INN I STYRET: Espen Ottosen fra NLM stemte imot at Guttogjente.no skulle overtas av Tro & Medier. Her fotografert i aksjon som ordstyrer for landsmøtet i Tro & Medier i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Status quo for guttogjente.no

/0 Kommentarer/i , /av

Heller ikke på den ekstraordinære generalforsamlingen ble det flertall for ny styreform for foreningen guttogjente.no.

Dermed fortsetter guttogjente.no som før, men nå uten en daglig leder. Alexis Lundh fra Tro & Medier fungerte som daglig leder fram til november.

På den ordinære generalforsamlingen (GF) 24. mai i år la det daværende styret fram forslag om at Tro & Medier skulle overta Guttogjente.no. Som sambåndet.no skrev 27. mai, fikk ikke dette forslaget det nødvendige to tredjedels flertall. Stemmetallet ble fire-fire. NLM, NLM vgs, Ungdom i oppdrag og De frie evangeliske forsamlinger stemte imot, mens ImF, ImF Ung, Egill Danielsen Stiftelse og Tro & Medier stemte for.

Les også: Trekker seg som styreleder.

Oppnevnt nytt styre

Under ekstraordinær GF tirsdag 12. november ble det stemt over om hvorvidt guttogjente.no skulle fortsette som uavhengig eller bli overtatt av Tro & Medier. Stemmetallet ble nøyaktig det samme som i mai, bortsett fra at ImF og NLM denne gangen hadde to stemmer hver. Det opplyser ImF-representant Erik Furnes til sambåndet.no tirsdag kveld.

– Det ble oppnevnt et nytt styre som har mandat fram til neste ordinære GF, og de må nå sørge for en ny daglig ledelse av guttogjente.no, påpeker Furnes.

En valgkomité skal nå også jobbe fram mot neste ordinære GF, som trolig blir i slutten av mai neste år. 

Overlappende

Erik Furnes sier ImF har argumentert for at Tro & Medier skal overta utfra at det er flere overlappende ansvarsfelt mellom guttogjente.no og Helt Fri innen Tro & Medier. Når man likevel skal drive hver for seg, «spres ammunisjonen», som Furnes uttrykker det.

– Vi argumenterte for å ta vare på det positive som har vært, men at vi har mer tro på å samle tiltakene i en tverrkirkelig organisasjon som Tro & Medier. ImF har selv gode erfaringer med å gi nettevangeliseringsverktøyene Jesus.net og Omgud.net videre til Tro & Medier. Men vi tar til etterretning at det ikke var to tredjedels flertatt for å endre styringsform, sier Erik Furnes.

Helhetsvurdering

Informasjonsleder Espen Ottosen i NLM er en av dem som tirsdag ble valgt inn i det nye styret, som ikke har konstituert seg ennå. Resten av styret består av Trond Sæthren, Geir Edvin Frøen, Grete Yksnøy Martinsen og David Vikanes. Øivind Benestad er varamann.

– I NLM har vi vært usikre på hva som vil være den beste veien videre for guttogjente.no. Men etter en helhetsvurdering har vi landet på at det totale engasjementet for det veiledningsarbeidet som guttogjente.no driver med, vil være størst om man lar guttogjente.no fortsette som selvstendig, sier Ottosen til sambåndet.no.

Informasjonslederen i NLM vedgår at Tro & Medier har beslektet arbeid gjennom Helt fri, som Alexis Lundh er leder for og som også Ottosen mener er svært viktig.

– Forskjellen er likevel at guttogjente.no primært er en nettside, mens Helt Fri holder foredrag. Begge deler er kjempeviktig, sier Espen Ottosen.

BLE GODT TATT IMOT: Pastor Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling fikk stor applaus for sine tanker om hvordan indremisjonsfamilien bør organiseres. Fra venstre ser vi ordstyrerne Johan Halsne og Torgeir Lauvås, sistnevnte i samtale med generalsekretær Erik Furnes. FOTO: PETTER OLSEN

Hjertefølt start for endring

/0 Kommentarer/i , /av

GF Å legge ned kretsene i sin nåværende form og erstatte dem med noen få nettverksbyggende sentra. Det var et av forslagene da generalforsamlingen i ImF diskuterte den store saken om framtidig organisasjonsstruktur.

BILDØY: Det mye omtalte GF-året i Indremisjonsforbundet (ImF) kulminerte lørdag ettermiddag med behandlingen av sak 4, «Organisering og struktur i ImF». Etter både presentasjoner, debatt og gruppearbeid vedtok generalforsamlingen (GF) enstemmig å be «alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt». De neste tre årene skal en arbeide sammen for å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur. Målet er klart – «å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag». 

– Det er et oppriktig hjertesukk fra ansatte og tillitsmenn om at vi når for kort ut med evangeliet i forhold til de ressursene vi har til disposisjon. ImF-styret ber om et startskudd for en prosess, om at GF skal gi et signal om at vi er nødt til å ta dette på alvor, sa generalsekretær Erik Furnes i sin innledning.

Læring og tilsyn

Et enstemmig GF anbefaler årsmøtene i kretsene å peke ut hver sin arbeidsgruppe med mandat og myndighet til å gå sammen i et felles læringsnettverk som skal samles minst to ganger i hvert av de neste tre årene. Representanter fra forsamlinger i kretsene skal inviteres med. Hensikten er å skape mest mulig felles forståelse av nåsituasjonen, kartlegge behov og ressurser og «arbeide fram konkrete tiltak for å styrke samhandling og betre utnytting av dei ressursane vi har i fellesskapet».

I tillegg ber GF ImF-styret om å arbeide aktivt for å «styrke det åndelege leiarskapet» i de tilsluttede enhetene. Det kan blant annet gjøres ved å bygge kompetanse og tjenlige ordninger for tilsynstjeneste inn mot forsamlinger. 

Fra det viktige til hva vi er til for

KRETSlederne Sondre Orrestad, t.v., og Ole-Jørgen Storsæter presenterte scenarioer for endring ut fra sitt ståsted. FOTO: PETTER OLSEN

I sakspapirene var det varslet «moglege scenario» fra både forsamlings- og kretsståsted. Kretssekretær Sondre Orrestad i Sogn og Fjordane Indremisjon og hans kollega Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon listet opp de mange oppgavene som kretsene har i dag, så som eiendomsforvaltning, administrasjon, strategi og økonomi.

– Men hvorfor er vi egentlig til, spurte Storsæter – og viste til misjonsbefalingen. – Det er folket vi er kalt til å nå, poengterte han.

Om kretsene skal kunne bevege seg fra alle de viktige oppgave til hvorfor de egentlig er til, må organisasjonen rasjonaliseres, konstaterte Orrestad og Storsæter. Det innebærer mer samkjøring av eksempelvis konfirmantarbeid og spesialisering innen eiendomsforvaltning, administrasjon og strategiarbeid.

– Vi må ikke drive med dette på hver vår haug, ikke gjøre dobbeltarbeid. Og et stor ja krever mange nei. Om vi vil prioritere noe, må vi prioritere noe annet vekk, sa Storsæter.

– Hva skal til, spurte Orrestad – og svarte selv: – Vi må vende oss til Gud. Vi må stå sammen i oppdrag og tjeneste, ha en felles forståelse av hva vi skal.

Fra krets til område- og kompetansesentre

Scenariet fra forsamlingsståstedet var det pastor i Sogndal indremisjonsforsamling (Sim), Nils Jøssang, som sto for. Hans innlegg falt i stor grad sammen med de to førstes. 

– Vi er en bevegelse, og det er livet som må styre organisasjon og struktur, mente Jøssang.

Pastoren foreslo å legge ned kretsene i sin nåværende form og samle oppgaver i noen få sentra.

– Disse skal ha en områdefunksjon ut fra et fellesskap, sa Jøssang – og viste til at kretskontoret til Sogn og Fjordane Indremisjon nå er i ferd med å flytte nærmere forsamlingen i Sogndal. 

Oppgavene til disse nye enhetene bør være å bygge nettverk, kartlegge og koble ressurser og stå for veiledning og visjon. En tanke fra Jøssang var også å bygge kompetansesentre rundt om i indremisjonsland basert på hva man i dag har spisskompetanse på. 

Nils Jøssang forlot podiet akkompagnert av kraftig applaus, og deretter ble det åpnet for debatt.

