OVERRASKET: Forsamlingsarbeider Ivar Stensland i Bedehuset Karmel ble positivt overrasket over hvor bra det gikk med digitalt kurs i menigheten, selv med høy spredning i alder. FOTO: Privat

Karmel jobber med fellesskap

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuset Karmel ønsker å gjøre alvor av visjonen om å være et inkluderende fellesskap. Til det har forsamlingen fått hjelp av kurset "Varmere kirkekaffe", med økonomisk støtte fra K-stud.

Da Bedehuset Karmel i Blomsterdalen nær Bergen skulle jobbe med inkludering, valgte de kurset «Varmere kirkekaffe» som er utviklet av diakon Marianne Magnussen. Under pandemien er kurset digitalisert og skal hjelpe menighetene å ivareta sosiale behov selv om man ikke kan møtes som normalt.

– Vi ville ikke at det skulle være bare en stabsgreie. En kultur som presses på, blir kunstig. Vi ønsker å lage en kultur i lag, som blir ekte, og gå sammen med hele menigheten i prosessen, forteller forsamlingsarbeider Ivar Stensland og utdyper:

– Vi har over en lengre periode kjent på at vi ønsker å være et mer inkluderende fellesskap. Det har lenge stått «Et inkluderende fellesskap» på hjemmesiden vår, men vi har ikke fått jobbet ordentlig med det. Vi ønsker å knytte fellesskapet tettere, både i tidsrommet elleve til halv ett, men også utenom. Kirke er jo mer enn bare gudstjenesten, sier han.

Fikk med de eldre digitalt

Siden Bedehuset Karmel er et generasjonsfellesskap, var det viktig for menigheten å også få med de eldre på det digitale seminaret.

– Vi ringte rundt i forkant og fikk yngre kontaktpersoner til å hjelpe de eldre med å koble seg på. Slik fikk vi en del eldre til å møte opp på seminaret, forteller Stensland.

Han innrømmer at han var usikker på hvordan det kom til å gå før de skulle ha første bolk av kurset den 10. januar.

– Før seminaret tenkte vi at dette blir enten et reelt mageplask eller en god fortelling. Det ble en veldig positiv opplevelse. Fordi dette fungerte så bra, opplevde vi også at flere eldre møtte opp da vi arrangerte digitale bønnemøter senere, forteller han.

Stensland opplever nå at heldigitale kurs fungerer bra.

– Jeg ble veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Med den høye spredningen vi har i alder, var jeg litt skeptisk i starten. Det var veldig gledelig at den skepsisen ble motbevist.

Vil hjelpe menigheter å inkludere

Marianne Magnussen har skrevet masteroppgave om hvordan menigheter tar imot nye mennesker, og hun har jobbet med temaet vekselvis praktisk og teoretisk i ti år. Hun har utviklet kurset «Varmere Kirkekaffe» med fire moduler, hver på to timer.

– Det er et høyt antall ensomme og isolerte for tiden. Mange er ikke en del av en mindre gruppe med jevnlig kontakt. Det trengs nye lavterskeltilbud tilpasset den nåværende situasjonen, sier hun.

Varmere Kirkekaffe har som hovedintensjon å hjelpe menighetene til å bli varig mer inkluderende og fleksible i måten de ivaretar de nye og de som ønsker mer kontakt med andre.

– Kurset er praktisk, og alle voksne i menigheten inviteres til å delta. Opplegget er utviklet gjennom forskning og fokuserer på motivasjon, mestring, innsikt og samarbeid, sier Magnussen.

Hun forteller at kurset skreddersys hver enkelt sammenheng og at det har fungert like bra i sognekirker som i andre typer menigheter.

– Svært mange fellesskap er villige til å jobbe for å bli enda bedre på sosial inkludering. Her er det et enormt potensial.

Vanskelig å være menighet

Stensland forteller at pandemien har gjort det vanskelig å være menighet.

– Det blir ingen kontinuitet. Koronasituasjonen har definitivt gjort det vanskeligere å jobbe med inkludering. Vi har prøvd ulike ting, men mye har blitt slått ned av smittevernrestriksjoner, sier han.

Forsamlingsarbeideren forteller at det i denne perioden har det vært vanskelig å holde kontakten med mange av de eldre fordi de av forståelige grunner har vært restriktive med å møte opp.

– De har vært redde og er i risikogruppen. Samtidig ser vi at hvis vi ikke har et godt nok opplegg for barnefamiliene, så er det også en høyere terskel for dem å dukke opp. Det er de eldste og de yngste som er vanskeligst å inkludere, sier Ivar Stensland.

OVERRASKET: Forsamlingsarbeider Ivar Stensland i Bedehuset Karmel ble positivt overrasket over hvor bra det gikk med digitalt kurs i menigheten, selv med høy spredning i alder. FOTO: Privat

Penger til gode

Da mange kurs og andre arrangementer som vanligvis benytter seg av opplæringsstøtte fra K-Stud, ble avlyst i fjor grunnet korona, satt studieforbundet igjen med ubrukte penger. Disse har de nå fått mulighet til å bruke for å stimulere til mer opplæring i år.

– Det er snakk om to forskjellige ordninger. Den ene går på at vi vil stimulere flere til å sette i gang med kursvirksomhet de ikke har hatt før. Vi ønsker å stimulere til nytenkning, oppstart av ny opplæringsvirksomhet og gjøre det lettere å komme i gang med korte kurs og nettkurs, forklarer daglig leder i K-Stud, Hege Irene Fossum til Kristelig Pressekontor.

Organisasjoner som søker på den første ordningen, kan få 5000 kr i tillegg til timetilskuddet i den ordinære tilskuddordningen. Opplæringen må gjennomføres i løpet av 2021, med unntak av heldigitale kurs som må gjennomføres innen 1. juli. Korona-unntaket for heldigitale kurs går nemlig ut den 1. juli, deretter må minst 50 prosent av kurstimene gjennomføres med fysiske samlinger. Søknadsfristen for denne er 26. mars.

