JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

/0 Kommentarer/i , /av

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

ANGREP: Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion, ca. 30 kilometer fra Tel Aviv. . Bildet er tatt 7. oktober. FOTO: היידן/WIKIMEDIA COMMONS

Nå må israelerne samle seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Demonstrasjonene mot regjeringen har splittet og svekket Israel. Det har Hamas kunnet dra nytte av.

Publisert lørdag 7. oktober 2023 kl. 20.31.

Lørdag morgen startet terroristgruppen Hamas og andre militante grupper i Gaza et rakettangrep mot Israel. Det har Hamas gjort før, men omfanget – ifølge dem selv flere enn 5000 raketter – var uvanlig stort.

Nytt var det imidlertid at palestinaarabiske militante i betydelig antall trengte seg inn i det sørlige Israel og tok gisler med seg tilbake til Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel i er i krig og gjennomfører motangrep. Et tresifret antall mennesker på begge sider er lørdag kveld drept, og enda flere er skadet.

Svekket seg selv

Observatører har uttrykt overraskelse over at israelsk etterretningstjeneste ikke ble oppmerksom på hva som var i gjære. Militære styrker var heller ikke i tilstrekkelig grad på plass i grenseområdene.

Venstresiden i Israel har helt siden i januar fått titusener av innbyggere med seg på omfattende demonstrasjoner mot den israelske regjeringens forsøk på å innføre et normalt maktfordelingsprinsipp i Israel. En selvsupplerende Høyesterett har kunnet overstyre flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen Knesset ut fra hva dommerne mente var «rimelig» eller ikke.

Disse demonstrasjonene har åpenbart splittet den israelske befolkningen. Spørsmålet er om de også har svekket årvåkenheten og forsvarsviljen. Blant annet har reservister i den israelske hæren uttalt at de ikke ville møte til tjeneste. Den israelske forsvarssjefen har advart om at dette utgjør en fare for Israels sikkerhet.

Forsoning

Lørdagens angrep viser at Israel ikke kan tillate seg å ta blikket bort fra sine fiender. Det er høytidsdager i Israel nå, og fredag var det 50 år siden forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker, da fra Egypt og Syria. Angrepet er blitt kalt Jom Kippur-krigen fordi det startet på Den store forsoningsdagen, som i 1973 var den 6. oktober.

Reuters melder lørdag kveld at statsministeren har bedt opposisjonen være med i en nasjonal kriseregjering. Nå må innbyggerne legge interne stridigheter til side og igjen samle seg mot den ytre fienden.

LEDERDUO: Linda Aase og Eirik Stensland skal lede IMS-Ung. FOTO: Indremisjonssamskipnaden

Indremisjonssamskipnaden får Ung-lederteam

/0 Kommentarer/i , /av

Eirik Stensland og Linda Aase skal sammen lede ImF-Ung i Indremisjonssamskipnaden.

Fredag 15. september begynte Linda Aase og Eirik Stensland som Ung-ledere i henholdsvis 50% og 80% stilling i IMS-Ung. Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er glad for at de har fått på plass en leder-duo.

– Vi har vært uten leder i Ung-avdelingen, og da kan det bli et spørsmål om hvem som leder og hvem som har ansvar. Nå som vi har et lederteam, kan vi si hvem som leder. Stensland og Aase har begge mandat til å lede, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Arbeidsfordeling
En utfordring som hun ser med lederteam, kan være å vite hvem som leder og har ansvar for hva.

– Vi har hatt en god prat om fordeling av arbeidsoppgaver. Stensland er god på administrative oppgaver, og Aase er god på å ta initiativ utad. Vi trenger begges utrustning. Vi får bruke begge to på det de er best på. Det er det beste både for dem selv og for IMS, fortsetter Ådnanes.

Stensland vil ha ansvar for administrative oppgaver og lede konfirmantarbeidet Con Teen New og besøke foreninger og lag. Aase vil ha ansvar for leir og for kontakten inn mot ImF-Ung og vil også være delaktig i organisasjonsprosessen i ImF.

Nokså likt
Eirik Stensland bor på Bømlo og har jobbet med barne- og ungdomsarbeid i NLM i ti år. Siden 2019 har han jobbet som ungdomsarbeider i Indremisjonssamskipnaden. For ham blir ikke forskjellen fra ungdomsarbeider til Ung-leder så stor.

