50 ÅR: Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes feirer 50 år som sangevangelister. Det markeres med to konserter i Storsalen i Olso. Her synger de på Landssommerstevnet i Alta i juni 2022. FOTO: Petter Olsen

– Feiring av ekstraordinær tjeneste

I Oslo i helgen skal det markeres med konsert fredag og lørdag i Storsalen at Marit og Irene har vært 50 år på veien som sangevangelister.

– Det blir en feiring av en helt ekstraordinær tjeneste som Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes har stått i, i 50 år. Det sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll, som er veileder og forkynner i Indremisjonsforbundet (ImF), til sambåndet.no.

Hun og ektemannen Ragnar Ringvoll, som er kretsleder i ImF Sør, skal lede de to konsertene i Storsalen. Det er Plussreiser som arrangerer denne markeringen av Marits og Irenes 50-årsjubileum som sangevangelister.

Program
Foruten Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes blir også Ole Andreas Austbø, Arne Nordbø, Synnøve Aanensen, Roland Lundgren, Niclas Pettersen og Emilia Lindberg med som sangere. Det blir også mye allsang ledet av Lindberg og Arild Berstad med band, og Klaus Muff vil holde appell.

En ære
– Hvordan blir det å lede konsertene i Oslo?

– Det er både spennende og noe vi gleder oss til. Det er en glede og en ære å få være med å ramme inn de to kveldene som vi har ansvar for, sier Kjølvik Ringvoll.

Både hun og Ragnar Ringvoll har et langt kjennskap og vennskap med de to sangevangelistene.

Viktige
– Hva har Marit og Irene betydd for deg?

– De har vært viktige i hele min tjeneste. Jeg ble kjent med dem på 80-tallet, og de har vært både støttespillere, sjelesørgere, forbedere og gode medarbeidere. De har vært viktige for meg på veldig mange vis i snart 40 år. Jeg er utrolig takknemlig for både det forbildet og de omsorgspersonene som de er, og det redskap som de har vært i Guds rike i hele sitt liv.

Straume Forum
Senere i november fortsetter feiringen av Marit og Irenes 50-årsjubileum. Lørdag 23. november blir det konsert i Straume Forum der Sveinung Andersen og Sela, Emilia Lindberg, Håkon C. Hartvedt, musikklinja på Bildøy Bibelskole og Ole Abel Sveen vil synge og spille sanger brukt av Marit og Irene gjennom 50 år. Det er ImF Sunnmøre og ImF som er arrangører.

På sambåndet.no den 11. mai 2024 forklarte kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre hvorfor de velger å feire i Straume Forum.

– Det er naturlig, fordi de har vært ansatt i ImF, og så startet de arbeidet som sangevangelister ute på Sotra, sa Halsne.

Han sa videre at det de ønsker med arrangementet, er å fokusere på evangelisttjenesten, og han fremholdt at evangelisttjenesten er en viktig og umistelig tjeneste som må dyrkes frem igjen.

Da Marit og Irene feiret 40-årsjubileum

FRÆNABU: Kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon vil gjerne ha en kollega til. FOTO: PETTER OLSEN

Får ikke tak i barne- og ungdomsarbeider

I mai lyste Nordmøre og Romsdal Indremisjon ut en ledig stilling som barne- og ungdomsarbeider. Så langt har kretsen ikke fått noen søkere til stillingen.

Siden 1. februar, da Nikolas Stangeland sluttet i 25% stilling, har Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) vært uten ungleder. I mai lyste kretsen ut en 70% stilling som barne- og ungdomsarbeider.

– Vi har ikke fått noe respons på den stillingsutlysningen, sier kretsleder Ole Christian Martinsen til sambåndet.no.

Samarbeider med Acta

I høstgave-kampanjen 2024 er lønn til denne stillingen et behov som prioriteres.

Som en midlertidig løsning jobber Hans Ivar L. Guddal frilans på timebasis i barne- og ungdomsarbeidet. Han er med i konfirmantarbeidet som NRI har sammen med Normisjon og Molde indremisjon, og i leirarbeidet. Guddal jobbet som Ung-leder i kretsen i seks år fram til våren 2021.

NRI samarbeider med Acta Møre om leirarbeidet og har tre leirer nå i høst og tre leirer til våren.

Utfordrende
– Hva tenker du om at dere ennå ikke har fått noen søkere?

– Jeg er ikke veldig overrasket over det, siden dette er stillinger som har vært utfordrende å få besatt før, og det viser seg at det er sånn nå også, svarer Martinsen og legger til:

– Det er en type tjeneste som på papiret kan virke krevende. Litt på samme måte som andre tjenester i misjonen, eksempelvis leirstedsstillingene. Det er litt samme type stilling, med mange arbeidsoppgaver, og det kan kanskje virke litt skremmende å begynne i for mange.

Drøfting
Hva gjør dere videre?

– Stillingen er fortsatt utlyst, så her er det bare til å søke. Så vi har det stadig oppe til drøfting hva vi skal gjøre, om vi kjenner folk, om vi skal ringe til folk som kan være aktuelle. Foreløpig har vi ikke fått noe napp, sier Ole Christian Martinsen.

STILLINGER: Daglig leder Asle Steinbru i ImF-Ung står overfor personalendringer i organisasjonen. FOTO: Brit Rønningen

ImF-Ung søker nye medarbeidere

Ragnhild Naterstad slutter som arrangementsansvarlig i ImF-Ung, og organisasjonen lyser ut to ledige stillinger.

