GLOBALT: Representanter fra 15 ulike lutherske kirkesamfunn og nettverk står bak kalls- og lærebrevet. FOTO: PRIVAT

Sender lærebrev fra 20 millioner lutheranere

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehusorganisasjonene ImF, NLM og Normisjon har skrevet under på en erklæring som er ment både som et kall og et svar på «noen læreavvik».

‘- Dette handler både om troens ja og troens nei, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til Sambåndet.

Det er «Global Confessional and Missional Lutheran Forum» som står bak det som omtales som Bishoftu-erklæringen. Dette forumet, som på norsk kan kalles «globalt luthersk forum for bekjennelse og misjon», ble etablert i Dallas, USA i 2015 (se lenke nederst til hele dokumentet).

Troserklæring

På en samling i Nashville, USA i august 2017 ble det laget en troserklæring – Statement of faith (må ikke forveksles med Nashville-erklæringen fra sørstatsbaptistene i samme måned som handlet om ekteskap, seksualitet og kjønn). Ordlyden i troserklæringen ble det jobbet videre med på neste forumsamling, i Bishoftu, Etiopia i september i fjor.

Les også: Disippelskap på etiopisk

Fra Norge har Evangelisk luthersk nettverk (ELN) vært representert i forumet. Her er ImF, NLM og Normisjon med. Erik Furnes var til stede både i Nashville og Bishoftu. Deltakerne på konferansen i Etiopia representerer om lag 20 millioner lutherske kristne.

Et kall 

Bishoftu-erklæringen, eller brevet, er ment å være «et kall til trofasthet mot den treenige Gud (…), et kall til forpliktelse mot hans ord som er troverdig og sant, og et kall til lydighet mot Jesus Kristus». Brevskriverne omtaler seg som «evangeliske lutheranere» og slutter seg til de lutherske bekjennelsesskrifter, «med hovedvekt på den Augsburgske bekjennelse og Luthers lille katekisme».

– Vår hensikt med dette brevet fra Bishoftu er at det skal tjene som et sammendrag og klargjøring av vår lære basert på bibel og bekjennelse. Samtidig kaller og inviterer vi lutheranere over hele verden til å bekjenne, angre, bli fornyet, bli forandret og på nytt la Guds ord komme i sentrum, med det resultat at vi sammen kan være et vitne i verden og bringe andre til tro på Jesus Kristus som Herre og frelser. Dette brevet er også vårt svar på noen læreavvik som i vår tid har oppstått rundt og innenfor enkelte kirker som hører til den lutherske konfesjon, heter det i innledningen.

Dansk forløper

Både Statement of faith fra 2017 og den nå endelige Bishoftu-erklæringen baserer seg i nokså stor grad på Odenseeklæringen fra danske Evangelisk luthersk netværk fra 2006. Sambåndet har sammenlignet disse tre tekstene.

Strukturen i de to førstnevnte er nokså lik den danske erklæringen, med deloverskriftene Tro på Gud, Tro på Gud som taler til oss, Tro på Jesus Kristus, Tro på Den hellige ånd, Frelse i Kristus alene, Lydighet mot Guds vilje, Guds kjærlighet og vår neste og Kirkens oppdrag.

ELN i Danmark uttalte at deres erklæring var «uttrykk for hva vi tror det er bruk for å si nå». I Bishoftu ble det i samme ånd lagt til sju konkrete punkter som ikke var med i Nashville-dokumentet. Disse handler om motstand mot forurensning av skaperverket og motstand mot rasisme, abort og aktiv dødshjelp.

Aktuelt

Et av punktene framstår som en tydelig motvekt til filosofen Peter Singer, som mener at mange dyr kan regnes som personer mens eksempelvis nyfødte og mentalt funksjonshemmede mennesker ikke er det:

– Der hvor sekulær filosofi fornekter det unike menneskeverdet, fastholder kirken at mennesket, i motsetning til dyrene, er skapt i Guds bilde og etter hans lignelse (1. Mos 1,26–27), heter det i brevet.

Et annet punkt tar opp tankene om en flytende kjønnsidentitet:

– Kirken tilbakeviser enhver ideologi eller forestilling som angriper den guddommelige ordning som ligger i skapelsen av mann og kvinne, som «til mann og kvinne skapte han dem» (1. Mos 1,27b).

I forlengelsen av det siste er omdefineringen av ekteskapet til også å gjelde likekjønnede, omtalt:

– Kirken stadfester og forfekter ekteskapet som en skaperordning (1. Mos 1,27–28; 2,21–25). 

– Når, vi på grunn av synd, avviker fra eller forvrenger den gudskapte orden, blir vår eksistens brakt i uorden, påfølgende kaos, samfunn blir ødelagt, og Guds barn kan bli ledet til usunne, skadelige og selvødeleggende levemåter, relasjoner og oppfatninger, framholder brevskriverne.

Skapelsesteologi

Erik Furnes kommenterer tillegget av disse punktene slik:

– Erklæringen er ikke bare ment å utfordre vår tanke, men også våre verdimessige valg. Som konservative kristne er det en fare for at vi ikke nevner ting som miljø i et slikt dokument. Den grøften ønsket vi ikke å gå i.

Rolf Kjøde, som er tilknyttet norske ELN på bakgrunn av sin teologiske fagkompetanse, har sittet i komiteen som i etterkant av konferansen i Etiopia, ferdigstilte dokumentet.

– Disse punktene er med for å forankre det vi sier i fortsettelsen, i skapelsesteologien, altså hva det betyr at Gud er skaper, sier Kjøde til Sambåndet.

Forskjell

På ett punkt er det en nyanseforskjell i selve ordlyden mellom erklæringene fra Nashville og Bishoftu og den danske forløperen. Det gjelder noe så sentralt som beskrivelsen av hva Jesus har gjort for oss, og avsnittet om lydighet mot Guds vilje.

I Odenseerklæringen står det blant annet slik i avsnittet om Tro på Jesus Kristus: «Han døde under Guds vrede i stedet for os syndere.»

I den norske oversettelsen av Bishoftu-erklæringen står det slik: «Han døde blant oss, i solidaritet med oss, og i vårt sted. Ved hans død på korset frigjør han oss. (…) Han vil komme tilbake som frelser og dommer. Jesus er det eneste håp om frelse og evig liv for oss og for verden».

Setningen «Gjennom sin død på korset frigjør han oss», var for øvrig ikke med i teksten fra Nashville.