Den andre ordningen retter seg mot større arrangører som ikke får gjennomført leirer og kurs på samme måte som før fordi man ikke kan samle mange deltakere. Her var søknadsfristen for vårsemesteret 15. februar, mens det for arrangementer til høsten er søknadsfrist 15. juni. Støtten skal gi noe kompensasjon for økte kostnader og/eller lavere ordinært kurstilskudd på grunn av færre kurstimer.

– Her er Hekta et godt eksempel der de ikke får hatt de store konfirmantleirene på grunn av koronaen. Da kan de ekstra pengene være med og stimulere slik at de får handlekraft nok til å legge om kursvirksomheten og kunne sette i gang flere mindre kurs, sier Hege Irene Fossum.

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

REKRUTTERER: Per Gunnar Hamnøy jobber med å rekruttere elever til Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Privat

På Sjøholt vil de være med og stikke ut kursen videre

/0 Kommentarer/i , /av

Per Gunnar Hamnøy har arbeidet som lærer i ungdomsskolen i 21 år. Nå skal han være med og bygge opp en ny folkehøgskole og jobber med å rekruttere i elever.

Den 1. februar begynte Per Gunnar Hamnøy i en 50 % stilling for å markedsføre Sjøholt folkehøgskole og rekruttere elever til skolen som har oppstart til høsten.

‒ Det er vanskelig å vite hvor vi skal treffe ungdommene, men vi prøver å være synlig på sosiale medier som Facebook og Instagram, og vi informerer gjennom mediene. Vi prøver også å nå foreldre og ringer til alle ungdomsskolene og videregående skolene fra Bergen til Trondheim, forteller Hamnøy til sambåndet.no.

Rekruttering
Av andre tiltak som skolen har gjort for å rekruttere elever, nevner han en digital samtale, eller webinar, for elever og foreldre der det deltok 6-7 stykker, et par skolebesøk, og at de har laget flere videoer. De planlegger flere digitale møter for elver og foreldre.

‒ Vi skulle gjerne hatt flere skolebesøk, men koronasituasjonen har gjort det vanskelig.

Hamnøy er utdannet lærer og har jobbet 21 år i ungdomsskolen. Til høsten blir han en av lærerne på Sjøholt folkehøgskole.

Markedsføring
‒ Min første jobb var på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun, red.anm.). Det var før jeg var utdannet lærer, og det var der jeg fant ut at det å jobbe som lærer er noe for meg. Og nå passer det med familiesituasjonen å gå over til å jobbe på folkehøgskole, sier Hamnøy.

‒ Hvorfor vil du jobbe med markedsføring av Sjøholt folkehøgskole?

‒ Markedsføring er ikke akkurat min drøm, men jeg synes det er spennende å være med og bygge opp noe. Da er markedsføring en del av det.

Samarbeid
På den nye folkehøgskolen skal Hamnøy undervise på linjen for Arbeidslivsfag. En del av jobben nå er å kontakte næringslivet for å få til samarbeid om praksisplasser.

‒ Vi jobber med å lage nettverk og planlegger slik at vi har mange bedrifter som vil ta imot elever og at vi kan gi elevene et tilbud. Det er ikke vanskelig. Bedrifter er positive til å ta imot elever som vil arbeide. Vi vil også ha bedriftsbesøk så elevene kan bli kjent med næringslivet på Sunnmøre.

På skolens hjemmeside står at Arbeidslivsfag «er linja for deg som er usikker på kva retning du skal velje på vidaregåande eller kva du skal studere. Vi vil hjelpe deg til å finne dine evner og talentar slik at du blir tryggare på kva du skal velje».

Ønsket
‒ Vi vil hindre frafall fra videregående skole og at elevene kan bli enda tryggere på hva de vil og kan og passer til, slik at de kommer på rett kurs. Målet er å ruste elevene til videregående utdanning og at de skal bli kjent med hvilke utdanningsmuligheter som finnes og hvilke muligheter som finnes i arbeidslivet, sier Hamnøy.

Han merker at skolen er ønsket.

‒ Vi har fått mange henvendelser fra lærere og andre som jobber med ungdom som sier at det er behov for et slikt tilbud. Jeg merker også at det er en kulturendring på gang. Det er ikke på samme vis som før forventet at en skal gå rett fra ungdomsskolen til videregående, sier Per Gunnar Hamnøy.

Les også: Forbereder skolestart på Sjøholt.

MÅ TA DEBATTEN: Sjølv om tilstanden for trusfridom er betydeleg verre andre stader i verda, som her i Nord-Irak, meiner Stefanusalliansens generalsekretær Ed Brown at det er viktig å diskutera trusfridom òg i Noreg, særleg med tanke på kva signal det sender til andre land. FOTO: Stefanusalliansen

Må snakke om trusfridom – òg i Norge

/0 Kommentarer/i , /av

Slik verda fungerer i dag, meiner Stefanusalliansen det òg er viktig å diskutera kåret til trusfridommen i Noreg, korleis politikarar ordlegg seg og kva signal vi sender.

Då vinmonopola i Oslo fekk opna medan kyrkjene framleis måtte vera stengt, var det mange som reagerte på dette. Mellom dei var menneskerettsorganisasjonen Stefanusalliansen som vanlegvis er mest opptatt av å kjempa for trusfridom i land vi ikkje liker å bli samanlikna med når det gjeld menneskerettar.

I ein aviskronikk spør redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, om norske styresmakter – politiske og faglege – har hatt sterkt nok medvit om trusfridomen midt i smittevernet.

– Kan vi, når vi sterkt kritiserer andre land, samstundes seia at hos oss er alt vel, spør han.

Morken meiner det er på høg tid å spørja om inngrepa i troslivet har vore innanfor det som etter internasjonale konvensjonar er lovleg.

– Styresmakter har rett til å avgrensa utøving av trusfridomen for å sikra offentleg tryggleik, orden og helse eller fridomen for og rettane til andre menneske. Men tiltaka skal vera baserte i lov, dei skal vera nødvendige, og dei skal – ikkje minst – vera proporsjonale. Dei skal altså ikkje vera meir inngripande enn høgst nødvendig, skriv han.

