BERGEN: ImF har pusset opp bedehuset Betania Laksevåg for om lag 5 millioner kroner. FOTO: PETTER OLSEN

Venter med salget av Betania Laksevåg

ImF-styret takket fredag kveld nei til et bud som var kommet inn på kjøp av bedehuset Betania Laksevåg.

Publisert lørdag 04. mai 2024 kl. 11.12.

«Vedørende salg av Betania Laksevåg forelå det til ImF-styrets møte 03.05. ikke et tilbud styret fant det forsvarlig å gi et positivt tilsvar», heter det i en pressemelding som sambåndet.no har mottatt.

«Salgsprosessen vil dermed fortsette, og vi er positive til at vi innen kort tid vil kunne lande et salg som oppfyller opprinnelige giveres ønske om at drift av Betania Laksevåg fortsatt skal ivaretas av kristne aktører», heter det til slutt i den korte meldingen.

Gjeld

Sambåndet har valgt å ikke skrive hvem som har vært i samtaler om kjøp. Det er imidlertid kjent at taksten på bedehusbygget er på 11,5 millioner kroner.

Det som også er kjent, er at ImF har behov for å selge eiendom for å redusere gjeld. Innen 15. juli må forbundet betale ned 15 millioner kroner på lånet på 40 millioner som er tatt opp for å finansiere byggeprosjektet knyttet til Sjøholt folkehøgskole.

Gave

ImF overtok bedehuset Betania Laksevåg 1. januar 2011. Bygget ble gitt som en gave fra foreningen Laksevåg Indremisjon. Ved et eventuelt videresalg hadde foreningen et ønske om at «misjonsformål» skulle prioriteres.

ImF har pusset opp bygget for om lag fem millioner kroner i forbindelse med utleie av studenthybler.

TØMMESTASJON: Emil Krakeli viser hvor campinggjestene kan tømme gråvann og toalettkassett og fylle på ferskvann. FOTO: PETTER OLSEN

Camping på misjonsmark

Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil utvikle overnattingstilbudet sitt og tilbyr nå også muligheten for å bo gratis på Frænabu i sommer mot å ta ansvar for romutleie og campingplass. 

HUSTADVIKA: Frænabu kurs- og misjonssenter ligger i Farstad i Hustadvika kommune i Romsdal. Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) har vært eier siden 2004 og har sitt kontor her. I tillegg til utleie av rom i flere bygg satser NRI også på camping på eiendommen. 

– Vi merker opp 22 nummererte plasser for campingvogner og bobiler, forteller kretsleder Ole Christian Martinsen og dugnadsgeneral Emil Krakeli til Sambåndet, som er innom i september 2023. 

Utvide 

Eiendommen ligger landlig til i Farstadvegen med utsikt blant annet over Hostadvatnet, som for øvrig har mye ørret. Kretsen vil jobbe opp mot NHO Reiseliv for å få anledning til å sette opp skilt om campingplassen langs fylkesveien. 

I tillegg til de 22 plassene på grassletta er det også mulig å bruke en del av en gruslagt plass på eiendommen. 

– Planen er å utvide campingarealet mot vest, forteller Emil Krakeli, som har tatt et frivillig ansvar for campingplassen. 

ELEKTRISK: De 22 plassene for bobil og campingvogn har strømtilkobling. FOTO: PETTER OLSEN

Strøm

For de som måtte være bekymret for å sette seg fast med campingvogn eller bobil når det er fuktig, beroliger han med at gresset har fast underlag. 

– Campingen ligger på et utfyllingsareal etter at nivået på Hostadvatnet ble senket, forteller Krakeli.  

Alle de oppmerkede plassene har mulighet for strømtilknytning, et arbeid som for øvrig er gjort på dugnad. 

– Det er en selvbetjent camping, sier dugnadsgeneralen. Skilt opplyser om priser og betalingsløsninger. 

Det er mulighet for å tømme gråvann og toalettkassett og å fylle på ferskvann. Det campingtekniske er dermed ivaretatt. 

FISKE: Frænabu har idylliske Hostadvatnet som nærmeste nabo. Her er det godt ørretfiske. FOTO: PETTER OLSEN

Aktiviteter  

– Vi er også behjelpelig om noen ønsker å knytte seg til trådløst internett, bekrefter Emil Krakeli. 

Vil campinggjestene ha en mer aktiv ferie, bobler både kretsleder og dugnadsgeneral over av forslag om opplevelser i kort kjøreavstand.  

– Eksempelvis ligger Atlanterhavsvegen bare 15 minutters kjøring unna, påpeker Ole Christian Martinsen. 

Rom

Nytt av året er at kretsen tilbyr gratis bolig på Frænabu dersom man kan tenke seg å ta et dugnadsansvar for romutleie og campingplass én eller flere uker i juli. 

For man kan altså også leie overnatting med fast tak over hodet. Frænabu kurs- og misjonssenter har om lag 80 sengeplasser. I hovedbygningen i den ene enden av eiendommen er det blant annet åtte rom som er tilrettelagt for folk med nedsatt funksjonsevne, og det er 13 nye dobbeltrom med bad. I den andre enden finnes Nygårdsstova som fungerer som en leilighet. 

LEIE: Frænabu kurs- og misjonssenter har om lag 80 sengeplasser. FOTO: PETTER OLSEN

Klossen

Det kanskje mest spesielle bygget er det som ligger i midten og kalles «Klossen». Dette betongbygget fra 1984 var opprinnelig en hestestall. Det var planlagt rehabiliteringsbasseng der, men det ble det aldri noe av. Bygget ble totalrenovert i 2016. Alt gjort på dugnad.  

Blant annet er det lagt gulv over det som var tenkt som basseng, og NRI har dermed fått en 280 kvadratmeter stor aktivitetssal. Flere andre rom er også innredet. I øverste etasje har kretsen sine kontorer. 

FEST: – Festen samler 300-400 damer. Det sier noe om at der er et behov. Damer vil komme sammen, konstaterer Anja Ulveseth Heggen.. Her fra kvinnefesten 2022. FOTO: Brit Rønningen

Kvinnefest uten agenda

Tirsdag ønsker Anja Ulveseth Heggen velkommen til kvinnefest, et arrangement som først og fremst handler om å samle kvinner til fellesskap, påfyll og inspirasjon.

