted (nlm.no) forteller Frøysa at han «har forstått de siste månedene at hovedstyret har ønsket å presse generalsekretæren ut av organisasjonen». Tilsvarende siteres Ottosen i Vårt Land indirekte på at han «de siste månedene har vært bekymret for at generalsekretæren skulle bli presset ut av jobben».

Informasjonslederen sier videre at han «gir hovedstyret det fulle og hele ansvaret for den brå avgangen». Til nlm.no bruker Frøysa ordparene «sjokkerende brutalt» og «vondt og problematisk». Han tror prosessen rundt avgangen er «ødeleggende for organisasjonen». Flere sitater kunne vært trukket fram.

Dette er oppsiktsvekkende klare uttalelser. Under henvisning til det tette samarbeidsforholdet mellom Ottosen og Åsland – de to har blant annet en populær podkast sammen – får Ottosen også spørsmål fra Vårt Land om han har vurdert sin egen stilling «oppi dette». I stedet for å svare «ingen kommentar» eller tilsvarende, siteres den erfarne mediemannen på følgende: «Det vil jeg gjerne svare på en annen gang». Med andre ord har Espen Ottosen noe å si om dette, men avventer.

– Det gjør noe med oss som ledergruppe når hovedstyret sørger for en så brå avgang som de har regissert her, sier Øystein Frøysa til nlm.no.

«Krevende samarbeidsforhold»

Årsaken til avgangen oppgis i en pressemelding å være «et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret». Det er vanskelig ikke å tenke at dette dreier seg om varslingssakene i Misjonssambandet og behandlingen av dem, selv om hovedstyret i august i fjor uttrykte tillit til generalsekretæren i den forbindelse.

Også Kåre Johan Lid, leder for Misjonssambandet Norge, er skarp i kritikken av måten avgangen skjer på. På spørsmål fra Vårt Land om hva han mener heller burde skjedd, «gitt at samarbeidsforholdet mellom hovedstyret og Åsland var krevende», svarer han: – Man kunne i alle fall hatt en lenger tidshorisont. Men jeg har forståelse for at det er grenser for hvor mye et menneske kan tåle.

Med det siste refererer Lid blant annet til kritikken Åsland har fått i mediene som følge av de mye omtalte varslingssakene. Han er med andre ord mer opptatt av mennesket Åsland enn samarbeidsforholdene med hovedstyret.

Paradoksalt

Det hele blir nærmest litt paradoksalt når Endre Stene, som bidro til at uroen i Misjonssambandet ble en offentlig sak, også kritiserer hovedstyret.

– Den måten det kommuniseres om Åslands avgang på, virker uryddig på et gjenkjennbart vis. Mangelen på transparente prosesser og tydelig kommunikasjon er et stort problem i NLM, sier Stene i en skriftlig uttalelse til avisen Dagen (lenke krever innlogging). Stene fortsetter: – Det har aldri vært mitt mål at Åsland skulle fratre, men at det skulle skje et oppgjør med en problematisk ledelseskultur.

Heller ikke her får altså hovedstyret støtte. Om det er slik at de oppgitt vanskelige samarbeidsforholdene knytter seg til behandlingen av varslingssakene – og hovedstyret med Åslands avgang har ønsket å vise en form for handlekraft eller sett det som et forsøk på å skape ro i organisasjonen – kan det foreløpig synes som om de har bommet på målet. Mer informasjon om hva som ligger bak det påstått «krevende samarbeidsforholdet», må på bordet for eventuelt å skape mening og forståelse.

Det kan ende med at flere ledere går av og/eller at det får konsekvenser for hovedstyret selv.

Hovedstyret er arbeidsgiver og nærmeste overordnede for generalsekretæren, mens de ikke er det for øvrige ledere og ansatte. Det vi nå ser, er ledere som slutter rekkene rundt generalsekretær Øyvind Åsland mot hovedstyret. Spørsmålet er hvilken dynamikk dette setter i gang i Misjonssambandet. Det kan ende med at flere ledere går av og/eller at det får konsekvenser for hovedstyret selv. Uansett er det akkurat nå vanskelig å se at tirsdagens nyhet vil skape ro i den prøvede misjonsorganisasjonen.