Støtte til endring

DEBATT: Randi Klingsheim Bø var eneste kvinne som tok ordet i debatten. FOTO: PETTER OLSEN

– Dere er min flokk! Men vi er ikke bundet sammen på grunn av struktur men på grunn av et åndelig syn og en lengsel etter å møte folke med evangeliet. ImF begynte lokalt med knoppskyting som senere samlet seg fordi de trengte hjelp til å vokse videre. Det meste skjer lokalt. Nå bygges det lokale forsamlinger mellom ImF og NLM til tross for at NLM sa at de ikke ønsket det, påpekte en følelsesladet Runar Landro fra Fredheim Arena og fortsatte:

Organisasjonsformer, påpekte Landro, er kun tjenlige i den grad de hjelper misjonen til å nå ut med evangeliet.

– Vi tror på en sanering av kretsledd, styrking av sentralledd og kompetanseområder som vokser fram lokalt. Åtte av ti nettverk på Lederkonferansen er ledet av lokale forsamlinger. La oss nå gi et tilslag til de som ønsker å gjøre endringer, endringer som ofte er knyttet til struktur, understreket Landro.

Risikovilje

Nyvalgt ImF-formann Gabriel Pollestad vedgikk at en del av det som var sagt, utfordret ham personlig, «fordi jeg sitter litt fast i tradisjoner», som han uttrykte det.

– Jeg er villig til å ta nokså stor økonomisk risiko for at vi om tre år skal se at det har funnet sted en forandring, erklærte Pollestad.

Han viste til at han på første dag av generalforsamlingen hadde orientert om utfordringer med økonomien.

– Men jeg skal være med på å overbevise ImF-styret om at det minustallet fra 2018 kan tillates å være enda større om tre år om vi klarer å få til forandring, styrke arbeidet og stoppe avskalling. Vi har egenkapitalandel på 80-90 prosent og må ikke møte Jesus med lommene fulle av penger og kontoene fulle. Økonomi er underordnet, og sak er overordnet, understreket Pollestad, som til daglig er næringslivsleder.

I ImF-podkasten Lydbåndet kan du høre Gabriel Pollestad snakke mer om blant annet hvilke næringslivserfaringer han tar med seg inn i formannsvervet.

Forkynnelsen

Tidligere styreleder i ImF Rogaland, Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon, var den eneste kvinnelige delegaten som tok ordet:

– I en tid der mange har høy utdanning trenger vi folk med teologisk tyngde og kunnskap innen trosforsvar. Og vi trenger tilsynsordninger, påpekte Bø.

Også Njål Skrunes og Ståle Tønnessen var opptatt av forkynnelsen.

– Det er viktig at vi har nok forkynnere til å kunne reise rundt i landet. Det gjelder ikke bare små bygder, men også store byer. Ikke enten eller, men begge deler, sa han.

– Vi må løfte opp forkynnelsen, og den må være radikal med tanke på etterfølgelse av Jesus, sa Kai-Even Bjørdal, pastor i Emblem bedehusforsamling.

Tidligere kretsleder Karl Arne Austnes i ImF Sunnmøre minnet om at kultur spiser strategi til frokost.

 – Vi må adressere kulturen og åpne oss for å endre – sammen med de unge. Sentralleddet må utruste forkynnere, sa Austnes.

Usikkerhet

GRUPPEARBEID avsluttet generalforsamlingen 2019. FOTO: PETTER OLSEN

Nyvalgt styremedlem Kjell Hauan påpekte at det ble jobbet med endring av struktur også da han var ansatt på forbundskontoret.

– Det vil fortsette også etter neste generalforsamling. Det må hele tiden være en bevegelse. Noe må binde oss i hop, og det er at vi skal nå folket vårt, sa Hauan.

Håkon Garvo fra Finnmark Indremisjon var sistemann på talerstolen i debatten.

– Jeg kjenner på usikkerhet. Trenger hjelp til å forstå mer av hva vi går inn i, hvordan det vil gå ut over Finnmark. Dersom arbeidet skal være selvfinansierende, blir det svart fra Nordmøre og oppover, mente han.

– Det handler om mindre administrasjon og mer misjon, beroliget generalsekretær Erik Furnes.

Generalforsamlingen ble avsluttet med et gruppearbeid om framtidig struktur. Referatene fra gruppene skal tas med videre i arbeidet.

TRUSSAMFUNN: Generalforsamlinga røystar i saka om fullmakt til å slå saman ImF Trossamfunn med andre. FOTO: PETTER OLSEN

Gav fullmakt til samanslåing av trussamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

GF ImF-styret fekk fullmakt frå generalforsamlinga til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn. Eit stort mindretal ville berre slå saman med NLM sitt trussamfunn.

BILDØY: 23. oktober gjekk både sambåndet.no og utsyn.no ut med nyheita om at hovudstyra i ImF og NLM begge hadde gjort vedtak om å utgreia og vurdera samanslåing av trussamfunna. Begge styra meinte at generalforsamlinga (GF) måtte spørjast om løyve til dette. 

– Så lenge vårt misjonsfolk ønskjer at ImF skal oppretthaldast som eigen organisasjon, vil vi fremje ei best mogleg samarbeidsånd med søsken i andre organisasjonar og kyrkjesamfunn som står saman med oss i misjonsoppdraget og kampen for klassisk kristen lære, peikar ImF-styret på i saksutgreiinga til GF. I framlegget til vedtak bad ImF-styret om fullmakt til å slå saman trussamfunnet «med andre trussamfunn på evangelisk-luthersk grunn».

For vidt

To av utsendingane frå Bergens Indremisjon meinte denne formuleringa var i breiaste laget.

– Eg trudde det var snakk om samanslåing med NLM Trossamfunn. Med omgrepet «evangelisk-luthersk» kan fem-seks ulike trussamfunn vera aktuelle. Er det klokt å ha det så breitt? Det bør då i alle fall stå ei setning om at styret må koma tilbake til neste GF med eit forslag om samanslåing, sa Skrunes.

Generalsekretær Erik Furnes fekk ordet til forklaring. Han peika på at styret hadde vurdert Skrunes sitt poeng:

– Det er ikkje noko anna på bordet enn NLM, og me inviterte NLM til å vera med i vårt trussamfunn alt i 2015, sa Furnes.

Han viste til at synodeleiar Jarle Skullerud i Frikyrka i 2017 tok til orde for ei brei luthersk frikyrkje.

– ImF-styret trur ikkje dette er så sannsynleg, men me har for sikkerhets skuld bede om ei vidare fullmakt for å sleppa å gå tilbake til GF. ImF og NLM er misjonsorganisasjoner som har eit trossamfunn. Skulle det bli snakk om eit større kyrkjesamfunn, er det noko anna og må fremjast for GF, forsikra Furnes.

Avgrensa

Jan Fosse frå Bergens Indremisjon slo seg ikkje til ro med dette. Han la fram forslag om å avgrensa fullmakta til samanslåing med NLM Trossamfunn.

– Det handlar om teologiske skildnadar og ulikt kyrkjesyn, sa Fosse.

Andreas Bjørntvedt frå Fredheim Arena var derimot positiv til breidda i framlegget frå ImF-styret:

– Nokre av oss står nærare Normisjon enn NLM, sa Bjørntvedt.

103 mot 50

Torgeir Skrunes støtta også framlegget frå ImF-styret, men frå ein litt annan vinkel:

– Eg ser for meg at trussamfunnet skal veksa og organisasjonane i dagens form avta, sa han. I første omgang gjeld det samanslåing med NLM Trossamfunn, sa Skrunes. 

Roald Evensen ville derimot ikkje ha samanslåing i det heile.

– Eg ser ikkje visjonen og skjønar ikkje at vi skal bruke tid og krefter på det, sa han.

Roald Evensen ville ikkje setja fram noko skriftleg forslag, og dermed vart framlegget frå ImF-styret sett opp mot framlegget frå Jan Fosse. ImF-styret fekk då 103 røyster for sitt forslag, medan 50 røysta for Fosse sitt avgrensande framlegg.

FORMANNSKANDIDATER: Gabriel Pollestad (t.v.) og Kjell Hauan. FOTO: ImF Media arkiv/privat. Montasje: ImF Media

En av disse blir ny ImF-formann

/0 Kommentarer/i , /av

GF Sambåndet har stilt formannskandidatene i ImF 11 spørsmål. Her kan du lese deres svar og dermed blir bedre kjent med dem.

