BYGGEARBEID: Bildet viser hovedbygningen og det ene internet så langt som arbeidene var kommet i juni. Nå er det kommet tak på begge internatene. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny kostnadsøkning på Sjøholt

Prioritering av det å komme i gang med skoledriften, samt økte materialpriser i forbindelse med pandemien, har medvirket til ny kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole.

Som sambåndet.no skrev 30. august, åpnet ImF-eide Sjøholt folkehøgskole (FHS) to dager før til stor glede for de 25–26 elevene og totalt 17 ansatte i hel- og deltidsstillinger, inkludert fem stipendiater. Skolen er likevel ikke uten utfordringer.

I Sambåndet nr. 4/21 kom det fram at kostnadsrammen for hovedbygg og internatbygg på Sjøholt var økt til 81,8 millioner kroner. Årsaken var råd fra prosjektledelsen høsten 2020 om å framskynde energiøkonomiserende investeringer på 9 millioner kroner for å kunne spare 600.000 kilowatt per år. Generalsekretær Erik Furnes i ImF beskrev dette som en «kalkulert kostnadssprekk», og at en gjorde dette for å minimalisere vedlikehold de neste 25–30 årene.

I februar i år ble det i tillegg klart at mangler i tidligere prosjektering hadde ført til kostnadsøkning på 7,2 millioner kroner.

Som følge av dette godkjente ImF-styret 1. mars at ImF tok opp 15 millioner kroner i et eget rammelån for å dekke inn de ovenfornevnte økte kostnadene. Samtidig ville en jobbe for å få inn eksterne investorer til skolen slik at ImF kunne tilbakebetale lånet. ImF er fra før inne med 2,5 millioner kroner i aksjekapital og ImF Sunnmøre med 0,5 millioner.

Ny overskridelse

I slutten av juli i år fikk ImF signaler fra prosjektledelsen om at det var kommet fakturaer fra flere av entreprenørene som overskred byggebudsjettet. I august kom rapporten fra byggelederen om økte kostnader for hovedbygg og internat på til sammen 21,8 millioner kroner.

Skolestyret, der Furnes er medlem, ble samlet til møte 6. september. Her kom det fram at det til nå har vært 45 byggemøter, og at det ikke hadde kommet varsler om overskridelser på disse møtene. Enkelte av entreprenørene har beklaget at de ikke hadde jobbet godt nok med budsjettene sine.

Tidspress

Byggelederen mener at budsjettoverskridelsene er en konsekvens av entreprise- og gjennomføringsformen som ble valgt i januar 2020. En gikk da inn på rammeavtaler med de enkelte aktørene, på et tidspunkt da prosjekteringen ikke var ferdig. En skulle prøve å få skolen ferdig til skolestart 2020, som da var forutsetningen for statsstøtten. Det viste seg å være urealistisk, ikke minst på grunn av koronapandemien. Kunnskapsdepartementet godtok en utsettelse til høsten 2021.

En tradisjonell entreprise og gjennomføringsmodell ville ha forutsatt detaljprosjektering. Byggelederen mener hele 2020 da ville ha gått med før en i det hele tatt kunne fått arbeidene ut på anbud. Da ville en heller ikke ha kunnet starte opp høsten 2021. Kostnader og byggetid ville ha blitt vesentlig større, fordi entreprenørene mest sannsynlig ville ha lagt inn høyere priser på sin del av arbeidet. I tillegg til dette har materialkostnader, både på trevare, stål og elektro, økt under koronapandemien.

– Riktige valg

Ved hjelp av et anerkjent kalkulasjonsverktøy har byggelederen sammenlignet Sjøholt-prosjektet med tilsvarende ferdige bygg. Et skolebygg med nøktern standard kommer da ut med 69 millioner kroner og et hybelhus i to etasjer med 59 millioner. De siste tallene viser at hovedbygget på Sjøholt vil koste vel 46 millioner og internatbygget 56 millioner, inkludert moms.

– Jeg er overbevist om at valgene som ble gjort, var og er riktige, og at en får et fantastisk prosjekt, skriver byggelederen i rapporten. Han anser at gjenstående arbeider er mer forutsigbare og legger opp til ferdigstilling i uka før jul.

Etter en to timers orientering i skolestyremøtet 6. september konkluderer Erik Furnes og resten av styret for eiendomsselskapet, med at prosjektet ikke er påført unødvendige kostnader. Spørsmålet er nå hvordan den nye overskridelsen skal finansieres.

Finansiering

Her er det både snakk om en form for gaveinnsamling til skolen og fortsatt arbeid opp mot mulige eksterne investorer. Til møtet i ImF-styret 11. september hentet Furnes også fram igjen et forslag om å sette i gang et omreguleringsarbeid med sikte på å videreutvikle resteiendommen til ImF-eide Bildøy bibelskole (les mer om dette i Sambåndet i neste uke).

Inntekter fra eksempelvis leilighetssalg på tomta vil uansett ligge flere år fram i tid. I mellomtiden må de økte kostnadene finansieres ved at ImF øker banklånet som i dag er på 15 millioner kroner. Sparebanken Sør har sikret lånet med pant i Bildøy bibelskole. Dette pantet er planlagt flyttet til ImFs hovedkontor i 4. etasje i Straume Forum når seksjoneringen her er fullført.

Årsmøtet i ImF Sunnmøre fikk førstehånds informasjon 14. september. Ifølge Erik Furnes responderte enkeltpersoner med forståelse for prisstigninger og at renovering av gammelt bygg er vanskelig å forutsi, og med undring over at budsjett fra entreprenører kan sprekke så mye.

Leirsteder

– Vår store utfordring har vært at vi aldri har hatt tid til å foreta grundig prosjektering, både med tanke på å kunne ta kvalifisert avgjørelse om å gå videre og når det gjelder å få inn mer bindende anbud fra entreprenører. Derfor har vi engasjert firmaer basert på tillit til at en ville løse oppgavene på best mulig måte. Vi får et fantastisk anlegg til langt under «markedspris», men dessverre også langt over det vi hadde forutsett, sier Erik Furnes til Sambåndet.

