FORUM: Ragnar Ringvoll (t.v.) setter stor pris på samtaleforumet som er etablert mellom misjonsorganisasjoner i Agder. Her i samtale med en annen sørlending, Kenneth Foss, på Lederkonferansen i 2019. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sørlendinger snakker sammen

Ledere og tillitsvalgte i ImF Sør deltar i et samtaleforum med sine kolleger i Normisjon region Agder og NLM region sør.

– Jeg opplever dette som noe av de viktigste jeg har vært med på siden jeg begynte i kretsen på nyåret 2018. Som krets- og regionledere i området har vi de samme bedehusene og mange av de samme folkene, og vi snakker om «vårt misjonsfolk». Men som ledere har vi kjent for lite til hverandre, sier kretsleder i ImF Sør, Ragnar Ringvoll, til Sambåndet.

Møtepunkt

I 2018, 2019 og 2020 har ledergruppene i de tre misjonsenhetene møttes to ganger i året. Krets-/regionstyrene møttes høsten 2019 og hadde sin andre samling onsdag denne uka, da med Rolf Kjøde som foredragsholder. 26. august var det samling for ansatte i de tre enhetene der ca. 50 personer var til stede. Her hadde Jarle Haugland i Tro & Medier innlegg om mediestrategi.

– Neste trinn er at hver av oss tre nå inviterer hverandre til å være til stede på våre respektive årsmøter, sier Ringvoll.

Det var eksempelvis aktuelt for det koronautsatte årsmøtet til ImF Sør som ble holdt 15. oktober.

Står sammen

– Det har vært udelt positivt å bli kjent med andre som arbeider i det samme landskapet. Også ting som vi kan se ulikt på, kommer opp på en god måte, sier Ringvoll og utdyper:

– Vi står sammen om det viktigste og ønsker å unngå organisasjonsstrid på bedehusene. Organisasjonene må være et redskap og ikke et mål. Vi skal bygge et vennesamfunn på bedehusene.

Noe av det samme sier Arne Inge Vålandsmyr i regionlederteamet i Normisjon region Agder.

– Som et lavkirkelig lekmannsarbeid står vi i en ny situasjon i folket vårt og trenger hverandre på en god måte. Vi kan ikke bare heise gamle flaggsaker, og her har forumet hjulpet oss, sier Vålandsmyr.

– Vi skal ha respekt for slik ulikheter i lærespørsmål. Da er det ikke minst viktig å kunne snakke sammen om hvilke konsekvenser det har for bedehus der vi kanskje alle tre har arbeid. Vi skal ikke speile motsetninger, men speile vennesamfunnet. Der har vi som ledere et spesielt ansvar, samstemmer Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

Smitteeffekt

Arne Inge Vålandsmyr håper samtaleforument også kan ha «en smitteeffekt nedover i systemet», som han uttrykker det. – Da tenker jeg eksempelvis på et sted der det kan være tre flokker på 10–12 i hver, som kanskje kunne se seg tjent med å være 36 i stedet, konkretiserer Vålandsmyr.

Normisjonslederen nevner Lyngdal bedehusforsamling som et eksempel på at ImF, Normisjon og NLM har funnet sammen i en fellesforsamling.

Forsamlingsleder i Lyngdal bedehusforsamling, Alf Halvorsen, roser også samtaleforumet. Både Halvorsen og Ringvoll nevner i tillegg Bedehus i sør, som Halvorsen var initiativtaker til. Det har vært arrangert av en komité bestående av representanter fra de samme tre misjonsenhetene, i august 2019 og 2020.

– Det er tenkt som en inspirasjonsdag for å sette mot i oss og bidra til slagkraftige kristne fellesskap lokalt. Jeg håper at samtaleforument kan overta Bedehus i sør, sier Halvorsen.

Ragnar Ringvoll bekrefter at det har vært snakk om å utvikle en bedehuskonferanse i samarbeid mellom ImF Sør, Normisjon region Agder og NLM region sør.

DELER UT: Jarle Haugland og Tro & Medier, der ImF er medlem, er blant dem som står bak stipendet. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Stipend-vinnere stemmes fram som på Stjernekamp

Mediekonferansen Melt er utsatt til neste år på grunn av korona. I år blir det i stedet livesending med utdeling av Melt Kickstart.

I fjor fikk Tro & Mediers Mediestipend to nye kategorier, produksjonsstipend og Melt-stipend. Fjorårets Melt-stipend er blitt til Melt Kickstart, et idéutviklingsstipend (se faktaboks).

Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier opplyser til sambåndet.no at de hadde sju kandidater til Melt Kickstart.

‒ Vi hadde håpet på langt flere. Folk må være frimodige og sende inn sine ideer, sier Haugland.

Erstatning
Nå er tre av de syv kandidatene blitt plukket ut til å presentere sine ideer i en livesending fra Filadelfia Oslo den 5. november. Den kan ses på Melt-konferansens Facebookside. Det blir en erstatning for den fysiske konferansen Melt 2020 som ble utsatt på grunn av korona. Vinneren av Melt Kickstart vil få 50 000 kr i stipend. De tre bidragene er publisert på nett og i sosiale medier.

26. oktober åpnet stemmegivningen, og man kan stemme helt frem til livesendingen. Det koster 5 kr pr stemme.

Gode prosjekt
‒ Alle tre er gode kandidater, og det er tre ulike prosjekt. Hver på sitt vis passer de inn i Tro & Medier sitt konsept og fremmer våre verdier, som er godhet, sannhet og tro i mediene. I tillegg til stipendet inngår det også veiledning til å utvikle ideen videre. Slik kan premien bidra til at ideen blir gjennomført, sier Haugland.

De tre kandidatene er Føbe Edvardsen, som vil lage en bibelpodcast for barn, Karoline og Thomas Neteland, som vil lage et samtaleprogram om ekteskap og Ingrid Vatnar Eikje, som vil lage bygdefolkportretter på sosiale medier. Les mer om kandidatene her

Stemmegivning
Hvordan skal dere sikre at det blir rettferdig stemmegivning?