Fredag ettermiddag starter ImFs generalforsamling, og valg av styre, inkludert ny formann, står på agendaen. I Sambåndet nr. 10/19 svarte de to formannskandidatene, sittende nestleder Gabriel Pollestad og Kjell Hauan, på spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen. Her kan du nå også lese dette digitalt, og vi presenterer kandidatene i alfabetisk rekkefølge.

Se også nyhet helt nederst om et nytt medietilbud fra ImF.

Navn: Kjell Hauan

59 år, gift med Sissel, to voksne barn og bestefar til to.

Tilhørighet til forsamling: Kvinesdal bedehusforsamling.

Tilhørighet til noe trossamfunn: ImF Trossamfunn.

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere:

Kretssekretær i Flekkefjord Indremisjonskrets, medieleder ImF og administrasjonsleder ImF Sør. Min styreerfaring startet i skolelaget på ungdomsskolen. Senere har jeg hatt ulike styreoppgaver i tilknytning til mine stillinger i indremisjonen; Barnas.net, Foreningen Kristen Riksradio, KVS-Bygland, KVS-Lyngdal, skolestyret og stiftelsesstyret for Egill Danielsen Stiftelse.

Lokalt har jeg vært leder i bedehusstyret, og er nå leder i eldsterådet for Kvinesdal bedehussforsamling, og leder i Åndelig tilsyn for ImF Sør.

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser du for deg forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Tanken om å stå sammen for å nå lengre ut, var utgangspunktet da DVI ble stiftet. Denne tanken bør fortsatt ligge til grunn for ImF. Både samfunnsutviklingen og kirkesituasjonen har endret rammevilkårene for arbeidet vårt. Endringen fra møteuker til faste ukentlige møter og etablering av forsamlinger, påvirker arbeidsfordelingen i ImF. Derfor må vi tenke gjennom hvordan vi organiserer oss på beste måten. Ansatte arbeidere blir mer knyttet opp til det lokale forsamlingsarbeidet, mens sentralleddet nedbemanner. I framtiden vil kanskje sentralleddets viktigste oppgave bli å utdanne/utruste de lokale arbeiderne mens kretsleddet kan ivareta arbeidsgiveransvaret og oppfølging av disse. Sentralleddet bør fortsatt være en støtte for de andre leddene med administrative rutiner knyttet til økonomi- og personalarbeidet.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Kanskje. Jeg tror vi trenger en evaluering av de kretsfusjonene som er gjennomført. Vi er avhengig av god kontakt mellom krets og lokalforening. Hvis avstanden blir for stor, vil kanskje lokalforeningen kjenne mindre ansvar for kretsarbeidet. Da blir gevinsten av en sammenslåing liten.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Sørge for at Guds ord fortsatt blir forkynt i landet vårt, og oppmuntre medarbeidere i alle deler av organisasjonen til å være frimodig på bibelsk grunn.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Hovedstyret skal legge rammene for arbeidet, og ikke grave seg ned i de små detaljene.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Ja, når det fører til vekst og ny giv i arbeidet.

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Mange har lagt vekt på at møtene på bedehuset skal ha en fri form. Men det frie har ofte fått sin faste form. At vi nå ser behov for en form for ”liturgi”, synes jeg er positivt. Jeg tror det kan være med og bevisstgjøre oss. Vi har ikke vondt av å bekjenne vår synd og vår tro, be ”Fader vår” eller lyse velsignelsen.

En ordning for tilsyn/samordning er en naturlig følge av at vi etablerer forsamlinger. Men dette er ikke nytt. Når jeg leser gamle bedehusprotokoller, ser jeg at de som bygde bedehus for hundre år siden, også tenkte på dette. Flere bedehuslover viser at de definerte styret som et åndelig tilsyn for arbeidet.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Flere steder er bedehuset stedet der de forskjellige organisasjonene har sine møter og aktiviteter. Bedehuset har blitt et aktivitetshus, og en «konkurransearena» for organisasjonene. Dette må vi slutte med.

Før bygde de vennesamfunn, en samling av de troende på tvers av organisasjonsgrenser. Selv vokste jeg opp i et vennesamfunn på bedehuset, og visste lite om hvilke organisasjoner som drev hva. Vi gikk på bedehuset.

Når vi i dag danner forsamlinger på bedehusene, må vi ikke glemme vennesamfunnstanken. Derfor må organisasjonene snakke sammen, og ikke bygge hver sin forsamling der det lokalt ikke er grunnlag for det. Så må vi har respekt for at de forskjellige organisasjonene har et kall og spesielle misjonsoppgaver å ivareta. Men alle er vi avhengige av støtte fra livskraftige forsamlinger. Enten må vi bygge disse sammen, eller så må vi bli enige om at en organisasjon får et spesielt ansvar for dette arbeidet. Som indremsjonen bar et spesielt ansvar for vennesamfunnet, bør vi også i dag ta ansvar for å samle bedehusfolket i en forsamling.

Så får vi se hvor tett det blir naturlig å samarbeide med andre. Blir samarbeidet så nært at det er naturlig å tenke en tettere relasjon, står vi nok nærmest NLM. Men flere steder samarbeider vi også godt med andre.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Vi må nok betale selv, altså givertjeneste.

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Om Gud vil – JA.

Hva gjør Gabriel Pollestad til en god formannskandidat?

Jeg kjenner ikke Gabriel godt, men jeg vet at han har vokst i en ImF-heim, og har funnet sin plass og tjeneste i vårt arbeid. Han kjenner ImF-arbeidet godt. Erfaringen som kretsformann i ImF Rogaland og nå nestformann i ImF, er verdifull. I tillegg har han ledererfaring fra næringslivet. Han er bonde og jærbu, noe som skulle tilsi at han har sundt bondevett og beina godt plantet på jorda.

 

Navn: Gabriel Pollestad      

49 år, gift med Monica. 3 barn 21, 19 og 16 år

Tilhørighet til forsamling: ImF-Nor Forsamlingen på Nærbø

Tilhørighet til noe trossamfunn: Den norske kirke

Kort om ledererfaring og relevante kvalifikasjoner, både nåværende og tidligere.

Styreleder og operative lederstillinger i egne selskap gjennom 25 år.

Medlem i eldsteråd i forsamlingen

Styreleder KVS-Lyngdal og medlem av styret i KVS-Bygland.

Nestleder ImF-styret inneværende periode

Et hovedtema for GF-året er struktur. Hvordan ser dere for dere forholdet mellom sentralledd, krets og forsamling/forening i framtiden?

Uforandret, som i dag.

Er antall kretsenheter på et fornuftig nivå?

Ja, men noen vil det være naturlig å slå sammen, geografisk.

Hva bør være sentralleddet, som du kan bli styreleder for, sin viktigste oppgave?

Eierskap av skoler, og overordnet strategi for trosformidlingen i ImF. Det bør også være et kompetansesenter for organisasjonen (Awana, IKT osv) samt ha ansvar for økonomi, generalforsamling, ledersamlinger og campingdrift.

Åndelig tilsyn og ansvar for ImF-Trossamfunn bør også ligge til sentralleddet.

Hvilke oppgaver skal ikke være på sakskartet for et hovedstyre?

Her har jeg ingen svar.

Flere bedehus er de siste årene solgt etter redusert arbeid. I tillegg har flere større forsamlinger sett dagens lys, dels etter sammenslåing av arbeid. Det skjer altså en form for sentralisering i bedehus-Norge. Er dette en god utvikling?

Endring er en del av fremtiden til ImF, og vi må ikke stå i veien for lokalt initiativ og samarbeid for å opprettholde og utvikle lokalt arbeid. Pionertanken som er en del av ImF sin historie, vil stadig ha nye utrykk, men vårt hovedfokus skal alltid være «med Guds ord til folket».

En slik utvikling med stadig flere forsamlinger med et menighetslignende preg, vil også aktivere spørsmålet om en form for «liturgi» og en ordning for tilsyn/samordning. Hva tenker du om denne utfordringen?

Den utfordringen tenker jeg vi må ta. ImF er et trossamfunn, og vi vil tilby helhet fra dåp til begravelse for våre medlemmer. Dette vil være en del av vår identitet. Det blir en nødvendig kompetanse for ImF sentralt og lokalt.

