KONFERANSE: Samlingen var lagt opp delvis som en vanlig skoledag med morgensamling, stilletid og undervisning. FOTO: BILDØY BIBELSKOLE

Påfyll og fellesskap for bibelskole-ansatte i Skandinavia

/0 Kommentarer/i , /av

I forrige uke var ledere ved lutherske bibelskoler i Norge, Sverige og Danmark samlet til Nordisk bibelskolekonferanse. – Vi kjente at vi sto sammen i oppdraget om å gjøre disipler, sier rektor Andreas Evensen.

Annet hvert år holdes det konferanse for ledere ved lutherske bibelskoler i Skandinavia. Forrige uke var konferansen på Bildøy Bibelskole. Syv bibelskoler var representert.

Ifølge Dagen var dette, foruten Bildøy bibelskole selv, Bibelskolen i Grimstad, Fjellhaug bibelskole (Oslo), Fjellheim bibelskole (Tromsø) og Gå ut-senteret (Trondheim) fra Norge, Strandhem bibel- og lärljungskola fra Sverige og Luthersk Missions Højskole fra Danmark.

– Vi opplevde konferansen som vellykket og givende. Det var kjekt å møte andre i noenlunde samme situasjon, sier rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole til sambåndet.no.

Løfte blikket
– Vi kjente at vi stod sammen med mange andre i oppdraget med å gjøre disipler, og vi fikk sammen løfte blikket på Jesus og hva vi er kalt til, bygge relasjoner med hverandre og bli inspirert i tro og liv, legger han til.

Disippelskap
Samlingen var lagt opp delvis som en vanlig skoledag med morgensamling, stilletid og undervisning, og delvis slik ImFs lederkonferanse legges opp med ulike nettverk for ulike kategorier bibelskole-ansatte.

– I tillegg hadde vi tid til aktiviteter, samtale og bytur. Vi fokuserte spesielt på disippelskap og bruk av Bibelen i fellesskap. Andreas Nordli og Daniel Sele fra UIO underviste og var med på panelsamtale om førstnevnte tema, og Hans Johan Sagrusten om sistnevnte.

Større fellesskap
– Hva betyr en slik konferanse for bibelskolene?

– Konferansen gir bibelskolene faglig påfyll og et større fellesskap. Den svenske skolen som var med, har ikke fellesskap og samarbeid med andre skoler i Sverige, og for dem er konferansen annethvert år det de har av fellesskap.

Gode søkertall
Felles for de syv bibelskolene som var med på konferansen, er at de kan melde om gode søkertall til kommende skoleår.

– Jeg har ingen fasit, men jeg vil tro at det henger med det som skjer i vår tid med søkning til tro og menighet. Bibelskolene nyter også godt av at de kristne videregående skolene fylles opp, sier Andreas Evensen.

Lys fremtid
– Hva tenker du om fremtiden for bibelskolene?

– Jeg tror at fremtiden er lys, men vi kan ikke ta det for gitt og er i bønn til Gud om at han må bygge huset slik at vi ikke bygger forgjeves.

ØYGARDEN: ImF har hovedkontor i 4. etasje i Straume Forum. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF reelt sett i minus for 2025

/0 Kommentarer/i /av

BAKGRUNN Salg av eiendom fører igjen til at ImF går regnskapsteknisk i pluss i fjor. Men reelt sett gikk driften i minus.

Underskrevet og godkjent regnskap for ImF viser et overskudd på 1,9 millioner kroner i 2025. Regnskapsførte inntekter var på 26,5 millioner kroner, mens driftskostnadene var på 25,5 millioner. Finansinntektene var positive med 871.000 kroner.

Salg

Ser man nøyere etter på inntektssiden, vil man imidlertid oppdage at salg av eiendom har gitt en skattemessig gevinst på nesten 5,8 millioner kroner.

Det handler om to ImF-eide boliger på Søre Bildøy som tidligere fungerte som personalboliger for Bildøy bibelskole.

Underskudd

Dersom denne inntekten trekkes fra årsresultatet (eller fra sum driftsinntekter om man vil), får man et underskudd på driften på 3,8 millioner kroner.

Tilskudd

På den andre siden kan man merke seg at offentlige tilskudd har gått ned fra 2,2 millioner kroner i 2024 til 1,2 millioner i 2025. Årsaken til nedgangen framgår av notene. I 2024 ble det regnskapsført en inntekt på 1,8 millioner til ImF Trossamfunn. Denne posten står i null i 2025, fordi Statsfovalteren har holdt tilbake statstilskuddet for 2025. Dette fordi det statlige embetet truer med å trekke tilbake registreringen av ImF Trossamfunn som de selv har godkjent.

Dette kan man altså tenke at forklarer noe av det reelle underskuddet.

Saken utvides.

OPPLØFTET: - Vi har tenkt at det er mange som vil indremisjon på Sørlandet, og nå vet vi det, sier kretsleder Torgeir Skrunes i ImF Sør. Bildet er fra generalforsamlingen i 2025. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

940.000 til ImF Sør

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Bare fra privatpersoner har ImF Sør fått inn godt over en halv million kroner siden nødropet gikk ut før helgen.