– Kvinnefesten har lange tradisjoner. Før kalte de det kvinnestevne, og det startet for over 50 år siden på bibelskolen i C. Sundts gate. Da gikk det over en helg. Så gikk en gradvis over til kvinnefest og en kveld i året, forteller daglig leder Anja Ulveseth Heggen i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Den 30. april kan komiteen igjen invitere til kvinnefest på Bildøy Bibelskole. Arrangører er ImF i samarbeid med ImF Midthordland, Bergens Indremisjon, Nordhordland Indremisjon og Bildøy Bibelskole. Ulveseth Heggen har vært med på å organisere festen. Årets tema er «Kraften i det kristne fellesskapet», og kommentator i Dagen, Sofie Braut, er taler.

Modig og tydelig
– Hvorfor har dere valgt akkurat det temaet?

– Sofie kom selv med forslag til tema, og vi synes det er et flott tema å fokusere på når vi samles. Vi kristne trenger å stå sammen i fellesskap.

– Hvorfor har dere invitert Sofie Braut til å være taler?

– Hun er dyktig, fornuftig og argumenterer godt, og hun er en tydelig og modig stemme i en tid som undergraver det radikale i Bibelen. Hun er frimodig og passer godt inn i settingen som kvinnefesten er. Så har hun en personlighet som ikke fremhever seg selv, men som tar Bibelen og Guds ord på alvor. Det er en dame etter vårt hjerte.

Fellesskap på tvers
– Hvorfor kvinnefest?
– Det skjer noe når kvinner kommer sammen og kjenner på fellesskap på tvers av organisasjonstilknyting, alder og sterk og svak tro. Bare noe så enkelt som å spise et måltid sammen uten at en først har stått på kjøkkenet, betyr noe.

På spørsmål om kvinnefesten også handler om det å være kristen kvinne – relatert til det å være kristen mann, som lærer Jarle Mong tok opp på et seminar på ImFs lederkonferanse i fjor – understeker Ulveseth Heggen at dette er noe annet.

– Vi har ikke noen agenda. Vi skal ha fest med god mat og godt innhold. Vi skal ha det kjekt sammen og få påfyll og inspirasjon som vi kan ta med når vi reiser hjem. Det skal være lave skuldre, sier Ulveseth Heggen.

Behov
– Handler kvinnefesten om å være kristen kvinne eller om å samle kristne kvinner?

– Kriteriet er at en er kvinne, ikke at en er kristen. Du trenger ikke være kristen, men det er et kristent arrangement. Det handler om at kvinner står sammen, og at vi er mange og kan gi hverandre frimodighet i den hverdagen den enkelte står i.

– Hva tenker du om behovet for kvinnefesten?

– Festen samler 300-400 damer. Det sier noe om at der er et behov. Damer vil komme sammen, konstaterer Anja Ulveseth Heggen.

OVERGANG: 1. august går Reidar Røyland (t.v.) frå å sitja i kretsstyret til å bli kretsleiar i ImF Rogaland i eitt år. Han løyser av Torgeir Lauvås, som no blir pastor på heiltid. FOTO: TERJE SLETTEBØ

Ny leiing i ImF Rogaland

Først Terje Slettebø og deretter Reidar Røyland tar over stafettpinnen etter Torgeir Lauvås som kretsleiar i ImF Rogaland.

9. juni i fjor kunne sambåndet.no melda at Torgeir Lauvås var tilsett i full stilling som pastor i forsamlinga Fredheim Arena i Sandnes frå 1. oktober 2023. Samtidig vart det opplyst at Lauvås ville bli leigd tilbake til ImF Rogaland i 50 prosent stilling fram til kretsårsmøtet i 2024.

Engasjement

Årsmøtet var 23. april, og her vart det markert at Torgeir Lauvås sluttar som kretsleiar etter 15 år i stillinga. Formelt skjer det etter at arbeidsdagen 30. april er slutt.

Kretsstyret hadde overgangen klar. Frå 1. mai blir administrasjonsleiar Terje Slettebø kretsleiar i ein periode på tre månader. Så, frå 1. august, går Reidar Røyland inn i eit engasjement på eitt år som kretsleiar i 50 prosent.

– Kretsstyret er i dialog med folk med tanke på permanent kretsleiar frå 1. august 2025, seier Torgeir Lauvås til sambåndet.no.

Nettverk

Reidar Røyland sit i dag i kretsstyret for ImF Rogaland, men trer ut at det vervet frå 1. august. Frå hausten av reduserer Terje Slettebø elles til 80 prosent stilling i kretsen og går inn i 20 prosent stilling i forsamlinga Inn-kyrkja på Lye.

Slettebø og Røyland skal leia kretsen i ein periode med start på ein endringsprosess der ImF Rogaland går frå krets til nettverk. I år er det meininga å etablera to støttenettverk – for krets- og nasjonaldrift og for leirarbeid og drift av Ognatun.

I tillegg skal det etablerast to «vanlege» nettverk der eitt kan leiast av kretsleiaren. I 2025 skal det opprettast inntil tre nettverk til og veljast eit kretsråd. I 2026 skal det leggjast fram forslag til kretsårsmøtet om nye lovar for ImF Rogaland som er tilpassa den nye modellen.

Les meir i Sambåndet nr. 04/24, som kjem ut tysdag 30. april.

INNLEIE: ImF-eide KVS Lyngdal har vært under tilsyn av Utdanningsdirektoratet siden oktober i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Avslutter tilsyn med KVS Lyngdal

Utdanningsdirektoratet avslutter ett tilsyn med ImF-eide KVS Lyngdal, men har allerede varslet en ny tilsynssak.

Publisert 23. april 2024 kl. 17.30.

23. februar offentliggjorde Utdanningsdirektoratet (Udir) en tilsynsrapport som ble omtalt av Dagen samme dag. Tema for tilsynet var dokumentasjonskrav tilknyttet skolens «handel med nærstående». Sambåndet skrev om dette i nr. 3/24.

Nå kan vi melde at Udir, i brev av 17. april, opplyser at de er fornøyd med skolestyrets svar og lukker tilsynet.

KVS Drift

Den videregående skolen har siden 2019 leid inn servicepersonell fra selskapet KVS Drift AS. Det dreier seg om kjøkken, renhold, vaktmester-, kontor- og IKT-tjenester og gårds- og internatmedarbeidere. KVS Drift er heleid av skoleeier ImF og dermed «nærstående». I 2022 utgjorde denne handelen 15,3 millioner kroner, går det fram av tilsynsrapporten. 

Om sommeren arrangeres det som kjent både bibelcamp og fotballcup på området. Da leies driftsselskapet inn for å stå for renhold og matlaging. Dermed unngås permittering og uønsket deltid blant ansatte, og resten av året leies servicepersonellet ut til skolen.  

