JUBILANT: Marit Andresen Røen har vært 50 år i tjeneste som evangelist. FOTO: Brit Rønningen

Evangelisten gir ut bok om evangelist

/0 Kommentarer/i , /av

Marit Andresen Røen har vært i evangelisttjeneste i 50 år. Det blir det bok om - på Evangelistens Forlag.

For en stund siden hadde Bedehuskanalen besøk av Marit Andresen Røen i forbindelse med et programopptak. Da begynte hun å fortelle om et prosjekt hun og Marit Lindekleiv holder på med.

– Marit Lindekleiv er godt i gang og kanskje kommet langt med å jobbe med manuskript til en bok om Marit Andresen Røen, som har vært 50 år i evangelisttjeneste, sier ansvarlig redaktør i Bedehuskanalen, Johnn Hardang til sambåndet.no.

Avtale
Resultatet av dette er at det nå er avtalt at manuset skal bli gitt ut som bok på Evangelistens Forlag.

– Jeg har ikke sett noe av manuset selv. Når det er ferdig, tar Evangelistens forlag ansvaret for alt layoutarbeid, ferdigstilling av boka og trykking.

Planen er ifølge Hardang at boken skal komme ut til sommeren 2025.

Samme tjeneste
– Hva var det som gjorde at dere sa til å gi ut en bok om Marit Andresen Røen?

– Forlaget vårt og bladet vårt heter Evangelisten. Det å portrettere en evangelist som har brukt 50 år av livet sitt på akkurat den tjenesten – hva skulle være mer naturlig for Evangelistens Forlag å gi ut enn en bok en evangelist? Det er så tett på. Vi gjør den samme tjenesten, men vi gjør det på to forskjellige måter, forklarer Hardang.

Han fremholder at de kjenner Marit Andresen Røen, og at det er kjennskapet og karakteren av den tjenesten som hun har stått i, som gjorde at de valgte å gå for det prosjektet.

Ikke bauta
– Marit selv har vært veldig bevisst på at hun egentlig ikke ønsker at det skal være en sånn bauta, et minnesmerke om henne først og fremst, men det skal være en mulighet til å gjøre Jesus stor og formidle dette til stadig flere mennesker, understreker Johnn Hardang og legger til:

– Det er Han som har sendt Marit ut i tjenesten, Gud selv, som skal ha æren i prosjektet. Det er Marit selv veldig bevisst på, og det skal vi prøve å respektere.

Sambåndet kommer tilbake med et lengre intervju med Marit Andresen Røen i forbindelse med hennes 50-årige tjeneste.

REKTOR-BYTTE: Ole Fladstad (t.v.) overtar for Ståle Andersen som rektor ved KVS Lyngdal fra og med neste skoleår. FOTO: KVS LYNGDAL. MONTASJE: SAMBÅNDET

KVS Lyngdal får ny rektor til høsten

/0 Kommentarer/i , /av

Ole Fladstad er ansatt som rektor ved KVS Lyngdal fra 1. august 2025.

Publisert 28. november 2024 kl. 12.00.

Det ble den ImF-eide skolens ansatte informert om på et møte torsdag formiddag.

Ole Fladstad er i dag inspektør for idrettsfag og studiespesialisering ved skolen. Han sitter i skolens ledergruppe sammen med nåværende rektor, Ståle Andersen, og inspektør for naturbruk, Jon Nygård.

Enstemmig

Det var skolestyret som ansatte ny rektor, og det skjedde i styremøte onsdag 27. november.

– Vedtaket var enstemmig, opplyser styreleder Gabriel Pollestad til sambåndet.no.

Ikke utlysning

Stillingen som rektor har ikke vært utlyst verken internt eller eksternt, noe det heller ikke er lovkrav om i en privat virksomhet.

Fladstad ble dermed rekruttert på samme måte som Ståle Andersen i sin tid, altså headhuntet fra skolens stab.

Andersen har vært rektor siden august 2005 og vil dermed ha sittet 20 år i topplederstillingen når han går av til høsten. Han runder 67 år i 2025.

Nestleder

– Ole Fladstad har vært min vikar og nestleder, opplyser Ståle Andersen til sambåndet.no.

Fladstad har ikke formelt hatt tittel som assisterende rektor, men hans funksjon som stedfortredende framgår ifølge sittende rektor av skolens organisasjonskart.

– Han har vært i skoleledelsen, og vi har jobbet tett sammen, utdyper Ståle Andersen.

Også publisert 28. juli 2024: Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne.

TILSKUDD: Får Klepp kommune medhold i å nekte bedehuskristne driftstilskudd til kulturarbeid? Etter ett år på Kulturdepartementets bord er saken fortsatt uavklart. Bildet er fra møte i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp. FOTO: PETTER OLSEN

Ingen avklaring om kulturstøtte til kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Kultur- og likestillingsdepartementet sier verken ja eller nei til om Klepp kommunes avslag på å gi bedehuskristne driftstilskudd, er lovlig.

Publisert 28. november 2024 kl. 11.38.

Saken gjelder de mye omtalte retningslinjene for kulturstøtte i Klepp kommune som ble vedtatt i desember 2021 med virkning fra 2022. Retningslinjene har et kriterium om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dette rammer bedehuskristne som stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv.

Lovlighetskontroll

Gyldigheten av dette kriteriet var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren i Rogaland i 2022. 12. juli 2022 kom Statsforvalteren til at vedtaket var lovlig. Avgjørende for konklusjonen var at det var tale om retningslinjer og ikke konkrete realitetsavgjørelser. Statsforvalteren påpekte imidlertid også at det kan «by på utfordringer for kommunen når retningslinjene skal anvendes».

Dette har vært tema for en lovlighetskontroll nummer to. Ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet søkte om tilskudd fra kommunen for 2022 til tross for det omstridte kriteriet. De fikk som ventet avslag.

De fem stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Lagene mener derimot at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering. De klaget på avslaget, noe som satte i gang en omfattende prosess som det nå er opp til Statsforvalteren i Rogaland å konkludere på.