Publisert 17. juni 2026 kl. 13.30. Oppdatert 18. juni kl. 12.00.

– Jeg vil si at responsen har vært veldig god og oppløftende. Vi har tenkt at det er mange som vil indremisjon på Sørlandet, og nå vet vi det. Det er vi veldig takknemlig for, og det gir oss frimodighet, sier kretsleder Torgeir Skrunes i ImF Sør til sambåndet.no.

Feriepenger

Fredag kom nyheten om at kassen i ImF Sør var bunnskrapt, og at det ikke var penger til feriepengene som skulle ut over helgen. Mandag kveld kunne sambåndet.no fortelle at nødropet fra kretsen var blitt hørt, og at feriepengene var blitt utbetalt som planlagt.

Oppsummering

Pengene fortsatte å komme, og onsdag formiddag kan kretslederen konstatere at det totalt er kommet inn rett i underkant av 900.000 kroner.

Kun fra privatpersoner er det kommet ca. 550.000 kroner. Torsdag 18. juni kan vi datere med at totalbeløpet er oppe i 940.000 kroner, der private givere står for 590.000.

– 64.500 av disse stammer fra en ekstrakollekt i flere av forsamlingene nå på søndag, sier Skrunes.

Foreninger

Den største av enkeltgavene er på 100.000 kroner.

Fra foreningene i kretsen er det kommet nærmere 350.000 kroner.

– Noe av dette ville vi nok ha fått uansett, men da på et senere tidspunkt, sier Skrunes.

Minus i kassen

Kretslederen deltok på Misjonsrådet i ImF mandag 8. til tirsdag 9. juni. Fram til da, forteller han, hadde kretsen håpet på at det skulle ordne seg. Onsdag 10. juni var det imidlertid minus 17.000 kroner på konto, riktignok med 483.000 kroner igjen av kassakreditten på en halv million.

– Men det holdt jo uansett ikke når det skulle ut 750.000 kroner innen den 19. juni, inkludert feriepengene, sier Skrunes.

Mobilisering

Han tok kontakt med styreleder i ImF Sør, Kjell Hauan, og resten av kretsstyret. På kvelden 11. juni ble det bestemt at kretsen måtte gjøre situasjonen kjent og prøve å mobilisere.

– Vi kunne ikke drive slik. Jeg var også i kontakt med banken, og de sa at det var mulig å øke kassakreditten, men det er en dyr måte å drive på, framholder Skrunes.

Fra minus til pluss

På en uke har den økonomiske situasjonen endret seg fra minus 17.000 10. juni til pluss 279.000 onsdag formiddag 17. juni.

– Og i mellomtiden har vi altså betalt ut feriepenger og andre forpliktelser, framholder Skrunes.

Sommeren

– Hva med inntekter i sommermånedene?

– Det vil komme litt inntekter gjennom sommeren via utleie på leirplassene og fra gjenbruksbutikken på Vigeland. Så skal vi ha en to ukers møteaksjon på Evje med misjonsløp til inntekt for kretsen. Så har vi fast givertjeneste (FGS) og sommergavekampanjen gjennom kretsbladet Røsten. I utgangspunktet må vi overleve på det fram til møtevirksomheten starter igjen til høsten.

Likviditet

Kretslederen utelukker ikke at det må brukes av kassakreditten igjen i august. Men han har et stående tilbud om et rentefritt lån ut året som et alternativ.

– Vi har generelt en utfordrende likviditet, erkjenner Skrunes.

Torgeir Skrunes sier han har fått spørsmålet fra potensielle givere om hva kretsen vil gjøre for å unngå å havne i en lignende krisesituasjon igjen.

Tiltak

– Hva svarer du på det?

– For det første er det dette med å prøve å øke FGS. Nå fikk vi en braklansering av den nye ordningen med Vippsdonasjoner og muligheten for fast givertjeneste gjennom den.

Til nå er det kommet i underkant av 180.000 kroner fra enkeltpersoner via Vippsdonasjon. 308.000 er kommet inn via bankkonto.

FGS til leirsteder

Så har kretsen tenkt å henvende seg til foreldre som sender barn på leir, med tanke på om det vil bli faste givere til de to leirplassene. Her er det stor bygningsmasse med oppgraderingsbehov og ganske lav FGS.

– Eksempelvis har vi funnet rote i den siste originalveggen på Audnastrand og har en innsamling gående der, sier Skrunes og fortsetter:

– Vi må nok se utover høsten om vi er nødt til å justere driften med tanke på antall ansatte. Men arbeidsoppgaver har vi nok av, og vi ønsker jo egentlig å satse enda mer.

Håndslag

Også styreleder Kjell Hauan i ImF Sør gir uttrykk for takknemlighet.

– Vi må beskrive det som en veldig god respons og et godt håndslag til de ansatte, sier han.

Familieleir

Torgeir Skrunes sier at kretsen generelt opplever en oppdrift i arbeidet.