– Forskjellen er at en har mer ansvar for alt som skjer. Jeg har hatt en del administrative oppgaver hele veien, så det blir ikke så mye nytt for min del. Det blir nokså likt, sier Stensland.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Når du skal lede i et team, er det viktig å få en god arbeidsfordeling, og det handler også om å ta ansvar sammen. Vi har vært vårt felt. Det passer godt for oss. Vi kjenner hverandre godt, så det skal gå bra, svarer Stensland.

Mer ansvar
Linda Aase bor på Tysnes. For flere år siden jobbet som ungdomssekretær i Indremisjonssamskipnaden. Det siste året har hun jobbet som Ung-arbeider i kretsen. I tillegg har hun en egen bedrift, Aase til unnsetning, som tilbyr hjelp i hjemmene. For henne blir det å gå fra å være Ung-arbeider til Ung-leder en forandring.

– Det er mer ansvar og mer oppfølging av ting. Jeg har mer ansvar inn mot ImF-Ung, sier Aase.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Jeg tror det blir spennende. Eirik Stensland og jeg er forskjellige og liker å arbeide med ulike ting. Han liker å arbeide med ting jeg ikke liker å arbeid med. Vi utfyller hverandre, svarer Linda Aase.

TIDLIG UTE: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF tilbyr ekstra lav pris til de som melder seg på Lederkonferansen før kl. 23.59 torsdag 5. oktober. Bildet er fra fjorårets konferanse. FOTO: PETTER OLSEN

Fredag blir Lederkonferansen dyrere

/0 Kommentarer/i , /av

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ønsker at flere fra små forsamlinger melder seg på ImFs lederkonferanse.

Natt til fredag 6. oktober øker påmeldingsavgiften til Lederkonferansen fra 1090 kroner til 1490 kroner. Per 3. oktober er det 107 påmeldte til konferansen som er 3.-5. november på Straume vest av Bergen.

– Vi skulle ønske at det var enda flere som hadde meldt seg på, men vi ser at flere vil melde seg på rett før påmeldingsavgiften øker og rett før påmeldingsfristen går ut, 24. oktober, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Nettverk og seminarer
En oversikt over hvilke nettverk folk har meldt seg på, viser at «Trosforsvar», «Gud velsigne deg, dere, dine (familie/generasjoner) og «Barne- og ungdomsleder» har størst påmelding, med henholdsvis 29, 11 og 10 deltakere.

Når det gjelder seminarer på fredag, er det «17 grunner til at jeg er kristen», «ImF, en karismatisk bevegelse?» og «Uten Gud er alt tillatt» som har flest påmeldte, med henholdsvis 17, 17 og 14 deltakere.

Av lørdagens seminarer, er det «Senk skuldrene og tjen Gud», «Hvordan dele troen? Hva skal vi svare?», «Trosspråk – at vi kjenner Guds nærhet forskjellig» og «Kristne i møte med dagens konspirasjonsteorier» som har flest påmeldte, men henholdsvis 26, 26, 10 og 10 deltakere.

– Vi ser at de store forsamlingene er flinke til å sende folk på konferansen. Jeg savner folk fra de mindre forsamlingene, at de kunne vært på Lederkonferansen og blitt inspirert og kunne delt av sine utfordringer og erfaringer, sier Foss.

Sponsing
Fredheim Arena har en ordning med å dekke utgiftene til Lederkonferansen for noen av menighetens frivillige ledere. Menigheten har en ganske stor post på budsjettet som skal brukes på frivillige og noe av dette går til å dekke utgifter til deltakelse på konferansen.

– Jeg tror vi var 35-40 stykker en gang, men i år er økonomien strammere, og vi sponser dermed kun de som sitter i styret og eldsterådet som ønsker å reise, selvsagt i tillegg til de fra stab som vil reise. For de i styre og eldste som reiser, pleier vi å dekke påmeldingsavgift og overnatting, mens de må dekke reise selv, sier pastor/daglig leder Andreas Bjørntvedt.

Noe ekstra
– Hvorfor dekker dere noe av utgiftene til Lederkonferansen for deres frivillige ledere?