Klagebehandling

Klagene ble behandlet i hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune 24. januar 2023. Kommunedirektøren innstilte på å avise klagene. Andrine Kallåk Homme (KrF) fremmet forslag om å imøtekomme klagene, men fikk bare sin egen stemme.

Saken gikk videre til klagenemnda 13. mars i fjor. Der ble alle klagene avvist med seks mot tre stemmer. De tre som ville imøtekomme klagene, var Tore Bore (KrF), Siri Bloch Lindtveit (KrF) og Kjetil Maudal (Frp).

KrF, Frp og H

Seks kommunestyrerepresentanter krevde lovlighetskontroll av vedtaket. Det var KrF-representantene Siri Lindtveit, Tore Bore og Torbjørn Hovland, samt Kjetil Maudal og Geir Astrup Pollestad fra Frp og Morten Erga fra Høyre.

I klagenemnda 21. august i fjor innstilte kommunedirektøren på at klagene ble oversendt Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll, og dette ble vedtatt.

Ba om råd

6. november i fjor ba Statsforvalteren i Rogaland Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) om råd i saken. Svarbrevet fra departementet er datert 21. november 2024, altså vel ett år senere.

I det 22 sider lange svarbrevet presiserer førstekonsulent Eva Yasmin Elendsdottir at KUD ikke gir «en konkret vurdering av om de ulike lagene og foreningene har lovlig adgang til å forskjellsbehandle på grunn av kjønn og seksuell orientering ved tildeling av verv». Det KUD gjør, er å «redegjøre for de mest sentrale rettsreglene og relevante momenter i de ulike diskrimineringsrettslige spørsmålene saker reiser».

Menneskerettigheter

Klepp kommune har blant annet gjort et poeng av at likestillings- og diskrimineringsloven gjelder «forhold ved en person», mens lag og foreninger er «juridiske personer». KUD påpeker imidlertid at artiklene 14 (om forbund mot diskriminering) og 9 (om religionsfrihet) i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) «vil kunne få anvendelse i saken».

– Problemstillingen statsforvalteren må ta stilling til, er om den eventuelle forskjellsbehandlingen forfølger et legitimt formål, og om den er forholdsmessig, heter det i brevet fra KUD.

Her må statsforvalteren «veie hensynet til likestilling og ikke-diskriminering mot de negative konsekvensene avslaget får for de som er berørt».

Mindreårige

– Hva slags tilskudd det er tale om, og hva slags aktiviteter som ikke kan gjennomføres som følge av avslaget, vil ha betydning i denne vurderingen, påpeker KUD. Og de to kanskje mest konkrete delene av rådet lyder slik:

  • At tilskuddet er ment å finansiere kulturaktiviteter, og ikke drift av trossamfunnene, og at tilskudd kommer i tillegg til annen statlig finansiering, vil kunne trekke i retning av at tilskuddet ikke griper inn i religionsfriheten. Dette kan trekke i retning av at et avslag er forholdsmessig.
  • At mindreårige blir berørt av avslaget på søknad om støtte, er et moment som ifølge KUD trekker i retning av at kommunens avslag ikke er forholdsmessig.

Statsforvalteren har mål om å behandle saken i løpet av desember.

NY STILLING: Bergens Indremisjon, med forsamlingen Betlehem, søker etter daglig leder. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bergens Indremisjon søker daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

Staben i Bergens Indremisjon skal utvides med en person som skal ha det overordnede ansvaret for økonomi, administrasjon og strategiarbeid.

Bergens Indremisjon har ute en stillingsannonse der de søker etter daglig leder. Det er en nyopprettet stilling, og søknadsfristen er 3. desember.

– Vi har sett litt på behovet med tanke på administrasjonen og strategisk administrativt arbeid knyttet til kretsarbeidet og de andre enhetene som vi har. Og nå søker vi en daglig leder som kan ha overordnet ansvar for økonomi, administrasjon og strategiarbeid, sier styreleder Andreas Sævig til sambåndet.no.

Pastor
– Påvirker det de andre stillingene hos dere?

– Ikke sånn umiddelbart, men vi har kontinuerlig vurdering av hvilke stillinger vi skal ha og har behov for.

Sævig bekrefter imidlertid at det vil bli endring i pastor og forsamlingsleder Kristian Bønes Yndestad sine arbeidsoppgaver, og at han vil få færre administrative gjøremål.

God ressurs
– Noe mer du vil si om stillingen og personer dere er ute etter?

– Ikke noe annet enn at det skal være en person som er egnet og som vi tenker vil bli en god ressurs inn i arbeidet. Jeg kan ikke si at vi har noen ferdige kriterier til personen annet enn det som framgår av stillingsannonsen. 

Fortløpende vurdering

Når sambåndet.no snakker med Sævig før helgen, har de fått et par henvendelser om stillingen. 

– Hvis det er noen som vurderer å søke, håper vi at de faktisk gjør det, og at vi får flest mulig søkere til stillingen. Så gjør vi fortløpende vurdering av aktuelle kandidater, sier styreleder Andreas Sævig om prosessen videre.

Også andre forsamlinger, som Bedehuskirken på Bryne og Fredheim Arena i Sandnes, har daglig leder, men da i kombinasjon med en pastorfunksjon.

BLÅ KORS: Ivar Kristian Berland (t.v.) og Kenneth Hjortland har vært henholdsvis ansatt og styremedlem i Blå Kors Norge. FOTO: PRIVAT

– To kulturer i Blå Kors

/0 Kommentarer/i , /av

Tidligere styremedlem i Blå Kors Norge opplevde et sterkt press om å være med på et vedtak han senere har angret mye på.

Sambåndets artikkel i nr. 6/24 om Blå Kors Norges uforbeholdne støtte til Pride-budskapet, vakte umiddelbare reaksjoner.

– En lokal kontaktperson ringte meg og sa at hun ble veldig usikker på Blå Kors, forteller tidligere kretssekretær Ivar Kristian Berland.  