‒ Vi bruker en løsning som er utviklet og har vært brukt i talentprogrammer. Folk kan sende en sms, og en profesjonell aktør teller opp stemmene, svarer Haugland.

Hva tenker du om at man må betale for å kunne stemme?

‒ Betaling sikrer at folk ikke stemmer ubegrenset. Det er den samme måten NRK og TV2 gjør det på i sine konkurranser. Det bidrar også til å finansiere stipendet og vil gå inn i årets pott.

Haugland ønsker også å få frem at det er første gang de produserer et slikt liveshow.

‒ Det skal skape litt gøy rundt kandidatene. Vi ønsker å lage en produksjon det er verdt å se og som er nyskapende, sier Jarle Haugland.

PÅTROPPENDE: Steffen Røykenes tar fatt på sin andre periode som rektor ved KVS Bygland. FOTO: ImF MEDIA ARKVI

Steffen Røykenes tilbake som rektor på Bygland

Mandag tar Steffen Røykenes igjen plass i rektorstolen ved den ImF-eide videregående skolen KVS Bygland.

Røykenes har akkurat tatt farvel med fotografen som skal lage en ny promoteringsvideo for skolen, når sambåndet.no er på tråden.

– Jeg gleder meg, dette er en flott arbeidsplass, sier den påtroppende rektoren.

Tillitserklæring

I oktobernummeret av Sambåndet fikk vi med at staben ved skolen var informert om at et enstemmig skolestyre hadde tilbudt Steffen Røykenes jobben som rektor. På personalmøtet mandag denne uka gjorde Steffen Røykenes det kjent at han hadde takket ja til tilbudet om en andre rektorperiode. Elevene ble så informert på en fellessamling dagen etter.

– Jeg ser på dette som en tillitserklæring fra styret. De fleste av de ansatte og flere av elevene har jo også opplevd meg i rektorrollen tidligere, sier Røykenes.

Hallvard Nessa overtok som rektor 1. november 2019 etter at Røykenes sa opp stillingen. Forutsetningen fra Nessas side var at han ville ta et prøveår i rektorstolen. Han går nå tilbake til de arbeidsgiverne han hadde permisjon fra.

På hugget

Røykenes opplyser at han fikk signaler fra styret om at han fra deres side var en aktuell kandidat da det ble klart at Nessa ville tre av. Røykenes har hatt ulike oppgaver ved skolen i det året som er gått. Fram mot styrevedtaket i starten av oktober har det vært en prosess der også de ansattes tillitsvalgte var involvert og kom med en innstilling til styret.

– Jeg var tydelig på at jeg ikke kunne gå inn som rektor dersom jeg ikke hadde støtte i staben, sier Røykenes.

Den påtroppende rektoren sier han opplever det slik at ImF som eier viser en tydelig vilje til å satse på skolen og lykkes med driften.

– Jeg opplever det slik at ImF er mer på hugget, sier Røykenes.

Ansvar

SETESDAL: KVS Bygland er en av to videregående skoler som er heleid av ImF. FOTO: KVS Bygland

Økonomiansvaret og den sammensatte driften som karakteriserer en internatskole som KVS Bygland, var noe av det som har vært mest utfordrende for avtroppende rektor Hallvard Nessa.

 ‒ Bakgrunnen for at jeg slutter, er min livssituasjon hvor jeg har to små barn, og at det i jobben som rektor er oppgaver jeg ikke kjenner meg helt kompetent i. Jeg har sett at jeg har mine begrensninger. Det er en krevende stilling, særlig når du i tillegg har små barn, uttalte Nessa i papirutgaven av Sambåndet for oktober.

‒ Hva slags oppgaver snakker du om?

‒ Blant annet ansvar for økonomi. Så er KVS Bygland samtidig internat, skoledrift og undervisningsoppgaver. Det er mye nytt.

Forsamling

Han er utdannet lærer og har hatt forskjellige lærervikariater, men har ikke hatt fast jobb som lærer. Nå går han tilbake til sine tidligere jobber som forsamlingsarbeider i Evje og omegn ImF-forsamling i 50% stilling og i Intersport Evje i 50% stilling.

Det er den foreløpige planen, men det kan bli aktuelt å gå inn i en lærerjobb senere.

Utfordrende

Hvordan har det vært å være rektor på KVS Bygland?

‒ Det har vært utfordrende siden jeg ikke har erfaring som rektor, og det har vært spennende og en bratt læringskurve. Jeg har fått mange nye erfaringer og lært mye nytt her. Det har vært mye positivt og et fint år med godt samarbeid med de ansatte. Jeg har fått tillit fra ansatte og styret. Når du er rektor på internatskole, betyr det at du som rektor har en ekstra oppgave, og du kommer også tettere på elevene, og jeg trives godt med det, svarer Nessa.

Koronaviruset har også gitt ekstra arbeid som rektor. Hans konklusjon er:

‒ Jeg opplever at det er en krevende jobb og ansvar og har stor respekt for dem som står i en slik jobb.

Elevtall

Hvordan ser du på fremtiden for KVS Bygland?

‒ KVS Bygland har fortsatt en jobb å gjøre for få opp elevtallet og utvikle skolen og driften, men jeg har tro på skolen. Der er ikke noen videregående skoler i nærheten, så jeg tror skolen har et potensial.

Hva vil du savne fra KVS Bygland?

‒ Jeg vil savne de ansatte og de flotte elevene på skolen, og jeg vil save fellesskapet og muligheten til å peke på Jesus for ungdommer. Men i jobben som forsamlingsarbeider kommer jeg tett på unge gjennom konfirmantarbeidet, sier Hallvard Nessa og legger til:

‒ Jeg ønsker å signalisere at jeg er takknemlig for erfaringen jeg har gjort, alt jeg har lært, og tilliten jeg har fått.

