ARRANGEMENTSANSVARLIG: Mats Alvheim, arrangementsansvarlig i KVS Drift AS, er glad for at mange har lyst til å komme på Bibelcampen. I ukene 28-29 er det fullt. FOTO: Brit Rønningen

Bibelcamp med smidigere smittevernstiltak

I år er det ikke så strengt med smittevern på Lyngdal Bibelcamp som det var i fjor.

LYNGDAL: ‒ Det litt lettere og mer normalt i år, fastslår Solveig Hosøy som er leirsjef den første uken (uke 27) på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

Hun var også leirsjef på fjorårets Bibelcamp. Da var det mer krav til smitteverntiltak og mer rengjøring. Blant annet måtte stolene vaskes etter hvert møte. Det er ikke nødvendig i år siden Bibelcampen kan arrangeres i tråd med trinn tre i gjenåpningen av samfunnet.

I år blir fellesområdet vasket flere ganger om dagen, og man må bruke håndsprit når en går på møte. I fjor måtte en sjekke inn på hver samling ved å skanne en QR-kode før en gikk inn, mens man i år bare må melde seg på møter og samlinger ved hjelp av den ImF-utviklede appen Meet 316.

‒ Det er litt spesielt den første uken på Bibelcampen. Funger alt som det skal? Hvor mange kommer? Utover uken er vi kommet inn i det, sier Hosøy når Sambåndet møter henne tidlig i uke 27.

Apparat
‒ Hva kan du si om apparatet rundt Bibelcampen?

‒ Det er et veldig stort apparat som skal til for at det skal bli Bibelcamp. Du har ansatte på Ungdomscampen, Kidzcampen og voksencampen. Så har du de som jobber i butikken og teknikere og forsangere. Men alt er gjort klart på forhånd. Vi kommer til duk og dekket bord. Teknikerne er klare, stolene er satt ut, og campingplassen er gjort klar, forteller Hosøy.

Når hun prøver å regne på det, kommer hun frem til at det er cirka 30 mennesker i sving utenom de som er ansatt i ImF.

ARBEIDERSAMLING: I starten av en uke på Bibelcampen møtes alle de som har sommerjobb på campen den uka. Leirsjef i uke 27, Solveig Hosøy, til venstre. FOTO: PETTER OLSEN

Mats Alvheim har sin første sesong som arrangementsansvarlig i KVS Drift AS og dermed også driftsleder for LBC.

‒ Vi er veldig glade for at vi klarer å gjennomføre og ha møter, og det er veldig spennende og kjekt å se at så mange har lyst til å komme på Lyngdal Bibelcamp, sier Alvheim.

 Booking
‒ Hvordan har folk tatt imot at det er forhåndsbestilt booking?

‒ Ja, det er nytt i år at alt skjer gjennom booking, både camping, telt og bobil. Det virker som de fleste har forstått at de må det. Det har vært få telefoner, svarer Alvheim.

Han opplyser at i ukene 28-29 er camp, telt og alle rom utenom dobbeltrom, opptatt.

‒ Det er leit når vi må si «beklager, det er helt fullt», men vi har den plassen vi har. De som har bestilt, har sikret seg plass. Bobil er det enkleste å komme på en drop-in. Utfordringen er strøm. Vi har 20 kontakter og lagt til rette for 20 bobiler. Alle plassene er opptatt, forteller Mats Alvheim.

HINDERLØYPE: Linus Hatlem i hinderløypen. ALLE FOTO: Brit Rønningen

På sporet av noe gøy

Lyngdal Bibelcamp skal være familievennlig, og hva er mer familievennlig enn at familien deltar på sporløp sammen?

Det er ettermiddag på Bibelcampen. Familier samles i KVS-hallen for å være med på sporløp. Leken består av ti poster. Leder for Kidzcamp i uke 27, Ellinor Haugland, opplyser til sambåndet.no at det er 23 lag som har meldt seg på sporløp.

Helge Hatlem er sammen med sønnen Linus og vennen Stig-Einar Sørensen på et lag.

‒ Vi er Moldegjengen, to vennepar. Du må få med deg at herrene stiller opp, mens damene er på jobb. Noen av dem er med-ledere på sporløpet. Vi ble oppfordret til å være med, forteller Sørensen.

‒ Vi har vært på Bibelcampen 12-13 år på rad. Linus som er 14 år, har vært med siden han var liten, sier Hatlem.

‒ Vi er på Bibelcampen fordi ungene trives så godt her, forklarer Sørensen.

Kreativt
Første post i sporløpet er å ta det mest kreative lagbildet. Sørensen og far og sønn Hatlem stiller seg opp så kreativt de kan foran fotografen.

Foran neste post er det litt kø. Der er oppgaven å få fotballen i mål. Det klarer alle tre på laget.

Post tre går på å huske gjenstander som de får se i et minutt før de blir dekket over av et pledd.

‒ Der var en flaske, begynner Linus,

‒ Og karameller, fortsetter Sørensen.

‒ Solbriller, sier Hatlem.

De ramser opp, og de klarer å huske alle gjenstandene.

KRAMELLER: Stig-Einar Sørensen (til v.), Linus Hatlem og Helge Hatlem prøver å gjette hvor mange karameller det er i boksen. Ane Karidatter Sørensen venter på svar.

Sko-kast
Så blir det action på neste post, for der skal deltagerne kaste skoen sin så langt de kan. De får to forsøk. Resultatet for Sørensen og far og sønn Hatlem er cirka 15 meter.

Halvveis i løpet er det om å gjøre komme på flest mulig navn på en bestemt bokstav. Det begynner med bokstaven y.

Awana-konsulent Cecilie Skår i ImF-Ung står klar på neste post for å forklare det som skal skje der. Her er det en hinderløype som deltakerne skal gjennom på kortest mulig tid. Flere får problemer med siste hinderet der en skal kaste ringer og treffe pinnene i et ringspill. Ved første treff har en fullført løpet. For Linus går det ikke lang tid før han treffer en pinne, men far Hatlem strever med å treffe.