GÅR AV: Generalsekretær Øyvind Åsland slutter som generalsekretær i Misjonssambandet etter nærmere 12 år i stillingen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Åsland slutter som NLM-general – hovedstyret får kritikk

/0 Kommentarer/i , /av

Generalsekretær Øyvind Åsland oppgir «krevende samarbeidsforhold med hovedstyret» som grunn for at han går av som generalsekretær 15. mai.

Meldingen om hans avgang kommer i en kortfattet pressemelding som hovedstyrets formann, Raymond Bjuland, og Åsland selv har signert.

Her oppgir han at en del av begrunnelsen for avgangen er at det har vært vanskelig for ham å samarbeide med hovedstyret.

«Det har hatt betydning for min vurdering at jeg har opplevd et krevende samarbeidsforhold med hovedstyret i den senere tid», sier Åsland i pressemeldingen.

– Ikke unaturlig

Åsland startet som generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) 1. september 2010 og har ledet organisasjonen gjennom delvis stormfulle år med adskillig intern kritikk både mot organisasjonens sentrale daglige ledelse og hovedstyret.

Åsland gjengis i pressemeldingen på at det ikke er unaturlig å gi seg som generalsekretær etter tolv år i denne rollen.

– Det er noe jeg har tenkt på over tid, og det skjer uavhengig av uroen, ikke minst i mediene, knyttet til organisasjonen vår det siste halvannet året. Skiftet har heller ikke sammenheng med varslingssaker som har preget organisasjonen siden august 2020, sier Åsland i pressemeldingen.

Ingen alvorlige forhold

Både hovedstyreformann Bjuland og generalsekretær Åsland presiserer at det ikke ligger noen spesifikke hendelser bak avgangen. Det er ikke snakk om krenkelser, økonomisk mislighold eller andre alvorlige forhold, blir det understreket.

– Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon når det er avklart hvem som skal ta over som generalsekretær, uttaler Raymond Bjuland, som takker Åsland «for hans iherdige innsats gjennom hele sin tid som generalsekretær». KPK

Taushetsklausul

Ifølge en artikkel publisert på nlm.no og skrevet av informasjonsleder og redaktør Espen Ottosen i Misjonssambandet, er det inngått «en konfidensiell sluttavtale mellom hovedstyret og generalsekretæren».

På spørsmål i nevnte artikkel om hvorfor hovedstyret ønsket at Åsland slutter så brått, er det korte svaret fra hovedstyrets formann, Raymond Bjuland: – Hovedstyret har sammen med Åsland kommet frem til en omforent avtale som innebærer at han fratrer 15. mai. Uttrykket «omforent» betyr at man er blitt enig om noe.

I august i fjor uttrykte hovedstyret tillit til generalsekretæren. Det skjedde etter at et eksternt varslingsutvalg hadde gjennomgått en rekke varslingssaker og konkludert med at «generalsekretæren gjennomgående har behandlet sakene på en forsvarlig måte».

Tillit

I artikkelen på nlm.no får generalsekretæren også spørsmål om han kan si noe mer om samarbeidsproblemene med hovedstyret. Åsland viser da til den hemmeligholdte avtalen og svarer slik til organisasjonens eget nettsted:

– Nei, jeg kan dessverre ikke si noe særlig mer, siden jeg har skrevet under på en avtale med en taushetsklausul. Men som generalsekretær er jeg avhengig av at det er full tillit mellom hovedstyret og meg, og dessverre lå ikke forholdene lenger til rette for at jeg kunne fortsette.

Motivert for å fortsette

5.-10. juli er det generalforsamling i Misjonssambandet der Åsland skulle ha holdt åpningstalen. Dette er bare ett av oppdragene som var plottet inn i NLM-generalens kalender framover. I artikkelen på nlm.no får Øyvind Åsland følgende spørsmål:

– Betyr planene du hadde, at du for noen uker siden trodde at du ville være generalsekretær også etter generalforsamlingen?

– Ja, senest i april sa jeg til hovedstyret at jeg var motivert for å fortsette i hvert fall til høsten. Det var, slik jeg så det da, også i organisasjonens interesse. Men i løpet av de siste ukene innså jeg at hovedstyret og jeg vurderte situasjonen ulikt, svarer Åsland.

Ikke ferdig med NLM

Det er ikke avklart hva Øyvind Åsland skal gjøre videre med tanke på yrkeslivet:

– Jeg er fortsatt opptatt av misjon og utelukker ikke en fremtidig misjonærtjeneste for Misjonssambandet, sier Åsland til NLMs nettsted.