– For første gang siden 2019 satte vi familieleir opp igjen på Audnastrand. Og 5. juli venter vi et innrykk av 100 personer som vil fylle leirplassen til randen, avslutter kretslederen for ImF Sør.

LINDESNES: Audnastrand leirsted ligger ved elva Audna, og mandag kveld var det sommeravslutning med båttur for de ansatte. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ferien sikret for ImF Sør-ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

Misjonsfolket på Sørlandet stilte opp gjennom helgen, og mandag ble feriepengene utbetalt som planlagt.

Det opplyser kretsleder i ImF Sør, Torgeir Skrunes, til sambåndet.no.

Båttur

Mandag kveld var det sommeravslutning for de ansatte i ImF Sør. I privateide fritidsbåter la de ut fra Audnastrand i finværet og satte kursen mot idylliske Spangereidkanalen.

– Samtidig kunne vi fortelle at feriepengene var kommet på konto, sier en glad Torgeir Skrunes.

Krise

Det var fredag nyheten kom om at kassen i ImF Sør var bunnskrapt, og at kretsen behøvde tilførsel av i underkant av 300.000 kroner for – i første omgang – å klare de økonomiske forpliktelsene fram til 19. juni.

– Misjonsfolket stilte opp, og den umiddelbare krisen er overstått, bekrefter Skrunes.

Ikke full oversikt

Det er kommet penger både fra foreninger, i form av enkeltgaver og mye via Vipps. Ikke minst det siste gjør at kretslederen ennå ikke har full oversikt.

sambåndet.no kommer tilbake med flere opplysninger om innsamlingen.

Tawilaflyktninger lager ly. FOTO: Mohamed Elgoni for the United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (UNOCHA)/Wikimedia Commons

Mobiliserer for Sudan

/0 Kommentarer/i , /av

Norges Kristne Råd oppfordrer sine medlemskirker til å vise konkret solidaritet med folket og kirken i Sudan. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF sier at ImF stiller seg bak initiativet.

Kirkesamfunnene i Norges Kristne Råd (NKR) har tatt initiativ til et engasjement for situasjonen i Sudan med uttalelsen «Vi, kirkene sammen, roper for Sudans folk.»

Der står det blant annet: «Stillhet dreper, og vi stiller oss spørrende til den kraftige underrapporteringen av situasjonen i Sudan av norske medier. Vi kan ikke godta at dette skjer på vår vakt. Ethvert menneske er skapt i Guds bilde og har ukrenkelig verdi. Ingen krig rettferdiggjør angrep på sivile eller ødeleggelse av livsgrunnlag.»

Konkrete forslag
NKR har også satt av søndag 14. juni til mobilisering for å konkret vise solidaritet med det sudanesiske folk og kolleger i den hardt pressede kirken i Sudan, med noen forslag til elementer under gudstjenesten:

  • Bønn for Sudan under gudstjenesten
  • Ta med informasjon om situasjonen i Sudan i kunngjøringer eller under kirkekaffe
  • Samle inn kollekt til Kirkens Nødhjelps arbeid i Sudan, eller andre nødhjelpsorganisasjoner med arbeid i Sudan
  • Dele bønn for Sudan i sosiale medier og på skjermer i kirken.
  • Dele uttalelsen på nettsider og andre plattformer

Sudan har over flere år vært gjenstand for verdens største humanitære krise. Ifølge FN har mer enn 14 millioner mennesker måttet flykte fra hjemmene sine – de fleste internt i Sudan og over fire millioner til nabolandene.

Over 33 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Det er to tredeler av befolkningen. 10 millioner står overfor ekstrem matmangel, og hundretusener er drept.

Norme
Bibelskolelærer og PHD (doktorgrad, red.anm.)-stipendiat Endre Stene fra Misjonssambandet har jobbet for at også organisasjonene i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering) skal stille seg bak. I uttalelsen som ligger på NKR sin hjemmeside, er Norme en av de som har signert.

Norme er en av de økumeniske organisasjonene som er tilsluttet NKR, og ImF er en av Normes medlemsorganisasjoner.

ImF er med
Generalsekretær Jarle Haugland har fått forespørsel om ImF vil stille seg bak uttalelsen. Det har han gitt positivt svar på. Han skriver i en e-post til sambåndet.no:

– ImF stiller seg bak uttalelsen, og vi oppfordrer våre fellesskap til å la dette få oppmerksomhet på deres samlinger 14. juni.

Bønn
Pastor Torgeir Lauvås i Fredheim Arena har ikke hørt om initiativet når sambåndet.no ringer for å høre om Fredheim Arena kan tenke seg å ta opp Sudan på gudstjenesten 14. juni.

– Jeg vet ikke om jeg vil kommentere dette, siden det er nytt for meg. Men vi kan ta det med i bønn på søndag, sier Lauvås.

LINDESNES: ImF Sør har kretskontor på Audnastrand leirsted. FOTO: SANMBÅNDET ARKIV

Nødrop fra ImF Sør

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom ImF Sør ikke får tilført i underkant av 300.000 kroner innen mandag, klarer ikke kretsen å utbetale feriepengene til de ansatte.

