Det er i en diskusjon i Vårt Land med lærer og samfunnsdebattant Jarle Mong at førsteamanuensis Merete Thomassen ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo slår til: «Jesus dekonstruerte den patriarkalske familien og omtalte sine følgere som sin sanne familie.»

Sagt med litt enklere ord, betyr det at Jesus skulle ha sagt noe som bryter ned en forestilling om familien som ledet av en mann.

Avisdebatten handlet om kjønn og likestilling. Jarle Mong er helt og holdent i stand til å svare Thomassen selv, noe han også har gjort. Men læreren og samfunnsdebattanten hadde så mye å tilbakevise at akkurat dette poenget hadde han ikke spalteplass igjen til.

Bibelteksten

Merete Thomassen henviser ikke direkte, men det er overveiende sannsynlig at det er avsnittet i Matt 12,46-50 (ref. Mark 3,31-35; Luk 8,19-21) hun har i tanken. Jesu mor og brødre oppsøker stedet der Jesus er, og ber noen om å hente Jesus ut til dem.

Til de som kom med beskjeden, sier Jesus det slik: «Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» Videre står det at Jesus «rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, det er min mor og mine brødre! For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.»

Spørsmålet er altså da om Jesus her avviser kjernefamilien som begrep og byggekloss i samfunnet.

Symbolikk

Jesus talte ofte i lignelser, altså at han brukte symbolikk, og det gjør han også her. Som Hans Kvalbein påpeker i fortolkningsserien Bibelverket, bruker Jesus slektsbegrepene «bror», «søster» og «mor» i overført betydning om samhørighet i Guds familie.

Også i dag kan vi snakke om kristne brødre og søstre uten at vi dermed forutsetter noe biologisk slektskapsforhold.

Også i dag kan vi snakke om kristne brødre og søstre uten at vi dermed forutsetter noe biologisk slektskapsforhold.

Det er slik vi også må forstå det når Jesus kobler det å gjøre «min himmelske Fars vilje» til nært slektskap. Tilhørigheten til Gud skaper et nytt, åndelig familiefellesskap, men det endrer ikke på naturlige, menneskelige familiebånd.

På korset

At Jesus ikke forsøkte å bryte ned familie og naturlig slektskap blir da etter mitt syn også uttrykkelig klart dersom vi låner øre til noen av hans siste ord på korset.

Apostelen Johannes forteller (kap. 19,25ff) at «Da nå Jesus så sin mor og den disippelen som han elsket, stå der, sa han til sin mor: Kvinne, se, det er din Sønn! Deretter sa han til disippelen: Se, det er din mor»! Og fra den stund tok disippelen henne hjem til seg.»

Søskenbarn

V. 25 i Joh 19 forteller oss at det sto flere kvinner «ved Jesu kors», deriblant «hans mors søster». Blant andre Anfin Skaaheim (i Bibelverket) finner det rimelig, ut fra Mark 15,40, at dette var Salome. Hun var søster av Jesu mor og mor til apostlene Jakob og Johannes (sammenlign Mark 15,40 med Matt 27,56). Jakob og Johannes er dermed søskenbarn av Jesus.

Det er god grunn til å tro at «den disippelen som han (Jesus) elsket», er apostelen Johannes. Jesus henvender seg altså til en nær slektning og ber han om å ta seg av Maria.

Forsørgeransvar

Dersom Jesus hadde tenkt slik Merete Thomassen utlegger Matt 12,46-50, kunne han jo bare ha henvendt seg til hvem som helst av dem som trodde på ham. Men midt i sine veldige smerter velger Jesus seg altså ut en naturlig, mannlig slektning og gir ham forsørgeransvaret for Maria (parallellen til hoveddiskusjonen mellom Thomassen og Mong om kjønnsforskjeller, er her slående!).

Det er en utbredt tendens i dag til å lese «hver lærdoms vind» inn i bibelteksten. Det bør vi være forsiktige med.

Episoden i Matt 15 kan altså ikke uten videre forstås som noen «dekonstruksjon» av familien, heller ikke en familie der en mann har et ekstra ansvar.

Ei heller kan man fastslå at Jesus hadde et dårlig forhold til sin nærmeste familie, selv om Mark 3,21 tyder på at «hans nærmeste» ikke forsto ham før etter hans død. Senere, derimot, ble en av brødrene, Jakob, leder av menigheten i Jerusalem (Apg 1,14).

At Jesus ikke henvender seg til sine yngre brødre med omsorgen for deres felles mor, kan også rent praktisk forklares med at de trolig ikke var i Jerusalem da korsfestelsen fant sted.

Det er en utbredt tendens i dag, ikke minst blant teologer som har valgt seg en tidsbestemt type teologi, til å lese «hver lærdoms vind» inn i bibelteksten. Det bør vi være forsiktige med.