Det sies ikke direkte at Jesus døde «under Guds vrede» eller tilsvarende uttrykk, fordi han tok vår straff på seg

I Bishoftu-dokumentet er det altså ikke sagt direkte at Jesus døde «under Guds vrede» eller tilsvarende uttrykk, fordi han tok vår straff på seg. Nettopp dette punktet om at forsoningen ikke «bare» handler om at Jesus døde i vårt sted, men også at han tok vår straff på seg, står det strid om i vår tid (se Sambåndet 02/18). 

Vrede og straff

Under avsnittet om Lydighet mot Guds vilje i Odenseerklæringen står det blant annet slik: «At vi alle er syndere og som sådan under dom, betyder ikke, at vi alle nu er under nåde. Uden anger og tro fører ulydighed mod Guds vilje til evig fordømmelse».

Bishoftu-erklæringen følger ordlyden i dette avsnittet ganske tett, men har utelatt den setningen vi her har sitert, om «evig fordømmelse». Som kjent vil også mange i vår tid avvise at det finnes to utganger av livet. 

– I diskusjonen i Bishoftu om dette punktet spilte jeg inn Joh 3,36, sier Erik Furnes i en kommentar.

I dette verset står det følgende: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»

– Dekket inn

Rolf Kjøde som altså satt i komiteen, understreker at Bishoftu-erklæringen ikke er en kopi av den danske forløperen. Han mener problemstillingen Sambåndet tar opp om at Jesus var under Guds vrede fordi han tok vår straff på seg, og om fortapelse, er dekket inn også fra Bishoftu.

Kjøde viser da til det vi ovenfor har sitert fra Bishoftu-erklæringen, om at Jesus vil komme tilbake som «frelser og dommer», og at Jesus er «eneste håp om frelse og evig liv». Samme uttrykk finnes for øvrig også i Odenseerklæringen, men der kommer altså setningen om Guds vrede og evig fordømmelse i tillegg i avsnittet om Lydighet mot Guds vilje.

– Selv om jeg altså mener det er dekket inn, ser jeg at ord som «straff» ikke er nevnt eksplisitt. Ingen blant dem som var til stede i Bishoftu, ville ha hatt noe imot at ord som «straff» eller «vrede» ble tatt med. At ordlyden ble slik den ble, er i alle fall ikke noe forsøk på å være utydelig på at Jesus stedfortredende soning inkluderer at han tok vår straff på seg. At Jesus er «frelser og dommer» og «eneste håp», får også fram at livet har to utganger, understreker Rolf Kjøde. 

– Stiller oss bak

Generalsekretæren i ImF fastholder at han synes det Sambåndet peker på, kunne ha vært klarere framstilt.

– Men jeg tar til etterretning at budskapet i Joh 3,36 skal leses ut fra andre setninger. Hovedpoenget er at vi nå har en erklæring som ImFs lære- og tilsynsråd stiller oss helt og fullt bak, sier Erik Furnes.

Hele dokumentet kan leser her.

MUSIKK: Bergen Soul Children lanserer sitt andre album. Foto: Morten Wanvik

Nytt album fra Bergen Soul Children

/0 Kommentarer/i , /av

Flere barn og unge fra ImF Straume og Betlehem er med på et nytt plateprosjekt.

For 1 ½ år siden søkte Bergen Soul Children støtte fra Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU) Aktivitetsstøtta – Herreløs arv, og fikk tilslag. Disse pengene har Bergen Soul Children med venner brukt til å lage sitt andre album som nå er tilgjengelig på blant annet Itunes og Spotify.

Oppdatert
− Kristne barne- og ungdomskor er avhengig av oppdaterte og gode kristne sanger for barn og unge, sier crewleder Nils-Eivind Holmedal i Bergen Soul Children til Sambåndet.

Koret, som ledes av Barbro Wiig Sulebakk, består av barn og unge fra 5. klasse til videregående, og de har vært med i prosessen med å komponere og produsere det nye albumet. Holmedal opplyser at en del medlemmer i koret kommer fra Indremisjonsforbundets forsamlinger ImF Straume og Betlehem.

Bidrag
Komponist Knut Bjørnar Asphol har vært ansvarlig for å produsere og mastre innholdet i prosjektet. Under innspillingen har korister fra blant andre Arna Soul Children og Tysnes Soul Children bidratt. Ingelin Reigstad Nordheim, Serlina, Simon Skarsvåg Furnes, Kine L Fossheim, Torill Skarsvåg og Odd Torleiv Furnes har levert bidrag til albumet.

Variasjon
− Hva slags repertoar er det på platen?

− Det er en blanding og et stort spenn og tekster på norsk og engelsk. På albumet finnes tekster som er hentet rett fra Det gamle testamentet som «Bli sterke i Herren». I den andre enden har vi sangen «Hvor mange likes» som handler om «likes» og «klikk» på sosiale medier. Det er viktig med variasjon.

Øvelse
− Hva vil dere med albumet?

− Det er to ting. Vi ønsker mer god kristen musikk for barne- og ungdomskor. Og vi ser på det som en øvelse for medlemmene i koret. De får synge inn i studio som en del av opplæringen. Det kan høyne nivået, sier Nils-Eivind Holmedal.

Snart blir også trykte noter tilgjengelig i nettbutikk, og det vil bli lagt ut korfiler med instrumental versjon av sangene.

FRILAGER: Hilde Birkeland i Bedehuskirken sørger for at denne hytta fylles med det utstyret som blir bestilt. FOTO: PETTER OLSEN

Utstyrssentral til beste for byen

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuskirken på Bryne tjener byen med å bidra til at innbyggere med dårlig økonomi får gratis tilgang til friluftsutstyr.

− Utstyrssentralen begynte allerede i 2013 som et samarbeid mellom Time kommune og Nav Time, via en prosjektstilling som ble opprettet da. Bedehuskirken ble spurt om vi kunne administrere sentralen, sier Hilde Birkeland i Bedehuskirken til sambåndet.no.

Våren 2018 startet et samarbeid mellom Blå Kors Bryne, som ennå ikke formelt er stiftet, Time kommune og frilager.no. Sistnevnte er igjen et samarbeid mellom Stavanger Turistforening, Vesterlen speiderkrets, Ryfylke friluftsråd og Jæren friluftsråd.

Handlingsplan
‒ Disse tre har inngått en samarbeidsavtale, der vi nå sammen har forpliktet oss på å videreutvikle sentralen, fortsetter Birkeland.

