LINDESNES: ImF Sør har kontor på leirstedet Audnastrand, der den omtalte leirlederen var engasjert. Bildet er fra 2022. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Sør: Beklagelse av prosess – og noen oppklaringer

Tilsvar fra kretsstyret i ImF Sør i den såkalte leirleder-saken i avisen Dagen.

Styret for ImF Sør viser til oppslag på dagen.no 19. juni om den såkalte leirleder-saken, med påfølgende kapittelvis publisering i papirutgaven.

Artikkelen stiller kretsen ImF Sør i et svært dårlig lys. De som er intervjuet på vegne av ImF Sør, har kun fått svare på anklager og er ikke gitt anledning til å gjøre rede for hva som skjedde, ut fra sitt synspunkt. Derfor ber styret om spalteplass til et kort tilsvar. Taushetsplikten setter likevel begrensninger for hvor mye vi kan si.

Beklager

Vi beklager sterkt den smerte saken påfører misjonsfolket og de involverte partene.  Men i særlig grad går våre tanker til leirlederen, som i artikkelen er omtalt som «Martin».

Det sittende kretsstyret hadde saken oppe på tidligere planlagt styremøte 20. juni. Styret beklager sterkt måten leirlederen ble varslet på. Kretsledelsen har gjort forsøk gjennom flere år på å komme i kontakt med «Martin» ansikt til ansikt, og vi er lei oss for at dette ikke har lykkes. Vi har full forståelse for at dette har vært vanskelig for ham. Vårt tilbud om samtale står ved lag.

Vedtaket

Det omtalte vedtaket fra høsten 2016 ble fastholdt i ny styrebehandling i 2018. I forkant av møtet 20. juni i år ble tre av personene som deltok under behandlingen i 2016, innkalt. Disse, samt flere andre som har direkte kjennskap til saken, ga en grundig redegjørelse. Flere av dem hadde personlig erfaring med «Martin» som leirleder. Deretter trakk styret seg tilbake for å behandle saken.

Bakgrunnen for saken er flere bekymringsmeldinger som var kommet inn til styret og som angikk graden av leirlederens nærhet til barna. Det kom reaksjoner både fra leietakere, andre leirledere og foreldre. Bekymringsmeldingene ble lagt fram for styret i 2016 uten forslag til vedtak. Samlet sett førte dette til vedtaket om å frita «Martin» fra hans frivillige verv.

Prosess

Tidsaspektet gjorde at vedtaket måtte iverksettes raskt. Leirlederen ble informert per telefon, og en samlet kretsledelse har hele tiden etterpå beklaget at det skjedde slik. De nevnte tre styremedlemmene fra 2016 er også i dag sikker på at selve vedtaket var riktig.

Påstanden i artikkelen om at leirarbeidet ble svekket som følge av leirleder-saken, gir ikke et fullstendig bilde. Arbeidet fikk en naturlig nedtur gjennom pandemien, slik det også skjedde hos andre, men er i ferd med å ta seg opp igjen.

Perspektiv

ImF Sør valgte å ta barnas perspektiv i denne saken. Samtidig som det sittende kretsstyret ikke finner grunn til å fravike tidligere vedtak, vil vi arbeide videre med andre sider av saken. Vi står foran ferieavvikling, noe som innebærer at det vil medgå en god del tid før vi kan trekke konklusjoner. Saken vil kreve grundighet fra styret i den videre saksbehandling.

Det ber vi om forståelse for.

Kretsstyret i ImF Sør

BERGEN: ImF-styreleder Gabriel Pollestad orienterte på ekstraordinær generalforsamling 24. februar om avtalen som nå er innfridd. FOTO: BRIT RØNNINGEN

ImF har nedbetalt 15 millioner

Fredagens utbetaling til Sparebanken Sør gjør at ImF sparer 800.000 kroner i årlige renteutgifter.

Fredag formiddag sendte ImF-styreleder Gabriel Pollestad en litt spesiell e-post til organisasjonens bankforbindelse. Det var en autorisasjon til Sparebanken Sør om å forsyne seg med 15 millioner kroner fra ImFs kontoer.

– Det var en fantastisk lettelse, sier Pollestad til sambåndet.no.

Pakt

Som orientert om på den ekstraordinære generalforsamlingen i februar, måtte ImF nedbetale 15 millioner kroner av gjelden innen 1. juli i år, som er på mandag. Dette var en såkalt «covenant» som Sparebanken Sør forutsatte da ImF måtte øke lånerammen for andre gang under byggeprosessen på Sjøholt.

En «covenant» er en skriftlig avtale mellom to parter hvor den ene parten forplikter seg til en bestemt handling, som altså i dette tilfellet var en delvis nedbetaling av gjelden.

– Dette er jo rentebærende gjeld som ImF må bære kostnaden av. Vi har betalt renter og avdrag én gang i år, og det er nytt forfall i juli, sier Pollestad.

Aksjesalg

De 12 millionene som kom inn fra Havila Holding AS tirsdag morgen 25. juni, fikk dermed en kort levetid i ImFs «kasse». Dette var betaling for 40 prosent av aksjene i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS, slik sambåndet.no meldte onsdag 26. juni.

– Hvor avhengig var ImF av disse pengene for å kunne oppfylle avtalen med banken?

– Vi har jobbet med flere ting parallelt, både aksjesalg og salg av tjenesteboligene på Bildøy og  Betania Laksevåg. Vi hadde trodd at salget av Betania skulle gå raskere. Siden det salget ikke er gjennomført ennå, ble aksjesalget til Havila en viktig brikke. Så hadde vi likviditet til de øvrige tre millionene, framholder Pollestad.