Det opplyser kretsleder Torgeir Skrunes i ImF Sør til sambåndet.no. Han går nå ut med et nødrop til misjonsfolket.

Kretsen informerte selv om situasjonen i et innlegg på Facebook torsdag kveld.

– Dersom vi får inn 300.000 kroner, klarer vi å utbetale feriepengene og også andre forpliktelser fram til 19. juni, utdyper Skrunes.

Kreditt

Som det framgår av Facebook-innlegget, har kretsen – siden nyttår – måttet bruke kassakreditten på 500.000 kroner for å drifte kretsen fortløpende.

– Da vi startet 2026, var det mye mindre penger på konto enn samme tid året før. Det er barnehagekonkursen og rettsoppgjøret i den forbindelse i fjor som er årsaken sier Skrunes.

Brøvigs Minde

I mars i fjor ble ImF Sør som kjent dømt til å betale 1,1 millioner kroner i pensjonsutgifter etter konkursen i Brøvigs Minde barnehage. I tillegg kom løpende pensjonsutgifter. Kretsen inngikk en avtale med motparten om å betale et éngangsbeløp som endelig oppgjør.

– Det påfører oss utgifter på 200.000 kroner i året i 10-15 år dersom ikke noe skjer som gjør oss i stand til å betale ned raskere, opplyser Skrunes.

Trekvart million

At kretsen har måttet bruke av kassakreditten for å opprettholde driften, gjør at de egentlig trenger 750.000 kroner.

– Ellers vil vi komme i samme situasjon i både juli og august, før inntektene normalt vil ta seg opp i løpet av høsten, framholder Skrunes.

Kretslederen vet at det allerede er kommet inn noe penger fra foreninger og enkeltpersoner, men det er først på mandag han regner med å ha oversikt over responsen.

Sommeren

– Jeg begynte i stillingen i høst og har sett utviklingen. Vi har holdt alle mann i arbeid og har håpet av vi skulle klare å holde opp aktiviteten. Men fordi vi hadde mindre penger da vi startet 2026, klarer vi nå ikke sommermånedene. I oktober, november og desember vil det normalt ta seg opp igjen. Mange foreninger overfører for hele året i desember, forklarer Skrunes.

Kretslederen viser også til prisstigningen de siste årene, og at gaveinntektene ikke helt har holdt tritt med den.

– Vi kunne ha gått til banken i det stille og bedt om utvidet kassakreditt. Men nå var vi der at vi tenkte vi måtte gjøre situasjonen kjent, sier Skrunes.

Inntekter

Det er gaver, kollekter og utleie på leirstedene som er inntektskildene for ImF Sør.

– Vi får litt inntekter fra leirstedene i sommer, og vi skal også ha et misjonsløp på Evje der inntektene skal gå til kretsen, sier Skrunes.

Men det endrer ikke på behovet for tilførsel av penger innen mandag.

Ansatte

– De ansatte er blitt informert, og én av dem har respondert at vi kanskje kan vente litt med å utbetale feriepengene. De ansatte er bedt om å dele Facebook-innlegget og gjøre det kjent, og å be om at Gud må løse ut penger, sier Skrunes.

– Kan det bli snakk om permitteringer?

– Ikke til nå, det er først til høsten vi må vurdere det. Men alle har fullt opp med arbeidsoppgaver. Vi må eventuelt vurdere å justere driften fra nyttår 2027.

– Kan det være fare for konkurs?

– Skulle vi komme dit, har vi noe eiendom vi kan selge.

Alvorlig

Kretslederen understreker alvoret i situasjonen.

– Dersom vi ikke skulle få inn noe penger nå, er vi på minus 750.000 kroner den 19. juni og med kroner null i tilgjengelig likviditet. Å utvide kassakreditten vil gjøre det enda verre.

Oppfordring

Skrunes framholder at kretsen har mange støttespillere, men at det økonomiske utgangspunktet ved starten av 2026 var for dårlig.

Facebook-innlegget til kretsen avsluttet slik: «Kan du være med og hjelpe oss ut av situasjonen? Sammen kan vi klare det!

SUNNMØRE: Orreneset misjonssenter får ny dagleg leiar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Kjem tilbake til Orreneset

/0 Kommentarer/i , /av

Sondre Bårnes gjer comeback som dagleg leiar på Orreneset misjonssenter.

Det opplyser kretsleiar Lars Petter Ødegård i ImF Sunnmøre til sambåndet.no.

Orreneset misjonssenter ligg på Fjellsetra mellom Sykkylven og Stranda og runda 40 år i 2023. Leirstaden er eigd av ImF Sunnmøre.

Familie

Bårnes var styrar nokre år frå 2018 og inn i koronatida. I mange år før var det mor til Sondre Bårnes, Anbjørg Bårnes, som var styrar. Ho har vore på Orrenestet i over 20 år.

Ei tid var det tilsett samtidig, og Anbjørg Bårnes kom også tilbake som styrar etter at sonen slutta.