55 elever

Steffen Røykenes er enig med Hallvard Nessa i at KVS Bygland har en jobb å gjøre.

– Av ulike årsaker er økonomien tålig bra i år, men hovedutfordringen er at vi trenger flere elever, sier Røykenes.

Skolen har i dag 55 elever og har som mål å nå opp i 60.

Markedsføring

KVS Bygland har satset mye på utdanningsmesser og skolebesøk for å få markedsført tilbudet sitt, men koronasituasjonen gjør at messene er avlyst eller digitalisert, og at det blir langt færre skolebesøk. 

– Derfor har vi en kjempejobb å gjøre med digital markedsføring, påpeker Røykenes.

De nevnte filmopptakene som ble gjort torsdag, skal rettes inn mot byggfag.

– Dette skoleåret har det vært en nedgang i elevtallet på VG1 byggfag, og det får jo også betydning for VG2 skoleåret 2021/-22, sier Røykenes.

Kristne møter

Arbeidet med å rekrutter elever starter allerede etter høstferien i inneværende skoleår og pågår fram til søknadsfristen 1. mars.

Onsdag kveld kom Bildøyteamet til Bygland og skal være der til søndag. 

– De har kveldssamlinger og andre aktiviteter, og det setter vi pris på, sier Steffen Røykenes.

LES BIBELEN er inspirert av Nasjonalbibliotekets lesekonkurranse. ILLUSTRASJON: BEDEHUSKIRKEN

Minidisipler på oppdagelsesferd i Bibelen

Da Bedehuskirken startet BibelLES, en konkurranse for å få barn til å lese i Bibelen, skulle den vare en måned. Nå fortsetter konkurransen etter initiativ fra barn.

‒ Vi er inspirert av Nasjonalbibliotekets lesekonkurranse. Flere av barna i Bedehuskirken har vært med i den, og de har syntes det har vært kjekt. Så da tenkte vi at vi kan gjøre det samme og ha en lesekonkurranse som går på å lese Bibelen, sier leder for Minidisipler i Bedehuskirken på Saron, Bryne, Hilde Birkeland.

Konkurranse
Den 11. oktober startet Bedehuskirken lesekonkurransen Bibel Les for barn i 1.-7. klasse. Barna kan lese i Bibelen selv eller få noen til å lese for seg ti minutter i Bibelen hver dag. For å være med må de registrere seg hver dag de leser. Konkurransen varer i fire uker, det blir premier til alle som deltar, og det trekkes ut ekstra premier, blant annet bowling på Stadion bowling på Bryne for to personer, til de som har deltatt ti dager eller mer.

Gøy
‒ Selve registreringen er ikke viktig. Registreringen er en gøy inspirasjon og motivasjon, men det viktigste er at de leser Bibelen. Det viktigste målet med konkurransen er at vi drømmer om barn som er glad i Bibelen og som leser Bibelen. Vi ønsker å legge til rette for at Bibelen er en del av den daglige rutinen i familien.

For Birkeland er også felleskap et viktig mål med konkurransen.

‒ Det er et fellesskap i å lese Bibelen sammen, og det er fellesskap i å vite at vennen din også leser Bibelen, sier hun.

Erfaring
I første omgang skulle konkurransen vare i fire uker. Da sambåndet.no snakket med Birkeland i slutten av oktober utelukket hun ikke at de vil fortsette med BibelLES.

‒ Vi har fått respons fra noen at de ønsker at vi skal fortsette, sa hun da.

Nå er de fire ukene over, men Birkeland opplyser at BibelLES fortsetter.

‒ Det er flere barn som har lyst til å være med på BibelLES.

Hva slags erfaring har dere gjort med konkurransen så langt?

‒ Noen leser jevnlig, andre leser av og til. Erfaringen er at flere blir med og leser mer regelmessig og flere tar initiativ til å lese Bibelen hjemme, sier Hilde Birkeland.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPPFORDRER: Generalsekretær Erik Furnes oppfordrer lokale bedehus og forsamlinger til å arrangere lokal lederdag. FOTO: KPK

Programmet for lederdagen er klart

Generalsekretær Erik Furnes håper at lokale ledere vil samles lokalt til undervisning og samtale om misjonsarbeidet som en erstatning for ImFs avlyste Lederkonferanse.

Etter planen skulle ImFs Lederkonferanse gå av stabelen 6.-8. november, men den 10. september meldte sambåndet.no at den var blitt avlyst.

‒ Vi har i ettertid diskutert ulike alternativer til Lederkonferansen. En tanke var å spre den til ulike regionale konferanser. Vi har nå kommet frem til at vi vil legge ut undervisningsvideoer som kan inspirere til lokale samlinger og samtaler om misjonsarbeidet, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF til sambåndet.no.

Oppfordring
Han oppfordrer ledere i forsamlinger, foreninger og bedehus til å samles lokalt den 7. november, eller en annen dag som passer bedre, for å samtale om viktige tema.

‒ Vi sørger for undervisningen, men bedehusene må selv ta ansvar for å samle sine ledere og legge til rette for at det blir lokal lederdag.

Videoer
ImF vil lage syv videoer som kan lastes ned på forhånd. Fem av videoene vil inneholde 15-20 minutts innledning i samtaleform om et tema som tar utgangspunkt i ImFs strategiplan og med konkrete spørsmål man kan å jobbe videre med.

  • Forkynner Irene Krokeide Alnes vil snakke om forsamlingens åndelige liv.
  • Forsamlingskonsulent Runar Land vil innlede til samtale om mål og visjon for det lokale arbeidet.
  • Arne Tord Sveinall ved institutt for sjelesorg vil tale om «Når sunt blir usunt» – en refleksjon over makten man har som leder.
  • Nils Jøssang og John Torjus Eriksen vil innlede om ekspansiv lederutvikling.
  • Den femte videoen vil handle om diakoni og det å være medmenneske.
  • I en avsluttende video vil Furnes og daglig ledere Andreas Evensen i ImF-Ung gi noen konkrete utfordringer for veien videre. Videoene vil bli tilgjengelige fredag 30. oktober.