Låneutgifter

Nedbetalingen på 15 millioner kroner gir en årlig reduksjon i renteutgifter på 800.000 kroner.

– Det er en betydelig besparelse og gjør det lettere å få driftsregnskapet vårt til å gå i hop. Samtidig var det budsjettert, påpeker Pollestad.

Dersom salget av de nevnte eiendommene blir gjennomført, vil ImF kunne være nede i en gjeld på om lag 10 millioner kroner i løpet av høsten.

Krisen over

– Det er en gjeld ImF absolutt kan håndtere over tid, bekrefter Pollestad.

– Da vil altså den økonomiske krisen være over?

– Jeg vil nesten si at den er over med dagens nedbetaling. Det som skjer heretter, vil bare bidra til å styrke situasjonen, framholder Pollestad.

Byrde

Forretningsmannen og styrelederen ønsker ikke å avdramatisere den økonomiske situasjonen ImF har befunnet seg i.

– Men jeg har hele tiden hatt en følelse av at vi skulle finne løsninger i god dialog med banken, og der alle har vært opptatt av sikre den framtidige økonomien. Med det rentenivået vi har nå, har  gjeldsbelastningen likevel vært en byrde for regnskapet, sier Gabriel Pollestad.

EIENDOM: Bygningsmassen på Sjøholt har fått en ny eier i tillegg til ImF og ImF Sunnmøre. Skoledriften eies fortsatt fullt av ImF. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF har solgt eiendomsaksjer på Sjøholt

Havila Holding AS kjøper 40 prosent av aksjene i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS for 12 millioner kroner.

Publisert 26. juni 2024 kl. 09.00. Oppdatert kl. 10.32.

– På bakgrunn av den ekstraordinære generalforsamlingen er det veldig kjekt å kunne gi misjonsfolket denne beskjeden om at vi nå er i gang med å redusere gjelden, sier ImF-leder Runar Landro til sambåndet.no.

I en kortfattet pressemelding fra ImF som sambåndet.no har mottatt, står det følgende:

«ImF har solgt 40 % av aksjene i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS til Havila Holding AS.
Salgssum kr. 12 millioner.
Salget er gjort for å få med oss en strategisk eier av eiendommen på Sjøholt, og vi vil sammen bedre utnyttelsen av overnattingskapasiteten i tillegg til skoledrift. Havila Holding AS vil være representert med to styremedlemmer i selskapet.» (Se også faktaboks nederst.)

Eiendom

Sambåndet skrev allerede i nr. 6/20 at det ville være mulig for eksterne investorer å komme inn på eiersiden av eiendomsmassen på Sjøholt.

– Salget vi nå gjør kjent, er del av en prosess. Det var ikke noen respons på det i første runde. Det har blitt liggende til vi kom i dialog med Havila, sier Runar Landro.

ImF-lederen trekker fram at organisasjonen nå får med seg en aktør som kan eiendomsforvaltning og turisme. Sjøholt folkehøgskole har 46 dobbeltrom og driver sommerhotell.

Redusert gjeld

– Det var viktig for oss å få en slik aktør med. Den økonomiske biten er at ImF får en kraftig redusert gjeldsbelastning som gjør at vi både får lavere renteutgifter og en bedre totaløkonomi. Men dette er bare første ledd i arbeidet med å redusere gjelden, påpeker Landro.

ImF-lederen viser da til arbeidet med å selge bedehuset Betania Laksevåg, hvor det mot slutten av mai ble oppnådd enighet med en kjøper om prisen for bygget.

Løfte blikket

– Vi har store forhåpninger om at det ikke tar lang tid før dette salget er landet, og så er vi i gang med å tilrettelegge salget av de to tjenesteboligene på Bildøy. Tidlig på høsten vil ImF være i en helt annen økonomisk situasjon enn i starten av året. Det gjør at vi kan løfte blikket og begynne å se på satsingsområder (se lenken øverst), framholder Landro.

– Hvor glad er du nå?

– Vi har vært i dialog med Havila Holding i en lengre periode, og vi er veldig takknemlig for den måten de har møtt oss på.

– Er det aktuelt med ytterligere aksjesalg i eiendomsselskapet?

– Per nå vil vi ikke arbeide videre med salg av aksjer på Sjøholt, avklarer Runar Landro.

REISELIV: «Havila Castor», som her ligger til kai i Ålesund 11. mai 2022, går i kystruta mellom Bergen og Kirkenes. Foto: LasseAV/Wikimedia Commons

Profesjonell

ImF-styreleder Gabriel Pollestad er selv forretningsmann og har vært dypt involvert i dialogen med Havila Holding.

– Prosessen har vært profesjonell og krevende, og vi har opplevd et oppriktig ønske om å sammen finne gode løsninger, til beste for alle parter, sier Pollestad til sambåndet.no

– Hva innebærer en 40 prosent eierandel for den videre styringen av eiendomsselskapet?

– Det innebærer at Havila Holding AS får innflytelse og mulighet til å påvirke strategiske prosesser og valg – gjennom eierandel og styrerepresentasjon, svarer Gabriel Pollestad.

GRÜNDER: Per Sævik i Havila Holding forteller hvordan kontakten med ImF om et mulig aksjekjøo, oppsto og utviklet seg. Bildet er fra 2018. Foto: Siv-Elin Nærø

Slik skjedde det

sambåndet.no kan i dag også for første gang fortelle historien om hvordan kontakten oppsto. Per Sævik, som sammen med sine tre barn eier Havila Holding AS, forteller at han ble kontaktet av kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, rundt årsskiftet 2023/24.

– Jeg svarte at vi gjerne tok et møte, uten da å vite om dette var noe vi ville gå inn på, forteller Sævik.

