MISJONSPAR: Randi og Sverre Dag Ljønes er aktive i hjelpearbeidet etter lerirraset i Gjerdrum. FOTO: Privat

Tidligere ImF-formann tett på raset i Gjerdrum

Sverre Dag og Randi Ljønes bor 5 km fra rasområdet i Gjerdrum og har vært med å jobbe for at Gjerdrum barnehage mandag kunne flytte midlertidig inn i Misjonshuset.

Tidligere ImF-formann Sverre Dag Ljønes og kona Randi bor 5 km fra rasområdet og bare 800 m unna det andre området som ble evakuert noen dager senere. De er med i Normisjon som holder til på Misjonshuset. Randi er driftsleder for Misjonshuset og sitter i styret. Sverre Dag er kasserer og sitter i styret som ressursperson for formannen.

Mandag 11. januar flytter Gjerdrum Barnehage, som har 93 barn og 40 ansatte, inn midlertidig i Misjonshuset. Hvor lenge vet ingen. Prosessen som ledet fram til dette, gikk raskt.

Evakuert
– Vi lurte på hva vi kunne gjøre rent praktisk. Gjerdrum Barnehage, som måtte evakueres, ligger på skredkanten. De kan ikke gå inn å hente noen ting, og kommer neppe tilbake dit, sier Randi.

Misjonshuset har barnehagelokaler i kjelleren som Den norske kirke drev inntil sist sommer. Randi kjenner styreren og ringte til henne. For styreren var det viktig at at hele barnehagen kunne være samlet, og hun mente det var mulig i Misjonshuset.

Travelt
Siden har både hun Sverre Dag hatt det travelt.

– Det vært mange møter med kommunen. Utrolig mange formelle ting måtte på plass, så som bruksendring av Misjonshuset, godkjenning av lokalene til barnehage, brannsyn, mattilsyn og arbeidstilsynet. Alle formelle ting er i boks. Her bretter folk opp ermene, og vedtakene tas raskt, forteller Randi

Siden det nylig har vært barnehage i Misjonshuset er uteområdet og lekeapparatene godkjent, men må utvides. Kommunen har kommet med mannskap og kutter trær og en forvokst hekk, måker plenområdet og setter opp nytt gjerde. Man har også fått en utvidet IKT-løsning for barnehagen i tillegg til husets egen, brakkekontor utenfor inngangen og ekstra strømtilførsel.

– Ja, her skjer det enormt mye på kort tid, konstaterer Sverre Dag.

Laget mat

Kommunen har også opplevd stor giverglede.

– Det er samlet inn mye leker til barnehagen, også barnevogner som de minste barna kan sove i, forteller Sverre Dag.

Misjonshuset var også før barnehagen flytter inn, tatt i bruk i redningsarbeidet. Et evakuert cateringfirma har brukt kjøkkenet til å lage varm mat til redningsmannskapene.

Gjerdrum Normisjon har også besluttet å gi kr. 20 000 til RBU (Ressursnettverket for barn og unge i Gjerdrum) som hjelper barn og unge som ikke har det de trenger.

Korona
Hva skjer med møtevirksomheten og annen virksomhet på Misjonshuset?

– All aktivitet på Misjonshuset ligger nede på grunn av korona nå. Til vanlig leier vi ut Misjonshuset til lag og foreninger i bygda, minnesamvær, fester og ulike arrangementer, men det er jo heller ikke aktuelt under de strenge koronatiltakene, svarer Sverre Dag Ljønes.

I Sambåndet som kommer ut i neste uke, kan du lese et lengre intervju med Randi og Sverre Dag Ljønes i forbindelse med raset i hjemkommunen deres.

RØDT LYS: Bildøy Bibelskole må følge smittervernregler på rødt nivå. FOTO: ImF Media arkiv

Fra gult til rødt nivå over natten for ImF-skoler

(Korona) Over natten måtte Bildøy Bibelskole og ImF-eide videregående skoler omstille seg til rødt smittevernnivå.

Søndag 3. januar, kvelden før oppstart etter juleferien, ble det klart at bibelskoler, ungdomsskoler og videregående skoler skal følge smittevernråd rødt etter trafikklysmodellen. Konkret betyr det inndeling i mindre kohorter både i undervisning og under måltid og annen sosial kontakt, samt skjerpede rengjøringsrutiner. sambåndet.no har snakket med ledelsen ved to av ImF-skolene.

– Vi må opprettholde en meters avstand mellom studenter i samme kohort og minimum to meters avstand til andre kohorter. Vi kombinerer undervisning med fysisk tilstedeværelse med noe digital undervisning. De av ansatte som kan, har hjemmekontor når dette lar seg gjøre for å få gjennomført skolehverdagen. Ellers er det strenge avstandsregler med minimum to meters avstand mellom ansatte og mellom ansatte og studentene, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Oppstart
– Hvordan har oppstarten vært?

– Det er egentlig gått veldig greit. Vi har vært på rødt nivå tidligere og kunne relativt raskt omstille oss fra slik det var før jul. Det skapte noe usikkerhet hos enkelte studenter om de skulle returnere til skolen eller ikke, men dette ble avklart i løpet av søndagskvelden.

For rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal og administrasjonen på skolen har det vært en pangstart på vårsemesteret.

– Det kom ganske uventet på oss at det ble rødt nivå på videregående opplæring. Men nå er vi i godt i gang, sier Andersen.

Tiltak
Gjennom hele skoleåret har KVS Lyngdal som andre videregående internatskoler, hatt koronaavstand i matsal, utdeling av mat og stadige påminnelser til elevene om å holde avstand og god hygiene.

– Hvilke nye koronatiltak har dere?

– Vi har på rødt nivå forsterket renhold på berøringsflater, og så har vi økt avstand i klasserommet. Det vil si at nesten halve skolen er på hjemmeundervisning, mens de andre er her. Neste uke bytter disse.

Utfordringer
– Hva betyr disse tiltakene for dere?

Det er ekstra utfordringer, men vi er med på å gjøre dugnaden for å begrense smitten i samfunnet.

– Har dere felles tiltak med andre videregående internatskoler?

Vi har hatt flere digitale samlinger der vi har utvekslet erfaringer, sier Ståle Andersen.

Studentene
Gunnar Ferstad forteller at Bibelskolen har en nær dialog med smittevernoverlegen i Øygarden kommune, og at han er godt fornøyd med hvordan skolen håndterer smitteverntiltakene.

– Hvordan er det for studentene å forholde seg til de nye tiltakene?

