SAMTALE: Gunnar Ferstad til v. og Jan Rettedal har samtalegudstjeneste i ImF Straume. FOTO: Brit Rønningen

Gudstjeneste med «sam-tale»

/0 Kommentarer/i , /av

Dialog om søskentroikaen Marta, Maria og Lasarus er dagens preken i ImF Straume, og utgangspunktet for dialogen er en bok og en programserie.

ØYGARDEN: Jan Rettedal ga ut boken «Som en av hans» i 2021. Fredag 17. februar skrev sambåndet.no om programserien som han og radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad har laget, der hvert kapittel i boken får sin egen episode. Nå er det søndag, og Ferstad og Rettedal er i ImF Straume for å ha dagens tale. Den tar form av en samtale om et kapittel i «Som en av hans». Underveis kan folk sende spørsmål på SMS.

– Liker du Troika, spør Ferstad og tar en plate av trelagssjokoladen opp av lommen.

– Ja, svarer Rettedal.

Reddet av Johannes
Dermed har de fortalt hvilket kapittel de skal snakke om, nemlig «Den gjestfrie søskentroikaen». Det handler om trekløveret Marta, Maria og Lasarus som bodde i Betania. Rettedal påpeker at søsknene ikke er nevnt i Matteus- og Markusevangeliet, og i Lukasevangeliet står det om Marta og Maria i fem vers, i Luk 10,38-42. Der kommer Jesus på besøk, og Marta er opptatt med å stelle i stand, mens Maria setter seg ved Jesu føtter.

– Det er Johannes som redder meg. Der er det en lengre episode der Lazarus er syk og dør, og Jesus vekker ham opp fra døden, sier Rettedal.

– Hva slags hjem var det de hadde, spør Ferstad.

– De fikk et storinnrykk av mannfolk, Jesus og disiplene, og antagelig var det flere der også. De kan ha hatt et herberge eller en plass for pilegrimer, svarer Rettedal.

Marta og Maria
Ferstads neste spørsmål er hva Rettedal kan si om søsknene. Rettedal begynner med Marta.

– For en dame! Hun var initiativrik, frempå, omsorgsfull, trygg, åpen og lite konfliktsky. Hun får kongelig besøk. Hun er modig og sier at hun har et problem, og at kongen er problemet. De er for få folk til å lage til fest for kongen, sier han.

TREKLØVER: Gunnar Ferstad (T.V.) gir Jan Rettedal en Troika-sjokolade for å illustrere at de skal samtale om søkentroikaen Marta, Maria og Lasarus. FOTO: Brit Rønningen

Når han går over til å fortelle om Maria, fremholder Rettedal at hun er den mest kjente. Hun salvet Jesus med en nardussalve tilsvarende en eller to årslønner.

– Judas protesterte. Pengene kunne vært gitt til de fattige. Men Jesus sier at der hvor evangeliet forkynnes, skal det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Maria hadde evnen til å lytte, være stille og meditere. Hun tenker, spør og vil lære. Det er sjarmerende å se at søsken kan være så forskjellige.

Forskjeller
I det Rettedal har nevnt det med forskjeller, skyter Ferstad inn et spørsmål.

– Er forskjeller en trussel eller en berikelse i hjem, menighet, samfunn?

Rettedals svarer med et både og:

– Forskjellene kan være grusomt irriterende, men så berikende.

– Hva kan du si om Martas relasjon til Jesus, fortsetter Ferstad å spørre.

– Hun er like åndelig moden og bevisst som sin søster Maria. Hun har en praktisk måte å vise sin kjærlighet til Jesus på. Hun har alltid kommet i miskreditt, men det er feil. Hun er en «do-er» (en som gjør, red.anm.), ikke en «be-er» (en som er, red.anm.).

Lasarus kan ikke Jan Rettedal si så mye om, for det står lite om ham.

– Når han blir syk, står det noe vakkert: «Herre, han som du elsker, er syk.» Han var kanskje sykelig. Lasarus betyr «Herren hjelper» og Betania betyr «Stedet/huset der Herren svarer».

– Hvordan tok søsknene imot Jesus, lurer Ferstad på.

– Marta tok imot og viste kjærlighet gjennom tjeneste. Maria tok imot og viste kjærlighet gjennom nærhet, sier Rettedal.

LYTTET: Inge Ree synes samtalen om Marta, Maria og Lasarus var en fin måte å få frem budskapet på. FOTO: Brit Rønningen

Gjestfrihet
– Hvordan kan vi praktisere gjestfrihet, er Ferstads neste spørsmål.

– De første kristne brukte hjemmene til å samles. Bedehusvekkelsen har ikke en sjanse uten åpne hjem. For en predikant som reiser mye rundt, er det fantastisk å kjenne varmen fra et kristent hjem. Det er en ubrukt ressurs. Der ligger det mange muligheter til å bli kjent med nye. Vi kan godt åpne hjemmene mer.

Det vanskelige
Til slutt vil Gunner Ferstad inn på det som er vanskelig i historien om søskentroikaen – sykdom og død og hva vi kan lære av hvordan Marta og Maria håndterte det.

– De sørger på forskjellige måter. Marta er aktiv, og Maria tar imot kondolanser. Vi må gå til Jesus med én gang, før vi går til noen andre. Gå til Jesus med det språket du har. Så venter du på at Jesus svarer. Jesus kommer aldri for sent. Kom med akkurat det som du har på hjertet, råder Rettedal.

Spørsmål
Samtalen er ferdig, og det viser seg at bare ett spørsmål er sendt inn som tekstmelding: «Er samfunnet vi lever i preget av en «To do» holdning, selv om mange av oss lengter etter å være i en «To be» holdning. Kan vi trenger mer forkynnelse om dette, så de ulike «kjærlighetsspråkene» blir mer anerkjent mellom oss?»