Karameller
Det er gjensynsglede på syvende post. Sørensens datter Ane Karidatter er der og forklarer oppgaven. Den er ikke helt enkel. På stolen ved siden av henne er det en boks full av karameller. Far og Hatlem og sønn skal gjette hvor mange karameller det er i boksen. De studerer hvordan karamellene ligger i boksen og prøver å telle hvor mange karameller det er i lengden og bredden og høyden.

‒ Vi tipper at det er 176 karameller, røper Sørensen overfor sambåndet.no.

Gøy
Da er neste post lettere. Det gjelder å lage en så lang snor som mulig av sko og skoreimer og annet man har for hånden. Sørensen og Hatlem og sønn må av med skoene og trekke ut skoreimene og legge dem utover gulvet, i tillegg til mobiltelefon og jakker. Linus river opp noe papir. Sluttresultatet blir 13,6 meter.

‒ Den kunne blitt lenger hvis vi hadde tatt ut skosålene. Og Linus glemte å ta av seg jakken, registrerer Sørensen.

Fleip eller fakta

Nestsiste post går raskt unna. Det er stafett. Helge Hatlem løper bakover så fort han kan, mens Stig-Einar Sørensen hinker av gårde, og Linus avslutter med å løpe vanlig i full sprint.

Til slutt får hjernen noe å arbeide med da de på siste post skal finne ut om en opplysning er fleip eller fakta.

‒ Det var gøy, oppsummerer Linus Hatlem etter vel gjennomført sporløp.

‒ Og hvilken post var gøyest?

‒ Hinderløypen var den gøyeste, synes han.

Som normalt
Teamleder Ellinor Haugland er fornøyd med oppmøtet til sporløpet og på Kidzcamp for øvrig.

‒ På møtene har vært det rundt 140 barn. Det er flere enn det bruker å være den første uken, og det er fint at det er så mange barn. Det er derfor vi er her, sier Haugland.

I fjor var det bare to barnegrupper, og man måtte bruke møteteltet til samlingene. I år er det fire barnegrupper, slik som det er til vanlig.

‒ Vi arrangerer barnemøter så godt som normalt, opplyser Haugland.

Betyr noe

Det er tredje året hun er leder på Kidzcamp. Første året var hun vanlig leder, andre året var hun andaktsholder og i år er hun teamleder. Med henne er det 14 ledere på Kidzcamp.

‒ Det er gøy å jobbe med barn og fortelle dem om Jesus, og det er godt å ha en jobb som betyr noe for andre. Så er det spennende å være teamleder, og jeg har et team med gode ledere, sier Ellinor Haugland. (Og til alle dem som lurer: Ja, hun er datter av leder for Tro & Medier, Jarle Haugland.)

Publisert mandag: Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser ved kristne friskoler.

ANSETTELSER: Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på eksempelvis samlivsform ved ansettelser i bestemte stillinger. ILLUSTRASJONSFOTO: Clayton Cardinalli/Unsplash

Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser

Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på blant annet samlivsform ved ansettelser.

Det går fram av en ny veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD) om ansettelser ved kristne friskoler og andre livssynsskoler med godkjennelse etter friskoleloven.

Behov

Veilederen ble «fastsatt» av KD 30. juni og sendt til Utdanningsdirektoratet med oppdrag om å gjøre den kjent for skolene. 

I den 12 siders veiledningen anerkjenner KD at «mange friskoler» godkjent på grunnlag av livssyn, «kan ha behov for å stille religiøst begrunnede krav til enkelte ansatte». Veilederen vil, ifølge KD, også være til nytte for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler.

I veilederen understrekes det at «ikke alle forskjellsbehandling er diskriminering», og at det «kan være legitime grunner til å behandle folk forskjellig». Dersom forskjellsbehandlingen kan anses «saklig, nødvendig og forholdsmessig» – alle disse tre kravene må oppfylles – kan man forskjellsbehandle. 

Saklig

Religiøst begrunnet forskjellsbehandling «kan være saklig», påpekes det i veilederen. Det må dreie seg om forhold som «har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Hva som er «religionsutøvelse», «må bedømmes utfra det enkelte trossamfunns lære», utdypes det.

Nødvendig

For det andre må altså forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Det betyr at forskjellsbehandlingen må «bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen». 

Forholdsmessig

Krav om forholdsmessighet betyr at den virkningen som forskjellsbehandlingen får i form av eksempelvis «ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., skal tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis».

Ansettelser

I henhold til paragraf 30 i likestillings- og diskrimineringsloven kan arbeidsgiver innhente opplysninger om «etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Å innhente opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn «er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet».

Avgjørende betydning

I et arbeidsforhold er det bare tillatt med forskjellsbehandling «dersom det er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, det vil si de konkrete arbeidsoppgavene». Dette kravet kommer i tillegg til de tre som er nevnt ovenfor. Det betyr at det er snevrere adgang til å forskjellsbehandle i arbeidsforhold enn på andre samfunnsområder, påpeker veilederen.

Under henvisning til religionsfriheten skriver Kunnskapsdepartementet at «trossamfunn kan ha en videre adgang til å forskjellsbehandle enn andre virksomheter, fordi religiøs lære kan være en saklig grunn for forskjellsbehandling». 

Stillinger

Stillinger som «religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn» er de som lettest faller inn under lovlig forskjellsbehandling ved ansettelser. Men vilkårene «kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn og i virksomheter som har et religiøst formål». Kravet er at det «godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold». 

Religionsutøvelse

Muligheten for forskjellsbehandling gjelder bare for «den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Når det gjelder hva som er «religionsutøvelse», nevner veilederen «fastsettelsen av tros- og livssynssamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester». 

«Krav om samlivsform vil ikke kunne stilles til alle i virksomheten», understrekes det i veilederen, men til «enkelte helt bestemte stillinger». I barnehager og skoler vil dette «kun være stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen». I veilederen utdypes dette med at «ved hver enkelt ansettelse må det gjøres en konkret vurdering» av om kravene som er nevnt ovenfor, er oppfylt.