Et stadig tilbakevendende tema er ImFs forhold til andre lutherske organisasjoner. Er det aktuelt med en tettere relasjon enn bare samarbeid, i tilfelle med hvem, eller skal ImF fortsette en selvstendig linje som i dag?

Jeg mener ImF skal fortsette en selvstendig linje som i dag.

Det koster penger å drive misjon. Hvordan skal arbeidet til ImF finansieres?

Gaver, Fast givertjeneste, og misjonstilskudd fra kretser og forsamlinger. Vi må også betale for tjenester knyttet til IKT, kompetanse, campingdrift og gi overskudd fra egne arrangement. 

Det er lansert en modell der større del av gavene gis lokalt og så deler lokallaget/forsamlingen videre til krets og sentralledd. Er dette en aktuell modell for framtiden?

Ja det mener jeg, så lenge en ser nødvendigheten av å beholde sentralleddet.

Er det fortsatt bruk for ImF om 10 år?

Ja, definitivt. ImF skal utruste mennesker til å være misjonærer i sitt nærområde «Kjenne, elske og tjene Jesus».

Hvorfor er Kjell Hauan en god formannskandidat?

Kjell har lang erfaring både som ansatt og tillitsvalgt i ImF. Han kjenner organisasjonen godt og er en tydelig og omgjengelig person.

Les mer om generalforsamlingen (GF):

Langt års ferd mot generalforsamling.

En god dag på Gardermoen.

-Det blir eit reelt formannsval.

NYHET: Indremisjonsforbundet lanserer egen podcast – Lydbåndet. To episoder er publisert. I denne GF-spesialen forklarer generalsekretær Erik Furnes i ImF hvorfor generalforsamlingen 2019 ble et GF-år.

LEDERVALG: Gabriel Pollestad, til høyre, vant formannsvalget. Motkandidaten, Kjell Hauan, ble styremedlem. FOTO: PETTER OLSEN

Gabriel Pollestad valgt til ny formann i ImF

/0 Kommentarer/i , /av

GF Gabriel Pollestad er ny formann i Indremisjonsforbundet. Les hvordan styresammensetningen ble, varamenn inkludert.

BILDØY: På ImFs generalforsamling fredag ble Gabriel Pollestad valgt til ny formann i Indremisjonsforbundet (ImF). Han fikk 127 stemmer. Motkandidaten, Kjell Hauan, fikk 67 stemmer. 

Gabriel Pollestad er sittende nestformann. Han var kandidat til formann også for tre år siden. Da tapte han for Odd Asbjørn Nybø. Nybø kunne ikke ta gjenvalg i år ettersom han har sittet tre periode i ImF-styret. 

Tre kvinner

Ellers gikk styrevalget slik:

Bodil Fjelltveit (162 stemmer) og Harald Voster (146 stemmer) fra midtre valgdistrikt.

Kjell Hauan (156 stemmer) og Norunn Byrknes (117 stemmer) fra søndre distrikt.

Oddbjørn Brunstad og Marit Røykenes Dahle (begge 139 stemmer) fra nordre distrikt.

Varamannsvalg

Lørdag var det klart for varamannsvalg blant de styrekandidatene som ikke ble valgt inn på fast plass dagen før.

Andreas Bjørntvedt fra Fredheim Arena og Nils Jøssang fra Sogndal indremisjonsforsamling oppfordret delegatene til å stemme Jarle Mong fra Bedehuskirken inn som 1. varamann, som møter fast i styret:

– Styret trenger økt representasjon fra store forsamlinger og de dynamiske miljøene, sa Bjørntvedt. Jøssang la i tillegg også vekt på alder:

– Jeg løfter fram ungdomskandidaten, sa Jøssang om 38 år gamle Mong.

Jarle Mong fikk da også flest stemmer og ble første varamann. På de neste plassene fulgte Paul Tore Garvo (Finnmark), Ove Fotland (Nordhordland Indremisjon) og Randi Klingsheim Bø fra Klepp Stasjon. 

DET NYE STYRET: Fra venstre Kjell Hauan, Norunn Byrknes, Bodil Fjelltveit, Harald Voster, Oddbjørn Brunstad og Gabriel Pollestad. Marit Røykenes Dahle var ikke til stede. FOTO: PETTER OLSEN

Dette svarte den nye formannen på 11 spørsmål fra Sambåndet-redaksjonen.

PRIORITERING: Rådsmøtet på Gardermoen 21. september vart avklarande med tanke på kva som skulle leggjast fram for generalforsamlinga. Generalsekretær Erik Furnes innleia med ein statusrapport for strategiplanen. FOTO: PETTER OLSEN

Langt års ferd mot generalforsamling

/0 Kommentarer/i , /av

GF Mange stemmer har ytra seg før ImF-styret no har lagt fram sak 4 til GF: Organisering og struktur i ImF. Saka er ikkje eit sluttprodukt, men starten på GF-året Vol 2.0.

– Me får ikkje berre ei generalforsamling (GF), men me får eit GF-år som involverer alle delar av organisasjonen, sa generalsekretær Erik Furnes da Sambåndet for eit år sidan skreiv om GF-året fyrste gong.

Målet og ynsket for GF-året var ein grundig samtale og prosess der ein mellom anna ville finne svar på kva nytte forsamlingane har av krets og forbund, korleis tilbodet frå desse harmonerer med det forsamlingane treng, og korleis økonomien skulle gå i hop.

– Det handlar om å løfta blikket. Hovudoppgåva til ImF no slik eg opplever det, er å byggja fellesskap. Spørsmålet er korleis ImF tener den hensikta, poengterte Furnes i samtale med Sambåndet.

Merkesteinar.

ImF-styret gjekk samrøystes inn for planane etter ei grundig drøfting på møtet 21.–23. september tidlegare på hausten. Samstundes vart det vedtatt at GF skulle avviklast som ein del av Lederkonferansen 2019. Ei endeleg momentliste vart vedtatt på neste styremøte, 24. november. Vidare framdrift vart som dette:

Seinast 1. januar 2019 skulle ImF sende ut ein «samtale-pakke» til alle krinsar, forsamlingar og foreiningar. Denne skulle handsamast hos lokale einingar på deira års- og medlemsmøte før krinsane fekk saka på bordet på sine årsmøte seinare på våren. I tillegg skulle det setjast av tid under ferievekene på Lyngdal Bibelcamp til GF-arbeid i plenum. Siste etappe skulle vera Rådsmøtet 21. september. 

Aktiv krinsprosess.

Like før utsending vart det bestemt at krinsane sjølv, ikkje ImF sentralt, skulle stå som avsendar då spørsmålspakka vart «sendt» til lokallaga.

– Mitt inntrykk er at alle krinsane gjorde eit heilhjarta forsøk på å nå alle sine foreiningar, forsamlingar og lag, men nokon gjorde nok meir enn andre for å skape samtale og fora der ein kunne få både undervisning og samtale, seier Erik Furnes til Sambåndet no i ettertid.

Sambåndet skreiv om desse aktivitetane i si februarutgåve. ImF Sunnmøre hadde mellom anna vald å ta dette inn som ein del av sin eigen strategiprosess, ImF Midthordland melde at dei skreiv om det i sitt krinsblad og sende grundig info. til sine foreiningar og forsamlingar, og fleire av krinsane melde om lokale møte, eigne møte i regi av krinsen, og at det skulle viast god tid til samtale på årsmøtet.

Talarhjelp.

PRESENTASJON: I Misjonsrådet i mai vart dei lokale innspela presenterte for første gong. FOTO: Petter Olsen

Då Misjonsrådet – som består av representantar for krinsleiingane, forsamlingane, forstandarar i ImF trussamfunn og leiargruppa i ImF – var samla i 13.–14. mai, vart dei fyrste tilbakemeldingane presentert. På det tidspunktet hadde 42 lokale einingar gitt sine innspel, og nokre av krinsane hadde også hatt sine samlingar. Det sterkaste ynsket frå lokaleiningane då, var talarhjelp. Heile 32 av 42 nemnde dette konkret. Vegleiing for liv og lære, felles lover og retningslinjer, ressurspersonar, ulik form for kursing og opplæring, behov for tilsynsordningar, og hjelp til administrative oppgåver, var også på lista over kva ein treng ImF sentralt til også i framtida. Det var også eit generelt positivt inntrykk av korleis ImF er organisert, og det var semje om at kvar eining må vera «sjølvfinansiert», med unntak av einingar som tener heile fellesskapet.