Behov for å snakka om trusfridom

Til Kristelig Pressekontor fortel generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown, at det kan vera utfordrande å snakka om trusfridom i Norge når folk i andre delar av verda blir kidnappa, tvangskonverterte eller drepne for trua si.

– Det er ein av grunnane til at vi ikkje engasjerer oss så mykje her. Det er vanskeleg å ta opp ei sak som ikkje handlar om liv og død, når vi til dømes veit at kristne jenter i Pakistan blir bortførte, tvangsgifta og tvangskonverterast til islam, seier han, men legg til:

– Vi i Stefanusalliansen er kalla til å jobba for dei der ute. Derfor er det viktigaste for oss å sjå på dei tinga i politiske program her som kan ha negativ effekt der ute og som sender feil signal. Det er behov for å snakka om trusfridom i alle land, og Norge er ikkje noko unntak.

Brown medgir at det òg kan vera ei vanskeleg øving å vega smittevernhensyn opp mot retten til trusfridom og religionsutøving.

– I eit smittevernperspektiv er det veldig bra at ein stat kan overvaka og finna ut kor folk har vore for å minska spreiingsfaren, men det kan òg gå ut over individuelle fridommar som ytringsfridom, forsamlingsfridom og assosieringsrett. Alt dette kan påverka trusfridommen, seier han.

Nødvendig med høg tillit

Generalsekretæren peikar på at eit høgt tillitsnivå er avgjerande for å kunna bruka innskrenkande tiltak i smittevernet, men at tillitskulturen vi har i Norge, kan svekkast dersom tiltaka ikkje bli opplevd som rettferdige.

– Det er ein viktig debatt å ta. Er det riktig at eit idretts- eller kulturarrangement har hatt ei høgare grense for kor mange som kan delta enn det religiøse arrangementet har hatt? Det kan finnast gode grunnar, men dei må forklarast. Det ser ikkje bra ut når det opplevast som om religiøse grupper blir diskriminerte i forhold til andre grupper.

Brown seier det ikkje er sjølvsagt å ha eit så høgt tillitsnivå mellom folk og staten som vi har i Norge.

– Det betyr at ein har større moglegheiter for gode, opne debattar, og ein stoler på at innskrenkande tiltak ikkje blir varande over ein lengre periode. Det er ikkje tilfellet mange andre stader i verda. Eg stoler ikkje på at Kina eller Iran, når dei set i gang overvakande tiltak, vil fjerne dei når pandemien er over.

Kritiserer politisk kontrolliver

LEGITIMERER: Stefanusalliansens redaktør Johannes Morken meiner iveren til norske parti etter å kontrollera livssynssamfunn i verste fall kan legitimera maktbruken i andre land. FOTO: Stefanusalliansen

Morken kritiserer i kronikken sin òg det han kallar ein urovekkjande kontrolliver retta mot norske trussamfunn og religiøse minoritetar frå fleire norske politiske parti.

– Det kan i verste fall også legitimera andre lands langt sterkare vilje til bruk av makt, skriv han

Også Stefanus-generalen reagerer på måten enkelte politiske parti i Norge ordlegg seg når det gjeld kontroll av trussamfunn. Han meiner trusfridom i Norge òg må sjåast i lys av situasjonen i andre land.

– Dersom vi hadde lese i eit partiprogram frå Kina at staten vil ha meir kontroll med troslivet, trur eg mange vilja tenka at dette ikkje er bra. Når vi får same ordlyd i ein norsk kontekst, sjølv om vi har mykje tillit, er det grunn til å stilla spørsmål, seier Brown til KPK.

Han trekker fram eit døme om å vilja greia ut og forby utanlandsk finansiering av trussamfunn.

– Dette veit vi har vorte brukt aktivt i Russland og India, og vi ser den negative effekten der folk blir stempla som landsforrædarar dersom ein får utanlandsk støtte. Eg forstår at ein ikkje vil legga til rette for terrorverksemd, som òg kan skje innanfor religiøse samfunn, men eg trur det finst andre måtar å hindra dette på enn å forby utanlandsk finansiering av trussamfunn tvers over, seier Brown og legg til:

– Dette står i kontrast til utviklinga i ein transnasjonal verd der alt, inkludert det religiøse livet, opererer på tvers av landegrenser. Kva om kristne i Norge ikkje kunne senda pengar til sine trossøsken i andre land? Eg trur dei fleste ville tenkt at det ikkje var greitt. KPK

RELASJON: Den grønne krokodillen er et fast innslag i Sogndal indremisjonsforsamling, og nå er den også aktiv på hjemmebesøk. Her kommer den med nystekt brød og syltetøy til Bjørg og Olav Selseng. FOTO: skjermdump fra gudstjenestefilm 

Gudstjeneste på hjemmebesøk 

/0 Kommentarer/i , /av

– Gud er oss nær også når vi ikke kan samles fysisk. Med det vi gjør nå, ønsker vi også å komme nærmere hverandre, sier John Torjus Eriksen i Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM). 

Helt siden pandemien slo innover Norge i fjor vår, har SIM, i takt med stadig større del av kristen-Norge, vært på nett med sine gudstjenester og møter. De siste søndagene har de endret regien. 

– Vi har tatt med kamera og dratt på hjemmebesøk for å høre hvordan livet til folk er i koronatiden. Vi får være en oppmuntring, og de har delt sine historier med seerne om hva Jesus har gjort for dem også nå i koronatiden, sier John Torjus. 

Moro med mer. 

Med seg rundt har de hatt forsamlingens maskot; en to meter høy grønn krokodille. Den har deltatt med hjemmebakst, konkurranser og sang-challenge (utfordring, red.anm.) rundt om i bygda. Første samlingen på ny-måten var uten undervisning, bare vitnesbyrd. Framover tenker de også å ha en liten undervisningsbolk til slutt. Men selv uten undervisning blir folk møtt, mener John Torjus. 

– Når folk deler fra livet sitt, hva Gud har gitt dem, og forteller om ulike initiativ de har tatt i eget liv eller initiativ for å bety noe for andre, så gir det mye i seg selv. Det er helt gull å være med på, sier John Torjus. 