Seksuell orientering

Når det gjelder seksuell orientering, skal det vurderes om dette er av «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Interessant nok utdyper Kunnskapsdepartementet dette slik: «For eksempel er det ikke lov å forskjellsbehandle en person på religiøst grunnlag (…) dersom person ikke lever ut en seksuell orientering som bryter med etikken i den religiøse læren». Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv.  

Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv

 Formålet med stillingen

Forskjellsbehandling kan være lovlig «i situasjoner der formålet med stillingen er å delta i elevens arbeid med den kristne tro og fremme skolens formål». Veilederen viser til eksempler fra Likestillings- og diskrimineringsombudet:

  • De ansatte skal være rollemodeller og skolens representanter for elevene
  • Stillingen inngår i skolens ledelse – og ledelsen har et særlig krav om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsetninger når det gjelder skoleutvikling
  • Den ansatte skal ha personlig kontakt med enkeltelever, delta i skolens forkynnelse (for eksempel ha andakter og delta i utviklingen av skolens kristne identitet)
  • Den ansatte har en viktig rolle som sjelesørgere for elevene.

EU-regler 

Veilederen ser også på hvordan EU-reglene er. I EUs rammedirektiv (2000/78/EF). I artikkel 4 nr. 1 gir direktivet et unntak når det gjelder religion/livssyn og seksuell orintering (unntaket gjelder også nedsatt funksjonsevne og alder): » (…) den pågjeldende egenskab på grund av karakteren af bestemte ervhervsaktiviteter eller den sammenheng hvori sådanne aktiviteter udøves, udgør et regulært og avgørende ervhersmessigt krav, forudsatt at målet er legitimt og står i rimelig forhold hertil.»

EU-domstolen har slått fast at det er egenskapen som er knyttet til begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, som er det avgjørende, ikke begrunnelsen i seg selv.

Lettere for trossamfunn

Artikkel 4 nr. 2 åpner for at medlemsstatene kan opprettholde bestemmelser som gir kirker og andre organisasjoner som baserer sin etikk på religion eller tro, adgang til forskjellsbehandling.  » (…) kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, og som handler i overenstemmelse med den nationale forfatning og lovgivning, kan kræve af personer, der arbejder for dem at de har en redelig innstilling til og er loyale over for organisationens etikk.» Nr. 2 er lempeligere enn nr. 1. Ifølge veilederen er det for å gi trossamfunn en noe videre adgang til å ansette personer som har tilknytning til deres egen religiøse overbevisning, enn hva som framgår av nr. 1.

Norge har valgt å gjennomføre dette direktivet selv om det ikke er en del av EØS-avtalen.

Kjønn

EU har også et likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF). Artikkel 14 nr. 2 har et punkt om forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn: «… ulige behandling, der er baseret på et kønsspecifikt træk» er tillatt dersom det, «på grund af de pågældende ervhvervsaktiviteters art eller den sammenhæng, hvori de udøves» oppfyller de samme formuleringer som i rammedirektivet ovenfor.  Som i det norske regelverket, må unntaket knyttes til konkrete arbeidsoppgaver eller funksjoner som ligger i stillingen. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen.

Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis (KFF)

– Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis, skriver Kristne friskolers forbund (KFF) blant annet på sin nettside.

Gjennestad

Sambåndet har siden våren 2019 vært oppmerksom på at utdanningsmyndighetene har arbeidet med en slik veileder. På spørsmål viste daværende statssekretær i KD, Tom Erlend Skaug (H), til en sak ved Gjennestad videregående skole tidlig i 2018 som den direkte bakgrunnen.

– Saken reiste spørsmål om regelverket for friskoler når det gjelder ansattes samlivsform. Den viste at det kan være behov for å veilede godkjente friskoler om forståelsen av relevante bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven og betydningen av disse for friskoler, skrev Skaug i en e-post til Sambåndet 15. mars 2019.

Rektor

Ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole i Sandefjord sa rektor opp stillingen fordi han ville gifte seg med en mann. Han vurderte det slik at han dermed kom i strid med verdidokumentet til eieren. Dette ble tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillingen som «rent administrativ» og sa at det da ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven.

Hele veilederen, inkludert eksempler på praksis fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan leses her.    

SKOLE: Laura Kleven (fra v.), Silje Beck-Sørensen og Marie Ruud er gode venninner som har gått på Danielsen skoler fra barneskole til videregående. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

13 år med Danielsen skoler

Laura Kleven, Marie Ruud og Silje Beck-Sørensen er de første som har gått på Danielsen skoler fra barneskole til videregående. Det synes de har vært et godt valg.

De begynte på Danielsen barneskole Sotra sammen, de tre venninnene Laura Kleven, Marie Ruud og Silje Beck-Sørensen. Siden fortsatte Laura og Silje på Danielsen ungdomsskole Sotra, mens Marie gikk på Danielsen ungdomsskole Bergen. Så endte de opp sammen på Danielsen videregående i Bergen.

Nå er de ferdig med videregående, og de er de første som har gjennomført hele skolegangen på Danielsen skoler. Denne søndagen i juni kommer de sammen til Straume Forum for å dele med Sambåndet sine erfaringer med Danielsen skoler.

Trostyrkende
Det har vært en veldig fin opplevelse å gå på Danielsen. Jeg opplever at jeg har blitt veldig godt tatt vare på og sett, og jeg har følt meg trygg. Hvis jeg treffer en av mine tidligere lærere, stopper de opp og tar en prat. De bryr seg og spør hvordan det går, begynner Laura.

Noe av det samme sier Marie:

Det har vært veldig trostyrkende å gå på skole sammen med andre som også er kristne, og å ha lærere som er kristne. Det er veldig inspirerende å ha lærere som brenner for troen og viser hvordan man kan leve som kristen og hvordan troen er en del av hverdagen, forteller hun.

