VERKTØY FOR VEKST: ‒ Det er en hjelp til å kartlegge status i egne forsamlinger og avdekke svakheter og styrker, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre

ImF og NLM samarbeider om Vekst på Sunnmøre

/0 Kommentarer/i , /av

Kretsleder Johan Halsne i Sunnmøre Indremisjon har sendt ut invitasjon til forsamlingene i kretsen om å bli med i prosessverktøyet Vekst.

ImF Sunnmøre og region nordvest av NLM har i høst gått sammen om å tilby sine forsamlinger og bedehus å bli med i prosessverktøyet som kalles Vekst. Det er utviklet av NLM og er en prosess som går over to år med fire samlinger og jevnt arbeid mellom samlingene.

Hjelp
‒ Det er en hjelp til å kartlegge status i egne forsamlinger og avdekke svakheter og styrker. Målet er å skape vekst. Det handler om å nå nye mennesker, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre til sambåndet.no.

Han påpeker at på flesteparten av bedehusene på Sunnmøre er NLM og ImF de største organisasjonene.

‒ Derfor er det naturlig å bruke samme verktøy for menighetsutvikling. Det gir mer felles forståelse internt og gir bedre resultat, sier Halsne.

Styrken
‒ Hva skiller Vekst fra andre verktøy som Namu (Naturlig menighetsutvikling) og Futurum (læringsnettverk i regi av Bedehuskirken)?

‒ Vekst skiller seg ikke så mye ut fra andre verktøy, men der er nyanseforskjeller.

I kretsbladet Heimemisjonen skriver Halsne at styrken til Vekst er at «denne prosessen tar hensyn til hvor ditt fellesskap er i dag og hvordan deres lokalsamfunn ser ut.»

En del fellesskap på Sunnmøre både fra NLM og ImF har alt gjort seg bruk av dette verktøyet.

Sykkylven bedehusforsamling er en av forsamlingene som har vært gjennom Vekst og avsluttet prosessen i vår. Nå har forsamlingen jevnlige møter med en mentor.

Visjon
‒ Det har gitt anslag til god prosess hvor vi har reflektert over hva som skal til for at forsamlingen skal få vekst. Det er snakk om vekst i videste forstand – åndelig vekst og vekst i kvalitet og i kvantitet, vi skal oppleve at vi blir flere. Vi er blitt mer målbevisste når det gjelder hva vi vil, og vi har formulert en felles visjon – «Med Jesus – ekte livsglede til alle» – sier leder Oddbjørn Brunstad i Sykkylven bedehusforsamling.

Det er cirka 30 aktive i forsamlingen og rundt 40 stykker på forsamlingsmøtene annenhver søndag. Ellers har forsamlingen smågrupper.

‒ Hos oss er de fleste 50 år og oppover, så vår utfordring er hvordan nå den unge generasjonen. Vi ser etter tenåringer og er utålmodige etter å starte barnearbeid, sier Brunstad.

Bevisstgjort
Også Vestnes misjonsforsamling avsluttet i vår en toårig prosess med Vekst.

‒ Vi opplever at det var godt å tenke gjennom situasjonen og hva vi vil som forsamling. For oss i ledergruppen og styret har det vært med og bevisstgjort oss. Vekst er et verktøy til å kartlegge hvordan situasjonen i forsamlingen er og hva som er viktig å jobbe videre med. Vi er nå i en fase der vi evaluerer det vi har bestemt oss for, sier styreleder Arnfinn Stige i Vestnes misjonsforsamling.

Forsamlingen har barnelag og har nylig startet en gruppe for ungdommer. På møtene annenhver søndag kommer det omtrent 50 stykker.

Halsne håper at flere forsamlinger vil bli med i Vekst nå som de har fått invitasjon.

‒ Det er ennå for tidlig til at vi har fått respons, men vi ønsker at forsamlingene som har fått invitasjon, ser på det og vurderer om de skal gå inn i en prosess med Vekst, sier Johan Halsne.

UTFORDRER: Stiftelsen Biocosmos vil utfordre Darwins teori om evolusjon. (f.v.) Daglig leder Dag Erlandsen, styremedlemmene Alv Magnus, Steinar Thorvaldsen (styreleder), Håkon Filip Lindquist, David Sjøen, Kjell Tveter og Knut Sagafos under lanseringen av ny nettside på Litteraturhuset tirsdag 22. november. FOTO: Biocosmos.

Vil gje folk eit alternativ til evolusjonsteori

/0 Kommentarer/i , /av

Med millionhjelp frå ein av Noregs rikaste ynskjer stiftelsen Biocosmos å setja søkelys på vitskapen rundt intelligent design.

Tysdag 22. oktober lanserte stiftinga Biocosmos ei ny nettside som skal gi særleg unge i alderen 15-25 år alternativ og oppdatert kunnskap om opphavet og utviklinga til livet, på eit vitskapleg grunnlag.