For Time kommune er utstyrssentralen blitt en del av arbeidet mot utenforskap. 

− For noen år siden vedtok Time kommune en handlingsplan mot barnefattigdom. Opprettelse av et utstyrslager ble en del av planen. Vi opplever det som en fin måte å jobbe forebyggende mot utenforskap, sier fritidssjef Stian Langeland i Time kommune.

Diakoni
På spørsmål om hvorfor Bedehuskirken har engasjert seg i dette arbeidet, svarer Birkeland:
‒ Bedehuskirken ønsker å være en kirke til beste for byen, og dette er en god arena for å tjene byen og menneskene som bor her. Vi har derfor ønsket å utvikle et diakonalt arbeid. Etablering av Blå Kors på Bryne har derfor vært en gave for oss, og det gir oss noen gode rammer til å jobbe med diakoni innenfor.

Hentekode
Utstyrssentralen fungerer slik at man bestiller ønsket utstyr på frilager.no. Utstyret hentes og leveres i trehytta som er plassert utenfor Saron og som har egen hentekode. Slik bestemmer man selv tidspunkt for henting og levering. Det er også mulig å levere inn godt utstyr til sentralen.

Lån av utstyr er gratis for skoler og andre kommunale virksomheter. Frivillige organisasjoner får 50 prosent rabatt. Utstyr som man kan låne eller leie, er tursko, skøyter og hjelmer, ski, tursekker, telt og lavvo, fiskestang, kokeapparat, liggeunderlag og sovepose, klatreutstyr og aggregat. Noe av utstyret kan bestilles som klassesett.

God jobb
Frilager.no har virksomhet i kommunene Stavanger, Klepp, Time og Randaberg og er en frivillig organisasjon uten religiøs tilknytning.

‒ Det er bare i Time kommune vi har et samarbeid med en kristen forsamling. I de andre kommunene leverer vi ut utstyret selv og står selv for administrasjonen, sier daglig leder i frilager.no, Kine Vassbø.

Hun er godt fornøyd med samarbeidet med Bedehuskirken.

‒ Det gjør en veldig god jobb med å levere ut utstyr. Jeg synes det fungerer helt fantastisk. Det er bra folk som gjør en super jobb, sier hun.

Tilbud
‒ Frilager.no er et genialt samarbeid. Hvis for eksempel noen i Time kommune spør etter utstyr vi ikke har, men som de har i Stavanger, så kan vi få det sendt hit, forteller Stian Langeland.

Bedehuskirken samarbeider med skoler i kommunen og Nav for å utvikle sentralen videre.

‒ De kjenner barn og unge, og hvilke behov som trengs. Vi ønsker å være et tilbud til alle i kommunen, men spesielt for barn og unge i lavtlønnede familier og familier som har økonomiske utfordringer, sier Birkeland.

God dialog
‒ Hvordan fungerer samarbeidet om utstyrssentralen for kommunen?

Samarbeidet fungerer veldig bra, og vi har en god dialog mellom partene. Kommunen satser og er veldig positive til utstyrssentralen.  I februar inviterte kommunen til en kontaktkonferanse for alle i kommunen der «Fritid for alle» sto sentralt. Her skal vi presentere utstyrssentralen sammen med andre som driver arbeid i kommunen. Frilager.no har et system som fungerer veldig bra og er oversiktlig og lett å bruke. Vi samarbeider og utfyller hverandre godt.

‒ Bedehuskirken har vært en veldig positiv samarbeidspartner, sier Stian Langeland

Mer utstyr
Ifølge Birkeland er utstyrssentralen i stadig utvikling for å finne nye og bedre løsninger for å gi et best mulig tilbud.

‒ Vi ønsker å utvide sentralen med mer utstyr, forteller hun.

‒ Hva slags erfaringer har dette engasjementet gitt dere?

‒ Vi opplever stor velvilje hos kommunen, og at kommunen fokuserer på å gi alle barn og unge muligheter til å delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens inntekt og økonomi. Det er veldig givende å få være med og skape noe som bidrar til å hjelpe mennesker som har helt konkrete behov, sier Hilde Birkeland.

Tilskudd
 Fritidssjefen i Time opplyser at kommunen vil satse enda mer på utstyrslageret.

‒ Vi har satt av penger på budsjettet, nærmere bestemt cirka 100 000 kr i tilskudd til frilager.no. Det har vi ikke gjort før. Med hjemmesiden frilager.no er tilbudet også blitt mer synlig og tilgjengelig enn det var før, sier Stian Langeland.

Se video der Time-ordfører Reinert Kverneland tester ordningen.

DRIVSTOFF TIL KRISTENLIV: Det bør ikke være tvil om hva navnet på den nye misjonsstasjonen til ImF Rogaland er inspirert av. ILLUSTRASJON: ImF ROGALAND

Inviterer til disippelsirkel

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten kan smågrupper i ImF Rogaland bli med på en vandring som kretsen håper vil sette spor.

«Sirkel D» har ImF Rogaland kalt sitt nyeste tilbud.

‒ Tanken er å samle smågrupper som bibelgrupper og husgrupper, sammen med andre smågrupper, for å invitere dem til å leve et hverdagsliv hvor Gud er synlig. Jesus samlet disiplene til fellesskap, undervisning og disippelgjøring, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

Smågrupper
Gjennom et opplegg som går over ett år, kan smågrupper få undervisning på seks kveldssamlinger og samles til seks egne smågruppesamlinger i tillegg. Samlingene vil bestå av undervisning, vitnesbyrd, lovsang, bønn, mat, alenetid, gruppesamtaler, praktiske oppgaver i gruppene og en utsendelse. Den første Sirkel D vil starte søndag 22. september. Det er ennå ikke avklart hvor det blir, men det blir et sted i Time eller Klepp.

Spor
‒ Målet er at Gud skal få sette tydeligere spor i våre egne liv, og at menneskene rundt oss også merker at vi har en god far som vil at flere skal komme til ham. Vi håper det kan bli et redskap til disippelgjøring.

‒ Er det bare for smågrupper?

‒ Vi har først og fremst tenkt på smågrupper, men enkeltpersoner kan også komme, og vi vil legge til rette for at enkeltpersoner finner en gruppe å være i. Det mest spennende vil foregå i smågruppene. Der vil vi dele erfaringer og be for hverandre.