– Jesus kritiserte aldri Marta for hennes aktivitet, men hennes prioriteringer. Det er viktig at det i menigheten er rom for alle de fem kjærlighetsspråkene, både anerkjennende ord, tid for hverandre, gaver, tjeneste og fysisk nærhet, og at vi også tar det opp i forkynnelsen, svarer Rettedal.

Når det hele er over, konstaterer forfatteren at han er fornøyd med samtalen.

– Det ga et sant bilde av programserien, og det var som å være i studio, sier Jan Rettedal til sambåndet.no.

Kommentarer
Ole Kristian Sindland er en av dem som har vært på gudstjenesten.

– Jeg liker konseptet med samtale, og når de har forberedt seg og har en plan for hva de skal gå igjennom, er det er lettere å følge med. Det er kanskje noe de burde gjøre mer av i menigheter og forsamlinger, synes Sindland.

Inge Ree har også lyttet til samtalen mellom Ferstad og Rettedal.

– Jeg synes det var en fin måte å få frem budskapet på, og det var en fin samtale. Den dialogen de hadde, gjorde av vi som lyttere hørte godt etter. Det var lett å forstå og var ikke som en tale, sier Ree.

SERIE: Gunnar Ferstad (t.v.) og Jan Rettedal synes boken "Som en av hans" inviterer til mange radioprogram. FOTO: Brit Rønningen

Bok er blitt programserie på P7

/0 Kommentarer/i , /av

Radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7 ville ikke lage program som bare besto av enetale. Nå har han laget en serie med samtaler om Jan Rettedals bok «Som en av hans».

– Jeg var på jakt etter et annet konsept enn en pastors enetale. Ideen kom i mai i fjor i bilen på vei fra Bergen til Kvinesdal, sier radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7 til sambåndet.no.

Han snakker om å lage en programserie med utgangspunkt i boken «Som en av han», som han ga ut på Sambåndet Forlag (del av Lunde Forlag) i 2021.

– Boken inviterer til mange program. Den forteller mange historier, og ikke bare én. Jeg var på jakt etter noe med varighet, ikke bare to prate-programmer, forklarer Ferstad.

Jan Rettedal trengte ikke lang tid på å si «ja» til å være med og lage en programserie med samtaler om boken. Han kaller serien en samtalevandring gjennom bokens historier.

Levende formidling
– Det å være i studio er en veldig god og levende måte å formidle på hvor man åpner for spørsmål og svar. Det er en god måte å komme inn i bibeltekstene på. Midtveis i serien, mens vi var i flytsonen, spør Gunnar meg om jeg har laget bonuskapitler, forteller Rettedal.

Boken har 16 ulike historier, og Jan har fem bonusfortellinger i tillegg. Resultatet er en programserie på 21 episoder der en samtaler om de ulike historiene, pluss en introepisode. Episodene er på 20-25 minutter hver. Serien blir også vist på Kanal 10 og Bedehuskanalen. Per 16. februar er det fem episoder som ligger ute.

I STUDIO: Gunnar Ferstad (t.v.) og Jan Rettedal har en samtalevandring gjennom de ulike historiene i boken «Som en av hans». FOTO: Brit Rønningen

En ressurs
– Hva vil dere med serien?

– Jeg vil at folk skal bli dratt inn i evangeliet. Jeg er opptatt av å skape bibelglede og bibeltrygghet, svarer Rettedal.

– Vi har laget en programserie som vi ønsker skal bli en ressurs for mindre grupper. Vi ønsker å invitere folk inn i Skriften og oppleve glede og begeistring, Jeg tenker at denne ressursen kan bli liggende i P7-arkivet i årevis, tilføyer Ferstad.

Allerede søndag 19. februar vil serien bli brukt som ressurs. Forsamlingen ImF Straume vil da oppleve Rettedal og Ferstad i en samtaleandakt rundt en av episodene i serien.

– Folk kan da sende spørsmål til oss på SMS, og så svarer vi på dem, forteller Ferstad.

En glede
– Hvordan har det vært å jobbe med serien?

– Det er har vært en glede. For meg er det med på å gjenskape atmosfæren fra skrivestua. Det er blitt levende og dynamisk, og Gunnar har knallgode spørsmål. Denne boken egner seg godt til en slik serie, sier Jan Rettedal.

– Det har vært en udelt glede. Jeg har gledet meg til å gå i studio med Jan. Vi samarbeider godt, synes Gunnar Ferstad.

Tilbakemeldinger
– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått på programmene som ligger ute?

– Det har eksplodert, begynner Rettedal og legger til: – «skulle vi ønske».

Så blir han mer seriøs:

– Vi har fått fine tilbakemeldinger. Folk lytter, blir berørt, deler det med andre og gleder seg til neste episode.

– Har det å jobbe med boken på denne måten, fått deg til å se nye ting i den?

– Jeg trodde at personene allerede var levende for meg og at jeg kjente dem, men med dette prosjektet har de blitt enda mer levende. Jeg er kommet enda tetter på dem, og det håper og ber jeg om at også lytterne skal gjøre, sier Jan Rettedal.

ROGNE: En avdeling av tidligere Voss vidaregåande skule er aktuell som lokale for Danielsen ungdomsskole Voss. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny godkjenning for friskole på Voss: – Retorikk har skapt usikkerhet

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Egill Danielsen Stiftelse har nå nye tre år på seg til å få etablert en kristen friskole på Voss.

Som sambåndet.no skrev 21. mars i fjor, måtte Egill Danielsen Stiftelse (EDS) sende ny søknad om godkjenning av Danielsen ungdomsskole Voss (DUV). Grunnen var at de ikke fikk godkjent noe skolebygg innen oppstartsfristen på tre år, det vil si seinest høsten 2022.

I brev av 2. februar i år godkjenner Utdanningsdirektoratet (Udir) den fornyede søknaden. Ny treårsfrist for oppstart løper fra høsten 2023. Innen den tid må det aktuelle skoleanlegget være godkjent av Statsforvaltaren i Vestland.

Motstand

Godkjenningen fra Udir gjelder for inntil 90 elever på 8.-10. trinn. Det er i tråd med den opprinnelige godkjenningen, selv om EDS da søkte om inntil 180 elever.