De er vant til disse tiltakene, men det er selvsagt en utfordring på en internatskole å skulle holde så streng sosial avstand. Samtidig prøver vi å motivere studentene med at en skikkelig innsats nå, kan gjøre det slik at vi kan slippe opp litt mer etter hvert. Vi legger strenge begrensninger på aktivitet utenom skoleområdet, og det er selvsagt ikke mulig å komme på besøk inn på skoleområdet for venner utenfra. Dette gjør selvsagt situasjonen noen hakk vanskeligere for en del, men stort sett takler studentene situasjonen på en god måte, sier Ferstad.

Ståle Andersen synes elevene tar det veldig fint å leve med de strenge koronatiltakene.

De er høflige og greie. Så har det stadig vært behov for påminnelser om å holde avstand.

NYTT ØKONOMISTUDIUM: Fra førstkommende høst kan studenter også studere økonomi ved NLA Høgskolen i Kristiansand. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA Høgskolen

Milliongave til NLA Høgskolen i Kristiansand

NLA Høgskolen har fått nesten fire millioner i støtte fra Sparebanken Sør til oppstart av et bachelorstudium i økonomifag ved NLA Kristiansand førstkommende høst.

De nye økonomistudiene ved NLA Høgskolen på Gimlekollen i Kristiansand skal legge særlig vekt på etikk og samfunnsansvar. Dette skriver NLA Høgskolen i en pressemelding.

I dag tilbys slike studier ved NLA Hauge School of Management i Oslo, og målet er å gi et tilsvarende studietilbud i Kristiansand og å bygge opp et tilhørende lokalt, økonomisk-administrativt fagmiljø. NLA Hauge School of Management er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, som det også feires 250-årsjubileum for i år.

Nå får det nye studietilbudet drahjelp fra en gavmild aktør i regionens næringsliv, Sparebanken Sør.

— Bankens styre har bevilget en gave på 3,75 millioner kroner til studieetableringen som skal fordeles over de tre første oppstartsårene, opplyser direktør for konsernstab, Rolf H. Søraker, i pressemeldingen.

Opptatt av vekst og utvikling

Søraker forteller at Sparebanken Sør er opptatt av vekst og utvikling i landsdelen, og i den sammenheng er kompetanseutvikling viktig.

— Studiemiljøet i landsdelen er blitt fattigere etter at BI la ned sine studier, og vi ser positivt på at NLA Høgskolen utvider sitt studietilbud og supplerer de eksisterende studiene på UIA (Universitetet i Agder, red. anm.), sier direktøren.

Han legger til at banken har tro på at de nye studietilbudene vil bygge opp kompetanse som kan bidra til vekst og nyskaping og dermed gi flere arbeidsplasser og bedre levekår i landsdelen.

— Vi ønsker lykke til med satsingen, sier han.

Fornøyd rektor

FORNØYD: Rektor ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Sigbjørn Sødal, er svært fornøyd med milliongaven fra Sparebanken Sør. FOTO: NLA Høgskolen

Rektor Sigbjørn Sødal er svært fornøyd med den rause gaven fra sparebanken som ifølge NLA blir et viktig bidrag i oppstartsfinansieringen av studiene og oppbyggingen av et økonomisk-administrativt fagmiljø i Kristiansand.

— Direkte medfører dette også flere studenter og større akademisk virksomhet ved NLA i Kristiansand. Det handler om kompetanseutvikling i form av studier på høyskole-/universitetsnivå, der målgruppen i hovedsak er unge mennesker som starter studier etter videregående skole, sier Sødal.

NLA Høgskolen mener særpreget knyttet til innovasjon og entreprenørskap, samt tilknytningen til lokalt næringsliv for praksismuligheter og læring, vil være attraktivt for landsdelen.

Agder er et av fylkene med høyest andel nye etableringer av bedrifter målt etter innbyggertall. I tillegg har fylket en høy andel små bedrifter med 1-10 ansatte, noe som ifølge NLA indikerer et sunt miljø for entreprenørskap.

— Dette gjør regionen attraktiv for NLA, samtidig som studentene kan være attraktive for det lokale næringslivet, mener rektor Sigbjørn Sødal. KPK

 

 

 

 

BESTILLING: Torsdag starter bookingen av rom og leiligheter til årets sesong av Lyngdal bibelcamp. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå starter bookingen til Bibelcampen

Bookingen av leiligheter og rom for Lyngdal Bibelcamp 2021 åpner torsdag 7. januar kl. 09. Det planlegges for Bibelcamp med og uten koronatiltak.

Bookingen til Lyngdal Bibelcamp skjer på nett eller på telefon. Man går inn på bibelcampen.no og menyvalg booking for å bestille rom eller leilighet. Sesongen er fra 5. juli til 1. august.

– Vi foretrekker at folk booker selv på nettet. Men hvis en har problemer med å gjøre det selv, kan en få hjelp på telefon, sier Thomas Knutsen.

Driftsleder
Den 1. januar sluttet han som driftsleder, men han vil jobbe litt i en overlappingsfase til det er kommet en ny person på plass i stillingen.

– Vi har gjort om og utvidet stillingen til arrangementsansvarlig som får noe ansvar også inn mot KVS Lyngdal. Slik kan vi få til en full stilling, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal.

De har hatt utlysning med søknadsfrist 3. januar.

Det er mange gode søkere, til sammen over tjue søkere. Vi starter snart med intervju og håper å ha en person på plass innen 1. mars, sier Andersen.

Planlegging
Nytt for årets Bibelcamp er at det er 30 % rabatt for første og siste uke for å få flere til å komme de ukene. Det er i uke to og tre det bruker å være flest folk.

– På grunn av koronasituasjonen må vi planlegge for flere scenarioer. Vi planlegger for vanlig sesong. I tillegg må vi se på situasjonen når det nærmer seg og hvilke koronatiltak som gjelder og planlegge Bibelcamp ut fra det, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet.

Program
Programmet blir lagt ut på bibelcampen.no så snart som mulig når det er klart. Det som foreløpig er klart, er følgende:

  • I uke 27 vil Andreas Evensen være bibeltimeholder, Ruben Lie Monsen vil tale på kveldsmøtene og Solveig Hosøy er leirsjef.
  • I uke 28 blir Gunnstein Nes bibeltimeholder, Marit og Irene taler på kveldsmøtene, og Kenneth Foss er leirsjef.
  • I uke 29 er Aud Karin K. Ringvoll bibeltimeholder, Johan Halsne taler på kveldsmøtene, og Ragnar Ringvoll er leirsjef.
  • I uke 30 er Erik Furnes bibeltimeholder, Runar Landro taler på kveldsmøtene og Torgeir Lauvås er leirsjef.