På årsmøtet, som fant sted på Sjøholt FHS, la Furnes også fram et forslag fra styret i skolens eiendomsselskap. Det går ut på å be ImF Sunnmøre om å selge et eller begge leirstedene som kretsen eier, og la overskuddet av salget gå inn som aksjekapital i Sjøholt folkehøgskole eiendom AS.

– Dette forslaget er ikke ment som en reduksjon av leir- og stevnevirksomheten, men at den heller kan finne sted på blant annet Sjøholt folkehøgskole, understreker Erik Furnes overfor sambåndet.no.

Etter orienteringen på årsmøtet sa kretsformannen at kretsstyret fikk ta dette med seg i det videre arbeidet.

UTSIKT: I anledning retreat på Ognatun er det laget et kart for turer og en sti rundt området med forskjellige utkikkspunkt med benker hvor en kan sitte å være i naturen. FOTO: PETTER OLSEN

Inviterer til retreat på Ognatun

Ansatte og frivillige i kristne forsamlinger og organisasjoner med behov for å trekke seg tilbake i stillhet, har nå anledningen til å gjøre det på ImF Rogalands leirsted.

Vi vil det skal være bedehuspreg på retreaten, slik at bedehusfolk kjenner seg igjen, sier leder Anne Berit Aarsland i ImF-Ung Rogaland til sambåndet.no.

Hun er med og forbereder den første retreaten på kretsens leirsted Ognatun, 20.–23. september, med tema: «Nærmere Gud og mitt eget hjerte». Blant annet vil hun være en av fire åndelige veiledere.

Investeringer
Det var i mai i fjor at sambåndet.no meldte om prosjekt retreat på Ognatun. Retreat betyr et sted man kan trekke seg tilbake. Nå er prosjektet en realitet.

I juni arrangerte de Stille dag på Ognatun. Den første retreaten er for ansatte og frivillige i kristne forsamlinger og organisasjoner, og den er særlig rettet mot ledere.

Vi har investert litt for å kunne gjøre Ognatun til et retreatsted, sier Aarsland.

Hun nevner at de har fått et bibliotek med kristen litteratur som retreatdeltagere kan benytte, og at de har laget kart for turer og en sti rundt området med forskjellige utkikkspunkt med benker hvor en kan sitte å være i naturen. På alle rommene vil det være en godstol, slik at deltagerne på retreat har en god plass å sitte ned og være stille.

GRØNT: På Ognatun er det også mulighet for å nyte skogens ro. FOTO: PETTER OLSEN

I skrivende stund er det fire påmeldte, og de kan ta maks tretti deltagere.

 Program
Hva kan du si om programmet for retreaten?

– Retreat-leder Geir Otto Holmås vil lede oss i bibelrefleksjon og gi impulser til stillhet, bønnelivet og innholdet i retreaten. Vi har også laget vandrekort som hjelp til å gå til Gud med dine følelser. Det blir mulighet for åndelig veiledning og samtale for den som vil. Lovsagsleder Ester Frantzen Aarsland vil lede oss i lovsang, forteller Aarsland.

I tillegg har en fotograf dekorert bilder med bibelvers som kan være en inspirasjon til å komme inn i stillheten.

Hvorfor har dere invitert Geir Otto Holmås til å lede retreaten?

– Geir Otto Holmås er en stor ressurs i norsk retreat-arbeid. Vi er så heldige å få gå i lære hos ham i disse dagene, sier Anne Berit Aarsland.

BIBEL-UTRYKK: Mange kjende ord og utrykk kjem opphaveleg frå Bibelen. Mange av dei vert òg brukt i valkampen. FOTO: Nordisk Bibelmuseum

Dette er dei mest brukte Bibel-uttrykka i valkampen

Politikarar har møttest "ansikt til ansikt", det blir "ramaskrik", og veljarane må "skilja klinten frå kveiten". Mange innarbeidde ord og uttrykk som politikarar, politiske kommentatorar og andre brukar, har opphavet sitt i Bibelen.

Medieovervakingsbyrået Infomedia har i samarbeid med Nordisk Bibelmuseum gjort ein gjennomgang av norske medium for å sjå nærare på bruken av desse uttrykka i årets valkamp.

Dagleg leiar ved Nordisk Bibelmuseum, Rune Arnhoff, skriv i ei pressemelding at han trur mange blir overraska over å høyra at så mange av desse kjente uttrykka, som flittig blir brukte i dagligtalen, har opphavet sitt i Bibelen.

På museet i Oslo kan ein mellom anna sjå på ordtavler med mange av dei bibelske uttrykka som blir brukte i språket vårt. Dette er ein del av utstillinga, som i sin heilskap omfattar Nordens største bibelsamling.

Ulv i saueham

Miljøpartiet De Grønnes Farid Shariati uttaler til Utrop at Jan Bøhler er ein ulv i saueham. Ap nestleiar Hadia Tajik seier til Dagbladet at det er finansminister Jan Tore Sanner som er ein ulv i saueham. Samtidig er det fleire som antyder at også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum er ein ulv i saueham, hevdar Hamar Arbeiderblad.

Uttrykket «ulv i saueham» er ein del av Bergpreika i Bibelen, der Jesus åtvarar mot falske profetar, som kjem i saueham, medan dei på innsida er glupske ulvar.

UNDERSØKING: Medieovervakingsbyrået Infomedia har i samarbeid med Nordisk Bibelmuseum undersøkt bruken av uttrykk frå Bibelen i valkampen.

Svelgja kamelar

Kva slags politikarar har måtta svelgja flest kamelar i årets valkamp? Dagsavisens kommentator Arne Strand meiner i alle fall at Ap-leiar Jonas Gahr Støre kan bli nøydd til å svelgja ein kamel ved å ta MDG inn i regjeringa. Redaktøren i Oppland Arbeiderblad hevdar i analysen sin av det potensielle nye regjeringssamarbeidet at alle må svelgja kamelar framover.

Uttrykket «å svelgja kamelar» kjem frå ei forteljing i Bibelen der Jesus beklagar seg over dei som siler bort myggen, men sluker kamelen. I dag blir uttrykket brukt mest om at ein godtar noko ein er imot, for å oppnå noko anna.