Om forholdet til NLM videre sier Åsland dette til avisen Dagen (lenken krever innlogging):

– Jeg kommer til å fortsette i NLM som frivillig, og Vitalkirken på Tøyen er helt klart mitt sted.

– Brutalt 

Til nlm.no kommer økonomileder og medlem av ledergruppa i Misjonssambandet, Øystein Frøysa, med sterk kritikk av hovedstyret:

– Dette er sjokkerende brutalt. Det er vondt og problematisk, og jeg tror det er ødeleggende for organisasjonen, sier Frøysa.

Også flere andre ledere er kritisk til avgangen.

Til nlm.no sier Frøysa videre at han har forstått de siste månedene at hovedstyret har ønsket å presse generalsekretæren ut av organisasjonen.

– Måten det skjer på, ved at han nærmest må gå på dagen uten å få avsluttet arbeidsforholdet sitt på en ordinær måte ser uverdig ut mot en som har tjent Misjonssambandet i hele sitt yrkesaktive liv, sier han.

Bekymret

Espen Ottosen, som selv har skrevet en av artiklene på nlm.no om Åslands avgang, har i perioder fungert som generalsekretær i Åslands fravær. Til avisen Vårt Land (lenken krever innlogging) sier Ottosen blant annet dette:

– Jeg synes jo det er sjokkerende at han må slutte så brått. Det er jeg egentlig litt rystet over, og synes er vondt og trist.

Ottosen har jobbet tett med Åsland i ti år og forteller – i likhet med Øystein Frøysa – at han de siste månedene har vært bekymret for at generalsekretæren skulle bli presset ut av jobben.

– Men jeg hadde ikke trodd at han skulle slutte før generalforsamlingen. Jeg hadde virkelig unnet ham en ryddig og verdig avslutning etter 12 år, sier Ottosen til Vårt Land.
– Oppsiktsvekkende
Leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid, kommer med uttalelser som ligner på Øystein Frøysas. Overfor Vårt Land er Lid i tillegg kritisk til at hovedstyret ikke har en løsning for hvem som nå skal gå inn som leder.

– Det er oppsiktsvekkende at dette ikke er på plass. Det er en stor bekymring, sier han.

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor, med tillegg skrevet av Petter Olsen, Sambåndet.

Les også kommentar: Knytter seg til avsatt leder.

FESTSTEMT: Nesten 300 gjester var til stede da Evje bedehus ble innviet 30. april. ALLE FOTO: RAGNAR RINGVOLL

Glede i Setsedal – Evje bedehus innviet

/0 Kommentarer/i , /av

På den gamle dyrskueplassen i Evje sentrum er Evje bedehus nå innviet og tatt i bruk.

Innvielsen fant sted lørdag 30. april med nær 300 gjester til stede. En synlig stolt og rørt møteleder, Terje Greibesland, ønsket den store forsamlingen velkommen til festdekket bord.

Et stort og flott bedehus, oppført på den gamle dyrskueplassen i Evje sentrum, var klar til innvielse. Eiere med 50 % andel hver, er Evje og omegn ImF-forsamling og Evje kristelige ungdomsforening. Sistnevnte forening er ikke tilknyttet noen organisasjon.

Tiden på gamle Tryggheim bedehus var over etter 118 år i misjonens tjeneste.

Det var mye synlig og berettiget stolthet å møte i bedehuset under festen. På en dag som denne var det på sin plass å løfte fram både innsats og dugnadsånd. Jeg blir imponert over vilje til satsing og evne til gjennomføring hos en flokk som ikke hører til blant de største i ImF-sammenheng.

MØTELEDER: Terje Greibesland ledet åpningsfesten. Han har vært formann i Evje og omegn bedehusforsamling de siste seks årene, men ble ved siste årsmøte avløst av sin sønn, Tommy Greibesland.

Prosessen

Formannen i byggekomiteen, Sigurd Wiberg, tok oss med på en spennende reise fra prosjekt til ferdig bygg, og han presiserte sannheten i Salme 127,1: Dersom Herren ikkje byggjer huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.»

Tomten til bygget hadde vært øremerket til misjonsformål i flere år, men først i 2015 vedtok grunneieren – Evje og Hornnes kommune – å selge tomta til Evje Bedehus.