– Nyare forsking viser at dei ulike livsformane i naturen i all hovudsak er resultat av ingeniørdesign, ikkje naturleg utval og små genetiske modifikasjonar, seier Steinar Thorvaldsen, styreleiar i stiftinga og professor i informatikk ved Universitetet i Tromsø i ei pressemelding.

– No snakkar teknologimiljøa stadig oftare om «ingeniørkunsten til naturen», og at vi menneske må «stela patenta til naturen for å løysa dei teknologiske utfordringane til kloden», fortset han.

Milliardær-hjelp

Med seg på laget har stiftinga Biocosmos fått skipsreiar Einar Johan Rasmussen frå Kristiansand. Han er Noregs 27. rikaste, ifølgje Kapital, og har bidrege med 15 millionar kroner til eigenkapitalen til stiftinga.

– Biocosmos står for noko eg trur på, og noko eg meiner er viktig å formidla på breiast mogleg front. Intelligent design får meir og meir tilslutnad, seier Rasmussen til avisa Vårt Land.

Den kristne reiaren, med ei formue på 8 milliardar kroner, seier at trua ikkje er heile motivasjonen bak bidraget hans.

– Utan fagleg tyngde ville det ikkje hatt nokon hensikt. I seinare tid har eg byrja å lesa atskilleg meir om dette og har vorte overtydd om at verda og livet er skapt og ikkje er eit resultat av tilfeldigheter, seier han til avisa.

Debatt

Stiftinga ynskjer ved hjelp av open debatt å utfordra det tradisjonelle darwinistiske synet om at livet oppstod av seg sjølv og har utvikla seg til det vi ser i dag. Dei hevdar ny forsking viser at levande celler på nanonivå er så avansert og planfast at det ikkje lenger nyttar å hevda at dei er vorte til av seg sjølv.

– Hittil har lite av denne forskinga komme ut til publikum. Det har Biocosmos tenkt å gjera noko med, seier styreleiar Thorvaldsen.

Dagleg leiar i Biocosmos, Dag Erlandsen, meiner evolusjonsteorien er i ferd med å mista oppslutning i akademiske kretsar.

– Over tusen akademikarar har skrive under på at dei er skeptiske til Darwins teoriar, sa Erlandsen under lanseringen av nettsida.

Bjørn Are Davidsen, forfattar av boka Evolusjon eller kristen tro? Ja takk, begge deler, deler ikkje Erlandsens syn.

– Det er ikkje vanskeleg å finna nokre vitskapsfolk som avviser evolusjonsteorien, men i forhold til kor mange vitskapsfolk som finst i verda, er det i beste fall snakk om nokre få prosent, antakeleg om promille, seier han til Vårt Land. KPK

Den bibelske syklus 1

VANDRENDE UTSTILLING: Maleriene med bibelske motiver som henger på nordveggen (til venstre) i Tromsø domkirke, korresponderer tematisk med de på sørveggen. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Fortellinger i mellomrommet

/0 Kommentarer/i , /av

UTSTILLING Maleriutstillingen "Den bibelske syklus" får fram sammenhengen mellom Det gamle og Det nye testamente og peker fram mot forsoningen.

TROMSØ: Jeg må innrømme at det ikke skjer ofte at jeg er på kunstutstilling. At kunstneren viser seg å være en palestinaaktivist fungerer heller ikke som noe trekkplaster for min del. 

Søndag 27. oktober befant imidlertid kona og jeg oss i Tromsø, og vi fattet interesse for utstillingen «Den bibelske syklus» med malerier av Håkon Gullvåg. Dette er en del av Tromsø internasjonale kirkefestival (26. oktober til 3. november), og maleriene var plassert i Tromsø domkirke. Gullvåg er i Norge kanskje mest kjent for maleriet av kong Harald der noen mente det så ut til at kongen led av en hudsykdom.

«Den bibelske syklus» består av 15 malerier og ble første gang vist i Nidarosdomen sommeren 2005. Siden har det kommet variasjoner av de opprinnelige bildene. Fra julen 2011 til påsken 2012 ble bildene vist i Augusta Viktoria-kirken i Jerusalem.

Plasseringen

Det som særlig talte til meg – og mer enn selve bildene – er plasseringen av dem. I gotiske katedraler var det vanlig å plassere motiver fra Det gamle testamente (GT) på nordveggen og fra Det nye testamente (NT) på sørveggen. Slik var de også plassert i Tromsø domkirke. Men det er ett ledd til i plasseringen: Maleriene henger tvers overfor hverandre på en slik måte at de får fram paralleller mellom GT og NT. Skal man få fullt utbytte av utstillingen, må man derfor krysse kirkegulvet mellom hver gruppe malerier.

– Her skapes det nye fortellinger i mellomrommet, som festivalsjef Kjell Y. Riise uttrykte det.

