SOGN: Sundag 22. mars blir det møte på ungdomshuset Leikvang. FOTO: PRIVAT

Startar nytt prosjekt i Leikanger

/0 Kommentarer/i , /av

ImF, NLM, Sogndal Indremisjonsforsamling og Bedehuset Betel i Balestrand inviterer til møte for å bygge fellesskap mellom kristne og for å løfte blikket.

Områdeleiar Sogn og Fjordane i ImF, Sondre Orrestad, og Kurt Ohma frå NLM har tatt initiativ til eit nytt prosjekt.

– Vi inviterer til eitt møte i første omgang, på Leikanger – midt mellom Balestrand og Sogndal, seier Orrestad til sambåndet.no.

– På Leikanger har ikkje me som organisasjonar hatt møte på lang tid, legg han til.

Samarbeid
Det er eit samarbeid mellom organisasjonane ImF og NLM, men også forsamlinga SIM (Sogndal Indremisjonsforsamling) og Bedehuset Betel i Balestrand, som arrangerer.

Møtet er sundag 22. mars i ungdomshuset Leikvang.

– Vi har leigd ungdomshuset, for det er ikkje noko bedehus der lenger. Der er ikkje nokon andre moglegheiter, elles måtte vi leigd kyrkja.

Orrestad reknar med at de kjem ein del folk, sidan dei to medarrangørane SIM og Bedehuset Betel til saman samlar 300 stykk på eit sundagsmøte.

– Viss det kjem 50 stykk frå kvar, så blir det 100 stykk.

Byggje fellesskap
– Kva vil de med dette initiativet?

– Vi håpar at det kan bli noko meir. Hensikten er å byggje fellesskap mellom oss som kristne, at vi skal løfte blikket og sjå områda og folka rundt oss.

På plakaten til møtet står det at det blir andakt med song, ei lita utlodding, kaffi, kaker og god drøs.

Låge skuldre
– Vi legg opp til låge skuldre og god drøs der me håpar å komme i kontakt med folk som bur på Leikanger. Så får vi sjå kva Gud vil med dette framover. Vi legg det i Hans hender, men sjølvsagt håpar vi at folk får naud for å nå ut, og vi skal be for Leikanger, alle som jobbar og bur der, seier Sondre Orrestad.

SAMLING: - Jeg opplever av vi lever på lånt tid, sier ImF-styreformann Reidar Røyland. Bildet er fra generalforsamlingen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Kristne skoleeiere reiser seg

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR "Fremad, Kristi hærmenn, frem til hellig strid", oppfordret Sabine Baring-Gould i en kjent sang. Og nå tar eiere av kristne skoler hansken opp.

På leder- og kommentarplass de siste tre årene har Sambåndet ment at staten beveger seg i retning av menneskerettighetsbrudd når gjelder kristne friskoler. Og dersom ikke Kunnskapsdepartementet (KD) tøyler Utdanningsdirektoratet (Udir) i saken mot skolene som er eid av Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund, mener jeg at et «pågående menneskerettighetsbrudd» er et faktum.

Som kjent kom ikke staten så godt ut av det når det gjaldt vindmøllene på Fosen. Nøyaktig samme konvensjon som staten tapte mot der, er grunnleggende også for kristne skoler (mer om det i lenkene over).

Uttalelse

Udir kom med pålegg om at Samfundets skoler ikke kan fremme menighetens konservative syn på homofili, og heller ikke undervise i «hva som er rett eller galt for den enkelte eleven».

5. mars i år ble en dokumentsamling innsendt av advokatfirmaet Glittertind, som representerer Samfundets skole Egersund, registrert i den offentlige postjournalen. Her var det blant annet en fellesuttalelse fra Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (Delk), Indremisjonsforbundet (ImF), Kristen-pedagogisk nettverk, Normisjon, Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Oasen skole holding AS.

Dokumentet, som er datert 27. januar, er resultat av et møte i regi av Kristne friskolers forbund (KFF) 6. desember i fjor. Her ble «store skoleeiere» bedt om å skrive en uttalelse «om hvilket handlingsrom deres friskoler trenger for å formidle skolens kristne verdier».

Uttalelsen er ført i pennen av Delk. Noen skoleeiere har skrevet en egen uttalelse, f.eks. Syvendedags Adventistkirken, mens ImF og andre har levert eget skriv i tillegg til å skrive under på fellesuttalelsen.

Solidaritet

– Avtalen var at KFF skulle ta den juridiske biten, så som menneskerettigheter. Organisasjonene skulle skrive om kristen dogmatikk, blant annet syndsbegrepet og samlivsetikk, sier formann for ImF-styret, Reidar Røyland, til sambåndet.no.

På et møte i slutten av januar fikk Kunnskapsdepartementet (KD) dermed overlevert uttalelser fra kristne organisasjoner i et spenn «fra katolikker til pinsekarismatikere», slik Røyland formulerer det. Ifølge Vårt Land, som omtalte uttalelsene 12. mars, er det snakk om 11 kristne organisasjoner og kirkesamfunn.

Verdigrunnlag

I brevet innleder de seks organisasjonene med kort å vise til retten foreldre har etter menneskerettighetene (artikkel 26) til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få. Dette er også reflektert i privatskoleloven. I denne loven heter det også at kristne friskoler «må synleggjere verdigrunnlaget sitt» både i læreplanen og i enkeltfag.

Det meste av teksten handler om hvordan dette verdigrunnlaget så må prege «både undervisningen og skolens liv». Brevskriverne gjør rede for sentrale begreper i kristen tro og etikk, oppsummert i stikkordene skapelse, fall, frelse og fornyelse, og hvilke konsekvenser dette får for skoledriften.

Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse

– Formålet med kristne skoler er at de skal formidle verdier og et livssyn som delvis er annerledes enn verdiene i den offentlige skolen. Hvis de ikke var annerledes, ville skolene vært formålsløse, skriver de blant annet.

Skoleeierne mener det er mulig å gjøre dette på en måte som samtidig anerkjenner og respekterer andre syn.