På ImF-Ungs hjemmeside er det to stillingsutlysninger. Den ene gjelder administrasjonskonsulent i 80-100% stilling. Den andre er en Ungdomscampansvarlig i 20% stilling. Bakgrunnen er at Ragnhild Naterstad slutter i stillingen som arrangementskonsulent og 1. januar 2025 starter i en fireårig stipendiatstilling (Ph.d.) i praktisk teologi/ sjelesorg ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Det blir en økning i stillingsprosent, og vi gjør om stillingen. Vi har økt den administrative biten. Administrasjonskonsulenten skal også ha UL (Ung landsmøte) i sin stilling, sier daglig leder Asle Steinbru til sambåndet.no.

Bedre tilbud
– Hvorfor endrer dere Naterstads stilling til en administrasjonskonsulentstilling?

– Hovedmotivasjonen er at vi ønsker å kunne betjene enda bedre både frivillige, lokallag og andre samarbeidspartnere og styrke kommunikasjonsbiten. Vi tror vi kommer til å dekke behovet til organisasjonen bedre og gi et bedre tilbud til hele organisasjonen.

Ifølge stillingsannonsen er det et bredt spekter av arbeidsoppgaver som ligger til administrasjonskonsulentstillingen.

Endring
ImF-Ung jobber i tillegg med å gjøre om på stillingen til Cecilie Skår Holmgren, som er Awana-konsulent. Steinbru opplyser at det ennå ikke er klart hvordan den stillingen vil se ut.

– Det var tanken at vi skulle gjøre det raskere, men så ser vi at vi gjør lurt å bruke mer tid på hvordan den skal se ut innholdsmessig, sier han.

Gagne lokalt arbeid

Skår Holmgren kommer fortsatt til å jobbe med Awana, men hun vil ikke bruke så mye tid på å iverksette Awana.

– Det handler om at det nå er en periode der det jobbes mer lokalt med implementeringsarbeidet, og at vi sentralt kan bistå på andre måter. Siden det ikke lenger er samme behovet fra sentralt hold for å jobbe med implementeringen, dreier vi på stillingen for å gagne det lokale arbeidet enda bedre, sier daglig leder Asle Steinbru.

FARSUND: ImF Sør har mottatt erstatningskrav etter konkursen i Brøvigs Minde barnehage AS. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Millionkrav mot ImF Sør

Det er tatt ut stevning mot ImF Sør i en sivil sak forbindelse med konkursen i Brøvigs Minde barnehage i Farsund. Det rettes ikke krav mot enkeltpersoner.

Publisert tirsdag 05. november 2024 kl. 11.15.

Det er Advokatfirmaet Tenden som har tatt ut stevning på vegne av det som kalles Overføringsavtalens sikringsordning (Sikringsordningen). Bakgrunnen er dekning av pensjonsutgifter. Kravet i stevningen er at kretsen ImF Sør betaler 1,1 millioner kroner pluss fremtidige utgifter. Mer om det lenger nede.

Advokat Anders Lindseth har, på vegne av ImF Sør, sendt inn tilsvar til stevningen.

Det blir nå opp til Agder tingrett å avgjøre hvordan saken behandles videre. Det kan bli rettssak eller rettsmegling.

Konkurs

21. februar 2023 skrev sambåndet.no at styret for Brøvigs Minde barnehage AS hadde begjært oppbud i selskapet, som var eid av ImF Sør. Dagen etter åpnet Agder tingrett konkurs.

Konkursen var et faktum bare noen dager før det var meningen at Farsund kommune skulle overta driften av barnehagen, som ledd i en framforhandlet avtale med ImF Sør. Konkursen førte dermed til mye omtale i lokalavisen Lister 24.

1. mars i fjor sendte Ragnar Ringvoll, som hadde vært styreleder for barnehageselskapet, ut en redegjørelse som ble omtalt av Lister 24 og Sambåndet (nr. 03/23).

Pensjonsforpliktelse

For om lag 20 år siden ble barnehagen drevet i fellesskap med Farsund kommune. Da ImF Sør overtok driften alene, fulgte det med en forpliktelse til Kommunal landspensjonskasse (KLP). Den besto i at barnehageselskapet måtte betale et årlig beløp til KLP som, fordelt på måned, utgjør ca. 20.000 kroner, fram til vedkommende som pensjonsavtalen gjelder, er død. Det er disse løpende utgiftene som nå kommer i tillegg til kravet i stevningen på 1,1 millioner kroner.

Denne forpliktselen var ukjent for både barnehagestyret og ImF Sør inntil det, etter at avtalen med kommune var inngått, kom et brev fra advokaten til den nevnte Overføringsavtalens sikringsordning. Sikringsordningen ble opprettet i 2008. Den skal, ifølge eget nettsted, «bidra til å sikre pensjonsrettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører ved konkurs/akkord eller ved annet opphør, eller som ikke betaler premie ved forfall, så langt det er midler i Sikringsordningen».

Millionbeløp

I brevet fra advokaten sto det blant annet dette: «… når Selskapet mottar betaling for overdragelsen av barnehagen, må det sørges for at Selskapet tilbakeholder tilstrekkelige midler for å oppfylle forpliktelsene knyttet til ansattes pensjonsrettigheter. (…) ved insolvens plikter Selskapet å begjære oppbud. Brudd på disse regler kan sanksjoneres både sivilrettslig (erstatningskrav) og strafferettslig.»

Advokaten hadde stipulert beløpet til mellom tre og fire millioner kroner. Senere meldte Sikringsordningen inn krav i konkursboet på 3,5 millioner kroner.

Erstatningskrav

Da Farsund kommune avviste å overta ansvaret for pensjonsforpliktelsen, anså barnehagestyret at Brøvigs Minde barnehage AS ikke ville være i stand til å gjøre opp for seg med den salgssummen som var avtalt med kommunen – at selskapet med andre ord var insolvent. Derfor begjærte de oppbud.