Blå Kors begynte som foreninger i 1906, og de ble organisert i kretser fra 1909. De første institusjonene – og «centralstyret» i Oslo – kom allerede i 1907. Berland var ansatt i Blå Kors fra 1988 og fram til kretsene ble nedlagt som administrative enheter fra 2001. Han reiser i dag som forkynner til lokale Blå Kors-foreninger. Nylig hadde han møter på Askøy, Bømlo og Åkrehamn.  

Ulike kulturer 

Berland ble selv rystet av uttalelsene om Pride fra Blå Kors Norge og tok kontakt med daglig leder Tore Vindenes i Blå Kors Bergen. Det viste seg at Vindenes hadde reagert kraftig overfor sentralledelsen allerede i fjor, uten at han følte at han nådde fram. 

– Da jeg begynte våren 1988, så jeg to ulike kulturer. Det var krets- og foreningsnivået på den ene siden og institusjonene og deler av sentraladministrasjonen på den andre.  Etter at Geir Gundersen sluttet som generalsekretær i 2010, har kirkefløyen fått vokse mer og mer, på bekostning av den lavkirkelige, mener Berland. 

Sammenslåing 

Fra 1. januar 2009 har Blå Kors vært paraplyorganisasjon på rusfeltet for kristne organisasjoner og trossamfunn. Det skjedde ved at organisasjonen Rusfri (tidligere Kristenfolkets edruskapsråd) fusjonerte med Blå Kors. 

Kenneth Foss i ImF var landsstyreleder for Rusfri på tidspunktet for fusjonen og ble valgt inn i landsstyret for Blå Kors Norge. Der satt han til 2011.

– Jeg opplevde en tautrekking mellom «det gamle» og «det nye» Blå Kors. Jeg var med på å ansette Jan Elverum som generalsekretær i 2011. Etter at han sluttet i 2019, skjedde det noe, mener Foss. 

Kenneth Hjortland kom inn i landsstyret for Blå Kors i 2014. Han satt i ansettelsesutvalget da Kjetil Haga ble ansatt som generalsekretær i 2019. Hjortland sier han var tydelig på at Blå Kors ikke kunne ansette en toppleder som ikke står inne for det kristne verdigrunnlaget. 

Dilemma  

Haga ble etter kort tid i stillingen alvorlig syk, og styreleder siden 2016, Trine Stensen, fungerte i hans sted. Før generalforsamlingen (GF) i oktober 2020, på Hjortlands aller siste styremøte, får landsstyret melding om at Haga fratrer. Trine Stensen hadde sagt ja til å overta, under forutsetning av at et samlet landsstyre stilte seg bak. 

Hjortland sier at Trine Stensen var en dyktig leder, men det ble et dilemma for ham at Stensen etter hans vurdering ikke hadde noe forhold til kristne organisasjoner eller kristent arbeid.  

– Jeg opplevde prosessen i styret som utrolig dårlig og kjente på et betydelig press om ikke å ta dissens. Det samme gjorde nok andre i styret. «Skal jeg lage bråk som det siste jeg gjør», spurte jeg meg selv. At jeg ikke tok dissens, er den beslutningen jeg angrer mest på fra noe styrearbeid jeg har vært med i, sier Hjortland. 

Vedtektsendring 

Også i forbindelse med vedtektsendringen i 2016 (ser mer i tilleggssak under) havnet han i et mindretall i landsstyret. Paradoksalt nok var det Hjortland som ble valgt ut til å legge fram saken på GF. 

– Jeg husker at det ble diskutert i landsstyret om dette kunne være første skritt bort fra den kristne identiteten til Blå Kors. Endringen innebar i alle fall en utvanning av verdigrunnlaget. Vedtektene lå til grunn for alle søknader om statsstøtte, og de tidligere formuleringene ble opplevd som en hemsko. Jeg og andre lot oss overtale av det pragmatiske i tenkningen, erkjenner Kenneth Hjortland. 

Tidligere Blå Kors-ansatt Ivar Kristian Berland stiller seg uforstående til en tanke om at vedtektene fram til 2016 sto i veien for driftsavtaler med det offentlige.

– Jeg var selv med på å forhandle fram driftsstøtte fra Bergen kommune etter de gamle vedtektene, og Frelsesarmeen vinner anbud med lignende vedtekter, påpeker han. 

– Viktig arbeid 

Berland holder fram Stiftelsen Åkra Blå Kors, som han nylig besøkte, som et eksempel til etterfølgelse. De har fortsatt formuleringen «Ved Guds og Hans Ords hjelp» i formålsparagrafen sin. – Åkra Blå Kors har mange frivillige som står på, med gode resultater, framholder han.  

I 2023 var alkohol utløsende årsak til 450 dødsfall i Norge, det høyeste antall siden 1990-tallet. 

– Arbeidet er viktig. Jeg håper medlemsorganisasjonene nå engasjerer seg mer i Blå Kors Norge enn de har gjort, og ikke trekker seg ut, understreker Ivar Kristian Berland.  

På vegne av Blå Kors Norge sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken til Sambåndet at de ikke ønsker å ta dialogen videre i pressen.

– Hvis medlemsorganisasjonene ønsker dialog rundt disse temaene, imøtekommer vi en invitasjon til samtaler, legger hun til. 

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

Tilleggssak:

Da Blå Kors ble «rausere» 

«Ved Guds og Hans ords hjelp», var det vedtektsfestede mottoet til Blå Kors Norge. Det er byttet ut med slagordet «I sentrum står et menneske».  

Bakgrunn: Petter Olsen 

I nr. 6/24 skrev Sambåndet at Blå Kors i sommer blandet «regnbuefarger» inn i logoen sin og tydelig kommuniserte Pride-budskapet om «retten til å være den man er og elske den man vil». Blå Kors er organisert som en forening og har 15 organisasjonsmedlemmer, deriblant ImF, NLM Normisjon og Delk (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn).  