Misjonsrådet, som ikkje var nemnd som ein merkestein i den fyrste planen over framdrift, sette ned ei arbeidsgruppe som skulle arbeide vidare med innspela, samt samle inn resten av innspela frå krinsar og samtale på Bibelcampen, og leggje dette fram for Rådsmøtet 21. september. Rådsmøtet består av Misjonsrådet, rektorar, leiarar i ImF-ung samt andre inviterte.

Brei tilbakemelding.

Til septembermøtet var talet på tilbakemeldingar auka til 50.

– Ein kan ikkje vere nøgd med det talet, men samtidig trur eg det gav ei representativt utval av ulike synspunkt som eksisterer i organisasjonen, seier Erik Furnes.

Generalsekretæren trur den samla tilbakemeldinga likevel er breiare.

– Ja, i og med at krinsårsmøta også har handsama dette, trur eg ein kan seie at alle har fått temaet klart for seg, blitt lytta til og fått anledning til å gje sine innspel. Rådsmøtet 21. september kunne dermed gjere eit oppsummeringsarbeid som gir GF eit godt grunnlag.

LEIAR: Avtroppande ImF-formann Odd Asbjørn Nybø samlar troppane på Rådsmøtet. FOTO: PETTER OLSEN

I oppsummeringsarbeidet på Rådsmøtet var det særleg to moment som peika seg klart ut når alle innspel var sortert og arbeidd grundigare med enn det var ved Misjonsrådet. Det handla om struktur og organisering, samt behovet for forsamlingstilsyn og nettverksbygging.

– Når styret no set «Organisering og struktur i ImF» som sak for GF, er det fordi Rådsmøtet har prioritert det høgst, og «Åndeleg leiarskap og tilsyn» er ein god nummer to, skriv styret i si innstilling.

Les òg: En god dag på Gardermoen (Synspunkt frå Sambåndet 10/19 om Rådsmøtet.)

Nytt GF-år.

Under GF vil det bli lagt fram moglege framtids-scenario frå eit forsamlingssynspunkt og frå eit krinssynspunkt – kanskje også frå ImF sentralt, heiter det i sakspapira. På den bakgrunn vert det gruppesamtale og plenumsoppsummering, der synspunkta vert tekne med i ein naudsynt prosess fram til neste GF.

– Alle med innsikt i ImF si oppbygging veit at GF ikkje kan gjere vedtak om organisering og struktur som er bindande for krinsar og forsamlingar/foreiningar i organisasjonen. På bakgrunn av det vi opplever er ein omfattande prosess i nært samarbeid med krinsane våre, legg vi likevel fram eit forslag til vedtak der GF gir eit sterkt signal til heile organisasjonen om å arbeide målretta og seriøst med desse spørsmåla den neste perioden.

Dermed er GF-året 2019 i ferd med å gå over i GF-året del 2. Dersom forslag til vedtak går igjennom, vert alle krinsane bedt om å forplikta seg på eit vidare arbeid i tett dialog med ImF, med eigne arbeidsgrupper der også forsamlingane er med, fram mot GF i 2022. Målet er å «å finne fram til ein mest mogleg tenleg organisasjon og struktur for å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag». Det vert også foreslått at styret skal arbeide aktivt for å styrke det åndelege leiarskapet i einingane, mellom anna ved å byggje kompetanse og tenlege ordningar for tilsynsteneste inn mot forsamlingar.

Les òg: En god dag på Gardermoen (Synspunkt frå Sambåndet 10/19 om Rådsmøtet.)

NYHET: Indremisjonsforbundet lanserer egen podcast – Lydbåndet. To episoder er publisert. I denne GF-spesialen forklarer generalsekretær Erik Furnes i ImF hvorfor generalforsamlingen 2019 ble et GF-år.

I SORG: Flagget ved Bildøy Bibelskole var firet på halv stang tirsdag 12. november. FOTO: Sambåndet

Bibelskolestudenten omkom i ulykken

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Bibelskolestudenten som ble skadet i en badeulykke i Israel i forrige uke, omkom i ulykken.

«Det er med sorg vi meddeler at studenten som ble alvorlig skadet i en badeulykke i Israel tirsdag 5.11.2019, i dag tidlig, tirsdag 12.11.2019, er erklært død av legepersonell ved sykehuset i Afula, Israel», opplyser Bildøy bibelskole i en pressemelding publisert på skolens hjemmeside tirsdag formiddag.

Pressemeldingen fortsetter slik:

OMKOM: Håvard Jonassen (22). FOTO: BILDØY BIBELSKOLE

«I forståelse med familien kan vi meddele at den omkomne er 22 år gamle Håvard Jonassen fra Fana i Bergen. Nærmeste familie er til stede ved sykehuset i Afula. Våre tanker og vår forbønn går i dag til de som nå har mistet en av sine kjære. Skolen er representert på sykehuset og vil være tilgjengelig med støtte for de pårørende der.

Den nærmeste familie ønsker å uttrykke takknemlighet til alle som har stått med dem i forbønn og omtanke i den krevende uken som har gått siden ulykken fant sted.

Studentens bortgang vil skape et stort tomrom og savn i studentmiljøet. Mange har nå mistet en kjær venn og medstudent.

Skolen vil arrangere en samling med kriseteam og bedriftshelsetjenesten til stede for å ivareta studenter og ansatte. Det vil senere bli lagt opp til en intern minnestund for studenter og ansatte på skolen.

Vi takker for forståelse for at vi i denne krevende situasjonen ønsker å skjerme studenter og ansatte.

Etter ønske fra de nærmeste pårørende vil det ikke bli gitt ytterligere informasjon til pressen.»

—

Det var onsdag morgen i forrige uke at ulykken ble kjent. 

– Jeg kan bekrefte at det har vært en ulykke ved en skoletur til Israel arrangert av Bildøy bibelskole, skrev rektor Gunnar Ferstad.

I pressemeldingen datert 5. november stod det at rektor ikke kunne kommentere hendelsesforløpet, bare at studenten var sendt til sykehus og der fikk den beste behandlingen som tilbys. Tilstanden ble karakterisert som alvorlig.

– Per onsdag formiddag er det ingen endring i elevens tilstand. Eleven følges tett opp av profesjonelt helsepersonell, skriver Gunnar Ferstad i en oppdatert versjon av pressemeldingen, publisert like før kl. 14.

Bading

BADEULYKKE: Hendelsen fant sted i den sørlige delen av Galilea, ved Gan Ha Shlosha nasjonalpark. FOTO: Wikipedia/Own work, copyleft: Multi-license with GFDL and Creative Commons CC-BY-SA-2.5 and older versions (2.0 and 1.0)

Onsdag ettermiddag 6. november kom skolen også med noen opplysninger om selve hendelsen:

– Det er bekreftet at ulykken har skjedd ved bading. Hendelsen fant sted i den sørlige delen av Galilea, ved Gan Ha Shlosha nasjonalpark, også kjent med det arabiske navnet Sakhne. På det nåværende tidspunkt har vi ikke anledning til å gå i detalj om selve hendelsesforløpet, men for å unngå spekulasjoner, ønsker vi å formidle at ingen andre personer har vært involvert i hendelsen, skrev rektor Gunnar Ferstad.

Galilea

Studenten Studenten befinner seg i området Tiberias/Galilea. De øvrige bibelskolestudentene reiste hjem til Norge som planlagt med fly fra Tel Aviv natt til onsdag 6. november.

– Jeg er igjen i Israel på ubestemt tid for å følge situasjonen, skrev Gunnar Ferstad i en SMS til sambåndet.no onsdag formiddag 6. november.

I den oppdaterte pressemeldingen gikk det også fram at pårørende nå er på vei til Israel og vil bli møtt av stedlige representanter. Rektor ved Bildøy Bibelskole vil gi dem nødvendig støtte.

Den norske ambassaden er orientert om situasjonen. De har ingen aktiv rolle i oppfølgingen.

Informasjon

– Utover dette er det per nå ingen nye opplysninger. Vi vil gi oppdaterte opplysninger dersom og når det foreligger, skriver rektor Gunnar Ferstad onsdag ettermiddag 6. november.