Visjonen for bygget har hele tiden vært: «Vi vil at bedehuset skal være en felles storstue for hele bygda med en matstasjon der vi deler gudsord og menneskelig fellesskap.» Foruten ordinær møtevirksomhet skal barne- og ungdomsarbeidet ha sentral plass i arbeidet.

Dugnad

Bygget er på rundt 1350 kvm. fordelt på tre etasjer. Kjelleretasjen inneholder aktivitetsrom, verksted, gymsal, samt tekniske rom og toaletter. Hovedplanet er på 650 kvm og rommer møtesal, matsal, kjøkken, foaje, kafékrok og lager. Loftet er på 310 kvm og inneholder galleri, barnerom, kontor, møterom, grupperom, vaskerom og gang.

Lokale kontraktører har vært engasjert, og arbeid og mye av materialene ble levert til «misjonspris.» Dugnadsarbeid ble utført der det var mulig, og Wiberg antok i sin redegjørelse at det var utført 13.000–15.000 dugnadstimer. Han framhevet særlig det gode samholdet mellom de ulike generasjoner.

26 millioner

Etter prosjektarbeid og forberedelse ble byggearbeidene igangsatt i april 2020, og bygget ble tatt i bruk knapt to år senere. Første møteuka ble gjennomført i mars 2022. Det kom tydelig fram at koronapandemien hadde vært til hjelp ved at frivillige kunne prioritere dugnad framfor andre oppgaver.

Totalkostnadene for bygget er beregnet til 26 millioner kroner. Egenkapital, som blant annet inkluderer salg av gammelt bedehus og dugnad, utgjør til sammen 13,5 millioner kroner.

Les også: Bygger for 100 millioner.

Totalt lån er på 12,5 millioner. Dette finansieres gjennom fast givertjeneste.

Visjon

EKSTERIØR: Slik ser bedehuset ut utvending. Tegning: RJA Bygg og prosjektering

Åpningsfesten understreket sterkt visjonen til bygget. Barne- og ungdomsarbeidet skal stå i sentrum. Vi ble møtt med barn og ungdom som på hver sin måte speilte det bygget ønsker å være: Et bygg for framtiden og kommende generasjoner. En rekke barnefamilier har funnet sin plass i bedehuset på Evje – en styrke for fellesskap og framtid.

Mange hadde ordet til hilsener.  Deriblant ordfører, representanter for andre menigheter, entreprenører m.m. Kretsleder Ragnar Ringvoll hadde andakt og hilste fra ImF og ImF Sør. Flere gaver ble overrakt husets eiere – fra kontantgaver til blomster, bilde mm.

Gaver

Det gikk et sukk gjennom forsamlingen, etterfulgt av varm applaus, da Else Norunn Greibesland tok ordet på vegne av Evje og Hornnes Sparebank og overrakte en gave på kr. 500.000 til det nye bedehuset. Det ble også særlig nevnt at SG-Agentur, Lillesand, har gitt alt av kontakter, brytere og lamper med tilbehør.

På vegne av Evje og Hornnes Sparebank overrakte Else Norunn Greibesland en gave på kr. 500.000 til det nye bedehuset. Leder for byggekomiteen, Sigurd Wiberg. var glad mottaker.

Det er ingen tvil om at Setesdalsregionen har fått en ny storstue i Evje bedehus. Flere gav også uttrykk for at dette var en stor dag for Setesdal. Jeg er av den oppfatning at dette var en stor dag for bedehusbevegelsen i Norge.

Så godt å få være med på en dag med så mye glede og takknemlighet.

Artikkelen er skrevet av Ragnar Ringvoll, kretsleder i ImF Sør, etter avtale med Sambåndet-redaksjonen. 

SKIFTE: Ketil Jensen går frå stillinga som rektor for Bibelskolen i Grimstad til å bli forlagssjef i Lunde Forlag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ketil Jensen vert ny forlagssjef i Lunde

/0 Kommentarer/i , /av

Ketil Jensen vert ny sjef for Lunde Forlag.

Det går fram av ei pressemelding frå forlaget. Jensen tek over etter Tom Teien, som vart forlagssjef i 2014, men som i februar vart tilsett som ny regionleiar for Misjonssambandet aust.

Teolog og rektor

Ketil Jensen kjem frå stillinga som rektor ved Norges største bibelskule, Bibelskolen i Grimstad, der han berre har vore øvste leiar i eit år.