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

«Godt forankret» 

Overfor Sambåndet forklarte kommunikasjonsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors at Pride-budskapet er «godt forankret i landsstyret». Hun viste blant annet til vedtektsendringer på generalforsamlingen (GF) i 2016 som var ment å «tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon … og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

Solbakken bekreftet at ingen av organisasjonsmedlemmene ble spurt om hva de mente om at paraplyorganisasjonen deres på rusfeltet ønsket «Happy Pride». 

På Blå Kors’ nettsted har de 15 organisasjonsmedlemmene blitt omtalt som «eiere». Når Sambåndet gjør kommunikasjonsdirektøren oppmerksom på dette, svarer hun at det er foreldet. Beskrivelsen av organisasjonene som «eiere» er nå tatt bort. Solbakken skriver at en forening er selveiende og ikke har noen eiere. Organisasjonsmedlemmer har imidlertid stemmerett på generalforsamlingen.   

Motto 

Brønnøysundregistrene definerer en forenings vedtekter som «lovene og reglene medlemmene har vedtatt å følge». I treårsmeldingen for 2002–2005 gjengis grunnlags- og formålsparagrafene i vedtektene slik de da var formulert. I paragraf 1 sto det blant annet at «Blå Kors Norge er en evangelisk totalavholdsorganisasjon» og «en tverrkirkelig organisasjon som bygger på Bibelen som de kristne kirkers hellige skrift. Blå Kors’ motto er ‘Ved Guds og Hans ords hjelp’».  

I paragraf 2 leser vi at formålet blant annet var å «formidle Guds kjærlighet til mennesker». «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring for alle mennesker fås gjennom tro på Jesus Kristus», het det blant annet i paragraf 3. 

Endret 

Vedtektene til Blå Kors Norge er blitt endret en rekke ganger, sist i 2011, 2014, 2016, 2020 og 2022. På et tidspunkt mellom 2006 og 2016 var uttrykket «evangelisk» i paragraf 1 blitt endret til «felleskristen», og referansen til Bibelen og mottoet «Ved Guds og Hans ords hjelp» var ute.  

På GF i 2016 ble det enstemmig vedtatt å endre «felleskristen» til «tverrkirkelig», slik det fremdeles står. I paragraf 2, om Blå Kors’ idé og formål», ble setningen «Blå Kors bygger på at virkelig frigjøring … fås gjennom tro på Jesus Kristus», vedtatt endret mot tre stemmer. «Blå Kors bygger på det kristne menneskesyn som legger vekt på at mennesker er skapt i Guds bilde og har absolutt og ukrenkelig verdi», står det nå. Landsstyret mente, ifølge sak 8 til GF, at den nye formuleringen på en bedre måte «formidlet at Blå Kors er en diakonal organisasjon».  

Vedtaksprotokollen gir et visst innblikk i debatten. I ordskiftet om den nevnte endringen av paragraf 2, om tro på Jesus, «kom det et innlegg som gikk på uenighet … uten at det ble fremmet et motforslag … På den andre side ble det opplevd at forslagene til vedtektsendringer viser et rausere Blå Kors, med den mindre spissing som ligger i disse», leser vi i protokollen. 

Åndsdimensjon 

Igjen kan vi trekke en linje til treårsmeldingen for 2002–2005. I denne perioden har Blå Kors gått «fra organisasjon til diakoni». Daværende landsstyreleder Sigbjørn Kvistad understreker i sin hilsen til GF at endringer må skje «I truskap og respekt for den grunnleggande målsetjing, den kristne idé og identitet som Blå Kors er tufta på. Det som gjer Blå Kors til en ann[er]leis organisasjon.»  Kvistad peker også på at «Det har vore jobba mykje i perioden med å synleggjere åndsdimensjonen i Blå Kors.»

ANNEN TONE: «Dere må dufte Bergprekenen», lyder en overskrift i treårsmeldingen for Blå Kors i perioden 2002–05. ILLUSTRASJON: Carl Heinrich Blochs «Bjergprædiken» fra 1877 viser Jesu store tale. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

 

Tilbake i endringsvedtaket fra 2016 leser vi at «Det ble presisert at det skal være rom for både ånd sjel og legeme i Blå Kors sitt arbeid – men [det er] samtidig viktig overfor oppdragsgiverne å vise at vi har et faglig fundert arbeid, men med et tillegg som omfatter ånd sjel og legeme».    

Oppdrag  

Sak 9 på GF i 2016 handlet om strategiplan for 2014–2018. I vedtaket står det en setning som man kan tenke gir bakgrunn for ønsket om «mindre spissing» i vedtektene og vekt på «faglig fundert arbeid»: «Det ble i det videre ordskifte drøftet en del rundt avveiningen mellom skriftlige formuleringer i et planverk sett opp mot det å bli tildelt oppdrag på det offentliges vegne» (min kursivering). Samtidig er generalsekretæren referert på at man skal se på om det er behov for å tydeliggjøre «det åndelige perspektiv» i Blå Kors’ dokumenter.  

Spørsmålet er om noen i ledelsen for Blå Kors Norge etter 2016 har sett et slikt behov.  

Først publisert i Sambåndet nr. 7/24, som kom ut 30. oktober 2024.

 

 

 

SATSER: Radio Sunnmøre har startet egen DAB-kanal og søker nå etter journalist. Her er daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i aksjon i studio. FOTO: Sambåndet Media

Radio Sunnmøre trenger flere folk

/0 Kommentarer/i , /av

Den kristne lokalradioen på Sunnmøre har startet egen Dab-kanal og søker etter journalist som kan være med og fylle sendingene med innhold.

I dag har Radio Sunnmøre to ansatte, daglig leder Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i 100% stilling og programleder Arild Ove Halås i 60% stilling. Nå søker radiokanalen journalist i 100% fast stilling.

– Vi satser mer, sier Vartdal Espelund til sambåndet.no.

Siden 2017 har kanalen vært på Dab (radio med digital lyd og datatjenester) sammen med to andre kristne radiokanaler og har fordelt sendetimene 24 timer i døgnet seg imellom. Fra 1. september i år startet Radio Sunnmøre sin egen Dab-kanal der kun Radio Sunnmøre sender hele døgnet.