EIGERSUND: Menigheten Del almindelige samfund på Helleland driver Gamleveien skole, som er en av skolene som har klaget på en tilsynsrapport. FOTO: Bjørn som tegner/Wikimedia Commons

«Grovt brudd»

Brevet fra ImF er underskrevet av styreleder og generalsekretær og var innom lære- og tilsynsrådet før det ble ferdigstilt og overlevert til KD.

I brevet understrekes det at menneskeverdet bunner i å være skapt i Guds bilde som mann og kvinne, og at de ti bud er viktige bærebjelker i kristen etikk. Begreper som synd og tilgivelse forklares.

– Når Utdanningsdirektoratet i sitt tilsyn pålegger skolen å ikke undervise verken i Bibelens skapelsesfortelling eller Bibelens syn på ekteskapet, er det et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten i et demokratisk land som Norge, fastslår ImF-ledelsen i brevet.

… et grovt brudd med både skolens godkjenningsgrunnlag og religionsfriheten

Ukjent tillegg

I fellesuttalelsen tar de seks organisasjonene også selvkritikk på at man historisk sett ikke alltid har vært «tilstrekkelig bevisste» på forskjellen mellom skole og menighet. «… vi anerkjenner og respekterer at elever og familier kan ha andre livssyn eller forstå verdier annerledes enn oss», understreker de om dagens situasjon.

I brevene henvises det til «den overordnede del av læreplan for kristne friskoler». Dette handler om en utvidelse som KFF har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet (Udir) i 2020. Hensikten er å sette den overordnede delen av læreplanen inn i en kristen kontekst.

Jeg har fått innsyn i en dialog mellom Kunnskapsdepartementet (KD) og Udir. Saksbehandleren i KD for klagesaken er tydeligvis ikke kjent med verken denne utvidelsen i seg selv eller at den faktisk er godkjent av Udir. Direktoratet hadde heller ikke sendt inn denne teksten til KD, noe de beklager.

Stå sammen

KD tar sikte på å avgjøre klagesaken før neste skoleår begynner. Styreformann i ImF, Reidar Røyland, kan fortelle at skoleeierne har nedsatt et utvalg som ønsker å komme i kontakt med ledelsen i Kunnskapsdepartementet.

– KFF og skoleeierne har indikert at dersom ikke klagen blir tatt til følge, kan vi være villig til å stå sammen og ta saken videre til høyere instanser, bekrefter Røyland.

Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid

Formannen for ImF-styret sier det handler om en solidaritet med Samfundet sine skoler i Kristiansand og Egersund.

– Jeg opplever at vi andre kristne skoleeiere lever på lånt tid. Trosfrihet og foreldrerett utfordres, utdyper Røyland overfor sambåndet.no.

KAMPSANG: Sabine Baring-Gould skrev «Onward, Christian Soldiers» i 1865. ILLUSTRASJON: Wikimedia Commons

To veier

I kommentarartikkelen min i Sambåndet nr. 6/25 pekte jeg på to veier som kristne skoleeiere kunne gå dersom Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund ikke får medhold – lovveien og sivil ulydighet.

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg

Jeg er glad for at ImF og andre kristne skoleeiere nå har samlet seg og tatt fatt på den første. Jeg ser ikke bort fra at den også kan inkludere rettslige skritt. Og skulle dette mot formodning ikke føre fram, mener jeg fortsatt at sivil ulydighet i en eller annen form må vurderes.

Sabine Baring-Goulds sangtekst fra 1865 har, i tillegg til sitt åpenbare kristne innhold, i senere år blitt forbundet med protest mot den etablerte orden. «Fremad, Kristi hærmenn» egner seg godt som kampsang også i saken om kristne friskolers nødvendige handlingsrom.

KONFIRMASJON: På Awana-konferansen 14. mars kunne Runar Liodden i Awana Norge fortelle at ungdomsprest Thor Haavik er involvert i videreutvikling av konfirmantarbeidet. FOTO: PETTER OLSEN

Awana videreutvikler ressurser for unge

/0 Kommentarer/i , /av

Awana vurderer å lage et skreddersydd opplegg for smågrupper for ungdom og en ressurs for konfirmantfamilier. I tillegg gjennomføres det en undersøkelse av hvordan Awana fungerer.

På Awana DNA-konferansen lørdag 14. mars delte assisterende nasjonal leder Runar Liodden i Awana Norge kort om flere nye prosjekter. Overfor sambåndet.no utdyper han.

Trek og Journey

Det ene går på utvikling av Trek (undervisningsopplegget for ungdomsskoletrinnet) og Journey (undervisningsopplegget for videregående trinnet).

– Både Trek og Journey har rikholdige ressurser som holder veldig bra kvalitet på innhold og med leker og aktiviteter og opplegg for smågrupper. Men ungdomsarbeid som skjer rundt om i landet, er ofte mer mangfoldig enn det arbeidet som drives blant barn, forteller Liodden til sambåndet.no.

Undersøkelse
Samtidig jobber Awana med en undersøkelse der ImF-Ung, NLM Ung og Fribu (Frikirkens barn og unge) kontakter sine menigheter og forsamlinger som bruker Trek og Journey for å høre hvordan de bruker disse ressursene, hvordan de synes det fungerer, om de ønsker at det blir gjort noen endringer, og om de savner noe. Det hele skal ende i en rapport.

– Utfra rapporten lager vi en plan for hvordan skal jobbe videre med å gjøre disse ressursene enda mer brukervennlige for forsamlingene og menighetene, sier Runar Liodden.

Smågrupper
Awana Norge ønsker å gjøre ressursene for ungdom mer tilgjengelige og mer relevante i form for forsamlinger og menigheter i Norge. Et av forslagene da er å beholde ressursene som de er, og i tillegg lage en parallell ressurs som er tilpasset bibelgrupper/huskirker.

– Smågrupper er en del av opplegget allerede, men undervisningen som er lagt opp med lek og aktiviteter, er på en måte ikke skreddersydd for en liten gruppe som møtes hjemme hos folk. Det er mer laget for en ungdomsklubb.

Komprimert

Ifølge Liodden vil formidlingen eller undervisningen bli komprimert i den nye ressursen, og opplegget for smågrupper kan utvides med flere spørsmål til samlingen i bibelgruppe/husgruppe.