Alfa og omega

«Innvandringspolitikk er alfa og omega for Frp». Det uttaler ein valforskar til Bergens Tidende, som viser til at det alltid har vore gode val for Frp når dette har vore høgt på agendaen. Høgre trekker fram at privatskular kan vera alfa og omega for enkelte elevar. Venstre meiner at dyktige lærarar er alfa og omega for elevanes mestring. Senterpartiet hevdar på si side at det er alfa og omega for partiet å ha landbruksministeren i ei ny regjering.

Alfa og omega er første og siste bokstav i det klassiske greske alfabetet. Omgrepet kjem frå «Eg er alfa og omega» i Bibelen. Avbilding av dei to bokstavane blir brukte hyppig i ei rekke formar for kyrkjekunst.

Ramaskrik

Det er mediene i Nord-Norge som bruker ordet «ramaskrik» oftast i dekninga av valkampen. Det blir mellom anna hevda at det blir ramaskrik frå meir sentrale strøk når Sp-leiar Vedum foreslår lågare flyprisar for distrikta og meir i landbrukstønad. Vårt Land slår fast at det naturlegvis vart ramaskrik då FpU gjekk ut med ein kampanje mot nynorsk i skulen. På si side meiner Frp sjølv at det ofte blir ramaskrik når dei kjem med kontroversielle forslag.

Ramaskrik er eit uttrykk for bitter klage. Ifølgje Bibelen høyrdest det i Rama skrik, klagesong og bitter gret når kvinnene græt over barna sine og vil ikkje la seg trøysta. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

PROFETISKE STEMMER: Gabriel Stephens savner kritiske, profetiske stemmer i norsk kirkeliv og mener innvandrere kan være dette dersom de slipper til. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Mener kristne menigheter bør speile himmelsk mangfold

– Kristne som går i menigheter der folk stort sett ligner dem selv, bør være mer ukomfortable med det, sier Gabriel Stephen.

Link-konferansen arrangeres av Norme (Norsk råd for misjon og evangelistering), der ImF er blant de 42 medlemsorganisasjonene. Temaet for årets konferanse var «Ikke vi eller de, men sammen». I første halvdel ble det satt søkelys på hvordan man kan få til et inkluderende og likeverdig mangfold i menigheter i Norge.

Gabriel Stephen, som er stipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT), viser til hvordan Bibelen i Åpenbaringen 7,9 beskriver en himmel der folk av «alle nasjoner og stammer, folk og tungemål» står foran tronen og Lammet.

– Dette er ikke bare et bilde av fremtiden, men en påminnelse om hva kirken burde være her og nå. Dette burde forme vår identitet i nåtiden. Hvis himmelen skal være multietnisk og multikulturell, bør ikke kirken i dag praktisere denne virkeligheten, spør han.

Ubehag

Han mener menigheter som stort sett består av like folk, bør føle et større ubehag.

– Hvis du sitter i en menighet kun med folk som ligner deg og som du vokste opp med, uten at det har vært noen innom som lukter eller ser litt annerledes ut, så burde du være ukomfortabel. Du burde sette spørsmålstegn ved dette og spørre hva som egentlig skjer.

Han påpeker at evangeliet er for alle.

– I himmelen kommer det til å være folk fra forskjellige kulturer, og da må kirken nå gjenspeile dette. Hvis ikke mister evangeliet sin troverdighet.

En kirke som flørter med rasisme

Stephen påpeker at det er 150-200 migrantkirker i Oslo, men at dette ikke gjenspeiles i deltagerne på Link-konferansen, og at mange innvandrere ikke kjenner seg velkommen og hjemme i norske menigheter.

– Bildet fra Åpenbaringen blir utfordret fordi det undergraves av realitetene her og nå. Det undergraves fordi kirken i dag flørter med synder som rasisme, raseskille, stammementalitet og etnosentrisme. Det er kanskje ikke bevisst, men den gjør det likevel, sier han.

Den tidligere pastoren sier at han vet at han beskriver et veldig negativt bilde av kirken, men at dette er nødvendig.

– Men jeg har også gode nyheter: Vi kan snu dette skipet. Vi kan starte med å se for oss og gjenfortelle vår historie som Guds folk fra endetiden og bakover. Fra fremtiden, hvor vi er forsonet i Kristus, gå bakover å la det påvirke hvordan vi er kirke her og nå og la det forme vår identitet.

BRUTALT ÆRLIG: Stipendiat Gabriel Stephen ved Høyskolen for ledelse og teologi utfordret deltagerne på årets LINK-konferanse med sin brutale ærlighet om hvordan det ofte oppleves å være fremmedkulturell i norske menigheter. Her i panelsamtale med bl.a. Bård Rebbestad Løkken (t.v.) og Espen Schiager Toplan (t.h.) FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Savner kritiske, profetiske stemmer

Gabriel Stephen kommer opprinnelig fra Nigeria. Etter å ha bodd flere år i Sør-Afrika, Sveits og Canada flyttet han til Norge med sin norske kone i 2011.

Han forteller til Kristelig Pressekontor at den største utfordringen i norske menigheter er konformiteten.

– Det mangler noen kritiske, profetiske stemmer. Vi ser i kirkehistorien at noe skjer når man får inn disse stemmene. Hans Nielsen Hauge er et godt eksempel. I dag tror jeg innvandrere kan være disse stemmene.

Stephen mener kirken i Norge bør se, lytte og være villig til å ta imot kritikk.

– Til enhver tid må vi være villige til å lære. Og så trenger vi en radikal kristen gjestfrihet med en overbevisning om at den andre personen er like mye verdt som en selv.

Asymmetrisk maktdynamikk

Stephen ser ofte at det ligger en asymmetrisk maktdynamikk i forholdet mellom etniske nordmenn og mennesker fra andre kulturer.

– Norske kristne veldig er flinke til å hjelpe mennesker i nød, men jeg opplever at med en gang innvandrere står trygt på egne bein, så trekker de seg unna. Det gjør det vanskelig for meg å være med å bygge Guds rike her i Norge. Det er ikke rom for meg som likeverdig deltaker.

Han opplever det som om mange majoritetsnordmenn nærmest føler seg truet av den sosiale mobiliteten til innvandrere og hindrer dem å komme videre.