– Men å dra rundt slik, blir det ikke mer arbeid? 

– Jo, det blir jo det, men det skal vi klare, sier John Torjus.  

 Zoom-kaffe. 

Sogndal Indremisjon er ikke alene om mer relasjonsbyggende sendinger. Audun Vesetvik i Molde indremisjon fortalte nylig til sambåndet.no at de «prioriterer å ta vare på fellesskapet og flokken» når de nå har startet digitale sendinger. En voksende trend, observert i ulike Facebook–grupper, er sendinger med digital kirkekaffe etter møtet.  

Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges kristne råd, har også observert den samme endringen: interaksjonen blir større. Han ser flere grunner til dette.  

– I fjor vår var det ingen som visste hvor lenge nedstengingen ville vare, dermed handlet det om å gjøre det enkelt i en overgang. Etter hvert som dette har vart, blir behovet for å være sammen sterkere og sterkere. Det gjelder for kirken, men også i et folkehelseperspektiv, sier han. 

Flinkere. 

At flere nå møtes på andre måter tror Hermansen kommer som respons på dette behovet. I tillegg er det flere aktører som nå er på nett, og kirkene har blitt flinkere både på det tekniske og til å se muligheter. 

– Vi har sagt siden starten: «kirken er ikke stengt selv om byggene er det». Vi må finne løsninger, og mange gode løsninger har kommet. Vi ser også at mange finner andre, kreative måter å møtes på. For eksempel bålgudstjenester, sier Erhard Hermansen.  

Det siste har også skjedd i ImF der blant annet mange forsamlinger på Jæren har brukt vinterværet til gudstjeneste i det fri. 

Seertall. 

At sendingene vendes mer innover og i relasjonell retning, trenger likevel ikke bety at de når færre. Sogndal opplevelse faktisk motsatt effekt.  

– Vi ser at seertallene for de siste samlingene våre har økt. Nå er vi jo mer synlig ute i bygda med krokodillen når vi filmer, og vi skaper nysgjerrighet med det. I tillegg forteller «vanlige» folk fra livet sitt. Det blir mer levende. Å dra ut og hjem til folk er fellesskapsbyggende, sier John Torjus Eriksen. 

Denne teksten er skrevet før endringen i nasjonale smittevernregler fra og med tirsdag 23. februar om å tillate at inntil 100 kan samles fysisk.

SAMVITTIGHET: – Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem i Verdialliansen. FOTO: PRIVAT

Vil bygge forsvarslinje

/0 Kommentarer/i , /av

Paulus forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det kan vi også gjøre, mener Jan Harsem i Verdialliansen.

Nettverket Verdialliansen (se faktaboks) har engasjert seg i saken om NLA-studentene som nektes praksis ved flere Oslo-skoler på grunn av ekteskapssynet som er nedfelt i NLA Høgskolens verdidokument. Skolene mener dette er diskriminerende overfor homofile.

I et brev som er sendt til utdanningsetaten i Oslo kommune og tre av de aktuelle skolene, påpeker daglig leder Jan Harsem at Verdialliansen ikke er part i den konkrete saken, men at de skriver «på bakgrunn av organisasjonens formål og sakens allmenne interesse og konsekvenser».

«Ikke grunnlag»

«Det er etter vår vurdering ikke grunnlag for å hevde at et verdigrunnlag som formulerer ekteskap og vigsel for én mann og én kvinne som bærende norm, er diskriminerende», skriver Harsem på vegne av nettverkets styre.

I det ni sider lange brevet trekker Verdialliansen fram en rekke dokumenter til støtte for sitt syn, så som Stortingsmeldinger, offentlige utredninger, lovtekster og menneskerettighetene. Deriblant viser de til diskrimineringsparagrafen i straffeloven og mener nektingen av praksisplass for NLA-studenter kan være ulovlig diskriminering som medfører straffansvar.

Konklusjonen i brevet lyder slik: «Oslo kommune v/ Utdanningsetaten må bekrefte, med forpliktelse for samtlige grunnskoler i Oslo, at det ikke er i konflikt med norsk lov eller menneskerettighetene å anse ekteskapet mellom mann og kvinne som bærende norm i samlivsetikken.»

Ideologi

Overfor Sambåndet er ikke Harsem i tvil om at kristne, som i eksempelet med NLA Høgskolen, har det juridiske på sin side.

– Men hvis det offentlige klimaet er sterkt nok og er imot oss, vil det likevel være vanskelig å få gjennomslag. I ytterste konsekvens finnes det ingen objektiv juss utenfor politikken. Dersom jussen skal ha betydning i disse sakene, må noen ta den i bruk, framholder Harsem.

Den daglige lederen mener motstanden mot eksempelvis klassisk kristen samlivsetikk har kommet så langt at det har blitt en sterk ideologisk makt som etablerer et faktum i den norske folkemeningen.

– Man dømmer som diskriminering det man ikke liker, helt uten referanse til menneskerettighetene, sier han.

Skandale

Jan Harsem nevner Nav-skandalen som en parallell, der Nav ikke tok hensyn til EØS-regeleverket og dermed kriminaliserte mennesker uten å ha grunnlag for det.

– Jeg vil kalle det vi nå ser i det norske samfunnet, for en ideologisk Nav-skandale, og i Verdialliansen ønsker vi å være med på å bygge opp en forsvarslinje, sier Harsem og fortsetter:

– Vi må heller ikke undervurdere den endringen som skjer i egne rekker. Det er mange som ikke synes det er så lett å heve røsten sin på dette området lenger, og klassisk kristen etikk kan vise seg å være på vikende front også blant kristne.

Paulus

Harsem er opptatt av at motstanden i samfunnet ikke må føre til at kristne får et selvbilde av at de er dårlige mennesker. – Vi må ikke bli brakt dit at vi skammer oss over verdisynet vårt.

Men for å unngå det må det etableres en kompetent motkultur i samfunnet. – Den delen av mangfoldet som vi representerer, blir utdefinert, selv om det har samme vern i menneskerettighetene, påpeker Harsem.