– Ressursene for barn brukes i større grad enn ressursene Awana har for ungdom. Vi ønsker å styrke ungdomsbiten fra Awanas side, sier Liodden.

Konfirmanter
Et annet prosjekt han jobber med, er å utvide konfirmantopplegget «Smak og se» med ressurser for konfirmantenes hjem.

– Foreldrene er de viktigste personene i konfirmantenes sitt liv. Tradisjonelt så har konfirmantenes familier, altså foreldre og søsken, vært lite eller ikke involvert i konfirmantarbeidet i det hele tatt.

Med den nye ressursen ønskerden assisterende nasjonale lederen å involvere konfirmantforeldre i konfirmantarbeidet.

– Jeg lager opplegg for samling i hjemmet som handler om spørsmål knyttet til tema konfirmantene har hatt på bedehuset eller i kirken, og et bibelvers til det samme tema, sier Liodden.

På konferansen lørdag opplyste han at ungdomsprest i Bønes kirke, Thor Haavik, som også er kjent for deltakelse i TV-programmer, er involvert i dette arbeidet.

Praktisere tro
Runar Liodden vil ikke bare at konfirmantfamilier skal prate om tro, men også gjøre tro. En del av opplegget er derfor at man skal gjøre en trospraksis, en utfordring eller en handling.

Som avslutning kan man be velsignelsen og Fader Vår sammen.

– Jeg har gjort noe tilsvarende i konfirmantarbeidet jeg har hatt i Modum menighet hvor jeg har vært prest. Det har også vært testet ut i konfirmantarbeidet i Molde der ImF og Normisjon samarbeider om konfirmantopplegg. Der har de testet det ut med stort hell.

Foreldre
Den nye revisjonen av «Smak og se» skal stå ferdig 1. august med en ny grafisk løsning, nye lysbildeversjoner som brukes i undervisningen, og en styrking av ressursen for konfirmantens familie som får navnet «Smak og se hjemme».

– Med dette sender vi et viktig signal til konfirmantforeldre: «Dere foreldre er viktige. Vi har tro på dere, og vi ønsker å utruste dere i et godt fellesskap hvor også troen får plass på hjemmebane», fremholder Runar Liodden.

FRISKOLE: Jorunn Singstad Djupvik har ansvaret for å utvikle en andaktsressurs for Danielsen-skolene. FOTO: PETTER OLSEN

Awana lager pilotprosjekt for Danielsen-skoler

/0 Kommentarer/i , /av

I tre uker etter påske vil ungdomstrinnet på Danielsen-skoler teste ut en andaktsressurs utarbeidet av Awana, og til høsten kommer en Awana-bok ut på Hermon forlag.

– Danielsen-skolene har tatt kontakt og ønsker en andaktsressurs som brukes til ord for dagen, i første omgang på noen av ungdomsskolene. Det sier undervisningsleder Jorunn Singstad Djupvik i ImF-eide Awana Norge til sambåndet.no.

Hun har ansvaret for å utarbeide en ressurs for en pilotperiode på tre uker.

Pilotprosjekt
– Etter pilotperioden vil det bli evaluert for å se på muligheten for å jobbe videre med skoleandaktskonseptet, og for å lage skoleandakter for et helt skoleår. Vi har fått skoleruten og har jobbet frem en plan. Vi starter på ungdomsskolene, og så får vi se hvordan satsingen blir videre.

Awana Norge har i samarbeid med Danielsen også laget en temarekke for et helt skoleår.

Naturlig

Torill Belt Fagermoen som er skoleutvikler i Egill Danielsen Stiftelse, presiserer at det ikke er snakk om forpliktende samarbeid med Awana. De vil først teste ut en pilot som Aawna lager, og så vurdere det før det tas en beslutning om veien videre.

– Begge eierorganisasjonene til Danielsen skoler står bak Awana, og derfor var det en naturlig kontakt å ta. Vi har spurt Awana om de har noe for skoler, og at vi eventuelt gjerne vil teste det ut. Så hadde de ikke noe fra før, men de lager noe nå som vi kan teste ut, sier Belt Fagermoen.

Snakkebok
Jorunn Singstad Djupvik jobber i tillegg, som sambåndet.no skrev om i juli 2025, med en snakkebok for foreldre. Nå er det klart at denne boken kommer ut på Hermon forlag i midten av oktober.

Når sambåndet.no snakker med undervisningslederen, kan hun røpe at boken gir leseren tips og råd med tanke på å se seg selv i møte med egne barn, og se hva det er som kan hjelpe samtalene i gang og holde dem gode.

Gode samtaler
– Når tro skal overføres fra generasjon til generasjon, er nære, varme relasjoner viktige. De oppstår i hverdagen. Det ligger derfor et stort potensial i hverdagssamtalene. Der kan troen møte livet, og det kan oppstå gylne øyeblikk av Guds-nærvær. Men kommunikasjon er ikke alltid like lett, erkjenner Singstad Djupvik.

Boken er inndelt i fem bolker:

    1. Familiekulturer og samspill
    2. Hva trigger og hva hindrer gode samtaler?
    3. Hva har vi med oss inn i en samtale?
    4. Konflikter og fredsarbeid
    5. Å snakke om tro.

Etter hvert avsnitt, flere ganger gjennom hver del, er det spørsmål til ettertanke og samtale.

– Hva er tittelen på boken?

– Tittelen er ikke på plass ennå. Det må jeg bli enig med Hermon forlag om.

Oppmuntrende
– Hva tenker du om at boka blir noe av, og at den blir utgitt på Hermon forlag?

– Det er jo litt ekstra artig at et forlag får manuset og gjerne vil gi det ut. Det er veldig gøy og oppmuntrende, og jeg tror forlaget anerkjenner den jobben som er gjort.

Hun har vært med og skrevet et par bøker før som har vært gitt ut i de sammenhengene hun har jobbet i, en i Bibelleseringen og en i Awana, men å gi ut på et forlag er noe annet.

– Nå fikk jeg høre at Hermon forlag har fylt opp sine utgivelser for ganske lang tid fremover. Så jeg har vært ganske heldig som ble med i den trekningen, forteller Singstad Djupvik.