– Jeg har snakket med mange med flerkulturell bakgrunn som er født og oppvokst i Norge. De har høy kulturell kompetanse, har vært i militæret og tatt utdanning, men når de søker jobb eller kommer til et ukjent sted, opplever de å bli satt tilbake til null på skalaen. Ingen ser dem for det de har å gi, kun som noen som trenger hjelp, og de blir stagnert.

Fremtidsdrømmer

Stephen er opptatt av at vi skaper ekte vennskap på tvers av kulturell bakgrunn uten at vi tenker på hverandre som «flerkulturelle venner».

– Mine venner fra Norge er ikke «mine norske venner», de er bare mine venner. Da finner vi hverandre, kan være kritiske til hverandre, være til hjelp for hverandre og får lov å leve livet sammen, sier han.

HLT-stipendiaten bor i Skien med kona Elin og deres to barn. Han drømmer, som Martin Luther King Jr., om en annerledes fremtid for dem.

– Jeg drømmer om at mine barn skal vokse opp i et land hvor de får lov å ha flerkulturell bakgrunn og bli sett på som en gave til samfunnet. Hvor vi feirer kulturene og ikke bruker systemet til å holde dem tilbake. Det er jeg sikker på at også etnisk hvite nordmenn vil få mye godt utav.

Gabriel Stephen tror en radikal kristen gjestfrihet er nødvendig for å oppfylle denne drømmen.

– Da kan vi gjenspeile den kjærligheten som forandrer. KPK

Teksten er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

Ikke kvinnelige eldste på Fredheim

Det ble flertall for å åpne for kvinnelige eldste i Fredheim Arena, men ikke tilstrekkelig flertall til å endre loven.

Det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning i den ImF-tilknyttede forsamlingen i Sandnes. Forslagsstillerne oppnådde ikke dette på årsmøtet tirsdag kveld, og dermed er saken lagt død for tredje gang.

Det er første gang at forslag om at kvinner kan velges inn i eldsterådet, får over 50 prosent støtte på årsmøtet. sambåndet.no får opplyst at det manglet fem stemmer på tirsdagens årsmøte for å oppnå to tredjedels flertall.

Forslaget ble først drøftet på et medlemsmøte 25. august. Der var det innledninger av generalsekretær Erik Furnes i ImF og kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Emblem bedehusforsamling på Sunnmøre har som kjent åpnet for at kvinner kan sitte i eldsterådet. Dette er i strid med rådet fra ImF.

FORFATTERE: Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Per Åge Berge har fått tilbakemelding på at bøkene deres fungerer. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Samtale om livet, troen og disippelfellesskapet

Aud Karin Kjølvik Ringvoll og Per Åge Berge har gitt ut hver sine gruppeopplegg til samtale.

‒ Vi har samlet en del av samtaleoppleggene vi har hatt for Flekkerøy Bedehusforsamling, og gir det ut med tanke på at det kan være fint også for andre. Det sier forsamlingsarbeider i Flekkerøy Bedehusforsamling, Aud Karin Kjølvik Ringvoll, til sambåndet.no.

Du har fått nåde hos Gud har også med bidrag fra forsamlingens ungdomsarbeider, Johan Byremo. Det er det kombinerte forlaget og reklamebyrået Kristiansen SRM som gir ut boka, og daglig leder Steinar Kristiansen har vært prosjektleder for utgivelsen. Etter hvert kapittel er det caser som kan være utgangspunkt for samtale. Boken inneholder også en bibelleseplan.

Hjelp
‒ Opplegget kan hjelpe grupper med å komme i gang med viktige samtaler om liv og tro og kommentere problemstillinger og kjenne igjen utfordringer, forteller Kjølvik Ringvoll.

‒ Hvem er «Du har fått nåde hos Gud» beregnet på?

‒ En kan bruke boken som enkeltperson, to og to eller i bibelgrupper, husgrupper, eller blant venner, familie og par. Alle har ikke mulighet til å være med i bibelgruppe. Den kan også brukes til personlig samling alene. En kan lese en tekst og reflektere over den.

«Disippelfellesskap» er utgitt på Lunde Forlag, mens Kristiansen SRM har gitt ut «Du har fått nåde hos Gud».

Ungdom
Per Åge Berge som har deltidsstilling i Fokus Hverdagsmenighet på Klepp, har også gitt ut et samtaleopplegg, «Disippelfellesskap», på Lunde Forlag.

‒ Det er et forsøk på å lage et undervisningsopplegg for smågrupper og bibelgrupper for ungdom som gir de grunnleggende sannhetene i den kristne troen, sier Berge.

Boken har ti kapitler, og det er fem spørsmål til samtale til hvert kapittel.

‒ Det er fire faser i disippellivet. Første fase er «Følg meg». Det er kallet til å følge Jesus som herre og ta på alvor det å være hans etterfølger. Fase to er «Stol på meg». Her ønsker jeg å hjelpe unge til å løfte blikket fra seg selv til Jesus og hvem vi er i Jesus, og ha sin identitet i ham. Tredje fase er «Lær av Jesus». Det går på bli helliggjort og bli mer lik Jesus. Fase fire er «Gi det videre». Det handler om å leve som kristen i hverdagen og gi videre det vi har fått, og være misjonær. Jeg prøver å bruke enkle bilder og eksempler fra eget liv, forteller Berge.

Fundament
‒ Hva vil du med «Disippelfellesskap»?

‒ Intensjonen er å legge et godt fundament for ungdom. Jeg vil at de skal bli trygge på frelsen og vokse i helliggjørelse og bli frimodige, og jeg håper og tror dette kan være med å gi et fundament slik at ungdom kan bli frimodige vitner og frimodige kristne, og at de kan være hele seg og være ærlig. En del unge som begynner å følge Jesus, faller fra fordi de ikke har rett fundament og identiteten sin i Kristus. Jeg vil gi dem en trygg og grunnfestet tro og gjøre dem til disipler.

‒ Hva slags tilbakemelding har du fått på opplegget?

‒ Jeg har fått respons på at det er gjenkjennbart, og at viktige sannheter blir enkelt formidlet. Det er en kjekk tilbakemelding å få.

Nåden

Aud Kjølvik Ringvoll har inntrykk av at Du har fått nåde hos Gud fungerer bra som samtaleopplegg.

