Fra Bibelskolen til Den norske kirke

/0 Kommentarer/i , /av

Bibellærer Morten Torsvik ved Bildøy bibelskole blir sokneprest i Vesthordland prosti.

Morten Torsvik bekrefter overfor sambåndet.no at han har takket ja til tilbudet om å bli sokneprest i Fjell, Landro og Foldnes sokn i Hordaland, med særskilt ansvar for Fjell sokn.

– Vi mister en dyktig lærer som er veldig godt likt blant elevene og som har bidratt positivt til skoleutviklingen på Bildøy, sier rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole i en umiddelbar kommentar.

Oppfordret

Bibellæreren ved Bildøy bibelskole fikk det skriftlige tilbudet om stillingen 20. september og har hatt fram til 28. september med å svare.

Overfor sambåndet.no ønsker ikke Morten Torsvik å si noe om refleksjonene som lå til grunn for at han søkte stillingen. Etter det vi forstår, skal han ha mottatt flere oppfordringen fra folk i menigheten om å søke.

Bygge bro

Fjell sokn er ikke uten konservative innslag fra før. I oktobernummeret 2018 fortalte Sambåndet at fem medlemmer av Den norske kirke (DNK) hadde tatt initiativ til «Radiogudstenesta i Fjell kyrkje». Bak dette lå et ønske om å «byggja bru» til (…) bedehusmiljøet». I en utvidet artikkel på sambåndet.no 18. oktober i fjor fikk en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, spørsmål om hvordan samarbeidet med Fjell kyrkje hadde vært om dette.

‒ Soknerådet i Fjell vedtok etter vedtaket på kirkemøtet i 2016 om vigsel av likekjønnede, at en til to gudstjenester i måneden skal forrettes av en prest med det klassiske ekteskapssynet. Det var sokneprestens forslag at vi kunne ha Radiogudstenesta en gang i måneden. Så det er et godt samarbeid med kirken, svarte Lie.

– Finnes en vei

Morten Torsvik, som er ordinert prest og tidligere også har arbeidet som prest, talte på Radiogudstenesta i pinsehelgen i år.

‒ Er dette et eksempel på at det går an å leve med to syn i kirken, ble Lie videre spurt i artikkelen 18. oktober.

‒ Ja, jeg håper det er et eksempel på at det finnes en vei for oss konservative i kirken etter vedtaket om vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet har vedtatt at det fortsatt skal være plass for det klassiske ekteskapssynet i den norske kirke, svarte Lie.

Torsvik var en av 256 prester som våren 2016 skrev under på «erklæring om kirkens situasjon», der blant annet det klassiske ekteskapssynet ble fastholdt.

– Fremoverlent

Morten Torsvik har vært lærer ved Bildøy bibelskole i 18 år. Han hadde to års permisjon fra sommeren 2014 til høsten 2016 for å studere verdibasert ledelse.

– I tiden ved skolen har Morten Torsvik hele veien vært både en talsmann for – og selv et eksempel på – det fremoverlente. Han vil bygge skole. Han vil bygge studentene både kunnskapsmessig og trosmessig, og han har samtidig med seg det selvkritiske perspektivet med ønske om å endre det som kan forbedres. Han har vært tydelig opptatt av kvalitet i det vi som skole leverer, og han har bidratt på en konstruktiv måte ved selv å fornye seg gjennom videreutdanning i pedagogikk og verdibasert ledelse. Skolen har nytt godt av Mortens positive utålmodighet med tanke på utvikling av skolen. Dette har blant annet kommet skolen til gode gjennom hans rolle som leder av pedagogisk komite gjennom flere år, sier Gunnar Ferstad.

– Tydelig

Rektoren framholder videre at Morten Torsvik både er og har vært en tydelig bibellærer som har formidlet Guds Ord på en livsnær, troverdig og tydelig måte i møte med studentene.

– Vi sender fra oss en viktig medarbeider for skoleslaget generelt og vår skole spesielt. Morten Torsvik er også flittig etterspurt av forsamlinger i ImF som gjerne vil høre ham forkynne og undervise. Vi mister en verdifull ambassadør som har vært med på en positiv måte å profilere og bygge merkevaren Bildøy bibelskole blant både studenter og misjonsfolket ellers, sier Gunnar Ferstad.

Ønskes velkommen

Det var én annen søker til soknepreststillingen, Vetle Karlsen Eide, som jobber som misjons- og diakonirådgiver på bispekontoret.

Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, har overfor sambåndet.no denne kommentaren til at Morten Torsvik har takket ja til tilbudet:

– Jeg ønsker Morten Torsvik velkommen i stillingen som sokneprest i Fjell. Det er interessant at han kommer dit fra Bibelskolen på Bildøy. Jeg håper han kan bidra til å styrke båndene mellom Den norske kirke og bedehusfolket på Sotra og samtidig virke som en samlende sokneprest inn mot folkekirken med det mangfoldet den rommer.

Til kraft og inspirasjon

/0 Kommentarer/i , /av

I helgen arrangerer Indremisjonssamskipnaden for andre gang lederkonferansen Kraft. Kretsleder Marit Hårklau Ådnanes håper konferansen vil sette i gang nye prosesser.