Når ut
– Har du vært i kontakt med Forlagshuset Lunde, som ImF er medeier i, med tanke på å utgi boken der?

– Når vi i Awana skulle snakke om hvilket forlag vi ønsket å gå til først, så falt valget på Hermon. De er et langt større forlag og når ut til en veldig stor del av det frikirkelige miljøet. Hvis vi ikke hadde fått kontrakt med dem, så hadde vi nok gått til Lunde.

Markedsføring

Jorunn Singstad Djupvik fremholder at det er store fordeler med å gi ut på forlag med tanke på distribusjon og markedsføring.

– De har et nettverk. Vårt nettverk er de rundt 270 menigheten som bruker Awana. Vi kommer til å henvende oss til dem og promotere boka der, men Herman har et stort markedsføringsapparat som gjør at boka enda lenger ut, sier hun.

SNUOPERASJON: Det er ansatt ny rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, og skolens styre satser på at dette skal bidra sterkt til å løfte skolen etter år med motgang. Foto: Folkehøgskolen Sørlandet.

Ny rektor etter flere skifter – nå vil skolen legge uroen bak seg

/0 Kommentarer/i , /av

Etter mye uro over flere år ansetter nå Folkehøgskolen Sørlandet ny rektor. – Nå skal skuta snus, sier styreleder.

Skolen på Birkeland, tre mil nord for Kristiansand, har ifølge styreleder Lars-Ivar Gjørv hatt «mange år med interne konflikter», noe som også har redusert antallet søkere kraftig og skapt en vanskelig hverdag for både ansatte og elever.

Nå ser skolen fram til å legge de vanskelige tidene bak seg og starte forfra.

Ny rektor

En viktig del av dette arbeidet har vært å skaffe skolen en ny permanent rektor. Onsdag 11. mars ble Asle Bjorvatn ansatt i stillingen.

Han tar over etter Lars B. Saaghus som egentlig er pensjonist, men som har vært skolens øverste leder i en overgangsfase på to år. Den siste som var rektor over en lengre periode, var Geir Reinertsen. Han sluttet våren 2022. Da ble Tommy Land konstituert som rektor, før Ingfrid Farestad Skofteland ble ansatt fra 1. august 2023.

NYANSATT: Asle Bjorvatn går fra Kirkens SOS og blir rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet, tidligere Birkeland Folkehøgskole. Foto: Privat.

Prest og kinosjef

57 år gamle Bjorvatn ble onsdag kveld ansatt som ny rektor ved Folkehøgskolen Sørlandet på Birkeland av et enstemmig skolestyre.

Bergenseren har en sammensatt bakgrunn. Han har blant annet vært kapellan og sokneprest i Randesund og Hånes preste­gjeld og har lang erfaring som sjelesørger. I noen år var han også leder for Kirkens SOS i Agder. Dessuten har han vært kinosjef i Kristiansand i en treårsperiode.

Før tiden som prest, jobbet han med informasjon i Normisjon som er folkehøgskolens største eier. Eierskapet er fordel på Normisjon region Agder (60 prosent), Indremisjonsforbundet Sør (30 prosent) og KFUK/KFUM Agder krets (10 prosent).

Bjorvatn tok sin teologiske utdannelse ved MF vitenskapelig høyskole og har også en mastergrad i ledelse.

Psykisk helse

Den nyansatte rektoren er særlig opptatt av psykisk helse blant ungdom og ser fram til å begynne i rektorstillingen, formelt fra høsten og med 1. august som startdato. Men styreleder Lars-Ivar Gjørv ser ikke bort ifra at han kan tiltre før den tid. Han vil uansett i den første tiden overlappe med avtroppende rektor Saaghus.

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å bygge fellesskap og trygge arbeidsplassene til våre gode kolleger. Og ikke minst skal vi sørge for at elevene som kommer, får verdens beste skoleår, sier han.

Den nye rektoren på det som tidligere het Birkeland Folkehøgskole, skriver for øvrig dikt og salmer på fritida. Han er også medforfatter av konfirmantboka God files som han skrev sammen med Espen Ut­a­ker.

– Utfordrende

Ifølge styreleder har folkehøgskolen på Birkeland i Birkenes i flere år hatt en utfordrende situasjon på grunn av «ulike interne konflikter som har involvert både eiere, styre, daglig ledelse og først og fremst ansatte».

Lars-Ivar Gjørv ble valgt som styreleder høsten 2025. Han har nå tro på at de som skal ha sin hverdag på skolen, kan se framover og legge uroen bak seg.

– Oppdraget til meg fra eierne var klart, nemlig å bidra til at skolen igjen kan oppleve vekst og balansert økonomi. Jeg ble ikke satt inn for å legge ned skolen, sier Gjørv til Kristelig Pressekontor.

Skolen har vært godkjent for et elevtall på 150, noe som har gjort den til en av landets største. De siste åra har skolen imidlertid hatt et sterkt synkende antall elever. I inneværende skoleår har tallet vært under 60.

Tilsyn

Høsten 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet et tilsyn ved skolen, og i rapporten etter tilsynet ble det gitt seks pålegg.

Arbeidstilsynet fant mangler ved skolens arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS), og det mente det ikke ble jobbet godt nok med forebygging av psykiske plager og forebygging og håndtering av vold og trusler. Dette ble påpekt som brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet viste også til «en pågående konflikt i arbeidsmiljøet som preger de ansatte. Det fortelles at dette gir seg utslag i fysiske plager og arbeidsrelatert fravær». Ifølge sambaandet.no fortalte ledelsen og de ansatte om «en låst situasjon, og de uttrykker et behov for bistand til å løse denne».

Trives

Elevundersøkelsene de siste åra viser at elevene nå trives godt på skolen. Samtidig har skolen ambisjoner om å øke elevtallet fra 60 til 150, og alle rektorkandidatene som ble innkalt til intervju, ble utfordret på hvordan de så for seg å få dette til.

– De kandidatene vi hadde inne til finaleintervju, besvarte alle denne oppgaven godt. Av totalt 15 søkere vil jeg tro at flere kunne blitt en god rektor. Nå har vi valgt den vi tror er aller best skikket, uttaler styreleder Lars-Ivar Gjørv som også leder ansettelsesutvalget.

