TREFFER IKKE: Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, forteller at krisepakken for frivilligheten ikke treffer helt på den typen inntektstap trossamfunnene har hatt under koronakrisa. ARKIVFOTO: STL

Beskjedne trossamfunn søker ikke krisestøtte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Inntekter som tros- og livssynssamfunn taper fordi de ikke har kunnet samle inn kollekt, dekkes heller ikke av ny krisepakke.

Tros- og livssynssamfunn har anledning til å søke om kompensasjon for tapte inntekter grunnet koronapandemien fra krisepakken for frivilligheten. Utbetalinger skjer løpende, og siste søknadsfrist er 15. september. Så langt er det svært få tros- og livssynssamfunn som har søkt om penger fra krisepakken.

– Mange vi har snakket med, opplever at dette er en del av dugnaden. Jeg har hørt menigheter si at de har færre inntekter, men også litt færre utgifter, og at det ikke er dem det er mest synd på, forteller generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, til Kristelig Pressekontor.

Krisepakken er ment «å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som følge av pålegg eller råd gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.»

– Det har ikke vært et stort behov, og mange ser på dette som deres bidrag til den store fellesdugnaden, sier Rosendorf Joys.

Ikke tilpasset kollekt

Men generalsekretæren i STL påpeker også at vilkårene for kompensasjon ikke treffer bra for de fleste tros- og livssynssamfunnene. Inntekter i form av pengegaver kompenseres nemlig ikke.

– Mange har hatt svikt i inntekter gjennom kollekt og den type ting som ordningen ikke rammer godt nok. Den passer best for svikt i inngangsbilletter og salg, og det har vi jo ikke i så stor grad i tros- og livssynssamfunn, sier hun.

Overfor Sambåndet 04/19 anslo kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland tapte kollektinntekter til i gjennomsnitt 85.000 kroner i måneden. Kollekter fra egne arrangement og fra møter som kretsen sender taler til, står for noe over 20 prosent av årsinntekten til kretsen.  

Rosendorf Joys forteller at for STLs medlemmer skjer inntektstapet gjerne i forbindelse med store religiøse feiringer.

– En del av pakken er å gi offergaver, og det skjer der og da. De inntektene har jo forsvunnet når man ikke kunne møtes.

Ordningen gjelder arrangement eller annen spesifisert aktivitet som var planlagt avholdt i Norge i perioden fra 12. mars til og med 31. august 2020.

Utleie og salg

Utfra søkerlisten hos Lotteri- og stiftelsestilsynet kan en se at de få trossamfunnene som søker kompensasjon, i stor grad gjør det på grunnlag av tapte leieinntekter på utleie av lokaler eller salgsinntekter på kiosk eller basar.

En av dem som har søkt og fikk tildelt kompensasjon i første pulje 31. juli, var Pinsemenigheten Betel på Hommersåk i Rogaland.

– For vår del traff ordningen ganske bra. En sentral del av vår inntektskilde er kiosk- og kafédrift, samt utleie av lokaler. Vi er supertakknemlige for det vi har fått, sier pastor og daglig leder Knut Idland.

Pinsemenigheten Betel fikk gjennom ordningen kompensasjon for 70 prosent av inntektstapet på 175 000 kroner.

Les også: Disse – fra indremisjonsland – søkte om støtte i 1. runde.

– Ikke statens ansvar å gi kollekt

Idland forteller at i Betel blir det meste av pengegaver gitt i form av faste giveravtaler, og menigheten har derfor ikke merket noe særlig inntektstap på kollektsiden under koronatiden.

Han synes prinsipielt sett det er riktig at kollekter og pengeinnsamling ikke skal være med i statens krisepakker.

– Kollekt og givertjeneste er ikke statens ansvar, det er kirkens folk og medlemmene sitt ansvar. Dersom folk ikke opprettholder sin givertjeneste, er det heller en menighetsutfordring enn en politisk utfordring, sier pastoren.

– Jeg synes ikke kollekt burde omfattes av ordningen, men det er selvfølgelig lett for meg å si som ikke har merket noen nedgang i kollekten. Men prinsipielt mener jeg det ikke er statens ansvar å gi kollekt, sier Knut Idland. KPK

KORONA: Fra regjeringens pressekonferanse på NRK1 fredag 14. august kl. 14. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Til å grine av

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vi har grunn til å være takknemlig for at vi lever i et samfunn der øvrigheten - etter evne - vil oss vel.

Med årene er jeg blitt noe sentimental, og det skal ikke så mye til før jeg merker at tårekanalen truer med å fylles. At dette skulle utløses av å se helseminister Bent Høie eller andre øvrighetspersoner på fjernsyn, hadde jeg imidlertid ikke trodd. Da jeg enda en gang ble brakt i denne sinnsstemningen av å følge fredagens pressekonferanse om bruk av munnbind, kom jeg til å tenke på de egentlig ganske vanskelige ordene i Rom 13. (Jo da, slik var det!)

Øvrigheten

På debattsidene i avisen Dagen i sommer har det vært en omfattende meningsutveksling om hvorvidt deler av kritikken som er reist mot den nåværende amerikanske presidenten, er et brudd med Pauli budskap til Romermenigheten om å være lydig mot øvrigheten. Akkurat dette vil jeg la ligge nå, men jeg vil inn på en litt annen side av det Paulus skriver i Rom 13,1-7. «For den» – øvrigheten – (…) er til gagn for deg», påpeker apostelen i v. 4. 

Det er her min takknemlighet kommer inn. Jeg tror de fleste av oss vil si, uavhengig av vår holdning til de partier som akkurat nå sitter med regjeringsmakten, at statsminister Erna Solbergs utvalgte har – etter beste evne – opptrådt til gagn for oss medborgere i den ekstraordinære situasjonen som vi befinner oss i. «Så flott», tenkte jeg – og lot tankene gå til eksempelvis regjeringen i Libanon. Den gikk av i skam denne uken etter at den – ved inkompetanse og passivitet – etter alt å dømme hadde betydelig skyld i den dødbringende eksplosjonen i hovedstaden Beirut.