KORONA-RÅD: ImF anbefaler at møter og samlinger blir avholdt digitalt fram til 18. januar. Zoom og Teams er to aktuelle plattformer.

Anbefaler kun digitale møter til 18. januar

ImF sentralt og kretsene kommer med råd om at alle fysiske møter og samlinger innstilles inntil 18. januar. Bakgrunnen er de forsterkede smitteverntiltakene som regjeringen gikk ut med søndag.

3. januar kom det nye anbefalinger og regler fra regjeringen. Fra 4. til 18. januar kan det maksimalt være ti personer på blant annet livssynssamlinger innendørs. Unntaket er lokaler hvor alle tilhørere sitter enkeltvis i fastmonterte seter. I slike lokaler kan det fortsatt være 200 personer.

Det er føyd til, påpeker generalsekretær og kretsledere i ImF, at «de fleste av disse arrangementene vil uansett ikke være i tråd med nasjonale anbefalinger og bør derfor utsettes eller avlyses». 

Kun digitalt

– Ut fra de signaler som er gitt, anbefaler vi at alle fysiske møter/samlinger i ImF innstilles fram til 18. januar. Vi oppfordrer alle til å gjøre disse møtene digitale dersom det er mulig, heter det i et brev som ble sendt ut mandag. 

For en del mindre bedehus vil ti personer kunne være aktuelt, men misjonslederne fraråder likevel fysisk samling.

– Selv om det åpnes for muligheten til å samle inntil ti personer på livssynsamlinger, anbefaler regjeringen at disse utsettes eller avlyses da disse ikke vil være i tråd med nasjonale anbefalinger. Vi anbefaler derfor det samme i ImF, skriver misjonslederne, som også kommer med en oppfordring:

– I tilfeller der en har planlagt å bruke talere/ressurser fra kretsen eller ImF sentralt bør en prøve å utsette arrangement, ikke avlyse. 

Opptak og sending

Misjonslederne viser til at barn og unge er de som rammest hardest av smitteverntiltakene.

– Vi oppfordrer derfor særlig til gjennomtenkning og kreativitet for å lage digitale tilbud for disse. Lovverket nevner at «ansatte og oppdragstakere som står for gjennomføringen av arrangmenter, skal ikke regnes med i det antallet personer som kan være til stede». Det bør derfor ligge godt til rette for opptak/sending av digitale samlinger i forsvarlige rammer, heter det i brevet.

Hver fredag formiddag vil sambåndet.no komme med en oppdatert liste over åpne digitale samlinger i helgen, basert på innspill fra kretsene.

Permitteringsvarsel

I dette tredje koronarådet som sendes ut fra ImF (se faktaboks for lenke til de to tidligere), er det også tatt med en anbefaling om hjemmekontor fram til 18. januar for alle ansatte som har mulighet for det. Arbeidsrelaterte møter skal holdes digitalt.

– En del av våre ansatte vil få varsel om permittering nå, i tilfelle nåværende situasjon skulle få varighet utover 18. januar, heter det også i brevet.

Rådene er koordinert med ledelsen i NLM og Normisjon. ImF vil komme med oppdatert råd før perioden utløper 18. januar.

Oppfinnsomhet

Brevet avsluttes med en oppfordring til kreativ bruk av digitale plattformer som Messenger, Teams og Zoom for å pleie kontakt og ha smågrupper, felles bibellesning og sjelesorg, veiledning og mentorsamtaler. 

– Det går også godt an å gå turer sammen, mulighetene er fortsatt mange, konstaterer misjonslederne. Som det også står i sangen på 719 i Sangboken: «Kjærlighet oppfinnsom gjør, Gud vil åpne deg en dør.»

KORONA: Kvite evangelikale er den gruppa av kristne i USA som i høgast grad kjenner på svekka tilknyting til forsamlinga si samanlikna med før koronapandemien. ILLUSTRASJONSFOTO

Pandemien gir lågare forsamlingstilknyting

Nesten halvparten av dei spurte i ei undersøking svara at dei kjenner lågare tilknytning til den kristen forsamlinga si no enn før koronapandemien.

Ei fersk amerikansk undersøking frå den uavhengige forskingsorganisasjonen PRRI (Public Religion Research Institute) tar for seg innverknaden koronapandemien har på religiøst liv.

I rapporten sin skriv PRRI at dei fleste religiøse gruppene ser pandemien som ein betydeleg grunn til bekymringar, men at politiseringa av pandemien har resultert i store forskjellar i støtte til restriksjonar, oppfatningar av pålitelege styresmakter og religiøs praksis.

Sjølve undersøkinga vart gjennomført i september 2020, før talet på smitta auka i oktober og november.

Evangelikale skil seg ut

SKIL SEG UT: Kvite evangelikale var den einaste religiøse gruppa som ikkje hadde koronapandemien på topp tre som kritisk viktige saker i september då PRRI-undersøkinga vart gjennomførd. FOTO: PRRI

Eit fleirtal av amerikanarar (60%) og fleirtal av dei fleste religiøse grupper svarer at koronapandemien er eit kritisk problem. Pandemien er ei topp otte blant svarte protestantar (79%), latinamerikanske katolikkar (72%), medlemmer av ikkje-kristne religionar (70%), religiøst ikkje-tilhøyrande amerikanarar (66%), andre kristne (62%), kvite katolikkar (58%), kvite hovudlinjeprotestantar (55%) og latinamerikanske protestantar (54%).

Kvite evangeliske protestantar er den einaste religiøse gruppa der viruspandemien ikkje rangerer blant topp tre av kritisk viktige saker, med berre 35% som seier problemet er kritisk. Dei rangerer i staden abortsaka, eit rettferdig presidentval og terrorisme på topp tre.

Religiøs tilknyting under pandemien

Undersøkinga viser at blant amerikanarar som deltar på gudstenester minst eit par gonger i året, seier nesten halvparten (47%) at dei føler seg mindre knytt til den religiøse forsamlinga si no enn før pandemien. Omtrent ein tredel (32%) seier at dei føler same nivå av tilknyting, og omtrent ein av fem (21%) seier at dei føler seg meir tilknytt.