– De frivillige gjør en fantastisk jobb og er en stor ressurs for menigheten, og det oppleves dermed som helt naturlig å gi noe ekstra tilbake til de som leder dette arbeidet. De får lederundervisning, og vi håper de opplever at de blir satset på. Så vil vi bidra til å bygge opp organisasjonen vi er med i, ved å sende folk til Lederkonferansen.

Pastor og daglig leder Kjersti Landro i Bedehuskirken opplyser til sambåndet.no at de også har sponset deltakeravgift for noen av deltakere fra Bedehuskirken ved hver lederkonferanse.

Emblem bedehusforsamling har ingen ordning med sponsing av utgifter til Lederkonferansen for sine medlemmer.

– Vi oppfordrer folk til å reise, men de må dekke utgiftene selv, sier pastor Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling.

PUSSET OPP: Rektor Lars Johan Klokk (t.h.) ved Sjøholt folkehøgskole kan konstatere at festsalen i 3. etasje i hovedbygget nå har gjenvunnet sin tidligere prakt. FOTO: PETTER OLSEN

Festsal utenom det vanlige

/0 Kommentarer/i , /av

Veggmalerier av den kjente kunstneren Jonas Peson preger festsalen på Sjøholt folkehøgskole. Den blir nå tatt i bruk som rom for fellesundervisning, elevkvelder og andre arrangement.

Tidligere Sunnmøre Husmorskole, nå Sjøholt folkehøgskole ble bygd i 1940. I byggets festsal i 1946 malte den kjente kunstneren Jonas Peson flere veggmaleri, som var gitt av Ungdomslaget. Da bygget skulle pusses opp til å bli Sjøholt folkehøgskole, var ikke festsalen med i det som ble pusset opp.

Tiltak
– Men vi måtte ta den i bruk forrige skoleår på grunn av at vi hadde så mange elever, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

For å kunne ta rommet i bruk, har de gjort tiltak med lyden, himlingen og lyset. I tillegg har de lagt på teppe på gulvet og malt rundt maleriene.

Jonas Peson
Jonas Peson (født Johan Alfred Petterson) (1887-1952) var født i Helsingfors i Finland der han fikk utdannelse som litograf og studerte ved kunstakademiet. Han flyttet til Norge i 1916 og fikk norsk statsborgerskap i 1923.

En periode bodde han i Molde og flyttet så til Ålesund der han drev en kunstnerskole. Peson ble kunstnerisk inspirert av både byen og sunnmørslandskapet, noe som blant annet resulterte i mange fine akvareller. Han fikk også mange dekorasjonsoppdrag og har utsmykket kirker, bedehus, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko (kilde: no.wikipedia.org).

I BRUK: Festsalen på Sjøholt folkehøgskole, med veggmalerier av Jonas Peson, er igjen kommet til sin rett. FOTO: PETTER OLSEN

Fellesundervisning
Festsalen er pusset opp på dugnad.

– Hva synes du om resultatet?

– Det er blitt en veldig fin sal. Denne festsalen har i utgangspunktet vært noe som Ørskogbygda har satt veldig høyt, fordi disse bildene er veldig kjente, sier Klokk.

– Hva har dere tenkt å bruke den til?

– Vi bruker den til fellesundervisning, elevkvelder, møte og andre arrangement forteller Lars Johan Klokk.

Eksempelvis ble det holdt jubileumsmøte for ImF i salen søndag 24. september.

– Kristne må utrustes til å snakke om vanskelige ting

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag publiseres en ny nettside som blant annet inneholder seks videoer om identitet og seksualitet. ImF er blant organisasjonene som står bak den nye ressursen.

Publisert 27. september 2023 kl. 08.20.

«Målet for videoserien er å inspirere ungdomsledere og kristne ledere til å gjøre den bibelske fortellingen om seksualitet til sin egen og utruste dem til å kunne samtale med tenåringer om seksualitet på en frimodig, trygg og klok måte.» Slik heter det i en pressemelding sendt ut av Tro & Medier.