GT: Maleriet i midten heter «Isaks offer» og framstiller Abraham som skal til å ofre Isak. Til venstre ser vi «Babels tårn» og til høyre «Egypts hær drukner».

Den bibelske syklus 3

NT: Maleriet i midten, «Korsfestelsen», framstiller Jesu stedfortredende offer, slik væren ble ofret i stedet for Isak. Bildet til venstre framstiller stallen og det til høyre Johannes Døperen og Jesus.

Forsoningen

Hvor «nye» disse fortellingene er, kan nok diskuteres. Men eksempelet som Riise brukte, var da også det som fascinerte meg. Abrahams ofring av Isak på nordveggen korresponderer nøyaktig med Kristi korsfestelse på sørveggen. Slett ikke alle bibelfortolkere har villet være med på at historien som fortelles i 1. Mos 22 om væren som Abraham ofret som brennoffer til Gud i stedet for sønnen Isak, peker framover mot Jesu endegyldige og stedfortredende offer på Golgatas kors. Men dette har altså Håkon Gullvåg fått med seg.

Kanskje det har noe med å gjøre at Gullvåg vokse opp som sønn av en kirkesanger i Trondheim. Kirkerommet og bibeltekstene som blir lest der, var altså ikke ukjent for ham. Kai Krogh, som i Tromsø domkirke foredro om Gullvåg og hans kunst, påpekte likevel at Gullvåg har understreket at han ikke har noe ønske om at kirkekunsten hans skal være en del av forkynnelsen som skjer på gudstjenesten, men at maleriene heller skal være en del av bakgrunnen.

Shatila

Hva så med palestinaaktivisten Håkon Gullvåg? «Jeg malte i vilt raseri», uttalte kunstneren i 2008 i forbindelse med krigen mellom Hamas og Israel. Bildene som raseriet resulterte i, ble av mange i Israel sett på som antiisraelske, og en skribent i avisen Jerusalem Post beskrev dem som «hatmalerier».

Kai Krogh, som av yrke er psykologspesialist, kunne fortelle at ideen til at «Den bibelske syklus» skulle vises i Tromsø, ble unnfanget i Libanons hovedstad, Beirut. Krogh befant seg på oppdrag der sammen med psykiatrisk sykepleier og medlem av Palestinakomiteen, Wenche Åretun, som også har fungert som Gullvågs tilrettelegger. De to besøkte blant annet den palestinske flyktningleiren Shatila, hvor Gullvåg i februar hadde sin første utstilling i anledning 60-årsjubileet.

Den bibelske syklus 4

«Nattverden» har likhetstrekk (parafrase) med Leonardo da Vincis verk.

FIKTIV: Bildet viser Bowling Green i Kentucky. I 2017 oppgav Donald Trump-rådgiver Kellyanne Conway en massakre i denne byen som en årsak til presidentens ønske om et innreiseforbud. En slik massakre hadde ikke funnet sted, men påstanden kan likevel ha festet seg i folks hukommelse. FOTO: OP MASTER/WIKIMEDIA COMMONS

Når påstand blir «sannhet»

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR En offentlig erkjennelse av at Mike Davidson ikke drev med konverteringsterapi, kommer fra en kvinne som beskriver seg selv som lesbisk.

Det er underlig å registrere hvordan det synes å ha blitt en allment akseptert sannhet at Mike Davidson utøver konverteringsterapi eller reorientering, og at han fremmet dette på det nå så omtalte seminaret på NLA Høgskolen 15. oktober.

Påstander

Noen eksempler: «Mike Davidson … praktiserer såkalt konverteringsterapi … (tv2.no 14.10.). «Fleire reagerte då eit seminar om mellom anna omvending av homofile, vart arrangert … (Studvest 16.10.). «Dersom vi skal forske på og undervise i menneskerettigheter på dagtid, rimer det dårlig med å behandle homofili som en sykdom på kveldstid» (Tone Sævi, som sa opp på NLA med seminaret som begrunnelse, til Bergens Tidende 16.10.). «Å kalle noe for en sykdom kan være en veldig sterk form for symbolsk vold. Da er det viktig at vi viser sterk avstand» (Henrik Berg, den andre som sa opp, i Bergens Tidende 18.10.).

Både Mike Davidson selv og arrangørene avviser at de driver med konverteringsterapi, og ingen har påvist at homofili ble omtalt på seminaret som en sykdom. Ifølge Davidson skal ordet «konverteringsterapi» først ha blitt brukt i 1991 av professor Douglas C. Haldeman. Haldeman har påpekt at «sexual orientation conversion therapy nettopp ble brukt da homoseksualitet ble oppfattet som en sykdom, og han er selv en kritiker av slik terapi.