Nå mener altså Overføringsavtalens sikringsordning, på vegne av KLP, at ImF Sør som eier av barnehagen fram til konkursen, kan holdes ansvarlig for litt under en tredjedel av det opprinnelige kravet på 3,5 millioner kroner, i tillegg til løpende pensjonsutgifter. Sikringsordningen kunne ha valgt å rette krav mot enkeltmedlemmer av barnehagestyret. Men ifølge stevningen er alle krav mot enkeltpersoner frafalt.

– Saken handler om juss. Spørsmålet er om den som overtar arbeidsgiveransvaret, er solidarisk ansvarlig for pensjonsutgiftene, sier advokat Anders Lindseth til sambåndet.no.

Publisert tidligere denne uka: Dette overrasket meg på Lederkonferansen (04.11.).

MISJON: Denne gang besto temaformuleringen for Lederkonferansen av deler av et bibelvers. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Dette overrasket meg på Lederkonferansen

KOMMENTAR Bibelverset "... at de må bli frelst" var tema for Lederkonferansen 2024. Det måtte en NLM-er til for å kommentere sammenhengen verset står i.

På NLA Høgskolens Bibelkonferanse i august ble jeg, faktisk for første gang, klar over at man i den akademiske verden skiller mellom bibelvitenskap og teologi. Hvor skillet går, var det vanskelig å få grep om. Det er dermed trolig en grov forenkling å si at bibelvitenskap handler om å studere og fortolke bibelteksten i den sammenhengen den står i, mens teologi handler om å anvende og aktualisere bibelteksten inn i lesernes eller tilhørernes dagligliv.

Når jeg ser tilbake på, og reflekterer over, den gode forkynnelsen på fellessamlingene under ImFs lederkonferanse i helgen, blir det ovennevnte akademiske skillet plutselig aktuelt for meg. Og det kanskje på en litt uventet måte.

Tema

«… at de må bli frelst» var altså det overordnede temaet programkomiteen hadde satt for konferansen. «Vi håper at vi gjennom dette temaet skal nå lenger ut i framtiden slik at nyfrelste i større grad finner sin naturlige plass på  bedehuset.» Slik forklarte markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss dette valget i en forhåndssak på sambåndet.no i juli.

Ordene i temat er et utdrag fra Rom 10,1, hvor verset i sin helhet lyder slik: «Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.» Leser vi versene over, i kap. 9, forstår vi at Paulus her snakker om «Israel» (v.31), altså sine brødre og søstre i det jødiske folk.

«Stor sorg»

Dette er noe som ligger svært tungt på Paulus. I Rom 9 fra v. 2 sier apostelen at » jeg har en stor sorg og en stadig nød i mitt hjerte. For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødres skyld, mine slektninger etter kjødet.»

Alle talerne på fellessamlingene var blitt presentert for tema-verset, i den avkortede formen, i god tid på forhånd og bedt om å ta utgangspunkt i tanker rundt det.

Fellesmøtene

PASTOR: Daniel Sæbjørnsen

Fredag morgen var det å gi troen videre til neste generasjon overskriften for pastor Daniel Sæbjørnsens tale. Han stilte en «diagnose» over hvorfor mange mister troen, og skrev ut «medisin» for hvordan man kan få en tro som varer. Sæbjørnsen ga seg selv en lissepasning ved å sitere det kjente verset i Joh 14,6, som Jesus uttaler i samtale med sine jødiske disipler, men pastoren tok ikke pasningen ned.

BIBELLÆRER: Inga-Birgithe Sætre Knutsen.

På kveldsmøtet fredag var det Inga-Birgithe Sætre Knutsen som hadde ansvar for talen. Som en av bibellærerne ved Bildøy bibelskole var hun kanskje den av de fire som kommer nærmest en bibellærd (Bible scholar på engelsk). Hun beskrev en utvikling i profeten Elias tjeneste der han gikk fra å gjøre store erfaringer med Gud (1. Kong 17 og 18), via det å bli redd og selvmedlidende (kap. 19) til å fortsette sin profettjeneste med nytt mot (kap. 19 og 2. Kong 1 og 2) fordi han igjen stilte seg slik at Gud fikk rom i livet hans.

KRETSLEDER: Johan Halsne.

Kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, var taler lørdag morgen. Han tok utgangspunkt i historien om Emmausvandrerne (Luk 24,13-35). I kjent stil, om en kan bruke et slikt uttrykk, brukte Halsne bilde av brannvesenet som det mismotet som hadde senket seg over de to vandrende disiplene, mens «brannstifteren», Jesus, fikk ilden til å flamme opp igjen i hjertene deres.

PREST: Thor Haavik.

Lørdag kveld var det Thor Haavik som inntok plattformen i Straume Forum. Presten og TV-kjendisen hadde satt «Himmelperspektiv» som overskrift på sin presentasjon, og med stor energi snakket han om underpunktene «Hva er himmelhåpet?», og «Hva er en god holdning til det?». Haavik fortalte at han var blitt grundig opplært i forsamlingen Betlehem i Bergen i ungdommen, men var ikke inne på temaversets kontekst.

Misjonær

Med bare ett fellesmøte igjen var det så langt – etter det jeg klarte å registrere – ingen av de nevnte talerne som uttrykkelig hadde kommentert i hvilken sammenheng Paulus kommer med sitt inderlige ønske i Rom 10,1. Det var derfor med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Det var med stor spenning jeg benket meg til siste fellesmøte, søndag formiddag.

Med utgangspunkt i Mark 2,1-12 innledet Marit Andersen med følgende spørsmål: «Er det plass til én til i ditt hjerte og ditt liv?» Misjon var altså stikkordet for den tidligere misjonæren og nåværende NLM-forkynneren. Nå fikk vi sannelig også sitert hele Rom 10,1 og forklart at når Paulus snakker om «Mine søsken» (2011-oversettelsen), er det Israel han tenker på. For Paulus var dette altså indremisjon, som Marit Andersen treffende påpekte. Men heller ikke hun gikk videre på dette poenget.