Statstilskudd

Skolen mottar statstilskudd, og skolestyret skal hvert år fatte et vedtak om at bruk av statlige penger til handel med nærstående kommer elevene til gode og er en rasjonell måte å anskaffe tjenester på. Dette skal så langt som mulig dokumenteres med priser fra uavhengige tilbydere. Udir påpeker at skolestyret ikke har gjort et slikt vedtak hvert år og er heller ikke fornøyd med den innsendte dokumentasjonen. Rektor Ståle Andersen har erkjent at det er gjort for dårlig arbeid her. 

Skolestyret har sendt inn svar i to omganger. Den første omtalte Sambåndet i nr. 3/24. Det kom senere fram at Udir ikke var fullt ut fornøyd med det svaret.

Ny avtale

Men etter å ha mottatt dokumentasjonen i runde to, er Udir tilfreds med at innleien fra KVS Drift AS av de nevnte yrkesgruppene er gjort på markedsmessige vilkår. Skolen har inngått en ny avtale med KVS Drift AS datert 13. mars. I møte 10. april har skolestyret i tillegg redegjort for at de «straks skal revurdere avtalen dersom det blir større endringer i behov for innleid arbeidskraft». All handel med nærstående skal i tillegg vurderes flere ganger i året.

– Basert på styrets redegjørelse og erklæring legger vi til grunn at dere har rettet forholdene, konkluderer saksbehandlerne i Udir.

Tilsyn to

I tilsynsrapporten av 20. februar varsler Udir at de senere vil åpne en ny tilsynssak «basert på opplysninger som har kommet fram i dette tilsynet», som det står i rapporten. I det nye tilsynet vil Udir vurdere «om skolens innleie av personell og bokføringen av denne innleien, har vært i tråd med privatskoleloven og økonomiforskriften». De vil også se på «om skolens drift av tilleggsvirksomheter er i tråd med regelverket».

ORGANISASJONSPROSESS: Kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre inviterer til informasjons- og samtalemøter som en del av organisasjonsprosessen. Bildet er fra ekstraordinær generalforsamling i ImF i februar i år FOTO: Brit Rønningen

ImF Sunnmøre vil bygge ressurssentre

I forkant av årsmøtet inviterer ImF Sunnmøre til flere informasjons- og samtalemøter der prosessgruppen vil presentere sitt forslag til ny kretsstruktur.

Fra 25. april til 2. mai vil ImF Sunnmøre ha seks informasjons- og samtalemøter på bedehus rundt i kretsen, nærmere bestemt Emblem, Sykkylven, Brattvåg, Valderøy, Ørsta og Berge.

– Vi har disse møtene som en del av organisasjonsprosessen. Vi tenker at hvis vi skal lykkes med en endring, må den ha et eierskap lokalt. Det er misjonsfolket som må eie dette og være med på å påvirke, påpeker kretsleder Johan Halsne overfor sambåndet.no.

Han nevner også at på et årsmøte treffer de ikke nok representanter i forhold til misjonsfolket.

Eierskap
– Derfor inviterer til seks slike møter i forkant av årsmøtet slik at misjonsfolket får lov til å komme med innspill og få eierskap og kjennskap til hva vi foreslår av endringer. Det er mer en informasjonsrunde og meningsutvekslingsmøte.

– Hvor langt er dere kommet i prosessen?

– Vi er kommet så langt at de som jobber med dette, har landet på det som vil være vårt forslag til årsmøtet dette året. Det vil bli lagt frem og presentert på informasjons- og samtalemøtene.

Sterke forsamlinger
– Hva går det ut på?

– I korte trekk går det ut på at vi ønsker å bygge flere plasser som ressurssentre på Sunnmøre. Spesielt i områder der det er små forsamlinger, ønsker vi å utvikle noen sterkere og større forsamlinger som har mer kontinuerlig møtevirksomhet året igjennom og som kan bidra med ressurser knyttet til både barne- og ungdomsarbeid og konfirmasjonsundervisning.

Halsne forteller videre at de ønsker å bidra til at de små plassene knytter tettere nettverk seg imellom.

Ikke endre før årsmøtet
– Hva slags betydning vil disse informasjons- og samtalemøtene ha for det som vil bli lagt frem på årsmøtet?

– Det vil ikke bli gjort noen endring med tanke på det som er vårt fremlegg til årsmøtet, men jeg tenker det er viktig opp mot og på årsmøtet å lytte til fotfolket og hva de sier. Hvis det vil være stor motstand mot dette, så må vi og årsmøtet møte den motstanden, og så må vi gjøre justeringer opp mot vårt forslag for å få et endelig samlet vedtak.

For to år siden hadde ImF Sunnmøre en tilsvarende runde med møter, og da gjorde de ifølge kretslederen noen justeringer.

– Vi tenker først og fremst at dette skal være slik at de skal kjenne et eierskap til denne prosessen og resultatet av dette, der de kan si at dette var vi kjent med, dette har vi fått være med og påvirke.

Årsmøtet

– Hvis folk på disse møtene har forslag til endringer, så vil det bli tatt hensyn til det?

– Der vil ikke bli gjort noen endringer etter disse møtene frem mot årsmøtet, men det er klart alle tips som måtte komme som er konkrete, vil vi ta med oss i arbeidet videre. Og hvis årsmøtet har sammenfallende syn i en sak, så må vi gjøre justeringer i tråd med det, sier Johan Halsne.

 

LESER LOVEN: Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole er opptatt av å ligge under et lovverk som både sikrer forutsigbare rammebetingelser og gjør det mulig å styrke profilen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelskoler snakker om loven

Vil bibelskoler ha bedre av å ligge under et annet lovverk enn i dag? Friskoleorganisasjoner diskuterer med Kunnskapsdepartementet.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2023 fattet Stortinget vedtak som innebærer at statstilskuddet til skoler godkjent etter privatskoleloven kapittel 6A, ble redusert fra 75 prosent til 65 prosent fra skoleåret 2023/2024. Kapittel 6A i privatskoleloven som blant annet bibelskoler er godkjent etter, har overskriften «Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring».

Dialogmøte

Den 14. februar var Kristne friskolers forbund (KFF) sammen med Norges fag- og friskolers landsforbund og Virke invitert til et dialogmøte hos Kunnskapsdepartementet (KD). Den 10. mars 2023 skrev sambåndet.no om det digitale møtet bibelskolene hadde med statssekretær Sindre Lysø (Ap) i KD, der bibelskolene fikk informere om sin virksomhet og legge frem sitt syn på forslaget til kutt i statstilskudd og hva det vil bety for dem.

Møtet februar i år handlet om mulig overgang til andre lovverk for bibelskolene på bakgrunn av fjorårets høring av forslaget om redusert statstilskudd til kap. 6A-skolene.