‍I den første pressemeldingen ble det påpekt at det er gjennomført en informasjonssamling med studentene og lærere i Israel. Studentene har fått informasjon om det som har skjedd under ulykken og om behandlingen som ble gitt til den skadede. Videre oppfølging ble fortløpende vurdert.

Skjermes

I Norge er bedriftshelsetjeneste koblet inn for å bistå skolen i å ivareta elever og ansatte, opplyste skolen onsdag ettermiddag i forrige uke.

– Jeg vil gjerne få uttrykke min dypeste medfølelse med familien som står tettest på dette. Vi ønsker å gi omsorg og støtte til dem i en krevende situasjon. Medstudenter og ansatte står med dem i bønn og tanke, understreket rektor Gunnar Ferstad onsdag i forrige uke.

I den oppdaterte pressemeldingen fra 6. november la rektor til:

– Vi takker for pressens forståelse om at vi ønsker å skjerme studentene.

KREVER INNSATS: – Det tar tid å få apologetikken inn i kirkestrukturene. Menigheter og kirkesamfunn må begynne å sende sine ledere på Veritaskonferansen, mener Stefan Gustavsson. Foto: Stein Gudvangen, KPK

‘- Trosforsvar må inn i presteutdanningen

/0 Kommentarer/i , /av

Trosforsvar bør bli en del av utdannelsen for neste generasjons prester og pastorer, mener apologeten Stefan Gustavsson.

Svensken kan misunne norsk kristenhet enkelte utviklingstrekk, men på ett område er Sverige helt på høyden: Apologetikk er et eget akademisk fag i utdanningen av fremtidens menighetsledere på i alle fall én institusjon, Johannelunds teologiska högskola i Uppsala.

NLA Høgskolen tilbyr bachelor i praktisk teologi og ledelse med kristen apologetikk som et valgfritt element på andreåret ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, hvor Stefan Gustavsson underviser. Ellers er det tynt ved norske teologiske læresteder.

– Apologetikken bør komme som en del av den teologiske utdannelsen av neste generasjons prester og pastorer, sier Gustavsson, som med det sender en utfordring til teologiske læresteder som Fjellhaug, Ansgarskolen, NLA Høgskolen og MF.

Advarsel

Gustavsson var en av talerne på Veritaskonferansen 18.–20. oktober. Konferansen er et apologetisk møtested for kristne, tvilende troende, skeptikere og folk med ulike livssyn. I samtale med Kristelig Pressekontor peker Gustavsson på noen effekter av at sekulariseringen er kommet kortere i Norge enn i nabolandet.

– Forskjellen er at dere har hatt Menighetsfakultetet hvor dere har utdannet bibeltro prester. Vi har ikke hatt det samme i Sverige, og derfor er vi mer preget av liberalteologi. Derfor er også kristenheten sterkere og mer livskraftig i Norge enn i Sverige. Ungdomsarbeidet er større her, og det er en fordel. Men dermed er det også lettere å lure seg selv til å tro at situasjonen er OK, sier Gustavsson advarende. 

– For det mener du at den ikke er?

– I Sverige er situasjonen nå så desperat at menighetene mister sine ungdommer. I Norge har flere menigheter et levende ungdomsarbeid, men da tror man også lettere at man kan hvile i det. Man tror at det står ganske bra til. Men norske menigheter bør se til Sverige og se hva som har hendt. Dere bør ikke gjøre våre feil om igjen, sier han og maner til bruk av apologetikk som motmiddel mot at ungdom mister troen.

Manglende kriseforståelse

Han ser en slik manglede kriseforståelse som et problem og advarer særlig mot å overse hva som skjer i de yngste aldersgruppene.

– Hvordan fanger du selv opp denne utviklingen i ditt arbeid?

– Det er viktig å følge med på statistikk, men vi må også lytte til enkeltpersoner. Mange som har vært med i kristent ungdomsarbeid, flytter hjemmefra og begynner på et universitet eller en høgskole, og så mister de troen etter et halvår. De synes ikke troen er holdbar i møte med vitenskapen. Deres tilknytning til menigheten var bare rent sosiologisk. De var en del av et tett fellesskap, men fant ingen grunn til fortsatt å tro på det kristne budskapet. Dette har vi ikke vært tilstrekkelig oppmerksomme på.

Han mener ikke apologetikk er det eneste redskapet i arbeidet for demme opp for en slik utvikling, men kanskje blant de viktigste.

– Jeg gleder meg over at dørene i Sverige har åpnet seg for apologetikken de senere årene. I Norge kom den inn på et mye tidligere stadium i sekulariseringsprosessen. Det kan bidra til at man delvis vil kunne hindre den samme utviklingen i Norge, sier Gustavsson.

Teologistudent og Veritas-veteran Jon Romuld Håversen er enig:

– Jeg har vært på 70–80 Grill en kristen-seminarer og utallige apologetiske seminarer. Majoriteten av dem som kommer, er ikke kristne. Selv om noen er der bare for å showe, er det mange som viser respekt for kristen tro og synes det er bra at kristne stiller som skyteskiver. Det blir noen ganger aggressivt, men går stort sett saklig og respektfullt for seg, sier han.

Håversen ser mange gå gjennom kronglete trosperioder.

– Men apologetikken er bred nok til å favne både troen og tvilen, og da kommer folk fram til en sterkere og mer motstandsdyktig tro. Jeg ser mange som går den veien. Etter at de har slitt med troen og stilt de vanskelige spørsmålene, har de fått en mer robust tro, sier Håversen.

Veritas oppmuntrende

Stefan Gustavsson synes det er et oppmuntrende trekk at så mange setter av en helg for å konsentrere seg om Veritaskonferansen. I Sverige har man ikke noe tilsvarende ennå.

– Det har tatt lang tid å slå opp den apologetiske døren hos oss. Lenge har det vært teologiske hindre for at det skulle skje. Man har misforstått bibelord og sagt at «Vi skal stole på Ånden, og ikke drive med trosforsvar» eller «Vi skal forkynne evangeliet, ikke argumentere». Og selvsagt skal vi stole på Den hellige ånd og evangelisere, men det utelukker ikke at vi også driver med apologetikk. Disse tingene står ikke i kontrast til hverandre, sier Gustavsson.

Han konstaterer at motstanden er blitt borte, og at svenske menigheter nå sier et helhjertet ja til det han brenner så sterkt for. Derfor er han stadig på reise rundt i hjemlandet til menigheter både i Svenska kyrkan og blant frikirkemenigheter.

Gustavssen reiser også en del på kontinentet. Han ser mye av den samme sekulariseringsprosessen i vest-europeiske land som i Sverige. Trenden finnes også i øst, men er langsommere der. Dog ser han lyspunkter fra et apologetisk synspunkt.

– Det er et trykk mot kirkene, men det spirer fram en interesse for apologetikken. Dette ser man ved kristne institusjoner, og noen enkeltapologeter gjør også et stort arbeid, sier han.

– Bør vokse

Veritaskonferansen har etter hans mening et uutnyttet potensial.

– Konferansen kan ekspandere, og det må komme nedenfra. Det tar tid å få apologetikken inn i kirkestrukturene. Menigheter og kirkesamfunn må begynne å sende sine ledere hit, og de som arbeider med ungdomsledere, må dra dem inn i dette. Det er alt en bevegelse blant ungdom som kjenner behovet. De er vitebegjærlige og tenkende, og de jeg møter her, er en fantastisk gruppe mennesker. Hvilken rikdom for forsamlingen, sier en begeistret Gustavsson som gjerne ser at det kommer noe tilsvarende i Sverige.

Gustavsson er direktør for Apologia, søsterorganisasjon til Veritas Norge som står bak Veritaskonferansen. Han bruker 80 prosent av sin arbeidstid der og 20 prosent som lærer ved NLA Høgskolen i Kristiansand.

– Vi er ikke så store foreløpig, men vi driver med undervisning, distansekurs og forlagsvirksomhet. Noen ungdomskonferanse har vi ikke ennå.

Veritaskonferansen har han stor sans for, og en mulig videreutvikling kan være at det holdes konferanser regionalt så flere får anledning til å delta, mener han.

– For få

FOR FÅ: Jon Romuld Håversen savner et mye større oppmøte av ungdomsledere på den apologetiske Veritaskonferansen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Konferansen har vært arrangert siden 2012 og hadde i år 430 påmeldte. En god del flere kommer på stormøtene på kveldene. Flertallet er skoleungdom og studenter, men en god del også ungdomsledere i kristne sammenhenger. Tidligere har man vært oppe i 750 deltakere.