Møtet ble avholdt i vinter. Fra ImF møtte Gabriel Pollestad, Runar Landro og Johan Halsne, og fra Havila Holding stilte alle de fire eierne (se faktaboks).

Ba om at ImF satte pris

– Jeg sa at vi ikke måtte bli brakt i en situasjon der vi ble beskyldt for å presse ImF med tanke på en vanskelig økonomisk situasjon. Jeg ba derfor ImF om å sette fram et tilbud. Og etter at det kom på bordet, har verken pris eller eierandel vært et forhandlingstema, understreker Sævik.

Det var med andre ord ImF selv som tilbød Havila Holding å kjøpe 40 prosent av aksjene i eiendomsselskapet til en pris av 12 millioner kroner.

– Når det likevel har tatt litt tid å konkludere, handler det om at vi også har hatt andre ting til vurdering på samme tid. Det har vært forhandlinger i en god samarbeidets ånd, og jeg håper det blir oppfattet som at vi har gitt et håndslag til ImF, sier Sævik.

Velsignelse

Per Sævik bekrefter at det er reiselivsvirksomheten til Havila Holding de vil se eiendomsinvesteringen på Sjøholt som en del av.

– Det er aktuelt å se på om sommerhotelldriften på Sjøholt kan markedsføres relatert til våre andre hotell, og våre innkjøpsavtaler kan også komme inn i bildet, utdyper Sævik og avslutter slik:

– Jeg håper at dette kan være til velsignelse for både skolen og elevene.

Sunnmøre

I nr. 09/20 skrev Sambåndet at ImF Sunnmøre ville gå inn med 0,5 millioner i aksjekapital i eiendomsselskapet. Kretsleder Johan Halsne vurdering av hva salget til Havila Holding betyr, samsvarer med ImF-leder Runar Landros kommentar.

– Det første er at det avhjelper ImFs vanskelige økonomiske situasjon. For det andre kommer det inn en ekstern aktør som har erfaring med eiendom og bruk av eiendom, sier Halsne.

Vinn–vinn

Kretslederen påpeker at for ImF sentralt og ImF Sunnmøre er det innholdet i bygningsmassen, med andre ord skoledriften, som er viktigst. Skoleselskapet Sjøholt folkehøgskole AS skal fortsatt eies fullt ut av ImF.

– Havila har erfaring med hotellbransjen, noe som eksempelvis kan kobles opp mot driften av sommerhotell på Sjøholt. Så dette er en vinn–vinn-situasjon for begge parter, framholder Johan Halsne.

Tirsdag ble det avholdt ekstraordinær generalforsamling i Sjøholt Folkehøgskole Eiendom AS. Hege Sævik Rabben og Ingunn Kvalsund Sævik, som er kona til Njål Sævik, ble da valgt inn i styret.

HAVILA HOLDING AS

    • Investeringselskapet ble stiftet i 1997 og har hovedkontor i Fosnavåg på Sunnmøre.
    • Selskapet eies av Per Sævik og hans tre barn Njål Sævik, Hege Sævik Rabben og Vegard Sævik.
    • Disse fire utgjør selskapets styre.
    • Konsernet har flere datterselskap som er notert på Oslo Børs.
    • Havila er eier og medeier i en rekke hotell i Norge og på Færøyene.
    • Havila Kystruten driver fire av de elleve skipene som går den tradisjonsrike kystruta mellom Bergen og Kirkenes.

Kilde: havila.no og Store norske leksikon.

Publisert tirsdag 25. juni: Bibelcamp med turer på programmet.

LYNGDAL: I år legges det opp til turer i nærområdet under Lyngdal bibelcamp. Dronebildet er fra 2018. FOTO: Rugsland Byggtjenester AS

Bibelcamp med turer på programmet

Neste uke begynner Lyngdal bibelcamp. Nytt i år er fast seminar hver onsdag, to-tre turer hver uke og litt program på kafeen noen kvelder i uka.

– Vi er klare til å ta imot folk, og vi ønsker gjøre en slik jobb at folk koser seg og trives og har lyst til å komme igjen neste år. Det sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Han snakker om Lyngdal bibelcamp (LBC) som starter neste uke.

Booking
Når det gjelder booking til årets sesong. opplyser arrangementsansvarlig Mats Alvheim ved KVS Lyngdal at det ligger bra an, men at det er litt færre bookinger enn i fjor.

– Når det gjelder campingplassen, begynner det å bli ganske fullt, men det er litt ledig i begynnelsen og på slutten av Bibelcampen. På rom og leiligheter er det ledig alle ukene, sier han.

Seminarer
I år blir det ifølge Foss noe nytt på programmet. Det blir fast seminar klokken 16-17 hver onsdag.

– Vi har hatt seminar tidligere, men det har vært mer sporadisk, forteller Foss.

Den første uken er Runar Landro seminarholder om teamet «En farfar i livet!» – om trosformidling i hjemmet, med vekt på besteforeldrenes bidrag. Andre uke vil Gunnstein Nes ha seminar med overskriften «Hva er det med Israel?», mens det blir seminar ved Ingvald A Kårbø den tredje uken med tittelen «Hverdagskallet». Siste uke vil Sverre Bøe ha seminar om temaet «Én bibel–mange oversettelser».

Det tidligere 55+, senere Kveldsåpent, som de siste årene har vært kafé uten program, vil i år ha litt program tirsdag, torsdag og lørdag.

AGDER: Lyngdal er et godt utgangspunkt for turer. Dronebildet er fra 2018. Foto: Rugsland Byggtjenester AS

Tur og basar
– Nytt er også at vi vil prøve å arrangere to-tre turer hver uke midt på dagen. Vi tenker det er positivt å gjøre noe sammen. Det er ikke bestandig lett å bli kjent med nye for den som kommer alene på Bibelcampen, sier Foss.