Og om denne utviklingen får fortsette, er det en fare for at det etter hvert kan påvirke lovgivningen i negativ retning. Harsem viser her til Paulus, som det flere ganger i Apostlenes gjerninger fortelles om at viste til sitt romerske borgerskap.

– Han forkynte evangeliet samtidig som han holdt fram borgerrettighetene sine. Det handler ikke om å tvinge vårt verdisyn på noen, men om kristen samvittighetsfrihet som en menneskerett, understreker Jan Harsem.

Verdialliansen har for øvrig fått to svar på brevet sitt. På vegne av Utdanningsetaten lover juridisk direktør Anita Bergh Ankarstrand å «ta med oss deres synspunkter i det videre arbeidet». Rektor Lene Fosser Minge ved Stenbråten skole skriver at «studentene fra NLA og andre skoler med godkjent lærerutdanning, er varmt velkomne til å søke jobb hos oss. Dette er presisert overfor studentene og NLAs ledelse».

KONSENTRERT: Prosjektleder/rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskole driver for tiden både med bygg, ansettelser og elevrekruttering fram mot skolestart til høsten.. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Forbereder skolestart på Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Sjøholt Folkehøgskole er begynt å ta opp elever og har fått de første ansatte på plass. Skolens programtilbud er også klart.

Den 1. februar ble det åpnet opp for søknader til Sjøholt Folkehøgskole. Folkehøgskolen starter til høsten, og den er spesielt rettet inn mot ungdom fra 16 år og har som mål å motivere elevene til å gå videregående og få seg utdanning og jobb.

Prosjektleder/rektor Lars Johan Klokk opplyser til sambåndet.no at i skrivende stund (ca. 20. februar) har 5-6 stykker takket ja til plass ved den nye folkehøgskolen. De har også begynt å ansette folk.

‒ Vi holder på å få grunnbemanningen på plass og har ansatt 3-4 pedagoger, en i administrasjonen, en vaktmester, og vi er i ferd med å få på plass en ansatt på kjøkkenet, oppsummerer Klokk.

Linjer
Programtilbudet for Sjøholt Folkehøgskule er også klart. Skolen tilbyr fem linjer; multisport, jakt – fiske – friluftsliv, livsstil og helse, musikk og arbeidslivsfag.

‒ Hvordan ligger dere an med forberedelsene til skolestart?

‒ Vi bygger for harde livet. Målet er at internatet som kan ta 50 elever, skal være ferdig til skolestart. Jeg håper vi rekker det, svarer Klokk.

Rekruttering
‒ Så jobber vi med å rekruttere elever, tar kontakt med ungdomsskoler og videregående skoler og tilbyr informasjon om vårt tilbud. På grunn av korona har vi ikke samme mulighet til å komme rundt på skolene, men her på Sunnmøre har vi fått komme inn i enkelte klasser, fortsetter han.

Per Gunnar Hamnøy som er en av dem som er ansatt som lærer, startet den 1. februar i en 50 % stilling for å markedsføre skolen og rekruttere elever.

‒ Vi tar opp elever helt frem til skolestart, forteller Klokk.

Oppfordring
Han understreker at misjonsfolkets forbønn, omtanke og støtte er avgjørende.

‒ Hvis denne folkehøgskolen skal være liv laga, er det viktig at folk oppfordrer unge som de kjenner og som det kan være aktuelt for, til å søke og til å benytte seg av tilbudet. Folk får mange nyheter om frustrasjon blant ungdom. For unge som ikke vet hva de skal gjøre videre og som trenger en pustepause, er Sjøholt folkehøgskole et kjempesupplement hvor de kan få hjelp til å finne veien videre, sier Lars Johan Klokk.

TILVISTE PLASSER: Stolene på bedehusene kan begynne å fylles opp igjen fra og med tirsdag 23. februar. Her fra møte på Saron, Bryne høsten 2020. FOTO: PRIVAT

Åpner for 100 på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Generalsekretær og kretsledere i Indremisjonsforbundet oppmuntrer til å starte opp med samlinger på bedehusene igjen fra tirsdag 23. februar.

Lenge har det det vært slik at dersom man hadde «fastmonterte seter» av auditorietypen kunne man ha inntil 200 personer på innendørs arrangement, mens man ellers måtte begrense antall deltakere til ti.  

Flere arrangører har påpekt at dagens krav om fastmonterte seter rammer aktørene ulikt og kan være vanskelig å praktisere, heter det i en pressemelding fra regjeringen fredag ettermiddag. Kravet om fastmonterte plasser av auditorium-typen erstattes nå med krav om faste, tilviste sitteplasser.

– Det innebærer at publikum kan sitte på stol, benk eller lignende, eller på en fast plass på gulvet under hele arrangementet. Denne endringen åpner for større arrangementer i langt flere lokaler, konkretiserer regjeringen.

Råd fra ImF

ImF-ledere sentralt og lokalt var fredag kveld samlet til digitalt møte for å kunne gå ut med et oppdatert råd til lag og foreninger. Dette er hovedpunktene:

  1. 100 personer tilhørende samme kommune kan være deltakere i innendørs arrangement med faste tilviste sitteplasser. De som arrangerer, kommer i tillegg.
  2. Arrangøren skal iverksette tiltak for å ivareta krav til avstand mellom deltakere som ikke er i samme husstand.
  3. Kravet til avstand er 1 meter, og det anbefales 2 meter om det er fellessang. Dette kan bety at en ikke får plass til 100 likevel.
  4. Arrangementer som samler personer fra ulike kommuner, bør fortsatt utsettes eller avlyses.
  5. For organiserte aktiviteter i målgruppen under 20 år er det fortsatt ingen begrensning på antall dersom en kan overholde avstand og andre smitteverntiltak.
  6. Husk å sjekke hva som gjelder i din kommune, for det kan være strengere!

– Fra ImFs side vil vi dermed bare oppmuntre til å åpne opp for å samles igjen fra tirsdag 23. februar av, heter det i det oppdaterte rådet fra ImF-ledelsen.