Ordning

Romermenigheten opplevde en øvrighet, under ledelse av keiser Nero, som forfulgte dem på bestialsk vis. Hva måtte ikke de tenke da de første gangen ble kjent med dette avsnittet i lærebrevet fra Paulus! At det skal finnes myndigheter i et samfunn er en «Guds ordning», påpeker apostelen i v. 2. Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos. Hver og en borger, kristne som ikke-kristne – må derfor underordne seg skiftende myndigheter.  

Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos

«Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den», skriver Paulus i v. 3. Paulus maler et bilde av øvrigheten slik den fungerer etter sin gudgitte idé. Vår lydighet er begrenset av at staten ikke går ut over sitt myndighetsområde, og at øvrigheten følger Guds målestokk for hva som er rett og galt. Myndighetene skal representere en rettsstat (v. 2) som fremmer det gode og hindrer det onde. «Derfor», fortsetter Paulus, «betaler dere jo også skatt (v. 6).

Står til ansvar

Dersom myndighetene opptrer på motsatt vis, og fremmer det onde, må en kristen adlyde Gud fremfor øvrigheten (Apg 5,29). For øvrigheten står til ansvar for Gud (Joh 19,11). 

Nå er heller ikke Bent Høie eller norske myndigheter generelt hevet over kritikk, lang derifra, verken på lovgivende eller utøvende nivå – ei heller fra undertegnede. Men jeg mener at ikke minst koronapandemien viser en grunnleggende vilje og ønske om å være til gagn. Ikke alle lands innbyggere har like stor grunn til å si det samme. 

Slik kan man altså komme til å tenke – mens man holder tårekjertelen i sjakk «i disse koronatider». 

FESTIVAL: David A. Østby kjem til Jærgårds for andre gong. FOTO: Jærgårds

Vurderte å avlysa, men det blir Jærgårds

/0 Kommentarer/i , /av

Den kristne familie- og ungdomsfestivalen Jærgårds på Klepp vert arrangert trass i koronarestriksjonar og svenske artistar som har trekt seg.

Festivalen vert i år arrangert for tredje gong på Kleppeloen i Rogaland. Datoen er 22. august. Årets versjon har vore spesielt utfordrande å planlegga, fortel arrangørane i ei pressemelding. Det er Skjærgårds Live Jærgårds, organisert som ei foreining, som står bak festivalen. Dei samarbeider med Klepp kommune, lokalt næringsliv og ei brei gruppe av lokale kristne forsamlingar.  

– Uvissa som har prega koronaåret 2020, har vore vanskeleg å forholda seg til. Stadige endringar, restriksjonar på publikumskapasitet og dessutan reiseråd har gitt oss mange utfordringar, fortel festivalsjef Jan-Gunnar Haraldseid, som òg er styreleiar for arrangørforeininga.

Han skriv at Jærgårds, som mange andre kulturarrangørar, har vurdert å avlysa årets festival fleire gonger.

– Men då vi såg at vi ville klara gjennomføringa økonomisk, og vi såg alle barn og unge som har stått utan kulturtilbod i heile år, så ville vi ikkje gi opp, seier han.

Ingen svenske artistar

To av trekkplastera på årets festival var dei svenske artistane Samuel Ljungblahd og LIN D. Desse konsertane blir det ikkje noko av.

– Dessverre har dei svenske artistane våre valt å trekka seg frå festivalen, på grunn av smittesituasjonen og eit uoversiktleg karantene-regime, fortel festivalsjefen.

Han legg til at dei som har kjøpt billettar til desse konsertane, vil få tilbake pengane fortløpande.

Støtte frå kyrkjelydane

Sjølv om festivalen blir noko forskjellig i år, med færre folk, mindre stands og festivalliv, lovar arrangørane like fullt fantastiske musikkopplevingar på Jærgårds.

– Med solid støtte frå kyrkjelydane i området er vi glade for å kunna presentera eit festivalopplegg som verkeleg held høg standard. Teknisk blir det ikkje kutta ned noko på årets festival, og artistane som kjem, stod på toppen av ønskelista for i år, fortel dei.

Til sambåndet.no fortel festivalsjefen at det i år blir ny aktør som skal ta seg av matsalet:

– Ungdomslaget på Kleppe bedehus vil stå for det i år, seier Jan-Gunnar Haraldseid.

På kalenderen sin har bedehuset ført opp Jærgårds som eit arrangement for «heile huset». 

Vanlegvis blir det selt berre heildagsbillettar til festivalen, men i år må Jærgårds dela opp dagen i enkeltkonsertar.

Søndagsskulen, elektro og lovsong

Etter ein eigen konsert for konfirmantane i nærområdet på fredagen, startar sjølve festivaldagen med to familiemøte der Søndagsskolen bidrar med Kristin Eide og Helga Fykse – og Maskoten Gulliver kjem òg. På desse møta vil Vetle Jarandsen leia lovsongen. Han er lovsangsleiar, produsent og låtskrivar med base i Filadelfiakirken Oslo.

DJ-duoen i Jesus loves Electro (JLE) kjem frå Oslo for å spela på Jærgårds for første gong i år. Gruppa har opptredd på dei fleste største festivalane i Europa og også i Sør-Amerika dei siste åra.

– Dette blir endå eit definitivt høgdepunkt for ungdommen. Dei som har opplevd JLE tidlegare, veit kva eg snakkar om, gliser Haraldseid.

Lovsangsleiar og låtskrivar David A. Østby kjem til Jærgårds for andre gong. Han avslutta Jærgårds i 2018.