– I blodet

Det var sommaren 2018 at Sondre Bårnes sist begynte å arbeida på Orreneset. Han fortalte då at han er oppvaksen på Alværa Misjonssenter i Lavik, som foreldra hans dreiv saman fram til år 2000.

Deretter flytta familien til Sykkylven, og etter kort tid vart mor hans dagleg leiar på Orreneset.

– Så slik sett har eg leirstad i blodet, og eg elskar det, fortalte han i intervju med ImF Sunnmøre.

Rogaland

Han er gift med Hege, som er frå Egersund, og i denne byen budde dei også ein periode.

Sondre Bårnes er utdanna bakar og har mellom anna jobba som kokk i barnehage og i vaktselskapet Nokas i Stavanger.

Sal

Som kjent var det tidlegare i år på tale å selja Orreneset til eit ektepar som skulle driva det vidare i tett kontakt med kretsen. Bakgrunnen var mellom anna at dagleg leiar skulle gå av med pensjon.

Men planane om sal vart lagt bort. I staden vart det altså rekruttering av «ny-gammal» dagleg leiar.

ARV: Leiligheten i 5. etasje i Prestvikveien 26 i Kristiansand er nå solgt. Bildet er fra februar i år. FOTO: JONAS BERG

Solgt: Drøyt sju millioner til misjonen

/0 Kommentarer/i , /av

ImFs arvede leilighet i Kristiansand ble fredag solgt for 7,26 millioner kroner.

Det opplyser økonomileder Lena Rong i ImF til sambåndet.no.

Totalverdi

I nyhetsbrev nummer sju fra Sambåndet, datert 30. april, kom det fram at kontantbeløpet i arven er på 5,8 millioner kroner. Sammen med salget av leiligheten ble totalverdien dermed på rett over 13 millioner kroner.

ImF-styret har vedtatt at det skal settes ned et utvalg for å bistå med forvaltningen av arven. I nyhetsbrevet, som går til abonnenter, tydeliggjorde generalsekretær Jarle Haugland at arven ikke påvirker driftsinntektene til ImF.

Driftsunderskudd

– Det vi i utgangspunktet kan tenke om bruken, er eksempelvis å bedre likviditeten og betale ned på lån, samt fondssparing og eventuelt også vurdere om det er rom og behov for økt satsing i arbeidet, utdypet Haugland.

Om økt satsing sa generalsekretær at det eventuelt må skje med varsomhet, ettersom driftsunderskuddet ikke endres av det faktum at forbundet har mottatt en arv.

ImF trenger imidlertid ikke lenger å bruke av dyr kassakreditt for å betale lønn og løpende utgifter.

Gaver

– Vi har fortsatt betydelig gjeld. Men det er gjort et stort arbeid fra tidligere ledelse på å redusere gjeldsbelastningen, og arven vil bidra til å bedre det bildet, framholdt Haugland.

Når det gjelder driften, påpekte generalsekretæren at ImF har behov for å øke givertjenesten, primært gjennom faste givere.

– Det å være et stort fellesskap gjør at vi gjennom ordningen Gaver med skattefradrag (FGS) kan invitere folk til å gi litt månedlig. Den sunne økonomien kommer av at mange gir litt, resonnerte Jarle Haugland i nyhetsbrevet.

Fre terrassen er det utsikt over den største elva på Sørlandet, Otra. FOTO: STEIN OLSEN

Prisjustering

Da leiligheten ble lagt ut for salg i begynnelsen av mai, var det med en prisantydning på 7,5 millioner kroner. Selv om det var flere visninger med mange interessenter, kom det ikke noe bud.

Det er flere hundre leiligheter i samme prisklasse til salgs i Kristiansand.

Prisantydningen ble etter hvert satt ned til 7 millioner kroner, og det resulterte i budrunde og salg på 7,26 millioner. Det er altså midt mellom første og andre prisantydning.

Takknemlig

I nyhstsbrevet 30. april ga generalsekretær Jarle Haugland også uttrykk for stor takknemlighet over arven.

– Her er det noen som hadde så stort hjerte for indremisjonsarbeidet at de valgte å gi det videre til kommende generasjoner gjennom ImF. Det er enormt inspirerende, og det utfordrer oss til å forvalte arven på en god måte, understreket han.

SETESDAL: Det nye internatbygget (t.v.) er tegnet inn i forlengelsen av den opprinnelige skolebygningen på KVS Bygland. ILLUSTRASJON: Stav Arkitekter AS

Bygland: Har sendt inn utbyggingsplan

/0 Kommentarer/i , /av

KVS Bygland har sendt inn reguleringsplanforslag som blant annet omfatter ekstra internatbygg og vaskeri. Bakgrunnen er den økte elevmassen.

Etter et møte med Bygland kommune 10. februar konkluderer kommunen med at planarbeidet kan startes.