På seminaret definerte Mike Davidson selv sin intensjon slik: «Jeg er ikke her for å vise mangel på respekt for homofile eller forandre homofile eller transpersoner. Jeg er bare her fordi noen ønsker en endring. De vil jeg hjelpe» (Dagen 15.10.). I Dagen 18.10. siteres han slik: «De anklager meg for å bruke konverteringsterapi, men jeg snakker om terapi og sjelesorg basert på klientens frie valg.»

Demonstrant markerer den feilaktige påstanden om at det skulle ha funnet sted en massakre i Bowling Green. FOTO: LOCO STEVE/WIKIMEDIA COMMONS

Psykologisk

Hva er det som gjør at et frivillig samtaletilbud blir til konverteringsterapi? Man kan undres over om det er tanken på at noen kan ha uønskede seksuelle følelser som de ønsker å ha noen å snakke med om, som får folk til å trekke forhastede – og forblindede – konklusjoner. Da handler det i tilfelle også om en vurdering av andre menneskers moral.

Psykologiske mekanismer kan også overføre udokumenterte påstander til sannhet. Sitatet om at «dersom en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet», er tillagt nazi-Tysklands propagandaminister, Joseph Goebbels. Dette støttes av studier fra 1977 og 1992, som viste at deltakerne fikk økt tiltro til feilaktige påstander når disse ble presentert flere ganger (Bowling Green er brukt som eksempel, se bildetekster). Aftenposten-spalten «Uviten» handler om «tøyseforskning» som kan spre seg og bli til «dyp og ubestridelig forskningsbelagt sannhet». Filosofiprofessor Lars Fr. H. Svendsen ved Universitet i Bergen bruker begrepet «sannaktighet», der en gir følelsesmessige begrunnelser for sine oppfatninger, også om faktaspørsmål.

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette

I denne saken synes én person å hå stått imot alt dette. Märtha Elise Jensen var til stede på seminaret. Studentavisen Studvest presenterer (16.10., se lenke over) henne som «lesbisk, kristen og tidligere student ved NLA». Hun var sint på forhånd, men etter å ha lyttet til Mike Davidson blir hun sitert slik:

«Eg var redd for at han skulle kome hit for å drive med konverteringsterapi, og det er eg glad for at han ikkje gjorde».

En person som kunne ha vært i «målgruppen» for en eventuell «konverteringsterapi», var sint og skeptisk på forhånd, men valgte å basere sin vurdering på det hun faktisk hadde hørt. Det er en innstilling som det står respekt av.                    

MOTIVERT: Hallvard Nessa er glad i sport og friluftsliv og tenkjer at det passar godt med profilen til KVS-Bygland. FOTO: PRIVAT

Tøff start for ny rektor

/0 Kommentarer/i , /av

Hallvard Nessa blir ny rektor ved den ImF-eigde vidaregåande skulen KVS-Bygland.

– Det blir ei utfordring, men eg er veldig motivert, seier Nessa til Sambåndet.

Den lærarutdanna 28-åringen overtek leiinga av ein friskule som på teljedatoen 1. oktober hadde 59 elevar. Dette talet blir dermed utgangspunkt for berekning av den viktige statsstøtta for hausten. Det er to færre elevar enn ved skulestart i august og tre færre enn måltalet på 62 for å kunne driva i balanse.

– Eg er klar over at økonomien er utfordrande, og at ein heile tida jobbar med å få elevtalet opp, seier Nessa.

Sa opp

Sitjande rektor Steffen Røykenes sa opp stillinga si med verknad frå 1. september, men sa ja til å halda fram til 1. november når Hallvard Nessa tek over styringa. Etter det går Røykenes inn i eit vikariat fram til nyttår for inspektør Jon Gunnar Kjetså, som skal ha farspermisjon. Røykenes har i denne omgang vore tilsett ved skulen sidan 1. januar 2012 og tidlegare frå 2004 til 2007.

Det er informert om på skulen at Hallvard Nessa blir ny rektor, og han møtte dei tilsette på ein personaldag tidlegare i haust.

– For min eigen del opplevde eg det første møtet med dei tilsette som positivt, og at det var god stemning i personalet. Eg kjenner fleire av dei tilsette, seier Nessa.

Blei spurt

Hallvard Nessa er gift og har to barn. Kona, Janne, er frå Byglandsfjord der familien no bur. For tida jobbar han som forsamlingsarbeidar i Evje og Omegn ImF-forsamling i 50 prosent og i Intersport Evje 50 prosent. Før grunnskulelærarutdanninga gjekk han på Framnes kristne vidaregåande skule og på Fjellheim bibelskule.

Nessa stadfestar at han fekk spørsmål frå skulestyret om å ta på seg rektorjobben.

– Då me flytta til Byglandsfjord for om lag to år sidan, var skulen og ei mogleg rolle der, i tankane. Og då eg fekk spørsmålet, kjende eg at dette var noko som «trigga» meg. Eg har tru på internatskular og mogelegheitene som ligg der, òg til å få peika på Jesus, seier Nessa.