– Vi gleder oss enormt til denne avslutninga av kvelden. Eg får gåsehud av å tenka på avslutningskonserten i 2018. Ei fantastisk oppleving, rett og slett, mimrar festivalsjefen. KPK

SAMLES: En ny og omfattende studie viser blant annet at 20 prosent av unge troende savner å samles sammen med vennene sine. Dette bildet fra et ungdomsmøte under Lyngdal Bibelcamp i 2019, er her brukt som illustrasjon. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Studie viser hva unge er opptatt av

/0 Kommentarer/i , /av

Mer enn halvparten av spurte ungdommer født fra starten av 1980-årene, mener at religion "er bra for mennesker og samfunn". 30 prosent av dem driver med en form for frivillighet.

Den kristne organisasjonen World Vision har i samarbeid med forskningsfirmaet Barna Group publisert rapporten «The Connected Generation» («Den tilkoblede generasjon») om Millennials og Generasjon Z (se faktaboks).

Den detaljerte studien er basert på en internasjonal publikumsundersøkelse online. Totalt 15 369 respondenter i alderen 18–35 år i 25 land ble kartlagt online på 9 forskjellige språk, forklarer forfatterne.

Den viser ifølge dem «hvilke verdier Millennials, og nå Generasjon Z, tar med seg inn i voksenlivet, hva slags verden de allerede bygger», samt «deres forhold til tro og hvordan de anerkjenner sine egne åndelige behov».

Ensomhet og angst, de viktigste utfordringene

Studien avdekker at ensomhet er en av hovedutfordringene for unge mennesker. Totalt sett sier 57 prosent av de spurte at de føler seg koblet til verden, men bare én av tre føler seg ivaretatt av de rundt seg.

– Vi snakker om den mest tilkoblede generasjonen i historien, som vet alt som skjer i verden gjennom sosiale medier, men føler seg alene i hverdagen sin. De lever med angst for beslutningene om deres fremtid, sier daglig leder for World Vision Spain, Javier Ruiz, til det spanske nyhetsnettstedet Protestante Digital.

Ifølge sjefen for avdelingen for tro og utvikling av enheten, Nieves Carabaña, «erstatter ikke den globale forbindelsen den nære. Rapporten konkluderer med at mennesker med tro føler en sterk forbindelse, og jo sterkere denne forbindelsen, desto mindre er følelsen av frykt, angst eller ensomhet».

Ensomhet er nettopp forbundet med usikkerhet og angst, en annen av de viktigste belastningene for denne generasjonen. Opptil 40 prosent føler seg usikre på sin fremtid, mer enn de som er optimistiske (37 prosent), og 31 prosent møter de viktige beslutningene i livet med angst.

– Derfor er det viktig å jobbe nær dem og bygge relasjoner. Hvis vi kan gi kirkene våre et attraktivt oppdrag som henger sammen med disse unges ønske om å påvirke og forbedre verden, og samtidig skape et innbydende samfunn, har vi flere mulige måter å jobbe på, understreker Ruiz.

En villig generasjon

Ifølge studien hevder nesten halvparten av de intervjuede på noen måte å være involvert i sakene som angår dem, og 30 prosent driver med en form for frivillighet.

– De er en generasjon som ønsker å sette troen ut i livet. De krever at kirkeledere skal leve sin tro på den måten, sier Ruiz.

Åndelig følsom og tørst

Åndelighet er også viktig for de nye generasjonene. Forskningen fant at mer enn halvparten av de spurte vurderer at religion er «bra for mennesker og samfunn».

For flertallet av de kristne som deltok i studien (73 prosent), er det videre viktig å ha noen i livet til å dele sin opplevelse av tro med.

Når de blir spurt om viktigheten av disippelforhold, er det imidlertid bare 13 prosent som mener det er nødvendig.

– Rapporten sier at 20 prosent av unge troende savner å samles sammen med vennene sine. Dette skulle få oss til å tenke at noen av de som gikk til kirken, nå er borte, og hvordan vi kan nå dem som forlater eller har forlatt, hvordan de skal følge dem, sier Carabaña.

Hun understreker at kirker og ledere burde «snakke med dem, dele de evige budskapene om evangeliet som ikke forandrer seg, men formidle dem med postmoderne termer».

– Disse ungdommene er ikke fremtiden, de er nåtiden. De er allerede ledende i kirker og i viktige posisjoner i samfunnet. Derfor trenger vi denne generasjonen for å bygge en verden av rettferdighet, der Jesu budskap kan leves i praksis. Det er utenkelig å samarbeide med kirkene og ikke ta hensyn til denne generasjonen, konkluderer Ruiz.

– Påvirker verden

ENGASJERT: Millennials og Generasjon Z er ifølge den internasjonale undersøkelsen ofte engasjert i saker som opptar dem og forventer at kristne lever ut troen i praksis. Her er klimaengasjert ungdom under kirkens markering på Klimabrølet i 2019. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Gjennom denne viktige og omfattende studien fant vi ut at unge voksne virkelig er globalt tenkende med et genuint ønske om å gjøre en forskjell, sier Andrew Morley, president og administrerende direktør for World Vision International.

– Men det avdekker også et behov for å tenke nytt om hvordan vi og kirker har forbindelse med og mobiliserer unge voksne. Når vi varig påvirker disse unge voksne, påvirker vi verden, legger han til.

World Vision og Barna påpeker at «det er den mest uttømmende studien som er publisert om dette emnet […] vi håper å hjelpe kirker og ledere til å sette pris på ungdommers behov, for å nå dem».

– Vi har fått unik innsikt i åndelig utvikling i dag og et vidvinkelperspektiv på de mest presserende spørsmål og bekymringer som Millennials og Gen Z står over – kohorter som det er snakket mye om og som ofte er misforstått, påpeker Barna-president David Kinnaman.