Meningsfylt
‒ Vi vil at det skal oppleves meningsfylt og viktig i det lokale arbeidet, slik at det kan bli bedre og vi kan rekruttere flere ledere, fremholder Furnes.

Furnes understreker at man ikke er nødt til å gå gjennom alle videoene.

‒ Man kan prioritere og gjøre et utvalg blant undervisningsvideoene. Jeg tror alle vil finne noe som er aktuelt. Målet er lokale samtaler om viktige sider ved misjonsarbeidet. Jeg håper at de ser viktigheten av dette, sier han.

Nærbø
I skrivende stund er det klart at forsamlingen ImF Straume vil ha lokal lederdag 7. november, og det samme vil Nærbø bedehus.

‒ Vi har invitert alle bedehus og forsamlinger i ImF Rogaland. Det vil bli undervisningsbolker, samtaler og lunsj, sier formann i ImF/NOR Nærbø, Sven Harbo.

Hvordan vil dere sikre at hvert bedehus som er med, får sett og jobbet med det som er aktuelt for akkurat den foreningen eller forsamlingen?

‒ Vi vil lage gruppebord hvor de fra samme bedehus eller forsamling, sitter sammen og snakker om det som er aktuelt for dem, svarer Harbo og føyer til:

‒ Den sosiale biten, det å komme sammen, er viktig i seg selv, selv om det også er viktig å samtale om arbeidet.

Han håper det vil komme maks antall som kan samles, 200 stykker, på lederdagen på Nærbø bedehus.

Har din forsamling/bedehus planer om å arrangere lokal lederdag? Ta svært gjerne kontakt med redaksjonen om det! Send e-post til sambaandet@imf.no

ETIKKBASERT: 90-100 nye studenter ble tatt opp på økonomiutdanningene til NLA i Oslo i høst. ILLUSTRASJONSFOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA vil utvide i sør

Misjonseide NLA Høgskolen ønsker å starte økonomiutdanning i Kristiansand fra høsten 2021. På lengre sikt har høgskolen også mål om å tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for landsdelen.

Styret ved NLA Høgskolen vedtok 21. oktober å arbeide for oppstart av et bachelorstudium i økonomi og administrasjon og et bachelorstudium i innovasjon og ledelse på Gimlekollen i Kristiansand fra og med høsten 2021. Det betyr at NLA vil tilby økonomiutdanning både i Oslo og Kristiansand, går det fram av en pressemelding fra NLA.

Studier med vekt på etikk

Økonomiutdanningen til NLA, Hauge School of Management, startet opp i 2013 og har ifølge pressemeldingen hatt svært gode søkertall de siste årene. Med eget mentorprogram for alle studentene og større vektlegging av etikk i utdanningene enn det som er vanlig, har studietilbudet vært attraktivt, og 90-100 nye studenter ble tatt opp på disse studiene i Oslo i høst.

Tilsvarende studier i Kristiansand har vært ønsket i mange år, men oppstarten har blitt utsatt av ressursmessige årsaker. Nå ønsker NLAs styre komme i gang med dette. Det arbeides med oppstartsfinansiering for å få på plass et bærekraftig lokalt fagmiljø i Kristiansand snarest mulig, og med støtte fra Oslo-miljøet sikter en mot oppstart av studietilbudet høsten 2021.

Rektor Sigbjørn Sødal er svært tilfreds med vedtaket: — Det viser at styret fortsatt ønsker å videreutvikle NLAs fagmiljø og studietilbud i Kristiansand. Dette skjer parallelt med en planlagt storsatsing på nye campuser i Oslo og Bergen, der størstedelen av NLAs virksomhet ligger, påpeker han.

Ettertraktet utdanning

Økonomiutdanningen ved NLA særpreges av etikk og entreprenørskap, og en egen etikk-modul løper gjennom alle tre år i studiet. Studiene knyttes til lokalt næringsliv gjennom ulike former for praksis i en ordning med næringslivsmentorer, og NLA vil nå gå aktivt ut i næringslivet på Sørlandet for å etablere samarbeid om dette.

Landsdelen preges av mange nyetableringer, og det er etterspørsel etter økonomistudier som vektlegger etikk og entreprenørskap. Av den grunn oppfattes Agder som attraktiv for NLA som en tilbyder av slike studier. Målet er at studentene som nå skal utdannes i Kristiansand, blir tilsvarende attraktive for næringslivet i regionen.

På litt sikt er målet også å kunne tilby desentraliserte og nettbaserte utdanninger som er skreddersydd for denne delen av landet.

Rektor Sigbjørn Sødal setter ekstra pris på at disse studiene i entreprenørskap og etikk, som er inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge, kan bli startet opp i Kristiansand samtidig med at Norge til neste år feirer 250-årsjubileet for Hauges fødsel.

UNG-LEDER: - Jeg håper å vokse sammen med Gud og den gjengen jeg skal jobbe sammen med, sier Silje Kausland. FOTO: PRIVAT

Ung-leder endelig på plass i ImF-Ung Midthordland

Silje Kausland er ansatt som Ung-leder i ImF-Ung Midthordland, og dermed kan kretsleder Ole Andreas Wastvedt konsentrere seg helt om kretslederoppgavene.

‒ Endelig har vi fått på plass en person i Ung-lederstillingen. Nå ser jeg frem til å gi fra meg oppgavene som ligger til den stillingen, lyder kommentaren fra kretsleder Ole Andreas Wastvedts i ImF Midthordland.

I 1,5 år har kretslederen også fungert som Ung-leder. Men den 1. november 2020 begynner Silje Kausland i stillingen.

Kall
‒ Jeg hadde ikke lyst til å studere videre og lette etter jobber. Da jeg så denne jobben, kjente jeg det som et kall. Jeg fikk en veldig ro for det, sier Kausland til sambåndet.no.