Følgende temaer tas opp:

  • Disippelskap
  • En bedre historie (om seksualitet/ekteskap/singelliv)
  • Kjønn og identitet
  • Homofilt samliv
  • Porno
  • Grenseoverskridende adferd

Hver video består av en intro med en samfunnsmessig og historisk kontekst og en undervisningsdel, og til slutt formidler et menneske noe om hvordan han eller hun har erfart dette i eget liv. Videoserien suppleres med tilleggsressurser og spørsmål til samtale.

– Stort behov

Alexis Lundh i Tro & Medier er en sentral bidragsyter i filmene. Han mener at behovet for denne ressursen er stort:

– Det er nødvendig og viktig å utruste mennesker i kristne miljøer til å snakke om vanskelige og sårbare spørsmål og gi dem en trygg plattform forankret i Bibelen, sier han.

Undervisningen er ment for mennesker som ønsker å være Jesu disipler, og derfor starter serien med å legge vekt på disippelskap.

 

BIDRAR: Alexis Lundh fra Tro & Medier er en sentral bidragsyter i videoene på den nye nettsiden. FOTO: KPK

Fundament

– Vi er opptatt av at kristne ungdomsledere skal få et solid fundament for liv og tjeneste, sier Vegard Tennebø fra Normisjon som er en annen bidragsyter i serien.

– Vi trenger også å snakke om porno i våre kristne sammenhenger, fordi den er så ødeleggende for en sunn og god seksualitet. Vi vil skape trygge og gode ungdomsmiljøer som forebygger grenseoverskridende atferd slik at mennesker ikke blir tråkket på og misbrukt. Dessuten angår disse temaene alle, presiserer han.

Tennebø legger til at serien kan fungere like godt for voksne som for ungdom.

Ny ressurs

  • Serien er et samarbeidsprosjekt mellom Normisjon og Acta – barn og unge i Normisjon, Misjonssambandet og Misjonssambandet Ung, Indremisjonsforbundet og ImF-ung, Tro & Medier, Laget (NKSS) og Ungdom i Oppdrag (UiO).
  • Du finner serien på den nye nettsiden www.identitetogseksualitet.no

GJEMNES: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun og ligger i Torvikbukt på Nordmøre og er deleid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PETTER OLSEN

Misjonseid folkehøgskole med på nasjonal dugnad

/0 Kommentarer/i , /av

Gjemnes kommune samarbeider med Nordvestlandet folkehøgskole for å kunne tilby ukrainske flyktninger bolig og introduksjonsprogram.

Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.

INNREDNING: Andreetasjen i nybygget til Møre barne- og ungdomsskule Ålesund innredes nå, og skolen regner med å kunne ta i bruk nye klasserom der over nyttår. FOTO: PETTER OLSEN

Møre-skole utvider både i bygg og elevtall

/0 Kommentarer/i , /av

I 2020 startet barnetrinnet ved Møre barne- og ungdomsskule Ålesund. Nå er andreetasjen i skolens nybygg snart klart til å tas i bruk.

Da styret for Møre ungdomsskule Ålesund vedtok å satse på barneskole i tillegg til ungdomsskole, trengte skolen mer plass.

– Da måtte vi bygge et nytt bygg i forbindelse med det, sier rektor Øystein Engås til sambåndet.no.

Nybygget var ferdig høsten 2020, og da begynte også skolen å ta opp elever.

Innreder
– Det vi gjør nå, er at vi innreder andreetasjen og klasserommene der som har stått uinnredet til nå. Vi regner med å ta den i bruk over nyttår, fortsetter Engås.

Det første året tok skolen opp barn i 1.–2. klasse. Nå har de utvidet til 1.–5. klasse og utvider etter hvert til 1.–7. klasse.

Elever
– Hvor mange elever regner dere med å kunne ta imot når dere er ferdige?

– I utgangspunktet tenker vi å ha 15 elever på hver klasse på barnetrinnet og én klasse på hvert trinn. På ungdomsskolen har vi to klasser på hvert trinn, og vi har cirka 50 elever på hvert trinn.

Engås regner med at de vil ha rundt 260 elever når de har helt full skole.

ÅLESUND: Det begynte som Møre ungdomsskule, like ved Ålesund folkehøgskole, men fra høsten 2020 ble tilbudet utvidet til også å inkludere barnetrinnet. Nå innredes også andre etasje i nybygget. FOTO: PETTER OLSEN

God søkning
Skolen har et lån på cirka 45 millioner totalt.