– Funnene vil hjelpe kristne ledere i alle aldre sammen med de fremvoksende generasjoner globalt til å dra nytte av deres unike «tilkoblede» øyeblikk, understreket han. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

FRA KRIK TIL AREOPAGOS: Silje Kvamme Bjørndal går fra jobben som generalsekretær i KRIK til samme stilling i Areopagos. FOTO: Areopagos

Fra Krik til dialogstiftelse

/0 Kommentarer/i , /av

Krik-leder Silje Kvamme Bjørndal (39) er ansatt som ny generalsekretær i Areopagos og blir dermed yngste topplederen i organisasjonens historie.

Det går fram av en pressemelding fra Areopagos. Med sine 39 år blir Bjørndal den yngste personen i Areopagos’ historie til å inneha generalsekretærstillingen. Hun blir også organisasjonens første kvinnelige toppleder og den første pinsevennen til å lede den.

Buddhistmisjon

Areopagos er en norsk misjonsorganisasjon organisert som en stiftelse. Den bar først navnet Den nordiske kristne buddhistmisjon. Bakgrunnen for opprettelsen i 1926 var, ifølge Store norske leksikon, «at det ikke var aksept for dialogisk tilnærming til misjon innen andre misjonsorganisasjoner». Dialog og åpenhet for andre religiøse tradisjoner og erfaringer har vært et særpreg. Organisasjonen driver utviklings- og dialogarbeid og har hatt prosjekter i Kina, Taiwan, Japan og Norge.

– Det er på høy tid at vi fikk inn en kvinne som toppleder, og det er framtidsrettet å satse på yngre krefter. I tillegg er det en stor fordel å ha en toppleder med solid teologisk kompetanse. Det var ikke noe krav i utlysningen, men når det ble slik, gleder det meg. Vi er jo en kompetanseorganisasjon med teologiske studier og religionsdialog som to av våre «søyler», forteller styreleder Torstein Lalim.

Kort tid i Krik

Bjørndal, som har vært politisk rådgiver for KrF, kommer nå fra stillingen som generalsekretær i Kristen Idrettskontakt (Krik) og hadde ifølge pressemeldingen i utgangspunktet ingen tanke om å skifte jobb. Hun har vært i Krik siden april i fjor.

– Jeg stortrives i Krik og hadde tenkt å bli her lenger. Men underveis i rekrutteringsprosessen ble jeg overbevist om Areopagos sitt «prosjekt» og potensial. Det er tilnærmingen deres til tro og dialog som har gjort meg interessert. Jeg opplever at Areopagos ønsker å skape møteplasser som bidrar til økt kunnskap om tro, gjensidig forståelse mellom mennesker med ulike livssyn – ja, rett og slett litt mer fred i verden.

Til avisen Vårt Land sier Bjørndal at jobbskiftet ikke har sammenheng med saken vedrørende samlivsetikk som har pågått i Krik det siste året, og som sambåndet.no har skrevet mye om (se lenker ovenfor). Det var Areopagos’ innleide rekrutteringsbyrå som kontaktet henne om stillingen. Bjørndal tiltrer 1. desember i år.

Normisjon

I løpet av sommeren har enda en organisasjonen ansatt ny generalsekretær. 5. juli var det klart at Normisjon har hyrt inn Kjetil Vestel Haga (50) som ny generalsekretær etter Anne Birgitta Langmoen Kvelland. Han er nå rektor ved Bibelskolen i Grimstad.

I en pressemelding fra Normisjon sa landsstyreleder Hallgeir Solberg at «Kjetil Vestel Haga kjenner Normisjon og er godt kjent i organisasjonen».

– Han har en bakgrunn som passer godt for stillingen, og vi er veldig glad for at han er motivert til å ta på seg jobben som generalsekretær, uttalte Solberg videre.

Bibelskolerektor

Vestel Haga har i noen år vært rektor på Bibelskolen i Grimstad som Normisjon eier. Han har også vært leder for forsamlingen Normisjon har i sørlandsbyen. Dessuten har han misjonærerfaring, som utsending for Normisjon til Ecuador.

– Det oppleves som et stort privilegium at landsstyret vil at jeg skal overta ledelsen etter Anne Birgitta. Det gleder jeg meg til, uttalte Vestel Haga selv i pressemeldingen.

Den nyansatte ble videre sitert på at han er begeistret for Normisjons arbeid både i Norge og utenlands.

– Det er så mye bra og viktig som skjer. Norge trenger Normisjon, og verden trenger Normisjon. Jeg håper at jeg, sammen med de jeg skal lede, kan bidra til at denne begeistringen smitter så Normisjon får en enda sterkere betydning i tiden som kommer, sa den påtroppende generalsekretæren.

Tiltrer i oktober

Normisjon opplyser at den opprinnelige planen var at ny generalsekretær skulle være på plass ved årsskiftet, men at det ble satt fart i rekrutteringsprosessen da avtroppende generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland ga beskjed om at hun ønsket å fratre allerede 1. september.

Vestel Haga skal etter planen gå inn i stillingen 1. oktober.

– Vi er veldig glad for at vi har fått en så god og rask løsning på generalsekretærspørsmålet, og at vi har fått en ny generalsekretær som har de beste forutsetninger for å gjøre en god jobb, sammen med resten av organisasjonen i årene som kommer, understreket landsstyreleder Hallgeir Solberg i Normisjon. KPK

BILLY GRAHAM: Statuen som skal førast opp av Billy Graham framstiller han slik han såg ut på 60-talet, preikande med ein bibel i handa. Her er han i Oslo i 1955. FOTO: Riksarkivet/Wikimedia Commons

Statue av Billy Graham får plass i nasjonal samling

/0 Kommentarer/i , /av

Den avdøde evangelisten blir etter planen innlemma i National Statuary Hall i hovudstaden Washington DC neste år og erstattar då ein som blir oppfatta som forkjempar for kvit overherredømme.