Det var på ettermiddagen 4. desember sambåndet.no brakte nyheten om at ImF-styret tar grep for å redusere utgiftene på budsjettet for 2026.

«Det som ligger an til å bli et underskudd på om lag fire millioner i regnskapet for 2025, er redusert til minus 1,1 millioner kroner i budsjettet for neste år. Det tilsvarer grovt sett avskrivningene.

For å oppnå dette, legger ImF-styret blant annet opp til at 1,1 årsverk, fordelt på flere personer i små stillinger, blir kuttet i løpet av våren. De ansatte dette gjelder, ble varslet skriftlig torsdag i forrige uke.

Aksjon
Da nyheten ble delt på Sambåndets Facebook-profil, var tidligere medlem av ImF-styret, Gudmund Furnes, raskt ute i kommentarfeltet med å foreslå en innsamlingsaksjon. Nå har trailersjåføren og fritidsforkynneren fra Sogn og Fjordane lagt ut både Vipps- og bankkontonummer til ImF på sin egen Facebook-side.

Her henvender han seg til «Venner av Indremisjonsforbundet» og påpeker at det er mange som er engasjert i arbeidet til ImF, og at arbeidet har vært til velsignelse.

«Synest det er unødvendig at det skal gå mot eit slikt stort underskudd. Vil du vere med på ein Facebook aksjon, der vi oppfordrar misjonsfolket til å gje ei ekstra julegave til ImF? 1000 gjev 1000 – det er 1 million», skriver Furnes.

Han oppfordrer til å dele innlegget videre og avslutter det slik: «Ver med på denne måten og gje eit løft til ImF no på slutten av året.»

Vipps

Noen dager før nyheten om nedskjæringene ble kjent, hadde ImF fått på plass en ordning der man kan gi fast til forbundet via Vipps. På imf.no kan man opprette fast givertjeneste (FGS) på Vipps. Der det på siden står «gi gave», kan må gå til «bli giver» og velge Vipps og få beskjed i Vipps-appen og bekrefte at man vil bli fast giver. Så bli man trukket månedlig i Vipps.

– Det er en enklere måte å opprette fast givertjeneste på. Vi kommer fortsatt til å ha avtalegiro, så folk kan velge, men dette er en enklere løsning. Det er viktig at vi har begge mulighetene, sier generalsekretær Jarle Haugland i ImF til sambåndet.no

Stå sammen
– Hvorfor har dere opprettet denne ordningen?

– Vi gjør det for å få flere givere og mer inntekter. Det håper og tror vi skal være mulig, og det trenger vi i ImF i den tiden vi er i, svarer Haugland og legger til:

– Vi er et fellesskap av mennesker som vil nå ut med Guds ord til folket. Da må vi også stå sammen økonomisk. Det handler om å invitere flere til å bli med som givere. Det vil bli en økt satsing på det neste år. Da vil vi gjøre det lett for folk, fordi vi opplever at dette er så viktig. Så håper vi at de også opplever det så viktig at de blir faste givere.

Ønsker Vipps
– Hva tenker du om hvor mye gaver man kan få inn på denne måten i forhold til det man gjør nå?

– Det er vanskelig å si, men jeg opplever at i økende grad så ønsker folk Vipps som betalingsløsning også for de faste givertjenestene. Vi ser at Vipps er stadig mer utbredt som et betalingsmiddel. Vi vil ha det som en viktig del av tilbudet.

«Misjonseffektivt»
Generalsekretæren fremholder at fast givertjeneste er det han kaller den kanskje mest «misjonseffektive» måten å gi på.

– Da bruker vi i mindre grad ressurser på å få inn gaver, og man kan bruke mer til misjonsarbeid og mindre på administrasjon.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

Vippsnummer til ImF: 23312. Bankkontonr. for gaver: 8220 02 80632.

– Jubelen er stor ute på folkehøgskulane, skriv nettstaden folkehogskole.no.

Natt til onsdag blei det klart at også neste års elevar kan få omgjort 40 prosent av studielånet sitt til stipend. Det kan bety ei besparing på nesten 40.000 kroner per folkehøgskule-elev.

Folkehøgskule-elevar får utbetalt studiestøtten som eit lån frå Lånekassen. Når dei har fullført året utan for stort fråvær, blir 40 prosent av studielånet gjort om til stipend som ikk,e skal betalast tilbake.

«Effektive utdanningsløp»

I Ap-regjeringa sitt opprinnelege forslag til statsbudsjett låg det inne at folkehøgskule-elevane berre skulle få gjort om 15 prosent av studielånet til stipend frå og med hausten 2026.