Desse mønstera går ifølgje PRRI igjen for dei fleste religiøse grupper, bortsett frå kvite evangeliske protestantar og kvite katolikkar, som har større sannsyn for å føla seg mindre knytt til (høvesvis 54% og 55%) og mindre sannsyn for å føla seg meir knytt til kyrkjene sine eller religiøse forsamlingar (10% kvar).

Religiøse unntak for sosiale samlingar

Meir enn fire av ti amerikanarar (44%) støttar at kyrkjer og andre religiøse organisasjonar skal kunna halda fram med å halda fysiske samlingar, sjølv når regjeringa har gitt ordrar som avgrensar sosiale samlingar på grunn av koronavirus, samanlikna med eit fleirtal av amerikanarane (54 %) som er imot dette.

Også her skil kvite katolikkar og evangelikale seg noko ut med høvesvis 59 og 75 prosent som meiner at kyrkjer bør få halda fysiske samlingar sjølv når styresmaktene elles strammar inn på sosiale samlingar. Hos dei fleste andre kristne gruppene er fleirtalet imot unntak for kyrkjer og religiøse samlingar, men forholda er i mange tilfelle jamt (sjå tabell).

JAMT: I mange religiøse grupperingar er det jamt mellom dei som støttar at religiøse samlingar bør få unntak for smittevernsrestriksjonar og dei som er imot unntak. FOTO: PRRI

Ein firedel trur Gud vil verna truande

Omtrent ein av fire amerikanarar (23%) er samde i at «Gud påskjønner alltid dei som har tru med god helse og vil verna dei mot å bli smitta av koronavirus», medan tre av fire er usamde (76%), inkludert eit fleirtal som er heilt usamd (56%).

Svarte protestantar (52%) og latinamerikanske protestantar (39%) er mest sannsynleg samde om at Gud vil verna dei truande mot koronavirus. PRRI påpeikar at desse gruppene likevel er blant dei med høgast sannsyn for å rapportera at dei alltid er iførte munnbind når dei går ut offentleg, og til å seia at påbod og restriksjonar er rimelege forsøk på å verna menneske.

Færre enn tre av ti kvite evangeliske protestantar (29%), spanske katolikkar (29%) og andre kristne (23%) er samde i påstanden om Guds vern. Endå færre kvite hovudlinjeprotestantar (19%), ikke-kristne religiøse amerikanarar (17%), kvite katolikkar (15%) og religiøst uavhengige amerikanarar (10%) er av denne oppfatninga

Fleirtalet aksepterer smittevernsrestriksjonar

Rundt tre av fire amerikanarar (76%) seier at lockdown, munnbindpåbod og andre smittevernsrestriksjonar vedtatt av statlege og lokale styresmakter sidan pandemien starta, er rimelege forsøk på å verna menneske, medan 23% seier at dei er urimelege forsøk på å kontrollera menneske.

Fleirtalet av alle religiøse grupper seier at desse tiltaka er rimelege forsøk på å verna menneske. Meir enn sju av ti ikkje-kristne religiøse amerikanarar (84%), religiøst uavhengige amerikanarar (81%), kvite katolikkar (79%), kvite hovudlinjeprotestantar (76%) og farga protestantar (71%) er samde i at desse tiltaka er rimelege.

Kvite evangeliske protestantar skil seg ut som minst sannsynleg å vera samde om at desse tiltaka er rimelege (59%) og har større sannsyn for å meina at desse handlingane er urimelege forsøk på å kontrollera menneske (39%). KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

SALMEDIKTER: Elevine Heede fra Arendal var salmedikter, men er kanskje mest kjent for sine oversettelser av andres salmer til norsk. FOTO: Metodistkirken Norge

Songverset som vart borte

Den mykje brukte songen "Ånd fra himlen, kom med nåde" hadde eigentleg fire vers. Det siste, som handla om åndsdåp, vart ikkje tatt med i songbøkene.

15. september 2020 var det 200 år sidan salmediktaren og salmetekstomsetjaren Elevine Randea Heede frå Arendal vart fødd.

– Ho er faktisk ein av dei mest betydelege kvinnelege salmediktarar i Noreg dei siste 100-150 åra, sjølv om ho på mange måtar er både gløymd og oversett, seier Nils-Petter Enstad, busett i Arendal, til Kristelig Pressekontor.

Andens dåp

Forfattaren, som òg bur i Arendal, har skrive fleire bøker om gospelmusikk, salmar og kristen organisasjonshistorie. I jubileumnsåret for Heede gav han ut ei eiga bok om bysbarnet sitt.

– Boka er faktisk det første, større arbeidd som presenterer henne og livsverket hennar, seier han.

Enstad kan avsløra at salmen hennar, «Ånd frå himlen, kom med nåde», opphavleg hadde eit fjerde vers som ikkje er tatt med i dei fleste salmebøker og songbøker som nytta songen.

– Han sluttar med å døypast med Andens dåp, og det vart nok litt for heftig for nokon. Og sjølv om verken Frelsesarmeen eller Pinsebevegelsen har noko problem med Andens dåp, så er det verset vorte borte òg i songbøkene deira, seier forfattaren som sjølv har vore offiser i Frelsesarmeen.

I skuggen av Sandell og Crosby

Enstad meiner Heede har hamna i skuggen av andre kvinnelege salmediktarar som svenske Lina Sandell og amerikanske Fanny Crosby.

– Etter vurderinga mi er ho på nivå med dei, men det har til no vore lite merksemd rundt henne og livet hennar.

Forfattaren trur noko av grunnen til at få har vigd Elevine Heede merksemd, ligg i at ho kanskje er meir kjent for songane ho har omsett enn dei ho skreiv sjølv.

– Desse omsetjingane er veldig gode og er jo songar vi har vakse opp med, som til dømes «Hvilken venn vi har i Jesus», seier han.

Gate oppkalla etter seg

Enstad innrømmer at han sjølv fekk auga meir opp for Heede etter at han flytta til fødebyen hennar, Arendal.

– Ho har til og med ei gate oppkalla etter seg her i byen, og det er det ikkje mange andre kvinnelege salmediktarar som har. Eg veit ikkje om nokon i Noreg, seier forfattaren.

Han fortel at det vesle som har vore skrive om Heede tidlegare, har vore prega av å visa til dei same kjeldene. Han byrja å samla stoff om Elevine Heede, mellom anna i fylkesarkivet kalla Kuben, og har prøvd å finna informasjon som ikkje er så godt kjent.

– Fylkesarkivet for gamle Aust-Agder hadde ei mappe med informasjon om henne. Og så har eg plukka litt her og der, seier Enstad.

Noregs første metodist?