Kvalitet
– For å fylle de timene trenger vi flere folk, siden vi fortsatt skal være en god, kristen lokalradio med kvalitet i innholdet. Vi trenger å være to hele stillinger, forklarer Vartdal Espelund.

– Hva slags endringer vil det bety for dere å få utvidet staben med en journaliststilling?

– Det blir ikke endringer annet enn at vi skal bli enda bedre og lage enda mer godt stoff. Den personen som kommer i stillingen, vil være med på å forme den også, alt etter hvilke kvalifikasjoner vedkommende har.

Økonomi
– Hvordan er det med økonomien?

– Økonomien er bra. Det har den vært i flere år. Vi merker jo at ting koster mer, men så har vi følt at hvis man skal komme seg fremover, må man ikke være redd for endringer, og en må ikke være redd for å satse. Vi merker at det er en stor og stabil giverglede blant våre lyttere, som ønsker en kristen lokalradio med vekt på det lokale.

Lokal
Det er flere kristne radiokanaler på Sunnmøre, men Radio Sunnmøre er den eneste kristne lokalradioen.

– Vi ønsker jo å nå ut til flere. Vi vet at vi vinner på å være lokale. Det er de tilbakemeldingene vi får, og derfor ønsker vi at lytterne skal få kvalitet i alle timene.

Lyttertall
– Hvordan er lyttertallene?

– Vi har god lytteroppslutning og god kontakt med lytterne. Jeg har daglig kontakt med lytterne.

Den daglige lederen opplever at de får tilbakemelding med en gang det er teknisk feil på sendingene, eller om det er et eller annet lytterne reagerer på.

– Da ringer de med en gang. Jeg vet at vi har trofaste lyttere på hele Sunnmøre.

I løpet av januar 2025 får de lyttertallene for 2024.

– Egentlig blir de enda kjekkere å få i januar 2026, for da har vi vært et helt år på vår egen kanal, sier Vardal Espelund.

Lytting
I tillegg til å sende på radio, legger de det de lager av intervjuer på nettsiden, ut som podkast og på sosial medier. Ifølge Vardal Espelund har de cirka 118.000 nedlastninger av episodene som blir lagt ut på podkasten, og flere tusen er innom og laster ned hver uke.

– Vi vet at lytting på radio på landsbasis går ned, men lytting på lyd går opp. Derfor er det viktig for oss at vi også legger ut intervjuene og andaktene tilgjengelig på podkast, sier hun.

Lytterne
– Hvem er lytterne deres?

– Vi har egentlig lyttere i alle aldersgrupper, og vi prøver å nå både kristne og de som er nysgjerrig på kristen tro på Sunnmøre. Det er jo innenfor kirke, misjon og bistand vi dekker stoff, og det tenker jeg at både unge og eldre er interessert i, sier daglig leder i Radio Sunnmøre, Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

ARVTAKER: Ole Andreas Austbø synger "Det går en vei mot fremtiden" sammen med Marit og Irene. FOTO: Terje Skårland

– Vi må føre arven fra Marit og Irene videre

/0 Kommentarer/i , /av

Etter helgens feiring av at Marit og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister, sitter Gudrun Longva igjen med takknemlighet og optimisme for at vekkelsens tid ikke er forbi.

Sist fredag og lørdag var det konsert i Storsalen i Oslo for å markere at Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har vært 50 år på veien som sangevangelister.

En av dem som var på konsertene, er Gudrun Longva. Hun kommer fra Brattvåg på Sunnmøre og er reiseleder i Plussreiser og fritidsforkynner og evangelist.

– Jeg har kjent Marit og Irene i alle disse 50 årene og har gått på bibelskolen med Marit og jobbet også i Indremisjonsforbundet i den tiden de startet. Vi har kjent hverandre lenge, og det var helt naturlig for meg å dra på konsertene i Storsalen, sier Longva til sambåndet.no.

Evangelisk tone
– Hvordan var konsertene?

– Det var gjennomgående veldig gode konserter, både musikalsk og innholdsmessig. Det var en evangelisk tone fra A til Å, og det var veldig gode musikalske prestasjoner med de andre sangerne som var der.

Blant disse fremhever hun Roland Lundgren og Niclas Pettersen.

– For meg var gjenhøret med sangene til Kurt og Roland gjennom Roland og Nicklas, et salig møte med sangene som inntok våre hjerter med storm på 70-tallet.

MUSIKERNE: Marit og Irene sammen med musikerne som spilte på begge konsertene. Fra v. Marit Stokken Berland, Arild Berstad (kapellmester), Irene Krokeide Alnes, Einar Berstad (bass) og Maria Brandal Berstad (trommer/perk). FOTO. Gudrun Longva

Høydepunkt
Hun har også klart konsertenes høydepunkt.

– Det var da de sang «Det går en vei mot fremtiden» sammen med Ole Andreas Austbø, en 23 år gammel ungdom fra Jæren. Den synes jeg var utrulig sterk. Det viser at disse evangelistenes tid ikke er forbi. Vekkelsens tid er ikke forbi. Der er håp, sier hun.

Tidlig start

Gudrun Longva forteller at Austbø sang «Bare stol på Gud» sammen med Marit og Irene da han var 3 år, i forbindelse med morens sykdom og død.

– Han kunne ikke snakke egentlig, men han kunne «stol på Gud».

Fullt hus

Ifølge Longva var Storsalen full begge kveldene, og opp imot 300 mennesker var til stede.

– Det var kjekt å se folk fra hele landet og fra alle kriker og kroker. Jeg har sagt til venner hjemme at flere skulle vært med og opplevd dette.

Optimisme
– Hva sitter du igjen med etter konsertene i Storsalen?

– En veldig takknemlighet og optimisme for at dette ikke er over. Vi fører arven fra Marit og Irene videre, sier Longva entusiastisk.