Økonomi

Den påtroppande rektoren seier han heile tida har vore ærleg på at økonomi er eit område han har lite erfaring med.

– Eg har fått signal på at eg kan få god støtte og vil mellom anna spela på lag med KVS-Lyngdal og byggja på erfaringane dei har. Me må vera konsekvent på kva me brukar av pengar, peikar Nessa på.

Hallvard Nessa seier han heller ikkje har mykje leiarerfaring å ta med seg inn i jobben som rektor.

– Men som person likar eg slike utfordringar. Eg trur eg kan få til ein god dialog både internt på skulen og i eit nettverk rundt skulen.

Når det gjeld å rekruttera fleire elevar til skulen, er den komande rektoren klar på kva som i alle fall må til:

– Den beste reklamen er at elevane sjølv er nøgde og kjenner at dei blir tekne vare på. Dessutan må skulen halda fram med god marknadsføring. Her gir naturen rundt store mogelegheiter, seier Hallvard Nessa.

Styreleiar

– Eg har stor tru på at dette blir veldig positivt, seier styreleiar for KVS-Bygland, Anne Margaret Timenes.

Forutan Nessas lærarutdanning viser ho til at den nye rektoren har erfaring frå noverende arbeid med å forhalda seg til menneske. Når det gjeld økonomistyring, peikar Timenes på at skulen har eit godt samarbeid med KVS-Lyngdal som dei òg vil formalisera ytterlegare. Nessa skal også delta på skuleledarkonferansen i regi av Kristne friskolers forbund og i andre nettverk.

– Eg var saman med Hallvard Nessa i eit møte med dei tilsette på skolen, og det var veldig positivt, seier Anna Margaret Timenes, som også oppmodar til forbøn for den nye rektoren.

BAK SPAKENE: Arild Ove Halås er ny programleder i Radio Sunnmøre. Foto: Radio Sunnmøre

Nå også på radio

/0 Kommentarer/i , /av

Arild Ove Halås har fått nye utfordringer. I tillegg til administrative oppgaver og å jobbe som forkynner i ImF Sunnmøre, har han begynt som radioarbeider.

‒ Jeg pleier å si at jeg er Johan Halsnes løpegutt, sier Arild Ove Halås muntert til sambåndet.no for å forklare de varierte arbeidsoppgavene han har i ImF Sunnmøre.

Oppgaver
Høsten 2018 begynte han i 40 % stilling administrasjonsmedarbeider og forkynner i ImF Sunnmøre som han skulle kombinere med en 40 % stilling som forkynner i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, kretsen han har vært kretsleder for i 12 år. Nå har Halås sluttet i stillingen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og jobber 90 % i ImF Sunnmøre.

Men da programleder Victor Haram skulle slutte i Radio Sunnmøre, spurte kretsleder Johan Halsne om Halås kunne tenke seg å bli utleid til Radio Sunnmøre i 30 % stilling. Det kunne Halås, og han begynte 1. september.

 Programleder
‒ Hvordan er det å jobbe med radio sammenlignet med det å jobbe med et kretsblad?

‒ Det er en artig utfordring etter å ha jobbet i 30 år med mye av det samme. Jeg synes det er kjekt, sier han.

I Radio Sunnmøre har Halås ansvar for to sendetimer hver dag som programleder i Kaffipausen kl. 12.00 og i Kveldstimen kl. 21.00 pluss i innslag og intervju.

Bibelpraten
I tillegg har Johan Halsne og ham selv startet programmet Bibelpraten, som de så langt har laget 28 korte episoder av og som ligger ute på radioens nettside og som podcast.

‒ Det er et program hvor daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre samtaler med Johan Halsne og meg i studio om forskjellige temaer i Bibelen som skapelsen, syndefallet, Abraham, Israelsfolket, Bergprekenen og Paulus. Vi kommer til å lage flere episoder. Tanken er å samtale og prøve å svare på spørsmål om det som står i Bibelen, sier Halås.

‒ Hva er erfaringen så langt med Bibelpraten?

‒ Vi har fått gode tilbakemeldinger på at folk synes det er interessant og greit høre på. Vi synes selv det er kjekt å jobbe med.

 Teknikk
‒ Hva har vært det mest utfordrende med å jobbe med radio?

‒ Det mest utfordrende har vært det tekniske. Jeg har hatt en bratt læringskurve og har lært mye teknikk. Men jeg er glad for at jeg får lov til å være med og lage programmer.

Tidligere har Radio Sunnmøre sendt 73 timer i uken. Fra 1. oktober kan man høre kanalen 24/7 på nettet.

VEDTATT: På generalforsamlingen i Molde i 2009 ble det med overveldende flertall vedtatt å opprette ImF Trossamfunn. FOTO: EGILL J. DANIELSEN/ImF MEDIA ARKIV

Kan bli felles trossamfunn

/0 Kommentarer/i , /av

Både ImF-styret og hovedstyret i NLM har nå gjort vedtak som peker i retning av sammenslåing av organisasjonenes respektive trossamfunn.

«Styret vil be GF (generalforsamlingen, red.anm.) om fullmakt til å vurdere oppretting av felles trossamfunn med NLM», lyder vedtaket i sak 42/19 på møtet i ImF-styret 20. september.

17.–18. oktober kom så følgende vedtak i sak 84/19 i hovedstyret for NLM: «Hovedstyret ber om at det settes ned en felles arbeidsgruppe med ImF for å utrede konsekvensene av å slå sammen NLM Trossamfunn og ImF Trossamfunn».

Invitert

Vedtakene kommer ikke helt uventet. Før NLM opprettet sitt trossamfunn i 2015, var de invitert av ImF-styret til å vurdere et felles trossamfunn. Det kunne Sambåndet fortelle i oktobernummeret 2015.

– Hovedtankegangen bak innstillingen om å opprette vårt eget trossamfunn og ikke gå sammen med andre, var den tette linken trossamfunnet vil ha med vårt eget arbeid, forklarte daværende leder for NLM Norge, Øystein Engås.

Generalsekretær i ImF, Erik Furnes, var ærlig på at han skulle ønske at NLM hadde takket ja til invitasjonen:

– Et felles trossamfunn for hele bedehusbevegelsen ville vært en naturlig fellessak og ville gitt oss en langt større pondus, sa Furnes i artikkelen fra oktober 2015.

Lagt på is

Sambåndet vet at det i 2017 var samtaler mellom de to organisasjonene om å slå sammen trossamfunnene. Da ble imidlertid planene lagt på is fordi tidligere Normisjonsgeneral Rolf Kjøde lanserte en tanke om en ny og større luthersk frikirke, som også skulle inkludere bedehusorganisasjonene.

Det er i erkjennelsen av at det ikke har skjedd noe konkret med dette at generalsekretærene i ImF og NLM har hentet fram igjen tanken om et felles trossamfunn.

– Hensikten er å synliggjøre at vi står sammen i det forsamlingsbyggende arbeidet, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Bred fullmakt

ImF har generalforsamling (GF) 8. og 9. november. Som det gikk fram av sakslista som ble trykket i Sambåndet 10/19, legger ImF-styret fram følgende forslag til vedtak på GF: «Generalforsamlinga gjev styret fullmakt til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn på evangelisk luthersk grunn dersom ein finn det tenleg. Ein føresetnad er at det framleis skal vere mogleg å kanalisere økonomiske midlar til det lokale arbeidet.»

– I og med at det er tre år mellom hvert GF, har ImF-styret valgt å be om fullmakt som er bredere enn bare NLM. Det kan jo skje en videre utvikling som gjør det aktuelt også å trekke inn andre på evangelisk luthersk grunn, utdyper Furnes overfor Sambåndet.

I saksutredningen til GF peker ImF-styret på trenden om at nye forsamlinger melder seg inn i minst én organisasjon i tillegg til ImF. I de fleste tilfeller gjelder det NLM, men i noen tilfeller handler det om Normisjon.

«Med den utviklinga vert det også meir naturleg å samle seg om felles trussamfunn», konstaterer ImF-styret i saksutredningen til GF.

Én organisasjon?

Ettersom vedtaket om å opprette ImF Trosamfunn i 2009 ble gjort av generalforsamlingen, finner ImF-styret det også naturlig å be GF om fullmakt til sammenslåing av trossamfunnene. utsyn.no melder onsdag at det også vil skje i NLM, da i 2021.

– Hva vil du si til dem som tenker at dette vil være første trinn i en prosess med å slå sammen ImF og NLM til én organisasjon?

– Det trenger det ikke å være, svarer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

AVSTEMNING: ImF ønsker flere utsendinger til GF. Her er fra opptelling av stemmer på GF i Ålesund 2016. Foto: ImF Media arkiv

Vil ha flere utsendinger

/0 Kommentarer/i , /av

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ser gjerne at flere av de som er påmeldt til ImFs Lederkonferanse, også deltar på GF.

Påmeldingsfristen til Lederkonferansen går ut torsdag 24. oktober kl 12.00.

‒ Det er en absolutt frist, og vår oppfordring til de som har tenkt seg på Lederkonferansen, er at de melder seg på innen fristen, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss til sambåndet.no.

Nedgang
Status pr 22. oktober er at det er 464 påmeldt til Lederkonferansen, og av disse er 157 utsendinger til generalforsamlingen (GF). I tillegg er det 13 som bare er påmeldt GF, slik at det til sammen er 170 utsendinger.

Siden GF i Molde i 2009, da det var 306 utsendinger, har det vært en stadig nedgang i antall delegater til GF, med 212 i GF på Bildøy i 2011, 205 på Lyngdal Bibelcamp i 2013 og 195 utsendinger på GF i Ålesund i 2016.

Oppfordring
Foss har også en annen oppfordring.

‒ Vi ønsker at mange melder seg på GF, for det er en viktig GF, og det er viktig at det er så mange utsendinger som mulig. Derfor håper vi at så mange som mulig av de som skal på Lederkonferansen, også blir utsendinger til GF. Vi oppfordrer folk til å vurdere om det er mulig at de kan hoppe fra seminar på Lederkonferansen og i stedet representere sitt lag eller forsamling på GF.

De som vil hoppe over til GF, kan kontakte Bjarte Vesetvik på e-post bjarte@imf-ung.no.

Fellesreise
For de som ennå ikke har meldt seg på, er det fortsatt mulig å være med på fellesreise med buss i regi av Plussreiser.

‒ Det er veldig god plass på begge bussene. Vi hadde håpet at flere ville være med på fellesreisene, sier reisekonsulent Geir Sandvik i Plussreiser.

En buss kjører fra Agder og Rogaland med avreise Kristiansand den 8. november, mens en annen buss kjører fra Møre og Romsdal samme dag.

‒ Vi er klar for Lederkonferansen. Det er bare å glede seg, sier Kenneth Foss.

HANDS ON: Edvard Foss har fått ansvar for å administrere Finnmarks-arbeidet. Her i aksjon under loppemarked på Bildøy bibelskole. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Edvard Foss tar tak i Finnmarksarbeidet

/0 Kommentarer/i , /av

Forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør, Edvard Foss, har fått en ny arbeidsoppgave.

I flere år har Roald Evensen vært ImFs kontakt for Finnmarksarbeid. Da han sluttet, overtok personalleder Aud Karin Kjølvik Ringvoll midlertidig oppgaven, men fra 1. august har Edvard Foss gått inn i en 20 % stilling for å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er ikke helt ukjent med Norges nordligste fylke.

Kjent
‒ Da jeg var lærer på Bildøy Bibelskole, hadde jeg med elever til Finnmark cirka en gang i året, og vi samlet inn penger til leirstedene der. Jeg har ellers vært der som forkynner, og nå sist var jeg med til Vardø da Irene Krokeide Alnes nylig var der og hadde møteaksjon. Så jeg er kjent med arbeidet. Det er spennende å følge med det som skjer i Finnmark, forteller Foss til sambåndet.no.

‒ Vi er veldig glad og takknemlig for at Edvard Foss sa ja til å følge opp Finnmarksarbeidet. Han er absolutt rett mann til jobben, sier daglig leder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon.

Arbeidsoppgaver
Foss er i tillegg ansatt som forkynner og arrangementsansvarlig i ImF Sør.

‒ Hvorfor sa du ja til å administrere Finnmarksarbeidet?

‒ Ja, hvorfor gjorde jeg det? Jeg fikk spørsmålet om å ta på meg ansvaret, samt ble oppfordret av andre til å gå inn i denne oppgaven og ble rolig for å si ja til spørsmålet. Finnmark er kjekt, og folk er åpne og rett frem. Det er spennende og noe nytt, sier Foss.

‒ Hva blir dine arbeidsoppgaver?

‒ Det blir å skaffe ledere og nye kontakter, holde kontakt med Finnmarksforeningene, skape engasjement og få inn penger til arbeidet. Det viktigste behovet nå er å få på plass folk i de ledige stillingene i kretsen.

Les også: Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere.

Engasjement
‒ Hva vil være viktig for deg som administrator for Finnmarksarbeidet?

‒ To ting: Å prøve å få opp engasjementet for arbeidet og hjelpe til med å få på plass folk ved å formidle at der er et behov. Så vil jeg selvfølgelig at folk i Finnmark skal møte Jesus. Finnmarkingene har alt, men de mangler Jesus.

Leirarbeidet
‒ Hva tenker du om arbeidet i Finnmark?

‒ Mitt inntrykk er at etter at Maria Hauge ble ansatt i Vadsø, har leirarbeidet blomstret.

Foss ønsker å få frem at det egentlig ikke er så langt til Finnmark.

‒ Det er bare to timer med fly unna, sier han.

Foreløpig skal han være administrator for Finnmarksarbeidet i ett år.

‒ Vi får se hvor lenge jeg blir i stillingen, sier Edvard Foss.

TRENGER FOLK: Daglig leder Paul Tore Garvo søker flere arbeidere til Finnmark Indremisjon. Foto: ImF Media arkiv

Finnmark Indremisjon leter etter arbeidere

/0 Kommentarer/i , /av

Så langt har ingen søkt på de tre ledige stillingene i Finnmark Indremisjon. Daglig leder Paul Tore Garvo vil nå gå bredere ut for å rekruttere.