Guds barn
‒ Hva vil være innholdet i undervisningen?

‒ Vi har en temaplan. Det vil handle om å være et Guds barn, og at det gjør noe med oss, og at Gud har planer for oss som fellesskap og smågruppe og enkeltindivid.

Ifølge kretslederen vil det være god kapasitet på Sirkel D, og de vil kunne ta imot mange smågrupper.

En ring
‒ Hvorfor har dere kalt det Sirkel D?

‒ Ideen er at vi ser for oss Jesus der han setter disiplene i en ring og underviser dem slik at de blir et disippel- og vennefellesskap. Når vi samler flere smågrupper, blir det en stor sirkel der vi kommer sammen for å få kraft og bli disippelgjort og utsendt, sier Torgeir Lauvas.

Forsamlingsleder sier opp i Bergens Indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

SAKEN ER OPPDATERT Glenn Nord-Varhaug har sagt opp stillingen som forsamlingsleder i Bergens Indremisjon. Samtidig lyser kretsen ut fire stillinger.

‘- Det er ikke med lett hjerte jeg har levert min oppsigelse, men det kjennes likevel som en riktig beslutning for meg, skriver Nord-Varhaug i en mail som onsdag formiddag ble sendt til medlemmene av Bergens Indremisjon. 

Oppsigelsen har virkning fra 1. september. Nord-Varhaug er delvis sykmeldt fram til 5. mai. Han har kontordag i forsamlingsbygget på tirsdager. Den avtroppende forsamlingslederen skriver at han er tilgjengelig for kontakt for forsamlingsmedlemmer som ønsker det. 

Krevende

I et brev som er vedlagt medlemsmailen og undertegnet av både Glenn Nord-Varhaug og styreleder John Økland i Bergens Indremisjon, framgår det at særlig det siste halve året har vært krevende for forsamlingslederen. Dette fordi Nord-Varhaug «i perioder har vært uenig med flertallet i styret i håndtering av en konkret utfordring i forsamlingen. Dette, sammen med langvarig slitasje, har resultert i lengre tids sykmelding», heter det i brevet.

Sambåndet vet at denne «konkrete utfordringen» handler om bakgrunnen for at Arne Pareli Pedersen i januar sa opp stillingen sin som forsamlingsleder 2 i Bergens Indremisjon. Sambåndet har valgt ikke å bringe detaljer om den konkrete saken. Som omtalt i marsnummeret, var det da også styrets håndtering av denne saken som førte til krav fra medlemmer om ekstern evaluering av styrets behandling av  saken.

Omsorg

Nord-Varhaug kom tidligere i vår delvis tilbake i jobb. 

– I oppstartsfasen har det vært godt å treffe medlemmer i forsamlingen og merke omsorg, omtanke og forbønn. Det setter jeg stor pris på, skriver Nord-Varhaug i medlemsmailen.

Han legger til at han «likevel har landet på beslutningen om å si opp min stilling som forsamlingsleder i Bergens Indremisjon».

Det framgår av brevet som er vedlagt medlemsmailen, at Nord-Varhaug i tiden fram til 1. september vil «ta ut gjenstående ferie og avtalt avspasering. Han vil likevel tale på to søndagsmøter, «legge best mulig til rette for en ny forsamlingsleder for Bergens Indremisjon samt utføre andre oppgaver» som ham selv og styret er enige om.

Ønske om endring

Glenn Nord-Varhaug har vært ansatt i stillingen som forsamlingsleder siden januar 2014 «etter kall fra styret i Bergens Indremisjon hvor ønsket var å lede forsamlingen i endring. Styret som ansatte Glenn, ville at han – sammen med styret – skulle lede forsamlingen nærmere røttene til Bergens Indremisjon», heter det videre i brevet. Det framgår også at Nord-Varhaug «har erfart tjenesten som forsamlingsleder som krevende», både personlig og med tanke på familien. Dette har han vært åpen med overfor styret.

I brevet vises det også til to bestemte saker «som har tært mye både på krefter og motivasjon». Sambåndet omtalte den første av disse sakene i aprilnummeret 2017. Den andre saken omhandler altså bakgrunnen for Arne Pareli Pedersens oppsigelse.

Ut fra det undertegnede brevet er det ønsket – og kallet fra daværende styre – om å lede forsamlingen nærmere røttene til Bergens Indremisjon, som sammen med de to nevnte sakene, har gjort tjenesten som forsamlingsleder krevende og ført til «langvarig slitasje» med påfølgende langvarig sykmelding. 

Takknemlighet

Det framgår også av brevet at Nord-Varhaug ønsker å uttrykke takknemlighet ved avslutningen av ansettelsesforholdet. «Takknemlighet for all den omsorgen og forbønn har han har møtt fra forsamlingen, spesielt gjennom krevende perioder. Takknemlighet for de mange enkeltpersoner han har blitt kjent med, og som har hatt stor betydning inn i hans liv. Takknemlighet for de lærdommer tiden i Bergens Indremisjon har gitt han for videre liv og tjeneste. Mest av alt – takknemlighet til Jesus som aldri svikter.»

Fra styrets side takkes det «for den tiden han har vært ansatt i Bergens Indremisjon og for den gode innsatsen og alt det arbeidet han har gjort». Styret ønsker Guds rike velsignelse over Glenn og den flotte familien hans», avsluttes brevet med.

Ledige stillinger

Tidligere denne uka lyste Bergens Indremisjon ut flere ledige stillinger via nettstedet sitt: leder for tenåringsarbeidet (50 prosent fast), leder for unge voksne-arbeidet (50 prosent fast), barne- og familieleder (inntil 60 prosent vikariat) og engasjement som forsamlingsleder 2 i halv stilling.

– Da vi publiserte dette, hadde vi ikke mottatt oppsigelsen fra Glenn Nord-Varhaug, sier styreleder John Økland i Bergens Indremisjon til sambåndet.no.

– Så at forsamlingsleder 1 ikke var tatt med, er ikke et signal om at styret allerede har en kandidat til den stillingen?

– Nei, svarer John Økland.

Forsamlingsleder 2-stillingen er lyst ut som engasjement.

– Grunnen til det er at det ble gjort på den måten sist, sier John Økland.

Noen av stillingene kan kombineres, og søknadsfristen er 1. mai.   