Til høsten skal alle tre ta et friår før de bestemmer seg for veien videre. Silje og Marie skal gå på bibelskole, mens Laura skal gå på folkehøgskole.


Barneskolen
Da de gikk på Danielsen barneskole Sotra, var det bare 17 elever på skolen, og de var fire elever i klassen deres. Siden har de vært venner.

På barneskolen hadde vi det gøy, og vi hadde en god lærer, husker Laura.

Vi kunne finne på mye fordi vi var så få, som at vi dro på leirskole til Oslo. Det har vært en veldig god opplevelse for meg, oppsummerer Silje.

Marie peker på at de ble ekstra godt kjent på barneskolen fordi de var så få.

Vi hadde mange gøye turer og engasjerte lærere. Jeg var veldig heldig og fikk være med på en misjonstur med Danielsen til Bolivia som 10-åring sammen med to lærere og en annen elev. Den turen har betydd mye for meg, sier hun.

Ungdomsskolen
På Danielsen ungdomsskolen Sotra var de fortsatt færre elever enn ved en vanlig ungdomsskole, men ikke i klassen siden de var delt i to klasser i stedet for tre.

Vi kom inn i en god klasse, erindrer Silje.

Vi hadde lærere som fant på ting, og de ville at alle skulle være med, faglig sett. Jeg ble faglig styrket på ungdomsskolen, fremholder Laura.

For Marie var det en stor overgang fra barneskolen til Danielsen ungdomsskole Bergen. Det var flere elever der, og hun begynte der uten å kjenne noen andre.

Men det var på ungdomsskolen jeg ble med i en stor, god jentegjeng, og det var der jeg først ble dratt inn i lagsarbeidet og ble aktiv der. På Danielsen Ungdomsskole fikk jeg gode relasjoner til lærerne, lærere som virkelig bryr seg om deg og som er åpne om tro og åpen for spørsmål. Jeg fikk den tilretteleggingen jeg trengte, og jeg ble tatt vare på, forteller Marie.

Videregående
Hvordan har det vært å gå på Danielsen videregående?

Det har vært noen virkelig gode år. Man blir lettere bedre kjent med folk fra andre klasser, svarer Silje.

Men hun husker det som litt tungt når vennene hennes dro til USA i andre klasse.

Nå den siste tiden hadde i hvert fall vår klasse fått et utrolig godt miljø. Vi fant på mye gøy, blant annet var vi ute nesten hver dag og spilte volleyball, svarer Silje.

På videregående møter du enda flere folk og får et større nettverk. Det var andakter og fellessamlinger og gode lærere, fortsetter Marie.

Det andre året på Danielsen videregående gikk hun på Hillcrest, en kristen skole i Minnesota i USA som Danielsen har en utvekslingsavtale med.

Det var et fantastisk år som har forandret troen min og livet mitt, konstaterer Marie.

Takknemlighet
Hva sitter dere igjen med etter å ha tatt hele skolegangen på Danielsen skoler?

Mange gode minner, en sterk tro og utrolig gode venner. Jeg føler meg rett og slett heldig, kommer det fra Silje.

Jeg sitter igjen med glede og takknemlighet for at jeg har fått gå på en kristen skole som Danielsen. Så har jeg fått mye kunnskap – ikke bare faglig, men også kunnskap om livet og troen, sier Marie.

Jeg har fått et godt grunnlag for egen tro, sier Laura.

Hva har dere savnet som elever ved Danielsen skoler?

For å være helt ærlig tror jeg ikke det er noe, svarer Silje.

Hva har vært det beste med Danielsen skoler?

Det må være miljøet og felleskapet, nevner Marie.

Kristen boble
‒ Det har vært diskusjoner om kristne skoler som Danielsen kan bli kristne bobler. Hvordan har dere opplevd det?

Det har vært en boble, på grunn av at den er mer skjermet enn offentlig skole. Men det har vært en god boble. Barneskolen tror jeg var mer en kristen boble enn videregående. Jeg er ikke bekymret for å møte verden utenfor, for jeg har fått gode og trygge rammer, og jeg har ikke-kristne venner, sier Marie.

Særlig på videregående var det en del ikke-kristne i klassen, men du vil nok finne at over 50 % av elevene er kristne. Så det er ikke en fullstendig kristen boble, men du vil ikke finne en klasse på Danielsen hvor bare én elev er kristen, legger Laura til.

Hun tror at ikke-kristne elever på Danielsen kjenner at de blir respektert.

Lærerne er åpne for ulike syn, er Lauras erfaring.

Støtte
Hvordan tror dere det ville vært å gå på den offentlige skolen sammenlignet med Danielsen?

Hvis jeg hadde gått på en vanlig offentlig skole, vil jeg nok ikke fått den støtten til troen som jeg har fått på Danielsen, tror Laura.

Jeg tror jeg hadde hatt det bra på den offentlige skole også. Men jeg ser for meg at det er færre kristne der og en annen vektlegging og kanskje ikke like lett å snakke om tro eller være åpen for ulike livssyn. Sammenlignet med Danielsen er det jo det kristne livssynet og lærere som bryr seg, sier Marie.

Avslutningsvis presiserer de tre venninnene at dette er deres erfaringer, og at andre kan ha andre erfaringer som elev ved Danielsen.

VENNETREFF: Vennene Solveig Leithaug og Arvid Pettersen spiller sammen på kveldsmøte på Bibelcampen. Begge foto: Brit Rønnigen

Overraskelsesbesøk på Bibelcampen

Midt i en turné tar Solveig Leithaug seg tid til å besøke Lyngdal Bibelcamp og treffe sin gode venn Arvid Pettersen med familie som er forsangere på Bibelcampen.

LYNGDAL: På kveldsmøtet den første tirsdagen på Lyngdal Bibelcamp får deltakerne et overraskelsesbesøk av Solveig Leithaug. Det er forsanger Arvid Pettersen med kone Ragnhild og datter Sofia, som er skyld i overraskelsen. Leithaug bekrefter dette overfor Sambåndet etter kveldsmøtet.