FORKYNNER: Marit Andersen.

«Frelsen kommer fra jødene»

På ett av nettverkene og seminarene under Lederkonferansen var vi blant annet opptatt av den ubrytelige forbindelsen mellom Pauli brødre og søstre – Israelsfolket – og oss som er hedningekristne. Som jøden Jesus sa det til den samaritanske kvinnen (Joh 4,22), er det slik at «frelsen kommer fra jødene».

Du og jeg har en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra.

I Rom 11 forklarer Paulus at vi som Jesus-troende ikke-jøder er podet inn som en «vill oljekvist» (v.17) på det treet der jødene var de «naturlige greiene» (v.21). De fleste jøder i dag tror ikke på Jesus og er «brutt av» som greiner (v.17). Men Gud er mektig til å pode dem inn igjen «hvis de ikke holder fast ved sin vantro» (v.23). Der har du og jeg en rolle i å bringe evangeliet tilbake til dem vi fikk det ifra. Det handler altså også om misjon og det å nå ut til nye.

Talerne framsto mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Det som altså har slått meg når jeg ser tilbake på alt det fine vi fikk høre, er at talerne først og fremst anvendte og/eller aktualiserte det konkrete bibelverset som var hovedtema, og unnlot å tolke det utfra sin tekstlige og bibelhistoriske sammenheng. Dersom jeg har oppfattet skillet mellom bibelvitenskap og teologi riktig, framsto talerne med andre ord mer som teologer enn som bibellærde. I forkynnerbevegelsen ImF var det egnet til å overraske meg.

Bibelfortolkning og anvendelse bør være to sider av samme sak. Jeg mener det ikke hadde svekket anvendelsen å sette temaet inn i sin bibelske sammenheng. For å anvende (!) et annet bibelord, kan vi kanskje si det slik at «Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.»

NÅDD: ImF-leder Runar Landro la fram tall til utfordring og oppmuntring på ImFs lederkonferanse lørdag 2. november. FOTO: PETTER OLSEN

– Flere kommer til tro nå enn på lenge

I løpet av de siste tre årene er et tresifret antall mennesker blitt frelst og fått en avklart kristen tro i forsamlinger, kretser og skoler i indremisjonsfamilien.

Publisert 02. november 2024 kl. 12.19.

For noen måneder siden stilte ImF-leder Runar Landro to hovedspørsmål til forsamlinger, kretser og skoler i ImF-sammenheng:

  1. Hvor mange har gått fra en bevisst ikke-tro til en bevisst Jesus-tro de siste årene?
  2. Hvor mange har fått en tydelig fornyelse av troen på Jesus de siste tre årene?

Svar

Han fikk tallfestede svar fra ni forsamlinger, fem kretser og tre skoler.

  • De ni forsamlingene kunne fortelle om minst 41 nyfrelste på tre år, både unge og voksne. Det var flere under 20 år enn over. Forsamlingene det gjelder, har om lag 4500 medlemmer summert over tre år.
  • De tre skolene meldte at minst 70 har gått fra å være bevisst ikke-kristen til å ha en bevisst kristen tro.
  • I tillegg hadde minst 130 gått fra å ha en uavklart kristen tro til en bevisst kristen tro.
  • De fem kretsene kunne rapportere om minst 41 nyfrelste de siste tre årene.

– Utfordre og oppmuntre

Det vi kan sette tall på etter undersøkelsen, er altså at minst 152 mennesker tatt imot Jesus i tro de siste årene som en følge av indremisjonsarbeidet i forsamlinger, kretser og skoler. I tillegg kommer de 130 ved skolene som hadde fått en avklart kristen tro.

– Dette er ingen «vitenskapelig» undersøkelse. Jeg ønsket å få fram noen tall som både kan utfordre og oppmuntre oss til å ha en rett vektlegging i arbeidet vårt, sa Landro ha han la fram tallene på et felles seminar under Lederkonferansen 2024 lørdag.

«I prosesser»

Fra andre enheter, som ikke har kunnet tallfeste, har Landro fått svar som dette:

«Vi opplever at folk kommer til tro … Vi opplever at mange har blitt fornyet i sin tro, men det er vanskelig å si konkrete tall, her er folk i prosesser…»

– Det er altså atskillig flere enn de vi har fått tall på. Men det var ydmykhet med tanke på å oppgi tall, understreker Landro.

INRI-fellesskapet er et unntak på den måten at det blant nye som er kommet til tro, er flere voksne enn unge. Pastor Olav Vindenes viste til faste bønnesamlinger og tydelig frelsesforkynnelse som et fellestrekk.

Tellinger

ImF-lederen viste til at også Bibelen er opptatt av å telle mennesker som kommer til tro. I Apg 2,41 står det at «De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler».

I indremisjonen har det de siste tiårene vært mer vanlig å telle møter, kollekter, deltakere og antall fremmøtte. Samtidig er det også blitt færre forkynnere i tradisjonell forstand.

Satsing

– Men jeg er glad for å være i en sammenheng som er villig til å satse, sa Landro.

Han viste til at ImF-styret hadde vedtatt å bruke mer penger på satsing enn det ImF-lederen hadde foreslått.

– Jeg har jobbet med dette i 46 år. Det er første gang jeg har «tapt» en slik avstemning. Styret syntes mitt forslag var for tamt, sa Landro.

Som kjent er det iverksatt tiltak som skal styrke ImF-økonomien. Ikke alle er gjennomført ennå.

– Men styret har altså bestemt at ikke alle inntektene av eiendomssalg skal gå til å nedbetale gjeld, sa Landro.

Kretser

Fra leirarbeidet i kretsene meldes det at det «skjer ting på leirene». «… to av disse tok imot Jesus på leir.»