Hun er 24 år, vokst opp på Nese på Sotra, utdannet frisør og har i tillegg videregående utdanning som helsefagarbeider. Det siste året har hun studert pedagogikk ved NLA Høgskolen i Sandviken. For tiden er hun deltidsansatt hos Kiwi Møvik, og hun bor i Betania studentfellesskap på Laksevåg. Kausland kjenner godt til Fjell-ly leirsted og har vært en del på leir der i sin oppvekst.

‒ Jeg gleder meg og ser frem til å begynne og håper å vokse sammen med Gud og den gjengen jeg skal jobbe sammen med.

– To grunner
Wastvedt nevner to grunner til at kretsen har ansatt Silje Kausland.

‒ For det første er hun vokst opp i kretsen og kjenner Fjell-ly godt. For det andre er hun kvalifisert og villig til å gå inn i stillingen, og hun kjente på at hun har et kall, og hun har nådegave til å forkynne.

Miljø
På spørsmål om hva som vil være viktig for henne som Ung-leder, svarer Kausland:

‒ Det er å fremme Guds rike og bygge videre på det arbeidet som allerede foregår.

Hva ser du som mulighetene og utfordringene i barne- og ungdomsarbeidet?

‒ Jeg vet ikke hva jeg skal si siden jeg ikke har begynt arbeidet, men jeg tror det er veldig viktig at barn og unge har mulighet i en lokal forsamling til å kunne ha et godt og stabilt miljø hvor de kan få høre om Jesus.

Ole Andreas Wastvedt vil ikke trekke seg helt ut av ungdomsarbeidet.

‒ I en periode vil jeg overlappe med Silje når det gjelder Ung-oppgavene, og jeg vil også fortsatt være med i leirarbeidet, sier kretslederen i ImF Midthordland.

FELLESERKLÆRING: Jan Bygstad, som er prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delt) i Bergen, har vært sekretær for redaksjonskomiteen som har forfattet "Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll". FOTO: VILHELM VIKSØY

Kristen appell til Storting og regjering

17 kirkesamfunn og organisasjoner, ImF inkludert, har signert en erklæring om det to-kjønnsbaserte ekteskapet. De ber Storting og regjering om å verne foreldreretten og tros- og livssynsfriheten.

«Det ser ut til å foreligge en langsiktig politisk agenda som har som formål å omskolere befolkningen i retning av radikal kjønnsteori», skriver redaksjonskomiteen i et oversendelsesbrev til mottakerne.

Redaksjonskomiteen som har forfattet erklæringen, består av Jan Bygstad, prest i Delk Bergen (Det evangelisk lutherske kirkesamfunn), Erik A. Holth (pater i St. Paul katolske kirke i Bergen), Odd Sverre Hove (teolog og tidligere redaktør i Dagen), Torsten Mentzoni (tidligere pastor i Tebernaklet pinsemenighet i Bergen) og Egil Morland (professor emeritus og tidligere rektor ved NLA Høgskolen). Arbeidet har skjedd i samarbeid med leder i stiftelsen Mor Far Barn, Øivind Benestad og professor emeritus fra MF, Bernt T. Oftestad.

Dokumentet kan i sin helhet leses i papir- eller e-bladutgaven av Sambåndet, som når abonnentene i disse dager. 

Ekteskap

Alle de 36 organisasjonene som i 2016 stilte seg bak dokumentet «Ekteskapserklæring», har blitt invitert til å signere den nye erklæringen. Dokumentet har fått navnet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll».

Redaksjonskomiteen viser til to forhold som bakgrunn for at de har ført dokumentet i pennen: 20 forslag om kjønnspolitikk som i desember 2019 ble fremmet av stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet, og den forestående stortingsbehandlingen av en foreslått utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven.

– Sporene fra andre vestlige land på dette området, som f.eks. Canada, Storbritannia og Finland, gir grunn til uro, framholder redaksjonskomiteen i invitasjonsbrevet.

Erklæringen ble offentliggjort 20. oktober, for øvrig samtidig med at Sambåndet kommer ut og med dette som tema. Forut for offentliggjøring vil erklæringen bli sendt til hver enkelt stortingsrepresentant.

Ideologi

ImF er en av de 17 organisasjonene som stiller seg bak «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll». Saken var til behandling i ImF-styret 18.–19. september. Generalsekretær Erik Furnes viser til at ImF var en av flere kristne organisasjoner som 17. september deltok i en digital stortingshøring om forslaget som går ut på å utvide diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». Forslaget er ment å gi transpersoner et utvidet vern.

– Som de fleste andre kristne i høringen, mener vi utfra forarbeidene at det ligger ideologi og ønsket om holdningsendringer bak lovforslaget. Jeg vil likevel ikke knytte vår tilslutning til erklæringen for sterkt til det nevnte lovforslaget, men heller ta det med som ett av flere moment fra de siste årene, framholder Furnes.

Overfor Sambåndet utdyper han dette med ekteskapsloven av 2009, som endret definisjonen av ekteskap til også å inkludere likekjønnede, lov om endring av juridisk kjønn fra 2016, diskusjonen om et tredje kjønn og hvordan kjønn i det hele tatt skal forstås, kjønnskorrigerende behandling og den stadig tilbakevendende debatten om hvorvidt klassisk kristen samlivsetikk representerer en ulovlig diskriminering.

Forståelse

For øvrig viser Furnes til følgende formulering i felleserklæringen: «Vi fremholder (…) at unge mennesker som opplever ‘kjønnsinkongruens’ (mangel på samsvar mellom biologisk kjønn og ens egen oppfatning, red.anm.), må få solid faglig hjelp til å finne trygg identitet i sitt biologiske kjønn.»

– Det er bra, men en kunne likevel med fordel uttrykt sterkere forståelse for hvor vanskelig det er å være utsatt for press fra mediene, interessegrupper, underholdningsindustrien osv., påpeker Erik Furnes.