Voss herad stilte seg begge gangene negativ til etablering av det som ville blitt den første friskolen i kommunen. Begrunnelsen andre gang var at også 90 elever i friskole kunne ha negativ innvirkning på økonomien og skolestrukturen på Voss.

– Skal kunne håndtere

Udir viser i sin vurdering til Voss herads egen uttalelse om at friskolen vil være et positivt supplement som kan gi nytenkning og et større pedagogisk mangfold i kommunen. Udir mener også at det er først dersom elevtallet ved friskolen overstiger 180 at det vil får store konsekvenser for den offentlige skolestrukturen.

– Så vidt direktoratet kan vurdere, vil potensielt 90 elever ved en privatskole (Sambåndet bruker fortsatt begrepet «friskole», red.anm.) være innenfor det en kommune på Voss herads størrelse skal kunne håndtere. Vi vurderer at de strukturmessige endringene kommunen må gjøre, ikke er så omfattende at det utgjør negative konsekvenser som tilsier at godkjenning ikke bør gis, konkluderer Udir.

Skolebygg

EDS opplyser at de helt siden 2017 har hatt kontakt med foreldregrupper som ønsker å få etablert en kristen friskole på Voss. Disse har nå organisert seg i en interessegruppe med representanter fra flere ulike forsamlinger på Voss. Det er nå 40 familier med barn i grunnskolealder som har gitt uttrykk for ønske om at barna skal gå på en kristen friskole på Voss.

Det er godkjenning av et skolebygg som nå gjenstår. Til nå har minst seks bygg vært vurdert. Til tross for at fire av disse har vært brukt av tidligere Voss vidaregåande skule, har det ikke vært mulig å komme til enighet med Voss herad. I den siste søknaden til Udir er det tidligere Voss vidaregåande skule avdeling Rogne som er trukket fram av EDS.

Retorikk

Daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) påpeker at den nye godkjenningen er kommet etter samme lov som sist. Forslaget fra Støre-regjeringen om å gi lokale myndigheter en form for vetorett, er akkurat nå på høring og ikke behandlet i Stortinget.

– Retorikken fra kunnskapsministeren skaper likevel en usikkerhet på hele friskolefeltet, og derfor har vi ikke tatt noe for gitt. Vi er glade for den utvidelsen av godkjenningen som vi nå har fått, sier Ystebø til sambåndet.no.

På grunn av usikkerheten har EDS avventet ytterligere arbeid med skolebygg til godkjennelsen fra Udir nå er på plass.

– Rogne er et bygg vi må få avklart om er aktuelt, bekrefter Asle Ystebø.

KRISE: På egen Facebook-profil 6. februar gjorde Nordmøre og Romsdal Indremisjon kjent det kretsen selv omtaler som en kriseinnsamling. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Nødrop fra Nordmøre og Romsdal

/0 Kommentarer/i , /av

Nordmøre og Romsdal Indremisjon ber lokale foreninger om å øke sine bidrag til kretsen og arbeide for å rekruttere flere faste givere.

Lørdag 28. januar var det ekstraordinært årsmøte i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) der kretsens økonomi var på dagsorden. 16. august i fjor skrev sambåndet.no om kretsens krevende økonomi. I januarnummeret av Sambåndet i år opplyste kretsleder Ole Christian Martinsen at kretsen hadde vedtatt å nedbemanne med et halvt årsverk, men at det ennå ikke var helt klart hvordan det ville bli ordnet.

Vedtak
Etter det ekstraordinære årsmøtet har kretsen lagt ut på hjemmesiden det som ble vedtatt på møtet. Følgende vedtak ble gjort:

  1. Det igangsettes umiddelbart en «kriseinnsamling» hvor både enkeltpersoner og foreningene blir bedt om å delta for å skaffe penger til lønn og løpende utgifter de neste månedene.
  2. NRI videreføres inntil videre som egen krets, og de lokale foreningene bes om å øke sine bidrag til kretsen gjennom både direkte innbetalinger og ved å arbeide for flere faste givere.
  3. Årsmøtet ber styret snarest gjennomføre tiltak for å redusere utgiftene slik at disse samsvarer med kretsens inntekter. Både «kretsen» og leirstedene må være med i denne prosessen.
  4. Hvis kretsøkonomien ikke viser en bedring frem mot sommeren, må kretsmøtet i juni 2023 ta stilling til andre alternativer for veien videre.

Nedbemanning
– Vi ber de lokale foreningene om større økonomiske bidrag, og om å være med på å rekruttere flere faste givere, oppsummerer Martinsen kort overfor sambåndet.no det viktigste som ble vedtatt på det ekstraordinære årsmøtet.

Kretsleder Ole Christian Martinsen FOTO: Privat

Han sier videre at grunnet ulike momenter har de foreløpig frem til sommeren kuttet et halvt årsverk i Ungleder-stillingen.

– Kan det bli snakk om ytterligere nedbemanning?

– Jeg håper og tror at det ikke blir det og at økonomien bedrer seg frem til sommeren, sier Martinsen.

– Hva slags andre alternativer enn nedbemanning ser der for dere hvis ikke økonomien bedrer seg?

– Vi ser foreløpig ikke andre alternativer enn eventuelt ytterligere nedbemanning. Signalene fra årsmøtet er de ønsker at NRI skal drive videre.

Respons
– Hva betyr konkret det tredje punktet som ble vedtatt på årsmøtet?

– Det betyr at årsmøtet ber styret om å bruke minst mulig penger og ingen nye investeringer, for eksempel ikke begynne på nye oppgraderingsarbeider på leirstedene Visthus og Frænabu.

– Hvordan har responsen vært etter årsmøtet?

– Den har vært bra. Noen faste givere har økt sitt faste gavebeløp, og vi har fått noen ekstra gaveinntekter, sier Ole Christian Martinsen.