– Vi regner med at vi kommer til å ha en stram økonomi fremover, men det er elevtilgangen som betyr mest for at det skal gå rundt, og vi har god søkning til skolen. Jeg tror ikke det blir problem med å få full skole, sier Engås og legger til:

– Det er litt uvant for folk i området med en slik type barneskole, men vi tror at vi kan bli en veldig aktuell nærskole for de som bor i nærområdet til skolen.

Uteområdet
Skolen jobber også med å utvikle uteområdet.

– Vi satser veldig på å få ferdig en skole som kan være attraktiv å gå på, også når det gjelder bygninger og uteområde. Vi legger opp til et uteområde som er flott og attraktivt, med stor aktivitetspark og fotballbane, sier rektor Øystein Engås.

KART OG TERRENG: Kretssekretær Sondre Orrestad meiner geografien er eit argument som talar for å leggja ned Sogn og Fjordane Indremisjon som eigen krets og heller arbeida på tvers i nettverk. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane vedtatt nedlagt som krets

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Det ekstraordinære årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon vedtok laurdag 16. september samrøystes å leggja ned kretsen som eiga juridisk eining.

Publisert 14. september 2023 kl. 10.28. Oppdatert 16. september 2023 kl. 17.43.

– Dette er eit historisk vedtak, seier ImF-leiar Runar Landro til sambåndet.no. Han var talar under møtedelen av årsmøtet i Bygstad bedehus.

Kretssekretær Sondre Orrestad opplyser at det var 25 delegatar med røysterett, noko som er nær det dobbelte av antalet som møtte fram på det ordinære årsmøtet 3. juni.

Eigedelar fordelte

– Det var ikkje noko heftig debatt, men det kom fram ein del fine vitnemål. Det var ein god samtale og eit veldig fint årsmøte, oppsummerer Orrestad.

På førehand var det venta litt diskusjon om fordelinga av eigedelane til kretsen, men resultatet vart slik som kretsstyret hadde innstilt på (sjå lenger nede i artikkelen).

– Rørande

ImF-leiar Runar Landro peikar på det same som Orrestad – at det kom fram mange sterke kjensler om det som har vore.

– Når eg høyrer dette, blir eg stolt av eit misjonsfolk som likevel klarer å leggja det til side og sjå framover. For meg var dette rørande, seier Landro.

Styret

Over helga vil ImF-leiaren laga ei sak til ImF-styret, som skal møtast 22. september. Styret må gjera vedtak om eit avtalegrunnlag for å leggja arbeidet i Sogn og Fjordane direkte under ImF sentralt, med ein eigen, lokal områdeleiar tilsett.

– Den nye ordninga vil i så fall gjelda frå 1. januar 2024, seier Landro.

Sogn og Fjordane Indremisjon blir den første av dei historiske kretsane i ImF som legg seg sjølv ned. ImF region Trøndelag og Nordland hadde berre vore operativ i om lag sju år då den vedtok å leggja å avslutta med verknad frå 1. januar 2014.

—

3. juni kunne sambåndet.no melda at årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon hadde røysta for å oppløysa kretsen og leggja arbeidet i området direkte under ImF sentralt. Av 14 delegatar med røysterett gjekk 12 for oppløysing, ein var imot, og ein røysta blankt.

Lovane for kretsen krev to tredjedels fleirtal på to årsmøte for å kunne gå til oppløysing. På det ordinære årsmøtet var fleirtalet på nesten 86 prosent. Laurdag 16. september er det klart for ekstraordinært årsmøte på Bygstad bedehus. Kretsstyret innstiller på at vedtaket frå 3. juni blir gjeldande.

Eigedelar

Ein viktig del av årsmøtet blir å fordela dei eigedelane kretsen har. Av sakspapira går det fram at Sogn og Fjordane Indremisjon per 17. august hadde nesten 1,5 millionar kroner i kontantar og 3,3 millionar i lån til leirstaden Lyngmo Ungdomssenter AS, som er eigd saman med Misjonssambandet vest.

Kretsstyret kjem med framlegg om å ettergi 2,5 millionar av dette lånet. Resten, vel 800.000, vil Lyngmo ha i lån til ImF.