‒ Jeg er på Bibelcampen for å være med Arvid og Ragnhild. Vi er gode venner, sier hun.

Grunnen til at det lot seg gjøre, er at Leithaug er på Norgesturné fra 2.–24. juli. Frem til 13. juli er det en liten pause i turneen. Da skal hun ha konsert i Sarons dal Arena i Kvinesdal, ikke så langt unna Lyngdal.

Navnesøstre
Kveldsmøtet begynner med at hun synger Lean On the Everlasting Arms, og gitarspillet får det til å svinge bra. Senere synger hun Give me Jesus. Leirsjef Solveig Hosøy inviterer henne til en sofaprat på scenen.

‒ Vi er navnesøstre. Jeg føler at jeg kjenner din bror, Bjarte, bedre enn deg, men jeg skal være oppkalt etter deg, forteller Hosøy og får frem at Solveig er vel så kjent som sin bror.

Musikk
Leithaug er oppvokst på Frekhaug der foreldrene arbeidet på Nordhordland Folkehøgskole. 18 år gammel debuterte hun med utgivelsen Askepott. Siden har hun jobbet med musikk som sanger, gitarist og låtskriver, og hun har vært innom flere ulike musikkstiler fra country, visesang, americana og jazz til mer keltiskinspirert musikk. Hun har bodd over 25 år i USA og holder i dag hus i Nashville og samarbeider blant andre med Bill Gaither.

‒ Jeg er preget av amerikansk musikk, erkjenner Leithaug overfor Sambåndet.

NAVNESØSTRE: Leirsjef Solveig Hosøy intervjuer sofagjesten Solveig Leithaug.

USA
Under intervjuet i sofaen vil Hosøy vite hvordan det er å bo i USA.

‒ Det er mange ting som er fint med USA, starter Leithaug med å svare.

Det hun ikke nevner, er det som hun forteller om i et intervju med Vårt Land i februar i fjor. Der går hun blant annet inn på det vanskelige ekteskapet og bruddet med den amerikanske predikanten Ken Henderson, som i over et tiår hadde hatt et skjult, eskalerende rusproblem med amfetamin og alkohol. De ble skilt i 2008.

På spørsmål fra Sambåndet om hva hun synes om Bibelcampen, sier Leithaug at det er kjempekoselig å være der.

‒ Jeg har mange gode venner her.

Troen
Hva slags forhold har du til Indremisjonsforbundet og Bibelcampen?

‒ Jeg kjenner godt til det, for jeg er vokst opp på bedehuset. Men det er første gang jeg er på Bibelcampen.

Det er ikke bare Sambåndet som vil snakke med Leithaug etter kveldsmøtet. En deltaker kommer og forteller Leithaug at hun husker henne da hun var på Bibelcampen for noen år siden.

‒ Jeg tror ikke det var på Bibelcampen. Jeg har vært i Lyngdal, men jeg tror det var i en kirke. Men jeg skal ikke påstå at jeg har rett, sier Leithaug til deltakeren før hun går over til Sambåndets siste spørsmål.

‒ Hvordan vil du si at troen din har utviklet seg?

‒ Kjernen ligger der like fast, men jeg er ikke barn lenger. Jeg har fått mye mer erfaring. Troen betyr mye for meg, og sangen Give me Jesus betyr mye for meg. Det er det kjæreste jeg har, ikke troen, men Jesus, fremholder Solveig Leithaug.

VERDIBASERT: Den misjonseide NLA Høgskolen har fått sterk motbør for en opplysning i skolens grunnlagsdokument om at skoleeierne har et klassisk kristent ekteskapssyn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‘- Forventer samarbeid om praksis for NLA-studenter

Pedagogstudentene mener det må være NLA Høgskolens eget ansvar å skaffe seg tilstrekkelig med praksisplasser for lærerstudentene. Feil, svarer Kunnskapsdepartementet.

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har flere skoler i Oslo trukket seg fra avtalen med NLA Høgskolen om å ta imot lærerstudenter på praksis. Årsaken er en opplysning i den delvis ImF-eide høgskolens grunnlagsdokument om at skolens eierne har et klassisk og verdensvidt kristent ekteskapssyn.

Ti skoler

Vårt Lands nettavis siterer 5. juli fra en e-post som NLA Høgskolen har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Her går det fram at det nå er totalt ti skoler som opprinnelig trakk seg fra avtalen, åtte av dem i Oslo. Én av dem er kommet tilbake igjen, og en annen vurderer det samme, uttalerer NLA rektor Sigbjørn Sødal, som legger til at «det ikke er noen dramatikk i dette slik situasjonen ser ut nå».

Nettopp LDO har gått langt i å si at skolene som sier opp avtalen, diskriminerer NLA-studentene. 

Studenter: – NLAs ansvar

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) som Sambåndet har fått innsyn i, at de mener dette ikke er diskriminering, men et «viktig signal til høgskolen om at det er behov for å endre verdidokumentet». 

– Vår forståelse er at det er NLA sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler gjennom et godt praksissamarbeid på linje med andre offentlige universiteter og høgskoler. Slik vi forstår lovverket, er det høgskolene sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler/barnehager, og skole-/barnehageeiere er ikke formelt forpliktet til å tilby praksis. Vi lurer på om dette stemmer, skrive leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Kungtveit.

Departementet: – Felles ansvar

I sitt svar avviser KD denne forståelsen. Avdelingsdirektør Audun Digerud gjengir Pedagogstudentenes spørsmål:

  • Stemmer det er at det er høyskolene sitt ansvar å skaffe praksisskoler og barnehager?
  • Stemmer det at skole-/barnehageeier ikke er formelt forpliktet til å tilby praksis?

– Departementet mener at dette er et felles ansvar for universiteter og høyskoler og de som skal ta imot lærerne når de er ferdig utdannet, skriver Digerud.