Flyttet rundt

– Dette er en del av en lengre samtale og en lengre prosess som handler om hvor man skal plassere inn bibelskoler og kunstskoler i lovverket i Norge, sier fungerende generalsekretær Helge Vatne i KFF til Sambåndet.

Han viser til at KD har flyttet bibelskolene rundt i lovverket oppgjennom årene. En periode var de under privatskoleloven, så var de under voksenopplæringsloven, og nå er de tilbake under privatskoleloven.

STATSTILSKUDD: Fungerende generalsekretær Helge Vatne i Kristne friskolers forbund mener det viktigste er tilskuddssatsen. FOTO: KFF

Folkehøgskoleloven

Hva kom ut av møtet 14. februar?

– Det vet vi ikke. Departementet hører på skolene og hva de tenker, men verken vi eller departementet har en klar tanke om hva som vil være det beste for disse skolene, sier Vatne.

Det som er aktuelt, er å flytte bibelskolene under folkehøgskoleloven eller fagskoleloven.

– Det er mange forhold vi må se på. Folkehøgskoleloven har ganske mange begrensninger. Det skal være ikke være karakterer og fagplan, men allmenndanning. Men økonomien i folkehøgskolene er god.

Rammer og profil
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole trekker fram to ting når han skal vurdere hvilket lovverk bibelskoler bør ligge under.

– Jeg er opptatt av at bibelskolen kan ligge under et lovverk som både sikrer oss gode og forutsigbare rammebetingelser, og som gjør at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, sier Evensen.

Han peker på at endringene i lovverket for bibelskolene (6A) i fjor, med både kutt i tilskudd og endring fra lov til forskrift, har gjort rammebetingelsene mer usikre.

Fagskoleloven
Når det gjelder fagskoleloven, opplyser Helge Vatne i KFF at blant annet offisersskolen til Frelsesarmeen og Hald internasjonal skole er tidligere bibelskoler som er blitt fagskoler og lagt under fagskoleloven.

– Det kan være aktuelt for flere, men det er en del ulemper også med det regelverket, og det er usikkert med tanke på finansiering. De har ingen regulert tilskuddsordning ennå for fagskoler, sier Vatne.

Andreas Evensen vurderer det som et mindre sannsynlig alternativ å legge bibelskoler under fagskoleloven, mens han vurderer folkehøgskoleloven som mer sannsynlig på grunn av et smidigere lovverk med tanke på tilskudd og endringer av læreplan.

– I det siste er det blitt foreslått endringer som også har utfordret folkehøgskolene, og dette må tas med i vurderingen. I tillegg er det viktig for oss at vi kan beholde og styrke vår bibel- og disippelgjøringsprofil, og vi må bruke tid på spørsmålet om dette lar seg gjøre som folkehøgskole.

Tilskuddsnivå

For enkelte av bibelskolene, som Fjellhaug bibelskole, tenker Helge Vatne at det kan være aktuelt å komme under folkehøgskoleloven.

– De ligger jo relativt nært driften av en folkehøgskole, men vi har andre bibelskoler uten internat som frikirkemenigheter driver, og som gjerne er små. Folkehøgskoleloven er overhodet ikke aktuelt for dem, sier Vatne og legger til:

– Konklusjonen er vel egentlig at bibelskolene er best med å være sånn som det er nå, bare tilskuddsprosenten blir høy nok. Hadde den gått opp igjen til 75 prosent, hadde ingen klaget på å være i privatskoleloven. Det er ikke lovverket, men reduksjonen i tilskuddet som er utfordringen for skolene, påpeker den fungerende generalsekretæren i KFF.

TEMAMØTE OM ISRAEL: Daniel Aweida er reservist og reiste fra Norge til Israel for å kjempe på Gazastripen. Han regner med å bli innkalt én gang til. FOTO: PETTER OLSEN

Norsk-israelsk soldat fylte bedehus

Soldat Daniel Aweida tror Israel blir nødt til å gå inn i folketunge Rafah helt sør på Gazastripen for å ta et endelig oppgjør med terrororganisasjonen Hamas.

TIME: Norsk-israelske Daniel Aweida er stabssersjant i brigade 828 i infanteriet i de israelske forsvarsstyrkene (IDF). Torsdag kveld ble Frøyland forsamlingshus i Time fylt til trengsel av folk som ville høre om hans erfaringer og vurderinger. Han ble innkalt som reservist samme helg som krigen brøt ut, og han kjempet i tre uker i Gaza før han kom hjem til Norge igjen like før jul. Mer om det senere.

Daniel Aweida er født i 1995 på Hægeland i Vennesla kommune. Moren er norsk, og faren, Shmuel, er israelsk kristen araber. Faren var pastor i frikirken på Hægeland før familien i 1997 flyttet til Israel. Daniel har to søstre.

FULLSATT: Om lag 200 mennesker fylte Frøyland forsamlingshus for å lytte til Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Trakk seg ut

Sambåndet tar opp to ting med Daniel Aweida som ikke ble berørt i løpet av arrangementet.

– Natt til søndag 7. april trakk store deler av de israelske bakkestyrkene seg ut fra det sørlige Gaza. Hvorfor tror du de gjorde det?

– Det er det vanskelig å svare på. Men IDF har ikke tenkt å være på hvert sted hele tiden. Nå trakk de seg ut av Khan Younis. Men dersom de trenger å gjøre noe, kan de gå inn og gjøre akkurat det, og så trekke seg ut igjen.

Stabssersjanten sammenligner med situasjonen ved Al-Shifa-sykehuset i mars. Han sier at da Israel trakk seg ut av Gaza by, fra Nord-Gaza, kom Hamas-terrorister fram igjen fra skjulesteder, og IDF kunne ta dem blant annet i sykehuset. Ifølge IDF ble 200 terrorister drept og 500 arrestert under den operasjonen.

– Det kan være tankegangen med uttrekkingen fra Sør-Gaza, sier Aweida.

Rafah

– Tror du at IDF kommer til å gå inn i Rafah?

– Ja, det er fortsatt soldater igjen på Gazastripen, og jeg tror Israel må gå inn i Rafah. Det er stor sannsynlighet for at en god del av gislene er der, og det er det eneste stedet på Gazastripen de israelske soldatene ikke har vært, slik at Hamas fortsatt har full styrke der.

Aweida mener det bare er et spørsmål om tid før dette skjer, og at de aller fleste i Israel mener IDF skulle ha gjort det for lenge siden.