FM: Teknsik ansvarlig i P7, Olav Hardang, tar imot sendeutstyr. Nå er det på vei til samarbeidspartnere i Sør-Amerika. Foto: Brit Rønningen

P7 med raus gave-sending

/0 Kommentarer/i , /av

En anonym giver har gitt P7 sendeutstyr. Snart vil P7s samarbeidspartnere i Sør-Amerika få glede av det.

‒ Vi har fått ti kraftige FM-sendere som kan brukes til riksdekkende radio. Det er utstyr for flere hundre tusen kroner, sier daglig leder Kenneth Hjortland til sambåndet.no.

Han kan ikke si hvor eller hvem sendeutstyret kommer fra, for giveren vil være anonym.

Overflødig
I Norge er utstyret overflødig siden vi har gått over fra FM til Dab. Derfor har P7 bestemt at deres samarbeidspartnere i Trans World Radio (TWR) i Sør-Amerika skal få det. Nå er utstyret på TWRs hovedkontor i USA.

‒ Der skal det klargjøres, testes og modereres før det sendes videre, forklarer Hjortland.

Det blir sendt videre til land som Haiti, Peru, Mexico og Bolivia. For mottakerne koster det ingen ting annet enn jobben med å montere.

Billigsalg
‒ Hvorfor gir dere utstyret til samarbeidspartnere i Sør-Amerika?

‒ Vi sendte ut en melding til våre samarbeidspartnere i Trans World Radio. Behovet var størst i Sør-Amerika. Da tenkte vi at da kan vi velsigne dem med godt utstyr.

P7-lederen kaller det misjon på billigsalg.

‒ For ca. 100 000 kr. har vi fraktet det. Det er utstyr som vil gjøre mottakerne i stand til å nå millioner av lyttere, og det er nokså moderne utstyr. Å få innpass til andres sendere er dyrt. Nå får de sine egne sendere. Det er svært viktig for våre samarbeidspartnere som mangler både sendere og utstyr, sier Kenneth Hjortland.

GJENKLANG: Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad i Garness håpar songane om Jesu lidingshistorie kan gje gjenklang i livet til folk i dag og gje stemme til den lidande kyrkja og dei forfølgde kristne. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Påskekonsert gjer stemme til lidande kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Med konserten "Gåten om korset" ynskjer arrangørane å trekkja liner frå Jesu lidingar på krossen til dei kristne som lid i dag.

I helga blir turneen som Stefanusalliansen arrangerer med påskekonserten Gåten om korset, avslutta. Konserten er eit prosjekt i samarbeid med forfattar Jostein Ørum og duoen Garness og inneheld 14 heilt nye påskesongar. Første konsert var i Kristiansand 28. mars, og siste sjanse er i Grimstad 7. april. 

Garness, som består av systrene Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad, har sett musikk til Ørum sine tekstar.

– Konserten fortel Jesu lidingshistorie, men trekkjer òg inn perspektivet med forfølgde kristne som må lida for trua si i dag, fortel Reigstad Norheim til Kristeleg Pressekontor.

– Når ein les Det nye testamente, står det mykje om det å ta del i Kristi lidingar. For oss som lever i Norge, kan det nok verka litt fjernt, men det er viktig at vi ber for dei som lid for trua si, og at vi  kjempar saman med dei, legg systera til.

Stemmene frå den lidande kyrkja

For nokre år sidan skreiv Ørum boka «De som så ham». Den handlar om 40 menneske som opplevde Jesu siste veke saman med han.

– Men eg vart ikkje heilt ferdig med historiene. Etter kvart som eg har fått møta mange menneske frå den lidande kyrkja, høyrde eg òg meir og meir stemmene deira i Jesu lidingshistorie, seier Ørum til magasinet Stefanus.

Det var Ørum som først tok kontakt med Stefanusalliansen om å laga Gåten om korset.

Tekstane i påskekonserten følgjer ulike personar som såg Jesus eller var saman med han i veka før han døydde, og konserten fortel påskeforteljinga gjennom auga deira frå palmesøndag til oppstoda første påskedag.

– Vi håpar folk kan kjenna seg igjen i eigne liv i dag, og at stemma deira kan verta stemma vår. Dette synest vi Jostein har fått veldig bra til i tekstene sine, seier Garnes Reigstad og legg til:

– Vi håpar vi kan treffa nokre kjenslestrenger i folk slik at påskehistoria kjennest relevant for dei liva vi lever i dag.

Ikkje berre dystert

Garness fortel at nokon av songane vågar å vera i det mørke rommet – utan å koma med alle svar.

– Det synest vi er litt fint. Det var jo sånn for dei kristne som opplevde første langfredag. Dei visste ikkje at det ville koma ein påskemorgon, så i desse songane lèt vi det dirra litt, seier dei.

Men duoen lovar at det ikkje berre vert dyster stemning.

– Nåden er òg sterkt til stades gjennom konserten, og det er veldig variert musikalsk. Vi har alt frå lette pop-prega låtar til innslag av arabiskinspirerte tonar. Vi har både svære låtar med masse overskot og såre, inderlege songar, fortel Garness.

– Held ut lidinga

Stefanusalliansen er ein er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom som ein grunnleggjande menneskerett.

– Vi ynskjer at folk skal få sjå den spenninga som ligg i påskeforteljinga med det dramatiske at Jesus måtte lida, samstundes som det er gjennom lidinga at han sigrar, seier assisterande generalsekretær i Stefanusalliansen Hilde E. Skaar Vollebæk til KPK.

Ho fortel at mange kristne i verda lever med eit mykje høgare medvit rundt dette enn i Norge.

– Dei held ut i lidinga fordi Jesus gjorde det, og dei veit det ikkje er forgjeves. Når dei lever i ein pressa kvardag, må dei verna om vona som oppstandelsen gir, seier ho.

Turneen består av ti konsertar i ti ulike kyrkjer rundt om i landet. Garness fortel at dei verkeleg slår på stortromma denne gongen.

– Dette er den største produksjonen vi har reist rundt med som Garness. I tillegg til bandet skal vi ha med oss eit kor frå Bibelskolen i Grimstad, og det vert òg eit visuelt konsept med videografikk som vert vist på skjerm, fortel Garnes Reigstad.

Jul, påske og pinse?

Garness har tidlegare blant anna gjeve ut eit julealbum og har gjennomført mange julekonsertar.

– Det er utruleg mange tilbod før jul, så vi synest det er veldig gøy og meiningsfylt og no få løfta fram påska meir i det kunstnariske og kulturelle. Det finst jo mykje god påskemusikk, men kanskje ikkje så mykje nytt, seier dei.