NYBYGG: 20. februar starter innflyttingen i nybygget til Danielsen ungdomsskole Karmøy på Vea. FOTO: LEIF FRODE SVENDSEN

Oppstart for ny skole reddet

/0 Kommentarer/i , /av

Elever og ansatte kan likevel ta i bruk nye Danielsen ungdomsskole Karmøy som planlagt etter en hastesak i formannskapet.

Publisert tirsdag 07. februar 2023 kl. 08.06.

Det er Egill Danielsen Stiftelse (EDS) som er utbygger av det nye skolebygget på Vea til 62 millioner kroner. Etter planen skulle de 180 elevene starte flyttingen i uka før vinterferien. Men fordi Karmøy kommune mente at skolen ikke hadde sikret seg rett til parkering for ansatte, risikerte skolen at innflyttingen måtte utsettes.

EDS har allerede betalt over 6 millioner kroner i forbindelse med såkalte rekkefølgetiltak langs den flere hundre meter lange Slettavegen, som forbinder det nye skolebygget og Storhall Karmøy med hovedveien. Det har dreid seg om utvidelse av fortau og skifte av kantstein, som igjen medførte reasfaltering av deler av kjørebanen. Videre skifte av gatelys til LED-armatur og arbeid med vannledninger.

Parkering

I tillegg var det i planbestemmelsene lagt inn krav om opparbeidelse av 16 parkeringsplasser i fase en og ytterligere åtte i fase to. Det skulle også dokumenteres en tinglyst avtale om bruk av parkeringsplasser i en avstand av maksimalt 300 meter fra skoletomta.

I henhold til reguleringsplanen opparbeidet EDS parkeringsplasser på nordsiden av Storhall Karmøy som også skal brukes av de som benytter hallen. Dette kostet 1,1 millioner kroner, og EDS hadde en forventning om at skolen da skulle få vederlagsfri og tinglyst parkering her for 16 biler.

Kommunen mente imidlertid at EDS måtte kjøpe parkeringsplassene for 67.000 per stykk, noe som ville koste ytterligere vel én million kroner.

Fradrag

Som Haugesunds Avis skrev, ble problemstillingen først behandlet i formannskapet 30. januar i år uten at det kom til en avklaring. Det ble imidlertid bestemt at det skulle legges fram en hastesak til neste formannskapsmøte, som var mandag 6. februar. I mellomtiden var det samtaler mellom kommunen og utbyggeren. Det resulterte i at kommunedirekten la fram en avtale som gikk ut på at utbyggerens utgifter med opparbeidelsen av området kunne gå til fradrag på kostnaden med frikjøp av parkeringsplassene.

– Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av formannskapet, opplyser en glad rektor ved Danielsen ungdomsskole Karmøy, Jostein Skartveit, til sambåndet.no mandag kveld.

Etter vinterferien

– Når starter innflyttingen i nybygget?

– Vi starter flyttingen 20. februar, altså uka før vinterferien, og har første ordinære skoledag i nybygget etter vinterferien, sier Skartveit.

TAKKNEMLIG: – Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Fikk mer enn de drømte om

/0 Kommentarer/i , /av

Emblem bedehusforsamling har hatt en aksjon for å øke fast givertjeneste. Resultatet overskred pastorens forventninger.

– Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling, til sambåndet.no.

– Jeg drømte om 400 000 kr, men var usikker på om vi ville klare det, og så har vi fått inn 450 000 kr, fortsetter han.

Aksjon
Den 8. januar startet forsamlingen en aksjon for å øke fast givertjeneste (frivillige gaver med skattefradrag, FGS). Etter tre uker viser resultatet at forsamlingen har klart å øke årlig FGS med 450 000 kr. Halås forteller at bakgrunnen for aksjonen er at de ønsker å øke barne- og familiepastorstillingen fra 25 % til 50 % og øke satsingen på forsamlingens barnearbeid.

– Vi har et stort barnearbeid og mange barnefamilier som går i forsamlingen, forteller Halås.

Fantastisk
– Hva gjorde dere konkret?

– Styret laget en liten film om fast givertjeneste. Vi fokuserte på fast givertjeneste på fire gudstjenester, og vi tok også opp dette med tiende. Flere ganger har vi også brukt det som Anne Lene Otterøen har sagt, at hvis barn og unge skal stå opp for Jesus om 15 år, så må vi stå opp for dem i dag.

– Hva synes du om resultatet med tanke på at folks utgifter har økt på flere områder de siste månedene?

– Det er fantastisk. Med tanke på det er det ikke det taktisk rette tidspunkt å ha en slik aksjon. Det som også er fint, er at vi har fått faste givere både blant unge og eldre.

PASTOR: – Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Arild Ove Halås. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Velsignelse
Halås tror også det spilte en rolle at de hadde en god plan for hva den økte faste givertjenesten skal gå til.

– Det er lettere å få folk til å gi til konkrete formål. Forsamlingen har respondert sterkt på behovet for å øke inntektene og særlig på det at det skal gå til satsing på barn og unge i forsamlingen, og mange gjør dette for barna. Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Halås og legger til:
– Vi opplever det som en velsignelse fra Gud. Det skjer mange fine ting i forsamlingen og flere nye kommer til.

Bedehuskirken
De siste månedene av fjoråret jobbet også Bedehuskirken på Bryne for å øke den faste givertjenesten. I en mail til alle faste givere datert 3. november 2022 opplyste Håvard Braut og Håkon Oma i styret at de i planleggingen av 2023 så at de trengte trenger en økning i fast givertjeneste på 40 000–45000 kr pr måned.

I en medlemsmail datert 19. desember kom det fram at 25 personer hadde respondert med å øke sin givertjeneste, og 20 personer har blitt med som nye givere til kirken. Det betyr en månedlig økning i faste gaver på 34 500 kr. Menigheten har i tillegg mottatt fire større enkeltgaver på til sammen 105 000 kr.