Hun viser til at «Vi vil gå videre med Jesus» var en gjennomgangssang som ble sunget som allsang.

– Vi må føre det videre. Vi er gode, gamle damer i 70-årene. Noen må ta over.

Inspirasjon og hjelp
– Hva betyr Marit og Irene for deg?

– For meg har Marit og Irene betydd mange gode samtaler, forbønn, å kunne komme og snakke når du har bruk for noen, være åpen. De har vært til stor inspirasjon og god hjelp for meg som troende og som evangelist. Jeg har personlig mye å takke dem for, sier Longva.

Etter å ha tenkt seg om, har Gudrun Longva noe hun vil føye til:

– Det at de har stått i det i 50 år, det er ganske enestående. Så sprudlende, så oppegående, så Kristussentrerte. Så har de humor. Du må ikke glemme i sånne happeninger som det der, så er det så mye humor og opplevelser som de deler.

ARENAKVELD: Øvind Benestad snakket blant annet om den felleskristne erklæringen da han hadde foredrag i Fredheim Arena. FOTO: PETTER OLSEN

Internasjonal oppmerksomhet om felleskristen erklæring

/0 Kommentarer/i , /av

Antall underskrivere av erklæringen om Bibelen, biologien og barnet er nesten doblet på mindre enn en måned.

SANDNES: Onsdag 30. oktober var daglig leder Øivind Benestad i stiftelsen Mor Far Barn taler på Arenakveld i Fredheim Arena. Han snakket blant annet om Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», som stiftelsen tok initiativ til.

Da erklæringen ble publisert 15. oktober, hadde den 26 medutgivere eller underskrivere. Det var 20 organisasjoner, deriblant ImF, og seks kirkesamfunn.

Da Benestad besøkte Fredheim Arena 15 dager etterpå, 30. oktober i uke 44, var tallet på medutgivere oppe i 47.

Misjonskirken

– Vi regner med å passere 50 i løpet av neste uke, sa Benestad.

Og slik ble det. Da kalenderen viste søndag 10. november i uke 45, var det til sammen 50 medutgivere på lista. Av disse er 36 organisasjoner og 14 kirkesamfunn.

I tillegg kommer sju enkeltmenigheter som ikke er regnet med i tallet 50. En av dem er Elim Misjonsmenighet i Heddal i Telemark. Den er tilsluttet Misjonskirken Norge, som per 11. november ikke har erklært seg som medutgiver.

– Det spenner fra Den katolske kirke til Maran Ata (frikirkelig trossamfunn med utspring i Pinsebevegelsen, red.anm). Langt over en halv million mennesker står bak erklæringen, sa Benestad.

Katolsk

Benestad konstaterte at erklæringen ganske raskt fikk medieoppmerksomhet. Han hadde registrert om lag 40 presseoppslag i Norge og to debattinnslag på Dagsnytt 18 på NRK.

Men også utenlandske medier meldte seg på, deriblant flere katolske.

– Catholic News Agency, som er verdens største katolske nyhetsbyrå, skrev om erklæringen allerede den dagen den kom ut. De hadde fått tips av Erik Varden, katolsk biskop i Trondheim, sa Benestad, som kunne fortelle at Varden hadde vært med i arbeidet med erklæringen.

– Han var særlig med i sluttfasen og kom med en del innspill. Han ville også gjerne ha erklæringen på engelsk raskest mulig, og han har spredd den via nyhetsbyråer, utdypet Benestad.

Oversatt

Foruten engelske er erklæringen oversatt til polsk, tysk, spansk, portugisisk og svensk.

– Det har vært om lag 15 presseoppslag i utenlandske medier. Jeg har selv fått telefon fra et nederlandsk nyhetsbyrå, og også et spansk byrå har vært i kontakt med oss, fortalte Benestad.

Den daglige lederen i Mor Far Barn tror det i alle fall er to grunner til den betydelige oppmerksomheten.

Noe godt fra Skandinavia

– Jeg tror mange undrer seg og spør om «det kan komme noe godt fra Skandinavia» på dette feltet. I tillegg er den litt annerledes på den måten at vi har utvidet perspektivet til å bli noe som også ikke-kristne kan lese. Den er bygd rundt stikkordene Bibelen, biologien og barnet, påpekte Benestad.

Selv erklæringen oppfattes som motkulturell av mange, sier den – som Benestad påpekte – egentlig ingenting nytt.

– Det handler om klassisk lære gjennom 2000 år, framholdt Øivind Benestad.

ETTERVEKST: Det er ikke for mange som tar Marit og Irenes sangtradisjon videre i bedehus-Norge, men en av dem er Ole Andreas Austbø som også deltar på konsertene i helgen. Foto: Privat.

Marit og Irene tror på «en veldig oppvåkning»

/0 Kommentarer/i , /av

I et halvt århundre har de reist rundt med hver sin gitar fra bedehus til bedehus med enkle sanger og et klart frelsesbudskap. Og de har stadig tro på vekkelse.

I helgen markerer radarparet Marit Stokken Berland (70) og Irene Krokeide Alnes (71) sitt 50-årsjubileum som sangevangelister. Sammen har de reist land og strand rundt siden 1974, og på disse årene er de blitt et begrep både i og utenfor bedehusland. Det holder å si Marit & Irene, så vet «alle» hvem du snakker om.

Ved jubileet gir selvsagt de syngende evangelistene Gud æren for alt de har fått være med på. Det har tatt på å reise så mye, men de klager ikke:  – Gud gir bærekraften til reiselivet vårt, sier Irene.

Gjør inntrykk

Som regel har de vært å høre som talere og sangere i vanlige kristne møter, men fredag 8. og lørdag 9. november skal de holde konserter i Oslo. Og det gjør inntrykk til og med på hovedpersonene at de nå kan markere 50 års virksomhet.

– Det er stort at det er gått 50 år, sier Marit Stokken Berland til Kristelig Pressekontor.