For Jon Romuld Håversen i Laget er Veritaskonferansen blitt svært viktig. Alt det andre året han var der, i 2014, var han selv seminarholder, som 18-åring. Og han fulgte opp de fire neste årene med nye seminarer. Sørlendingen trekker også fram det kristne apologetiske miljøet ellers, både globalt og hjemme i Kristiansand.

Veritas-veteranen er ikke imponert over deltakertallet 450:

– Jeg mener det er uforståelig at ikke flere ungdomsledere drar på Veritaskonferansen. Deltakerantallet burde vært mye høyere, sier 22-åringen til Kristelig Pressekontor.

Sørlendingen har bred kontakt med ungdomsledere, og mange av dem sliter med å besvare utfordrende spørsmål om tro fra tenåringer i modning.

– Jeg hadde et apologetisk seminar på en konferanse i Pinsebevegelsen forrige helg (11.–13. oktober, red.anm.) hvor jeg snakket om hvorfor ungdom forlater menighetene. Noen av disse grunnene er apologetiske, og man kunne ha punktert noen troskriser hos ungdom ved å snakke mer om trosforsvar i menighetene. På Veritaskonferansen er det masse ressurser og folk som kan hjelpe disse ungdomslederne. Her kan de bli en del av det apologetiske miljøet og møte de fremste folkene i kristen-Norge og fra utlandet som tenker reflektert om tro og ungdommers liv, sier Jon Romuld Håversen.

Vanskelige spørsmål

Håversen vet hva dette handler om. Han vokste selv opp uten å gå mye i kirken.

– Kristen tro var veldig fremmed før jeg var 15. Da begynte jeg i en pinsemenighet, ble aktiv i miljøet og kom til tro det første året. Men jeg hadde mange spørsmål på innsida og fikk spørsmål utenfra, fra andre, som det var vanskelig å hanskes med, forteller han.

Flere av spørsmålene hadde han med seg i sekken da han begynte på videregående på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG). Der ble han leder i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) og med på å arrangere Grill en kristen-samlinger. Men fortsatt var det ting han syntes det var vanskelig å svare på.

Omtrent samtidig fikk han kontakt med høgskolelektor Bjørn Hinderaker ved NLA Mediehøgskolen på Gimlekollen og ble trukket inn i en krets som var opptatt av trosforsvar.

– Det var inspirerende og moro. Jeg hadde behov for å forsvare og forklare troen og ble kjent med apologetisk stoff på nett og i bøker. Jeg oppdaget at det finnes et gigantisk nettverk som driver med dette. Det jeg trengte, var ikke at himmelen skulle åpne seg, men noe som kunne gjøre meg mer frimodig når jeg fikk spørsmål. Veritaskonferansen er en del av denne konteksten og bidro til å kick-starte min interesse for apologetikk, sier Håversen.

Sparrer

Jon Romuld Håversen jobber nå fast med apologetikk i Laget, sammen med folk som Bjørn Are Davidsen, Daniel Joakim Kleven og Karl-Johan Kjøde. I Kristiansand har han også folk som Hinderaker, Morten Marius Larsen, Leif Egil Reve og Lars Dahle med flere, alle knyttet til NLA Mediehøgskolen og Damaris.

– Dette er folk jeg kan sparre med, teste ting på og bli korrigert av. Vi diskuterer ukentlig, forteller Jon Romuld Håversen. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

STILLE FØR ...: Det blir over 500 deltakere på Lederkonferansen 2010. Keennth Foss er klar til å ta imot i Straume Forum. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Over 500 påmeldt til Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Påmeldingsfristen til Lederkonferansen og generalforsamlingen (GF) er gått ut, og resultatet viser ny rekord for konferansen og økt oppslutning om GF.

Onsdag 30. oktober ble det åpnet opp for påmelding til Lederkonferansen og generalforsamlingen (GF) for de som av forskjellige grunner hadde gitt beskjed om at de ikke rakk påmeldingsfristen, som var 24. oktober.

To dager før påmeldingsfristen opplyste sambåndet.no at det var 464 påmeldt til Lederkonferansen. Av disse var 157 utsendinger til GF. I tillegg var det 13 som bare var påmeldt GF, slik at det til sammen var 170 utsendinger.

Tall
Nå viser tallene at det er 513 påmeldte. Av dem er det 195 som skal være utsendinger til GF. Utenom er det 19 som er påmeldt kun på GF. På Lederkonferansen 2018 var det 478 deltakere.

Tallene viser også at nettverket Forsamlingsbygging har flest påmeldte, med 98 stykker. Seminaret «Solide samliv» med Øystein Samnøen er det mest populært blant fredagens seminarer med 93 påmeldte, mens seminaret «Ut av kristenboblen!» med Glenn Nord-Varhaug er på førsteplass blant lørdagens seminar. Der er det 111 som vil delta.

Stas
‒ Det er veldig bra å se at Lederkonferansen bryter nye grenser, og det er stas at vi nå er kommet over 500 deltakere. Vi gleder oss, er klar til å imot alle sammen og tror det skal bli gode og inspirerende dager, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Han er også fornøyd med påmeldingen til GF.

‒ Utsendingstallet 211 er også bra og bedre enn de to siste GF. Det er veldig kjekt og se at det er en del yngre blant utsendingene, sier Foss.

STØTTE: Et stort flertall på KRIKs generalforsamling i Porsgrunn gikk inn for landsstyrets vedtak som åpner for at homofilt samlevende kan være leirledere i organisasjonen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Krik-landsmøtet bekreftet omstridt samlivsvedtak

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDET Samboere og homofilt samlevende kan være frivillige ledere på Krik-leir. Det bekreftet landsmøteflertallet lørdag ettermiddag.

Det varslede «bikkjeslagsmålet» ble det ikke noe av, men engasjementet var stort da generalforsamlingen til Kristen Idrettskontakt (Krik) lørdag vedtok å støtte landsstyrets omstridte samlivsvedtak.

Landsstyret fikk solid flertall i generalforsamlingen under behandlingen av den såkalte spilleregelsaken. Det var nesten dobbelt så mange medlemmer som støttet landsstyrets vedtak som dem som stemte imot.

Det er klart at «Krik skal løfte opp ekteskapet mellom mann og kvinne som Guds gode ordning for samlivet», men det åpnes samtidig for samboere og homofile ledere som lever i parforhold.

I landsstyrets vedtak heter det også: «Samtidig respekterer vi at våre ledere kan ha et annet syn og praksis enn Krik i dette spørsmålet. Samlivsform skal derfor ikke være avgjørende for hvorvidt man kan være frivillig leder på Krik-leir.»

Stort flertall

Landsstyrets vedtak fikk 288 stemmer etter en langvarig og dels følelsesladet debatt, mens 150 Krik-medlemmer stemte for et forslag om at landsstyrets vedtak skulle reverseres.

Før avstemningen ble det telt opp 432 stemmeberettigede i salen. Da de avgitt stemmene skulle telles opp, var det totale stemmetallet 443. Fire stemmesedler var blanke, mens én stemmeseddel ble forkastet.

Generalforsamlingen godtok møteledelsens anmodning om at resultatet skulle godkjennes siden de «overtallige» 11 stemmesedlene ikke hadde noen innvirkning på utfallet.

Ingen mistillit

Lokallagsleder Sveinung Susort hadde fremmet forslag om mistillit mot landsstyret. Han mener styret burde gå av «til fordel for et nytt styre, som i større grad skal anerkjenne Generalforsamlingens autoritet som øverste organ for Kriks vilje. Spesielt i saker med store konsekvenser fir Kriks fremtidige retning».

Etter avstemningen om samlivssakens innhold trakk han sitt mistillitsforslag, men det ble likevel stemt over et forslag fra Susort der det uttrykkes kritikk fordi han mener «landsstyret har gjort en feilvurdering i selve behandlingen av saken om spillereglene».

Dette forslaget falt også, med 113 mot 273 stemmer.

Landsstyreleder Erlend Haus sa i debatten om spillereglene at han ville trekke seg som styreleder dersom han fikk flertallet imot seg.

Etter avstemningene sa han blant annet at det ikke forelå noe vedtak fra generalforsamlingen som sa at landsstyret ikke kunne fatte et vedtak i samlivssaken.