BOKSLIPP: Jarle Haugland blir intervjuet av Ingunn Olsson Mercer om den nye andaktsboken "Drikk - andakter i en tid full av skjermer". FOTO: Jenny Ofrim Bruvik

Andakt i en digital mediehverdag

/0 Kommentarer/i , /av

Med sin første andaktsbok ønsker daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier å vekke tørsten etter Gud i en hverdag full av skjermer.

I kantina på NLA Høgskolen, Gimlekollen i Kristiansand, har Tro & Medier invitert til bokslipp. Daglig leder Jarle Haugland har gitt ut sin første bok, andaktsboken «Drikk – andakter i en hverdag full av skjermer».

– Motivasjonen min for å skrive denne boken, er å vekke tørsten etter Gud, forklarer Haugland i samtale med kommunikasjonsleder Ingunn Olsson Mercer i Tro & Medier.

Mange stemmer
– Vi lever i en hverdag som har altfor mange stemmer og der det er mye som krever vår oppmerksomhet, fordi vår oppmerksomhet kan omdannes til profitt for mediene. Jeg tror ikke Gud blander seg inn i det koret, men at han venter til vi er stille nok til at vi kan høre hans stemme og drikke av hans rike kilder. Drømmen min er at boken setter ord på noe som gir mennesker mersmak av Jesus, utdyper Haugland.

Han tror at det som skiller hans andaktsbok fra andre, er at han tar utgangspunkt i medieverdenen.

– Samtidig kan boken leses av de som ikke bruker skjermer i det hele tatt. Det er ikke sånn førtidagers påfyll for å få hjelp til sin skjermbruk. Men den prøver nok å ta mer utgangspunkt i vår mediebruk.

Blikkontakt
Som eksempel på hvordan boken har det utgangspunktet, nevner forfatteren at blikkontakt er et av temaene.

– Bibelen sier mye om blikk, altså Guds blikk til oss og vårt blikk til ham, utdyper Haugland.

Han fremhever at blikkontakt er noe av det viktigste også relasjonelt mellom mennesker.

– Det å se hverandre er et enormt viktig verktøy for å bygge relasjoner og forstå hverandre, og det mister vi når skjermene stjeler oppmerksomheten vår, bokstavelig og billedlig. Jeg er redd for at det gjør noe med vår blikkontakt med Gud.

Haugland er også opptatt av hva en hverdag full av skjermen gjør med den kristne troen.

– Jeg tror vi trenger å stoppe opp, spørre og reflektere over hvordan den enorme endringen i medievirkeligheten preger vår gudstilbedelse og vår etterfølgelse av Jesus.

Illustrasjoner
Den nye andaktsboken er illustrert av Jenny Ofrim Bruvik som er fundraiser i Tro & Medier. Da Haugland så noen av tegningene hennes som ble publisert på Tro & Mediers Facebook-side til påske og jul, ville han at hun skulle illustrere boken.

– Jeg tenkte at «de vil jeg ha med, for de er så stilrene, rolige og fredelige», og jeg opplever at illustrasjonene på en veldig god måte setter tankene i en retning jeg vil.

For Bruvik er det første gang hun har jobbet med et slikt prosjekt.

– Det har vært en utfordring å prøve å lese Jarles tanker, klare å tolke det og lage et produkt som han liker og som jeg også er fornøyd med. Så har det vært interessant å prøve å finne den roen som Jarle beskriver, og som han har lyst til at du skal se i illustrasjonen. Du skal føle deg rolig, og så skal du kanskje til og med tenke litt selv. Du kan forstå hva det er, samtidig, hvis du legger litt ekstra tid og sekunder i det, så kan du kanskje se enda mer. Jeg har veldig tro på Gud også er i det kreative, og jeg håper at det kan illustreres i disse illustrasjonene, sier Jenny Ofrim Bruvik.

Kilden
Når han skal gi en smakebit fra boken, velger Jarle Haugland å lese andakten som begynner med Jes 55,1-2: «Kom, alle tørste, kom til vannet. Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter.»

Andakten slutter slik: «Tror vi at vannet er alle andre steder? I mellomtiden dør vi av tørst. Invitasjon går til alle. Kom alle tørste. Kom til vannet. Det finnes ingen annen kilde. Der vil du møte den hellige, nådige, kjærlige Gud. Du vil dø, eller rettere sagt, du vil dø fra deg selv, men gjennom døden får du livet.»

HEDRET: Marit Sigrun Vegge fikk 7. januar overrakt medalje og diplom for mer enn 40 års tjeneste på Audnastrand. Kretsformann Halvard Nessa sto for overrekkelsen. FOTO: RAGNAR RINGVOLL  

Har mettet 40.000 på Audnastrand

/0 Kommentarer/i , /av

I 40 av levde 62 år har Marit Sigrun Vegge arbeidet som husmor på Audnastrand. Nå er hun hedret med medaljen fra Norges Vel for lang og tro tjeneste.

Utdelingen skjedde på nyttårsfesten til ImF Sør på leirstedet Audnastrand i Lindesnes kommune 7. januar. Kretsleder Ragnar Ringvoll forteller til Sambåndet at ca. 180 misjonsvenner var til stede på det som ble en fin og verdig kveld. Hedersgjesten selv hadde med seg ektefelle og tre voksne barn. 

Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888 og er en påskjønnelse til særlig fortjente arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel etter søknad fra arbeidsgiver. 

Det var kretsformann Halvard Nessa som stod for den høytidelige overrekkelsen. Han fortalte at Kvås-jenta Marit Sigrun kom til Audnastrand 12. juli 1982. Det var daværende kretssekretær Toralv Villanger som fikk henne engasjert på leirstedet. Hun skulle være 50 % på kjøkkenet, og 50 % som kasserer. 

Husmor

– Hun ble «kastet» rett inn i oppgavene og startet sin første arbeidsuke som kokk på en sommerleir, sa Nessa. 

Arbeidsoppgavene ble nokså fort endret til at hun i stadig større grad ble engasjert på kjøkkenet, og hun ble ansatt som husmor på heltid. 