Elevine Heede var medlem av Metodistkyrkja dei siste åra av livet sitt, men Enstad trur salmediktarens tilhøyrsle var lengre enn det.

– I hjartet sitt var ho nok metodist frå ho var tjue år gammal, men då fanst det jo ikkje noka metodistkyrkje i Noreg, seier han.

Heede kom ifølgje Enstad i kontakt med metodismen då ho budde hos ein engelsk metodistfamilie under eit studieopphald i Frankrike.

– Ho vart personleg kristen og fekk sin åndelege forankring der.

Etter studieopphaldet kom Heede tilbake til Noreg.

– Det kan tenkast at ho då var Noregs første, og til tider einaste, metodist, spekulerer Enstad.

Uglesett

Salmediktaren framheva ikkje sjølv kyrkjetilhøyrsla si då det på den tida ikkje var godkjent for lærarinner som henne å tilhøyra noko anna enn Den norske lutherske kyrkja. Enstad trur òg at frikyrkjetilhøyrsla kan vera ein grunn til at Elevine Heede har vorte litt gløymt og oversett.

– Ho var ikkje ein del av den breie lutherske allmennhet. Når ho endeleg flagga si tilhøyrsle, på 1870-80 talet, var metodistkyrkja og andre kyrkjesamfunn utanfor den lutherske kyrkja framleis ganske uglesett i samfunnet, seier Enstad.

– Kva ønsker du at lesarar av boka skal sitja igjen med?

– Eg håper dei vil sitja igjen med ei god forteljing om eit interessant menneske, og at ein kanskje kan bli oppmerksam på salmane hennar og omsetjingar på ein ny måte, avsluttar Enstad. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

ImF-drift i minus i 2020, men arv og salg gir pluss

Driften viser stort underskudd, men bedehussalg og arv berger ImF-økonomien i koronaåret.

  – Vi visste at vi ville få et underskudd på driften, men det har blitt større enn vi forventet, sier Erik Furnes, generalsekretær i ImF.  

Underskuddet har jobbet seg opp over flere år på grunn av større vekst i utgifter enn i inntekter. I tillegg er det gjort store investeringer, blant annet etableringen av Awana-arbeidet for barn og unge og oppstart av Sjøholt folkehøgskole. 

– Dette har kostet, og det visste vi det ville gjøre. Men begge deler handler om framtiden vår, derfor har vi valgt å bruke penger på å etablere dem, sier Furnes.  

Hvor stort driftsunderskuddet i 2020 blir, er fortsatt usikkert, men det vil trolig lande et sted mellom 3 og 4 millioner kroner. Usikkerheten skyldes enkelte uavklarte poster som størrelsen på momskompensasjon og respons på Sambåndet-kontingent som på grunn av omleggingsarbeidet ikke ble sendt ut før utgangen av november. 

Covid-effekt. 

At driftsunderskuddet blir større enn forventet, kan også dels tilskrives koronapandemien. Nedstenging av Norge gikk utover aktiviteten i barne- og ungdomsarbeidet på lokalplan som igjen førte til færre startede lag og lavere salg av materiell enn forventet.  

– Awana brukte tiden til å intensivere og forsere utviklings- og oversettelsesarbeid og måtte utsette inntektsskapende arbeid. Omstillingen som var planlagt i 2020, ble dermed utsatt, og spriket mellom utgifter og inntekter økte i stedet for å minke, sier Furnes 

Også gaveinntektene led noe.  

– Vi hadde planer om en offensiv som skulle gi oss en million ekstra i gaveinntekter. Da nedstengingen kom, valgte vi å sette den på pause for ikke å konkurrere med kretsene som også fikk behov for alternative inntekter.  

Arrangementsinntekten som ble mest berørt, var knyttet til finnmarksarbeidet.  

– Noen basarer og messer har blitt avlyst, og dermed har vi mistet gode foreningsgaver. 

Testamente. 

Når året til slutt likevel går ut i pluss, skyldes det tre arveoppgjør og et bedehussalg.  

– Det er ikke så ofte vi blir tilgodesett med arv. Derfor budsjetterer vi ikke med dette, med mindre beløpene er kjent. Dette året har vi fått tre gaver som til sammen gir oss 3,6 millioner. I tillegg får vi en million etter salget av Godvik bedehus, sier Furnes.  

ImF har et ønske om at ekstraordinære inntekter ikke føres rett inn i driftsresultatet, men at de brukes til nysatsinger og andre ekspansive tiltak. At de i år føres på drift, rører ikke ved dette prinsippet. 

– Vi visste om noe av denne arven da vi la budsjettet for 2020. Det gjorde at vi kunne fortsette veksten og utviklingen av Awana-arbeidet. Dermed går ikke arven med til å dekke ordinære minustall, men brukes til å dekke opp for investeringene i Awana, sier Erik Furnes 

De ekstraordinære inntektene har også gitt mulighet til å holde trykket oppe for Sjøholt folkehøgskole, som etter planen skal starte høsten 2021. 

– Støtten til oppstart som er gitt over statsbudsjettet, dekker bare en liten del av utgiftene. Nå har vi kunnet bruke penger vi egentlig ikke hadde, til å styrke arbeidet med etableringen av skolen. 

Rødt 2021. 

 Når Furnes og staben nå arbeider med budsjett for 2021, ser det enda rødere ut enn i år 

– Men vi har jobbet veldig grundig med budsjettet, så selv om tallene er dårligere, er de mer realistiske og kvalitetssikret, sier han.  

Tallene indikerer også et ønske for både ham og styret om å opprettholde de satsingsområder som eksisterer i dag.  

– Vi vil ikke redusere forkynnerstabenVi har også ønske om å opprettholde satsingen på Awana, og dette arbeidet skal nå over fra etablering til drift med mer balanse i økonomien. 

Målrettet. 

Den store jobben for 2021 blir dermed å øke inntektene. 

– Omleggingen for Sambåndet håper vi skal gi resultater. Slik det er nå, går bladet med for mye minus. Vi trenger også å få på plass mer målrettet innsamlingsarbeid og har startet en jobb som vi håper å se resultat av allerede i 2021, sier Erik Furnes.

Selv om generalsekretæren ser rødt, har han foreløpig ikke mistet nattesøvnen helt.  

 Men situasjonen vi er i, preger jo dagene. Heldigvis har vi et styre som viser forståelse og som ser at mye av underskuddet skyldes offensive investeringer for framtiden.  

Det som smerter mest med dårlig økonomi, er at muligheter blir stående på vent. 