Ein statue i reell storleik av pastor Billy Graham vil bli installert i den nasjonale skulptur-samlinga ein gong neste år. Den skal erstatta statuen av Charles Aycock, som både staten North Carolina og den folkevalde nasjonalforsamlinga Kongressen ønskjer fjerna. Dette melder Baptist Press.

Førre veke godkjente eit lovutval i North Carolina ein modell av statuen som skildrar den berømte evangelisten som døydde i 2018.

Bilethoggaren Chas Fagan vil no byrja å jobba med ein modell i reell storleik som må godkjennast av eit kongressutval. Fagan har tidlegare laga fleire statuar av religiøse skikkelsar, inkludert St. John Paul II for Washingtons St. John Paul II National Shrine i Washington , og dessutan Mor Teresa for Washingtons National Cathedral.

Erstattar kvit supremacist

National Statuary Hall-samlinga består av 100 statuar av menneske som har merka seg ut – to frå kvar stat og donert av statane sjølv opp gjennom åra. Graham, som vart fødd på ein mjølkegard i Charlotte, North Carolina, vil ta plassen til Charles Aycock (1859-1912). Han er ein tidlegare guvernør som i dag blir sett på som forkjempar for kvitt overherredømme òg kalla kvit supremacist. Det handlar altså om ei rasistisk tru på at kvite menneske er overlegne menneske med ein annan hudfarge. Bronse-statuen av Aycock vart plassert i samlinga i 1932. 

Aycock var ein av hovudmennene bak eit raseopprør og kupp i Wilmington, North Carolina i 1898, der eit lokalt styrande råd beståande av svarte amerikanarar vart styrta og erstatta av kvite embetsmenn. North Carolina sin andre statue er av Zebulon Vance (1830-1894), ein tidlegare guvernør og amerikansk senator som òg var ein offiser i sørstatshæren.

Lang prosess

BLIR FJERNA: Slik ser statuen av Charles Aycock ut. KILDE: The Architect of the Capitol/Wikimedia Commons

Etter opptøyane og diskusjonane i kjølvatnet av drapet på George Floyd har mange tatt til orde for å fjerna statuar av slaveeigarar og kjente folk som blir oppfatta som rasistar.

Det kan derfor verka svært timeleg for North Carolina å ta dette valet no, men installasjon av ein statue av Graham i den amerikanske hovudstaden hadde faktisk brei støtte lenge før den siste merksemda rundt rasismen i USA.

Den tidlegare North Carolina-senatoren Dan Soucek pressa på for den nye statuen i 2015 medan Graham framleis levde. Rett etter Grahams død gjekk prosessen inn i høgare gir.

– Frå eit kristent synspunkt er Billy Graham eit uomtvisteleg verdsomspennande ikon, sa Soucek den gong.

Han siterte mellom anna dei seks tiåra Graham hadde ei plassering blant topp ti på Gallups liste over dei mest beundra menneska.

Ville gi Gud æra

Billy Graham Evangelistic Association, i partnarskap med staten North Carolina, skaffar pengar til statuen og installasjonen – som blir anslått å kosta 650 000 dollar.

Franklin Graham seier at statuen, som framstiller faren hans Billy Graham slik han såg ut på 60-talet, ikkje er noko faren hans ville ha pressa på for.

– Faren min ville vera veldig fornøgd med at folk tenkte på han på denne måten, men han ville at folk skal gi Gud æra og ikkje han sjølv, seier Franklin Graham. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

 

RUIN: Den baptistiske hjelpeorganisasjonen Merath omtaler havneområdet i Beirut der eksplosjonen gikk av, som en apokalyptisk ruin og ber om forbønn. FOTO: Wikimedia Commons

Ber om forbønn for Beirut

/0 Kommentarer/i , /av

Stefanusalliansens partnarar i Beirut ber om forbønn for alle som er ramma etter eksplosjonen i byen.

Tysdag 4. august var det ein stor eksplosjon i hamneområdet i Beirut i Libanon. Minst 100 menneske er drepne, hundrevis er sakna, og over 4000 er skadde.

President Michel Aoun seier ifølgje BBC World at årsaka til eksplosjonen var 2750 tonn ammoniumnitrat som var lagra usikkert i eit lager. Ammoniumnitrat blir mellom anna brukt som gjødsel i landbruket.

Store øydeleggingar

Den norske menneskerettsorganisasjonen Stefanusalliansen har fleire samarbeidspartnarar i Beirut som fortel om store øydeleggingar.

– Partnarane våre i Beirut ber om forbønn for offera og for byen, skriv organisasjonen på heimesidene sine.

Ein av dei er Nayla Tabbara som er ein muslimsk teolog i Adyan, ein organisasjon som arbeider for religiøst mangfald og like borgarrettar i Midtausten. Stefanusalliansen støtter dei, og dei omset mellom anna undervisningsopplegga deira om trusfridom til arabisk.

– Takk Gud at eg ikkje var heime, seier Tabbara. Leilegheita hennar fekk store øydeleggingar medan ho var ute og køyrde bil då det small.

– Eg såg skadde og øydelagde leilegheiter, og rundt meg så eg menneske som sprang gjennom gatene dekte med blod, seier ho.

Øydelagde kyrkjer

ØDELAGT: Bilder fra Resurrection Church Beirut viser store skader på bygninger og hjem. Foto: Resurrection Church Beirut

– Vêr så snill og be for oss og andre kyrkjer som òg lir etter eksplosjonane, seier Lily Malky Njeim i Resurrection Church til Stefanusalliansen.

Baptistforsamlinga Resurrection Church Beirut melder at ingen er skadd, men at dei har fått skadar på bygningar i alle campusane sine – Nabaa, Sabtieh og Baabda. Forsamlinga driv eit utstrekt hjelpearbeid for syriske og irakiske flyktningar – med undervisning, helsehjelp og matvarehjelp.

Fleire i forsamlinga har òg fått store skader på heimane sine.