I forbindelse med at Audnastrand markerte 50-årsjubileum i 2019, ble det gjort en opptelling av antall leirer, leirdeltakere, besøkende osv. Det har vært arrangert utallige fester, selskaper, julemesser, loppemarkeder og mye mer. 

– I tiden Marit Sigrun har vært på Audnastrand, har 35.000–40.000 leirdeltakere og -ledere vært innom, kunne Nessa opplyse. 

Omsorg

Mange som besøker Audnastrand, vet ikke hvem Marit Sigrun er, men alle vet hvem «ho på kjøkkenet er», påpekte kretsformannen. 

– Hun har sørget for at munner er blitt mettet og reine rom og senger til de som har overnattet. Den enorme kjærligheten og omsorgen hun i hverdagen viser for sine egne barn, har smittet over på mang en leirdeltaker som trengte et mildt sinn og en snill dame å søke trøst hos, sa Nessa og fortsatte: 

– Marit Sigrun hører til de stille i landet. Hun roper aldri høyt, men man lytter når hun snakker. Hun står på for leirstedet og er en kjær kollega og medarbeider som nyter stor og velfortjent respekt blant misjonsfolket. Hun har en nød for at barna og de unge må få høre om Jesus. Derfor er leirarbeidet henne store hjertesak. 

Uvurderlig 

Ektemann Kjell og barna Inger Fredrikke, Martha Kristine og Nils Gunnar har mange ganger måttet vente på Marit Sigrun mens hun «bare» skulle gjøre litt til før hun dro hjem.  

– Takk også til dere for at Marit Sigrun fikk gå. På vegne av ImF sør vil jeg få takke deg varmt for en innsats som har vært uvurderlig for leirarbeidet på Audnastrand. Det er med stolthet og glede jeg overrekker deg Norges Vel sin medalje og diplom for lang og tro tjeneste for ImF Sør. Du er den vel unt, og det er særdeles fortjent, avsluttet kretsformann Halvard Nessa. 

Tillitsmann Edvard Foss hilste på vegne av de ansatte i kretsen. På møtedelen av festen talte Torgeir Skrunes, og Konsmokameratene sang. 

Først publisert i Sambåndets papirutgave, som kom ut 18. januar.

Mer nytt fra ImF Sør publisert 2. februar: Farsund kommune kjøper misjonsbarnehage.

Farsund kommune redder misjonsbarnehage

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Kommunestyret i Farsund vedtok torsdag kveld å kjøpe Brøvigs Minde barnehage av ImF Sør for 10,88 millioner kroner.

Publisert 30. januar 2023. Oppdatert 02. februar 2023 kl. 19.23.

Vedtaket var enstemmig.

– Jeg er glad for at et nytt kapittel i Brøvigs Mindes barnehages historie nå er i ferd med å skrives, og det er jeg uendelig takknemlig for, sier styreleder i barnehagen og kretsleder for eieren Indremisjonsforbundet Sør​, Ragnar Ringvoll, til sambåndet.no torsdag 2. februar.

– Jeg ønsker Farsund kommune all lykke til med driften, legger han til.

– Lykkelig slutt

I kommunestyret var det bred oppslutning om kjøpet.

– Jeg mener at dette er det beste for alle parter, ikke minst for barna som går der og familiene deres. Jeg tror det kan bli en lykkelig slutt på usikkerheten som har vært, sa Jostein Kydland (KrF).

Livssynsnøytral

Varaordføreren hadde likevel et hjertesukk: – Dette betyr at enda en av de små, ideelle barnehagene forsvinner, og mangfoldet blir mindre.

For på spørsmål fra Ania Wormsen (SV) hadde kommundirektøren, Ståle Manneråk Kongsvik, da allerede bekreftet at barnehagen blir «livssynsnøytral» fra den datoen kommunen overtar.

– Det er selgeren innforstått med, la Kongsvik til.

For barnehagestyret og ImF Sør har det vært avgjørende å sikre videre drift av barnehagen.

Økte kostnader

Terje Andreassen (H) var opptatt av merkostnader. Kommunedirektøren opplyste at i tillegg til kjøpesummen på 10,88 millioner kroner, vil kommunens årlige driftsutgifter økte med ca. 500.000 og renteinntektene gå ned med ca. 300.000. Dette må det finnes inndekning for utover vedtatt budsjett for 2023.

– Det er også vurdert et oppgraderingsbehov tilsvarende 5 millioner kroner, sa kommunedirektøren.

Tilskudd

Høyrerepresentanten påpekte også at tilskuddet til private barnehager blir basert på den kommunale driften.

– Når kommunen nå går fra å drive to barnehager til å drive tre, vil det i seg selv føre til økning i årlige kostnader, spurte Andreassen.

Kommunedirektøren bekreftet at det kunne skje, men håpet at kommunen ville kunne Brøvigs Minde så effektivt at enhetskostnadene ikke ville øke.

Jostein Kydland repliserte at det vil være dyrere om kommunen må bygge en ny barnehage.

Prosessen

Helge Nesheim (Ap) uttrykte også glede over resultatet i saken.

– Selve prosessen i saken har derimot ikke vært så positiv. Jeg synes ikke det var greit den måten forhandlingene gikk på, sa Nesheim.

Oppgraderingskostnadene mente Ap-representanten at kunne vente til budsjettet for 2024.

– Barnehagen har vært driftet på lovlig vis, påpekte Nesheim.

SV fornøyd

Ania Wormsen (SV) hadde selv god erfaring med Brøvigs Minde barnehage.

– Alle fire ungene våre har gått der. Det har vært en fin barnehage med fantastiske ansatte og en møteplass. Lekeplassen har vært en stor verdi for miljøet rundt. Det er veldig fint at vi overtar barnehagen. Den er en liten perle som kommunen kan utvikle videre, sa Wormsen.

Vanse

Frp ba om et kort gruppemøte i løpet av debatten. Etterpå tok partiets representant Ingrid Williamsen ordet:

– Jeg er veldig glad at vi lander saken i dag. Dette er en barnehage Frp ønsker å overta fordi vi ikke ønsker å bygge en stor ny barnehage i Vanse. Det har vi fått forsikring om at ikke vil skje.