Òg Skaar Vollebæk samanliknar prosjektet med dei mange julekonsertane der folk tek seg tid til å reflektera.

– Vi har lyst å bidra til at bodskapen til påska òg får slike rom til å reflektera i. Vi har òg som føremål å bidra til at impulsar frå forfølgde kristne sitt trosliv kan inspirera norske kristne, seier ho.

Dersom finansiering kjem på plass, har Garness eit ønske om å òg gje ut Gåten om korset som album.

– Då står vel berre pinsa att blant dei store kristne høgtidene? Kjem det eit pinsealbum òg?

– Ja, eg kjenner at det boblar litt etter dette prosjektet. Pinseperspektivet er jo ikkje med her då dei ikkje hadde fått Den heilage ande der vi avsluttar historia vår, seier Garnes Reigstad.

Garness fortel at dei ikkje har nokon konkrete planar om eit pinsealbum.

– Men du skal aldri seia aldri, ler dei. KPK

VURDERING: Om man til en rektorstilling kan stille krav om samlivsform, må vurderes konkret i hver sak, mener Likestillings- og diskrimineringsombudet. ILLUSTRASJONSFOTO: BEN WHITE, UNSPLASH.COM

– Må påvise åndelig ledelse

/0 Kommentarer/i , /av

At ny instruks i Danielsen-skolene fastslår at rektor er «åndelig leder», gir ikke i seg selv grunnlag for å stille krav til samlivsform, fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet.

I februarnummeret brakte Sambåndet nyheten om den nye og felles rektorinstruksen for skolene som er eid av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse (EDS). Som «åndelig leder» i tillegg til daglig leder skal rektor være «en drivkraft for at Kristus skal bli gjort kjent for elevene så han kan bli trodd og etterfulgt, og for at bibel, bønn og andakt skal ha en sentral plass i skolehverdagen».

I sakspapirene ble det blant annet vist til det politiske etterspillet etter at en rektor ved en Normisjon-eid skole sa opp stillingen sin fordi han ville gifte seg med en annen mann. Kunnskapsministeren uttalte at rektorstillingen var «rent administrativ», og at det dermed ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven. Dette ble tolket som at rektoren kunne ha fortsatt i stillingen.

Lovlig

Sambåndet har forelagt ordlyden i rektorinstruksen for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og spurt om dette gir grunnlag for å kunne vektlegge samlivsform. Fagdirektør i LDO, Margrethe Søbstad, fastslår at også den nye loven fra 1. januar 2018 gir adgang for virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn, til «religiøst begrunnet forskjellsbehandling».

Dersom virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og den aktuelle stillingen vil ha betydning for å gjennomføre formålet, kan arbeidsgiveren innhente opplysninger om samlivsform, religion eller livssyn. Ifølge forarbeidene gjelder det i praksis homofil samlivsform. Formålet med dette er at virksomheten skal kunne drive i tråd med sitt verdisyn.

Dersom virksomheten i tillegg ønsker å vektlegge blant annet samlivsform ved ansettelse, må forskjellsbehandlingen være religiøst begrunnet og nødvendig for religionsutøvelsen. En religionslærer oppfyller klart dette vilkåret.

Funksjon

– For andre typer stillinger må det vurderes hvorvidt de har en religiøs funksjon eller i hvilken grad stillingene medvirker til aktiviteter som «virkeliggjør virksomhetens formål», som det står i loven, sier Søbstad til Sambåndet.

I rektorinstruksen for Danielsen-skolene heter det også at rektor har «ansvar for at hele skolens virksomhet preges av den evangelisk-lutherske kristendomsforståelsen som er beskrevet i skolens basisdokumenter».

Vurdering

Fagdirektøren kjenner ikke til eksempler på saker der spørsmål om samlivsform for rektorer aller andre ledere har vært vurdert opp mot loven. I en sak fra 2012 godtok imidlertid Likestillings- og diskrimineringsnemnda krav fra eier om at en økonomileder ved en kristen skole skulle ha et kristent livssyn. Nemnda la til grunn at økonomileder, rektor og inspektør utgjorde skolens ledelse, og at «det settes et særlig krav til disse om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsettinger» for skole- og virksomhetsutvikling og oppfølging av ansatte. Økonomilederen var også sterkt knyttet til den religiøse funksjonen i virksomheten gjennom andakter, omgang med elever og utvikling av den kristne identiteten.

– Dette vil også kunne være relevante vurderinger dersom instruksen for rektor ved «Danielsen-skolene» skulle blitt vurdert opp mot loven. Den aktuelle virksomheten må vise at stillingen har en religiøs funksjon eller er av særlig betydningen for å gjennomføre formålet, og så blir det en konkret vurdering, sier fagdirektør Margrethe Søbstad hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Tydelig skole

Erik Furnes er leder for Rådet for EDS. Overfor Sambåndet har han denne kommentaren:

– Det er godt å lese at vi har et ombud som tar konsekvens av tidligere relevante saker på dette området. For ImF sin del gjaldt det en lederstilling ved Ålesund folkehøgskole, og vi fikk der en prinsipiell avklaring som var viktig for oss. Sammen med andre saker har dette lært oss hvor viktig det er å ha stillingsbeskrivelser som tar med det som vi gjerne tidligere så på som selvsagt. Personalet generelt, og ledere spesielt, har ansvar for å drive en tydelig kristen skole, med de krav det setter til ståsted og livsførsel.  

UTVENDIG: Slik vil det nye bedehuset på Sørbø se ut. Plantegnning: Rune Sørensen

Vea får nytt bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuset Betel i Veavågen på Karmøy er blitt for lite, og nå skal det bygges nytt på Sørbø.

− Det er høy aktivitet på bedehuset, og det er blitt for lite, sier formann Olaf Hansen i bedehusstyret for bedehuset Betel til sambåndet.no.

Bedehuset i Veavågen på Karmøy ble bygd i 1911. Hansen regner at det er cirka 200 stykker som kommer på søndagsmøtene. Blant aktivitetene på huset nevner han ungdomsforening, søndagsskole, barnelag og kor.

Til sammen tror Hansen at det er 400-500 mennesker innom bedehuset i løpet av en uke.

Målet
− Vi trenger nye og moderne fasiliteter, forklarer han.