‒ Noen av spørsmålene til samtale kan være utfordrende og få folk til å granske seg selv og gi et bilde av at det følger mange krav med det å være kristen. Hvordan henger dette sammen med tittelen «Du har fått nåde hos Gud»?

‒ Det er viktig at nåden er bærekraften. Det er fundamentet vi står på, og det som holder. Hva handler nåden om? Det handler om å leve som kristen. Det er å leve et liv i Guds nåde. Vi skal ikke prestere for å bli kristne, men det handler om at vi ønsker å leve et nytt liv fordi vi er kristne, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

NYANSATTE: Marie Gudmestad, til venstre, Karina Andersen og Marit Sunniva Brækken er ansatt i henholdsvis ImF Sunnmøre, Nordhordland Indremisjon og Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Skreddersyr barne- og ungdomsarbeidet

Flere kretser i ImF har ansatte nye medarbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. I ImF Sunnmøre leter de fortsatt etter ungleder.

Som sambåndet.no skrev i mai, har flere kretser vært på leting etter nye medarbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. Både i Nordhordland Indremisjon, ImF Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Indremisjon er det nå gjort ansettelser.

I siste nummer av Nordhordland Indremisjons kretsblad Venehelsing går det frem at kretsen har ansatt Karina Andersen (24) i full stilling som barne- og ungdomsarbeider, og at Janne Merete Frøystad (29) er tilbake i staben ved kretskontoret i 40 % stilling som barne- og familiearbeider. Anita Solbakk (52) startet 1. september i 30 % stilling som barne- og familiearbeider.

Nordhordland
Karina Andersen er fra Nordhordland og er vokst opp på bedehuset og i ImF. Hun er utdannet barnevernspedagog og har jobbet i Laget og et år i barnevernet.

Jeg synes det er et utrolig viktig arbeid å forkynne for barn og unge og videreføre og formidle troen til den neste generasjonen. Det er kanskje spesielt viktig i distriktene der en del barn og unge står alene som kristne. Det er viktig å gi dem frimodighet, sier Andersen til sambåndet.no.

Hva vil være viktig for deg i arbeidet som barne- og ungdomsarbeider?

I starten tenker jeg at det er viktig å bygge relasjon til barna og ungdommene i kretsen. Det er utrolig givende å få følge ungdommene over tid og ha gode, meningsfulle samtaler med dem. Da jeg jobbet i Laget, drev vi mye med ledertrening, og jeg håper det er noe jeg kan ta med meg inn i jobben i ImF. Ellers håper jeg å kunne skape begeistring for Guds ord blant ungdommene.

‒ Hvordan skal en gjøre det?

Det er lettere hvis en selv er begeistret.

Sunnmøre
ImF Sunnmøre har ansatt Marie Gudmestad (22) i 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeider. I tillegg har kretsen gjort avtale med Kristine Solstad som skal jobbe med leir og barnemøter, og Hilde Lukkedal som jobber på Brusdalsheimen. Hun vil jobbe med barnearbeidet. Randi Fagerhol Lauvås vil være ansatt i 20 % og ha ansvar for administrasjon.

‒ Det er ikke ideelt, men det er en midlertidig løsning. Vi leter fortsatt etter ungleder, sier kretsleder Johan Halsne.

Drømmejobben

Marie Gudmestad er fra Nærbø i Rogaland. Etter videregående skole gikk hun på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Året etterpå tok hun årsstudiet i Kristen sjelesorg ved Diakonhjemmet i Oslo, men bodde i Trondheim. Så tok hun andreårslinjen på Fjellheim Bibelskole som heter Bibel og Formidling. Hun vil hovedsakelig ha ansvar for ungdomsarbeidet.

‒ Jeg hadde tenkt å studere videre. Så fikk jeg en telefon fra ImF Sunnmøre om jeg ville søke på stilling som ungdomsarbeider, forteller Gudmestad.

‒ Hvorfor slo du fra deg planene om å studere og sa ja til ImF Sunnmøre?

Det var det jeg fikk ro for at jeg skulle si ja til. Så er det litt drømmejobben å være ungdomsarbeider og utrolig spennende, gøy og utfordrende.

Hva er viktigst i jobben som ungdomsarbeider?

‒ Det er å prøve møte hver enkelt der de er i livet, bygge gode relasjoner og fortelle om ham som er mitt eneste håp, Jesus.

Nordmøre og Romsdal
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har Marit Sunniva Brækken overtatt etter Hans Ivar Guddal som leder av ImF-Ung Nordmøre og Romsdal. Hun er oppvokst i Trondheim er gift med en romsdaling og har fire barn og bor delvis i Molde og delvis i Eidsvåg i Romsdal. Hun har bedehuset og ImF som sin menighet.

Brækken er utdannet skredder og syr herrebunader fra Romsdal.

‒ Nå vil bunadene bli lagt på hylla, men jeg vil alltid være skredder, sier Brækken og legger til:

‒ Det er spennende å se det barne- og ungdomsarbeidet som drives i ImF. Jeg har alltid hatt hjerte for å gi Jesus til barn og unge, og det er en stor glede å få begynne i denne jobben.

På spørsmål om hva som vil være viktig for henne i den nye jobben, svarer Brækken: ‒ At barn og unge i Nordmøre og Romsdal får høre om Jesus, og at jeg kan være med på å bidra til å nå flest mulig.

‒ Hvordan vil du nå enda flere?

‒ Det er via leir- og lagsarbeid og opplæring av ledere, sier Marit Sunniva Brækken.

PRIS: Korleder og gründer Leif Ingvald Skaug mottok Sareptaprisen på vegne av Gospel Explosion. Prisen ble delt ut av Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på Hotel Norge i Kristiansand. FOTO: KNIF

Delte på prisene

Mens Thor Haavik ble valgt foran Leif Ingvald Skaug av Tro & Medier, gikk kor-gründer Skaug helt til topps hos Knif og Sparebanken Sør.

Årets vinner av Medierosen er kåret, og denne gangen gikk prisen til Thor Haavik for et naturlig og inspirerende vitnesbyrd om Jesus i mediene.