Andre tilbakemeldinger lød slik: «Ting skjer også lokalt … tre ungdommer tok imot Jesus under…arrangementet…»

«div. arrangement: 17 nyfrelste…»

– Noen kunne melde at for første gang på lenge var det noen som var kommet til tro på sammenhengende møtevirksomhet, som møteuker, sa Landro.

Forsamlinger

Forsamlinger har meldt tilbake at «Vi har det siste året stort sett hatt noen nye innom på hver gudstjeneste, og mange «unge» i alderen 25-35 har funnet et åndelig hjem for første gang … vi har også hatt en god del «ikke-troende» innom…»

«Vi erfarer mest at folk beveger seg mot Jesus og at tro vokser fram mer enn de tydelige omvendelsene på enkeltmøter/arrangement», meldte noen.

– Det er en tydelig tendens. Flere kommer til tro nå enn på lenge, sa Runar Landro.

Awana Europa

ImF-lederen påpekte i tillegg at ImF, gjennom Awana Europa, er blitt en ytremisjonsbevegelse. Europa er sannsynligvis den sterkest sekulariserte verdensdelen.

– Vi fikk et kall. Vi har ikke råd, men vi har ikke råd til å la være, sa Landro.

Om kort tid kommer det 150 misjonsledere fra Europa for å møte Awana Norge.

I 1910 var Europa hjem for to tredeler (66 prosent) av verdens kristne. Nå har dette sunket til under 25 prosent, og i år 2050 vil bare 15 prosent av de kristne være europeere.

PÅ GANG: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF gleder seg til en ny utgave av Lederkonferansen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Oppgang for Lederkonferansen

Dager før Lederkonferansen er det 365 påmeldte mot 330 i fjor. I forhold til i fjor har flere meldt seg på før prisen økte, og færre har meldt seg på etterpå.

I et intervju på samåndet.no 03.10.2024 kommenterer markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF at flere har meldt seg på tidlig før prisen på Lederkonferansen øker i forhold til 2023. Foss sier at han håper på 400 påmeldte.

Etter at endelig påmeldingsfrist er gått ut, er det registrert 365 påmeldte til Lederkonferansen.

– Vi hadde håpet på 400 påmeldte, men vi er glade for at det er en økning på over 30 stykker i forhold til i fjor og får være fornøyde med det. Og så har vi noe å strekke oss etter, sier Foss om antall påmeldte.

– Ellers så er det bare å ønske velkommen til alle deltakerne. Jeg tror at det kommer til å bli ei kjekk helg med masse god undervisning, masse godt fellesskap, gode samtaler rundt måltidene og nye bekjentskaper. Så jeg tror at dette blir ei veldig bra helg som vi gleder oss til, legger Foss til.

Nettverk
Når det gjelder nettverk, er det fortsatt «Trosforsvar» som har flest påmeldte, med 68 deltakere.

– Det har vært et nettverk vi har hatt de fleste årene, og det har alltid ligge i toppsjiktet, konstaterer Foss.

Som nummer to kommer nettverket «Unge ledere», der det er 50 påmeldte.

– Der er det en bra gjeng fra Framnes som skal være med der, forteller Foss.

– Det er veldig stas og veldig kjekt at der er såpass mange unge som kommer.

Seminarer
På fredagen er det bare to seminarer. Det er 158 personer som skal være med på seminaret om «Krigerne, søstrene og nøkler til disippelgjøring» ved Andreas Kjøndal, mens 130 har meldt seg på seminaret «Når kjønnstro overtar samfunnet» ved Anne Kalvig.

Lørdag er det sju seminarer, og blant dem er det seminaret «Kan vi føle Gud?», ved bibelskolelærer Ole Magnus Breivold, som ligger på førsteplass med 90 påmeldte. På andre plass kommer «Lovsang, lovesong og sanglover i fellesskapet» ved Christian Lilleheim – med 60 påmeldte.

– Det som er litt kjekt, er at det er ingen nettverk eller seminar vi trenger å avlyse på grunn av for få deltakere. Det er jevnt over god påmelding, konstaterer Foss.

Early Bird

– I år var det mange flere enn i fjor som meldte seg innen tidligfristen. Når du ser det totale antallet påmeldte, hva slags betydning vil du si det har at mange flere meldte seg på tidlig i år?

– I hvert fall i forhold til i fjor så er det relativt mange som har meldt seg på før prisen økte og færre som har meldt seg på etterpå. Det tror jeg handler litt om at folk sparer noen hundre kroner på å melde seg på tidlig, og det er en fordel oss med tanke på planlegging, svarer Kenneth Foss.

PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Blå Kors i Pride-farger

Da Blå Kors lot Pride prege logo og formidling i sommer, var blant andre ImF, NLM, Normisjon og Delk intetanende med på laget.

– Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors Norge til Sambåndet. 

Den diakonale organisasjonen er organisert som en forening. Det kan defineres som «en selveiende, frivillig sammenslutning av medlemmer som skal tjene et bestemt formål». Blå Kors presenterer seg blant annet som «en paraplyorganisasjon på rusfeltet for 15 landsomfattende organisasjoner og trossamfunn» (se faktaboks). De 15 beskrives som «eiere» (se under Tverrkirkelig forankring på Blå Kors’ nettsted). 

«Feirer mangfold» 

I sosiale medier i sommer tok Blå Kors Norge «regnbuefarger» inn i logoen sin (Linkedin). I en Facebook-post 3. juni står det blant annet dette: «Vi feirer mangfold og retten til å være den man er og elske den man vil … Vi mener at alle mennesker har rett til å oppleve … aksept for den de er». Teksten, som ble avsluttet med «Happy pride!» var illustrert med en tegning av et hjerte i seks farger og slagordet «Å elske er en menneskerett».  