Bismak

I likhet med Helge Nesheim mente Ingrid Williamsen at det var knyttet en bismak til forhandlingsprosessen.

– Men det skal vi la ligge, konkluderte Frp-representanten.

Barnehagens styreleder, Ragnar Ringvoll, ønsket overfor sambåndet.no torsdag kveld 2. februar ikke å kommentere karakteristikkene av forhandlingsprosessen.

—-

30. januar bekreftet styrelederen for barnehagen og kretsleder for eieren ImF Sør, Ragnar Ringvoll, overfor sambåndet.no at partene var enige om en avtale.

– Vi ble enige seint torsdag kveld 26. november, sier Ringvoll.

Når sambåndet.no snakker med ham, sitter han i bilen på vei til et møte med de ansatte.

Kommunen

Torsdag 24. november i fjor gikk Farsund formannskap enstemmig inn for at kommunen skulle forhandle om kjøp av barnehagen. Kommunedirektøren hadde innstilt på å si nei. Det var ImF Sør som selv tok kontakt med kommunen etter at barnehagen i flere år har hatt økonomiske vansker.

To måneder og to dager etterpå kom altså styret for barnehagen og administrasjonen i Farsund kommune fram til enighet om en intensjonsavtale.

Ansatte

– Intensjonen er at kommunen overtar barnehagen 1. mars, opplyser Ringvoll.

Styrelederen bekrefter at det er snakk om en virksomhetsoverdragelse, slik at de ansatte er sikret videre arbeid.

– Det er vi veldig fornøyd med, sier Ringvoll.

Gjeld

Ifølge sakspapirene til formannskapsmøtet 24. november har Brøvigs Minde barnehage en gjeld på ca. ni millioner kroner.

Salgsprisen som er nevnt i intensjonsavtalen, er på 10,88 millioner kroner.

– Ingen inngår en avtale med intensjon om tap, og det har heller ikke vi gjort, er Ragnar Ringvolls kommentar til summen.

Vilkår

Kommunal overtakelse og drift av barnehagen er ført opp på sakskartet til kommunestyremøtet 2. februar.

I tilbudsbrevet fra kommunen, som er vedlagt sakspapirene, framgår det at de 10,88 millioner kronene er «kjøpesum for eiendommen, gjeldsovertakelse knyttet til utestående feriepenger til ansatte og ettergivelse av forskuddsbetalt tilskudd».

Ragnar Ringvoll påpeker at det fortsatt gjenstår å skrive en endelig avtale. Om dette heter det følgende i tilbudsbrevet fra kommunen: «Det må inngås endelige avtaler for overdragelse av eiendommen og virksomheten basert på standard og markedsmessige vilkår for denne typen overdragelser. Det er ikke inngått noen bindende avtale mellom partene før slike endelige avtaler er godkjent av Kommunen v/kommunestyret og deretter signert av begge parter.»

ÅTVARAR: – Ein lyt utfordre folks homofobi. Sjølv om folk «trur rett», betyr ikkje det at dei gjer det med rett motiv, seier Olof Edsinger. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Må utfordra folk sin homofobi

/0 Kommentarer/i , /av

Olof Edsinger har ei oppmoding til prestar og pastorar: – Snakk om samlivsetikk i kyrkjelyden, elles vil folk berre høyra på dei sekulære predikantane.

Svenske Edsinger er ein av talarane under Disippel 2023 i Salemkirken i Oslo i helga (sjå faktaboks) med lengre innlegg både fredag og laurdag. Fredag strøymde folk til i høgare tal enn arrangørane hadde sett føre seg. Ved konferansestart var det 330 påmelde, mange av dei etternølarar.

På fredagen heldt Olof Edsinger innlegget Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons?, medan talen laurdag heiter Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Pastorale råd

Til Kristelig Pressekontor røper han litt av innhaldet frå laurdagsinnlegget. Der gjev han ein del råd til pastorar og prestar. Eitt av dei lyder:

– Ikkje unngå emnet. Om vi aldri talar om samlivsetikk, kjem folk berre til å høyra på dei sekulære predikantane.

Teologen er til dagleg generalsekretær i det evangelikale nettverket Svenska Evangeliska Alliansen (SEA). Spørsmål som har med ekteskap og familie å gjera, er eit av SEA sine viktigaste emne. Edsinger har lenge teke del i debatten om kjønn og seksualitet og mellom anna skrive boka Når minoriteten tar majoriteten som gissel – Om identitet og seksualitet i en skeiv tid.

Her er nokre fleire av dei pastorale råda hans:

  • Dei mest brennande spørsmåla passar betre på eit kyrkjelydsmøte enn på sundag føremiddag.
  • Unngå doble standardar. Det vert vanskeleg å markera seg truverdig mot samkjønna relasjonar om ein ser sambuarskap som heilt og haldent uproblematisk.
  • Skill mellom legning og handling. Homofili er ein identitetsterm. Snakk heller om samkjønna sex.
  • Unngå å snakka om «læking» [av homofili]. Gud er stor nok til å forandra også den seksuelle tiltrekinga vår, men normalt ser det ut som om han er meir innstilt på å hjelpa oss med å vandra på den smale vegen med freistingane og begjæret vårt.

– Ein lyt utfordra folk sin homofobi. Sjølv om folk «trur rett», tyder ikkje det at dei gjer det med rett motiv. Vi skal avvisa samkjønna sex fordi det bryt med skaparordninga, ikkje fordi vi tykkjer det er ekkelt, meiner han.

– Narsissistisk kultur

Edsinger har fleire tankar om kvifor identitetstekinga, ikkje minst den som er knytta til  kjønn, er så sterkt framme i vår tid. Dette snakka han om i Salemkirken fredag.

Han meiner årsaka delvis kan knyttast til det han kallar «den narsissistiske kulturen», som mellom anna inneber at mange individ, og særleg ungdom i det moderne Vesten, har ei veldig sterk trong til å bli bekrefta.