Uklar avsender

Sambåndet har også snakket med to av dem som underskrev «Ekteskapserklæring» i 2016, men som har valgt å avstå fra å signere det nye dokumentet, nemlig Laget og Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken).

‒ Vi vil ikke signere erklæringen sånn som den står nå. For meg er det uklart hvor initiativet kommer fra og hva som er plattformen for denne uttalelsen, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

Han tror det hadde vært noe annet om Frikirken hadde fått vært med på initiativet fra begynnelsen.

‒ Det er et forslag som man enten er med på eller ikke med på. Det fremstår som et initiativ fra noen enkeltpersoner. Det måtte ha startet på en annen måte for å være aktuelt for oss, sier Skullerud.

Språket

Heller ikke for Laget er det aktuelt å signere erklæringen: ‒ Vi var med på Ekteskapserklæringen og støtter teologien bak denne nye erklæringen. Den tar opp samme problemstilling som Ekteskapserklæringen, og det er mye der jeg kan stille meg bak. Men det er noe med språket som kunne vært bedre. Så er det spørsmål om dette er bredt nok forankret til å nå bredt ut. Spørsmålet er: Hva skal vi velge å signere og støtte? Det er behov for å ta opp seksualitet, seksualetikk og kjønn, men det er andre måter å fokusere på dette enn å signere en ny erklæring, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Underskriverne

Disse organisasjonene og kirkesamfunnene har signert «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll»: Indremisjonsforbundet, Norsk luthersk misjonssamband, Norsk luthersk lekmannsmisjon, Norges samemisjon, Den norske israelsmisjon, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk), Det lutherske stift i Nord-Norge, Den lutherske kirke i Norge, Den nordisk-katolske kirke, Kristent fellesskap, Foreningen for bibel og bekjennelse, Foursquare Norge, Lys over land (tidligere Norsk muslimmisjon), Ungdom i oppdrag, Asialink, Jesuskvinner og Kvinner i nettverk.      

VELKOMMEN: Ane Almås (i midten) og studenter ønsker velkommen til Bildøy Bibelskole. FOTO: Eline Gilje

Promoterer Bildøy med musikkvideo

På flyet fikk Kristoffer Norbye idé til en sang som nå er blitt til musikkvideo. Regissør av videoen, Sofie Arnesen, håper den vil få flere til å ta et år på Bildøy Bibelskole.

‒ Jeg hadde tenkt lenge på at jeg skulle lage en sang om å gå på Bildøy, for å promotere det gode tilbudet, forteller bibellærer og markedsleder Kristoffer Norbye ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Da han skulle hjem til Nord Norge på juleferie, fikk han inspirasjon på flyet.

En historie
‒ På flyet kan du ikke gjøre så mye, så du har mulighet til å være kreativ. Teksten til Velkommen til Bildøy kom til meg. Den forteller historien om en person som hører om Bildøy Bibelskole og som så søker på skolen og går der et år, sier Norbye.

Nærmere bestemt handler det om en jente som drømmer om et friår hvor hun kan treffe nye folk og få nye venner og bli bedre kjent med Jesus. Så oppdager hun Bildøy Bibelskole og søker og blir student der. Det ender med at hun får mange nye venner.

Se videoen her (åpnes i egen lenke):

https://www.facebook.com/Bibelskole/posts/3340612859390182

Prosessen
Norbye viste sangen til Sofie Arnesen som er PR-arbeider i ImF-Ung og driver Sofie Arnesen Media, og Ane Almås. Etter planen skulle Almås spille inn sangen i studio i Oslo den 12. mars, dagen da Norge ble stengt på grunn av koronaviruset, og alt ble derfor lagt på vent frem til nå. Sangen ble spilt inn den 18. september med Almås og Norbye som vokalister. Etter innspilling reiste de til Bildøy for å filme.

‒ Vi brukte en uke på innspillingen, og vi har også med klipp fra studieturer, fjellturer og undervisning på skolen, sier Sofie Arnesen.

DANS: Studenter og Kristoffer Norbye og Ane Almås danser for å promoterer Bildøy Bibelskole i musikkvideoen «Velkommen til Bildøy». DRONEBILDE: Peter Elias Hoddevik

Dans
Hvem har koreografert dansen i videoen?

‒ Ane og jeg laget dansen og koreografien og la den ut på nett så folk kunne øve på den. Vi prøvde å lage den så enkel at de fleste studentene på Bildøy kunne klare den, og vi ville også at den skulle være kul, slik at danserne kunne se så kule ut som mulig. Så øvde vi en dag sammen og spilte inn dagen etterpå.

Hva har vært viktig for deg når du har laget denne musikkvideoen?

‒ Det var viktig for oss å lage en video som treffer ungdom og som viser hvor fantastisk det er på Bildøy. Det er en promotering av Bildøy Bibelskole.

Respons
Hvordan har responsen vært?

‒ Jeg er overveldet over den gode responsen vi har fått på videoen. Jeg håper at flere får lyst til å gå på Bildøy Bibelskole etter å ha sett den, sier Sofie Arnesen og føyer til:

‒ Jeg føler meg veldig privilegert som har fått være med på å lage denne videoen. Det har vært mye jobb, men også veldig gøy, og det har vært en velsignelse. Vi har aldri laget en så stor videoproduksjon på Bildøy.

Kristoffer Norbye liker også det endelige resultatet av det som var hans idé.

‒ Jeg er veldig fornøyd med resultatet. Det er så godt som man kan drømme om, og jeg har fått jobbe med et fantastisk team, sier Kristoffer Norbye.

FØRER TIL OMVENDING: Generalsekretær i Gideon, Steina A. Hopland, fortel at dei stadig får meldingar frå folk som har hatt gode opplevingar, fått eit anna syn på viktige spørsmål i livet eller vorte omvendt takka vera Gideons biblar. FOTO: Gideon

Slottet ville ikkje ta imot 90-årsjubilant Gideon

OPPDATERT Medan kong Haakon personleg tok imot den først produserte bibel frå Gideon i Norge, hadde kronprinsparet ikkje høve til å ta imot Gideon for å få overrekt Bibelen som vart produsert til 90-årsjubileet i år.