Jensen byrjar i stillingen som forlagssjef 1. august 2022, og Teien trer av den same månaden.

Den nyutnevnde forlagssjefen er utdanna teolog og har mastergrad i organisasjon og leing. Han har tidlegare også vore rektor på Fjellhaug bibelskole og Fjellhaug Internasjonale Høgskole, som er eigd av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

Pendlar

På NLM si nettside vert Ketil Jensen sitert på at opphaldet på Bibelskolen i Grimstad vart altfor kort.

– Eitt skuleår er veldig lite, særleg når ein kjem inn som ny i ein skule. Dette handlar om familien. Vi bestemte oss for fleire år sidan for å flytta frå Oslo. Eg reiste i førevegen og har pendla i seks år, fortel Jensen og held fram:

– Familien har kome fram til at dei ikkje ynskjer å flytta frå Oslo, og kona mi trivst som kjøkkenleiar på Fjellhaug. Vi har altså ombestemt oss og tek ein lengre periode i Oslo. Tidlegare har kona flytta med mine jobb-ynskje, og no er det min tur til å flytta etter hennar, seier Jensen.

Ny i bransjen

Styreleiar Eli Gjøra i Lunde Forlag gler seg til å jobba saman med den nytilsette forlagssjefen.

– Han er godt kjend i eigarorganisasjonane våre – Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet og Normisjon – og er godt kvalifisert. Vi vonar på ein framoverlent forlagssjef. Han er ny i forlagsbransjen, men styret tenkjer han vil gjera ein god jobb og bidra til gode leseopplevingar og inspirasjon for nye og gamle lesarar, seier ho. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

NORDISKE MEDIEDAGER: Den norske USA-eksperten Sofie Høgestøl og den erfarne New York Times-journalisten Carl Hulse samtalte om "USA etter Trump". FOTO: PETTER OLSEN

Ensrettet fra Mediedagene

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Er det bare ett legitimt syn på den diskusjonen om abort som nå foregår i USA? Slik så det i alle fall ut under første dag av Nordiske mediedager (NMD).

BERGEN: Journalister og redaktører har benket seg til dagens første sesjon i Peer Gynt-salen i Grieghallen torsdag 5. mai. På programmet står et intervju med ledende Washington-korrespondent for New York Times, Carl Hulse. Intervjuer er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, mye brukt som USA-ekspert av NRK. Hun er for øvrig også politiker for Venstre. Temaet er «USA etter Trump: kampen for demokratiet».

Lovendring

Digitalsjef i Dagens Næringsliv, Frode Buanes, var den i programkomiteen for NMD som sto for introduksjonen. Han viste til denne ukes lekkasje fra amerikansk Høyesterett som tyder på at den snart 50 år gamle dommen som pålegger de 50 amerikanske delstatene å tillate abort, kan bli omstøtt.

Som tidligere mangeårig ansatt i flere regionaviser, er jeg ikke jeg blant den som fremmer konspirasjonsteorier om «MSN» (main stream media), og jeg har ved flere anledninger uttalt meg kritisk om Donald Trump i offentligheten. Men jeg kunne ikke annet enn å reagere på den tonen Buanes slo an. På vegne av programkomiteen etterlot DN-lederen et klart inntrykk av at en lovendring ville være negativt og et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Han sa ingenting om de kvinner som er for en eventuell lovendring, og han nevnte slett ikke at de ufødte barna i så fall ville få et rettsvern.

Ladet

Buanes sa blant annet dette: «Denne uken kom det fram at kvinners abortrettigheter enda en gang er kommet under press i USA, ved Høyesteretts mulige overstyring av Roe versus Wade-dommen» (dommen fra 1973 som legaliserer abort i USA, min anm.). Ved helt enkelt å bruke uttrykk som eksempelvis «mange oppfatter at …», ville programkomiteen unngått å ta stilling i saken.

Høgestøl og Hulse fortsatte i samme spor i de rundt ti minuttene de diskuterte abortsaken. Det hele handlet om hvorvidt det ville være mulig å stanse en lovendring som ville stramme inn abortrettighetene.

Ikke forbud

Med dagens lovverk må alle de amerikanske delstatene tillate abort fram til fosteret er levedyktig, noe som tilsvarer uke 22-24. Den nevnte lekkasjen handler om et utkast til en beslutning fra Høyesterett der det blir opp til delstatene selv å avgjøre hvilken abortlov de skal ha.