 – Vi hadde flere gode kandidater som jeg tror ville ha fungert godt som rektor. Asle Bjorvatn er etter alles oppfatning den som vi har best tro på når det gjelder å snu skuta. Han har etter styrets oppfatning den ledererfaring, tyngde og kompetanse som kreves for å løfte elevtallet fra under 60 til de 150 vi er godkjent for, sier Gjørv.

Omstilling

Styrelederen har merket seg innsatsen Bjorvatn gjorde i sin tid som daglig leder for kinoen i Kristiansand.

– Der gjorde han en god jobb med krevende omstilling og god personalomsorg, slik vi ser det. Han har et blikk og engasjement for sine medarbeidere, og jeg tror han blir en god leder for de ansatte på skolen. Alle som jobber her, er nå klare til å ta fatt på jobben for å gjenreise «Birkeland Folkehøgskole» til nye og gamle høyder, sier styrelederen.

Lars-Ivar Gjørv er også styreleder for Kristelig Pressekontor og hovedkilde til opplysningene om ansettelse av ny rektor. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

SYKKYLVEN: Orreneset misjonssenter skal fortsatt ha ImF Sunnmøre som eier. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Orreneset selges ikke likevel

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Sunnmøre går ikke videre med planene om å selge leirstedet Orreneset misjonssenter.

Det er kretsstyret i ImF Sunnmøre som har tatt denne beslutningen.

– Dette er gjort etter ønske fra – og i samråd med – de som var aktuelle som kjøpere. Det uttaler leder i kretsstyret i ImF Sunnmøre, Arvid Ødegård, og kretsleder Lars Petter Ødegård i en e-post til sambåndet.no.

Ville kjøpe

Kretsstyret i ImF Sunnmøre og ekteparet Kristine Solstad/Bjørn Valderhaug har de siste to årene vært i samtaler om et mulig kjøp av Orreneset misjonssenter i Sykkylven. Det var eneste sak til behandling på det ekstraordinære årsmøtet for ImF Sunnmøre på Brusdalsheimen onsdag kveld 11. februar.

Ekteparet Solstad/Valderhaug ønsket å kjøpe Orreneset og drive det som et kristent barne- og ungdomssenter. De ønsket også at Orreneset fremdeles skulle være knyttet til ImF Sunnmøre. Ekteparet ville bo på senteret og være eier, driver og vertskap.

Utsatt til april

Etter det ekstraordinære årsmøtet 11. februar mottok sambåndet.no denne meldingen fra kretsleder Lars Petter Ødegård:

«Det vart i går kveld gjort vedtak om å gå vidare med salsprosessen, og vi skal stemme over saken på nytt i april. Då skal det føreliggje ei juridisk utarbeida kontrakt som årsmøtet skal ta stilling til.»

Daglig leder

Etter den siste utviklingen vil det ikke bli innkalt til ekstraordinært årsmøte i april. I stedet settes det i gang en rekrutteringsprosess:

– Kretsstyret vil da sammen med styret for Orreneset startet arbeidet med å finne ny daglig leder for Orreneset, heter det i meldingen fra kretsledelsen.

Også publisert 09. mars 2026: NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning.

RESSURS: Førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen vil at skolen skal være et ressurssted for eierne. Nå har NLA i samarbeid med eierne utarbeidet en plan for pastorutdanning. FOTO: BRIT RØNNINGEN

NLA og eiere samarbeider om pastorutdanning

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har sammen med noen av eierne, laget en samarbeidsplan for pastoral utdanning. Førstelektor Rolf Kjøde vil at NLA skal være et teologisk ressurssted for eierne.

Et møte 26. februar 2026 mellom NLA Høgskolen og eierorganisasjoner resulterte i  dokumentet «Utrustet til tjeneste». Det er en samarbeidsplan for pastoral utdanning mellom NLA Høgskolen, Frikirken, Indremisjonsforbundet, Misjonssambandet og Normisjon.

Førstelektor/avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) Rolf Kjøde har ledet dette arbeidet.

En ressurs
– Vi har pratet med eierorganisasjoner over litt tid, og dette dokumentet er bygd på de samtalene vi har hatt. Dette er et godt grunnlag å jobbe videre med, både for å rekruttere unge til teologiske studium, og for at NLA kan være en ressurs eierne ønsker å bruke til intern opplæring, sier Kjøde til sambåndet.no.

NLA Høgskolen har tilbudt full profesjonsutdanning i teologi siden 2022. Høsten 2025 startet den kristne høyskolen et bachelorstudium i teologi, som er et teologisk grunnstudium på tre år.

– Inn i den bacheloren i teologi har vi lagt noen emner etter at vi har snakket med noen av eierorganisasjonene våre om hva de kan være interessert i få inn, fortsetter Kjøde.

To løp
Bachelorstudiet i teologi rettet inn mot pastoral tjeneste har to mulige studieløp eller fordypninger. Det ene er en tradisjonelt teologiutdanning med emner som forkynnelse, gudstjeneste-ledelse og sjelesorg. Det har base på NLAs campus Sandviken i Bergen.

BERGE: Det ene av to løp i pastorutdanningen har base i Sandviken. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå har de lagt inn noen nye emner som utgjør det andre studieløpet – «Menighet og ledelse» – som inneholder emner som menighetsutvikling, menighetsplanting og global misjon, med base i Trondheim.

– Vi har også muligheten til å ta et emne som fordypningspraksis der en skal reflektere på et viderekomment nivå rundt konkrete teologiske spørsmål ut ifra den praksisperioden som man har. Det er praksisnære eller hverdagsnære tema for det å stå i for eksempel en pastorhverdag eller hverdag som menighetsplanter.

TRONDHEIM: Salemhuset blir base for det andre studieløpet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Behov
– Hvorfor har dere startet med pastorutdanning?

– Det trengs nye pastorer rundt omkring. Vi vil gjerne være det stedet som de sender ungdommene sine til, eller anbefaler sine ungdommer å reise til, for å få en god teologiutdannelse på bachelor-nivå som kvalifiserer og utruster til å gjøre tjeneste i menighet, sier Kjøde.