Krav til arrangør

Punkt 2 innebærer mange av de samme tiltakene som lokale møtearrangører ble vant til høsten 2020. Gi god informasjon i annonsering om at smittevernstiltak gjelder og at alle må være friske for å komme. Nytt er at det må være medhjelpere klar som viser de frammøtte til sine stoler og gir informasjon om at de frammøtte skal sitte der til samlingen er slutt.

Som før må en passe på at det er én meter avstand til alle andre deltakere. Personer fra samme husstand kan likevel sitte side om side. Det må føres navnelister på dem som kommer, inkludert telefonnummer. En kan vurdere påmelding hvis det kan forventes at flere enn 100 møter opp. Alle med oppgaver i samlingen regnes som arrangører og kommer i tillegg til de maksimalt 100 deltakerne.

– Ha nok håndsprit tilgjengelig. Vask armlene, dørhåndtak, instrumenter, mikrofoner og andre berøringsflater mellom ulike samlinger, understrekes det i rådet.

Allsang

ImF-lederen minner også om at det er større fare for virusspredning dersom det er allsang på arrangementet. Covid-19-syke personer skiller ut dråper og partikler fra munn og nese som kan inneholde virus. Dråpemengden øker når man hoster eller nyser og ved sang eller roping. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor følgende: 

· Å tilrettelegge for 2 meters avstand mellom personer ved fellessang innendørs i områder med økt smittespredning.

· Utendørs er minst 1 meter avstand tilstrekkelig.

· Personer fra samme husstand kan sitte/stå sammen.

– Vi i ImF vil på bakgrunn av disse rådene be om at dere følger godt med på smittesituasjonen i egen kommune. Er det svært lav eller ingen smittespredning i uka før samlingen, er 1 meter avstand nok selv om dere har allsang. Vi vil likevel oppmuntre til forsiktighet og bruke mindre fellessang og heller flere sanginnslag av grupper eller solister i samlingene. Er smittespredningen voksende i din kommune, bør dere praktisere 2 meters avstand eller droppe allsang i samlingene. Er disse vurderingene vanskelige å gjøre, anbefaler vi at dere tar kontakt med smittevernsmyndighetene i kommunen for å få deres råd og veiledning, heter det i rådet fra ImF-ledelsen. 

– Viktig for mange

Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet er tydelige på at å tillate 200 personer innendørs også ved faste tilviste sitteplasser innebærer en for stor lemping i dagens ustabile smittesituasjon. Myndighetene mener  derfor det er nødvendig å begrense maksimalt antall personer som kan være til stede på innendørs arrangement, til 100. Dette inkluderer begravelser og bisettelser.

– Jeg er veldig glad for at dette fører til at flere kan samles på gudstjenester rundt om i landet, og at vi øker antallet som kan delta i begravelser fra 50 til 100 personer. Begravelser og bisettelser er spesielt viktige fordi de ikke kan utsettes og er fundamentet for sorgbearbeiding. Derfor tror jeg denne endringen er viktig for mange, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Endringen innebærer samtidig en innstramming for enkelte aktører som i dag kan ha inntil 200 personer i fastmonterte seter i for eksempel teateret.

Utendørs

Utendørs opprettholdes dagens åpning for 200 personer. Man kan være 600 personer utendørs dersom det er tre kohorter á 200 personer, alle sitter på faste tilviste plasser og det er to meter avstand mellom de ulike kohortene.

Endringen trer altså først i kraft fra midnatt natt til tirsdag 23. februar.  

Digitale møter

For søndag 21. februar har Sambåndet-redaksjonen fått melding om følgende digitale møter i indremisjonsland:

  • Fredheim Arena  kl. 11.00:

https://fredheimlive.s3.eu-north-1.amazonaws.com/index.html

  • Sentrum Menighet Varhaug kl. 19.30:

varhaug-misjonshus.no

ImF Sunnmøre legger i tillegg ut møte på nett og Facebook hver torsdag.

INTERVJU: Janne Hereid Rasmussen og Rudolf Fredly ble presentert som nye ansatte på storsamling for Vea bedehusforsamling 14. februar. FOTO: Skjermdump

Vea bedehusforsamling ansetter to nye arbeidere

/0 Kommentarer/i , /av

Vea bedehusforsamling har en pastor i 50 prosent stilling. Nå får forsamlingen i tillegg to forsamlingsarbeidere i 20 prosent stilling hver.

På storsamling for Vea bedehusforsamling søndag 14. februar, som er lagt ut på Youtube, blir Janne Hereid Rasmussen og Rudolf Fredly presentert. De er ansatt i hver sin 20 % prosjekt-stilling som forsamlingsarbeider fram til mars 2022. Siden 2017 har Lars Stensland vært ansatt som forsamlingens pastor i 50 % stilling. Forsamlingen er innmeldt i både NLM og ImF. 

Hereid Rasmussen skal ha ansvar for oppfølging av strategi- og handlingsplanen og i tillegg støtte søndagsskolen og forsamlingens arbeid på digitale kanaler og sosiale medier. Hun er 51 år, gift og har tre døtre og jobber i Skudenes & Aakra Sparebank.

Aktiv
‒ Jeg har alltid vært kristen og vært aktiv i bedehusarbeidet. Da Vea bedehusforsamling ble dannet i 2017, ble jeg med, og jeg sitter i styret, sier Hereid Rasmussen til sambåndet.no.

Forsamlingen har vokst, og i skrivende stund har den 387 medlemmer og omtrent 120 frivillige. Styret har sett at det er mye å drive for en person i 50 % stilling, og styret har jobbet for å få ansatt flere. Hereid Rasmussen hadde ikke tenkt seg at det var hun som skulle begynne å jobbe i forsamlingen.

‒ Men da jeg så arbeidsoppgavene, tenkte jeg at dette er noe jeg har lyst til å gå inn i og at jeg har noe å bidra med. Vi er en ganske digital forsamling, og jeg er nokså digital av meg. Jeg liker å ha mange baller i luften og jobbe for at forsamlingen blir samkjørt.