Når Sambåndet ringer er Marit H. Ådnanes opptatt med de siste detaljene som må på plass før Indremisjonssamskipnadens lederkonferanse Kraft begynner lørdag 28. september på Leirvik bedehus. Hun skulle gjerne hatt flere påmeldte. I skrivende stund – onsdag – er det 55 påmeldte. På fjorårets konferanse var det 90-100.

‒ Men det kan ennå komme flere, sier Ådnanes.

Nytt
Hun fremholder at Kraft ikke bare er en konferanse til inspirasjon.

‒ Kraft er fellesskap. Å bygge relasjoner er viktig. Så blir det mye bra undervisning som kan sette i gang nye tanker og prosesser.

‒ Er det noe nytt i forhold til fjorårets konferanse?

‒ Vi har forandret litt. I fjor hadde vi speed learning hvor en kunne velge mellom to av fire presentasjoner av hva som foregår av arbeid rundt om i kretsen. Nå har vi i stedet Glimt til inspirasjon. Da får man med seg alle fire presentasjonene, men de får mindre tid, og det blir ikke tid til å stille spørsmål.

Program
Programmet er inspirert av ImFs lederkonferanse og består blant annet av fire nettverk; barneleiar, Ung-leiar, fellesskap og tenande liv. I en fellessesjon er temaet: Er det stengt for evangeliet i Norge anno 2020? som pastor i Bedehuskirken, Thomas Rake, vil snakke om.

‒ Hva slags forventninger har du til Kraft?

‒ Jeg har en forventning til at det skal bli bra for de som er der, godt fellesskap og god undervisning, sier Marit H. Ådnanes.

LEDERTRENING: Ester Frantzen Aarsland er ansatt som ledertreningskonsulent i ImF-Ung Rogaland. Foto: Privat

Leirledere får oppfølging

/0 Kommentarer/i , /av

ImF-Ung Rogaland har ansatt Ester Frantzen Aarsland i en nyopprettet prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Hun skal følge opp leirlederne.

‒ Jeg har et hjerte for barn og ungdom. Det er viktig at ungdom får ledertrening og oppfølging, sier Ester Frantzen Aarsland til sambåndet.no

Hun har drevet med ungdomsarbeid i 10 år, og 1. august ble hun ansatt i ImF-Ung Rogaland i en 30 % prosjektstilling som ledertreningskonsulent. Der skal hun sørge for at leirledere får ledertrening og oppfølging.

Frantzen Aarsland er 28 år, gift og har et barn. Av utdanning er hun sosionom og har et års utdanning i verdibasert endringsledelse.

Hun er ellers ansatt i 70 % i en stilling for å utvikle trosopplæringsopplegget Awana og da med å tilrettelegge Trek (8.-10. klasse) for norske forhold.

Tjeneste
‒ Jobben min vil være å gi leirledere støtte og oppmuntring i tjenesten, fortsetter Frantzen Aarsland.

I løpet av sin toårige prosjektstilling er målet å utforme en ledertreningsarena for leirlederne, men hvordan dette skal se ut, er ikke klart ennå.

‒ Hva er viktig for deg som ledertreningskonsulent?

‒ Jeg er opptatt av å gi barn og unge god støtte og oppfølging slik at de får vokse og utnytte sitt fulle potensial. Jeg tror det er viktig å ikke sette mennesker i oppgaver basert på egne behov, men heller å se lederne som hele mennesker og gi dem oppgaver der de kan blomstre.

 Behov
Leder i ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland, forteller at bakgrunnen for den nyopprettede stillingen er at en av de ansatte sluttet.

‒ Vi vurderte hva vi skulle gjøre videre og spurte: «Hva har vi behov for?» Vi så at vi har mange unge ledere på leir og som er ledere på Awana-leirene, som trenger ledertrening. Det har for eksempel vært godt voksne ledere som har ledet bibelgruppene på Awana-leirene. Nå ville vi at unge ledere på leir blant annet skal få trening i å lede en bibelgruppe, sier Aarsland.

‒ Har det noen sammenheng med at ImF-Ung satser på ledertrening?

‒ Det stemmer at ImF-Ung driver med ledertrening. Vi tenkte at vi med å opprette en slik stilling kunne trene enda flere. Det er godt at noen jobber spesielt med dette, svarer Anne Berit Aarsland.

LYNGDAL: I 2019 var det ganske fullt på campen helt fra slutten av første uke. Dette bildet fra en møtesamling i KVS-hallen er fra midten av uke 27. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Ny vekstsesong på Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Om lag 8000 mennesker var gjester på Lyngdal Bibelcamp (LBC) i juli 2019.

– Oppsummert vil jeg si at årets sesong var en kjempesuksess, sier markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

21 prosent.

Joakim Elgsæther, som hadde sommerjobb som butikksjef på LBC, har hentet ut tall som viser at det var 4275 bookinger på LBC i år. Målt mot fjorårets 3527 gir det en økning på 21 prosent. Det er andre år på rad at antall bestillinger øker med drøyt 20 prosent sammenlignet med året før.

Dette tallet gir likevel ikke hele bildet. Grunnen er at LBC hittil ikke har hatt nøyaktige tall for hvor mange personer som skjuler seg bak hver enkelt booking, altså hvor mange gjester som finnes på hvert av de tilgjengelige 98 rommene og om lag 150 campingtomtene. I flere år har man operert med et anslag på 7000 personer.