– Det andre løpet handler om at det er mange som er i pastorale tjeneste rundt omkring, som hadde trengt å få faglig utrustning til tjenesten sin, legger han til.

Fleksibelt

Avdelingslederen fremholder at den nye, ombygde bachelorutdanningen skal være godt tilrettelagt for den type tjenester som fins i lutherske frimenigheter.

– Vi har laget et opplegg som er fleksibelt, slik at eierne våre også kan bruke det med tanke på intern opplæring.

Positive
– Hvordan har responsen fra eierorganisasjonene vært?

– Det er en veldig positiv innstilling hos eierne våre. Dette vil de gjerne anbefale til de som vil studere teologi. NLA skal være et naturlig valg, sier Rolf Kjøde.

Misjonsleder Nils Fredrik Rifsgård i Indremisjonsforbundet tror behovet for pastorutdanning er til stede i Indremisjonsforbundet.

– Jeg tenker at det kan brukes av de som er på vei inn i tjeneste, og de som allerede er i tjeneste, sier han.

NY SATSING: Finnmark Indremisjon har kjøpt gjestehuset Jaksobelvkaia og sastser på helårs utleie. FOTO: PRIVAT

Ny satsing vil gi mer penger til misjon

/0 Kommentarer/i , /av

I oktober i fjor kjøpte Finnmark Indremisjon gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia i Vestre Jakobselv. Så langt har daglig leder Paul Tore Garvo opplevd bra utleie av stedet.

Den 8. oktober 2025 meldte nettavisen iFinnmark at Paul Tore Garvo overtar det daglige ansvaret for og driften av gjestehuset og restauranten Jakobselvkaia., eller bare «kaia» på folkemunne.

Finnmark Indremisjon

Fra før er Garvo daglig leder for Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, som Finnmark Indremisjon eier. Ifølge nettavisen blir de nå den største utleie-aktøren i Vadsø, og Garvo omtales som «en ringrev i bransjen».

Paul Tore Garvo er tidligere kretsleder i Finnmark Indremisjon. Til sambåndet.no opplyser han at kretsen har kjøpt Jakobselvkaia for 3,6 millioner kroner.

Kretsbladet Kamp & Seier omtalte saken i Sambåndet 7/25, som kom ut 15. oktober i fjor.

Vekst i turisme

I tillegg til kafé og restaurant som rommer 60-70 personer, har Jakobselvkaia fem rom med bad, der to av dem er dobbeltrom og tre er leiligheter med plass til 15-20 overnattingsgjester. Gjestehuset ligger bare 1,4 km fra Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter.

– Hvorfor har dere kjøpt Jakobselvkaia?

– Vi har gjort det fordi vi har et veldig trykk på turisme i Varanger-området. Vi har opplevd de siste årene at vi må sende bort ganske mange. Rommene på Jakobselvkaia har god standard med bad, og det er noe som etterspørres. Det vi har av den typen enheter på Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter, blir raskt utleid, sier Garvo.

BELIGGENHET: Jakobselvkaia (t.h.) ligger næmere hovedveien enn Vestre Jakobselv Camping- og misjonssenter. I tillegg vil den til sommeren få en ny småbåthavn som nærmeste nabo. FOTO: PRIVAT

Utleie og matservering
– Hva skal dere bruke Jakobselvkaia til?

– Vi driver allerede med utleie, blant annet knyttet opp mot booking.com. Så har vi ambisjoner om å drive matservering i større grad enn vi har gjort til nå, og de nye lokalene er mer egnet til det, sier Garvo.

Ifølge den daglige lederen er lokalene også mer egnet fordi de ligger like ved hovedveien, og nede ved havna i Vestre Jakobselv. Til sommeren vil det bli etablert en ny småbåthavn i bygda som nærmeste nabo.

Hele året

– Vi vil videreutvikle arbeidet med en helårlig drift på utleiesiden. Tidligere var det kun sommermånedene som var turistsesong. Nå har dette strukket seg ut i begge ender, og det er viktig at vi tilpasser oss dette. Tanken er også at de lokale skal benytte seg av tilbudet vårt, sier Paul Tore Garvo.

Flere muligheter
– Hva tror du dette vil bety for Finnmark Indremisjon?

– Jeg tror det vil bety at vi i løpet av et par år kan være selvgående. Dette gir oss flere muligheter, og inntektene av det her går jo direkte til misjon, slik at vi også kan videreutvikle misjonsarbeidet vårt.

Fugl og fisk

Garvo opplever at det så langt har vært bra utleie av Jakoselvkaia, og de driver med booking frem mot sommeren og høsten.

– Vi har fugleturisme og fisketurisme. Det er jo noe som er ganske velkjent over hele Europa og som er her i Varangerområdet. Så alt tyder på at det blir mye utleie.

TEL AVIV: Ben Gurion-flyplassen ligger en kort kjøretur sørøst for Tel Aviv. Bildet er tatt 23. februar i år. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Gruppe fra Plussreiser på vei hjem fra Israel

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Den første gruppen Plussreiser har sendt til Israel på over to år, har sittet fast på grunn av krigen mellom USA, Israel og Iran. Nå er de på vei hjem til Norge.

Opprinnelig versjon av denne saken ble først publisert 4. mars 2026 kl. 10.29. Oppdatert 10. mars kl. 10.05.

I november 2025 meldte sambåndet.no at Plussreiser åpnet opp igjen for turer til Israel våren 2026. Den første gruppen det misjonseide reiseselskapet har sendt på over to år, har vært der mens Israel og USA den 28. februar utførte et koordinert angrep mot Iran. Etter angrepet har Iran kommet med flere motangrep på Israel og amerikanske militærbaser i Midtøsten.

Etter planen skulle gruppen komme tilbake til Norge den 8. mars, men reiseplanene måtte legges om.

Fra Egypt

Administrasjons- og økonomileder Kurt André Henriksen i Plussreiser bekrefter overfor sambåndet.no 10. mars at de nå har funnet en løsning for å få gruppen hjem:

– De har først reist til Amman i Jordan og videre til Kairo i Egypt og kommer til Norge i to puljer. En pulje kommer hjem i dag, tirsdag, mens den andre kommer hjem i morgen.