Innadvendt
Rudolf Fredly er 41 år, oppvokst på Smøla på Nordmøre, gift og har fire barn og har bodd på Vea siden 1999. I det daglige har han en deltidsstilling som miljøterapeut i kommunen samtidig som han driver et lydstudio og tar frilansoppdrag som bassist. Han har også vært med og å starte Vea bedehusforsamling, sittet i styret og vært engasjert i det frivillige arbeidet der. Som Hereid Rasmussen tenkte heller ikke Fredly at det var aktuelt for ham å bli ansatt i forsamlingen.

‒ Jeg er en nokså innadvendt person som ikke liker å stikke meg fram, og jeg hadde sett for meg at en ansatt på bedehuset nødvendigvis måtte være en person som er mer komfortabel med å snakke foran forsamlinger enn jeg er. Men etter hvert ble det mer og mer klart at det var administrative oppgaver vi trengte folk til, og da ble det mer aktuelt for min del. Jeg liker effektivisering og struktur, forteller Fredly.

Oppgaver
Hans oppgaver blir blant annet å sørge for god informasjonsflyt mellom styre, stab, mellomledere og frivillige ved hjelp av digitale hjelpemidler. Så skal han ha utstrakt kontakt med ledere i de forskjellige tjenestegruppene i forsamlingen og hjelpe til med å koordinere frivillighetsarbeidet. I tillegg skal han utvikle et helhetlig smågruppekonsept for forsamlingen, være med og starte nye smågrupper og følge opp disse og være en støttefunksjon for ungdomsforeningen, følge opp og veilede ungdomsstyret.

‒ Min oppgave blir på en måte å legge til rette for at vi kan håndtere og følge opp vårt pastorale ansvar for en stor forsamling på en tidsbesparende måte, sier Fredly.

Mulighet
Pastor Lars Stensland opplyser at de to nye stillingene blir finansiert ved givertjeneste.

‒ Hvilke oppgaver kan utføres nå som ikke kunne utføres av én ansatt?

‒ Jeg tror dette er en mulighet for forsamlingen å ta et steg videre. Vi er en stor forsamling som nå kan bli ivaretatt på en annen måte enn vi kunne tidligere, og vi kan få betre struktur og legge til rette for at folk kan stå i tjenesten de har. Ledere og frivillige kan nå bli tatt bedre vare på, svarer Stensland.

Ønsker
‒ Jeg ønsker å bidra til at pastor skal bli avlastet, støtte de frivillig og legge til rette for frivillighet, sier Janne Hereid Rasmussen.

Det samme ønsker Rudolf Fredly.

‒ Jeg ønsker at Vea Bedehusforsamling kan bli et godt sted å høre til. I fellesskap håper jeg at vi kan gjøre forsamlingen til et sted der det er godt og trygt for barn å vokse opp, en forsamling som kjennetegnes av at vi er glade i hverandre som brødre og søstre, et sted der vi har omsorg for hverandre, kan be for hverandre og møte både sorg og glede sammen, sier han.

NYE ØKONOMISTUDIUM: Totalt har NLA Høgskolen på Gimlekollen fått nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudium. FOTO: NLA Høgskolen

Ny million-støtte til NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Økonomifag ved NLA i Kristiansand har fått 4 millionar i støtte frå Sørlandets kompetansefond til oppstart av bachelorstudium frå førstkommande haust.

Den delvis ImF-eigde høgskulen har tidlegare i år mottatt nesten fire millionar i støtte frå Sparebanken Sør, og NLA er dermed oppe i totalt nærare åtte millionar i støtte til etableringa av nye økonomistudiar ved NLA Høgskolen på Gimlekollen.

– Saman med ein tilsvarande stor eigenfinansiering frå NLA gir denne støtten eit tilstrekkeleg grunnlag til å dekka dei forventa oppstartkostnadane, fortel rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen i ei pressemelding.

Årets utlysning frå Sørlandets kompetansefond dreier seg mellom anna om ei vidareføring av satsingane på entreprenørskap og tidleg innsats for auka yrkesdeltaking ifølgje nettsidene til stiftelsen. Samfunnsoppdraget til kompetansefondet er å bidra til kompetanseheving i fylket til sikring og etablering av arbeidsplassar og gode levekår. Styret vedtok fredag 12. februar løyvingar på totalt 32 millionar kroner. NLA Høgskolen vil få fire millionar kroner fordelt over tre år.

– Kan bidra til vekst og nyskaping

Rektor Sødal meiner at dei nye studiane ved NLA i Kristiansand vil bidra til kompetanseutvikling i regionen, med økonomistudiar som kan styrka næringslivet gjennom kompetanse til utdanna kandidatar.

– Dette kan igjen bidra til vekst og nyskaping og gi fleire arbeidsplassar og betre levekår på Agder, og ein bachelorgrad i økonomi og administrasjon vil gi studentane ei brei utdanning med karrieremoglegheiter innanfor både privat næringsliv og offentleg forvaltning, seier rektoren.

Sødal er svært tilfreds med den store tildelinga frå Sørlandet kompetansefond.

– Direkte medfører satsinga fleire studentar og større akademisk verksemd ved NLA i Kristiansand. Det handlar om kompetanseutvikling i form av studiar på høgskule-/universitetsnivå, der målgruppa i hovudsak er unge menneske som startar studiar etter vidaregåande skule, seier Sødal.

Eksisterande studium på fleire studiestader

Dei nye økonomistudiane ved NLA på Gimlekollen i Kristiansand skal ifølgje høgskulen legga særleg vekt på etikk og samfunnsansvar.

I dag blir det tilbode slike studiar ved NLA Hauge School of Management i Oslo, og målet er å gi eit tilsvarande studietilbod i Kristiansand og å bygga opp eit tilhøyrande lokalt, økonomisk-administrativt fagmiljø. NLA Hauge School of Management er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, som vart fødd for 250 år sidan og derfor blir feira i år.