I fjor var det for første gang basar to lørdager på bibelcampen. På årets bibelcamp blir det basar i uke 27 og 29 og misjonsløp i uke 28 og 30.

FÅR KRITIKK: Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon avviser at Facebook-kommentarer gjør ham eller ombudet som sådan, inhabil. FOTO: EIRIK HELLAND URKE/FLICKR

Avviser inhabilitet i Ålesund-saken

Før kommunestyret hadde fått flagg-saken i Ålesund til avgjørelse, kom Likestillings- og diskrimineringsombudet med verdiladede kommentarer på sin Facebook-profil til formannskapets innstilling. Ombud Bjørn Erik Thon mener det ikke påvirker hans habilitet i saken.

«Gode nyheter», erklærte den offisielle Facebook-profilen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) om ettermiddagen 4. juni etter at formannskapet hadde avgitt innstilling i saken. Kommunestyret skulle sluttbehandle saken to dager senere.

Reaksjoner

I midten av mai sendte kommunedirektøren i Ålesund som kjent ut melding til alle skolene om at det ikke skulle heises regnbueflagg i forbindelse med markeringen av Pride i Ålesund 9.–16. juni. «Skolene skal være for alle elever, og det blir arbeidet med inkludering og mangfold hver dag gjennom året», het det i meldingen.

Dette førte til reaksjoner fra blant andre LDO, som er administrativt underlagt Barne- og familiedepartementet. Ombudet selv, Bjørn Erik Thon, uttalte seg til nrk.no 29. mai: «Vi stussar veldig over framgangsmåten til Ålesund kommune. Dei seier dei arbeider med mangfald heile året, men vil ikkje at skulane skal feire pride. Det ligg ein motsetnad i dette, og det er trist at Ålesund har gått denne vegen.»

Politisk behandling

LDO hadde da også sendt et brev til kommunen med overskriften «Etterlyser dokumentasjon på aktivt likestillingsarbeid i Ålesund kommune». Som meldt på sambåndet.no, besluttet ordfører Håkon Lykkebø Strand (Frp), som først hadde sagt seg enig med kommunedirektøren, at saken skulle løftes til politisk behandling. Formannskapet skulle innstille i møte 4. juni, og så skulle kommunestyret avgjøre saken 6. juni.

Kommunedirektøren la fram en delt innstilling om at skolene enten ikke skulle flagge, eller at det skulle være opp til den enkelte skole selv å bestemme. Forenklet sagt stemte flertallet for det siste, og det ble også det endelige resultatet i kommunestyret to dager senere.

KRITISK: Det var Verdialliansen ved daglig leder Jan Harsem som satte spørsmålstegn ved Likestillings- og diskrimineringsombudets opptreden. FOTO: PRIVAT

Kritisk

Det var foreningen «Verdialliansen – nettverk for menneskerettigheter og kristne verdier» som, et brev til LDO datert 4. juni, trekker fram LDOs bruk av sosiale medier. I tillegg til å kommentere formannskapsflertallets innstilling som «Gode nyheter», hadde det statlige ombudet også med kommentarer til enkeltpartier: «KrF var det einaste partiet som støtta kommunedirektøren». Her må LDO ha referert til det andre alternativet i kommunedirektørens forslag.

På sin private profil 29. mai poster likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon NRK-artikkelen med hans utspill mot Ålesund kommune. «Vi spør …», skriver han, med klar referanse til det statlige organet han leder. Han tagger blant andre «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».

Ros til Oslo

22.mai kommenterer Facebook-profilen «Osloskolen», som er Oslo kommunes utdanningsadministrasjon, Ålesund kommunes innledende administrative avgjørelse: «Ålesund har i år valgt å nekte skolene å flagge med regnbueflagget. Det gjør vi ikke i Osloskolen.» Samme dag er den statlige LDO-profilen ute med respons i kommentarfeltet: «Takk for at dere fremmer inkludering, aksept og forståelse for mangfold, Osloskolen!»

På denne bakgrunn stiller Verdialliansen spørsmål til LDO: «Hvilke vurderinger har Likestillings- og diskrimineringsombudet gjort av sin egen habilitet i forbindelse med etterlysningen av dokumentasjon som er sendt til Ålesund kommune?»

Ikke første gang

Sambåndet utfordret likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon på dette 18. juni. På grunn av sykdom i kommunikasjonsavdelingen kommer svaret først i dag.

Thon framholder at habilitet handler om «personlige, familiære og næringsmessige interesser i saker man er satt til å avgjøre, noe Forvaltningslovens § 6 gir en nærmere beskrivelse av».

– Vi har i forbindelse med vår oppfølging av Ålesund kommunes likestillingsarbeid ikke identifisert noe som vil kunne påvirke habiliteten til meg som ombud, den enkelte saksbehandler eller selve institusjonen i denne saken. Dette er langt fra første gangen at vi bruker ombudsrollen til å gi positive tilbakemeldinger på godt likestillingsarbeid i sosiale medier, og det er noe vi kommer til å fortsette med, erklærer Thon.

Uro

Om brevet som LDO sendte til Ålesund kommune, skriver Verdialliansen dette: «Det er uheldig at LOD forvalter sitt mandat på en måte som gir (…) inntrykk av at det råder usikkerhet ved en kommunes likestillingsarbeid, uten annet grunnlag enn at kommunen har besluttet som felles praksis å ikke flagge med Pride-flagget.»