Informasjonsleder Maria Elisabeth Selbekk i organisasjonen Menneskeverd sier til Dagen (lenken krever innlogging) at dette er godt nytt for menneskeverdet, fordi fosteret i så fall får et rettsvern med tilhørende rettigheter. Den mulige lovendringen har blitt framstilt som om selve retten til abort er truet i USA, eller at abort vil bli forbudt. Men Selbekk påpeker at de statene som har vedtatt innstramminger, som vil bli utløst dersom Høyesterett endrer den nasjonale loven, har satt en abortgrense på mellom uke 5 og 15. I Norge er grensen per i dag 12. svangerskapsuke.

Steve Bannon

Vinklingen i introduksjonen og intervjuet fikk meg til å tenke på sist NMD ble arrangert fysisk, i 2019. Da var Steve Bannon, daværende president Donald Trumps tidligere sjefstrateg, kontroversielt intervjuobjekt. På forhånd var det forventninger fra enkelte om at NMD måtte sette Bannon skikkelig på plass dersom han skulle få slippe til på scenen. Intervjueren, Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten, gjennomførte i stedet – slik jeg oppfattet det – et intervju der egne meninger ble holdt tilbake. På den måten fikk tilhørerne selv anledning til å danne seg en oppfatning, uten føringer fra arrangøren.

Følte NMD denne gang at de måtte være tydeligere om hvordan de ser på amerikansk politikk? Jeg stiller i alle fall spørsmålet.

Tilbakeslag

Festivalsjef Guri Heftye hadde for øvrig både liten tid og liten forståelse da jeg forsøkte å formidle min opplevelse, og at jeg kunne komme til å skrive noe om det. – Dette er vårt arrangement, og vi introduserer slik vi vil, erklærte Heftye, som heller ikke syntes at det ble brukt et ladet språk i introduksjonen. Da, så.

Fra før er det opplest og vedtatt at pressen ikke trenger å hente inn avvikende syn på klimaspørsmålet. Er abort i ferd med å havne i samme kategori? I så fall er det et tilbakeslag, mest for det ufødte liv, men også i «kampen for demokratiet».

PASTOR: Kristian Bønes Yndestad blir nye pastor/forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. FOTO: Privat

Han skal lede Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i , /av

Etter tre år uten leder har forsamlingen Bergens Indremisjon tilsatt Kristian Bønes Yndestad (28) som forsamlingsleder/pastor.

– Vi er utrolig glade for at Kristian har sagt ja til kallet som ny pastor i Bergens Indremisjon. Forsamlingen i Betlehem har vært uten leder i tre år, og vi kjenner på en enorm glede og takknemlighet for at Kristian nå blir vår nye pastor, sier styreleder Olav H. Haugen til sambåndet.no.

I styremøte i Bergens Indremisjon 5. april ble Kristian Bønes Yndestad ansatt som ny pastor/forsamlingsleder i Betlehem fra 1. august.

Studier
Yndestad fullfører sine studier i teologi og misjon på Fjellhaug Internasjonale Høgskole til sommeren, og han er gift med Marianne, som har ett år igjen på veterinærstudiet.

I masteroppgaven jobber han med å lage en evalueringsmodell for å måle hvordan man formidler evangeliet og hvordan man treffer med det, hvordan man tenker strategisk, hvordan man kontekstualiserer (innretter et innhold etter hvem som er mottakere, red.anm.) og hvordan man på en sunn måte hjelper å bygge menigheter. Det første året vil han jobbe 50% i Betlehem og 50% i et forskningsprosjekt.

– Til høsten skal jeg forske på bymenigheter i Oslo, hvordan de er organisert og strukturert for å vinne og bevare mennesker i Kristus, forteller Yndestad.

Luthersk
Han er vokst opp i Credokirken i Bergen, mens kona Marianne har gått i YA i Betlehem. I 2016-17 bodde han på Betania Studentfellesskap og var med i Betlehem.

– I løpet av det året hadde jeg en trosreise. Jeg endte opp som lutheraner. En dag i mai 2017 lå jeg i sengen og tenkte: «Jeg lurer på om jeg kanskje er blitt luthersk.» Jeg ble utfordret av de bibelske tekstene om barnedåp. Det er en hvile i det at jeg er døpt til Kristus og kalt og oppreist med ham.

Kall
– Hvorfor vil du bli pastor/forsamlingsleder i Betlehem?