Forventning

Og avdelingsdirektørene går enda lengre:

– Derfor forventer departementet at lærerutdanningsinstitusjonene og skole- og barnehageeiere samarbeider om å legge til rette for tilstrekkelig mange praksisplasser for lærerstudenter, og for at det utdannes nok lærere, heter det i svarbrevet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

I e-posten til LDO som Vårt Land siterer fra, opplyses det at NLAs grunnskolelærerutdanning i Oslo trenger nesten 100 praksislærere totalt for å dekke behovet til neste studieår (2021-2022). Dette krever 30-40 praksisskoler hvis hver skole i snitt har to-tre praksislærere. For å komme i mål, har NLA Høgskolen søkt samarbeid med skoler lenger ut i Oslo-regionen og inngått tettere samarbeid med kristne friskoler.

Les også: Voktere av den nye moral.

FORPLIKTET: – Alle som har arbeidsgiveransvar, er forpliktet til å gi mulighet for ansatte og frivillige til å varsle, påpeker ImF-styreleder Gabriel Pollestad. FOTO: PRIVAT

ImF får felles varslingsrutiner

ImF-styret har vedtatt reviderte varslingsrutiner for ImF som er ment å kunne brukes i alle deler av indremisjonsfamilien.

– Styret er veldig takknemlig for det grundige forarbeidet som er gjort av personalleder Camilla Kårbø, sier leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, til Sambåndet.

ImF har hatt varslingsrutiner siden slutten av 2018, og skjema ligger ute på imf.no. Disse var tilrettelagt av daværende personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll og tok utgangspunkt i varslingsrutinene til KrF.

Høsten 2019 begynte Camilla Kårbø i jobben som personalleder i ImF. Til møtet i Lønns- og personalutvalget 3. september 2020 la hun fram utkast til reviderte varslingsrutiner. Utkastet ble også gitt verneombud med mulighet for innspill før ImF-styret fikk det på bordet første gang 18. september. En bearbeidet versjon ble på nyåret sendt på høring til kretsledere, ung-ledere, tillitsvalgte og verneombud før det ble lagt fram for ImF-styret til vedtak 7. mai i år.

Forutsigbart

Varslingsrutinene som nå er vedtatt, består av to dokumenter. Det første har overskriften «Hva trenger jeg å vite før jeg varsler?» Det er tenkt som informasjon til varslere og skal ligge ute på nettsiden til ImF. Her er det en lang «rullegardinliste» med klikkbare underpunkter som gir konkrete opplysninger.

Det andre dokumentet har overskriften «Saksbehandling av varslingssaker». Det er rettet til dem som skal håndtere og være involvert i saksbehandlingen.

– Jeg håper at dette kan skape forutsigbarhet både for saksbehandler og parter i en varselssak, sier personalleder Camilla Kårbø, som for tiden er i fødselspermisjon.

Oppdatering

ImF-styreleder Gabriel Pollestad framholder at ImF hadde gode varslingsrutiner også før denne runden.

– Men det var behov for å se om det var nødvendig med en oppdatering, sier Pollestad.

Ifølge Pollestad handler det blant annet om å gjøre det klart hvem som kan, vil eller må varsle, hva en kan varsle om, og hva som kan – og ikke kan – regnes som et varsel.

– En annen god effekt av denne runden er at vi får rettet oppmerksomhet mot dette temaet, som eksempelvis nå gjennom Sambåndet, sier Pollestad.

Krevende

Styrelederen oppfordrer til å si fra om kritikkverdige forhold i organisasjonen.

– Vi ønsker ikke at det skal være frykt i forbindelse med det å varsle. Vi vet at det kan være mer krevende å være varsler enn å få et varsel mot seg, sier Pollestad.

– Kan det oppleves som et nederlag for en kristen organisasjon å måtte ha slike rutiner?

– Vi skal leve opp til at vi nettopp er en kristen organisasjon og søke å være forbilder. Samtidig er alle som har arbeidsgiveransvar, forpliktet til å gi mulighet for ansatte og frivillige til å varsle. Hvor den enkelte selv trekker grensen, vil være veldig personlig, påpeker Pollestad og fortsetter:

– Når det er sagt, kjennes det likevel litt som et nederlag, men det handler om at ansatte og frivillige skal oppleve en trygghet.

Felles

– Er disse rutinene ment for ImF sentralt eller også for alle tilsluttede enheter?

– Vi håper at hele organisasjonen – leirsteder, kretser, forsamlinger, foreninger og lag – vil oppleve at dette er rutiner som kan brukes, sier Gabriel Pollestad.

Da utkastet til rutiner ble sendt på høring til kretsene før styrebehandlingen, påpekte personalleder Camilla Kårbø at det vil kreve noe tilpassing om rutinene skal brukes på krets- og lokalplan.

NY LEDER: Eivind Flå (56) er ansatt som ny daglig leder i misjonsorganisasjonen Lys over Land. FOTO: Lys over Land

Flå leiar for misjonarbeid overfor muslimar

Misjonsorganisasjonen Lys over Land har tilsett Eivind Flå som ny dagleg leiar.

Det melder organisasjonen, som tidlegare heitte Kristen muslimmisjon, i ei pressemelding.

Eivind Flå (56) kjenner organisasjonen godt etter til saman om lag 20 år som tilsett. Han er samstundes godt kjent av misjonsfolket, ikkje minst rundt om på bedehusa. Han var generalsekretær frå 1995 til 2007. Frå 2013 har han vore informasjonsleiar og forkynnar i organisasjonen.

Stipendiat

Flå tar over som dagleg leiar etter Øyvind Hope, som slutta i stillinga etter eitt år den 1. mai. Flå har vore fungerande leiar i organisasjonen i mellomtida.

– Øyvind Hope fekk tilbod om eit doktorgradsstipendiat som han syntes han ikkje kunne seia nei til. Det er grunnen til at han sluttar etter kort tid, seier Eivind Flå til sambåndet.no. 