Dei nye studiane utgjer ifølgje NLA ei samla satsing som er i tråd med NLA Høgskolen sin strategi for perioden 2021-2025, ved ei prioritering av at studium og fagmiljø ved høgskulen skal utvidast ved at eksisterande studium vert tilboden på fleire studiestader. KPK

BØNN BAK BILRATTET: Kretsstyret i ImF Midthordland kaller til bønnevandring for bygder og bedehusarbeid. De som ikke får plass innenfor de aktuelle bedehusveggene, oppfordres til å be i bilene sine. Bildet er fra Nærbø og er tatt ved en annen anledning. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Kaller til bønn på bedehuset og i bilen

/0 Kommentarer/i , /av

Kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland har tatt initiativ til en bønnevandring i kretsen denne og neste uke.

Tirsdag 16. februar arrangerer ImF Midthordland bønnevandring. Den starter i øykommunen Askøy – med broforbindelse til nabokommune Bergen – nærmere bestemt på Fauskanger bedehus og Nordre Haugland bedehus. Bønnevandringen fortsetter onsdag og torsdag og ut i neste uke. Onsdag 17. februar går bønnevandringen til Søndre Haugland bedehus og Florvåg bedehus, også disse i Askøy kommune.

Behov
‒ I en tid da mye av arbeidet på bedehuset er stengt ned på grunn av korona, kan det bli for stille på bedehuset. Der er behov for bønn, ja, det er et stort behov for bønn – for våre myndigheter, for de som er ansvarlig for vaksinasjonsprogrammet, for byen Bergen og for bygdene i kretsen og for bedehusene og forsamlingene. Det sier kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland til sambåndet.no.

Sammen med Kjell Arne Dyrøy fra Sotra Indremisjon og forkynner Magnar Ådlandsvik har han tatt initiativ til bønnevandringen og fått kretsstyret med som arrangør.

‒ Det er et flott initiativ fra kretsstyreleder og kretsstyret, og jeg støtter opp om det, sier kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

Inspirasjon
Urhaug viser til 2 Krøn 7,14-15 som inspirasjon: «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet. Nå vil jeg holde øynene åpne og ørene vendt mot hver bønn som stiger opp fra dette stedet.»

Opplegg
‒ Hvordan blir opplegget for bønnevandringen?

‒ Vi vil følge restriksjonene som sier at vi kan samles ti stykker på bedehuset. De som ikke kjenner seg trygge på å samles til bønn inne på bedehuset, kan kjøre til bedehuset og sitte i bilene sine og be. Vi har laget bønneemner. Vi skal påkalle Herren, være frimodige og be konkret for den bygda og det bedehuset, forteller Urhaug.

Vekkelse
‒ Hva ønsker dere med denne bønnevandringen?

‒ Vi ønsker vekkelse og å vekke folket for Herren. Vi kan ikke vente på at koronapandemien skal gå over. Vi må likevel samles til bønn og på nytt søke til den rette kilden. Jeg tror bønn har mye større effekt enn vi tenker på, sier Kurt Urhaug.

UNDERSØKELSE: NLA Høgskolen har kartlagt hvordan ansatte har håndtert situasjonen og endringene under pandemien. FOTO: SAMBÅNDET arkiv

Endringsvillige NLA-ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) En undersøkelse blant ansatte på NLA Høgskolen viser at de har håndtert overgang til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte.

Sommeren 2020 gjennomførte NLA Høgskolen en undersøkelse for å kartlegge hvordan ansatte håndterte situasjonen og endringene i hverdagen under pandemien.

– Sett under ett ser det ut til at ansatte har håndtert situasjonen og endringene til digital undervisning og hjemmekontor på en god måte, konkluderer HR-leder Elin Constanse Gilje ved NLA Høgskolen overfor sambåndet.no.

Les også: Slik påvirket korona høgskolene.

Løsningsvilje
Undersøkelsen viste også behov for tiltak som bedre opplæring på programvare, teknisk løsninger og tilrettelegging av fysisk arbeidsmiljø/ergonomi ved videre hjemmekontorløsning.

Gilje fremholder at hele organisasjonen har tilegnet seg mer digital kompetanse i løpet av svært kort tid.

– Til tross for en krevende periode med mange raske endringer, har ansatte løst utfordringer på en svært god måte med et stort pågangsmot, engasjement og løsningsvilje. Vi må heller ikke glemme at vi er heldige når vi sammenligner oss med mange andre. Selv om 2020 var et svært uvanlig studieår, har vi allikevel hatt drift av høgskolen.

Gimlekollen

I forrige uke publiserte sambåndet.no en artikkel fra KPK om NLA Høgskolen Gimlekollen og den digitale undervisningen på studiet Kommunikasjon og livssyn (KL)

– Koronafasen er et gigantisk læringssprang og utviklingstrinn for oss når det gjelder å utvikle digitale plattformer og undervisning. Vi har gjort oss en god del erfaringer. Vi har for eksempel konsekvent to lærere på kursdagene, kortere økter og mye refleksjon, og vi legger opp til interaktivitet, sa programansvarlig for KL, Lars Dahle.

Minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim (H), mener økt digitalisert undervisning i høyere utdanning er viktig.

– I løpet av våren 2021 skal vi legge fram en ny digitaliseringsstrategi der vi skal stille en del krav og være ambisiøse. Digitalisering er helt avgjørende for å gi flere tilgang til utdanning uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i, sier han til NRK.

NLA Høgskolen Gimlekollen opplevde da også at flere søkte seg til KL da de fikk et digitalt tilbud.

Arbeidsmiljø
– Hvordan opplever du at koronapandemien har påvirket det psykososiale miljøet blant de ansatte ved NLA Høgskolen, Elin Constanse Gilje?

– Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som krav, kontroll og støtte ser ut til å være ivaretatt i den nye hverdagen for de aller fleste, og ansatte oppgir tillit til ledelsen for hvordan situasjonen er håndtert og ansatte har blitt fulgt opp. Mange ønsker fleksibiliteten med hjemmekontor i forlengelsen av pandemien, men oppgir også utfordringer med tanke på å kunne regulere skillet mellom arbeid og fritid, sier Gilje og legger til:

– Tilbakemeldingene fra ansatte er at det største savnet er det sosiale fellesskapet og de uformelle møtearenaer, sier HR-leder Elin Constanse Gilje.

Undervisningen er per 15. februar i hovedsak fortsatt digital. Se oppdatert oversikt her.