Daglig leder Jan Harsem mener «Det gir grunn til uro for personer og grupper med andre diskrimineringsgrunnlag og overbevisninger enn de som er representert ved Pride-flagget, dersom LDO ikke ivaretar deres lovfestede og konvensjonelle rettigheter med samme prioritet».

Obligatorisk flagging

Som eksempel viser nettverket til at Drammen kommune 28. mai gjennomførte en «obligatorisk felles flaggheising ved alle skoler og barnehager, uten fritaksmulighet for elever eller ansatte.»

«Hvorfor har ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet sendt en tilsvarende etterlysning av dokumentasjon til Drammen kommune som den ombudet har sendt til Ålesund kommune», spør Verdialliansen.

Sambåndet har spurt LDO om de anser at Drammen kommunes obligatoriske flagging ivaretar alle elevers og ansattes rettigheter. Og hvorfor har ikke LDO bedt Drammen kommune om tilsvarende dokumentasjon som de har utbedt seg fra Ålesund?

Aktivitetsplikt

Ombud Bjørn Erik Thon mener plikten til å jobbe for likestilling går ut på å «gjøre en vurdering av om det er behov for egnede tiltak for å fjerne identifiserte barrierer for likestilling eller risiko for diskriminering».

– Når kommunen har vurdert at det å markere Pride i juni måned er et egnet tiltak for å fremme likestilling, er det i tråd med deres aktivitetsplikt å sørge for at skolene de har ansvar for, gjennomfører dette tiltaket. Markering av Pride, for eksempel ved å flagge med Pride-flagget, sender et signal om at kommunen og den enkelte skole verdsetter mangfold og den enkeltes rett til å være den de er, og ansees å være et godt og effektivt inkluderingstiltak på LHBTI-feltet. På bakgrunn av dette har vi ikke sett noen grunn til å be Drammen kommune om tilbakemelding på hvordan kommunen jobber for likestilling på LHBTI-området i skolen, svarer Thon.

Ålesund svarer

I brev datert 3. juni svarer for øvrig Ålesund kommune på LDOs etterlysning. Kommunalsjef for oppvekst, Hildegunn Pedersen, påpeker at «norske skoler verken har et påbud eller en anmodning om å flagge under Pride».

I det seks sider lange brevet gjør kommunalsjefen rede for en rekke tiltak med sikte på å inkludere «absolutt alle elever og ansatte i skolene i Ålesund». Med referanse til LHBTI-personer skriver Pedersen at «Det legges likevel ikke opp til at en har egne tiltak for inkludering av en gruppe elever i Ålesundsskolen».

Ikke politisk

Kommunalsjefen opplyser også at kommunen «vil initiere et arbeid for skolene» med sikte på å «ha en felles definisjon av hva regnbueflagget skal være for skolene i Ålesund.» Kommunen vil også ha på plass «en rutine» som sikrer at «dette årlig skal tas opp i elevråd, foreldreutvalg og hos skolens ansatte».

– Ålesundsskolen skal være for alle. Det betyr at skolen ikke skal være politisk, og at vi må inkludere også de som har en annen overbevisning enn flertallet», understreker kommunalsjef Hildegunn Pedersen.

Bjørn Erik Thon velger å ikke kommentere Ålesunds svar overfor Sambåndet, men viser til at LDOs svar om kort tid vil bli publisert på ombudets hjemmeside.

LYNGMO: Etter at Sogn og Fjordane Indremisjon ble lagt ned i fjor har Indremisjonsforbundet overtatt som eier av leirstedet Lyngmo ungdomssenter. FOTO: Sambåndet arkiv

Forbundets leirsted søker nye medarbeidere

Etter at Sogn og Fjordane Indremisjon ble lagt ned i fjor, har ImF sentralt for første gang blitt leirstedseier.

Det var over nyttår at Indremisjonsforbundet (ImF) overtok som deleier av Lyngmo ungdomssenter i Hafslo i Luster kommune. Sogn og Fjordane Indremisjon vedtok på et ekstraordinært årsmøte 16. september 2023 å legge ned kretsen som juridisk enhet. ImF eier leirstedet sammen med Norsk Luthers Misjonssamband (NLM).

– På Lyngmo er vi glad for at vi har en stor og trygg eier i lag med NLM. Jeg tror ikke det blir så stor forskjell for oss om det er Sogn og Fjordane Indremisjon eller om det er forbundet som står formelt som eier, sier daglig leder Kjetil Stautland til sambåndet.no.

Tre ledige stillinger

Et halvt år etter at ImF overtok som eier, søker Lyngmo etter tre nye medarbeidere; daglig leder, drifts- og administrasjonsarbeider og kjøkkenmedarbeider. Søknadsfristen er 1. juli.

Stautland, som har jobbet 19 år på Lyngmo, skal jobbe frem til nyttår slik at det blir lagt til rette for gode overganger.

– Jeg slutter enkelt og greit fordi jeg er i en fase der jeg har behov for og ønsker å prioritere familien litt mer enn jeg klarer i dag, forklarer han.

– Hva skal du gjøre videre?

– Det vet jeg ikke ennå. Jeg skal jobbe ut året, så jeg har ennå ikke noe press på meg om å finne en ny jobb.

Virksomheten

Stautland har bachelor i akvakultur som utdanning fra Høgskulen i Sogndal.

– Jeg tror at der er mange muligheter når det gjelder hva jeg kan drive med, og det blir ikke nødvendigvis jobb i akvakulturnæringen.

Lyngmo ungdomssenter har sju fast ansatte, cirka 15 sommervikarer og fire-fem årsverk i dugnad. Det er arrangementer og utleie cirka 230 dager i året. Det drives leir for barn og ungdom, familier, voksne og eldre, og det er andre kristne arrangement og ekstern utleie.