– Det dukker stadig opp både behov og muligheter. Når økonomien er stram, og som nå negativ, gir det ikke stort nok rom for å gjøre de satsinger som vi ser som nødvendige og mulige, sier Erik Furnes. 

I en episode av ImF-podcasten Lydbåndet kan du høre mer om ImF-økonomien.

BEBUDELSEN: Maleri fra 1400-tallet. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Likheten mellom Jesu fødsel og vår

Åpenbarer julens tekstlesing likheter mellom jomfrufødselen og vår nye fødsel som troende?

Denne julehøytiden har Johannes-prologen vært en del i tankene mine. Vers 12 og 13:

«… alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud«.

Da jeg hørte disse versene bli lest ved middagsbordet 1. juledag, slo det meg at det var noe kjent her. Tankene mine gikk til Marias bebudelse i Lukas 1. Maria spør engelen Gabriel i v. 34:

«Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann?» 

Hun får svar i neste vers:

«Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn

Er det en forbindelse her?

At den nye fødselen som omhandler den troende, ikke er «av blod», innebærer ifølge kommentarene i Bibelen Ressurs at den ikke er ved kroppslig slektskap eller foreldre. At fødselen ikke er «kjøds vilje», sier oss at den ikke har skjedd ved egen prestasjon. At den for det tredje heller ikke skjer «av manns vilje», betyr at det ikke er gjort av en annen person.

Jomfrufødselen

Dette kan vi tenke åndelig rundt, og det med rette. Men for første gang slo det meg at det kanskje også var en mer konkret parallell her, og at den går til Jesu underbare fødsel som menneske – inkarnasjonen som vi feirer i julen.

Likhetene synes med ett åpenbare: Jesus ble heller ikke født «av blod» – han hadde i alle fall bare én biologisk forelder. Ganske særlig ble han ikke født av «kjøds vilje» eller «manns vilje». Maria understreker at hun «ikke vet av mann» – hun var en jomfru, hun var ikke «kommet sammen » med sin forlovede, Josef, som Matteus utdyper (1,18).

Variant

Inneholder Johannes-prologen dermed også en henvisning til jomfrufødselen? 

Ingen ny tanke (!), viser det seg. Anfin Skaaheim skriver i fortolkningsserien Bibelverket at gamle latinske tekster har en ordstilling i Joh 1,13 som må oversettes slik: «Han som ikke» … er født …  Entall i stedet for flertall («De er ikke»), altså. Varianten «Han som ikke» finnes imidlertid ikke i de greske tekstene, og denne formen er sannsynligvis derfor lagt til i de latinske oversettelsene ut fra tanken om å få inn jomfrufødselen også hos Johannes.

Det er all grunn til å tro at Johannes visste om Jesu underbare fødsel, og at han ganske enkelt forutsetter det kjent i sin evangelietekst. Men selv om likheten ikke nødvendigvis går direkte fram av ordlyden, talte det uansett til meg. «Den Høyestes kraft skal overskygge deg», sa engelen til Maria (Luk 1,35). Å være «født ovenfra» er en vanlig måte å utlegge Joh 1,13 på. Også vår fødsel som troende skjer på underfullt vis!

Også Nikodemus går veien om morslivet i sitt forsøk på å forstå et menneskets nye fødsel som troende: «Kan han vel annen gang komme inn i sitt mors liv og bli født?» (Joh 3,4). Spørsmålet lyder retorisk, som om Nikodemus anser svaret som gitt. Det egentlige spørsmålet kommer i v. 9, og er en kopi av Marias: «Hvordan kan dette skje?» 

Brødre

Hebreerbrevets to første kapitler, som gjorde inntrykk på meg like før jul, svarer på sin måte. Jeg siterer 2,9-11:

Men han som for en kort tid var satt lavere enn englene, Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.

10 Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

11For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.

«… alle av én», «… kalle dem brødre».

Du forunderlige Gud!

SØSTRENE Annbjørg Barane (82) og Ingrid Barane Tveranger (76) studerer den gamle julepynten frå loftet. FOTO. VILHELM VIKSØY

Den store gåva

– Dei vart så sinte på meg. Dei meinte jo eg hadde øydelagt heile jula, seier Ingrid. – Dette kan eg ikkje hugsa i det heile, svarar Annbjørg, og ler godt.

ØYGARDEN: Det er lenge sidan no. Dei to systrene Barane var små jenter som budde i Ølensvåg saman med foreldra sine og storebror Anton.

Frå tante og bestemor

Det nærma seg jul. Ei av dei store gledene før jul var når det kom pakke i posten frå tante og bestemor. Kvart år kom dei, men dette året hadde ikkje Ingrid sett nokon pakke.

– Eg hadde heilt panikk. Eg spurte og grov – har det kome noko? Men ingen hadde fått post, ingen hadde sett pakkane. Eg var så fortvila at eg visste ikkje kva eg skulle gjera. Har bestemor gløymt oss? Har tante gløymt oss? Eg trudde mest ikkje eg skulle overleva, seier Ingrid og ler godt.

Men at tante og bestemor hadde gløymt dei, kunne jo ikkje vera sant. Ingrid gav ikkje opp håpet og leitte rundt i huset, i alle kott og krokar – for det måtte vera nokon som hadde gøymt dei.

Eit funn

Ho hadde rett. Lengst inne i eit kott på loftet fann ho ein kasse det var surra masse tau rundt. «Nåde den som opnar før jul», stod det med store bokstavar.

– Ja ja, nåde eller ikkje nåde, eg fann ei stor saks og klypte av alle snorene, seier Ingrid.

Der var dei – alle pakkane var komne og låg i eska. Det var Annbjørg og broren som hadde gøymt dei for henne for at ho ikkje skulle snusa for mykje på innhaldet. Då starta bråket.

– Ja, du kan tru kva kjeft eg fekk av syskena mine. No hadde eg øydelagt heile jula, for dette skulle vera ei overrasking, seier Ingrid.

Annbjørg ler godt når søstera fortel. Sjølv kan ho ikkje hugsa dette, men det kan nok stemma. For Ingrid var alltid nysgjerrig og gjekk rundt og snuste og klemte på pakkar for å finna ut kva som var inni dei.

– Men du opna dei ikkje, seier Annbjørg.

– Nei, men eg leste merkelappar og klemte godt, ler Ingrid.

Skrublyanten

Det kunne Annbjørg òg gjera. Som den gongen ho hadde sett ein skrublyant hos den lokale landhandlaren i bygda. Det var ofte der gåvene kom frå.