Fast

Flå stadfestar at han no er tilsett som leiar i fast stilling.

– Men eg har full reiserute som forkynnar til hausten og kjem til å reisa som forkynnar så mykje som mogleg. Misjonsarbeidet til Lys over land står og fell med forkynninga, strekar Flå under.

Ledig stilling

Den nye daglege leiaren kan elles fortelja at organisasjonen med det første kjem til å lysa ut stilling som krinssekretær. Då er området frå Bergen til Agder aktuelt. 

Eivind Flå har fire års utdanning frå Fjellhaug Misjonsskole (1985-1989). Han har vore tilsett i Blå Kors frå 1990 til 1994 og var informasjonsleiar i Åpne Dører frå 2007 til 2012.

Lys over Land vart grunnlagt i 1940 som Den norske Muhammedanermisjon og ligg teologisk nær NLM. Organisasjonen har arbeid i India og Senegal. KPK

STORD: Nordbygda bedehus er solgt til St. Josephs Katolske menighet i Haugesund. FOTO: PRIVAT

Nordbygda bedehus solgt til katolsk menighet

St. Josephs katolske menighet i Haugesund har kjøpt Nordbygda bedehus for 1,7 millioner kroner.

Det er vemodig å måtte selge bedehuset, og det er mange tanker og følelser som kommer opp. Men det ble for mye arbeid og ansvar, sier Gunnar Birkeland til sambåndet.no om salget av Nordbygda bedehus på Stord.

Nordbygda Indremisjonsforening var eier av bedehuset, som er fra 1953. I mange år har det vært aktivt bedehusarbeid, men særlig fra 2007 og utover har arbeidet skrumpet inn. I fjor ble bedehuset overført til kretsen, Indremisjonssamskipnaden (IMS), som har jobbet med å få solgt bedehuset. Den 19. april i år ble salgskontrakten signert, og kjøperen, St. Josephs katolske menighet i Haugesund, har betalt 1,7 millioner kroner for bedehuset.

Ifølge siste nummer av kretsbladet Indremisjonsvenen vil St. Josephs katolske menighet foreløpig ha gudstjenetester 1-2 ganger i måneden på polsk og engelsk, og en håper at en etter hvert også vil ha gudstjenester på norsk. Det blir også undervisning for barn.

God løsning
Når det ikke er grunnlag for drift, er vi glade for at det blir solgt, og i dette tilfellet er vi glade for at det blir solgt til en kristen menighet. Vi har funnet en god løsning og har hatt et godt samarbeid med den lokale foreningen i prosessen, sier kretsstyreleder Ole Bernar Innvær.

Lokale behov
Er dette et enkelttilfelle, eller vil dere selge flere bedehus?

Nei, kretsen har ingen planer om å selge flere bedehus. Vi håper å få beholde flest mulig av bedehusene, men lokale behov og forhold må være avgjørende når det gjelder hva som skal skje med bedehus der det er lite aktivitet, svarer Innvær.

Forsamlinger
Ser du det i sammenheng med en trend hvor bedehusforeninger danner forsamlinger?

Det blir flere forsamlinger dersom forskjellige foreninger blir enige om å gå sammen om å danne forsamling. Men vi i kretsen har ingen planer om å ta initiativ til større forsamlinger. Det blir opp til de lokale foreningene. Det må skje ut fra et lokalt initiativ, sier Ole Bernar Innvær.

CORNERSTONE: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF har tatt et nytt kundebehandlingssystem i bruk. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Enklere for givere og medlemmer i ImF

ImF har fått et nytt kundebehandlingssystem som skal gjøre det lettere å håndtere giveravtaler og medlemskap.

For oss er det viktig med et solid system til å håndtere giveravtaler og gaver. Vi har ikke vært fornøyd med det systemet vi har hatt. Derfor har vi valgt å gå over til en ny leverandør som er Knif Regnskap, sier administrasjonsleder Helge Kleven til sambåndet.no.

Det nye kundebehandlingssystemet, som heter Cornerstone, håndterer faste givere og gavekampanjer, men ikke kollekter, som kommer utenom.

Oversikt
Kleven forklarer at ImF sentralt forvalter en felles gavekonto for hele organisasjonen. Kontoret på Straume har dermed oppgaven med å utbetale innkomne gaver til lokale bedehus og kretser, samt rapportere til skatteetaten med tanke på skattefradrag for giverne. ImF har 180 ulike gaveprosjekter i sin sammenheng, og det kommer inn rundt 4 millioner kroner i gaver i måneden.

Med det nye systemet skal det bli enklere for den enkelte giver å få oversikt over hva en har gitt til ulike gaveformål i ImF og hva en har av aktive gaveavtaler. Samtidig vil kretsene og forsamlingene våre kunne følge bedre med på hva de får inn av gaver, forklarer Kleven

Giverside
I det nye systemet (lenken viser så langt man er kommet) vil de bedehus og forsamlinger som har gaveprosjekt, få hver sin giverside på nettet der en kan gå inn og gi sin gave. 

Det skal være lettere for bedehus og forsamlinger og foreninger både å rekruttere og følge opp egne givere. Det er en viktig hensikt med systemet.  Personvernhensyn er selvsagt også sentralt i dette, og det behøves et system som gir oss de nødvendige verktøy til å kunne ta datasikkerhet på alvor slik vi ønsker, for eksempel med oppfølging av samtykker og reservasjoner.

Medlemsregistrering
En annen hensikt med systemet som Kleven peker på, er medlemsregistrering.

Vi vil legge til rette for at forsamlinger kan legge inn sine medlemsregistre og bruke systemet til å fakturere medlemskontingenten. Vi jobber med å få på plass løsninger slik at det skal bli mulig. Vi vil gi informasjon til foreninger og forsamlinger når det er på plass.

Cornerstone vil også bli brukt til å håndtere medlemskap i ImF Trossamfunn og abonnentlisten til Sambåndet.