Ifølge møtereferatet og plandokumentet tar KVS Bygland høyde for følgende:

  • Å bygge nytt internat i tre etasjer slik at den ImF-eide skolen kan ta imot 120 elever. KVS Bygland er godkjent for 145 elever og har i dag 105 sengeplasser. 20 av disse er i innleid modulbygg.
  • Å reise ett eller to nybygg for vask og tørk av tekstiler i samme område som de eksisterende internatene. Dagens vaskeri ligger i underetasjen på administrasjonsbygget.
  • Å omdisponere dagens gymsal til bygghall og dagens bygghall til aktivitetshall.
  • Å utvide en hytte ved Jordalsvatn, om lag seks kilometer nord-øst for Bygland sentrum.
  • Å flytte en sag som er plassert nord for Byglandshallen, til området rundt ridehallen.
  • Å legge til rette for oppgradering av utearealer og etablere gangvei- og veiforbindelser som styrker tunet mellom de ulike byggene. Det inkluderer flytting av parkering.

Fourtsigbarhet

– Det skjer mye positivt på Bygland med stor elevsøkning. Planforslaget handler om å sikre utvidelsesmuligheter, sier styreleder for KVS Bygland AS, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Det samme går fram av varselet som ble sendt ut 4. mars. hvor det står at hensikt og formål er «å lage en helhetlig plan for å sikre forutsigbarhet for fremtidig utvikling av området».

Sentrumsplan

I sentrumsplanen for Bygland kommune fra 2008 står det at før KVS Bygland kan bygge ut eller gjøre endringer, må det lages en detaljreguleringplan for området. Inntil den er på plass, skjer endringer etter dispensasjon.

– Det er det vi holder på med nå. I fjor ble det laget en mulighetsstudie, og det handler om å rigge oss for fremtiden, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

Kombinasjonsbygg

KVS Bygland startet skoleåret 2025/26 med 100 elever og har akkurat nå 96.

– Det nye internatbygget er tenkt som et kombinasjonbygg, tilsvarende det nyeste på KVS Lyngdal, med internat og undervisningsrom, sier Røykenes.

Nybygget skal ligge i forlengelsen av den gamle skolebygningen eller det som er klasseromsbygg i dag.

Framdrift

Skolen har fått antydet at reguleringsplanarbeidet kan ta om lag et år. Dermed er vi raskt framme ved høsten 2027.

– Vi jobber akkurat nå med å finne ut hvilke deler av planen det er lurt å begynne med, og å få utarbeidet kostnadsestimater.

Finansiering

Rektor har foreløpig ikke noe overslag å komme med for hvor mye prosjektet vil koste. Når det gjelder finansiering, sier Røykenes at «både banker og misjonsfolk må på banen» for at prosjektet skal lykkes.

I første omgang har de fått støtte fra det kommunale omstillingsprosjektet «Bygg Bygland» som dekker 45 prosent av kostnadene med reguleringsplanarbeidet.

– Vi ser også på hva vi kan gjøre selv av byggearbeid som del av undervisningen, sier Steffen Røykenes.

Skolen tilbyr byggfag og naturbruk.

Utvidet kjøkken

15. april i fjor skrev sambåndet.no at KVS Bygland skulle utvide kjøkkenet og leie et modulbygg med 20 rom for å få flere sengeplasser. Begge deler var ferdig til skolestart høsten 2025.

På spørsmål om hvorvidt skolen hadde flere byggeplaner, svarte rektor, Steffen Røykenes, at det «ligger i kortene at noe må gjøres. I årene fremover melder det seg behov for både undervisningslokaler og internatbygg».

Og nå har altså skolen sendt inn privat forslag til detaljreguleringsplan.

Jordvern

Fristen til å komme med innledende merknader var satt til 24. april. Statsforvalteren i Agder er i sin merknad blant annet opptatt av jordvernhensyn. Saksbehandleren forstår planen slik at det er snakk om å omdisponere fulldyrket jord for å flytte parkering og utvide bygg.

– Statsforvalteren vurderer at dette ikke er i tråd med statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet samt nasjonale mål og føringer på jordvernområdet, heter det i brevet.

Statens representant på Agder mener det er «uheldig at kommunen i oppstartsmøtet ikke har nevnt og vurdert de nasjonale jordvernføringene». De mener at parkering bør løses «i/under bygg», og at det må ses på løsninger som gjør at dyrket jord kan bevares og tilbakeføres til jordbruksformål.

PROSESS: Hvordan skal ImF Trossamfunn tilpasses trossamfunnsloven? Det blir et viktig spørsmål i ImF framover. ILLUSTRASJONSFOTO: Sambåndet arkiv

Nå kommer diskusjonen: Skal ImF bli et kirkesamfunn?

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE I stedet for å fortsette en juridisk konfrontasjon med Statsforvalteren, vil ImF Trossamfunn gå inn i de prinsipielle spørsmålene som må besvares for å tilpasse seg trossamfunnsloven.

Det går fram av et brev fra trossamfunnet, datert 13. mai, som sambåndet.no nå har fått innsyn i fra Statsforvalteren i Agder.

Stilte spørsmål

I en kommentarartikkel 21. april beskrev jeg hvordan ImF Trossamfunn (9. mars) stilte kritiske spørsmål angående Statsforvalterens trussel (23.01.) om å avregistrere trossamfunnet.