Han opplyser til sambåndet.no at de har kjøpt en tomt på Sørbø, ikke langt fra Betel, som de har nedbetalt.

− Vi har fått laget plantegninger, finansieringen er på plass og der er utarbeidet en reguleringsplan.

− Hvordan ser fremdriftsplanen ut?

− Vi håper å kunne begynne i slutten av 2019 – begynnelsen av 2020. Målet er at det nye bedehuset skal være ferdig og klar til bruk høsten 2021.

Engasjement
Det nye bedehuset er kostnadsberegnet til 25 millioner kr. Så langt har Betel 4,7 millioner kr i egenkapital, og folk har forpliktet seg til å gi 90 000 kr i måneden i fast givertjeneste til prosjektet.

− Folk viser et fantastisk engasjement. Det er inspirerende. Alle vil at dette er noe vi skal få til. Bedehuset er i vekst og utvikling. Da er det ekstra viktig med et hus som er fremtidsrettet og som kan legge grunnlaget for bedehusdrift de neste 100 årene, sier Olaf Hansen.

KARMØY: Det nye bedehuset skal bygges på Sørbø i vestre del av Vea. FOTO: PETTER OLSEN

KRITISK: – Det er nokre som må reorientere seg no og finne ut av kva ei folkekyrkje er, seier Egil Morland, delegat i Kyrkjemøtet frå Bjørgvin. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

‘- Kyrkja tonar ned trua

/0 Kommentarer/i /av

Egil Morland meiner det no er lagt til rette for at Den norske kyrkja kan styrast frå kammerset til Åpen folkekirke.

Kyrkjemøtet 2019 blei avslutta måndag. Delegat Egil Morland frå Bjørgvin meiner også det er blitt stadfesta at det er blitt trongare for dei som ikkje er einige med Åpen folkekirke i synet på homofilt samliv.

– Åpen folkekirke bestemmer

– Kva hovudinntrykk sit du att med etter Kyrkjemøtet 2019?

– Eg synest det Alf Gjøsund i Vårt Land skriv, er ganske treffande når han seier dei bør legge ned Åpen folkekirke. I dette kyrkjemøtet såg vi at stemmetala jamnt over var dei same heile vegen og i dei fleste sakene, sjølv om det var nokre positive unnatak. Det tyder at det Åpen folkekirke har bestemt seg for, slik blir det, seier Morland i ei oppsummering til Kristelig Pressekontor.

Kyrkjemøtet vedtok måndag at dei lokale kyrkjelydane skal få mindre liturgisk fridom. Om dette seier Morland:

– Det er Kyrkjemøtet som vedtek om den nye liturgien skal innførast. Så må Kyrkjemøtet etter det vedtaket som no er gjort, seie om lokalkyrkjelyden i kvart einskildtilfelle skal få lov til å nytta den gamle liturgien, eller om dei må innføre den nye. Det er ikkje slik at Kyrkjemøtet ikkje har lov til å vedta dette, men spørsmålet er om fleirtalet vedkjenner seg at det no er eit nytt prinsipp som blir introdusert.

Meir sentralstyrt

– Ser vi med dette ei meir sentralstyrt kyrkje?

– Ja, og det ser vi også mellom anna ved at det skal vere direkte val til bispedømmeråd og kyrkjemøte. Det universelle er jo at det er eit indirekte system, der soknerådet vel representantar til bispedømmerådet, og at medlemene der er utsendingar til Kyrkjemøtet. Eit slikt system ville ha knekt Åpen folkekirke si makt, seier Morland.

Han meiner det no er duka for at Åpen folkekirke kan avgjere det meste bak lukka dører på sitt eige rom. Dette vart tydeleg på Kyrkjemøtet 2019.

Delegaten frå Bjørgvin meiner eit slikt system aldri ville vorte akseptert og sett på som demokratisk nokon annan stad, til dømes på fotballtinget.

– Det skulle ha tatt seg ut, seier han og legg til: – Men dette er ei av dei kampsakene eg har tapt.

Kyrkjeordning

I saka om kyrkjeordning argumenterte Morland for at lokalforsamlingane har rett til å velja kvafor liturgibøker dei tek i bruk. Vårt Land skriv at dette til no har vore opent for tolking i kyrkjelova, og at ein del forsamlingar har nytta seg av det for å unngå å ta i bruk liturgien for vigsel av likekjønna. Dette «holet» i lova er no tetta etter at Morland sitt forslag om å ha same lovtekst som i dag, falt med 27 mot 83 stemmer. 

– Dette endrar makttilhøvet mellom det nasjonale og det lokale planet og bryt med det som har vore praksis tidlegare, seier Morland til Vårt Land. 

Han gjorde seg gjeldande frå talarstolen i fleire av sakene som vart handsama på Kyrkjemøtet i Trondheim frå onsdag sist veke og fram til måndag.

– Ligg vigselssaka, slik du ser det, framleis bak vedtaka om auka sentralstyring?

– Eg vil ikkje seie at alt handlar om vigsel, men det dreier seg om ein generell teologi som freistar å tone ned den personlege trusdimensjonen ved det å høyre til i kyrkja.

– Ikkje plass til to syn

– Etter vrakinga av Helge S. Gaard som biskop i Stavanger og responsen frå kyrkerådsleiar Kristin Gunleiksrud Raaum på kritikken mot denne avgjerda – har vi i realiteten ei kyrkje der det er plass til to syn i vigselssaka og plass til lokale variasjonar i kyrkjelydane?

– Nei, det har vi slett ikkje, og eg er litt forundra over at dette ikkje har fått større konsekvensar i Stavanger, seier Morland.

Han syner til Stavanger-delegaten Jostein Ådna som under Kyrkjemøtet klaga over mangelen på handlingsrom for dei som står for mindretalet sitt syn i ekteskapssaka.

Les òg: Ei rådlaus kyrkje (kommentar).

Truga folkekyrkjeomgrep

– Kva konsekvensar vil desse utviklingstrekka få; blir det no sett fart i ein prosess der fleire melder seg ut av Den norske kyrkja og startar nye fellesskap?

– Det skjedde ikkje noko på dette kyrkjemøtet som straks vil føre til fleire utmeldingar, meiner Morland.

– Men noko nytt håp vart vel heller ikkje tent for det kyrkjelege mindretalet?

– Nei, det var det ikkje, og det kunne vore interessant å om nokon hadde undersøkt kor mange kyrkjemedlemer som har gått inn i andre trudomssamfunn. Kristenlivet i ein by som Kristiansand er til dømes dominert av dei frikyrkjelege.