Stefanusalliansen støttar eit prosjekt der forsamlinga gir skulehjelp til syriske og irakisk flyktningbarn.

Resurrection Church sette umiddelbart i gang ei innsamling for å hjelpa folk med å bygga opp igjen øydelagde heimar etter denne siste katastrofen.

«Apokalyptisk ruin»

Eksplosjonen skjedde i ein by og eit land som allereie var kriseramma.

– Denne ulykka kunne ikkje ha komme på eit verre tidspunkt for eit land på randa av økonomisk kollaps og sosial samanbryting, medan talet på koronavirus-tilfelle har auka dei siste dagane, skriv den baptistiske hjelpeorganisasjonen Merath, som Stefanusalliansen støtter i eit prosjekt for krigsramma barn i Syria.

Merath melder i eit brev om forbønn at eksplosjonen har gjort ein viktig del av Beirut om til ein apokalyptisk ruin.

– Beirut ser ut som ei krigssone etter at sjokkbølgja knuste vindauge og bygningar og sende glasbitar og vrakgods i alle retningar. Sjukehusa klarer ikkje å takla talet på skadde og lemlesta, medan Røde Kors treng desperat nye blodgivarar.

Organisasjonen ber om forbønn for dei som har mista sine kjære og sine heim, for helsepersonell og redningsmannskap, for dei som har ansvar for å handtera katastrofen, for kyrkja og Guds folk. Organisasjonen ber òg om spesifikk forbønn for Beirut Baptistskole og Gateway Bookshop, som fekk viktige materielle skadar og for personalet som har vorte skadd av ei knust glasrute. KPK

Kongelig utmerkelse til Haldis Reigstad

/0 Kommentarer/i , /av

Lyriker Haldis Reigstad er tildelt Kongens fortjenstmedalje etter mangeårig forfatterskap. Utdelingen skjer på lørdag.

‘- Jeg er takknemlig, sier Haldis Reigstad til sambåndet.no.

24. juni ble et nytt navn lagt til i listen på nettstedet kongehuset.no over «tildelinger av ordener og medaljer«: «Lyriker Haldis Totland Reigstad, Frekhaug, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje.»  

Samfunnsgavnlig

Tildelingen av Kongens fortjenstmedalje går helt tilbake til 1. februar 1908, da denne utmerkelsen ble stiftet av kong Haakon VII. 

Ifølge kongehuset.no deles Kongens fortjenstmedalje ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.

Utdeling

Reigstad forteller at hun fikk vite om tildelingen for om lag tre uker siden.

– Da var det en god venn som hadde vært med i prosessen, som fortalte meg det. Det kom selvsagt helt overraskende, jeg visste ingenting, sier Reigstad.

Hun vet ikke så mye mer nå heller – annet enn at utdelingen av medaljen skal skje på et arrangement på Nordhordland folkehøgskole kommende lørdag, 8. august. Her skal det være om lag 70 inviterte gjester. 

– Så vet jeg også at det er Evangelisten og P7 Kristen Riksradio som står bak søknaden, sier Reigstad. 

Jesus får stråle fram

– Har du fått tenkt noe over hva en slik utmerkelse betyr for deg?

– Jeg vet jo at det har med lyrikken å gjøre, altså det jeg har skrevet. Det meste av det har et tydelig kristent innhold. Derfor er det veldig kjekt at Jesus skal få stråle fram også gjennom denne medaljen – hvor stor og rik Jesus er, og at det er han som har gitt meg gaven til å skrive. Det gleder meg med denne tildelingen, sier Haldis Reigstad. 

Et hjerte som brenner

Daglig leder og ansvarlig redaktør for P7 Kristen Riksradio, Kenneth Hjortland, sier ideen til å søke kom fra radio- og tv-pastor i P7 og styreleder for Evangelisten, Johnn Hardang.

– Haldis Reigstad har et hjerte som brenner for Jesus og for misjon, og det har hun hatt gjennom mange år. Et menneske som har fått betydd så mye for så mange, og som samtidig er beskjeden på egne vegne, fortjener en slik utmerkelse, understreker Hjortland. 

Han opplyser at Karl Johan Hallaråker ble trukket inn i arbeidet med søknaden

Diktsamlingen «Mandeltreet» som kom i fjor, var den 21. utgivelsen fra Reigstad. De fleste av bøkene er utgitt på Sambåndet Forlag, som fram til 2019 var et eget aksjeselskap eid av Indremisjonsforbundet. Bøkene hennes har samlet sett solgt i godt over 100.000 eksemplarer.  

Ikke lenger «kongens sølv»

Statuttene for tildeling av Kongens fortjenstmedalje endres i tråd med samfunnsutviklingen. Den siste endringen ble gjort 30. mars 2012.

Etter statuttene fra 2012 blir det ved vurderingen av kandidater lagt avgjørende vekt på samfunnsnyttig innsats over lengre tid, inkludert frivillig arbeid og engasjement. Samtidig legges det ikke lenger vekt på tjenestetid på 40 år eller mer.

Endringen innebar også at benevningen «Kongens fortjenstmedalje i sølv» falt bort og ble erstattet av «Kongens fortjenstmedalje». Kongens fortjenstmedalje i gull blir heretter bare tildelt i helt ekstraordinære tilfeller og kan ikke søkes om.

MODNING: "Det handlar ikkje om å forsvara Gud, men om å setja seg inn i samanhengane i Bibelen. Jesus legg vekt på å «elska Herren din Gud (…) av alt ditt vit» (Matteus 22,37). Dette er òg ein veg til modning og det å bli vaksen", skriv Petter Olsen. (Biletet er tatt i ein annan samanheng og er her brukt som illustrasjonsfoto.)

Ein annan veg til refleksjon

/0 Kommentarer/i , , /av

DEBATT Ein må ikkje seia farvel til eit konservativt kristent verdsbilete for å vera reflektert, Emil André Erstad.