Siste uka.

– Denne sesongen har vi til en viss grad ført antall personer per booking, og et totaltall på 8000 gjester er en kalkulasjon fra min side basert på opplysninger i bookingsystemet, sier Elgsæther.

Ifølge butikksjefen var det mye folk på campen allerede fra slutten av den første uka. I 2018 var det merkbart færre gjester i uke fire enn i de øvrige ukene. I år ble det gjort endringer i programmet, og antall utleide rom siste uka økte med om lag 150 prosent, fra 23 i 2018 til i underkant av 60 i år. Det var også flere tilreisende den siste uka i år enn i fjor.

Kollekt.

– Når man driver med bibelcamp, ønsker man jo å nå ut til stadig flere, kommenterer Kenneth Foss, som selv var leirsjef i den tredje uka.

Foss viser til et annet parameter som også indikerer vekst, og det er kollekten. I 2018 kom det inn ca. 450.000 kroner, mens det under årets sesong ble gitt 577.000. Det er en økning på 28 prosent.

– At det kommer flere år for år sier noe om kvalitet. Det viktigste er jo likevel det åndelige. Eksempelvis var det opp mot 290 barn på kidz camp hver uke, og vi har aldri fått så mange gode tilbakemeldinger fra foreldre som i år, sier Foss.

Faktisk er det slik at dersom tilbudet til de yngste skal kunne øke ytterligere, kan det være behov for økt areal til denne gruppen.

Inspirerer.

Foss gleder seg også over at minst én person ble frelst i løpet av sesongen.

– Campen inspirerer mennesker til kristent arbeid utover høsten. Aktiviteten på noen lokale bedehus har blitt lavere, og det å kunne gå på møter og bibeltimer i en hel uke, betyr mye for mange, påpeker Foss.

Inkludering.

Evalueringen av årets sesong er i gang, og det er særlig to ting den markeds- og arrangementsansvarlig vil trekke fram. I aldersgruppen 25–50 år er det flere som etterlyser et sted å samles etter kveldsmøtet. Det andre punktet er litt mer sårt. Noen besteforeldre som har hatt med seg barnebarn i tenårene, forteller at de blitt sittende på rommet eller i vogna etter første kvelden, fordi de ikke opplevde seg sett på campen.

– Vi må tilstrebe en enda mer inkluderende holdning overfor folk vi ikke kjenner, og vi som møteledere må bli flinkere til å si noe om dette fra talerstolen, sier Kenneth Foss.

SENTRUM: Egill Danielsen Stiftelse har allerede vært og sett på mulige lokaler i Voss sentrum for en friskole. Bildet er fra 2008. FOTO: Sunny256/Wikimedia Commons

Danielsen vil starte skole på Voss

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingsleder Knut Kvamme i Voss Indremisjon konstaterer med glede at kommunen kan få sin første kristne friskole.

 ‒ Jeg har fått innspill fra foreldre som går på om vi ikke kan få i gang en kristen skole på Voss, sier Knut Kvamme til Sambåndet.

Disse innspillene førte til at han for et par år siden tok kontakt med Egill Danielsen Stiftelse (EDS) og hadde møte med dem sammen med en foreldregruppe som representerer tre ulike forsamlinger på Voss. Senere kom stiftelsen på besøk til Voss og sonderte terrenget.

Søknad

‒ Fra Danielsen var de positive, og vi har valgt en arbeidsgruppe som jobber for å at denne skolen skal bli en realitet sier Kvamme.

Innen søknadsfristen 1. februar 2019 sendte Kristen friskule Voss AS søknad til Utdanningsdirektoratet (Udir) om å få starte ungdomsskole høsten 2020 med godkjenning for 180 elever. Styreleder er Ingvar Torbjørn Vignes. Tre av de øvrige fire medlemmene av styret sitter også i styret for EDS. Det blir i så fall den niende Danielsen-skolen, og Udir er varslet om at navnet planlegges endret til Danielsen ungdomsskole Voss AS. Udir vil behandle søknaden innen 1. februar 2020.

Undersøkelse

– Arbeidsgruppen har gjennomført en undersøkelse i kommunen for å kartlegge interessen for en kristen skole. Undersøkelsen viste at interessen er til stede, fortsetter Kvamme.

Ifølge søknaden har 40 familier med barn i grunnskolealder gitt uttrykk for at de ønsker at barna skal gå på en kristen friskole på Voss. EDS viser også til estimater fra kommunen på opptil 20.000 nye innbyggere og 760 flere ungdomsskoleelever innen 2040.

‒ Vi har fått positive tilbakemeldinger og positiv omtale i lokale medier, sier Kvamme.

Kommunen negativ

Voss og Granvin kommuner slås sammen 1. januar 2020. Beregninger som leder for grunnskolene i Voss kommune, Kristin Takvam Rekve, har lagt fram, viser at en fullt utbygd friskole (planlagt 180 elever innen 2026) vil få ca. 33 prosent av ungdomsskoleelevene i den sammenslåtte kommunen. Det vil føre til betydelig redusert elevtall for Vossestrand barne- og ungdomsskole og særlig Granvin barne- og ungdomsskole, som kan miste ungdomstrinnet. Estimatene som EDS viser til, nevnes ikke i saksframlegget fra kommunen.