Morland viser til at presten Trond Bakkevig i si tid definerte at ei folkekyrkje måtte ha minst halvparten av befolkninga som medlemer. Utviklinga har gjort at folkekyrkjeomgrepet, som jamvel ligg inne i grunnlova, no er truga. Eller så må det få eit nytt innhald.

– I Oslo er medlemstalet forlengst under 50 prosent, og tala for dåp og vigsel og jamvel for gravferder går kraftig ned, seier Morland.

Han indikerer at strategien til Åpen folkekirke er sårbar.

– Det er nokre som må reorientere seg no og finne ut av kva ei folkekyrkje er, seier han. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

KLAR TALE: – Skal man få endringer, må man være litt krass, sier kirkemøtedelegat Gunnar Gjevre som nok hadde generaldebattens skarpeste innlegg. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

For krass for Kirkemøtet – og for Verdidebatt

/0 Kommentarer/i , /av

'- Kirkens oppdrag er å vinne mennesker for Kristus, men det skjer ikke uten å konfrontere. Kanskje må vi stille folk på valg, sier Gunnar Gjevre. Hamar-delegaten fikk tilsnakk på Kirkemøtet og ble slettet av Verdidebatt.

Kirkemøtet 2019 avsluttes mandag. Det krasseste innlegget rommet hard kritikk av kirkeledelse og politikere, kvinner og menn. For dette fikk Gunnar Gjevre tilsnakk av møteledelsen, men han angrer ikke.

Under generaldebatten torsdag i forrige uke kom Gjevre med bredsider mot mange, og flere reagerte sterkt – deriblant møteledelsen som etterpå kalte læreren fra Våler i Hedmark inn på teppet.

Bisperefs

Innlegget må ses i lys av Bispemøtets nylige uttalelse om abort. Der sier biskopene blant annet at «Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang» og erkjenner at kirken ofte har sviktet gravide kvinner, ikke minst de ugifte.

– Det sies at abortloven er en god lov. Det er løgn, åpnet Gjevre og fortsatte: – En lov som tillater oss å drepe andre mennesker, vil aldri være en god lov. Det er å bryte budet «Du skal ikke slå ihjel», sa delegaten fra Hamar bispedømme.

– Sannheten er at den svakeste parten ikke er kvinnen, men fosteret, sa han og kalte abort «ofring på selvrealiseringens alter – både for menn og kvinner»:

– Seksuell frigjøring, abortlov, samboerskap; alt dette holder dere fanget under syndens lov, sa han til kvinner, mens han anklagde menn for å ha utnyttet kvinner.

– Dere biskoper, hyrder og kirkeledere: Hvorfor leder dere oss vekk fra Gud og Guds ord? Dere er mer politikere enn biskoper og tilsynsmenn, sa han og mente biskopene svikter sitt tilsynsansvar.

Han konfronterte også lovgiverne for ikke å ville verne «det mest dyrebare og kunstferdige av alt i skaperverket, barnet i mors liv!»

– Jeg har sagt hva Gud har gitt meg å si. Dette er valget: Dom – eller frelse, avsluttet han.

– Må være krass

Alt han rakk å si på talerstolen, var fra manus, men han feilberegnet taletiden og kom ikke i mål på to minutter. Derfor ble han klubbet. Hans forsøk på å publisere manuskriptet i sin helhet på Vårt Lands verdidebatt.no – slik han for øvrig også gjorde med innlegget sitt fra i fjor – strandet fredag morgen da moderator slettet innlegget.

Uansett er abortsaken så viktig for Gjevre at han mener det er nødvendig å si tydelig ifra.

– Skal man få endringer, må man være litt krass, sier han og viser til at både profetene i Det gamle testamente og Jesus selv serverte mange domsord, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Du antyder at budskapet ditt er profetisk?

– Jeg kaller meg ikke profet, men ser på det jeg sa, som profetisk tale.

Foran Kirkemøtet har Gjevre fordypet seg blant annet i Jeremia-boka.

– Som Jeremia skulle jeg gjerne vært spart for rollen jeg har nå, sier han, men understreker at det viktigste for ham er lydighet mot Gud.

– Er man ikke lydig, blir man mer og mer tonedøv, forklarer Gjevre.

For tre år siden snudde han i spørsmålet om vigsel av likekjønnede par. Under generaldebatten på Kirkemøtet i 2016 var han derfor alene om å forfekte det klassiske synet på ekteskapet.

– Du får en reprimande av møteledelsen?

– Ja, jeg registrerer det, men står for det jeg har sagt, som Jeremia som refset prestene i Jerusalem og Jesus som refset fariseerne. Jeg hadde ikke sagt dette hvis jeg ikke var glad i kirken, og jeg har bedt om at jeg måtte få til å formidle det i kjærlighet. Vi må gjøre bot og be om tilgivelse for folkets synder. Det er den rollen jeg etterlyser hos biskoper og kirkeledere.

– Meningsfeller i abortsaken vi har snakket med, mener formen din er feil?

– Jeg forstår reaksjonen, men tenker det tilligger et kirkelig lederskap å vite når nok er nok.

Gjevre sier han alt har vært i samtale med Hamar-biskop Solveig Fiske.

– Jeg forstår at hun føler seg urettmessig behandlet, og jeg anerkjenner hennes oppriktige omsorg for mennesker som har lidd ondt, for eksempel kvinner som har opplevd overgrep.

– Anerkjenner du biskopenes intensjon med abortuttalelsen?

– Ja, men likevel blir det forfeilet. Kirkens oppdrag er å vinne mennesker for Kristus, men det skjer ikke uten å konfrontere. Kanskje må vi stille folk på valg, sier Gjevre.

 – Feil-lest

I den samme generaldebatten forsvarte biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin biskopenes uttalelse. Han mener den er blitt misoppfattet av mange, blant annet i deler av pressen.

– Det er en feillesning at vi forsvarer dagens lov om retten til selvbestemt abort. Vårt innspill var ment som et selvkritisk bidrag inn i en fastlåst debatt, sa han blant annet og understreket at selv om man uttaler seg om abort, må ikke alt sies på en gang.

KPK snakket fredag med Nordhaug om Gjevres innlegg, men biskopen ønsker ikke å kommentere det offentlig. De to har imidlertid snakket med hverandre i etterkant. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen