UNDER KORSET: Apostelen Johannes får oppdraget med å forsørge Jesu mor. ILLUSTRASJON: James Tissot Collection/Free Bible Images
Jesus «dekonstruerte» ikke familien
KOMMENTAR Jesus bortforklarte den tradisjonelle forståelsen av familie, hevder teolog. Jeg mener det er å misforstå bibelteksten og å se bort fra noen av Jesu siste ord på korset.
Det er i en diskusjon i Vårt Land med lærer og samfunnsdebattant Jarle Mong at førsteamanuensis Merete Thomassen ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo slår til: «Jesus dekonstruerte den patriarkalske familien og omtalte sine følgere som sin sanne familie.»
Sagt med litt enklere ord, betyr det at Jesus skulle ha sagt noe som bryter ned en forestilling om familien som ledet av en mann.
Avisdebatten handlet om kjønn og likestilling. Jarle Mong er helt og holdent i stand til å svare Thomassen selv, noe han også har gjort. Men læreren og samfunnsdebattanten hadde så mye å tilbakevise at akkurat dette poenget hadde han ikke spalteplass igjen til.
Bibelteksten
Merete Thomassen henviser ikke direkte, men det er overveiende sannsynlig at det er avsnittet i Matt 12,46-50 (ref. Mark 3,31-35; Luk 8,19-21) hun har i tanken. Jesu mor og brødre oppsøker stedet der Jesus er, og ber noen om å hente Jesus ut til dem.
Til de som kom med beskjeden, sier Jesus det slik: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» Videre står det at Jesus «rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»
Spørsmålet er altså da om Jesus her avviser kjernefamilien som begrep og byggekloss i samfunnet.
Symbolikk
Jesus talte ofte i lignelser, altså at han brukte symbolikk, og det gjør han også her. Som Hans Kvalbein påpeker i fortolkningsserien Bibelverket, bruker Jesus slektsbegrepene «bror», «søster» og «mor» i overført betydning om samhørighet i Guds familie.
Også i dag kan vi snakke om kristne brødre og søstre uten at vi dermed forutsetter noe biologisk slektskapsforhold.
Også i dag kan vi snakke om kristne brødre og søstre uten at vi dermed forutsetter noe biologisk slektskapsforhold.
Det er slik vi også må forstå det når Jesus kobler det å gjøre «min himmelske Fars vilje» til nært slektskap. Tilhørigheten til Gud skaper et nytt, åndelig familiefellesskap, men det endrer ikke på naturlige, menneskelige familiebånd.
På korset
At Jesus ikke forsøkte å bryte ned familie og naturlig slektskap blir da etter mitt syn også uttrykkelig klart dersom vi låner øre til noen av hans siste ord på korset.
Apostelen Johannes forteller (kap. 19,25ff) at «Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din Sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor»! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»
Søskenbarn
V. 25 i Joh 19 forteller oss at det sto flere kvinner «ved Jesu kors», deriblant «hans mors søster». Blant andre Anfin Skaaheim (i Bibelverket) finner det rimelig, ut fra Mark 15,40, at dette var Salome. Hun var søster av Jesu mor og mor til apostlene Jakob og Johannes (sammenlign Mark 15,40 med Matt 27,56). Jakob og Johannes er dermed søskenbarn av Jesus.
Det er god grunn til å tro at «den disippelen som han (Jesus) elsket», er apostelen Johannes. Jesus henvender seg altså til en nær slektning og ber han om å ta seg av Maria.
Forsørgeransvar
Dersom Jesus hadde tenkt slik Merete Thomassen utlegger Matt 12,46-50, kunne han jo bare ha henvendt seg til hvem som helst av dem som trodde på ham. Men midt i sine veldige smerter velger Jesus seg altså ut en naturlig, mannlig slektning og gir ham forsørgeransvaret for Maria (parallellen til hoveddiskusjonen mellom Thomassen og Mong om kjønnsforskjeller, er her slående!).
Det er en utbredt tendens i dag til å lese «hver lærdoms vind» inn i bibelteksten. Det bør vi være forsiktige med.
Episoden i Matt 15 kan altså ikke uten videre forstås som noen «dekonstruksjon» av familien, heller ikke en familie der en mann har et ekstra ansvar.
Ei heller kan man fastslå at Jesus hadde et dårlig forhold til sin nærmeste familie, selv om Mark 3,21 tyder på at «hans nærmeste» ikke forsto ham før etter hans død. Senere, derimot, ble en av brødrene, Jakob, leder av menigheten i Jerusalem (Apg 1,14).
At Jesus ikke henvender seg til sine yngre brødre med omsorgen for deres felles mor, kan også rent praktisk forklares med at de trolig ikke var i Jerusalem da korsfestelsen fant sted.
Det er en utbredt tendens i dag, ikke minst blant teologer som har valgt seg en tidsbestemt type teologi, til å lese «hver lærdoms vind» inn i bibelteksten. Det bør vi være forsiktige med.
