Trygg reise

– Hva tenker du om at dere har klart å ordne det på den måten?

– Jeg tror gruppen opplever det som en god måte å reise på, og en trygg og god reise. Da er vi fornøyd. Vi tror at det er en god beslutning for gruppen.

Ben Gurion

Ben Gurion-flyplassen ligger 15-20 kilometer sørøst for sentrum av Tel Aviv. Den ble stengt lørdag 28. februar etter det amerikansk-israelske angrepet på Iran.

Nettavisen Jewish News Syndicate (JNS) skrev 4. mars at flyplassen etter planen skulle delvis åpnes onsdag kveld 4. mars. Men det ville bare handle om å få hjem israelere som er strandet i utlandet.

33.000 turister

Anslagsvis 100.000 israelere var i utlandet da krigshandlingene startet, mens det var om lag 33.000 utenlandske turister i Israel. Bare det å få israelerne hjem, kunne ta mellom sju og ti dager.

En tidlig plan B både for israelere i utlandet og turister i Israel, var å reise hjem via Egypt og Taba-flyplassen, som ligger på Sinai-platået. Flyselskapet Arkia og to utenlandske flyselskap betjener denne.

Reiseråd
– Hva skjer med de andre Israelturene?

– Det blir veldig avhengig av hvor lenge denne situasjonen vil vare. I utgangspunktet forholder vi oss til norske myndigheter gjennom reiseråd som regjeringen gir. Akkurat nå er reiserådet til Israel at vi ikke kan ha gjester der. Da må vi forholde oss til det. Vi sender ikke noen gjester til Israel før de reiserådene er opphevet, sier Kurt André Henriksen i Plussreiser.

Planlagte turer
Plussreiser har satt opp en tur i påsken, en i april, en i mai og to i juni til Israel.

– Vi håper selvsagt at dette blir noe som blir avsluttet snart, og at vi kan gjenoppta reisene ved at reiserådene blir endret.

Henriksen fremholder at folk som reiser på gruppetur, er beskyttet av pakkereiseloven, som sier at hvis en tur blir kansellert på grunn av et reiseråd, får folk refundert alt.

Umulig å spå
– Hva betyr dette for økonomien til Plussreiser?

– Det er altfor tidlig å si. Det spørs akkurat på utfallet av krigshandlingene, hvor lenge dette vil vare. Vil det være avsluttet i løpet av en uke eller et par tre måneder? Det er helt umulig å kunne spå.

Erfaring
– Hvis alle turene til Israel i vår blir kansellert på grunn av dette, har dere kommet så langt at dere har tenkt på erstatninger til de reisende?

– Nå har vi levd i to år uten turer til Israel. Vi har erfaring med det, og vi må vi bare være kreative og finn andre destinasjoner og gjøre andre ting som folk kan ha lyst til, sier Kurt André Henriksen.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

Les også: Dette lover Trump om Iran (28.02.26) En helg i tilfluktsrom i Israel (28.02.26).

NYE MEDARBEIDERE: De nye arbeiderne Emilie, Maria og Jon Vegard i første rekke sammen med Irene Krokeide Alnes, Andre rad fra venstre: Øyvind Kjelling (kretsstyreleder), Håkon Garo (kretsleder) og Ann Elise Kero (1. vara til kretsstyret). FOTO: ARILD KERO

Gikk ut i 100, kom i mål i 240

/0 Kommentarer/i , /av

I over to år har Finnmark Indremisjon søkt etter barne- og ungdomsarbeider. Nå har kretsen ansatt tre nye arbeidere til barne- og ungdomsarbeidet.

Emilie Grinik Henriksen (20) fra Ålesund, Maria Berre (20) fra Namsos og Jon Vegard Arnesen (19) fra Åseral begynte som barne- og ungdomsarbeidere i Finnmark Indremisjon i august 2025.

Kretsbladet Kamp og Seier, som er integrert i Sambåndet, skrev om ansettelsene i nr. 7/25, som kom ut 15. oktober i fjor.

Muligheter

Finnmark Indremisjon har i over to år søkt etter barne- og ungdomsarbeider. Ifølge stillingsannonsen (f.eks. i nr. 2/24) hadde kretsen lagt opp til en 100 prosent stilling som flere eventuelt kunne dele på.

– De tok kontakt med oss. Kretsstyret vurderte om vi kunne ansette en eller to, men vi så det som en mulighet for oss og ansatte alle tre, sier kretsleder Håkon Garvo til sambåndet.no.

Takknemlige

Til sammen er stillingsprosenten 240.

– Vi er veldig takknemlige. Det er noen flotte ungdommer, og det gir oss flere muligheter og ressurser til å satse enda mer på barne- og ungdomsarbeidet, som er så viktig for at barn og unge skal bli kjent med Jesus, legger Garvo til.

Stort behov

Jon Vegard Arnesen er ansatt i 100% stilling. I tillegg til å være barne- og ungdomsarbeider jobber han også som forkynner.

– Jeg vil at de skal oppleve det samme som jeg har fått. Jeg har fått en fin oppvekst med barnelag og ungdomslag som har fulgt meg fra jeg var veldig liten og frem til jeg var klar til å stå på egne bein. Da er det fint å kunne gi det samme til andre. I Finnmark er det et stort behov for det, og det er givende å kunne være med og hjelpe andre med det, sier han.

Et kall

Maria Berre jobber i 70% stilling.

– Jeg så et behov og kjente på et kall til å dra, forteller hun.

Hun gikk på Fjellheim bibelskole i Tromsø skoleåret 2024/2025, og der fikk de høre om arbeidet i Finnmark.

– Jeg vil fortelle barn og unge om Jesus. Det er stort at man får lov til å være med på det. Om det bare er én som får se Jesus gjennom at jeg er her, er det verdt det. Det er det som gjør at man drar. Man har lyst til at folk skal bli kjent med evangeliet og få se at det fins en Gud.

Meningsfylt

– Hvordan har det vært så langt?

– Jeg trives veldig godt. Det oppleves meningsfylt, jeg har fantastiske kolleger, og folk har tatt utrolig godt imot oss. Så får man oppleve veldig mye i løpet av bare en uke.