«Han tok landet med storm da han ble «Farmen-presten», som snakket om tro, ba kveldsbønn, velsignet de andre deltakerne og gjennomførte dåp på gården. Gjennom sin naturlige glede og entusiasme formidlet Thor en tiltrekkende, kristen tro og gav deltakerne en opplevelse av en berøring av Gud. I tillegg til dette er Thor aktiv i sosiale medier der han når ut til flere titusen følgere med sitt budskap», heter det i pressemeldingen fra Tro & Medier.

Stolt

PRIS: Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier delte ut Medierosen 2021 til Thor Haavik. FOTO: TRO & MEDIER

– Det er en glede å dele ut prisen til Thor Haavik. Han representerer alt det vi heier på i Tro & Medier: Han er tydelig, han viser nestekjærlighet, og han peker på Jesus i ord og gjerning – midt i populærkulturen og underholdningsindustrien, sier daglig leder Jarle Haugland.

Thor Haavik satte stor pris på oppmerksomheten.

– Dette er et stolt øyeblikk. Det betyr enormt mye med en pris som dette. Det er en kjempefin bekreftelse som gir en kjempemotivasjon for veien videre. Det er stort at folk opplever at jeg er en som setter gode og kristne verdier på agendaen i samfunnet, sa Thor Haavik etter prisutdelingen i Bergen torsdag 2. september.

Avstemning

Årets nominerte til Medierosen var Leif Ingvald Skaug (Organisten på Facebook), Dagsnytt 18 (NRK), Sofie Fjellvang (The Voice), Martin Lilleberg (Norges tøffeste), Mesternes Mester (NRK) og Thor Haavik. Kandidatene ble nominert av en jury bestående av Lars Dahle, førsteamanuensis på NLA Mediehøgskolen, Siv Ane Nerhus, kommunikasjonsrådgiver i NMS og Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier. Deretter var det publikumsavstemning på nett, der altså Thor Haavik fikk flest stemmer og ble vinner av Medierosen 2021.

– Vi tror på kraften i å rose det gode, sier Haugland og fortsetter: – Kritikk kan ha sin plass i arbeidet med å skape positiv endring, men forholdsmessig må rosen og takken være det som preger oss. Derfor er Medierosen viktig, og vi håper den kan bidra til å bygge en kultur der vi skaper endring gjennom å rette søkelyset mot det gode, det som bygger opp. Slik sett kan Fil 4, 8 være et bibelvers som rammer inne Medierosen: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»

Trygve Skaug, som er bror av Leif Ingvald, vant for øvrig Medierosen for 2019.

GOD STEMNING: Prisen Medierosen 2021 ble delt ut torsdag 2. september kl.11.30 i Bergen. FOTO: TRO & MEDIER

Sarepta

I Kristiansand samme dag ble en annen pris, Sareptaprisen for 2021, delt ut. Den ble vunnet av Gospel Explosion og gründer Leif Ingvald Skaug.

Gospel Explosion ble startet av Leif Ingvald Skaug i 2015 som et vanlig fysisk kor-prosjekt, men tok virkelig av med sine digitale og «live-produserte» korøvelser da koronapandemien hindret folk i å møtes fysisk for å synge.

– Vi prøver å skape liv i hjerterota og litt varme og håp i sjelen. Vi prøver å formidle en raushet både på tro og liv som jeg tror folk setter pris på, sier Skaug til Kristelig Pressekontor.

Korgründeren, som også er organist i Eidsberg, ble både glad og overrasket over at Gospel Explosion ble tildelt Sareptaprisen i år. Prisen er i regi av Knif og Sparebanken Sør.

Korona

– Vinneren har uten tvil fått til mye de siste årene, men har spesielt stått frem i tiden etter at pandemien brøt ut våren 2020. Da landet stengte ned, var vinneren blant de første som så mulighetene ved å ta i bruk de nye digitale flatene, både for unge og for gamle, skriver juryen i begrunnelsen.

– Verdien av arbeidet kan ikke måles i kroner og øre, men i alle livene som påvirkes, sa Kjell Ingolf Ropstad da han delte ut prisen.

– Fyller et vakuum

Skaug mener det er mange grunner til at Gospel Explosion har slått an hos så mange.

– Det er et vakuum som vi har fått fylle, da det ikke finnes så mange gospelkor for voksne lenger. Soulchildren-bevegelsen har tatt tak i ungdommene, men det er ikke så mange tilbud for voksne i denne sjangeren, sier organisten.

Han tror også at det er en fordel at Gospel Explosion er prosjektbasert.

– Det er ikke livstidsmedlemsskap. Du kan være med noen uker og så kan du vente til neste gang. Vi har et mål om at øvelsene ikke bare skal være øvelser. Det skal oppleves både som konsert, gudstjeneste og øvelse på en gang. Det skal være livgivende og det har slått bra ut.

«Mye ut av lite»

Et annet aspekt, som både Skaug og juryen trekker fram, er at Gospel Explosion var tidlig ute med å benytte seg av digitale plattformer da pandemien slo til.

– Under pandemien starta vi noe ingen andre starta. Vi hadde øvelser på nett, har gjort mye på livestram og tatt sjansen på å nå mennesker på deres kjøkken og soverom. Det har truffet godt, sier Skaug.

Juryen er enig.

– Denne nye måten å tenke korfellesskap og sang på har vært banebrytende, fellesskapsbyggende og oppmuntrende for mange i en krevende og vanskelig tid. Gjennom sitt engasjement av frivillige over hele landet, oppfyller vinneren på alle måter Sareptaprisens idé om «å få mye ut av lite», skriver de.

Vil fortsette på nett

Selv om restriksjoner på å møtes fysisk er i ferd med å forsvinne i takt med vaksinedekningen, vil ikke Skaug slutte med digitale korøvelser med det første.

– Vi tror på fysiske fellesskap. For å få den riktige korklangen og se og høre hverandre er det helt essensielt for kor å møtes fysisk. Men som et supplement vil det digitale fortsette.

Organisten sier de har fått mange tilbakemeldinger på hvor mye det har betydd for folk som bor i grisgrendte strøk i Norge der det ikke finnes kor.

– Vi skal ikke gi oss med det første med å også ha en tilnærming på nett. Det ser ut til at det fortsatt vil være et behov over lengre tid framover.