I utvalg for levekår 9. mai foreslo Voss Høyre å si ja til friskolen, men begrenset til 90 elever. Partiet viste til at Voss ungdomsskole ikke har kapasitet til flere enn dagens om lag 450 elever, og at kommuneplanen legger opp til bygging av nye boliger. Voss Høyre mente også at friskolen vil gi økte valgmuligheter og bidra til pedagogisk og organisatorisk nytenkning. Forslaget fikk tre stemmer og falt.

Grunnlag

Arne Mørkve er med i arbeidsgruppen for friskolen.

‒ Jeg ser behovet for et alternativ til den offentlige skolen. Det betyr ikke at jeg er misfornøyd med den offentlige skolen, men det har med det ideologiske grunnfjellet den bygger på. Den har et uttrykt sekulært grunnlag, og det er relativisme og humanisme som blir formidlet.

For barn som kommer fra kristne hjem, kan dette skape forvirring med tanke på identitet, sier han.

Bredde

‒ Vi har gått inn i dette fordi vi fant en bredt sammensatt foreldregruppe på Voss som var interessert. Vi synes foreldregruppen representerte en bredde av det kristne miljøet på Voss. Så er Voss en spennende kommune. Det finnes ingen kristne friskoler der. Vi har lyst til å være med å hjelpe foreldregruppen.

Slik forklarer daglig leder Asle Ystebø i EDS hvorfor de er gått inn i dette prosjektet.

Engasjement

‒ Når folk tar kontakt med dere for å få hjelp til å starte opp ny skole, hva er viktig for dere for at dere skal gå inn i et slikt prosjekt?

 ‒ Vi tar alltid slike henvendelser alvorlig, og så gjør vi våre vurderinger. Når vi etablerer skole, er det avgjørende at der er engasjerte foreldre fra ulike kristne miljøer som kan være med og jobbe på vårt verdigrunnlag. Vi er avhengig av samarbeid med foreldre, og det er veldig flotte folk vi samarbeider med på Voss, svarer Ystebø.

‒ Vi ønsker et bredt kontaktnett. Derfor er vi glade for å ha Danielsen med på laget, sier Knut Kvamme.

Positivt

Hvis EDS får positivt svar på søknaden, vil Voss få sin første kristne friskole.

‒ I første omgang vil det være snakk om å leie et eksisterende bygg, forteller Kvamme.

Ifølge søknaden har initiativtakerne allerede vært på befaring i «godt egnede lokaler» i sentrum.

‒ Hva vil det bety for Voss og Voss Indremisjon å få en kristen friskole?

 ‒ Jeg ser veldig positivt på at barn i kommunen får et alternativt skoletilbud, og jeg tror at det kan tilføre noe positivt i kommunen, sier Knut Kvamme.

‒ Jeg blir veldig glad hvis vi får et alternativ. Det er godt, for de trenger et nytt skolemiljø, og det er godt for bygda, sier Arne Mørkve.

KOR: divisi ledes av dirigent Jostein Myklebust, ytterst til høyre i første rekke. FOTO: PRIVAT

Divisi til Rogaland

/0 Kommentarer/i , /av

Divisi besøker Sør-Rogaland denne helgen. "divisi-kveld" i Ålgård kirke der menigheten inviteres til fellesskap i sang og musikk, er en av programpostene.

En av verdens fremste jazzpianister, Tord Gustavsen, blir å høre i St Petri kirke fredag 20. september. Sammen med koret divisi, Stavangermusiker Eddie Andresen på slagverk og saksofonist Runa Husøy fremfører han sin egenkomponerte «Åpne hjerters messe».

Mange kjenner Tord Gustavsen fra hans tidligere besøk i St Petri der han har invitert til Lysvesper eller med den utsolgte suksessen under årets Maijazz da han samarbeidet med Sigvart Dagsland. 

«Åpne hjerters messe» ble opprinnelig skrevet som bestillingsverk til Nidaros Domkor og urfremført i Nidarosdomen i 2013. Siden har den blitt fremført ved noen få anledninger i Oslo og på Vestlandet, men dette blir første gang i Stavanger.

Selv beskriver Tord Gustavsen messa som «en liturgisk kammergospelmesse». Musikken spenner fra det stillferdige og meditative til kraftfulle mektige korharmonier og lekende improvisasjoner fra musikerne.

-En stemningsfull reise der mennesket får mulighet til å finne ro og være tilstede i øyeblikket, loves det i en pressemelding fra divisi.

Divisi består nå av 47 sangere fra hele landet og møtes fem helger i året til øvinger og konserter. 11 plateutgivelser og over 350 konserter har det blitt opp gjennom korets 35 år lange historie.

PÅ NETT: Daniel Sæbjørnsen er prosjektleder for "Preach!"

Tro & Medier lanserer preach.no

/0 Kommentarer/i , /av

Daniel Sæbjørnsen skal møte ungdommer på digitale plattformer, og han ønsker en dialog heller enn en monolog.

‒ Målsettingen er å møte ungdom på digitale plattformer der ungdom kan komme med spørsmål de har, om blant annet selvbilde, samfunn, samliv og Gud. Det legges opp til en dialog, heller enn en monolog, sier prosjektleder Daniel Sæbjørnsen i «Preach!», det nye medieevangeliseringskonseptet som ble lansert av Tro & Medier onsdag 18. september.

Sæbjørnsen som for tiden er pastor i kirken Passion Åsane, vil jobbe med «Preach!» i en 40 % stilling.

Dialog
‒ Hvordan skal du få til at det blir en dialog og ikke at det er du som kommer med fasiten?

‒ Det vil være mulighet for dialog gjennom å skrive til oss på de ulike medieplattformene vi er til stede på. Enten gjennom en personlig direktemelding eller ved å respondere i kommentarfeltene under våre publiseringer.  Når det er sagt, så er det klart at «Preach!» ikke er verdinøytralt. Vi er veldig frimodig med å fremme det vi oppfatter som sant, sier Sæbjørnsen til sambåndet.no.

På nett
På Instagram, Facebook, Youtube og nettsiden preach.no kan ungdommer og unge voksne sende inn spørsmål de ønsker personlig svar på, eller spørsmål de ønsker «Preach!» skal ta opp. Hver måned vil Preach ta opp et tema på video som senere vil bli behandlet i en podcast.

‒ Vi lanserer dette først og fremst fordi vi ønsker å nå den aldersgruppen med evangeliet. Det er en aldersgruppe som er mye på nettet og som er åpne og gjerne søker på nettet for å finne svar på vanskelige spørsmål, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

Fortelling
Sæbjørnsen er opptatt av at fortellingen han kommer med, må være noe evig, sikkert og frigjørende, og at det kristne budskapet leder til svar som er med på å sette fri og ikke sette fast.

‒ Vi ønsker å være en stemme som kommer med en annen fortelling enn den de fleste kommer med. Heller en bedre fortelling enn den som ofte blir fortalt.

‒ Hvorfor går du inn i dette?

‒ Helt enkelt fordi jeg personlig har møtt Jesus og erfart hva den kristne troen og det kristne håpet betyr i mitt liv. Så har jeg en utrustning til å formidle og nå ut. Jeg er veldig glad i ungdom og har et veldig hjerte for ungdommene. Vi gleder oss til å komme i gang, sier Daniel Sæbjørnsen.

Sarah Hetland og Tore Lindefjeld var på fjorårets lederkonferanse og planlegger å delta i år også. FOTO: PRIVAT. FOTOMONTASJE: ImF MEDIA

‘- Lærerikt på Lederkonferansen

/0 Kommentarer/i , /av

Sarah Hetland (19) og Tore Lindefjeld (18) er godt fornøyd med fjorårets Lederkonferanse og planlegger å få med seg årets konferanse. Fristen for å melde seg på til lavest mulig pris, er utsatt til 24. september.

I fjor reiste to ungdommer fra Riska bedehusforsamling til ImFs Lederkonferanse. Sarah Hetland var en av dem.

‒ Vi dro på Lederkonferansen fordi vi er interessert i ungdomsarbeid, og vi var med på nettverket barn og unge, sier Sarah Hetland til Sambåndet.

Spennende
‒ Hvordan var det på Lederkonferansen?

‒ Det var kjekt og spennende og lærerikt. Vi lærte om Awana, om å være ung leder og om ledertrening. Det var spennende å treffe andre som holder på med det samme og utveksle erfaringer og lære fra de andre.

Tore Lindefjeld var også med på fjorårets Lederkonferanse. Han er aktiv i Fredheim Arena.

‒ Jeg synes det er veldig spennende å lære fra andre plasser hvordan de gjør det der, sier han.

Positivt overrasket
‒ Hvordan var det på Lederkonferansen?

‒ Det var bra opplegg og mye gøy utenom. Jeg var på nettverket barn og unge. Jeg var positivt overrasket og lærte mye. Det var jevnt over gode møter og mange bra talere, og seminarene var veldig bra. Blant annet var det et seminar om homofili som var veldig bra og som jeg husker best.

‒ Skal du reise på årets Lederkonferanse?

‒ Jeg skal reise i år også, men jeg har ikke meldt meg på ennå.

Under årets Lederkonferanse vil Tore Lindefjeld delta på det nye nettverket for unge ledere.

Overnatting
‒ Skal du benytte deg av tilbudet til ungdom fra 16-20 år om å overnatte rimelig på Fjell-ly?

‒ Det er bra det ImF Rogaland har gjort for at flere unge skal komme på Lederkonferansen, men jeg tror det blir hotell sammen med de andre fra Fredheim.

Sarah Hetland satser også på å delta på årets Lederkonferanse.

‒ Jeg kommer til å reise dersom jeg får med meg noen andre ungdommer. Da vil jeg nok melde meg på nettverket unge ledere.

‒ Vil du da benytte deg av tilbudet til ungdom fra 16-20 år om å overnatte rimelig på Fjell-ly?

‒ Jeg kjenner ikke så mye til det, men vi bodde på Fjell-ly i fjor, sier Sarah Hetland.

Utsatt frist

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF kan ellers melde at fristen for å melde seg på til lavest mulig pris, er utsatt med én uke, til tirsdag 24. september kl. 23.59.

– Det var noen lag som ikke hadde fått informasjon samtidig med de andre, og det må være likt for alle, sier Foss. 