Kunnskapsdepartementet (KD) grunngav forslaget med at dei ønskjer å «stimulere til effektive utdanningsløp». Vidare står det: «Den foreslåtte endringa vil i større grad gi dei same vilkåra for stipendomgjering i folkehøgskulen som i høgare utdanning. Målet er at flest mogleg skal kome raskt i gang med den høgare utdanninga og ut i arbeid.» 

Forhandlingar

Folkehogskole.no skriv at alle dei fire partia regjeringa forhanda om statsbudsjettet med – Senterpartiet, Rødt, MDG og SV – la inn i sine alternative statsbudsjett at dette kuttet skulle reverserast. Dette er det no fleirtal for når Stortinget skal vedta statsbudsjettet på fredag.

Som Sambåndet skreiv i nummeret som kom ut 19. november (8/25), blei Ap-regjeringa sitt forslag møtt med store protester.

Aksjon 

– For oss to folkehøgskulane i Ålesund kommune er dette svært tunge nyheiter. Vi trur færre grupper kan ta seg råd til slike danningsår når stipendandelen blir urettferdig låg samanlikna med andre studium. Vi treng alle skuleslag med i arbeidet for å løfta unge fram til å kunne fungera godt i samfunnet. I dette strevet har folkehøgskulane stort å bidra med, skreiv rektor Sven Wågen Sæther ved misjonseigde Ålesund folkehøgskole på Facebook 21. oktober.  

Han oppmoda til å signera eit protest-opprop på nettstaden underskrift.no. Per 4. november hadde vel 35.000 sett namnet sitt under. 

Lov

Samstundes var bibelskulerektorar i tvil om kuttet i stipend også ville gjelda for deira elevar. 24. mai kunne Dagen melda at det ikkje ville skje: «Bibelskoler får tilskudd fra staten etter privatskoleloven, kapittel 6A. Elever i bibelskoler er derfor ikke rammet av kuttet i stipendandelen som gjelder elever i folkehøgskoler», skreiv statssekretær Sindre Lysø (Ap) i ein e-post til avisa.

Med andre ord var det lovplasseringa som i denne omgang berga bibelskule-elevar frå forslag om stipend-kutt. Som sambåndet.no meldte 18. april i fjor, er det imidlertid sett i gong eit utgreiingsarbeid om moglege alternative lovplasseringar av mellom anna bibelskular. Folkehøgskulelova er eitt slikt alternativ. I eit brev datert 28. juni i fjor ber KD skulane som ligg under privatskulelova i dag, om å koma med «egne vurderinger av mulige alternative lovplasseringer». 

Bildøy 

ImF-eigde Bildøy bibelskole er i sitt svarbrev klar på at overgang til folkehøgskolelova «i første omgang ikke er aktuelt for oss». Rektor Andreas Evensen og dåverande styreleiar Edvard Thormodsæter vurderer det slik at bibelskulane «utgjør et annet skoleslag enn både folkehøyskolene og fagskolene» (sistnemnde ligg under fagskulelova, red.merk.). Dei ser det slik at «dagens bestemmelser i privatskoleloven er skreddersydd nettopp for denne gruppen av skoler».  

Skule-leiinga poengterer også at «folkehøgskoleloven har noen bestemmelser som vil gjøre det vanskelig/umulig for flertallet av bibelskoler å bli folkehøgskole» og nemner krav om internat og antal elevar som døme. Bildøy bibelskole rår dermed til at kapittel 6A i privatskulelova blir bevart.  Fleire andre bibelskular har samme type vurdering.  

Fjellhaug 

I motsetnad til leiinga på Bildøy meiner rektor og styreleiar på NLM-eigde Fjellhaug bibelskole at «overgang til folkehøgskolen (…) kan være svært aktuelt», sjølv om Fjellhaug, som bibelskule, «må gjøre flere endringer for å kunne bli folkehøgskole».  

Det kjem likevel klart fram i brevet at det er von om enda betre finansiering som ligg bak den positive haldninga til ei mogleg flytting til folkehøgskolelova: «Målgruppen for våre utdanningstilbud er unge mennesker som ikke har økonomi til å kunne betale for en opplæring som ikke har god, offentlig finansiering (…) Når det gjelder folkehøgskolene, registrerer vi at de har en relativt trygg og forutsigbar tilskuddsordning», skriv rektor og styreleiar i svarbrevet av 30. september i fjor. 

Utval

På Dagsnytt 18 på NRK torsdag 30. oktober i år opplyste statssekretær Sindre Lysø at regjeringa vil setja ned eit nytt utval som skal sjå på utdanningsstøtta. Dette kan også føra til endringar for bibelskuleelevar. Utvalet skal leggja fram sine tilrådingar i 2027.