Når kirkefremmede

PRIS: Korleder og gründer Leif Ingvald Skaug mottok Sareptaprisen på vegne av Gospel Explosion. Prisen ble delt ut av Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på Hotel Norge i Kristiansand. FOTO: Morten Krogstad, KNIF

Kirkemusikeren Skaug mener pandemien ikke bare har vært negativt for kirken.

– Vi ser at veldig mange som vanligvis ikke går i kirken, logger seg på både på konserter, gudstjenester, korøvelser og små andaktssnutter. Her er det hundrevis, som aldri ville satt beina sine i en kirke, som har fått et møte med en levende tro og et fellesskap som kan gi mening. Det har vært en gave.

Han tror det kan bli utfordrende for kirken å løse overgangene når samfunnet etter hvert går tilbake til normale hverdager.

– Det er det ingen som har fasiten på helt ennå, men jeg har bestemt meg for at vi i alle fall ikke bare kan slippe det vi har bygd opp nå. Vi møter en helt ny mengde mennesker som vi ikke når i vårt vanlige kirkeliv. Det er spennende!

Helsebringende sang

Skaug forteller at de har lært veldig mye de siste årene, og Gospel Explosion har lagt opp til øvelser på nett fram til neste sommer uansett pandemisituasjon.

– Vi har funnet tonen og inngått et samarbeid med Kirkens SOS om disse øvelsene. Man blir friskere av å synge. Det hører sammen med det Kirkens SOS gjør: Å motvirke ensomhet og bli en del av et fellesskap. Det er helse i sang!

Prosjektet med Kirkens SOS støttes blant annet økonomisk av Stiftelsen Dam. Kirkens SOS var også fjorårets vinner av Sareptaprisen.

– Det skjer noe i kroppen og sjelen vår når vi synger, både med hormoner og mentalhygiene. Det vil det være behov for så lenge vi lever, avslutter Skaug.

Den delen av artikkelen som handler om Sareptaprisen, er skrevet av Ingunn Marie Ruud i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

MEDIESENTER: Her i lokalene til Sotra Bruk, bygger TV12 Bedehuskanalen sitt mediesenter. FOTO: TV12 Bedehuskanalen

Her skal TV12 Bedehuskanalen ha hovedkontor

TV12 Bedehuskanalen planlegger å bygge åtte forskjellige regionale baser, har en fungerende administrasjon og satser på sendestart cirka 1. desember.

sambåndet.no den 20. april 2021 beskriver forkynner Johnn Hardang, som jobber 30 % i bladet Evangelisten og som den 1. april begynte i 70 % stilling i TV12 Bedehuskanalen, bakgrunnen for den nye TV-kanalen som eierne holder på å bygge opp. Nå er TV12 Bedehuskanalen enda nærmere å bli en realitet.

Mediesenter
‒ For det første har vi landet et mediesenter, TV12 Mediesenter. Vi har inngått en leieavtale med Sotra Bruk på Brattholmen i Øygarden. Der leier vi butikk- og kontorlokalene og holder også å bygge om til studio, sier Hardang til sambåndet.no.

Bladet Evangelisten skal også flytte inn i de samme lokalene på Brattholmen.

Status for det nye mediesenteret er at kontorene er klare, og at administrasjonen skal fungere fra 1. september. Hovedarbeidet nå ifølge Hardang, er å bygge tre studioer og et redigeringsrom.

Regionale baser
I april nevnte han at kanalen ønsker å legge til rette for regionale TV-studioer. Disse planene er blitt mer konkrete.

‒ Vi har en ambisjon om å bygge åtte forskjellige regionale baser, forteller Hardang.

På Hermon Høyfjellssenter er det allerede et studio som er operativt når det gjelder å gjøre opptak En annen base er i Oslo på NLMs Fjellhaug skoler.

‒ Der er vi ferdig med tømmerarbeidet, og i september vil vi få opp teknisk utstyr, opplyser Hardang.

En tredje base er på Flekkerøya, der de er kommet like langt og planen er å bygge to studioer. På Sunnmøre vil kanalen blant annet ha samarbeid med ImF Sunnmøre. Der skal kanalen inn på Blindheim bedehus, i kjellerdelen. Så jobber kanalen med å få på plass studio også i Grenland, Rogaland, Trøndelag og Tromsø.

Økonomi
TV12 Bedehuskanalen har også på plass organiseringen rundt det økonomiske med Vipps, avtalegiro og fast givertjeneste.

‒ Vi jobber også med noe vi kaller Gideon 300, der målet er å få 300 personer til å tegne seg til å gi 1000 kr i måneden. Får vi det til, har vi dekket inn 20 % av driftsbudsjettet. Det er ambisiøst, men vi tror det skal gå, sier Hardang.

Det går frem i april at TV12 Bedehuskanalen har et solid økonomisk grunnlag og har det som trengs for å investere.

Ansettelser
Når det gjelder ansettelser, var status i april at TV12 Bedehuskanalen planla å ha fem årsverk  fordelt på mellom fem og ti personer. I dag er Hardang ansatt i 70 % stilling som daglig leder. Ut året er han ansatt i 30 % stilling i Evangelisten. Etter nyttår blir han ansatt i 100 % stilling i TV12 Bedehuskanalen. Ellers er Geir Jensen ansatt i 100 % stilling som administrasjonsleder. Han skal ha ansvar for administrasjon og produksjon (filming). Hardang regner med at de til sammen vil ha fem-seks årsverk fordelt på ti personer.

Samarbeidspartnere
‒ Når kan dere begynne sendinger?

‒ Vi jobber mot sendestart 1. desember, med det kan selvsagt bli forsinkelser. Dette er mye og hardt arbeid, men vi har den ambisjonen.

‒ Hva skjer med avtaler med samarbeidspartnere?

‒ Vi har på plass 25 samarbeidspartnere, det vil si organisasjoner og menigheter som primært skal levere programmer. NLM er for eksempel en av disse organisasjonene, og gjennom kanalen får de også en mulighet til å profilere arbeidet sitt, forteller Johnn Hardang.

TV12 Bedehuskanalen er også i forhandlinger om en nyhetstjeneste, men der har en ikke landet noen avtale ennå.