For langt de fleste av Blå Kors-eierne er det å promotere Pride helt fremmed. Sambåndet har derfor spurt kommunikasjonsdirektøren om dette er tatt opp med eierne. På vegne av Blå Kors svarer Solbakken at kommunikasjonsarbeidet er «godt forankret i landsstyret» gjennom en vedtatt kommunikasjonsstrategi, som også omfatter «enkelttemaer det kan bli debatt rundt». 

«Forankret» 

– Vi har ingen tradisjon for å ha saker på høring ut mot ulike typer medlemmer og medlemsorganisasjoner. Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, skriver Solbakken.  

Kommunikasjonsdirektøren legger til at «det er viktig for Blå Kors å være tydelig på at vi er åpne for alle, da vi også erfarer at folk med ulik seksuell identitet i større grad opplever utenforskap og også flere utfordringer med psykisk uhelse og rus». 

Ifølge Solbakken har Blå Kors forståelse for at Pride «er et tema det er delte meninger om blant våre medlemsorganisasjoner». Hun fremholder at «Blå Kors er foreningspolitisk nøytrale og er til for alle, har rom for alle og hjelper de som trenger det, uten forbehold». 

Kommunikasjonsdirektøren mener at regnbuefargene kan forstås uavhengig av Pride-bevegelsen:

– Regnbuefargene representerer mangfold, fellesskap og solidaritet, og de benyttes også i forbindelse med Pride, fremholder Katrin Solbakken. 

«Tydelig» 

Direktøren legger til at bruken av regnbuefargene i forbindelse med Pride ikke betyr at Blå Kors «har tatt stilling til eller gir støtte til foreningen Fri».

– Det er viktig at alle vet at Blå Kors hjelper alle uten fordommer eller forbehold, påpeker Solbakken. 

Blå Kors sin bruk av regnbuefargene har også et samfunnsperspektiv:

– Vår vurdering er at vi ved å ikke bruke fargene i en tid hvor det er bred støtte i samfunnet til solidaritetsmarkeringen, blir Blå Kors utydelig.  Vi ønsker å gi et tydelig budskap til de vi er til for, understreker Solbakken. 

Vedtektsendringer 

Den norske grenen av Blå Kors ble stiftet i 1906 av en prest som var ansatt i Kristiania Indremission (i dag Kirkens Bymisjon). En av tre hovedmålsetninger var «å formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.»  

Når Sambåndet spør om hvordan dette samsvarer med å fremme budskapet om å «elske hvem man vil», viser kommunikasjonsdirektøren til at det på generalforsamlingen i 2016 ble gjort en rekke vedtektsendringer. Det var «for blant annet å tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon som uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og kamp for rettferdighet, og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

«Samfunnsoppdrag» 

– Blå Kors er en diakonal, tverrkirkelig og åpen organisasjon. Med «åpen» mener vi at Blå Kors tar menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov på alvor. Mennesker skal føle seg sett og hørt i møte med oss, uavhengig av blant annet livssyn, sosial status, seksuell orientering, etnisitet, funksjonsevne og kjønn. Vi verdsetter mangfold. Å markere retten til å elske hvem man vil uavhengig av seksuell orientering er en naturlig konsekvens av dette verdisynet, skriver Solbakken.  

På spørsmål om hvordan reaksjonene på sommerens utspill har vært, svarer kommunikasjonsdirektøren at Blå Kors «gjennom flere år nå [har] markert støtte til å elske den man vil i juni måned i forbindelse med Pride-markeringen».  

– Vi har primært fått positive tilbakemeldinger på markeringen, og vi anser den som viktig med tanke på vårt samfunnsoppdrag, sier Katrin Solbakken. 

Landsstyret 

Gina V. Gjerme er landsstyremedlem i Blå Kors. Hun er tilknyttet Pinsebevegelsen, som i sitt grunnlagsdokument har et klassisk kristent syn på ekteskapet. 

Når Sambåndet spør Gjerme om Blå Kors og Pride, svarer landsstyremedlemmet i en SMS at «kommunikasjon rundt dette må tas via generalsekretær eller styreleder». 

Må se på 

ImF-leder Runar Landro opplyser til Sambåndet at relasjonen til Blå Kors ikke har vært et tema etter at han overtok som leder i mars 2023.  

– Vi er svært takknemlige for det viktige arbeidet som Blå kors driver. Men det er selvsagt at det som her kommer fram, vil føre til at vi må se nærmere på vårt forhold til organisasjonen. En naturlig første reaksjon vil være å snakke med andre av «eierne». Det neste vil være en intern runde i styret og i vårt lære- og tilsynsråd, framholder Landro.   

 

Organisasjonsmedlemmer i Blå Kors  

  • Den Evangelisk Lutherske Frikirke 
  • Den norske kirke v/Kirkerådet 
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 
  • Det Norske Baptistsamfunn 
  • Guds Menighet 
  • Indremisjonsforbundet 
  • Metodistkirken i Norge 
  • Misjonskirken Norge 
  • Norges KFUK/KFUM 
  • Normisjon 
  • Norsk Helse- og Avholdsforbund 
  • Norsk Luthersk Misjonssamband 
  • Prison Fellowship Norge 
  • Sjømannskirken 
  • Søndagsskolen Norge 

Kilde: blakors.no 

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august. I Sambåndet nr. 7/24, som kommer ut 30. oktober, kan du lese reaksjoner og om hvordan det har utviklet seg to kulturer i Blå Kors.

Abonnement kan tegnes her. Du kan velge mellom papirutgave og e-blad.