ULIKE: Fra 1977 til i dag har jeg forholdt meg til fire oversettelser av Bibelen til norsk. Fra venstre 1930, 1977, 1988, 2007 (revidert 1988) og 2011. FOTO: PETTER OLSEN

Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vil den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk skape like mye diskusjon blant brukerne som 1978-oversettelsen til norsk gjorde? Det finnes i alle fall paralleller.

Det er fascinerende å lese hvor mye ulike aktører mener bibelteksten og oversettelsen av den, har å bety for et samfunn.

sambåndet.no har publisert to artikler fra Kristelig Pressekontor (KPK) om den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk (mer om dette språket i faktaboksen). Den forrige oversettelsen er fra 1895. Isolert sett kan dette synes lite relevant for et flertall av våre lesere, men refleksjonene som gjøres rundt Biibbal 2019, er i høy grad interessante.

Norvagismer

Ett forhold som trekkes fram, er at det samiske språket har utviklet seg de siste 124 årene, slik at skriftspråket i 1895-oversettelsen for mange kan være vanskelig å lese og bruke. Det slås fast at det er «en markant forskjell på den nye og gamle utgaven». Konsekvensen av det gammeldagse skriftspråket ble at noen heller leste den norske oversettelsen. 

Det nordsamiske språket snakkes i samiske områder både i Norge, Finland og Sverige. Språkforskere (lingvister) mener at nordsamisk trues både av de nasjonale majoritetsspråkene og engelsk. Siden 1979 har landene hatt en felles nordsamisk rettskriving (ortografi), men den litterære stilen og strukturen i språket har utviklet seg i flere retninger. Tuomas Magga fra Finland tror den nye bibeloversettelsen vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk over landegrensene (mer fra ham senere).

Fra tidlig på 1700-tallet og fram til 1980-årene rådet en fornorskingspolitikk grunnen overfor samene. En skoleinstruks fra 1898 som forbød bruk av samisk i skolen, gjaldt fram til 1950-60-årene. Bibeloversettelsen fra 1895 tok med mange typer ord som ikke brukes på samisk, eksempelvis artikkelord (en bil, ei jente, den mannen, det flyet osv.). Dette kalles for «norvagismer» og er noe av det som endres i den nye oversettelsen.

1978-oversettelsen

Derfra kan vi lett trekke en linje til diskusjonen i Norge i forbindelse med 1978-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den forrige var fra 1930, også den fra Bibelselskapet.  Det var altså den første nye «offisielle» oversettelsen på nesten et halvt hundre år, og det gikk slett ikke ubemerket hen.

«Hva er skjedd med Bibelen?» heter en bok skrevet av Thoralf Gilbrant og utgitt av Rex Forlag i 1994. 16 år etter lanseringen av 1978-oversettelsen var altså diskusjonen fremdeles levende. Gilbrant var medoversetter av Norsk Bibel 1988, som altså var en oversettelse som på mange måter kom som en reaksjon på Bibelselskapets utgave ti år tidligere.

Bibeltradisjon

Gilbrant påpeker at hele eller deler av Bibelen på norsk går tilbake til 1100-tallet. Via en oversettelse på gammelnorsk en gang før 1250 og danske bibelutgaver i unionstiden, fikk vi en norsk bibel på riksmål i 1904. Denne ble så revidert i 1930, og det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977.

Det var denne oversettelsen jeg selv vokste opp med fra jeg som stolt åtteåring fikk min aller første bibel, til jul i 1977

Gilbrant påpeker i boken at bibelutgavene i Norge tilhørte en tradisjon som kan føres tilbake til Luthers tyske bibel på reformasjonstiden. Det samme kan eksempelvis også sies om den berømte King James-oversettelsen til engelsk i 1611.

«Hver ny bibel som ble utgitt, tilpasset seg sine forgjengere i språk og stil. Kontinuiteten ble tatt vare på. Slik gled Bibelens ord og tanker inn i språket. En egen norsk bibeltradisjon ble bygd opp, den ble hjørnesteinen i en historisk utvikling. Bibelen kom til å prege vårt lovverk og påvirke vårt åndsliv inntil man med en visst rett kunne kalle oss et kristent folk», skriver Gilbrant høystemt.

– Bibelspråket avskaffet

Med 1978-oversettelen mener imidlertid Gilbrant at Bibelselskapet brøt med en bibeltradisjon det hadde forvaltet i 150 år.  Til tross for sterke reaksjoner på det Gilbrant kaller «til dels dristige prøveoversettelser», holdt Bibelselskapet fast på det Gilbrant mener ikke bare ble en ny oversettelse, men en ny bibel: «Språktonen er stemt om. Selve bibelspråket er langt på vei avskaffet. Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen. Et nytt ytterliggående idiomatisk (å få fram meningen, red.anm.) og parafraserende (omskrivende, red.anm.) oversettelsesprinsipp er innført, og et langt mer liberalt teologisk syn avspeiler seg i tekst og noter.»

Gilbrant bruker så de fleste av bokens 328 sider på å eksemplifisere endringene han fant. 