– At IDF ikke har gjort det ennå, kan ha å gjøre med at de ikke har funnet en løsning på hva de skal gjøre med alle flyktningene.

Det befinner seg over en million flyktninger i Rafah, og statsminister Benjamin Netanyahu har bedt IDF legge planer for evakuering.

SOLDAT: Daniel Aweida var inne i Gaza i om lag tre uker som reservist. FOTO: PRIVAT

Araber

Daniel Aweida begynte innlegget sitt med å fortelle om familien sin. I Israel i dag er det om lag to millioner arabere, de fleste muslimer, men også noen kristne. De fleste araberne er ikke «så veldig begeistret for Israel», som Aweida uttrykte det. Hans besteforeldre er født i Nablus-området på det som i dag kalles Vestbredden (Judea og Samaria). Bestefaren hans mistet foreldrene sine tidlig og vokste opp i et tysk barnehjem i Jerusalem.

– Han vokste opp der folk kaller seg palestinere, men han var glad i Israel. Der var fordi han var kristen, og fordi Israel er Guds folk, sa Aweida.

Da han kom hjem til Vennesla etter å ha vært på Gazastripen, fikk han noen reaksjoner.

Kristne motstandere

– Jeg bryr meg ikke om meldinger som kaller meg «barnemorder» og slike ting, men det var mer det at kristne er så imot Israel i denne krigen. Israel klarer seg fint uten dem, men det er mer for deres egen del. Det er kanskje noe de ikke helt har forstått ennå om Gud. De sier de tror på Gud, men tar den siden i krigen som er imot Gud, altså imot Israels folk, konstaterer Aweida.

Han skynder seg å presisere at man ikke trenger å være enig med alt staten Israel gjør av den grunn at Israel er Guds folk.

– Ikke alt Israel gjør er rett i Guds øyne. Men når det kommer en gruppe som Hamas, som sier de vil utslette hele israelsfolket og at landet skal være jødefritt – og noen kristne tar deres side – da går de imot Guds folk. Er det ikke en bedre idé å være på det andre laget, spør Aweida retorisk.

ELIASKIRKEN: Daniel Aweidas far, Shmuel eller Samuel på norsk, er pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Bildet er fra 2015. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Menighet

Etter at familien reiste til Israel i 1997, ble faren pastor i menigheten Beit Eliahu i Haifa. Sambåndet skrev om menigheten i nr. 07/15, som inneholdt en rekke reportasjer fra Israel. Etter krigsutbruddet 7. oktober i fjor startet menigheten et arbeid som hjelper soldater eller deres familier. Kollekten som ble samlet inn på Frøyland torsdag kveld, går til dette arbeidet.

– Ikke minst går pengene til å hjelpe de over 120.000 flyktningene som finnes i Israel akkurat nå, som måtte flykte enten fra kibbutzene eller byene rundt Gazastgripen eller fra over 40 landsbyer og kibbutzer i Nord-Israel, forklarte Aweida.

Militæret

Daniel vokste opp i et vanlig hjem og har gått på jødisk skole i Haifa. Som halvt araber har han ikke verneplikt i Israel, men det var naturlig for ham å gå inn i militæret sammen med vennene. Han ønsket å beskytte landet sitt og bostedet sitt.

Daniel kom til Norge i 2019 og giftet seg med Vennesla-jenta Charlotte. De har nå to små barn og er aktive i Filadelfia Vennesla. Han gjorde det tidlig klart for kona at han kom til å reise til Israel dersom han ble kalt inn som reservist.

Innkalt

Dan han våknet lørdag morgen 7. oktober i fjor ble han fort klar over hva som var i ferd med å utvikle seg i Israel. På nyhetene så han hvordan antall drepte stadig økte fra det første antallet på 22. Han forsto at han kunne ble innkalt.

– Men uka før klarte jeg å miste telefonen da jeg var på jakt, så jeg hadde ikke det israelske Sim-kortet, forteller Aweida.

Dagen etter fikk faren i Haifa tak i et nytt Sim-kort med samme telefonnummer, og da det ble satt inn i en telefon, kom innkallingen inn. Til sammen ble nesten 300.000 innkalt.

– Da var det bare å lete etter første flyavgang, fortalte Aweida, som reiste allerede mandag 9. oktober.

Familie

De første dagene etter at han kom til Israel, var det fortsatt terrorister i landet. Daniel og andre ble sendt til kibbutzen Zikim i Negev for å ta seg av disse. Deretter reiste de til basen for å øve på det oppdraget de hadde fått på Gazastripen. Etter noen uker startet bakkeinvasjonen.

– Alle lurer på hvordan jeg kunne reise fra kona og døtrene mine. Men alle som var med meg, hadde familie. Om de ikke hadde barn selv, var de sønn av noen. Alle er i samme situasjon. I Israel er det slik at når det blir krig, er det frisøren, advokaten eller legen din som kriger. Så alle de som sier at Israel har interesse av krig, tar feil. Det er vanlige folk som går ut i krig, og det er ikke noe som noen ønsker, påpeker Aweida.

Krigens regler

Han forteller om en episode som gjorde inntrykk på ham. De hadde fått i oppdrag å følge med på en skole drevet av FN-organisasjonen UNRWA. De visste at Hamas brukte den som en base. Men siden IDF også visste at det var sivile der, kunne de bare skyte på folk som hadde våpen eller uniform. Den norsk-israelske soldaten legger til at dersom de står overfor en Hamas-base der de ikke vet om det er sivile til stede, kan området bombes selv om det skulle bli sivile tap.

Les mer: Begår Israel krigsforbrytelser? 

– Men i IDF er det viktigere å prøve å spare sivile liv og heller øke risikoen for soldaters liv, sa Aweida.

Barn som skjold

En dag var Daniel på post sammen med en skarpskytter. De så en mann i uniform inne i skolebygningen, og skarpskytteren skjøt ham gjennom et vindu. To–tre minutter etterpå så de en annen uniformert person med våpen på ryggen. Han hadde med seg tre barn i sju–niårsalderen og satte dem foran vinduet og fjernet personen som hadde blitt skutt.

– Jeg ble ikke overrasket. Det er noe jeg alltid har visst at Hamas bruker sivile som menneskelige skjold. Også når de bruker skolen som en base, bruker de menneskelige skjold. Og dersom de skyter raketter fra boligfelt, og Israel angriper det, kan det selvfølgelig bli sivile dødsfall.

Til slutt klarte Aweida og medsoldatene hans å få ut 200 sivile fra skolen som var blitt holdt som gisler av om lag 20 Hamas-folk. Derfor mener Aweida at krig mot Hamas ikke bare er for Israels del, men også for folket som bor på Gazastripen. Hamas overtok styringen på Gazastripen i 2007.