– Det var de som kontaktet meg. De visste om meg. Jeg har lenge opplevd et kall til å bli pastor, og jeg kjenner at Betlehem er et sted jeg har lyst til å være over tid.

– Hva vil du som forsamlingsleder/pastor i Bergens Indremisjon?

– Jeg har veldig tro på å være en trygg og stabil pastor som forkynner ordet, og at jeg kan være meg selv. En tenker gjerne på strategier og handlingsplaner. Jeg tror det også handler om det enkle, om livet med Jesus. Jeg ønsker å få være med og bidra til at folk får se Jesus, være hyrde, en hjelper og en støttespiller. Det er det vakreste med å være pastor.

Ung
– Hva tenker du om å gå inn i en slik stilling som ung og nyutdannet?

– Det er realistisk å tenke at det kan bli vanskeligheter, men jeg håper å kunne vokse inn i oppgavene, og at jeg kan gå inn i det med ydmykhet.

Styreleder Olav H. Haugen kommenterer Yndestads alder slik:

– Sin unge alder til tross fremstår han som en usedvanlig godt utrustet og dedikert person for denne oppgaven. Så kjenner han allerede godt til arbeidet.

Styrelederen legger til: – Både styret, eldsterådet og hele forsamlingen gleder seg til å ønske Kristian og Marianne velkommen, og vi vil gjøre alt for å ta godt imot dem.

NY RUNDE: Päivi Räsänen er kristen riksdagspoitiker og tidligere statsråd i Finland. FOTO: PRIVAT

Anker frifinnelsen av Päivi Räsänen

/1 Comment/i , /av

Påtalemyndigheten har besluttet å anke dommen som frifant den kristne riksdagspolitikeren Päivi Räsänen.

Publisert 29. april 2022 kl. 14.04.

Det skriver den finske politikeren selv på sin Facebook-profil.

I Helsingfors tingrett ble Räsänen frifunnet på alle punkter for anklagene om hets mot homofile. Påtalemyndigheten hadde frist ut denne måneden med eventuelt å anke.

– Aktors avgjørelse om å klage på avgjørelsen i Helsinki tingrett, gir mulighet til å få en dom fra Høyesterett som beskytter ytrings- og religionsfriheten. Jeg er også glad for at diskusjonen om Bibelen fortsatt pågår. For min del er jeg klar til å forsvare ytrings- og religionsfrihet i alle nødvendige juridiske grep, om nødvendig også i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Det skriver Päivi Räsänen blant annet.

Sambåndet følger saken videre.

VOKALENSEMLBE: Tabula Rasa består i dette prosjektet av Sigrun Jørdre, Rikke Lina Sorell Matthiesen, Zsuzsa Zseni, Arild Rohde og Tord Kalvenes. FOTO: NAYARA LEITE 

Brotstykke av bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

– Lyden av bedehuset har fulgt meg gjennom oppveksten – og også heilt inn i mitt virke som komponist den siste tida, fortel Else Olsen Storesund i samband med framføringa av «Bedehus-LAB».

I ei pressemelding skildrar komponisten, som òg er kjent som Else Olsen S, vidare: «Den stille og andektige lyden av bedehuset når døra blei låst opp. Lukta av grønsåpevaska golv. Klirringa i bedehuskoppar. Mintgrøne, rosa og lyseblå Figgjo-koppar. Smaken av sukker, melis, sjokolade og sitronkrem. Og kjeks. Sterk saft. Ingen instruks om måtehald. Mor spelte til allsongen. Det gjer ho framleis. Lyden av fint ustemte pianostrenger, som fekk klangane frå pianoet til å sveva i store akkordar.» 

Endring

Komponisten meiner det no foregår ein dekonstruksjon, endring, av bedehuset. Fysisk av husa der dei står, men også av fenomenet bedehuset, både i menneska og alt bedehuset har husa i nesten 200 år.  

– Døyr bedehuset då? Korleis er lyden av forlatne bedehus, spør Else Olsen Storesund.  

Sambåndet har spurt komponisten kva ho meiner med uttrykket «dekonstruksjon».  

– Ein dekonstruksjon kan det tolkast som når mange bedehus bli selde og gjort om til verdslege formål, som t.d. konsertlokaler eller skatehall. Idémessig er det også ein dekonstruksjon – det er ikkje lenger slik at ´alle´ samlast i bedehuset, peikar Storesund på. 