– Det er litt ufattelig, men vi kjenner på en veldig takknemlighet for kallet og oppdraget. Å få tjene Jesus er et privilegium som virkelig er gledelig. Noen tenker at å være med i Guds rikes arbeid er noe trist og tungt, men vi har opplevd at det er en glede, sier Marit.

JUBILERER: Marit Stokken Berland (til venstre) og Irene Krokeide Alnes har mye å feire etter 50 år som sangevangelister. Foto: Privat.

Med sjefen på jobb

De har besøkt utallige bedehus og kristne forsamlingslokaler av ulikt slag gjennom fem tiår, og det er blitt mange netter hjemmefra.

«Vi er med sjefen på jobb», har de to gjerne sagt om reisene sine. «Det er så godt at sjefen går foran. Sjefen går med, og sjefen går etter og rydder opp», er andre uttrykk de har brukt.

– Og vi er fornøyd med arbeidsfordelinga, legger Marit smilende til.

Starten

Før de to modne damene la ut på sin første reise sammen, kjente de ikke hverandre. Det var generalsekretær Birger Aadland i det som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund, nå bare Indremisjonsforbundet, som satte sangparet i forbindelse med hverandre. Siden har de vært like uatskillelige som sukker og kanel på lørdagsgrøten.

De hadde en av sine første møteserier sammen i Øygarden vest for Bergen, og allerede da brøt det ut vekkelse. Da var Marit og Irene henholdsvis 20 og 21 år gamle, og de kom bare med et par enkle sanger og to andakter hver. Men det var alt som skulle til.

– Vi var jo ferdige på en halvtime og improviserte med vitnestund og bønnemøte. Men Gud arbeidet i bygdene, og bønnen bar oss gjennom det, sier Irene nå 50 år etter.

Vekkelser

Etter så lang tid er de blitt drevne musikere og talere, og med seg i gitarkassa har de fått rike opplevelser av gudsmøter og vekkelser på små, dels veldig små, og store steder i Norge.

Begge damene er nå bosatt i havgapet på Godøya vest for Ålesund, og de har gjennom årene opplevd Jesus som stangfisker, for han er ute etter enkeltmennesker. Men iblant har de også opplevd at Herren har tatt fram det store garnet.

Her mener de formatet bringer med seg noe av vekkelsesoppskriften som mange ser etter.

Oppskrift

– Vi brenner veldig for at det ikke må bli slutt på møteuka. På 1970-tallet ble det snakket om at de gamle vekkelsespredikantene reiste til bygda og ble der til vekkelsen kom. Det å samles kveld etter kveld, det varmer oss opp. Det er som å blåse luft inn i peisen til det tar fyr. Det var ofte det som gjorde at det ble vekkelse den gangen. De forkynte Guds ord så lenge at det til slutt sa «pang». Guds ånd kom inn, og bygda ble forvandlet, sier Irene.

Sangvalget og tekstinnholdet ble sentralt. Sangsøstrene beskriver kraften i musikken og den sterke innbydelsen, sanger om Guds makt og sanger om hva Jesus har gjort.

– Når vi hører på sangene som ble brukt under vekkelsen på Vigeland nylig, så handler de jo nettopp om bønn, Jesu frelsesverk, Jesu gjenkomst og kallet til å ta imot og gi seg over til Gud. Når det blir kraft nok i sangen, og budskapet er salvet av Herren, kan den forvandle et samfunn, mener Irene.

– En veldig oppvåkning

Marit og Irene er helt klar over at det ikke er så mange sangevangelister av deres slag igjen. Dette er kanskje en kultur på vikende front. Når vi spør om etterveksten, ser de ikke så mange som er klare til å ta opp arven, men det finnes noen. De ser 42-åringen Arthur Robertson, som var sentral i Vigeland-vekkelsen, som en som følger i deres tradisjon. Det gjør også Ole Andreas Austbø som bidrar under konsertene i Oslo i helgen.

Uansett er de ikke pessimister. Alt da de to selv var i startgropa, fikk de høre at vekkelsenes tid nok var forbi. De mener begge at det ikke var sant da, og at det heller ikke er slik nå. De begeistres av det de ser som «en veldig oppvåkning» i yngre årsklasser.

– Unge ved kristne skoler samles i bønn for skolen og for medelevene. De brenner for Jesus og får med seg sine venner. Det er veldig spennende, og det er helt tydelig en oppvåkning blant de unge. På vanlige møter kan det komme flere hundre mennesker. Man vekkes til å be, til å bekjenne synd, til å be for hverandre og til å få flere med seg. Så lenge Den hellige ånd er i verden, er vekkelsestiden ikke forbi, sier Irene.

Et utskjelt folk

Etter 50 år er sangfuglene blitt kjent med bedehus-Norge på dypet. De bor som regel hjemme hos folk i bygda de besøker når en møteserie skal holdes. Den gjestfriheten gjør at de kommer under huden på lokalsamfunn og forsamlinger, og de har fått en dyp forståelse av livene til dem som er blitt berørt av og er kommet på møtene.

– Bedehusfolket er de frivillige, de som holder ut, sier Marit og forteller om menn og kvinner som står opp tidlig for å be for kolleger og samfunn og som etter lange og ofte fysisk krevende arbeidsdager, likevel er engasjert på bedehuset.

– I bønn og i tjeneste er det en levende organisasjon med folk som brenner for Jesus og for andre enn seg selv, folk som lager til basarer, strikker, syr, hekler og lager kaffe, sier hun og legger til:
– Noen ganger er de også et utskjelt folk, for kanskje er det vanskelig for folk på utsiden å forstå dette når de ikke ser den indre kraften som driver dem, sier Marit.

Hun signaliserer ikke at 50-årsmarkeringen i helgen er noen avrunding av tjenesten. Hverken hun eller Irene vil gi seg med det første. Tvert om vil de slutte opp om de lokale ildsjelene så lenge de kan:

– Så lenge de holder på, må også vi holde på. KPK

Reportasjen er laget av Kjersti McElwee, KPK – kjersti@kpk.no

Les også: Feiring av ekstraordinær tjeneste.