Støtter

– Folket har lidt hver dag i 19 år. Alle burde være med og støtte en krig som vil utslette Hamas, krigen er ikke mot palestinerne, understreket Aweida.

Samtidig, fortsetter Daniel Aweida, var det flere sivile om sluttet seg til da Hamas-terroristene gikk inn i Israel 7. oktober, og som deltok i de barbariske handlingene. Med andre ord er det ikke alle sivile som er uskyldige.

– På Vestbredden var det over 80 prosent som støttet det som skjedde 7. oktober, og Mahmoud Abbas går ikke til valg på Vestbredden fordi han vet han vil tape for Hamas, framholdt Aweida.

Abbas har sittet på overtid som president for de palestinske selvstyremyndighetene siden 2009.

Opplæring

Daniel Aweida tror palestinaaraberes holdning handler om noe som er «inni folk», som han uttrykker det. En av tingene som påvirker mest, er at palestinerne fra barnehagealder av blir opplært til å hate jødene, og at de får høre at sionistene vil drepe dem.

– På skolene lærer de om terrorister som helter. Det er ikke rart at det er så vanskelig å finne ut hvem som ikke er alliert med Hamas. Det gjør krigen enda mer komplisert.

Sivile

Han viser til et eksempel der Israel i februar reddet to israelske gisler i Rafah som ble holdt hos en vanlig familie. Soldatene måtte drepe noen for å få gislene ut.

– Så det er mange spørsmål om hvem som er uskyldig, og det gjør krigen mer komplisert. Men det som er viktig å vite, er at soldater i IDF fra førstegangstjenesten av blir opplært til at det er feil å drepe sivile, og at vi skal gjøre alt for å unngå det.

Israel, fortsetter Aweida, gjør også mye for å spare sivile. Han nevner 79.000 evakueringssamtaler per telefon, 15 millioner innspilte anrop, 7,2 millioner flyers og 13,7 millioner evakueringsmeldinger. Dette gjelder altså før IDF angriper et sted.

Får skyld

– Israel bruker mye penger og tid for å spare sivile. Det er helt motsatt av det vi hører i mediene, og mange har lært seg å være litt skeptisk til det man hører, konstaterer han.

Aweida viser til et eksempel der det ble hevdet at Israel hadde drept over hundre sivile i forbindelse med en nødhjelpstransport på Gazastripen i februar. Men ikke lenger etter kom videoene som beviste at soldatene bare hadde skutt i lufta.

– Det finnes mange eksempler fra tidligere om at jødene alltid fikk skylda. Verden har ikke endret seg så mye. Det er 80 år siden Norge sendte jødene ut. Vi ønsker å tro at vi ikke er der lenger, men dessverre er vi der fortsatt. Hatet er ikke bare det å være uenige med det Israel gjør, men det er antisemittisme. Det hatet som er mot jøder i dag, er åndskamp.

Andre kriger

Aweida mener det som skjer på Gazastripen, blekner sammenlignet med andre kriger, som i Etiopia, Nigeria og Jemen.

– Ingen andre i verden tar så mye hensyn som IDF. Hva gjorde ikke Nato og USA mot IS og andre? Antall uskyldige drepte er lavere i Gaza enn i andre kriger. Men verden bryr seg ikke om det, bare om det som skjer i Gaza. Da må det være fordi Israel er Guds folk, og at verden angriper Gud på den måten.

Soldaten mener at 30 prosent av rakettene som Hamas sender mot Israel, lander på eget folk, men at det er Israel som får skylden for de som blir drept av disse rakettene.

– Dersom Norge og andre land slutter med å rettferdiggjøre det Hamas gjør, vil det også være til fordel for palestinerne. De kommer bare til å måtte lide enda mer hvis israel ikke får lov til å fjerne Hamas.

ARRANGØR: Kåre Vigdel er en av tre privatpersoner som sto bak temamøtet med Daniel Aweida. FOTO: PETTER OLSEN

Tostatsløsning

Kåre Vigdel, en av de tre privatpersonene som sto bak arrangementet på Frøyland, spør hva Daniel Aweida tenker om den såkalte tostatsløsningen. Norsk-israeleren viser til at Israel klarer å stoppe hundrevis av terroraksjoner hvert år fra Vestbredden fordi de har en viss kontroll der og kan gå inn og arrestere folk.

– Med en totstatsløsning kommer Israel til å miste den kontrollen. Og fra Vestbredden kan terrorister komme helt til sjøen og til steder der det bor flest folk. Da blir det som skjedde 7. oktober, ingenting, advarer Aweida.

Han viser til at Hamas og andre gjennom sine logoer viser at de ikke har plass til jøder og Israel. Det handler om «fra elven til havet».

– Det er ikke tvil om hva målet deres er. Det er å ta hele landet og utrydde jødene. Hvis Israel tvinges til en totstatsløsning, blir det katastrofalt. Det er det verste som kan skje både for Israel og palestinerne. Flere og flere israelere som trodde man kunne leve sammen, har endret mening.

Les mer: To stater er ingen løsning.

Folkemord

Vigdel tar også opp anklagene mot Israel om at landet begår folkemord på palestinerne. Ifølge Hamas er over 30.000 drept i krigen.

Aweida påpeker at det samtidig sies at Israel har sluppet nesten 30.000 bomber over Gazastripen.

– Man skulle tro at 30.000 bomber ville ha drept flere enn én hver. I så fall er Israel dårlige til å begå folkemord.

Hvis Israel vil, fortsetter stabssersjanten, kan landet utslette Gaza på en uke.

– Men vi er ikke slik, vi gjør ikke det. Det holder kanskje ikke i en rettssal, men det er utenkelig for oss å skyte noen for moro skyld.

Gislene

Den norsk-israelske soldaten får også spørsmål om hvordan han tror det går med de 133 gjenværende gislene fra Israel.

– Hvis Israel vet noe om gislene, er ikke det noe som kommer ut. Myndighetene holder det hemmelig til de har fått dem ut. De to gislene Israel klarte å redde, hadde de visst om i flere uker, men de måtte samle informasjon først. Vanlige folk vet veldig lite om situasjonen til gislene.

I forrige uke, forteller Aweida, klarte Israel å få informasjon om hvor det ene gisselet kunne ha blitt begravd.

– Så da var det en stor operasjon. Soldatene gravde helt til de fant en av gislene som ble drept i fangenskap. Det var gissel nummer 134.