Jeg sitter selv i styret for Norsk Bibel og skal ikke bruke denne kommentaren til å argumentere for eller imot 1978-oversettelsen. I 2011 kom da Bibelselskapet også med en ny oversettelse der de til en viss grad markerte avstand til prinsippene som hadde ligget til grunn for forgjengeren. Man valgte da et mer konkordant prinsipp, som i større grad legger vekt på å oversette ord for ord.

Deja vu (allerede sett)

Det interessante i forbindelse med Biibbal 2019 er at noe av den samme diskusjonen kommer opp igjen. 

På samme måten som Gilbrant historisk sett gir bibeloversettelse til norsk stor betydning for utvikling av samfunns- og åndsliv, mener spåkforskerne at Biibbal 2019 «vil ha stor betydning for utvikling av et felles nordsamisk skriftspråk» i tre ulike land. 

– Bibelen er spesiell fordi den er den desidert største tekstsamlingen på nordsamisk språk. At vi når har en tekst som med et språk som samer ser ut til å kjenne igjen som sitt, og som er godkjent i tre land, er stort, uttaler språkforsker Tuomas Magga fra Finland begeistret til KPK.

– Sant språk

Der Gilbrant snakker om et etablert bibelspråk som ble endret i 1978, forutses det også reaksjoner på noen av endringene som gjøres i Biibbal 2019. Det gjelder særlig de nevnte «norvagismene». Disse har satt seg i språket man har brukt i kirker og andre forsamlinger, påpeker språforskerne. 

– Mange har et sterkt følelsesmessig forhold til disse tekstene. Bibelen ses ofte på som representant for et sant språk, ikke bare en sann tro, sier professor emeritus Ole Henrik Magga til KPK.

1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» var ikke i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet, men mange av oss ungdommer holdt fast ved den

Skriftspråket i 1895-utgaven kan være vanskelig å lese for unge samisktalende i dag. Heller ikke 1930-oversettelsen med sine «I» og «eder» fra rettskrivingsnormen av 1917, var i pakt med dagligtalen på 1970- og 80-tallet. Men mange av oss ungdommer holdt fast ved den likevel. 

– Mindre åndelig?

20 år gamle Ellen Karen Skum, som satt i ungdomsgruppa som responderte på den nye nordsamiske bibelteksten i slutten av oversettelsesarbeidet, kommer nokså nær det mange av oss følte da 1978-oversettelsen kom:

– Når noen ord forsvinner, eller erstattes med andre, føles språket mindre åndelig. Da mister vi noe, sier Skum til KPK.

1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg

Vi var altså flere som på 1980-tallet var veldig enige med Ellen Karen Skum. 1978-oversettelsen ble aldri noe annet enn en referansebok for meg. Biibbal 2019 har nok større sjanse for å bli felleseie i sitt språkområde – ikke minst fordi den forrige oversettelsen er 124 år gammel. Diskusjonene rundt den allerede før den nye oversettelsen er tatt i bruk, viser uansett noe av betydningen som bibelteksten fremdeles har. Det er det grunn til å glede seg over. 

Les mer:

Feirar ny bibel tre dagar til ende.

Satte kvote for at alle skulle få kjøpe ny bibel.

FORENING: Bedehuskirkens styrerepresentant, Thomas Rake, t.v., og styreleder Trygve Netland orienterer om etableringen av Blå Kors Bryne (forsidebildet). På bildet over taler leder for Blå Kors Kristiansand, Arvid Solheim. BEGGE FOTO: PETTER OLSEN

‘- Jesus var diakonal

/0 Kommentarer/i , /av

En fellesgudstjeneste på Saron markerte etableringen av Blå Kors Bryne.

BRYNE: – Vi tror det er viktig å bygge noe i denne byen for de som strever og trenger hjelp. Det sa Thomas Rake, styremedlem i Blå Kors Bryne og pastor i Bedehuskirken, ved åpningen av gudstjenesten på Saron, Bryne søndag formiddag.

Samlingen var felles for Misjonskirken Bryne og Bedehuskirken. Bakgrunnen er at etableringen av Blå Kors Bryne skjer i et samarbeid mellom disse to forsamlingene.

Initiativ fra Stavanger

Det hele startet da den etablerte foreningen Blå Kors Stavanger og omegn tok kontakt med Misjonskirken Bryne. Bedehuskirken ble raskt koblet på, og i januar 2018 startet en prosjektgruppe arbeidet med å etablere en ny selvstendig forening, tilsluttet Blå Kors Norge. Prosjektgruppen har hatt flere møter med Time kommune for å kartlegge hvilke behov som finnes. Mer om det senere.

Blå Kors Bryne ble registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund i juni i år. Trygve Netland fra Lye er styreformann, og ellers består styret av Thomas Rake, Inger Motland Urstad, Thorleif Bruseland og Alfred Maudal Paulsen. Foreningen har foreløpig 21 medlemmer. I Brønnøysundregistrene er virksomheten definert til å være «forebyggende arbeid blant barn og ungdom i Time kommune». Indremisjonsforbundet er organisasjonsmedlem i Blå Kors Norge.

– Ingen konflikt

Leder for Blå Kors Kristiansand, Arvid Solheim (ja, han er sønn av nå avdøde Egil Solheim i duoen Egil og Arne), var taler på fellesgudstjenesten.