I nesten 90 år har forretningsmenn, leiarar og andre fagfolk i Gideon sørgd for at Bibelen eller Det nye testamentet er tilgjengeleg på hotell og pensjonat i Norge. I dag deler dei i tillegg ut Guds ord på skular, asylmottak, oljeplattformer, helseinstitusjonar, i fengsel og til Forsvaret.

– Vi får mange brev og vitnesbyrd frå folk som har funne eller fått boka og som den har betydd mykje for. I kvart nummer av Gideonbladet har vi gleda av å skriva om slike situasjonar. Desse skjer direkte, eller etter at dei på nytt seinare tar fram boka, etter at dei lenge har hatt den ståande utan å lese ho. Mange har komme til tru gjennom desse bøkene, seier generalsekretær i Gideon i Norge, Steinar A. Hopland til Kristelig Pressekontor.

Færre vil ha

Men sjølv om Gideon får slike positive tilbakemeldingar frå lesarar, merkar dei at det er færre stader som ønsker dei velkommen til å plassera ut Guds ord, enn før.

– Nokre hotellkjeder vil ikkje ta imot biblar. Dei vil heller ha FNs menneskerettar, kosthaldstips eller treningstips på romma sine. Derfor vender vi oss no oftare direkte til enkelthotell enn til kjedene, fortel Hopland.

Òg på skulane har dei merka nedgang i kvar dei kjem til, særleg i dei største byane. Hopland trur mykje av grunnen til den dalande interessa på hotell og skular, handlar om den generelle sekulariseringa i samfunnet.

– Vi kjempar mot avkristninga av Norge, seier han.

Historia

FORRETNINGSMENN: Både i Norge og internasjonalt vart Gideon stifta av og for forretningsmenn og leiarar. Sidan har òg andre fagmenn fått innpass. Bildet viser dei internasjonale grunnleggarane av Gideon. FOTO: Gideon

Handelsreisendes og forretningsmenns kristelege foreining (HKF) vart stifta i Oslo i 1930 og gjekk inn for bibelspreiing på hotell i 1934.

– På denne tida var det mange handelsreisande som drog med handelsvarer i bilar, og ikkje minst i båtar, langs norskekysten. Mange av dei møttest på hotell og vart kjent med andre som delte trua deira. Slik fekk foreininga si start, fortel Hopland.

Fekk nei frå slottet

Hopland fortel at foreininga i Norge var godt organisert, og at dei framleis har protokollar og liknande av aktiviteten heilt tilbake til starten. Organisasjonen hadde òg ein god venn i kongehuset.

– Då den første bibelen vart trykt, med namnet til HKF på omslaget, fekk kong Haakon eit eksemplar av han. Kongen hadde god kontakt med foreininga heile livet sitt og sende lykkeønskingar til kvart årsmøte, fortel Hopland.

Han seier at dei òg har prøvd å gi kongefamilien i dag eit eksemplar kvar av bibelen som vart trykt opp i samband med 90-årsjubileet, men fekk beskjed frå slottet at dei ikkje hadde høve til å ta imot Bibelen.

Når sambåndet.no kontaktar slottet med spørsmål om kvifor kongefamilien ikkje har høve til å ta imot Bibelen frå Gideon, svarer slottet i ein e-post at «Gideon er velkommen til å sende Bibler til Kongefamiliens medlemmer slik det fremkommer i svar fra Det kongelige hoff.»

– Vi seier nei til å sende biblar i posten. Det ønskjer vi ikkje ut frå den historiske bakgrunnen for dette. Vi overleverte den først produserte Gideon-bibel til Kong Haakon for 90 år sidan. Vi ønskte å overlevere den første jubileumsbibel til kronprinsen og kronprinsessa og snakke nokre minuttar om vårt arbeid. Det fekk vi ikkje høve til å gjere, utdjupar Hopland overfor sambåndet.no.

På spørsmål til slottet om kvifor Gideon fekk nei til personlig oppmøte, får sambåndet.no til svar at det på generelt grunnlag aldri gis noen grunngjeving for utfallet av ein føgrunnrespurnad om audiens med Kongefamiliens medlemmer.

Internasjonal

Den norske Gideon-leiaren meiner den norske foreininga vart oppretta utan noka tilknyting til den amerikanske foreininga «The Gideons», som HKF først stifta kontakt me d etter krigen.

– Den norske foreininga vart assosiert medlem av The Gideons International i 1951 og samarbeida mykje med Sverige og Finland, fortel Hopland.

På 70-talet endra strukturane seg i Gideon, og i 1978 vart Norsk Gideon – HKF eit nasjonalt forbund i The Gideons International.

Den stille misjonæren

Gideon har samarbeida med både Bibelselskapet, Hermon forlag og Norsk Bibel opp gjennom åra og har brukt alle tre omsetjingane.

– Vi er pragmatiske i spørsmålet om omsetjingar og er ikkje djupt inne i akademia eller enkeltdisputtar mellom omsetjarar, seier generalsekretæren.

I Gideon er dei opptatt av at det å finna eller ta imot ein bibel eller eit nytestamente skal opplevast som noko positivt og ikkje noko som blir tvinga på ein.

– Vi har òg aksjonar der vi møter opp utanfor universitet og høgskular og deler ut testament til dei studentane som vil ha dei. Det er eit viktig prinsipp for oss at dette er ei gåve. Vi forkynner ikkje på desse aksjonane, men spør berre om dei ønsker å ta imot eit eksemplar, seier Hopland som har stor tru på at bibeltekstane åleine òg kan nå folk.