I det siste nummeret av Finnmark Indremisjons kretsblad, Kamp og Seier, er det tre stillingsannonser. Den ene er 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider i Vadsø/Vestre Jakobselv, den andre er en 50 % stilling som barne- og ungdomsarbeider eller forkynner i Hammerfest, mens den siste er en 50 % stilling som daglig leder for Repparfjord camping- og misjonssenter.

Optimistisk
‒ Vi har pr. dato ikke mottatt noen søknader til de ledige stillingene, men har vært i kontakt med et par stykker angående jobb i Finnmark. Dette har imidlertid ikke ført fram, sier daglig leder Paul Tore Garvo  i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Hva tenker du om situasjonen med tanke på at det ikke er søkere til de ledige stillingene?

‒ Jeg er optimistisk og tror at vi skal få søkere. Utfordringen er å holde arbeidet i gang mens vi venter på å få ansatt folk. Det gjelder først og fremst barne- og ungdomsarbeidet i Øst-Finnmark. Frivillige har stilt opp og gjort det mulig å fortsette arbeidet, svarer Garvo og legger til:

Bredere
‒ Vi må gå bredere ut. Så langt har vi annonsert i kretsbladet og på sosiale medier, men vi vil nå også annonsere i våre kristne dagsaviser.

‒ Hva med å annonsere i lokale medier?

‒ Der er det ikke så mye å hente, for vi har ikke så mange kandidater lokalt i Finnmark. Vi må henvende oss nasjonalt og sannsynligvis rekruttere fra andre deler av landet, sier Paul Tore Garvo.

TAKK: Divisi inviterer til høsttakkefest. Bildet er fra konserten de hadde på Lyngdal Bibelcamp i sommer. Foto: Brit Rønningen

Høsttakkesang med divisi

/0 Kommentarer/i , /av

Inspirert av den amerikanske tradisjonen Thanksgiving inviterer divisi til å takke for alt det gode Gud har gitt oss.

‒ Vi glemmer gjerne å takke og tar for gitt alt vi har fått. Derfor vil vi fokusere på takknemlighet, sier PR-kontakt Janne Merete Frøystad i divisi til sambåndet.no.

I helgen har koret en turné, og temaet er høsttakkesang. Ifølge pressemeldingen blir det ikke en vanlig konsert, men derimot et fellesskap der en sammen får takke og minne hverandre på alt vi har å være takknemlige for.

Fellesskap
‒ Utgangspunktet er at lovsang må få en form og ikke minst et kunstuttrykk som fremmer fellesskapsopplevelsen. Vi er veldig opptatt av fellesskapsopplevelsen i fellessangen, og at ikke lyden er så høy at vi ikke hører hverandre synge. Vi mister noe hvis vi ikke kan synge for hverandre. Derfor blir det ikke bare korsang, men også allsang hvor vi hører hverandre synge, sier dirigent Jostein Myklebust.

På et par år har divis doblet seg, og nå består koret av 46 sangere.

‒ Jeg er kjempespent på hvordan fellesskapet i divisi utvikler seg når det er mange nye som er med. Ting blir annerledes, sterkere og rikere, sier Jostein Myklebust.

Allsidig
Det starter med konsert i Ostereidet kyrkje fredag kveld i samarbeid med koret Te Deum. Lørdag blir det konsert i Austevoll kirke sammen med Marianne Juvik Sæbø som er utdannet ved Griegakademiet og Royal Academy of Music i London og er en allsidig sanger. Søndag vil divisi delta på gudstjenesten i Bergens Indremisjon – Betlehem.

Bandet består av Andreas Skorpe Sjøen på trommer, Geir Dahle og Rudolf Fredly på bass, Johannes Hetland på tangenter og Hans Petter Tangen på piano og orgel.

Salig blanding
‒ Hva slags repertoar blir det?

‒ Det blir sanger som minner oss på velsignelsene vi har fått. Det blir gospel, salmer, noe fra konserten vi hadde på Lyngdal Bibelcamp i sommer, litt nyere sanger og allsang – en salig blanding. I Austevoll kirke vil vi blant annet synge Duke Ellington, og Marianne Juvik Sæbø vil synge solo.

Invitert
‒ Hvorfor høstakkesang i på Ostereidet og Austevoll?

‒ Vi ble invitert til Austevoll. Da vi hadde påskesang i Betlehem i mars, kom det noen fra Austevoll, og de ville at vi skulle komme dit. Så hadde vi lyst til å komme til steder vi ikke har vært på en stund. Ostereidet kirke er en fin kirke å ha konsert i, og vi får et nytt publikum.

‒ Blir det høsttakkesang på gudstjenesten i Betlehem?

‒ Vi skal lede allsangen, og det blir sanger fra repertoaret, sier Frøystad og legger til:

‒ Vi gleder oss veldig. Det er trøkk og bevegelse i musikken. Folk vil finne noe de liker.