Komponisten synest det virkar vanskeleg å driva bedehus på grunn av av manglande ressursar, men også grunna manglande anerkjenning.  

– Til dømes er musikken på bedehusa og musikkhistoria som har vore der, ikkje anerkjend i musikkopplæringa ved høgare utdanning. Eg har sjølv faktisk ikkje opplevd ein einaste gong at bedehusmusikken/bedehussjangeren er nemnd. Kanskje kan ein seia at både det kunstnarlege og det sosialt oppbyggande abeidet som foregår på bedehusa, er underkjend, undrar Storesund. 

Samtida

Komponisten vaks sjølv opp på diverse bedehus på Vestlandet. Ho har erfaring med å koma tilbake til bedehusa som vaksen og då opplevd ulik grad av inkludering der.  

– Eg vil seie at samtlege av bedehusa er positive og inkluderande når eg har snakka med folk der om mitt ynskje om å formidla ny musikk, knytt til bedehussjangeren. Men når dei har høyrt samtidsmusikken – eit uttrykk av vår tid – har mange lukka øyrene og vore totalt avvisande. «Dette er ikkje noko for oss», er eit ordrett sitat. Det tyder på at bedehuset er eit hus kor samtida har ei avgrensa rolle. Viss bedehuset ikkje skal romma samtida, foregår det idémessig dekonstruksjon også, meiner Storesund.  

Men ein dekonstruksjon er også byrjinga på noko nytt, i framtida, seier ho.  

– Om me skal pussa opp badet, må me riva ned det gamle fyrst – dekonstruera. Det kan vera slitsomt og rotete, men slik må det vera for at det skal bli noko nytt og varig. 

Turné 

FRAMFØRING: «Bedehus-LAB» skal setjast opp på åtte noverande eller tidlegare bedehus. FOTO: NAYARA LEITE

«Bedehus-LAB» er ei vidareføring av «Bedehus», som hadde urframføring under Bergen Kirkeautunnale i september 2020 og som Sambåndet skreiv om. «Bedehus-LAB» vert sett opp på vestlandsturné i april/mai 2022. 

Det blir framføringar i åtte bedehus eller i hus som tidlegare har vore bedehus (sjå faktaboks).   

I «Bedehus-LAB» får publikum fragment av minne, smakar og framtidshåp. Har bedehuset mist seg sjølv på vegen? Er dørene opne nok til å sleppa framtida inn, vert det spurt i pressemeldinga. 

– Vi undersøker nå korleis responsen frå publikum kan takast inn i framføringa. Publikum vert invitert på kyrkjekaffi og til å dela sine historiar og assosiasjonar som så blir tatt med vidare til neste bedehus.  

Samtidsmusikk

Prosjektet er eit samarbeid mellom vokalensemblet Tabula Rasa, Else Olsen Storesund, Ingrid Askvik (regi) og Matias Askvik/Silje Sandodden Kise (scenografi). Tabula Rasa har sammen med komponist arbeidd med å forma eit verk basert på bedehuskulturen, ut frå et samtidsmusikalsk perspektiv.  Askvik, Askvik og Kise leikar seg med bedehuset sine ritual og estetikk.  

«Bedehus-LAB» blir ifølge pressemeldinga til ei oppleving der publikum både er innanfor og utanfor – betraktande og deltakande.  Formålet med Tabula Rasa er å fremma ny klassisk vokalmusikk, med vekt på norske komponistar. Ensemblet skil seg ut gjennom å jobba med improvisasjon og teatrale verkemiddel for å skapa overraskande og heilhetlige konsertar.  

Framføringa er støtta av Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvande kunstnarar, Vestland fylkeskommune, Bergen kommune, Morten Eide Pedersens minnefond og Komponistforeininga. 

Framføringar 

  • 29. april kl. 19: Tunes bedehus, Garnes
  • 01. mai kl. 19: Algrøy bedehus, Sotra
  • 05. mai kl. 19: Leirvik bedehus, Stord
  • 06. mai kl. 18: Hauge bedehus, Karmøy
  • 11. mai kl. 19: Heimly bedehus, Åsane
  • 12. mai kl. 19: Jon Fosses hus, Kvam
  • 14. mai kl. 15: Bdhuset, Breim (tidl. Breim bedehus)
  • 15. mai kl. 15: Kaupanger bedehus