Netanyahu

Så kommer spørsmålet om hva den unge soldaten tror kommer til å skje med statsminister Benjamin Netanyahu,

– Der kom det, innleder han svaret med et smil og fortsetter:

– Jeg tror ikke han hadde blitt gjenvalgt nå. Det var mange demonstrasjoner før krigen som handlet om justisreformen. Da var jeg usikker på mulighetene hans i et valg. Men med tanke på det som skjedde 7. oktober, må noen ta ansvar når det skjedde på deres vakt, uansett om det er hans feil eller ikke.

Daniel Aweida viser i tillegg til demonstrasjonene i Israel nå om at statsministeren må stille mindre omfattende krav for å få gislene tilbake. Soldaten Gilad Shalit ble tatt som gissel av Hamas i 2006 og var i fangenskap på Gazastripen til han i 2011 ble utvekslet mot 1000 palestinaarabiske fanger.

– Flere av disse har drept igjen. Det kan sette flere liv i fare ved å løslate en terrorist. Hvor sterk du viser deg å være, har noe å si. Det er ikke alltid sunn fornuft fungerer, men det er ofte makt fungerer.

UTGANG: Medarrangør Jon Olav Østhus orienterte om arbeidet til organisasjonen Ebenezer Operation Exodus, som hjelper jøder med å vende hjem til Israel. FOTO: PETTER OLSEN

Scenario

Aweida framholder at hvis det tar lengre tid å få løslatt gislene, kan det være at noen gisler dør. Han ser for seg en situasjon der Israel trekker seg ut av Gaza for at gislene skal komme tilbake, og også løslater noen terrorister.

– Dersom Hamas så fortsetter å sende raketter mot Israel, må Israel gå fullt inn og gjøre slutt på Hamas, mener han.

Foruten Kåre Vigdel var Jon Olav Østhus og Bjarte Gudmestad arrangører av temamøtet. David Aweida besøkte også Tryggheim vidaregåande skule og Jærtun lutherske friskule under oppholdet sitt på Jæren.

KUTT: Elever, ansatte og foreldre i friskolesektoren reagerte sterkt da regjeringa la fram sine kuttforslag høsten 2023. Det var demonstrasjoner flere steder, og en underskriftskampanje som førte til drøyt 36500 signaturer ble overrakt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Med mindre kuttvedtak oppheves av kompenserende tiltak, frykter mange at skolen deres vil måtte stenge. FOTO: ANJA JOHANSEN

Mener rapport bekrefter underfinansiering

Rapport viser ifølge friskoleorganisasjonene at friskolene snarere har fått for lite i statstilskudd enn for mye.

Publisert 11. april 2024 kl. 14.14.

De siste månedene har Kunnskapsdepartementet (KD), Utdanningsdirektoratet (Udir) og friskoleorganisasjonene samarbeidet om en rapport om tilskuddsmodellen for friskoler på grunnskolenivå med statsstøtte. Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Abelia, Virke og Godkjente norske utenlandsskolers forening er enige med departementet i at tilskuddsmodellen trenger en revisjon.

– Rapporten gir et godt kunnskapsgrunnlag, og den viser at friskolene ikke har fått for mye i tilskudd, snarere tvert imot, uttaler organisasjonene i en pressemelding.

– Mindre enn 85 prosent

Friskoleorganisasjonene vil gi honnør til KD for det de har erfart som et reelt samarbeid, sier Anja Johansen i Abelia. Hun påpeker at dialog uansett er avgjørende for tillit og en opplyst diskusjon.

Audun Raen i Kristne Friskolers Forbund understreker at den ferske rapporten ikke bare gir ny kunnskap, men også underbygger det friskolene har påpekt gjennom flere år:

– Friskolene får totalt sett mindre enn de 85 prosent av kostnadene i kommunale skoler som tilskuddsmodellen bygger på, og som privatskoleloven sier at friskolene skal ha.

– Vil bli justert

Bakgrunnen for rapporten er statsbudsjettet som ble vedtatt i desember. Budsjettvedtaket medfører et kutt til friskolesektoren på 515 millioner. For mange enkeltskoler er situasjonen så dramatisk at de frykter nedleggelse. Rapporten slår fast at Det samlede tilskuddet til private grunnskoler vil bli justert i lys av resultatene fra arbeidsgruppen, slik at reduksjonen i tilskudd blir mindre enn anslaget på 515 mill. kroner.

-Derfor er vi svært spente på hva som kommer gjennom Revidert nasjonalbudsjett. Rapporten viser at det vedtatte kuttet til de kombinerte skolene er for stort, og at tilskuddsgrunnlaget til friskolene har vært for stramt, sier Hilde Lengali i Steinerskoleforbundet.

Investeringskostnader

Nina Johansen i Montessori Norge framholder at de ikke bare forventer en bred og saklig vurdering av høstens kuttvedtak, men at løftene om de kompenserende tiltakene ordner opp i underfinansieringa av privatskolesektoren.

– I dag er verken kommunenes investeringsutgifter til skolebygg eller administrasjonskostnader knyttet til skoledrift del av tilskuddsgrunnlaget til friskoler på grunnskolenivå. Dette må inn i en ny tilskuddsmodell, sier Johansen.

Spesialundervisning

Friskoleorganisasjonene er i tillegg svært opptatt av rettferdig finansiering av spesialundervisning. Gjennom rapporten uttaler Kunnskapsdepartementet at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer utredning om det skulle vurderes endringer i finansieringen av spesialundervisning i private skoler. Dette måtte ev. også ses i sammenheng med finansieringen av spesialundervisningen i kommunale skoler.

– Friskoleorganisasjonene har sannsynliggjort ut over enhver tvil at det er store mangler i kostnadsdekningen av spesialundervisning i friskolesektoren totalt sett. Vi håper et utredningsarbeid settes i gang snarest, og vi mener målet må være at vedtak om spesialundervisning blir finansiert uansett om elevene går i offentlige skoler eller friskoler. Dette er et spørsmål om elevenes rettigheter, sier Kristin Walstad i Virke.

Pressemeldingen er redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

LINDESNES: Remehaugen kystbarnehage holder til i Reme bedehus i Svennevik. FOTO: ImF SØR

Legger ned barnehage

ImF Sør avvikler Remehaugen kystbarnehage fra 31. juli. Grunnen er for mange barnehager på for få barn i kommunen.

Det opplyser styreleder for barnehagen, og kretsleder for eieren ImF Sør, Ragnar Ringvoll, til sambåndet.no. Saken har vært behandlet både i styret for barnehagen og i kretsstyret.

– Avgjørelsen er basert på forslag fra de ansatte i barnehagen. Det vil bli en styrt avvikling, sier Ringvoll.