Styret ba om svar på hvilken hjemmel statens representant på Agder mente å ha i forvaltningsloven for å omgjøre embetets eget vedtak fra desember 2022 om å godkjenne ImF Trossamfunn basert på virksomheten i moderorganisasjonen ImF.

Knep

Etter godkjenningsvedtaket har Statsforvalteren kommet til at aktiviteten må ligge i trossamfunnet selv. I kommentaren påpekte jeg at Statsforvalteren (08.04.) imidlertid ikke besvarte trossamfunnets spørsmål om hjemmel til omgjøring.

Jeg hevdet at Statsforvalteren i stedet benyttet seg av argumentasjonsknep i et forsøk på å presse fram en omorganisering av trossamfunnet – innen 20. mai (!) – som statens representant ikke ante rekkevidden av.

«ImF og ImF Trossamfunn må nå velge om de skal fortsette diskusjonen med Statsforvalteren eller gå inn dyptpløyende strukturelle diskusjoner. Velger de det siste, blir det – slik jeg ser det – for å få ro, ikke fordi det statlige embetet har en overbevisende juridisk argumentasjon eller at tjenestetilbudet fra ImF blir bedre», framholdt jeg i kommentarartikkelen.

Vil endre

Svarbrevet fra ImF Trossamfunn viser nå – for så vidt ikke uventet – at styret i hovedsak velger det siste. «Så er vi innstilt på å gjøre de endringer som må til for at vi også i fremtiden kan ha en godkjenning som trossamfunn», skriver styret. De påpeker at det da dukker opp «viktige prinsipielle spørsmål» og nevner:

  • Organisasjonens «historiske tilhørighet til Den norske kirke»
  • «Om ImF skal fullt og helt gå inn i ImF Trossamfunn og bli et eget kirkesamfunn»
  • «Om ImF Trossamfunn fortsatt skal operere parallelt med ‘moderorganisasjonen’ Indremisjonsforbundet».

For å «få en god prosess på dette», påpeker styret at det er nødvendig med forankring i «de nødvendige organer, og vi må finne gode modeller som Statsforvalteren kan godta».

Styret ber om frist ut året med å «presentere en organisering som oppfyller trossamfunnsloven».

Krav om utbetaling

På et annet punkt står styret for trossamfunnet fast på den juridiske linjen, og det gjelder det tilbakeholdte statstilskuddet for 2025 og tilskuddet for 2026. «Vi registrerer at Statsforvalteren erkjenner at eventuelle feil i denne saken er gjort av Statsforvalteren selv, ikke av ImF Trossamfunn (…) Det strider mot vanlig rettsforståelse at man trues med sanksjoner på bakgrunn av at man har operert i tråd med en godkjenning gitt at Statsforvalteren», heter det i brevet.

Dermed anmoder styret for ImF Trossamfunn om at «statstilskudd for 2025 og 2026 utbetales som vanlig».

Kirkesamfunn

Som styret for trossamfunnet skriver, vil ett spørsmål fraover være om «ImF (…) skal bli et eget kirkesamfunn». I så fall må det, på mer eller mindre kunstig måte, kunne påvises at aktivitet flyttes og/eller administreres av trossamfunnet, slik at Statsforvalteren har noe å føre tilsyn med.

NLM trossamfunn, som står i en tilsvarende prosess med «sin» Statsforvalter, har foreslått en modell der trossamfunnet «disponerer x-antall ansatte fordelt utover Norsk luthersk misjonssambands syv regioner». Dette tenkes å være folk som allerede er ansatt i Misjonssambandet, i en eller flere lokale forsamlinger.

De skal forrette sakramenter, gjennomføre viglser, forkynne, drive med trosopplæring osv. Regionene skal så årlig fakturere trossamfunnet for disse stillingene.

I brev av 12. mai ber Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus om svar på om denne ordningen er iverksatt.

I ImF er administrasjonsleder Marita H. Sævig nå for øvrig utleid i 20 prosent til trossamfunnet som dets daglige leder. Generalsekretær Jarle Haugland i ImF måtte tidligere i år fratre denne oppgaven for å unngå en dobbeltrolle.

Frikirke

Etter mitt syn viser dette nettopp det jeg skrev i kommentaren – målet blir å få ro fra statlige myndigheter ved å innføre en administrativ endring som i realiteten ikke endrer på noen ting utad.

Det ligger an til en spennende prosess i ImF/ImF Trossamfunn framover. I 1906 gikk faktisk forbundsstyret i daværende Det vestlandske indremisjonsforbund (DVI) inn for det de kalte for «en bibelsk ordnet frikirke», og årsmøtet sluttet seg til. Bakgrunnen var, også da, utviklingen i Den norske kirke. Vedtaket ble imidlertid aldri gjennomført (mer om det i nr. 3/16).

ÅSANE: Den nordligste bydelen i Bergen får Danielsen-skole, nummer ni i rekken. Bildet er fra 2007. FOTO: Svein Harkestad/Wikimedia Commons

Nå blir det ny Danielsen-skole i Bergen

/0 Kommentarer/i , /av

Hvis alt går etter planen, vil Danielsen-stiftelsen åpne en ny friskole i Åsane i Bergen høsten 2027. Nylig kunne stiftelsen også melde om positive politiske signaler.