– Vi støter av og til på en tanke om at det skulle utgjøre en konflikt at en kristen menighet også driver med diakonalt arbeid. Det mener ikke vi, sa Solheim

Blå Kors-lederen viste til verset i Apg 10,38, hvor det heter at Jesus «gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen».

– Jesus var diakonal, fastslo Solheim, som også viste til Jesu ord i Matt 25,35-40, hvor Jesus sier at «alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg».

– Hjelpe de rundt oss

Blå Kors-lederen fra Kristiansand ga forsamlingen et innblikk i et omfattende og fruktbart arbeid som Blå Kors driver i Sørlandets hovedstad.

– Bryne er veldig heldig som nå blir en del av Blå Kors Norge. Og dere trenger ikke å finne opp kruttet selv. Det er bare å kopiere, sa Solheim og fortsatte:

– Det er fint å være i Afrika med et arbeid, og det er Blå Kors også, men det er fantastisk å kunne hjelpe de som er rundt oss.

Dialog med kommunen

Sambåndet skrev i april i år om det diakonale arbeidet i Bedehuskirken, et arbeid som nå altså skal drives innenfor rammene av Blå Kors Bryne. Foreløpig handler det om en utstyrssentral og en natteravnordning.

– Mye handler om at vi er i dialog med Time kommune. Vi må vite at det er behov for de tiltakene vi starter opp, sier Thomas Rake til sambåndet.no.

Rake kan fortelle at fire representanter for kommunen var med på et besøk hos Blå Kors i Kristiansand, og at de var imponert over det omfattende arbeidet.

Forening fra før

I mange år har det som i Brønnøysund er registrert som Blå Kors Kameratklubben, drevet møtevirksomhet på Saron på Bryne – og ofte samlet fullt hus. Virksomheten er definert som å «yte hjelp til alkoholmisbrukere», og kontaktperson er Torleif Pedersen.

– Organisatorisk er det ingen kobling mellom Blå Kors Bryne og Blå Kors Kameratklubben, og vi ser ingenting i veien for at begge kan drive, svarer Thomas Rake på spørsmål fra sambåndet.no.  

På gudstjenesten ble det samlet inn 25.800 kroner i kollekt til Blå Kors Bryne. I tillegg ble det gitt gaver på til sammen 65.000 kroner.  

PÅMELDT: Mens Linda Rusken Santistevan skal på sin tredje lederkonferanse i ImF-regi, er det første gang for John Morten Espevik. FOTO: PRIVAT. FOTOMONTASJE: ImF MEDIA

Til Lederkonferansen for å bli inspirert

/0 Kommentarer/i , /av

John Morten Espevik og Linda Rusken Santistevan skal bruke Lederkonferansen for å jobbe med menighetsutvikling.

Både Laurhammer bedehus og Bygstad Indremisjon har valgt å bli med i Futurum, en prosess som går over tre år og som skal bidra til utvikling av menighets- og forsamlingsarbeidet.

‒ Vi skal ha første samling på nettverket Futurum på Lederkonferansen. Det er nytt og spennende, sier John Morten Espevik fra Bømlo, som er aktiv i Laurhammer bedehus, til Sambåndet.

Utveksling
Det er også første gang han er på Lederkonferansen, og han har meldt seg på før deltageravgiften øker natt til 18. september.

‒ Jeg har meldt meg på tidligere år også, men på grunn av sykdom ble det ikke noe av.

‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har masse gode forventninger. Jeg tror det er et viktig arrangement hvor en treffer mange andre og kan utveksle erfaringer, og det er viktig for ledere som ønsker å utvikle sine forsamlinger.

Espevik har valgt å melde seg på seminarer i stedet for å få med seg generalforsamlingen (GF). Han er ikke den eneste fra Laurhammer bedehusforsamling som har meldt seg på Lederkonferansen. De er til sammen åtte-ti stykker fra forsamlingen som blir med, og seks av dem vil delta på nettverket Futurum.

Oppmuntring
Linda Rusken Santistevan er ansatt i Bygstad Indremisjon og skal også delta på Futurum-nettverket på Lederkonferansen. Forsamlingen har fulgt Futurum i to år.

‒ Jeg har vært med på de to første Lederkonferansene. Det har vært veldig bra, men jeg har ikke fått med meg seminarer. Nettverket Futurum har tatt hele tiden, sier hun.

‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg forventer at Futurumgruppa lager gode mål for videre arbeid i vår forsamling. Så tror jeg konferansen vil være en oppmuntring i arbeidet og gi ny giv i forsamlingen.

Inspirasjon
Som for Espevik blir det også første Lederkonferanse for Ole Inge Skagen fra Sogndal.

‒ Det har ikke lagt seg til rette for at jeg kunne dra på Lederkonferansen tidligere. Så er det samtidig GF, og det bruker jeg å få med meg, forteller Skagen.

Han og kona driver en barneklubb, og de ønsker inspirasjon i arbeidet.

‒ Vi har meldt oss på Awana-nettverket. Vi bruker ikke Awana på barneklubben, men vi har lyst til å lære mer om Awana. Så er jeg med i styret i Sogn og Fjordane Indremisjon, og da er det naturlig å dra siden det er GF. Og GF blir veldig spennende.

‒ Hvilke forventninger har du til Lederkonferansen?

‒ At det gir inspirasjon å møtes til en større samling. Det blir som en storsamling med familien.