GARANTI: - Jeg kan garantere at alle som søker på stillinger i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb, sier biskop Halvor Nordhaug med tanke på teologistudentene ved NLA Høgskolen. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Biskopen ba om å få møte NLA-studenter

Nylig møtte biskop Halvor Nordhaug NLA Høgskolens teologistudenter på eget initiativ, for å informere om mulighetene for jobb i Den norske kirke.

‒ Når jeg ba om å få møte studentene, var det åpne armer fra NLAs side, og jeg opplevde at studentene var lyttende og interesserte. Jeg har vært invitert tidligere, men nå var det jeg som tok initiativet, sier Bjørgvins biskop, Halvor Nordhaug, til sambåndet.no

Mandag 23. august deltok han på en innføringsdag for nye studenter i bachelor i teologi og praktisk teologi og ledelse, og der eksisterende teologistudenter også var invitert i anledning muligheten til å søke overgang til skolens nye profesjonsstudium i teologi.

Rekruttering
Hvordan er forholdet mellom Den norske kirke (DNK) og NLA?

‒ Det er jo ikke noe organisert samarbeid med DNK og NLA Høgskolen eller de andre utdanningsinstitusjonene som gir teologisk utdanning. Men jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med NLA.

Hvorfor ville du treffe studentene?

‒ Det er ingen hemmelighet at DNK har en utfordring når det gjelder rekruttering til prestestillinger og andre stillinger. Studenter fra NLA er potensielle kandidater for stillinger i DNK.

Teologistudiet
‒ Hva sa du til studentene?

‒ Jeg fortalte litt om teologistudiet og hvorfor det er viktig med teologisk utdannelse og hvorfor det er viktig at de som skal inn i prestestillinger, har teologisk utdannelse. Så nevnte jeg også at Den norske kirke er en folkekirke som har en stor kontaktflate som utgjør en arena for evangelisering.

NLA og DNK
Førsteamanuensis og avdelingsleder ved TRF (Teologi, Religion, Filosofi) ved NLA, Gunnar Innerdal, fremholder at NLA ønsker et godt samarbeid med både Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner som representanter for arbeidslivet.

‒ Vi tror at gode relasjoner mellom disse blant studenter og ansatte er viktig for kirkelivet i Norge. Hovedforskjellen på DNK og eierorganisasjonene til NLA er at DNK ikke har noen formell innflytelse på institusjonen slik eierorganisasjonene har via generalforsamlingen, sier Innerdal og føyer til:

‒ DNK er en sentral rekrutteringsarena, samarbeidspartner og potensiell arbeidsgiver for våre teologistudier, derfor er det viktig å ha gode relasjoner, særlig lokalt.

Jobbmuligheter
Nordhaug svarer følgende på spørsmålet om hvor aktuelt det er at NLA-studenter kan bli prester i DNK kontra organisasjonene:

‒ De kan bli prest i Den norske kirke og i organisasjoner og frikirker. Jeg var opptatt av å motivere dem til å arbeide i Den norske kirke. Men de skal ha Guds velsignelse på veien uansett hvor de kommer til å jobbe.

‒ Hva tenker du om NLA-studentenes muligheter for jobb i DNK?

‒ De har veldig gode muligheter. Jeg kan garantere at alle som søker på jobber i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb. Ikke nødvendigvis i Bergen, men andre steder i bispedømme, sier Halvor Nordhaug.

Ole-Jørgen Storsæter, her ståande til venstre saman med Sondre Orrestad, sluttar som kretsleiar for Nordhordland Indremisjon frå og med 1. deseember. Bildet er frå generalforsamlinga i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gir seg som kretsleiar

Ole-Jørgen Storsæter har sagt opp stillinga si som kretsleiar i Nordhordland Indremisjon.

– Det er familiære årsaker som ligg bak, seier Storsæter til sambåndet.no.

Oppseiingstida på tre månadar tok til å gjelda frå og med 1. september, og Storsæter blir dermed i stillinga ut november. Han starta i jobben 1. januar 2019.

Informerte styret

Det var avtroppande kretsstyreleiar Helge Skår som opplyste om oppseiinga ved starten av kretsårsmøtet 28. august.

– Eg informerte kretsstyrer munnleg i midten av august. Eg har òg sagt at om det er ynskjeleg, kan eg stå vidare i inntil 40 prosent stilling med avgrensa administrative oppgåver, opplyser Storsæter.

Ny jobb

Oppseiinga var ikkje noko formell sak på kretsårsmøtet, men han fekk likevel mange tilbakemeldingar frå misjonsfolket.

– Folk syntes det var trist at eg sluttar, men forsto situasjonen, fortel den avtroppande kretsleiaren.

Vegen vidare for den avtroppande kretsleiaren går elles inn i svigerfaren sitt entreprenørfirma – Samnøy Maskin – på Fedje.

Også kontorleiaren i kretsen, Janicke G. Lyngøy, har sagt opp stillinga si og sluttar noko før Storsæter.

Første styremøte

Nyvald styreleiar Ove Fotland, som var i kretsstyret frå før, stadfestar at styret hadde fått nokre signal på førehand.

– Dette er noko som vi ber over og tenkjer på, og det blir sak på første styremøte, 16. september, seier han til sambåndet.no.

Som kjent har kretsleiaren i ImF Midthordland òg sagt opp stillinga si, og Bergens Indremisjon har i lengre tid vore utan fast tilsett toppleiar.

Fusjon?

– Når det no er slik i alle dei tre kretsane i og rundt Bergen, kan diskusjonen om endring av kretsgrenser bli aktualisert?

– Eg er einig med kretsstyreleiar Kurt Urhaug i ImF Midthordland at det er ei løpande vurdering. Slike ting må vera forankra både i styret og i folket. Samstundes er òg ImF i støypeskeia, svarar Fotland.

Han legg til at han hadde vore meir bekymra for situasjonen om det var ei kommersiell bedrift han var styreleiar for.

– Midt opp i dette er det vår oppgåve å forkynna Guds ord til folket. Samstundes må me vera organisert på ein tenleg måte, også for våre tilsette, peikar Fotland på.

Ole Jørgen Storsæter seier han vil gi sine råd til styret med tanke på situasjonen for kretsen vidare.