I BT 30. juli skriv den tidlegare KrF-rådgivaren om det «å skifta meining, bli vaksen og mindre skråsikker», som har gjort at han har funne eit samfunn der lyset har fått sleppa inn.

Erstad kjem med ei slags syndsvedkjenning: Han «levde stereotypien av kristenkonservativ mørkemann fullt ut.» Han eksemplifiserer med at han var oppteken av at livet har to utgongar, at abort i utgangspunktet burde vera forbode, at homofilt samliv er synd, og at alkohol er negativt.  

Ureflektert

Kva Erstad meiner med at han «levde stereotypien» er ikkje heilt enkelt å forstå. Ifølgje Store norske leksikon tyder dette uttrykket «en generalisert forestilling om hvordan en bestemt gruppe mennesker er». Er det nettopp ei slik «generalisert forestilling» ingresspoenget om å «la mørkemenn få sjå lyset», ber preg av?

I alle fall skriv Erstad rett ut at han var ureflektert. No, derimot, når han har kasta av seg «mørkemannen» til fordel for «skepsis», «perspektiv, spørsmål og undering», er alt vorte så mykje betre.

Eg hugsar då eg og andre i den indremisjonskonteksten Erstad omtalar som «snever», var invitert til ein fagdag der lærde teologar skulle opplysa oss om det dei meinte var Bibelen sin manglande historisitet. Til overrasking for desse sto ein akademisk likemann fram og sa det motsette. Om temaformuleringa «Skriftsynet i endring – fra lekmann til akademiker» hadde førsteamanuensen dette å seia: «Eg har ikkje endra meg så mykje dei siste 40 åra.» Ved eit anna høve gjorde ein teologiprofessor det klart at han ikkje har funne grunn til å endra det bibelsynet han fekk med seg frå bedehuset.

Modning 

Poenget mitt er at det finst ein annan veg enn den Erstad synest å ha valt. I staden for å opphøga tvil og undring til eit ideal, er det mogleg å «veksa i nåden og i kjennskapen til vår Herre og frelsar Jesus Kristus», slik Peter skriv i sitt andre brev i Bibelen. Skal ein oppnå det, er det naudsynt å lesa og studera Bibelen i samanheng, slik mellom anna dei to nemnde og respekterte  bedehusakademikarane hadde gjort. Det handlar ikkje om å forsvara Gud, men om å setja seg inn i samanhengane i Bibelen. Jesus legg vekt på å «elska Herren din Gud (…) av alt ditt vit» (Matteus 22,37). Dette er òg ein veg til modning og det å bli vaksen.

Emil André Erstad gir ikkje innrykk av å ha tenkt på at ei samanhengande lesing og utlegging av Bibelen kanskje kunne gi han vegleiing i dei spørsmåla han møtte på

Emil André Erstad gir ikkje innrykk av å ha tenkt på at ei samanhengande lesing og utlegging av Bibelen kanskje kunne gi han vegleiing i dei spørsmåla han møtte på. «Livet gir erfaring, og mangfald argumenterer for seg sjølv», skriv han. Om me ser på dette som ei prinsipiell utsegn, spør eg meg kor reflektert ei slik tilnærming er.

Utestenging

Erstad meiner han no er på veg «til eit samfunn der det å skifte meining er heilt greitt og ufarleg og fint. Til ein stad der alle ikkje treng å ha alle svar om alt. Der folk som trur ulike ting, kan snakke fint og sakleg og roleg saman om dei vanskelegaste spørsmåla i livet.» Om han verkeleg opplever dagens sekulær-progressive samfunn slik, finn eg det vanskeleg å kalla det reflektert. Det skulle vera nok å minna om transdebatt og omseggripande utestengingskultur.

Er sprekkene i det sjølverklærte nye verdsbiletet ditt store nok til å sjå dette, Emil André Erstad, eller er du like skråsikker no som du seier du var før?    

Først publisert i Bergens Tidende (bt.no) søndag morgon 02.08.20.

På Facebook-profilen min kom det en hel del respons på innlegget. 

I PRAKSIS: På Reach The City lærer Elisabeth Vestrum (37) å dela evangeliet i praksis, gjerne kokt ned til eitt minutt. – Eg treng dette, seier ho. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

‘- For lite i forsamlingane om evangelisering

/0 Kommentarer/i , /av

På Reach The City lærer kristne å dela evangeliet med framande på gata i Oslo. Dette er ein type praktisk undervisning mange saknar i den lokale forsamlinga si.

Denne veka arrangerer Open Air Campaigners (OAC) for niande året på rad sommerstevnet Reach The City. Her lærer deltakarane gjennom undervisning, workshops og ikkje minst praksis, korleis dei kan dela evangeliet om Jesus med framande personar på gata.

Elisabeth Vestrum er med på Reach The City for første gong i år. 37-åringen kom tilfeldig over ein workshop i gateevangelisering i fjor haust, og no ønskjer ho å læra meir.

– Eg føler ikkje eg har fått nok utrusting på dette feltet i nokon av forsamlingane eg har gått i, seier Vestrum til Kristelig Pressekontor (KPK).

– Eg hadde falle i fella der eg tenkte at evangelisering var noko enkelte hadde ei gåve for, og heldigvis var ikkje det meg, men no har eg vorte overtydd om at dette er noko alle kan vera med på, held ho fram.

– Enklare å berre ta imot

Leier for OAC i Noreg, Hartvig Kloster, fortel at ideen bak Reach The City er å utrusta deltakarane til evangelisering i praksis.

– Dei skal ikkje berre sitja og lytta, men praktisera. Det meiner vi er ein bibelsk måte å gjera det på, slik Jesus gjorde det, seier han.

Kloster opplever at mange kristne ikkje blir utrusta av forsamlingane sine til evangelisering.