LUSTER: Leirstedet ligger ved Hafslovatnet. FOTO: PETTER OLSEN

Trives

Lyngmo Gjestehus og Camping er en viktig økonomisk del av leirstedets virksomhet. Ingvild Øvrebø som er leirstedsarbeider og ansvarlig for Lyngmo Gjestehus og Camping, skal også slutte. Til høsten har hun jobbet tre år på Lyngmo.

– Det har vært er en ganske langvarig prosess og avgjørelse å ta, siden det er en arbeidsplass jeg trives veldig godt å jobbe på. Etter at min mann skiftet jobb for et år siden, har vi hatt en kabal som er vanskelig å få til å gå opp, i og med at vi begge to jobber helg og han jobber delvis også sen ettermiddag. Det har veid tyngst, sier Øvrebø.

Hun har heller ikke lagt planer ennå for hva hun skal gjøre når hun slutter til nyttår. Tidligere har hun jobbet både på sykehjem og i barnehage.

– Jeg kommer nok til å bruke litt tid på å se etter jobb.

OVERNATTING: Drift av gjestehus og camping er en viktig del av virksomheten. FOTO: PETTER OLSEN

Variert
– Hvordan har det vært å jobbe på Lyngmo?

– Jeg har vært på forskjellige arbeidsplasser, men Lyngmo er absolutt den plassen der det har vært minst kjedelig. Du får mulighet til å lære deg nye ting og utfordre og bli kjent med deg selv, du treffer mange ulike folk, og det er varierte og ulike arbeidsoppgaver, svarer Øvrebø.

Misjonsarbeid
– For meg har det vært kjempespennende og en stor del av meg. Jeg har fått være med på å legge til rette for kristent barne- og ungdomsarbeid. Det har vært et viktig og spennende arbeid, sier daglig leder Kjetil Stautland.

Han påpeker at leirarbeid er et misjonsarbeid der en når mange flere enn dem som går fast på bedehuset, forsamling eller kirke.

– Mange opplever leir som en plass der en tok et standpunkt, og det er en plass der vi når nye barn og unge som kommer på leirene og som ikke går i sammenhengene våre, sier Stautland.

SENTRALT: Leiligheten ligger i Ole Vigs gate på Majorstuen i Oslo, i samme bygg som en McDonald's-restaurant. FOTO: PRIVATMEGLEREN PARK

Leilighetssalg ga 9,5 millioner til Bibelskolen

Bildøy bibelskole har solgt en arvet leilighet i Oslo for 9,45 millioner kroner. Arven inkluderer også en fritidseiendom i Bygstad i Sunnfjord.

– Vi er veldig glade for dette og skal forvalte verdiene etter beste evne, sier rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole.

Når Sambåndet snakker med ham onsdag ettermiddag, er det bare en times tid siden han aksepterte budet. Prisen mangler bare 50.000 på å være én million kroner høyere enn prisantydningen.

– Det flere budgivere, konstaterer Evensen.

Sentralt

Leiligheten er på 95 kvadratmeter og ligger i Ole Vigs gate på Majorstuen i Oslo, med kort vei til nærmeste T-banestasjon. Leiligheten er i et stort bygg der også en McDonald’s restaurant holder til.

«Drømmeprosjekt med to balkonger og enormt potensial», erklærer eiendomsmegleren i salgsannonsen.

STASELIG: Detaljer fra bygningen i Ole Vigs gate. FOTO: PRIVATMEGLEREN PARK

– Jeg har vært i leiligheten et par ganger. Den har karakter av å være et oppussingsprosjekt, sier Evensen.

Overraskelse

Det var i august i fjor at Bibelskolen ble orientert om arven via et brev fra Oslo tingrett. Kvinnen som eide leiligheten, var midt i 70-årene da hun døde.

– Brevet kom som en gledelig overraskelse, bekrefter Evensen.

MAJORSTUEN: Ole Vigs gate sett fra Rosenborggata. Bildet er fra 2014. Foto: Jan-Tore Egge/Wikipedia Commons

Det de vet om kvinnen, er at hun opprinnelig var fra Bygstad i Sunnfjord, men at hun bodde i den aktuelle leiligheten i Oslo.

Relasjon

– Om relasjonen hennes til Bibelskolen vet vi bare at hun har vært her på kortkurs – eksempelvis en ukes bibelkurs – i den tiden vi hadde lov til å tilby det, sier Evensen og fortsetter:

– Det er stort å kunne få en slik gave – at hun tenkte på oss da hun laget testamente.

Småbruk

Mandag reiser rektoren til Bygstad for å se nærmere på fritidseiendommen som også er en del av arven. Eiendommen var opprinnelig et småbruk. Verdien på denne delen av arven er foreløpig ukjent.

– Har dere allerede nå tanker om hva pengene skal brukes til?

– Vi har begynt drøftingen av det i styret. Eksempelvis er det hele tiden vedlikeholds- og investeringsbehov, påpeker rektor Andreas Evensen.

ØST-AFRIKA: KVS Lyngdal har Sennespsfrøskolen på Madagaskar som misjonsprosjekt. Her er tre fra prosjektstyret på besøk: Fra v bak: Trude Vidsjå, Lea Severine Lande Dybvik og Samuel Kolltveit. FOTO: Privat

Har samlet inn over 1,5 millioner til misjonsprosjekt

Elevene på KVS Lyngdal holder på å avslutte innsamlingsaksjonen til årets misjonsprosjekt på Madagaskar. Håpet er å slå den gamle rekorden.