– Det var ein sånn blyant du kunne skru på slik at spissen kom fram. Den var grøn, og svart på toppen, og kosta seks kroner. Eg hadde så inderleg lyst på han, fortel Annbjørg.

Broren hadde sett ein fallekniv som han ynskte seg, og kvar gong dei var med i butikken, stod dei og beundra kniven og blyanten. Men ein dag like før jul var begge tinga borte frå hylla.

– Då me kom heim, lurte eg meg oppi veska til mor. Der låg det to pakkar. Den eine kunne vera kniven, den andre kunne vera blyanten, seier Annbjørg. Ho hadde rett.

Dokker

Det er ikkje alle gåver dei hugsar like godt som desse, men nokre sit spikra i minnet.

– Eg hugsa eg fekk ei dokke frå bestemor. Eg hadde fleire heimesydde tøydokker, men no fekk eg ei skikkeleg ei. Ho hadde nydeleg kjole og hatt på hovudet. Ho var så fin. Det er den beste julegåva eg kan hugsa. Eg har faktisk den dokka enno, fortel Ingrid.

Annbjørg hugsar òg ei dokke med hardangerbunad, men den fekk ho til femårsdagen.

– Til jul hadde far greidd å finna tak i ein fluktstol, det er ein slags solstol, som var laga av tre og papir. Den var grøn, med rosa mønster. Kan du tenkja deg, ein fluktstol? Til ei dokke? Eg var så stolt, fortel Annbjørg.

Stolen har ho ikkje lenger, men dokka lever. Ho har blitt litt skral, men det er ikkje så rart, for ho er ingen ungdom, ho heller.

Annleisåret

Den gåva Annbjørg hugsar best, var det året dei ikkje skulle få gåver frå far og mor. Anton hadde fått seg ny nikkersdress, og Annbjørg og Ingrid hadde fått nye kjolar. Den gongen gjekk dei ikkje berre i butikken, men det kom sydame heim, tok mål og sydde ein og ein kjole. Ein av kjolane var burgunderfarga, og den andre var grøn. Eller var begge burgunder? Søstrene er ikkje heilt samd om kva dei hugsar. Men fine var dei, med på-broderte perler.

– Det året sa far at me ikkje kunne få julegåver for me hadde brukt så mykje pengar på klede. Det var heilt greitt for oss, me forstod jo det, seier Annbjørg.

Då julaftan kom, låg det likevel tre små pakkar i gråpapir under treet. Det var to små sjokoladar og ei lita pastilleske til kvar.

– Eg har aldri vore så glad for ei julegåve som då. Eg hadde jo inga forventing om noko som helst, for me hadde jo fått oss flotte nye klede som sydama hadde sydd. Men då eg fekk sjokoladen i tillegg – tenk at ein så liten ting kunne gjera meg så glad, fortel Annbjørg.

– Og sjokolade då, det var jo berre så godt, seier ho, med eit stort smil.

Julemat

På bordet framfor oss ligg det nokre kakemenn på fatet. Dei har alt vore i butikken i lang tid. Slik var det ikkje då Annbjørg og Ingrid vaks opp. Då starta ikkje jula før på julaftan. Men førebuingane starta lenge, lenge før. Mykje av det handla om mat. I Ølensvåg åt dei fleste fisk til jul, men i heimen til familien Barane hadde dei pinnekjøt, tillaga og røykt av morfar på Voss. Når det lukta røykt kjøt i posten, var det eit teikn på at det nærma seg jul. Det var det også når grisen hylte då den vart slakta. Borna fekk ikkje vera med på slaktinga, men dei var med og lagde mat av grisen. Då laga dei blant anna pølser, syltelabbar, steik og blodpannekaker.

– Alt skulle nyttast den gongen. Det var ingen ting som vart til overs, seier Ingrid.

– Eg hugsar mor vaska grisetarmar for å laga pølser. Det var ekte saker og ikkje kunstige tarmar slik dei brukar i dag, seier Annbjørg.

Men smaka fekk dei ikkje. Alt skulle gøymast til jul. Fyrst på julaftan skulle julematen fram.

Bakst

Julekaker var det òg mykje av. Då kunne det henda det vart ein smak av kakene som gjekk sundt og fall i knas. Men det aller meste vart gøymt til jul. Ingrid og Annbjørg minnest med glede dei felles bakestundene i bygda. Ein kveld før jul møttest ein del mødrer og borna deira i det lokale bakeriet. Alle hadde med seg deig heimanfrå, og så baka dei saman i ettervarmen på dei store omnane medan ungane leika.

– Dei var nok ikkje like opptatt med smittevern den gongen, for me leika der bakaren skulle baka brød neste morgon, seier Annbjørg.

Då baksten var ferdig, delte dei litt til kvar heim. Slik kunne dei samarbeida om å baka mykje.

– Dei kveldane var så kjekke. Då lukta det bakst og jul lang veg, seier Ingrid.

For det lukta jul, det lukta ikkje advent. Det var nok adventstid i kyrkja, men ikkje i heimane. Der var det berre førebuing til jul.

– Me hadde ingen adventskalender. Heller ikkje adventslys og stjerne. Den kom ikkje i vindauga før på julaftan, fortel Ingrid.

Innspurt

40-TALET: Annbjørg (til venstre) og Ingrid (på fanget) saman med broren Anton og foreldra Ingeborg og Lars. Biletet er truleg tatt hos fotograf sommaren 1946 eller 47.

Kvardagen varte heilt til jul, og den vart nytta godt. I tillegg til baking og matlaging skulle huset skurast reint. Særleg kjøkken. Alt sølvtøyet skulle blankpussast. Då var heile familien med, ikkje berre dei vaksne. Slik heldt dei på heilt fram til julaftan, og då starta jula.

Juletreet kom inn i stova på føremiddagen. Det skulle stå ferdig pynta til klokka tolv. Då venta påsmurt mat og kakao i gode tider. Deretter skulle huset og stova pyntast, og alt skulle stå klart før kyrkjeklokkene ringde jula inn klokka fem.

– Då stod me ute på trappa og fraus mens me høyrde klokkene, seier Ingrid.

– Å ja, me fraus, og eg minnest det alltid var kaldt, snø og glitrande fint. Men det var ikkje mange minuttane me stod der før me kunne gå inn og eta middag, seier Annbjørg.

Juledagane

Fyrste juledag var det heimedag. Ingen fekk gå ut på besøk den dagen, berre til kyrkja. Det var ein stille dag. Då henta dei fram julehefta som dei hadde kjøpt i tida før jul.