Vidare vil kretsstyret gi 200.000 kroner til kvar av forsamlingane Bygstad Indremisjon og Sogndal Indremisjon, som begge har økonomiske forpliktingar med tilsette. Resten av kontantbehaldninga, drygt ein million, vil kretsstyret overføra til ImF.

Områdeleiar

Om oppløysing blir endeleg vedteke, vil ImF sentralt tilsetja ein områdeleiar i halv stilling i Sogn og Fjordane frå 1. januar 2024. Dagens kretssekretær, Sondre Orrestad, har førsterett på denne stillinga. Reduksjonen på 30 prosent kjem som følgje av at dei administrative oppgåvene blir flytta til sentralleddet. ImF garanterer for stillinga i tre år, altså ut 2026. ImF vil også ta over utgiftene som kretsen er forplikta på i høve til Lyngmo.

Totale kostnadar for ImF er stipulert til om lag 500.000 i året. Dette skal finansierast av dei pengane som blir overført frå kretsen, i tillegg til årlege gåveinntekter frå området. I fjor var dei på 473.000 kroner før momsrefusjon.

Underskot

Tala i sakspapira viser også at Sogn og Fjordane Indremisjon har eit underskot på ein kvart million kroner så langt i år. Underskotet for heile 2022 var på 442.000 kroner.

Sondre Orrestad vart tilsett som kretssekretær frå august 2017. – Kassen ville vore tom etter tre år om me hadde halde fram slik det var. No er det framleis likviditet etter seks år, og med ville kunne ha drifta i tre år til, seier Orrestad til sambånndet.no.

Grep som er vorte gjort, er mellom anna at kretssekretær er gått ned til 80 prosent stilling, og nokre andre stillingar vart ikkje forlenga. Flytting av kontoret, til same bygg som forsamlinga held til, sparte også pengar.

– Stå saman

Det er organisasjonsprosessen som indremisjonsfamilien gjekk inn i etter generalforsamlinga i 2019, som hare ført fram til framlegget om oppløysing. Det er på det reine at prosessen var initiert lokalt, i 2018.

– Vi må bli meir ett og stå saman i organisasjonen vår. Ved å leggja ned kretsen kjem vi i Sogn og Fjordane tettare på andre delar av organisasjonen, og i tillegg vil det samla administrative tenester og personalansvar i sentralleddet og dermed styrka spesialkompetansen til forbundet, seier Orrestad.

Geografi

Han viser til at til dømes geografien gjer det naturleg og praktisk å samarbeida på tvers av dagens kretsgrenser, i ein nettverksmodell basert på kompetanse.

– Sogndal, der eg bur, ligg til dømes nærare Voss, i Indremisjonssamskipnaden, enn stader i min eigen krets, konstaterer Orrestad.

I sakspapira vert det framheva at det difor er tale om utvikling av misjonssarbeidet heller enn avvikling.

Besøk

Det som ikkje kan sentraliserast, er det å møta folk. Det er færre indremisjonslag i Sogn og Fjordane no enn det har vore på nesten 120 år – noko som også blir framheva i sakspapira som ei årsak til framlegg om nedlegging. Områdeleiaren vil ha oppgåver som går på forkynning og besøk og kontakt med lokale lag og leirplassen Lyngmo.

Alle einingar som i dag er innmelde i Sogn og Fjordane Indremisjon, vil bli innmeldt direkte i ImF.

ImF-styret gav i vår samtykke til at ein overtaking av ansvaret for arbeidet i Sogn og Fjordane kunne arbeidast vidare med. ImF-leiar skal tala laurdag føremiddag, før den formelle delen av årsmøtet startar.

SKOLE: Utenfra vil nybygget til Danielsen ungdomsskole Haugesund se slik ut. ILLUSTRASJON: KONSMO FABRIKKER AS

Klart for nok et nybygg for Danielsen på Haugalandet

/0 Kommentarer/i , /av

Høsten 2024 kan elevene på Danielsen ungdomsskole Haugesund flytte inn i nytt skolebygg med kostnadsramme på 62 millioner kroner.

Publisert 15. september 2023 kl. 11.58.

– Arbeidet er i gang på Konsmo Fabrikker, sier rektor Odd-Erik Eriksson til sambåndet.no.

Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) er eid av Egill Danielsen stiftelse (EDS), som – forenklet sagt – igjen er eid av ImF og NLM.

Kontrakten med Konsmo Fabrikker ble underskrevet fredag 8. september. Det er snakk om et bygg i to etasjer med et innvendig areal på nesten 2000 kvadratmeter inkludert teknisk rom. Skolen skal ha plass til 180 elever i to paralleller.

Dispensasjon

Sambåndet har fulgt saken gjennom flere år. DUH holder i dag til i et skolebygg i Skåredalen i Haugesund som har hatt dispensasjon fra reguleringsformålet siden 2014 med utløp 30. juni 2024. EDS konkluderte med at det var for usikkert om nytt skolebygg kunne realiseres i Haugesund kommune innen tidsfristen, og stiftelsen valgte å flytte skolen over kommunegrensa til Norheim på fastlandssida av Karmøy kommune.

Tomta, som ligger rett sør for NLM-eide Norheim VGS (videregående skole, tidligere KVH), ble kjøpt av EDS og NLM Eiendom Stavanger i september 2020. 11. mai 2022 ble reguleringsplanen godkjent med stort flertall i Karmøy kommunestyre.

Modulbygg

Høsten 2022 ble det innhentet priser for et skolebygg på tomta som viste en budsjettramme på 81,5 millioner kroner. Dette ble en for høy pris for EDS, og man valgte i stedet å jobbe videre med en løsning med modulbasert bygg.

– Modulene bygges innvending på Konsmo Fabrikker i Audnedal i Lyngdal kommune, og 85 stykker skal fraktes ferdige til Norheim. De begynner å sette opp modulene på tomta 1. februar, og vår plan er at bygget skal være klart til skolestart i august 2024, sier rektor Odd-Erik Eriksson. Med smil om munnen sammenligner han med legoklosser.

Rektor forteller om en prosess der en delegasjon fra skolen og EDS var på Sørlandet for å se på ulike modulbygg. Nærmere bestemt gjaldt det Oase-skolene og ett av byggene til ImF-eide KVS Lyngdal. De var også i Søgne for å se på et modulbygg som ble reist om lag 2009, for også å få innspill fra et godt brukt modulbygg. Et modulbygg på Torvastad på Karmøy, som huser den internasjonale skolen som tidligere lå i Haugesund, ble også besøkt.

Milepæl

Odd-Erik Eriksson vedgår at det smertet både for ham selv og de ansatte at det viste seg økonomisk umulig å reise et bygg på tomta tilsvarende nybygget til Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) på Vea.

– Men når vi ikke kunne få det beste, får vi det nest beste. Vi må tenke på hva som er realistisk. Kontraktsinngåelsen betyr at en milepæl er nådd, og det feiret vi på skolen onsdag med grilling og kake, sier Eriksson.

Konsmo Fabrikker ble valgt i konkurranse med en annen leverandør, og det ble jobbet fram en planløsning sammen med dem.

– Personalet ønsket å gå for dette, sier Eriksson.

Prisstigning

Kostnadsrammen på 62 millioner kroner for nye DUH inkluderer blant annet fortau mot Norheimsvegen og flytting av en overvannsledning. Bortsett fra rekkefølgekravene på Vea er det ganske likt prisen for nybygget til DUK, som ble tatt i bruk i vår og har offisiell åpning 15. september denne uka.

VEA: Danielsen ungdomsskole Karmøy har offisiell åpning 15. september. FOTO: PETTER OLSEN

Det er prisstigning som er grunnen til at EDS nå må betale i samme størrelsesorden for et modulbygg.

– DUK var basert på byggepriser i mai 2021. Siden den gang har prisene steget med 14 prosent, opplyser økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik i EDS til sambåndet.no.

Utegym

Sævik legger til at planløsningen i modulbygget er nokså lik bygget som var planlagt opprinnelig, og som altså ville blitt om lag 20 millioner dyrere.

Gymsal er ikke inkludert i modulprosjektet, men skolen får garderober, og elevene kan benytte uteområdet til gymnastikk.

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Petter Olsen, som har skrevet denne artikkelen, representerer ImF i skolestyret for Danielsen ungdomsskole Haugesund og Karmøy.