Marit og Irenes 50-årsjubileum

 

  • Sangevangelistene Marit Stokken Berland (70) og Irene Krokeide Alnes (71) har reist, forkynt og sunget sammen i 50 år.
  • I helgen holder de tok konserter i Storsalen i Oslo for å markere jubileet.
  • Det kristne reisebyrået Plussreiser står bak konsertene og frakter folk til hovedstaden. Det er satt opp bussturer fra Vestlandet og Sørlandet og togtilbud fra Østfold og Bergen.
  • Utenom Marit og Irene selv vil sangerne Ole Andreas Austbø, Arne Nordbø, Synnøve Aanensen, Roland Lundgren, Niclas Pettersen og Emilia Lindberg bidra musikalsk sammen med Emilia og Arild Berstad med band. Det blir også mye allsang.

50 ÅR: Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes feirer 50 år som sangevangelister. Det markeres med to konserter i Storsalen i Olso. Her synger de på Landssommerstevnet i Alta i juni 2022. FOTO: Petter Olsen

– Feiring av ekstraordinær tjeneste

/0 Kommentarer/i , /av

I Oslo i helgen skal det markeres med konsert fredag og lørdag i Storsalen at Marit og Irene har vært 50 år på veien som sangevangelister.

– Det blir en feiring av en helt ekstraordinær tjeneste som Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har stått i, i 50 år. Det sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll, som er veileder og forkynner i Indremisjonsforbundet (ImF), til sambåndet.no.

Hun og ektemannen Ragnar Ringvoll, som er kretsleder i ImF Sør, skal lede de to konsertene i Storsalen. Det er Plussreiser som arrangerer denne markeringen av Marits og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister.

Program
Foruten Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes blir også Ole Andreas Austbø, Arne Nordbø, Synnøve Aanensen, Roland Lundgren, Niclas Pettersen og Emilia Lindberg med som sangere. Det blir også mye allsang ledet av Lindberg og Arild Berstad med band, og Klaus Muff vil holde appell.

En ære
– Hvordan blir det å lede konsertene i Oslo?

– Det er både spennende og noe vi gleder oss til. Det er en glede og en ære å få være med å ramme inn de to kveldene som vi har ansvar for, sier Kjølvik Ringvoll.

Både hun og Ragnar Ringvoll har et langt kjennskap og vennskap med de to sangevangelistene.

Viktige
– Hva har Marit og Irene betydd for deg?

– De har vært viktige i hele min tjeneste. Jeg ble kjent med dem på 80-tallet, og de har vært både støttespillere, sjelesørgere, forbedere og gode medarbeidere. De har vært viktige for meg på veldig mange vis i snart 40 år. Jeg er utrolig takknemlig for både det forbildet og de omsorgspersonene som de er, og det redskap som de har vært i Guds rike i hele sitt liv.

Straume Forum
Senere i november fortsetter feiringen av Marit og Irenes 50-årsjubileum. Lørdag 23. november blir det konsert i Straume Forum der Sveinung Andersen og Sela, Emilia Lindberg, Håkon C. Hartvedt, musikklinja på Bildøy Bibelskole og Ole Abel Sveen vil synge og spille sanger brukt av Marit og Irene gjennom 50 år. Det er ImF Sunnmøre og ImF som er arrangører.

På sambåndet.no den 11. mai 2024 forklarte kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre hvorfor de velger å feire i Straume Forum.

– Det er naturlig, fordi de har vært ansatt i ImF, og så startet de arbeidet som sangevangelister ute på Sotra, sa Halsne.

Han sa videre at det de ønsker med arrangementet, er å fokusere på evangelisttjenesten, og han fremholdt at evangelisttjenesten er en viktig og umistelig tjeneste som må dyrkes frem igjen.

Da Marit og Irene feiret 40-årsjubileum

FRÆNABU: Kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil gjerne ha en kollega til. FOTO: PETTER OLSEN

Får ikke tak i barne- og ungdomsarbeider

/0 Kommentarer/i , /av

I mai lyste Nordmøre og Romsdal Indremisjon ut en ledig stilling som barne- og ungdomsarbeider. Så langt har kretsen ikke fått noen søkere til stillingen.

Siden 1. februar, da Nikolas Stangeland sluttet i 25% stilling, har Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) vært uten ungleder. I mai lyste kretsen ut en 70% stilling som barne- og ungdomsarbeider.

– Vi har ikke fått noe respons på den stillingsutlysningen, sier kretsleder Ole Christian Martinsen til sambåndet.no.

Samarbeider med Acta

I høstgave-kampanjen 2024 er lønn til denne stillingen et behov som prioriteres.

Som en midlertidig løsning jobber Hans Ivar L. Guddal frilans på timebasis i barne- og ungdomsarbeidet. Han er med i konfirmantarbeidet som NRI har sammen med Normisjon og Molde indremisjon, og i leirarbeidet. Guddal jobbet som Ung-leder i kretsen i seks år fram til våren 2021.

NRI samarbeider med Acta Møre om leirarbeidet og har tre leirer nå i høst og tre leirer til våren.

Utfordrende
– Hva tenker du om at dere ennå ikke har fått noen søkere?

– Jeg er ikke veldig overrasket over det, siden dette er stillinger som har vært utfordrende å få besatt før, og det viser seg at det er sånn nå også, svarer Martinsen og legger til:

– Det er en type tjeneste som på papiret kan virke krevende. Litt på samme måte som andre tjenester i misjonen, eksempelvis leirstedsstillingene. Det er litt samme type stilling, med mange arbeidsoppgaver, og det kan kanskje virke litt skremmende å begynne i for mange.

Drøfting
– Hva gjør dere videre?

– Stillingen er fortsatt utlyst, så her er det bare til å søke. Så vi har det stadig oppe til drøfting hva vi skal gjøre, om vi kjenner folk, om vi skal ringe til folk som kan være aktuelle. Foreløpig har vi ikke fått noe napp, sier Ole Christian Martinsen.