AS: Leirstedet Fjell-ly er blitt aksjeselskap og har fått 14 aksjonærer og 200 000 kroner i aksjekapital. FOTO: Sambåndet arkiv

Forsamlingene vil bli Fjell-ly aksjonærer

Etter at det ble vedtatt at leirstedet Fjell-ly skal bli ideelt aksjeselskap, har 14 forsamlinger og foreninger i ImF Midthordland gått inn som aksjonærer.

– Alle forsamlingene og foreningene som er aktive i kretsen, har valgt å gå inn med en viss aksepost. Det er veldig bra, for det betyr at vi har et veldig bredt eierskap, sier kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland til sambåndet.no.

På kretsens årsmøte i juni ble det vedtatt at kretsen skal legge til rette for at leirstedet Fjell-ly skal drives som ideelt aksjeselskap. Før årsmøtet hadde kretsen en høringsrunde for å måle interessen. Arbeidet med å skifte selskapsform har pågått siden 2023.

Bred interesse
– Vi så at det var bred interesse for å være med og eie, og vi fikk et anslag på hvor mange aksjer de eventuelt ville ønske å eie når vi satte prisen, forteller Dyrkolbotn.

Fristen for forpliktende aksjekjøp er gått ut. De 14 forsamlingene og foreningene som har meldt seg, har signert og forpliktet seg på at de kjøper aksjer. Ifølge Dyrkolbotn er det så langt kommet inn cirka 200 000 kroner i aksjekapital til sammen fra forsamlingene og foreningene. Aksjeeierne har møterett til generalforsamlingen og til å stille kandidater til styret.

Neste steg i prosessen er ekstraordinært kretsårsmøte den 30. november der vedtektene i selskapet blir endelig vedtatt og hvilke materielle ting, som eiendommen og andre ting, som skal følge og bli vedtatt overført til selskapet. Etterpå blir det stiftelsesmøte for det nye selskapet.

Aksjonærer

Vik bedehusforening er en av foreningene som har gått inn som aksjonærer i Fjell-ly konferanse- og misjonssenter AS.

– Vi er et av de større bedehusene i nærområdet og bruker Fjell-ly, og det er naturlig for oss å være med og støtte opp om det at det blir brukt, sier styreleder Øystein Vik.

Også Logoskirken er aksjeeier i Fjell-ly AS.

– Leirarbeidet er et viktig redskap for å nå barn og unge, og Logoskirken ønsker fortsatt å støtte arbeidet på Fjell-ly som medeier, men også som kirkefellesskap, sier styreleder Arne Meier.

Styrke
– Hva tenker du om at Fjell-ly er blitt et aksjeselskap?

– Vi er glade over å se at mange forskjellige fellesskap blir med på eiersiden, og vi tror at dette vil styrke arbeidet på Fjell-ly.

Meier fremholder at Fjell-ly og ImF Midthordland har lagt ned mye arbeid i prosessen om å bli AS, og at Logoskirken har deltatt på flere informasjonsrunder om dette.

– Jeg støtter ønsket fra Fjell-ly og ImF Midthordland om å gjøre Fjell-ly til et AS, sier Meier.

Medbestemmelse
Øystein Vik i Vik bedehusforening sier noe av det samme.

– Jeg har tillit til at de som har vurdert dette, har gjort en god vurdering, og at det er en fornuftig ordning for å drive leirplassen videre.

– Hva slags betydning vil det ha for dere at kretsen ikke lenger eier Fjell-ly og dere i stedet er blitt medeier?

– Forskjellen er at vi får en medbestemmelsesrett i det som skal skje der. Men i utgangspunktet vil det vel ikke endre driften så mye, svarer Vik.

Hjemmel
ImF Midthordland skal ikke selv eie Aksjer i Fjell-ly AS, men kretsen skal fortsatt sitte med hjemmelen, tinglysningsdokumentet.

– Det utløser på den måten ingen dokumentavgift eller tinglysingsavgift. Det er et vesentlig poeng. For det vil bli en betydelig kostnad, forklarer kretsleder Otto Dyrkolbotn.

INNVIELSE: Det nye Vågen bedehus blir innviet til Gud. Håvard Brekkå (nummer tre fra venstre) talte på storsamlingen søndag. FOTO: Privat

Liten flokk åpner stort bedehus

Sist helg åpnet det nye bedehuset i Ølensvåg, Vågen bedehus. Forsamlingen som har cirka 150 medlemmer, har bygd et bedehus til 25 millioner kroner.

– Jeg er litt lettet over at vi er ferdige, men jeg er også takknemlig for at alt gikk så bra, og at så mange viste sin interesse for å komme. Det sier styreleder Leif Thorsen i Vågen bedehus til sambåndet.no.

Helgen 18.–20. oktober var travel med åpning av det nye Vågen bedehus som har plass til 200 personer. Sambåndet skrev første gang om det nye bedehuset i nr. 7/23 og på sambåndet.no 17. desember 2023 og 14. oktober 2024.

Fellesskap og konsert
Fredag 18. oktober var det temakveld med om lag 100 deltakere. Aslak Tveita fra Fokus hverdagsmenighet på Klepp hadde innledning om levende fellesskap.

– Det handlet om hvordan vi kan fungere som fellesskap for dem som er rundt oss og for dem som går her på huset. Hvordan vi kan bruke det nye bedehuset best mulig, for oss som fellesskap internt og som et inkluderende fellesskap for alle de som bor rundt oss i Ølensvåg og bygdene rundt, forklarer Thorsen.

KONSERT: Haugalandskoret Voice of Joy bød på konsert lørdag kveld. FOTO: PRIVAT

Lørdag 19. oktober var det konsert på kvelden med koret Voice of Joy med et innslag der man fortalte om byggeprosessen rundt det nye bedehuset og om bakgrunnen for prosessen.

– Det var veldig flott konsert som varte i nesten to timer, sier Thorsen.