– Eg saknar å sjå meir av dette i kristen-Norge. Det er altfor mykje vekt på å sitja og ta imot og lite merksemd om det å praktisera. Ja, det er ein kamp å skulle dra ut og evangelisera, og det er mykje enklare å berre sitja i ei forsamling. Eg trur denne kampen, kombinert med menneskefrykt og tradisjon, er grunnen til at det er lite praktisk evangelisering i forsamlingane, seier han.

– Kan aldri læra nok

IKKJE UTLÆRD: Gunnar Salmelid (21) er i år med på Reach The City for andre gong. – Ein kan aldri læra nok, seier han. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Gunnar Salmelid (21) er med på Reach The City for andre gong i år.

– Ein kan aldri læra nok. Her får vi eit tett fellesskap der vi får dela tru saman og motivera og styrka kvarandre i oppgåva, seier han.

Vestrum er samd i at å bli ein god gateevangelist ikkje er noko som skjer magisk over natta.

– Det er ikkje sånn «woosh, så får du gåva», det er litt meir keisam disiplin. Du må berre stå på og vera trufast og stola på at Gud er med, seier ho.

Eit ønskje om å læra og veksa i tenesta er ei av grunnhaldningane i OAC.

– Som Jesu disiplar er vi alltid elevar, og vi blir aldri utlærd, seier Kloster.

Går i tru

UT PÅ GATA: Dei neste dagane skal årets deltakarar på Reach The City sjølv ut på gata for å evangelisera. Her er frå opplegget i 2018 på Grønland i Oslo. FOTO: OAC

Både andregongsdeltakar Salmelid og førstereisdeltakar Vestrum fortel til KPK at dei tidlegare tenkte at gateevangelisering ikkje var noko for dei, men at dette endra seg når dei kom over den første terskelen.

– Eg har verkeleg følt Guds leiing og opplever at Gud leier rett folk til meg slik at vi kan ha personlege samtalar utan at det blir for pushy, seier Vestrum.

Deltakarane har ei klar oppfordring til andre kristne som kvir seg for å evangelisera til framande.

– Prøv det ut! Finn nokon som driv med det, og bli med. Når du ser at evangeliet blir formidla, ser du at det er heilt ufarlig og utruleg bra, seier Salmelid.

Vestrum fortel at ho sjølv kvidde seg i mange år.

– Det kjem aldri ein dag der du føler deg klar. Du må berre byrja å gå og ha tru på Gud og at han hjelper deg.

Kreativ formidling

På Reach The City blir deltakarane utfordra til å vera frimodige i trua og dela ho på gata.

– Vi utfordrar dei òg til å jobba godt med evangeliet slik at dei kan presentera det på kreative måtar, seier Kloster.

Blant dei kreative teknikkane som blir lærte bort, finn vi mellom anna bruk av sketchboards, gospeltrylling og det å kunne koka ned vitnesbyrdet sitt om evangeliet til rundt eitt minutt.

– Det er skikkeleg utfordrande, men bra. Eg treng dette, seier Elisabeth Vestrum. KPK

FRAMTIDEN: Andreas Evensen leder arbeidet med GF-året del 2 som blant annet inkluderer lokale kretsgrupper som igjen deltar i sentrale læringsfellesskap. FOTO: VILHELM VIKSØY

GF-året er korona-revidert

/0 Kommentarer/i , /av

Gruppearbeidet og læringsfellesskap skal finne formen for framtidens ImF. Starten skjer digitalt i løpet av høsten.

«Generalforsamlinga bed alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt, der ein dei neste tre åra kan arbeide saman for å finne fram til ein mest mogleg tenleg organisasjon og struktur for å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag.»

Slik lød første punkt da GF-året var på sakskartet under vinterens generalforsamling i ImF. Et års arbeid på krets og lokalplan der målet var å finne retning og modell for framtidens ImF, fikk nå sin del 2: et videre arbeidsfellskap i mer konkret form. Dette arbeidet skal lede fram til GF i 2022 og tegne bildet av hvordan ImF skal se ut blant annet med tanke på struktur, ressursbruk og økonomi i framtiden.

SAMMENSATT
Etter en forberedende runde i kretsstyrene og ImF-styret skal kretsårsmøtene peke ut hver sin arbeidsgruppe på 4-8 personer med «mandat og mynde» til å representere kretsårsmøte og kretsstyret. Her blir det anbefalt representanter både fra kretsledelse og frivillige, at begge kjønn er representert, og at alderssammensetning er god.

Disse kretsgruppene skal i tillegg til å ha egne samlinger og jobbe lokalt, delta på vegne av kretsen i regelmessige læringsfellesskap med de andre kretsgruppene.

DIGITAL START
Læringsfellesskapene skulle etter opprinnelig plan hatt fire samlinger, nå er det redusert til tre. Det første blir i mars 2021, deretter september, og siste samling blir våren 2022.

– Vi hadde egentlig planlagt første samling i september, men den blir nå på grunn av koronatiltak en videokonferanse i løpet av høsten for å gi en god innføring i prosessen og sørge for at alle gruppene kommer godt i gang, sier Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF. Han skal lede arbeidet sammen med ekstern veileder Øivind Augland.

FORMES UNDERVEIS
Læringsfellesskapene består av øvelser, samtaler, bønn, undervisning, mat og sosialt fellesskap – samt hjemmelekser og forberedende oppgaver mellom samlingene.

– Samlingene vil ha en fast struktur, men innholdet blir litt ulikt fra gang til gang og bestemmes dels av det vi kartlegger og finner ut underveis i arbeidet, sier Evensen.

Flere av kretsene har utsatt sine årsmøter til høsten, noen avviklet dem i redusert form i løpet av juni. Årsmøtene skal da gi sin tilslutning til prosessarbeidet som er skissert, samt velge representanter fra sin krets, alternativt gi fullmakt til styret om å finne folkene.