– Vi kallar boka «Den stille misjonær». KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

NØDVENDIG: Sokneprest Sunniva Gylver meiner kampen for rettferd ikkje er noko som berre kan overlatast til dei spesielt interesserte. FOTO: Gjermund Øystese

Meiner vaksne kan bli for aksepterande

– Kampen for rettferd er ein heilt nødvendig del av det kristne livet, meiner Sunniva Gylver.

Rettferdskonferansen ønskjer å bli ei rørsle som inspirerer kristne til samfunnsengasjement. – Kampen for rettferd er ein heilt nødvendig del av det kristne livet, seier Sunniva Gylver.

– Sjølv om vi som barn reagerer sterkt på urettferda, kan vi som vaksne stå i fare for å tilpassa oss og leva litt for godt med urettferda og lidinga i verda, seier sokneprest Sunniva Gylver, som opna årets Rettferdskonferanse med eit innlegg om bibelsk rettferd.

– Vi har eit drivande utgangspunkt i trua vår på ein rettferdig Gud som byr oss å elska nesten vår som oss sjølv, gjera mot andre slik vi vil andre skal gjera mot oss, og stå opp mot urett. Det forpliktar.

Soknepresten meiner trosbaserte organisasjonar er i ein unik posisjon for å kjempa mot urettferd.

– Denne kampen er ikkje noko vi kan setja ut til dei særleg interesserte blant oss. Det er ikkje noko vi som kyrkjer eller trosfellesskap kan velja bort. Kampen for rettferd er ein heilt nødvendig del av det kristne livet.

Vil bli ei rørsle

Det er ikkje berre covid19-pandemien som gjer årets Rettferdskonferanse annleis enn før. Det som dei siste to åra har vore ein heildagskonferanse, er i år delt opp i ein digital minikonferanse tysdag 13. oktober og dessutan podcast-lansering og fire webinar dei følgjande fem tysdagane.

– Vi jobbar for å gå frå eit dagsarrangement til meir å bli ei rørsle som skaper innhald jamt og trutt og inspirerer folk til handling heile tida. Podcasten og webinarene vil ligga tilgjengeleg på nett òg i ettertid, forklarer Andreas Løland i Misjonsalliansen som er leiar for sekretariatet til Rettferdskonferansen.

– Målet vårt er å inspirera samfunnsengasjerte kristne til handling på vegner av medmenneska sine der dei er, både i Noreg og resten av verda. Den kristne forankringa er viktig for oss. Vi ønskjer å vera tydelege på kva det er som inspirerer oss. Samtidig vil vi vera i allianse med andre som deler målet til rørsla.

På jorda som i himmelen

Tema for årets konferanse, podcast og webinarer er «På jorda som i himmelen», inspirert av strofa frå Herrens bønn (Fadervår).

– Kva betyr «på jorda som i himmelen» i praksis for oss i kvardagen som kristne? Vi spør kva det gjer med forholdet vårt til Gud, til det skapte, til kvarandre og i høve til sømeleg arbeid, seier Løland.

Rettferdskonferansen vil framover ha ein fysisk konferanse annan kvart år medan Rettferdskonferansens sekretariat òg vil jobba med å skapa innhald i mellomtida med podcaster, seminar og webinarer. Årets konferanse vart gjennomført som ei direktesending live på YouTube frå Fellesskapshuset på Abildsø i Oslo med ni innlegg på rundt ti minutt kvar. Klipp frå desse innlegga vil publiserast i podcasten etter kvart.

Utviklingsminister for ein dag

UNG UTVIKLINGSMINISTER: Arina Amir (15) var utviklingsminister for ein dag og talte særleg om rettane til jenter under Rettferdskonferansen tysdag. Konferansen vart streama live frå Fellesskapshuset i Oslo. FOTO: Gjermund Øystese

Under bolken kalla «forholdet vårt til sømeleg arbeid» skulle eigentleg utviklingsminister Dag-Inge Ulstein frå KrF snakka om kampen mot moderne slaveri, men han vart forhindra frå å komma på grunn av korona-karantene.

I staden stilte statssekretær Aksel Jakobsen opp og hadde med seg 15 år gamle Arina Amir som på grunn av FNs internasjonale jentedag var utpeika som utviklingsminister for ein dag.

– Det hjelper ikkje med utdanning viss du blir halden nede av moderne slaveri eller blir gifta bort. Vi må vera ein pådrivar i kampen for å sikra jenter den tryggleiken og moglegheita til å leva eit fritt liv som dei har krav på. Vi må bli stemma til dei som ikkje har ei, seier den unge utviklingsministeren.

Heime og ute

Lemma Desta, som er rådgivar for migrasjon og fleirkulturelt arbeid i Noregs Kristne Råd, minte tilhøyrarar på at mykje av det vi tar for gitt i Noreg, ikkje er ein realitet mange andre stader i verda.

– Verda spør etter nok mat å eta, ein trygg stad å bu, gjerne betre helsehjelp, moglegheit til å skaffa seg ei utdanning og ressursar til å skaffa seg eiga inntekt. Kampen om rettferd er ein kamp om maktfordeling, for ressursfordeling og kunnskapsfordeling, slik at alle kan leva eit godt liv.

Han legg til at vi òg har ein jobb å gjera her heime og viser til alle historiene om diskriminering på bakgrunn av hudfarge og kulturell eller religiøs tilhøyrsle som kom fram i protestane tidlegare i år.

– Kampen mot rasisme, framandfrykt, islamfrykt og jødehat er ein del av dagens rettferdskamp. Vi har ein stor jobb å gjera, seier Desta.

– Kampen for rettferd handlar om å både synga i takksemd for det gode vi har fått, men òg dela det vi har, med ei verd i naud og stå i solidaritet med ei verd som roper etter rettferd. Dette blir forventa av oss som trur på ein allmektig og barmhjertig Far som ikkje gjer forskjell på folk men viser miskunn og omsorg. Gud inviterer oss til omvending, til ein ny start og til deltaking i kampen fram mot ei betre og rettferdig framtid, avsluttar Lemma Desta. KPK