Storsamling
Søndag 20. oktober var det storsamling med en bolk med informasjon om byggeprosessen og om det gamle bedehusets historie. huset ble innviet til Gud  i en seremoni der alle generasjoner var med i en forbønnshandling og skriftlesning. Det var sang av to barnekor og tale av Håkon Brekkå, en lokal forkynner. Til slutt var det feiring med kake og hamburgere og pølse.

– Da ble huset overfylt. Vi hadde ekstra stoler vi hadde lånt for anledningen. Det var i hvert fall mer enn 250 personer, forteller Thorsen.

FULLT HUS: Søndag 20. oktober ble det «Storsamling», bokstavelig talt. FOTO: PRIVAT

Takknemlig
– Hva sitter du igjen med etter åpningshelga?

– Vi er veldig takknemlige både for at det var mange som kom, og at det er mange som står bak oss, men også for at vi har fått et så flott og tjenlig hus. Huset ligger vegg i vegg med skole- og bygdesenteret og har felles uteområde med fotballbane og lekeplass.

EKSTRA STOLER: Det var fullt hus på åpningshelgen for det nye Vågen bedehus. FOTO: Privat

Det nye Vågen bedehus ble dyrere enn de hadde trodd med en sluttsum på 25 millioner kroner.

– Allikevel har vi fått mange små og noen kjempestore gaver som gjør at vi kommer bedre ut enn vi hadde fryktet. Når vi planla huset, hadde vi ingen planer for inventar. Underveis i prosessen har vi fått inn gaver som gjør at det kunne bli realisert med helt komplett inventar som vi har trengt. Vi er en liten flokk som har satset stort, konstaterer Thorsen.

KAKE: Kake hører med når en skal feire åpning av nytt bedehus. FOTO: Privat

Møteplass
– Hva tror du det nye bedehuset vil bety for forsamlingen og Ølensvåg?

– Forsamlingen drømmer om at huset skal bli brukt til Guds ære i nye hundre år. Vi tror og håper at det vil bli et mye brukt hus, et hus der det er lav terskel for å komme inn på, og der folk kjenner seg hjemme.

Thorsen påpeker at Ølensvåg er ei lita bygd med rundt 500 innbyggere, og at det er ikke så mye kristent arbeid i distriktet rundt.

– Så vi ønsker at bedehuset kan være en møteplass for alle som ønsker det i bygdene rundt, og vi vil satse på barne- og ungdomsarbeid med tanke på ungene i bygda, sier han.

Forsamlingen starter en ny ungdomsklubb i november.

ØLENSVÅG: Slik ser det nye Vågen bedehus ut. FOTO: Privat

SAMTALE: Aud Karin K. Ringvoll (fra v.), Torgeir Lauvås, Anne Lene Otterøen, Anne Marte Fossum og Andreas Bjørntvedt inviterer til temakveld 24. oktober som marker at Fredheim Arena samtalesenter er i gang. FOTO: Privat

Markerer at Fredheim Arena samtalesenter er i gang

En temakveld om den gode samtalen utgjør startskuddet for Fredheim Arena samtalesenter.

– Det er for å markere at vi er i gang med mulighet for å søke samtale, sier veiledningspastor Anne Lene Otterøen i Fredheim Arena til sambåndet.no.

Det handler om temakvelden torsdag 24. oktober, som er startskuddet for Fredheim Arena samtalesenter.

Temaet for kvelden er «Hvordan snakke godt sammen?». Samtidig blir det også informasjon om oppstart av samtalesenteret.

– Den kvelden ønsker vi å fokusere på både viktigheten av samtale og det å gi noe tips og input på hvordan den gode samtalen kan finne sted, og hva som ofte hindrer den samtalen, fortsetter Otterøen.

Bagasjen
Aud Karin K. Ringvoll vil ha innlegg om den gode samtalen, mens Anne Lene og Roar Otterøen vil ha et innlegg som går på bagasje og ballast man bærer med seg og som påvirker hvordan man kommuniserer.

– Det vi ser, er at veldig ofte er det en del triggere og ting vi har med oss fra historien vår og bagasjen vår, som farger hvordan vi lytter. Det kan være lurt å være klar over hva vi har med oss, sier Otterøen.

Fleksibilitet
Samtalesenteret har 10-15 frivillig veiledere på plass som kan ta imot folk til samtale. I tillegg er Aud Karin ansatt i 20% stilling som faglig ansvarlig for samtalesenteret. Når folk tar kontakt, vil de bli satt i forbindelse med en veileder som avtaler tid med dem.

– Vi vil ha stor fleksibilitet i at det vil være mulighet for samtale både dag, ettermiddag og kveld. Veilederne blir fulgt opp både med fagdager og samtaler.

Samtale
– Hva kan du si om samtalesenteret og hva slags tilbud det er?

– Vi ønsker å være en plass for menighetens egne, men primært ønsker vi at dette tilbudet skal nå lenger ut, for vi ser at det er lange ventelister for samtaler. Der er mange mennesker som har et behov for noen å gå sammen med.

Otterøen understreker at det ikke er terapi, men samtale.

Senke terskelen
– Blir det på en måte sjelesorg, åndelig veiledning?

– Det er en mulighet til å komme om du ønsker samtale om ting som er utfordrende i eget liv, eller om du står i krevende relasjoner, eller om du har ting som du synes er vanskelig med tanke på tro, svarer Otterøen.

– Vi ønsker å senke terskelen for å søke hjelp, slik at man ikke venter til det vanskelige er blitt større enn det trenger å bli. Det tror vi er viktig. Det er helt naturlig å søke hjelp, og det er godt å ha noen å gå sammen med. I tillegg ønsker vi å arrangere kurs åpne for alle med ulike tema som kan være aktuelle, legger hun til.

Les intervju med Aud Karin K. Ringvoll i Sambåndet 7/24 om den nye oppgaven hennes.