Kirkenes

De nye barne- og ungdomsarbeiderne er i Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Vestre Jakobselv hver uke, og annenhver uke er de i Kirkenes for å følge opp barne- og ungdomslag der.

I Kirkenes er det nylig startet et barnelag. Dagen før sambåndet.no ringer til Maria Berre, var hun i Kirkenes, og da var det fem unger som kom.

Oppvokst med ImF

– Det er et fint og givende arbeid og en kjekk gjeng som står i det sammen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får være med og får holde på med dette, sier Emilie Grinik Henriksen. Hun jobber i 70% stilling.

– Hvorfor ville du bli barne- og ungdomsarbeider i Finnmark Indremisjon?

– Jeg gikk også på Fjellheim bibelskole. Og da vi var på besøk her, så jeg det var et behov for arbeidere. Det passet bra å komme hit. Så har jeg vokst opp med ImF på bedehuset, og jeg har fått så mye selv de siste årene. Gud har gitt meg så mye at jeg må gi tilbake. Det fins ikke noe bedre jobb enn å få være med barn og fortelle dem om Jesus.

ALARM: Store deler av lørdagen ble tilbrakt i hotellets tilfluktsrom. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

En helg i tilfluktsrom i Israel

/0 Kommentarer/i , /av

Idet sambåndet.no snakker med Inge Magnus Vasvik i Tel Aviv, går alarmen for "søk dekning" for femte gang denne lørdagen.

Inge Magnus Vasvik fra Bryne hadde vært i Israel i åtte dager da Israel og få timer senere USA, gikk til angrep på Iran lørdag morgen norsk tid.

Frivillig arbeid

Vasvik har de siste dagene jobbet for Sheruit Le’Israel (Sar-El). Det er en en israelsk stiftelse som i nært samarbeid med det israelske forsvaret (IDF), organiserer programmer for frivillig arbeid i IDF. Hvert år jobber ca. 5000 frivillige fra hele verden for IDF på denne måten.

På en base 50 minutters kjøring fra Ben Gurion gikk arbeidet ut på å sortere og pakke termometre og katetre for de israelske forsvarsstyrkene.

Det var 22 personer i hans gruppe, 11 av hvert kjønn. Disse var fra Canada, Frankrike, USA, Tyskland, Ungarn, Argentina og Norge. Halvparten av gruppen var jøder.

– Tre av dem skulle ha reist hjem i morgen, men flyene er innstilte, bekrefter Vasvik.

FRIVILLIG: Inge Magnus Vasvik jobbet med pakking av medisinsk utstyr for de israelske forsvarsstyrkene. FOTO: PRIVAT

Avlyst

Etter en fridag skulle han søndag ha møtt opp på flyplassen Ben Gurion, klar for ny innsats.

– Jeg var dedikert til arbeid i Negevørkenen, men det er nå blitt kansellert av IDF på grunn av situasjonen, forteller Vasvik.

Tel Aviv

Han befinner seg nå i Tel Aviv, nærmere bestemt på Maxim Hotel Tel Aviv, som ligger et par hundre meter fra en filial av den amerikanske ambassaden. På samme hotell bor tre andre fra arbeidsgruppa.

Drønn

Da han for noen timer siden lørdag var ute for å spise et måltid på en thailandsk restaurant. Etter at han hadde bestilt, kom det en alarm på telefonen. I meldingsteksten oppfordres man til å oppsøke nærmeste tilfluktssted i påvente av et mulig varsel om et innkommende angrep.

Da gjestene kom ned til restaurantens sikre rom, hørte han et skikkelig drønn.

– Jeg trodde det var et rakettnedslag, men en lokal kvinne fortalte meg at lyden var fra det israelske antirakettsystemet, forteller Vasvik.

Alarmer

Den første alarmen gikk rett etter at frokosten var fortært ved 08-tiden lørdag morgen lokal tid.

– Vi har vært fire ganger i tilfluktsrom, forteller Vasvik – før han må avbryte samtalen for å løpe i sikkerhet for femte gang, denne gangen i tilfluktsrommet på hotellet.

En halv times tid senere er han oppe på hotellrommet og ringer tilbake.

Jerusalem

Bedehusmannen fra Bryne er pensjonist og reiste denne gangen til Israel alene. Planen er at han skal være i Israel i totalt 25 dager.

– Jeg har nå booket to netter til på hotellet i Tel Aviv. Planen er etter hvert å reise til Jerusalem og ta inn på Bet Norvegia, sier han.

Nova

Fredag fikk han sitte på med en argentinsk mann, og de kjørte blant annet til stedet der Novak-musikkfestivalen ble holdt, i ørkenen nær kibbutz Re’im like ved grensen til Gaza. Over 360 sivile ble drept av Hamas-terrorister på dette området, og dusinvis ble tatt som gisler.

– Det var utrolig sterkt. Det var oppslag på hebraisk og engelsk om de som ble drept, og folk gikk rundt og gråt, forteller Vasvik.

Han tok bilder av noen av oppslagene og brukte deler av tiden i tilfluktsrom lørdag til å lese dem.

INNTRYKK: Flere enn 360 sivile ble drept på stedet for Novak-musikkfestivalen like ved grensen til Gaza. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Trygge

Inge Magnus Vasvik sier han, til tross for situasjonen, opplever det trygt. Det gjelder også for de andre i arbeidsgruppen hans.

– Det er ingen panikk, og det er ro i hele gruppen, forteller han.

Fra hjemmefronten

Han har egentlig lyst til å ta en tur på stranda, men noe holder ham tilbake.

– Jeg snakker med kona flere ganger til dagen. Hun er heller ikke bekymret, men hun sier at jeg må holde meg i nærheten av tilfluktsrom, forteller Vasvik.

Etter avsluttet samtale går det ikke veldig lenge før en ny melding kommer inn fra Inge Magnus Vasvik: «Nå gikk alarmen igjen! I tilfluktsrom for 6. gang …»

VED HAVET: Inge Magnus Vasvik må legge nye planer for de nærmeste dagene i Tel Aviv. FOTO: INGE MAGNUS VASVIK

Les også: Dette lover Trump om Iran (28.02.26)