– Det var mange julehefte i den tida. Ungane var med og selde. Alle kjøpte, og nokon kjøpte av alle, seier Annbjørg.

– Ja, det hende at dei sa dei hadde kjøpt, «men sidan det er du som kjem, får eg kjøpa av deg òg», seier Annbjørg.

Leiking var det meir av seinare i jula då dei drog på julebesøk hos kvarandre. Dei gjekk frå stove til stove på besøk, for ein måtte jo sjå julestovene og korleis dei var pynta.

– Då leika me veldig mykje. Sjølv dei vaksne var med. Eg hugsar at eg undra meg over at så gamle folk kunne leika med oss ungane. Men dei var jo ikkje så gamle, dei var vel knapt femti, seier Ingrid.

Juletrefestar var det òg. To stykke, ein for dei vaksne og ein for borna. Vaksen var du når du var konfirmert. Då var det stor stas å få vera med på fest.

Til 6. januar

Når julefeiringa startar så tidleg som ho gjer i vår tid, er det mange som er lei jula når ho fyrst kjem. Det går ikkje mange dagane etter jul før dei fyrste trea er kasta ut på terrassen. Slik var det ikkje då Ingrid og Annbjørg var små. Då varte jula til trettande-dag-jul – den 6. januar, dei heilage tre kongars dag. Då kledde dei seg ut og gjekk noko dei kalla «13-rei». Ein slags blanding av julebukk og nyttårsbukk.

– Me såg stygge og skremmelege ut og gjekk på dørene for å få godteri. Det var lite snop, mest nøtter, appelsiner, kanskje eit eple og litt juleknask, fortel systrene.

Den store gåva

Mykje var annleis før, men grunnen til jula er likevel den same. Og den kan vera lett å  gløyma, ja, det er mest som den kan hamna lengst inne på loftet der den store pakken eingong stod.

– Det er lett for at me blir opptatt av alle gåvene – og så gløymer me den store Gåva. Det er jo det jul handlar om, at Gud gav seg sjølv til jorda. Det gjeld i dag som det gjorde den gongen, seier Annbjørg.

Først publisert i juleheftet Barnehelg for 2020, utgjeve av ImF-Ung.

ENDRINGER: Irene Krokeide Alnes og Roald Evensen har måttet forskyve på en del av møtene sine denne høsten. FOTO: ImF MEDIA

Avlyste møter erstattes

(Korona) Målet er at ImF-forkynnernes møtedager i høst som er blitt avlyst på grunn av koronapandemien, skal erstattes.

Det bekrefter Camilla Kårbø, personalleder i ImF, overfor Sambåndet.

– Men alle møtene vil ikke være på samme sted som de opprinnelig ble planlagt, presiserer Kårbø.

Forkynnere

ImF har for tiden seks forkynnere ansatt, fem av dem i prosentstillinger: Marit Stokken Berland (100 prosent), Irene Krokeide Alnes, Roald Evensen, Torgeir Skrunes, Gunnstein Nes og Aud Karin Kjølvik Ringvoll. Til sammen utgjør det over 2,5 årsverk.  

En periode i vår var forkynnerne permittert på grunn nedstengningen av samfunnet som følge av koronapandemien. Etter sommerferien startet møtevirksomheten opp igjen, men da underlagt et sett av smittevernregler. Møteledere i foreninger og forsamlinger landet rundt måtte påta seg et utvidet ansvar som arrangører og venne seg til spritflasker, avstand mellom stolene og – ikke minst – nitid registrering av navn og telefonnummer på alle møtedeltakere. Så vidt ImF kjenner til, har ingen personer blitt smittet som følge av høstens møtevirksomhet.

Smittebølge

Et stykke utpå høsten ble det klart at den andre smittebølgen var en realitet, og 5. november gikk regjeringen ut med et råd om å ha minst mulig sosial kontakt for å begrense smittespredningen. Dagen etter responderte krets- og sentralledelse i ImF med et råd om å innstille møtevirksomheten i to uker. 19. november ble dette rådet «myket opp» til at man ut året kan ta hensyn til lokale variasjoner i smittesituasjonen. ImF oppfordret til særlig å prioritere tilbudet til barn og unge.

Roald Evensen, som er i 50 prosent stilling fordelt over en intensiv periode fra august og fram til april/mai påfølgende år, kan fortelle om en noenlunde normal høst med tanke på møtevirksomhet.

– Jeg hadde ganske mange møter fra 20. august og fram til og med torsdag 5. november, inkludert flere møteuker, og jeg vil gi honnør for gjennomføringen av møtene, sier han.

Utsatt

Møteuka i Øystese 11.–15. november ble flyttet til januar. Også noen enkeltmøter får nye datoer. Et bedehus tilknyttet Nordhordland Indremisjon valgte å avlyse alle møter fram til nyttår, men den dagen Evensen skulle vært der, tar han igjen for kretsen i en periode han ellers skulle hatt fri.

– På denne måten opprettholder jeg møtedagene mine, sier Evensen.

Den erfarne forkynneren tror folk kan ha blitt litt forvirret av endringer i smittevernregler med tillegg av lokale variasjoner.

– Men til og med Bergens Indremisjon benyttet seg av muligheten til å kunne samle såpass få som 20, forteller Roald Evensen.

Avlyst tur

Irene Krokeide Alnes, som også er tillitsvalgt for forkynnerne, kan fortelle om det samme som Evensen. To møteuker sammen med Marit Stokken Berland i henholdsvis Manger og Ølensvåg gikk ut i høst, men begge skal gjennomføres neste år. Det ble ikke noe av forkynneroppdrag på Kypros i regi av Plussreiser, men i stedet ble det to møteuker innenlands.

– For eksempel gledet vi oss over å få være med på 40-årsjubileum for vekkelsen på Godøya på Sunnmøre, sier Alnes.

Bønn

Sangevangelisten opplever det slik at folk gjerne vil komme sammen. – Det er en oppvåkning blant indremisjonsfolket med tanke på å ta ansvar selv.

Alnes forteller om en god opplevelse i høst med å være på Bildøy bibelskole og snakke om bønn. I etterkant ble alle studentene med i bønnegrupper. Hun opplever at bevisstheten om hvor viktig bønn er, har vokst utover i koronaåret.

– Covid19 driver oss i bønn både som forkynnere og som folk. For eksempel på Godøya og Ellingsøya er det jevnlige bønnemøter, sier Irene K. Alnes.