Når det gjelder ImF Trossamfunn, så skal det bli enklere for oss å fordele tilskuddet fra det offentlige. Det årlige tilskuddet fordeles på forsamlingene våre i tråd med medlemmenes egne ønsker, forklarer Kleven

 Fleksibelt
‒ Hva er nytt med Cornerstone?

Det som er litt nytt og som er en styrke, er at det vil åpne opp for at flere lokale forsamlinger kan få tilgang til avgrenset område i systemet. Det betyr at de kan lagre lokale personopplysninger på en sikker måte uten at de får adgang til sentrale registre. Det er et fleksibelt system som vi mener skal være godt tilpasset vår organisasjon.

ImF sentralt har allerede tatt systemet i bruk, og i løpet av sommeren regner Kleven med at flere lokale forsamlinger og foreninger vil legge ut sine giversider. Til høsten er planen at større forsamlinger vil få tilbud om egne områder i systemet.

Avvik
Det har vært en krevende overgang i mai. Systemskifter av størrelser som dette, er alltid krevende, men vi har stor tro på at dette lander godt. Vi har lagt alle giveravtalene over i et nytt system og har hatt noen utfordringer med avvik. Vi vet at noen ikke har blitt trukket beløp som skulle ha blitt trukket, forteller Kleven.

Han ber faste giver som opplever at de ikke trekkes lenger, om å ta kontakt, slik det også sto en notis om i mai-nummeret av Sambåndet.

Forhåpentligvis har vi greid å identifisere og informere alle det gjelder, men vi oppfordrer folk til å dobbeltsjekke, sier Helge Kleven.

APP: Det ligger an til å bli en mer normal bibelcampsesong i år enn i fjor, men man må fortsatt bruke appen Meet316 for å melde seg på møter og samlinger. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tror på mer normal sesong på Lyngdal bibelcamp

OPPDATERT På årets Bibelcamp blir det mest sannsynlig mulighet for to kohorter på 500 mennesker hver. Folk må bruke appen Meet 316 for å melde seg på møtene.

18. juni gikk regjeringen til trinn tre i gjenåpningen av samfunnet, og årets sesong på Lyngdal bibelcamp planlegges etter reglene for denne delen av gjenåpningsplanen. Som i fjor blir også årets Bibelcamp preget av koronarestriksjoner, men altså ikke i samme grad som i fjor.

Kidzcamp kan arrangere nesten som normalt. Vi trenger ikke møteteltet som vi hadde i fjor, og vi deler som vanlig i fire grupper, men vi dropper barnetoget, og barna får ikke synge på kveldsmøtene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

To kohorter
Når det gjelder Ungdomscampen, kommer ikke Eden til å være oppholdssted for ungdom. Dette på grunn av at det fortsatt vil være smittevernrestriksjoner for de over 20 år. Det blir kun kiosk i Eden. Som i fjor vil det på kveldstid i hallen bli arrangert diverse for ungdom.

På hovedcampen er det etter reglene for trinn tre i gjenåpningen, lov til å samle 1000 mennesker fordelt på to kohorter på 500 med tilviste plasser. I møtesalen blir det krav om 1 m avstand mellom de som ikke kommer fra samme husholdning, men det gjelder ikke for Kidzcamp.

Når det gjelder allsang, har det vært anbefalt to meters avstand. Nå er det åpnet for 1 meter under allsang.

Vi kommer til å begynne med én kohort den første uken og så åpne opp for to kohorter den andre uken. Med erfaringen fra tidligere kommer vi ikke opp i 1000 deltagere, så alle som vil på møter, vil få plass, forteller Foss.

Meet 316
Appen Meet 316 som ble brukt under fjorårets bibelcamp, må folk også i år laste ned og bruke.

Men i år må man bare bruke appen for å melde seg på møter og samlinger. Det er ikke nødvendig å melde seg på måltider. En trenger heller ikke å scanne QR-kode når en møter fram, slik en måtte i fjor, sier Foss.

Kenneth Foss oppfordrer folk til å bruke appen, fordi det letter administrasjonen. Om man av ulike årsaker ikke kan bruke den, vil det også bli tilbud om en manuell påmelding idet man møter opp til samlingene. Da vil navn og telefonnummer bli skrevet opp.

Smitte
I Lyngdal kommune har det vært smitte de siste ukene. Derfor venter kommunen med å innføre trinn tre i gjenåpningen til den 27. juni. I en pressemelding fra Lyngdal kommune går det også frem at om smitten øker, vil kommunen vurdere å innføre ny lokal forskrift.

Smittevernlege Ehsan Rajabian i Lyngdal kommune vil overfor sambåndet.no ikke spekulere om hvor sannsynlig det er at Lyngdal Bibelcamp kan arrangeres i tråd med trinn tre i gjenåpningen.

Vi må gjøre vurderinger fortløpende. Ingen kan forutsi situasjonen i kommende uker. Følg kommunens nettside for oppdatert informasjon, skriver han i en e-post til redaksjonen.

Kenneth Foss regner i det lengste med at det blir en mer normal sesong på Bibelcampen i år i forhold til i fjor, selv om det også i år blir en meter avstand og spriting. 

– Men vi er klar til å snu oss rundt om vi må forholde oss til strengere regler enn trinn tre, sier Foss.

Oppdatert 28. juni: 26. juni besluttet kriseledelsen at også Lyngdal kommune går til trinn tre i gjenåpningen, fra og med søndag 27. juni kl. 12. I sin vurdering la smittevernlege Ehsan Rajabian til grunn situasjonen i hjemmetjenesten, hvor det ikke er påvist flere smittetilfeller. Generelt er det kontroll på smitten, og smitteveiene er tilknyttet isolerte klynger. Faren for villsmitte vurderes derfor i øyeblikket som svært liten. I en pressemelding fra Lyngdal kommune anmodes befolkningen likevel om å være forsiktige.

Les også: Flere drop inn-plasser på Lyngdal Bibelcamp.