– Spillereglene har aldri vært oppe som vedtakssak på generalforsamlingen, sa han og viste til at styret tar mange beslutninger som har stor betydning for organisasjonen.

– Men hvis ett enkelt medlem i Krik ønsker at en sak skal opp på generalforsamlingen, så blir den behandlet der. Det har aldri vært styrets intensjon å overstyre dette, sa Haus som mente samlivsspørsmål var et tema som krever dialog og samtale mer enn vedtak.

Ikke «bikkjeslagsmål»

Debatten var preget av stor grad av saklighet og få eller ingen tilløp til bikkjeslagsmål slik noen så det for seg i forkant. Men noen tårer ble felt.

Mange la vekt på at Krik ikke er et kirkesamfunn, men en tverrkirkelig organisasjon der det bør være plass til mange ulike syn, også på ledernivå. Dette ble vektlagt både av medlemmer som kalte seg konservative i samlivsspørsmål og de som hadde et liberalt syn.

Noen var bekymret for at rekrutteringen både av ansatte, tillitsvalgte og medlemmer ville bli vanskelig dersom landsstyrets vedtak ble reversert.

Blant dem som målbar et konservativt syn, var landsstyrets nestleder, Maria Aarrestad, som var den eneste som tok dissens i styret under spilleregelsaken.

– Det er nødvendig at det er en sammenheng mellom liv og lære, påpekte hun.

– Pastoral utfordring

Krik-gründer Kjell Markset har ingen formelle verv i organisasjonen lenger, men er medlem og var til stede under den vanskelige spilleregelsaken i sin hjemby.

– Utfordringen handler mest om hvordan man møter folk pastoralt. Det er det som er helt avgjørende. Nå må vi fokusere på det sentrale og stå samlet om det viktigste, og dette er ikke en sak som er viktig nok til å splitte oss, sier Markset til Kristelig Pressekontor.

Han sier landsstyret har hatt en utfordrende prosess, og at noen av styrets medlemmer har forlatt styret underveis på grunn av meningsmotsetninger.

­– Jeg ser den fortvilede situasjonen styret har vært i, med store spenninger underveis i beslutningsprosessen. Dette avspeiler jo hele den norske kirkevirkeligheten, og den vil være der fortsatt. Spørsmålet er hvordan man definerer hva Krik skal være. Vi er ikke noe kirkesamfunn, og vi skal ikke stå for et helt spesielt teologisk syn, sier Markset som selv støtter landsstyrets samlivsvedtak.

Noen generalforsamling med mye støy ble det ikke, noe Markset er glad for.

– At gikk for seg «i ordnede og sømmelige former». Vi har mange flotte Krik-ledere på begge sider i denne saken, sier han og uttrykker håp om at prosessene i organisasjonen skal bli like ryddig etter lørdagens vedtak som var under generalforsamlingen. KPK

Les om bakgrunnen for saken.

Les kommentar fra ImF til landsstyrevedtaket.

Les leder på sambåndet.no.

TAR OPP KORRUPSJON: Rådgiver i NMS Global, Dag Rune Sameien, opplever at givere i NMS er positive til at organisasjonen snakker høyt om korrupsjon og forvaltning. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Viktig å tematisera korrupsjon

/0 Kommentarer/i , /av

Dag Rune Sameien i NMS meiner det er mykje bibelsk materiale som gir grunnlag for å setja søkelys på korrupsjon.

– Korrupsjon er eit tema som har vore på agendaen i mange år for alle som driv med bistand og misjon, seier rådgivar i NMS Global, Dag Rune Sameien, til Kristeleg Pressekontor.

Fredag 1. november arrangerer Det norske misjonsselskap (NMS) Stavanger Mission Conference som ein del av kyrkjeleiarkonferansen sin med deltakarar frå rundt 15 land. President i Kirkenes verdsråd Dr. Agnes Abuom og korrupsjonsjeger Eva Joly er hovudtalarane på konferansen.

– Historia seier mykje om kvifor det er viktig å ta opp kampen mot korrupsjon under ein kyrkjeleiarkonferanse. Eit godt døme på det er avlatsbreva, seier Eva Joly til Misjonstidende.

Ho meiner kyrkja har lært mykje av si eiga historie, men at det likevel finst døme på korrupsjon i dag innanfor kyrkjelivet og andre trussamfunn.

– Det er mange skandalar innanfor trussamfunn der ein ser karismatiske personlegdommar som har fått menneske til å tru at dei gir pengar til arbeidet, medan dei eigentleg gir rett til predikantane. Eit anna døme er at den katolske kyrkja òg i dag er ein rik institusjon der det framleis blir avdekt mykje korrupsjon, seier Joly.

HOVUDTALAR: Eva Joly. FOTO: Claude TRUONG-NGOC/Wikimedia Commons

Tillit og god forvalting

Meir openheit og gjennomsiktigheit i forvaltinga kan bygga tillit, meiner Sameien som er opptatt av at konferansen òg skal setja søkelys på potensialet som finst i god forvalting.

– Mange investerer mykje tid og pengar i kyrkja si. Viss kyrkja forvaltar denne unike kapitalen på ein ansvarleg måte, blir tilliten auka, og den økonomiske berekrafta i kyrkja blir styrkt. Her har vi mykje å læra av kyrkjer som i liten grad har kunna støtta seg til store statlege subsidiar eller eksterne donorar.

Lokale ressursar

Som samarbeidsorganisasjon og støttespelar er NMS opptatt av å jobba både førebyggande og aktivt mot korrupsjon og maktmisbruk.

– Mange kyrkjesamfunn har store prosjekt og eigne institusjonar som skular og sjukehus. Der kor pengar, varer og tenester er i omløp, er ein alltid sårbar for bestikking, underslag og favorisering. Men korrupsjon kjem ikkje berre av valet og handlingane til einskildindivid. Det er alltid viktig å problematisera usunne element i dei systema vi er med på å halda oppe. Også kyrkja med sine sentraliserte maktposisjonar er sårbar for misbruk av makt og posisjon, seier Sameien.

Han fortel at arbeidet mot korrupsjon òg kan sjåast i lys av ei breiare satsing i NMS.

– Vi har dei siste åra fokusert meir på å utnytta moglegheitene som finnes lokalt i vårt misjons- og bistandsarbeid. Gjennom ein ressursbasert tilnærming, slik som «Use your talents», blir det meir naturleg å snakka om forvalting av ressursane ein allereie har, ikkje berre forpliktingane som følgjer gåveinntekter og pengestøtte frå andre.

– Skremmer ikkje givarar

Sameien medgir at når organisasjonen vel å setja eit så tydeleg søkelys på korrupsjon, risikerer ein at givarar blir skremt bort.

– Men eg har ikkje opplevd det sånn. Inntrykket mitt er at dei fleste NMS-givarar er glade for at vi tar opp temaet så tydeleg som vi gjer.

Samtidig merker han òg blant NMS sine støttespelarar at mange ønskjer å gi pengar mest mogleg direkte til prosjekt og av og til går utanom den vanlege administrasjonen for innsamling.

– Men det krev ein del forvalting og administrasjon å sikra at partnarar til kvar og ei tid har rutinar og system på plass slik at pengane faktisk kjem fram dit det skal, seier Sameien.

Feiar for eiga dør

NMS er opptatt av at det er viktig å rydda opp internt og feia for eiga dør. Det gjeld både for kyrkjer og samarbeidsorganisasjonar som arbeider mot korrupsjon, og for Norge som vertsland for konferansen.

– Den einaste konkrete korrupsjonssaka som blir tatt opp på konferansen, er norsk. Gjensidighet er viktig, ikkje berre peikefinger, og det gjeld oss i Norge òg, seier Sameien.

I 2015 vart ein tidlegare direktør for Betanien Hospital dømt til fengsel i tre år for underslag, bedrageri og sexkjøp i utlandet. Tillitsvalt for legane ved sjukehuset den gongen, Arne Nakling, skal tala på konferansen.

Dag Rune Sameien i NMS Global meiner kyrkjer har eit stort grunnlag for å snakka om korrupsjon og setja det på dagsorden i samfunnet.

– Det finst mykje bibelsk materiale som handlar om pengar, grådighet og forvalting. Slik sett har kyrkjene eit kjempestort grunnlag for å tematisera dette. KPK