Dette skoleåret har elevene på KVS Lyngdal, som er eid av Indremisjonsforbundet, samlet inn penger til Sennepsfrøskolen på Madagaskar. Det er en skole for barn som kommer fra vanskeligstilte familier i slummen. Prosjektet går ut på å gi barna en yrkesfaglig utdanning der de kan velge mellom industriell søm, IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og agronomi og landbruk.

Prosjektet
– Der skal de få de mest relevante yrkene hvor de kan få lønn i nær fremtid og mulighet til å komme seg ut av slummen, sier misjonsprosjektleder Lea Severine Lande Dybvik til sambåndet.no.

Pengene har så langt blitt brukt til å bygge et grisehus. Videre skal de gå til å oppgradere skolen med nye bygg og utstyr, slik at skolen kan få plass til flere elever og drive disse yrkesfagene.

Innsamling
– Hva har dere gjort for å samle inn penger?

– Vi har hatt mange arrangementer på skolen, alt fra juleball til kakesalg og auksjon av gjenglemte gjenstander på skolen. Det har vært mye kiosk, det har vært ringekveld, og vi har også hatt en aksjonsdag hvor hver elev er ute og jobber en dag for å samle inn til misjonsprosjektet, forteller Lande Dybvik.

I mai hadde skolen misjonsløp, og der fikk elevene inn 710.000 kroner. Styret for innsamlingsaksjonen har hatt et mål om å samle inn totalt to millioner kroner.

Rekorden
– Vi ser at vi ikke kommer til å nå det, men vi satser på vi kommer til å slå rekorden, sier Lande Dybvik.

Så langt har de samlet inn over 1,5 millioner kroner. Rekorden er ifølge Lande Dybvik 1,6 millioner kroner. Innsamlingsaksjonene avsluttes onsdag 19. juni.

– Det er travelt og en veldig spennende innspurt.

Engasjement
Misjonsprosjektlederen er veldig fornøyd med årets innsamlingsaksjon.

– Det har vært et veldig kjekt år. Hele skolen har vært med, og det har vært utrolig mange engasjerte elever. Folk har vært villig til å ofre litt eller være med på ting eller bruke en time til å samle inn penger. Vi har både samlet inn mye penger og gjort morsomme ting på skolen sammen, oppsummerer Lea Severine Lande Dybvik.

En uke etter avslutning kan hun komme med resultatet av innsamlingsaksjonen. Det landet på 1,589 000 kroner.

Framnes
Framnes kristne vidaregåande skule, som er eid av ImF sammen med Indremisjonssamskipnaden, har et prosjekt i Thailand drevet av NMS, som sitt misjonsprosjekt. Skolen har 270 elever, og de har, ifølge dagen.no, samlet inn 1,4 millioner kroner til prosjektet. Det betyr at hver elev i gjennomsnitt har samlet inn 5185 kroner.

Kamilla Furnes Hauge til ImF og Awana

I august begynner Kamilla Furnes Hauge i full stilling i ImF. Halvparten av stillingen er som administrasjonsleder i Awana Norge.

Kamilla Furnes Hauge er godt kjent med både ImF og Awana. Hun er datter av ImFs tidligere generalsekretær, Erik Furnes. I en periode var hun formann i styret i ImF Straume, og hun er Awana-leder i forsamlingen.

Av utdanning er hun spesialpedagog, har master i pedagogisk ledelse, og hun har vært høyskolelektor ved NLA Høyskolen. Ellers er hun gift og har tre barn. Det siste året har hun vært hjemme.

– Hvorfor vil du jobbe i ImF og Awana?

– Jeg er vokst opp i ImF, og jeg synes det Awana driver med, er viktig, sier Furnes Hauge.

Kompetent
– Hun er en meget kompetent person som fyller veldig godt de ønskene til kvalifikasjoner som vi så etter i forbindelse med stillingen som administrasjonsleder i Awana Norge. Så har hun aktivt drevet med Awana selv, og det er et stort pluss, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge.

Han understreker at de ikke har valgt Furnes Haugen ut fra organisasjonstilhørighet.

– Men vi syntes det var veldig hyggelig at hun, den beste søkeren, var fra ImF, sier Dale.

Bakgrunnen for ansettelsen i Awana Norge er en omorganisering etter at to personer sluttet i sine stillinger.

Oppgaver
Tittelen på den delen av stillingen som er plassert i ImF-administrasjonen, er ikke avklart, men Furnes Hauge skal ha en del administrative oppgaver og personaloppgaver.

Som kjent har Helge Kleven sagt opp stillingen sin som administrasjonsleder i ImF for å gå tilbake til barnevernstjenesten i Bergen kommune. Personalleder Camilla Kårbø er i morspermisjon.

Som administrasjonsleder i Awana skal Furnes Hauge jobbe mot arbeidet som drives i Norge og ha kontakt med og følge opp medlemmer.

– Det er fint å kunne bruke mine gaver og egenskaper til å jobbe i ImF og Awana og være med på å drive arbeidet videre, fortsetter Furnes Hauge.

Prosesser
Hva ønsker du å bidra med i den delte stillingen?

– Jeg ønsker å være med på å realisere visjonene til både ImF og Awana, og jeg ser frem til å bidra inn i gode prosesser og administrativt arbeid.

– Hva vil være viktig for deg som ansatt?

– Når det gjelder stillingen i ImF-administrasjonen, vil jeg først bruke tid på å bli godt kjent med organisasjonen og prosessene, både sentralt og lokalt. Som administrasjonsleder i Awana vil det være viktig å bygge gode relasjoner til både stab og medlemmer, og jeg ser frem til å være med på å drive det viktige arbeidet videre, sier Kamilla Furnes Hauge.