– Det er ikkje tilfeldig at diskusjonen om seksualitet som identitet finn stad no og ikkje for 100 år sidan, seier den svenske generalsekretæren til KPK.

– Kvifor er dette er så sterkt framme i vår tid?

– Det skuldast mellom anna dei endringane som har skjedd gjennom oppløysinga av det gamle bondesamfunnet. Der var det tydelege tradisjonar og definerte roller. Alle visste kva posisjon dei hadde i den store heilskapen. Urbaniseringa og indstrialiseringa ga heilt nye føresetnader for tenkjinga om dette, meiner Edsinger.

Digitaliseringa og inntoget til den virtuelle røynda har forsterka ein tendens som seier at individet sjølv kan og må definera kven det er, fordi omgjevnadene ikkje naudsynlegvis gjer det.

– Når alt heile tida flyt, er det einaste ein kan ta kontroll over, seg sjølv. Før var det sjølvsagt kven ein var, men ikkje no lenger, seier Edsinger.

Han trur unge i vår tid har det langt vanskelegare enn foreldra i strevet sitt etter å finne identiteten sin.

GOD FORDELING: – Her er det nøyaktig på promillen like mange påmelde av begge kjønn, konstaterte Øivind Benestad då Disippel 2023 starta. – Det passar godt for oss som er for kjønnskvotering i ekteskapet, spøkte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vanskeleg samtalar

Olof Edsinger observerer og røyner at det er utfordrande å skapa dialog om dette, og han meiner ideologiske oppfatningar om makttilhøve og hierarki er blitt viktigare enn argument og vitskaplege fakta.

– Eg freistar å forstå kvifor samtalane om dette er så vanskelege å føra, seier Edsinger.

Han meiner eit grunnleggjande marxistisk syn på makt har gjort den offentlege samtalen langt vanskelegare på dette feltet, men ser óg at kristne forsamlingar har eit forbetringspotensial. Derfor gir han råd til pastorar og prestar.

– Dette går i begge retningar. Kyrkjelydane kan møta homofile på ein betre måte, men menneske som kjem til ein kyrkjelyd, må óg akseptera at det er mogeleg å sameksistera sjølv om ein ikkje tenkjer likt. Identitetspolitikken gjer at ein forheld seg til éi bestemt gruppe, medan kyrkjelyden skal famna mange ulike grupper. Då kan ikkje éi gruppe, til dømes representantar for LHBTQ-rørsla, krevja at alle dei andre skal endra seg for å møta behovet deira. Her må alle læra seg å skilja mellom sak og person. Når ein hevdar at dette ikkje er mogeleg, tvingar ein fram eit meiningsmonopol. Då har ein ikkje fredeleg sameksistens lenger, men i staden ein terrorbalanse, seier SEA-generalen.

Les også: Når politikk blir frelseren.

– Positivt initiativ

Edsinger er elles glad for Disippel 2023 og invitasjonen til konferansen.

– Dette er eit veldig positivt initiativ, og det er bra at mange ulike organisasjonar og kyrkjesamfunn freistar å ta eit samla grep når det gjeld dei store spørsmåla, ideologiane og verdsbileta ein må kunna noko om for å forstå det som hender, seier han.

Olof Edsinger konstaterer at Sverige ligg noko bak Norge på akkurat dette feltet.

– Kristenheita hjå oss er meir sekularisert og oppgitt og kyrkjene meir splitta internt i Sverige, seier Edsinger, som derfor trur det er eit stykke fram før ein vil sjå ein tilsvarande konferanse i heimlandet. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

FAKTA

Disippel 2023

  • Ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong 27. til 28. januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse og Verdialliansen hovudarrangørar av konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo.

ÅRSMØTE-SAK: Leirstedet Fjell-ly kan bli gjort om til aksjeselskap, eksempelvis etter modell av Lyngmo ungdomssenter i Sogn og Fjordane (bildet). FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Her er datoene for kretsenes årsmøter

/0 Kommentarer/i , /av

Årsmøte-sesongen starter i april. Om leirstedet Fjell-ly skal organiseres som aksjeselskap, er viktigste sak i ImF Midthordland.

April og juni er årsmøtemånedene for ImFs ti kretser.

På spørsmål fra Sambåndet om hva som vil bli de viktigste sakene på kretsårsmøtet, svarer førstemann ut, kretsleder Håkon Garvo i Finnmark Indremisjon, på denne måten:

– Jeg tror det blir de vanlige årsmøtesakene, og retningen på organisasjonen videre blir nok også en sak.

Noe av det samme sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, om også har årsmøte i april:

– I år igjen tror jeg vi må diskutere organisasjonsprosessen.

Fjell-ly
Kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland trekker frem en litt annen sak, nærmere bestemt leirstedet.

– Den største saken kommer til å handle om omstrukturering av Fjell-ly. Styret vil orientere om aktuelle modeller for det. Tanken er at Fjell-ly blir et aksjeselskap. Da blir det spørsmål om hvilket aksjeselskap og om hvem som skal eie aksjene, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at det kanskje kan bli aktuelt å gå for en lignende modell som den som gjelder for Lyngmo Ungdomssenter, som er eid av Misjonssambandet Region Vest og Sogn og Fjordane Indremisjon.

– Så er det et spørsmål om vi vil gå for en modell for Fjell-ly før organisasjonsprosessen er klar, framholder Otto Dyrkolbotn.

Når

  • Finnmark Indremisjon – 1. april
  • ImF Rogaland – 12. april
  • Midthordland Indremisjon – 22. april
  • Indremisjonssamskipnaden – 22. april
  • ImF Sør – 22. april
  • Bergens Indremisjon – 27. april
  • Nordhordland Indremisjon – 2.-4. juni
  • Sogn og Fjordane Indremisjon – 3. juni
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon – 9.-11. juni
  • ImF Sunnmøre – 10.-11. juni på Ålesund folkehøgskole