Magnus Villanger har vært med i en gruppe som har engasjert seg for å opprette en kristen barneskole i Åsane, som er den nordligste bydelen i Bergen.

– Høsten 2024 hadde vi den første presentasjonen for foreldregruppen, sier Villanger til sambåndet.no.

– Hvorfor vil dere ha en kristen skole i Åsane?

– Grunnen er at vi opplevde et ønske fra foreldre i Åsane. Det har vært sånn at i Åsane har vi et godt tilbud med kristne barnehager, men så har foreldre savnet et kristen tilbud også når barna kommer i skolealder, der de har en skole der grunnverdier går hånd i hånd med den trosopplæringen de har i hjemmet.

Kristen forankring
– Når dere snakker om grunnverdier som går hånd i hånd med trosopplæringen i hjemmet, hva er det dere tenker på da?

– Det vi tenker på, er at det er en kristen forankring når det gjelder hvordan kunnskap formidles. Du har også det andre aspektet med at på en kristen skole så er det for eksempel andakter på morgenen, som de nå opplever i barnehagen, og som foreldre ser på som et gode og som en styrke.

Aksjeselskap
Gruppen Villanger er med i, startet opprinnelig et aksjeselskap i forbindelse med å få sendt inn søknaden og få godkjent den. Ifølge Dagen 07.05.26 fikk Åsane kristne skole grønt lys fra Utdanningsdirektoratet i januar, og avisen melder videre at skolen har solgt aksjeselskapet som har fått godkjenning, til Egill Danielsen Stiftelse (EDS).

Det er en godkjenning for 120 elever fra 1. til 7. klasse.

Profesjonelle
– Hvorfor har dere solgt aksjeselskapet og dets godkjenning til stiftelsen?

– Vi ønsker ikke at dette bare skal være en visjon, men at det skal bli en realitet. Med en aktør som EDS så har vi vurdert det som en høyere sannsynlighet at vi får på plass den skolen som vi ønsker.

Villanger fremholder at det helt ifra starten av når de presenterte forslaget for foreldregruppen, var snakk om at de høyst sannsynlig skulle få en profesjonell aktør inn på banen, og at de skulle sondere om der var noen slike som var interessert i å samarbeide med dem.

Privilegium
– Det er et stort privilegium for Danielsen-skolene å få overta aksjene i skoleselskapet Åsane kristne skole, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse til sambåndet.no.

– Med godkjenning på plass kan vi nå jobbe for å finne en god løsning for skolebygg. Vi håper å kunne starte opp allerede høsten 2027, selv om godkjenningen også åpner for oppstart høsten 2028, fortsetter han.

Det vil bli den niende Danielsen-skolen.

Verdifullt
– Hva vil dette bety for dere?

– Det er ekstra verdifullt for oss å få på plass en ny barneskole, da det kun er skolen vår på Sotra som har barnetrinn fra før. To barneskoler vil åpne nye muligheter for spennende samarbeid og utvikling. Vi gleder oss til å jobbe sammen med foreldregruppen fremover for å få til en god start for en ny kristen barneskole i Bergen nord.

Ystebø peker også på at Danielsen-skolene i bergensområdet opplever stor søknad og må si nei til mange søkere.

– Vi er takknemlig for at vi nå kan få en mulighet til å gi et skoletilbud til flere barn og ungdommer i Bergen, sier Asle Ystebø.

På Facebook 21. mai kunne EDS selv melde om positivt resultat av et møte med gruppelederne i KrF, Høyre, Sp og Frp i Bergen bystyre. Foran neste bystyremøte er det enighet blant byråds- og samarbeidspartiene om følgende tekst: «Bystyret stadfester at Bergen kommune skal være positive til etablering av friskoler og etablering av ideelle barnehager.»

Valgfrihet
Magnus Villanger fra foreldregruppen tror en ny kristen skole vil bety noe positivt for Bergen nord.

– Ikke minst med tanke på den valgfriheten som man får i Åsane. Vi tror at det er en styrke for en bydel at foreldre kan velge den utdannelsen de vil for sine barn.

Lokalt engasjement
– Hvordan blir det med deres rolle fremover nå som Egill Danielsen Stiftelse har kjøpt aksjeselskapet?

– Vi står fortsatt for det lokale engasjementet. EDS har uttrykt ønske om at vi skal være en samarbeidspartner og representant for den lokale gruppen foreldre.

Behovsundersøkelse
De har nå startet prosessen med å ha en spesifikk behovsundersøkelse, og de jobber med å distribuere undersøkelsen i bydelen. I tillegg har de en Facebook-gruppe med over hundre medlemmer.

– Vi kommer til å fortsette arbeidet med å mobilisere familier i Åsane og være engasjert i prosessen og prøve å kartlegge hva er det som er familiene og foreldrene sine ønsker for hva skolen skal være, sier Villanger.