Barnehagen holder til i Reme bedehus i Svennevik på Lindesneshalvøya.

Vil styrke for barn og unge

ImF Sør eide også barnehagen Brøvigs Minde i Farsund. Som kjent førte økonomiske problemer i dette barnehageselskapet til at styret for barnehagen måtte begjøre oppbud , og Agder tingrett åpnet konkurs 22. februar i fjor.

– ImF Sør vil nå bruke krefter og ressurser på en litt annen måte. Vi kommer tilbake til det i forbindelse med omorganiseringsprosessen som pågår i ImF. Å styrke barne- og ungdomsarbeidet i ImF Sør er en del av det, framholder Ringvoll.

Nedgang

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå og KS viser at det blir færre barn i aldersgruppen 2–15 år i Lindesnes kommune framover. Ifølge rådmannens budsjettforslag for 2024 reduseres antall barn fra 4557 i 2020 til 3748 i 2033. Det er en reduksjon på nesten 18 prosent.

Kommunen har seks kommunale barnehager og 18 private. Telling pr.  15.08.23 viser at det er totalt 375 barn i de kommunale barnehagene i kommunen og 680 barn i de private.

20 års drift

Remehaugen kystbarnehage har utvidet kristen formålsparagraf. Barnehagen er godkjent for 25 barn over tre år og har per desember 2023 14 barn og 13 ansatte.

8. april informerte barnehagen om nedleggelsen på sin Facebook-profil. Her skriver de blant annet: «Etter 20 år med krabbefangst og bygging av sandslott, er det på tide å trekke teina en siste gang. Til sommeren stenger vi dørene.»

FUSJON: 89 utsendinger var til stede på stiftelsesmøtet for ImF Sør på KVS Lyngdal 13. juni 2009. FOTO: ImF SØR/SAMBÅNDET ARKIV

Markerer 15 år som én krets

13. juni 2009 fusjonerte Sørlandets Indremisjonskrets og Flekkefjord Indremisjonskrets og ble til Indremisjonsforbundet Sør. Milepælen markeres med fem møter i april i uka for kretsårsmøtet.

Grunnlaget for fusjonen var årsmøtevedtak i de to kretsene 18. april 2009. Sørlandets Indremisjonskrets vedtok sammenslåing med 50 mot fem stemmer, mens vedtaket i Flekkefjord Indremisjonskrets var enstemmig, meldte Sambåndet i nr. 6/09.

Kvinner i kretsstyret

Av samme artikkel framgår det at Sørlandet Indremisjonskrets sa nei til et lignende forslag to år tidligere. I Sambåndet nr. 8/07 under vignetten «Kretsinfo», leser vi om årsmøtet 21.-22. april på Audnastrand med 58 utsendinger. Kretsstyret hadde lagt fram et forslag som var positivt til sammenslåing, men de ønsket at det skulle videreføres i lovene at kretsstyret var forbeholdt menn. Flekkefjord Indremisjonskrets hadde for lenge siden åpnet for kvinner i kretsstyret.

I forhandlingene endte det med to forslag. Det opprinnelige forslaget fra kretsstyret fikk 16 stemmer, mens et alternativt forslag, som ønsket sammenslåing uten forbeholdet om kvinner, fikk 31 stemmer. Ingen av forslagene oppnådde dermed det nødvendige to tredjedels flertall.

– Misforståelser

Til Sambåndet nr. 6/09 kommer daværende administrasjonsleder Ole Kristian Øydna i Sørlandet Indremisjonskrets med sin tolkning av årsmøtet i 2007: «Årsmøtet den gang kom inn på et feil spor. Det ble for mye debatt om kvinners plass og funksjon i kretsstyret. Man trodde Flekkefjord hadde en annen tanke om dette enn det Sørlandet hadde, selv om vi egentlig tenker ganske likt. Men nå er disse misforståelsene oppklart.»

Arbeidet med sammenslåing ble gjenopptatt i 2008.

Modningsprosess

Heller ikke runde to var uten motargumenter. Noen var redd for at en sammenslått krets ville bli for stor, og at identiteten ville bli svekket. «… en sammenslåing i seg selv er jo litt nifst for noen. Bare det å skifte navn kan for mange være utfordrende», ble Øydna sitert på av Sambåndet.

Bjørg S. Lilledrange i Flekkefjord Indremisjonskrets beskrev fusjonsarbeidet som «en sunn modningsprosess», og at man så framover med optimisme. Hun håpet at sammenslåing kunne løse ut mer penger til forkynnervirksomhet, også i vest.

Nå flere

På stiftelsesmøtet 13. juni 2009 ble det understreket at det ikke først og fremst var økonomisk gevinst som var motivet for sammenslåingen, men et ønske om å stå sammen for å nå enda flere med evangeliet.

Før nevnte Ole Kristian Øydna ble ellers den første kretslederen for ImF Sør, og det ble valgt inn kvinner i det første styret for den sammenslåtte kretsen. Det var i tråd med lovprosessen i ImF i 2005.

Fornøyd med fusjonen

Bjørg S. Lilledrange var administrasjonsleder i Flekkefjord Indremisjonskrets fra 2001 og la fram saken om sammenslåing for kretsstyret.

– Vi brukte ganske mange år på prosessen. Min vurdering er at fusjonen er blitt slik som vi trodde og håpet. I Flekkefjord fikk vi mye større tilgang på forkynnere og ansattressurser. Vi hadde veldig få ansatte selv, og økonomien vår var dårlig, påpeker Lilledrange overfor sambåndet.no.

Leirstedet Kvinatun, som tilhørte Flekkefjord Indremisjonskrets, har i dag et veldig aktivt husstyre, stort sett med folk fra den opprinnelige kretsen.

Kretskontoret ble lagt til Audnastrand, og noen var bekymret for større avstand, men Bjørg S. Lilledrange påpeker at den teknologiske utviklingen har gjort at geografien har fått mye mindre betydning.

Møter

ImF Sør strekker seg fra Birkeland i øst til Moi i vest, og fra Lindesnes i sør til Bykle i nord. Møtene som skal markere 15 år som samlet krets, finner sted på følgende steder:

  • 16. april: Evje bedehus. Edvard Foss taler.
  • 17. april: Flekkerøy bedehus. Torgeir Skrunes taler.
  • 18. april: Flekkefjord bedehus. Ragnar Ringvoll taler.
  • 19. april: Tonstad bedehus. Marie Hornnes taler.
  • 21. april: Konsmo bedehus. Gunnar Ferstad taler.

Kretsårsmøtet blir 20. april på Kvinesdal bedehus.