RIVES: Vågsbygd bedehus skal rives i september. FOTO: Privat

Bedehus markerer jubileum med å rives

Vågsbygd bedehus i Kristiansand er 125 år i år. I september skal det rives for å gi plass til en rundkjøring.

– Det er veldig kjedelig og vemodig og trist. Vi er fjerde generasjon som bruker bedehuset, sier Øivind Fiskaa om at Vågsbygd bedehus i Vågsbygd i Kristiansand skal rives.

Huset ble bygd i 1899, altså for 125 år siden. Fiskaa opplyser til sambåndet.no at 20 familier var med og bygde huset.

– Det var det første bedehuset i Vågsbygd. Da det ble bygd, var det ikke kirke her. Det har vært et landemerke i Vågsbygd, fortsetter han.

Lang tid

I 15-20 år har Agder fylkeskommune planlagt å regulere stedet bedehuset står på, til en rundkjøring. Nå er det bestemt at bedehuset skal rives i september i år.

– Det har drøyd ut og drøyd ut i lang tid. Så det er ikke noe som er kommet overraskende, bekrefter Fiskaa.

Høydepunkt
Tidligere har det ifølge Fiskaa vært barneforening, yngres og søndagsskole på bedehuset, men det har stoppet opp de siste fem–ti årene. På 1950–60-tallet var det stor aktivitet på bedehuset. Da var det langt over 100 medlemmer.

– Det var høydepunktet i bedehusets historie, sier Fiskaa.

I dag er de cirka 40 medlemmer, og på møtene er de mellom 15 og 50 stykker. De er søndagsmøter og møte annenhver onsdag. I tillegg bruker en misjonsforening bedehuset på torsdager, og et kor øver på bedehuset annenhver tirsdag.

Avslutningsfest

Lørdag 15. juni blir det avslutningsfest i stedet for jubileumsfest, der rundt femti personer er invitert.

– Da blir det andakt, vitnesbyrd, sang og mat. Vi skal treffes og ha litt mimring som siste avslutning på bedehuset.

For anledningen har de laget en film med bilder helt fra 1950-tallet og frem til i dag som skal vises og bidra til mimringen.

Veien videre
Arbeidet vil fortsette på Fjellhaug bedehus som også ligger i Vågsbygd.

– På Fjellhaug leier vi bare midlertidig. Vi samler oss der og driver videre.

– Dere vil ikke bygge nytt bedehus?

– Vi er i forhandlinger om erstatning for at huset blir revet. Utfra erstatningen vi får, og hvis vi får stemning for det, så bygger vi nytt bedehus i Vågsbygd en gang i fremtiden.

Stanghelle bedehus
Også Stanghelle bedehus på Stanghelle i Vaksdal kommune i Vestland fylke skal rives. Samferdselsprosjektet K5 skal blant annet erstatte E16 mellom Arna og Voss. Flere hus, deriblant Stanghelle bedehus, skal rives for å gi plass til ny jernbanelinje. Dagen.no rapporterer 19. mai (lenke krever innlogging) fra det siste møtet på bedehuset.

– Det setter litt preg på oss, men vi ser fremover. Vi fikk ha den tiden i Stanghelle bedehus, og nå skal vi fortsette her på Dale bedehus, sier leder for Dale og Stanghelle Indremisjon, Ottar Dalseid, til sambåndet.no.

Han har bidratt i samtalene med staten og Bane Nor de siste to årene.

– Hva tenker du om at Stanghelle bedehus rives og at arbeidet blir flyttet til Dale bedehus?

– Det blir greit. Dale bedehus er et hus vi har et forhold til, sier Ottar Dalseid.

SUNNMØRE: Sjøholt folkehøgskole er eid av Indremisjonsforbundet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Folkehøgskole – nå også for de som vil gå etter ungdomsskolen

INNLEGG Etter et år hos oss ved Sjøholt folkehøgskole kan en igjen sette på play og fullføre videregående skole, skriver rektor Lars Johan Klokk.

I mange år har jeg stått på stand og messer for folkehøgskoler. Jeg har markedsført skoleslaget for de som er ferdig med videregående skole. Mange rådgivere har etterlyst et tilbud til de som er yngre. For de som trenger en pause, en omstart, eller som ikke vet hva de skal velge av videre utdanningsvei.

INNSENDER: Lars Johan Klokk er rektor ved Sjøholt folkehøgskole. FOTO: AIDA FOTO

Det finnes muligheter for yngre elever å gå på folkehøgskole. Den forrige regjeringen godkjente en folkehøgskole som er til for de som trenger en pause før de tar fatt på videregående opplæring.

Det er altfor få som kjenner til dette tilbudet.

Sjøholt folkehøgskole har nå holdt på i tre år. Vi opplever at mange unge har mistet gnisten til å gå videre på skole etter ungdomsskolen, dette blir også underbygget av statistikk for frafall i den videregående skolen.

Av ulike grunner har mange falt utenfor. Noen har blitt mobbet, noen strekker ikke til, og andre har bare behov for en pause.

Hvorfor velge feil når du kan velge rett?

Vi tilbyr et års pause! Et aktivt år med personlig utvikling, relasjonsbygging og mye mer. Etter et år hos oss ved Sjøholt folkehøgskole kan en igjen sette på play og fullføre videregående skole.

Alle kjenner en ungdom som trenger en pause før videregående. Foreldre, besteforeldre, onkler og tanter, her kommer en oppfordring fra meg til å gi et tips til den unge om at det finnes muligheter. Hvorfor velge feil når du kan velge rett ved trykke på pauseknappet et år?

Informasjon finnes på folkehøgskole.no eller på skolens hjemmeside.

Også publisert fredag 07.06.: Lære fra Gud.