DIGITALT: Eirik N. Helgøy i Awana Norge sto for lanseringen av det nye digitale undervisningsopplegget og kunne også røpe litt om neste prosjekt. FOTO: PETTER OLSEN

Awana i gang med neste nyvinning

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge har startet prosessen med å lage et nytt digitalt verktøy som kobler tro i menighet sammen med tro i hjemmet.

SANDNES: Det var Eirik N. Helgøy, leder for teknologi og innovasjon i Awana Norge, som røpet dette på Awana DNA-konferansen 22. mars.

– Vi begynner nå å lage det vi tenker kan være et stort og veldig nyttig verktøy for foreldre for at de skal få være med på disippelgjøring i hjemmet. Vi har mye materiale og innhold vi har lyst til å formidle på ulike måter. Så må vi finne innpakningen og bygge systemene, og så skal vi lansere det senere, utdyper Helgøy overfor Sambåndet.

Inspirere

Helgøy fortalte dette i sitt andre innlegg for dagen, som en respons på at undervisningsleder i Awana Norge, Jorunn Singstad Djupvik, snakket om hvordan man kan inspirere foreldre til å dele troen hjemme.

– Foreldre har to–tre ganger så stor påvirkning på barnas tro som det kristent arbeid har, framholdt Djupvik.

En undersøkelse fra One Hope Church viser at 67 prosent av foreldrene tenker at de har det største ansvaret for å formidle tro til sine barn. Bare 24 prosent sier de er på et godt sted når det gjelder trospraksiser hjemme. Kun 25 prosent svarte at deres barn for tiden har mulighet for å bli kjent med Jesus hjemme.

Skam

Undervisningslederen trakk fram en av Bibelens mest kjente fortellinger, om David og Goliat:

  • David visste at han kjempet Guds kamp, ikke sin egen.
  • Han fulgte Guds ledelse og lot seg ikke påvirke av mennesker.
  • Han brukte et våpen han behersket.

– Jeg tror foreldre kjenner på skam. De føler oppdraget er for stort, sa Djupvik.

Livet

Oppmuntrende fellesskap og utrustning til godt foreldreskap var elementer som undervisningslederen pekte på for å være til hjelp. Selv hadde hun god erfaring med rytmer og vaner i hjemmet.

I en undersøkelse undervisningslederen viste til, ønsket foreldre seg mer kunnskap og formidling av tro til barn og foreldreferdigheter.

– Vi må begynne å snakke om livet og hverdagen, understreket Jorunn Singstad Djupvik.

FORELDRE: Jorunn Singstad Djupvik snakket om hvordan man kan inspirere foreldre til å dele tro i hjemmet. FOTO: PETTER OLSEN

Registrering

På DNA-konferansen ble det lansert både ny nettside for Awana Norge og en ny digital plattform for undervisningen. Sambåndet omtalte denne løsningen i nr. 2/25. Det var Eirik N. Helgøy som presenterte nyvinningen i sitt første innlegg.

– Nå har vi åpnet opp slik at hvem som helst kan gå inn på awana.no og registrere en bruker der, sier Helgøy.

Fram mot konferansen 22. mars har Awana Norge hatt noen testbrukere og har lagt inn noen innstillinger og funksjoner. Nå kan man registrere seg som ny bruker. Dersom man er Awana-medlem, kan man gå inn og registrere menigheten så man får tilgang til det nye digitale systemet.

Mobilapp

I uke 12 lanserte Awana Norge også mobilapp som man kan bruke til styre en Awana-samling, slik at en etter hvert kan få pushvarsel direkte på mobilen.

– Man kan bruke nettleser, men nå har vi også mobilapp. Det er helt nytt nå, forteller Helgøy.

Gruppefunksjonaliteten er forbedret slik at menigheten kan legge til sine grupper selv, samt legge til samlingene og undervisningen i gruppene. Når man legger inn en samling, kan man velge en bruker som skal ha de ulike samlingene, og da får den brukeren kun opp de samlingene som vedkommende er satt opp på.

– Det er veldig enkelt for ledere i barnekirken å få oversikt, og så kan de også trykke «Godkjenn» eller «Avvis» og gi en beskjed hvis de ikke kan. Så du kan administrere hele oppdriften direkte i systemet.

LANSERT: Eirik N. Helgøy fortalte at alt nå er klart for å registre seg i den digitale løsningen til Awana Norge. FOTO: PETTER OLSEN

Kalender

Awana Norge har også laget kalender som er lagt til i den digitale løsningen. Der kan man for hver uke se de ulike samlingene i de ulike gruppene. For hver samling ser man hvilke ledere som er satt på hvilke samlinger, og hvilke temaer som er satt opp.

– Det er veldig enkelt å få oversikt. Det tror vi vil gjøre at barnelederne i menighetene kan spare ganske mye tid på administrasjon. Målet at de skal bruke mindre tid på å jobbe og styre og bruke mer tid barna eller annen type oppfølging, framholder Helgøy.

Tilbakemeldinger

Ifølge Eirik N. Helgøy har de fått gode tilbakemeldinger fra de som nå er kommet i gang med å registrere seg på nettsiden eller den nye appen. Allerede lørdag kveld 22. mars, ikke lenge etter at appen ble lansert, var det cirka ti menigheter som var inne og registrerte seg.

– Det er veldig kjekt at folk er ivrige på å komme i gang. Det virker som folk er glade for at de har fått et sånt verktøy, og at de er klare for å komme i gang med og prøve det, sier leder for teknologi og innovasjon i Awana Norge.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen. Du kan lese mer fra konferansen i Sambåndet nr. 4/25, som kommer ut 16. april.

EINIGE: Runar Landro, som leiar for lære- og tilsynsrådet i ImF, og styreleiar Anja Ulveseth Heggen i ImF Trussamfunn står saman om at kvinner kan vera vigslarar. Bildet er frå Leiarkonferansen i 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Tre kvinner vil bli vigslar

/1 Comment/i , /av

Styret i ImF Trussamfunn har no avgjort at kvinner kan vera vigslarar. Styret har også allereie innstilt på at tre kvinner får vigselsrett.

Publisert tysdag 25. mars 2025 kl. 13.38.

9. mars skreiv sambåndet.no at ImF-styret, dagen før, hadde tilrådd å opna for kvinnelege vigslarar. Det same gjorde lære- og tilsynrådet i ImF den 4. mars.

Vedtektene for ImF Trussamfunn seier, i paragraf 9, at det er styret for trussamfunnet som «innstiller … overfor myndighetene de personene en gir tillit til å ha vigselsrett». Endeleg avgjerd var det derfor opp til styret å ta.

Innstilling

Styret viser til lære- og tilsynsrådet si innstilling i saka. Den var formulert slik:

  • «Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt.
  • Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  • Denne saken berører samtidig vår forståelse av hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste- og tilsynstjenester i ImF, og vi oppfordrer derfor til at det utarbeides et dokument som kan fungere som veileder for disse oppgavene.»

Vedtak

Styret i ImF Trussamfunn ynskjer å fylgja denne innstillinga og har no gjort vedtak i fire punkt. Vedtaket er formulert slik:

  1. Styret takker for arbeidet lære- og tilsynsrådet har gjort med å gi sin innstilling til om en åpner opp for kvinnelige vigslere i ImF Trossamfunn eller ikke.
  2. Lære- og tilsynsrådet anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste/tilsynsoppgave og åpner med dette opp for at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.
  3. Styret takker for innstillingen fra lære- og tilsynsrådet og fra ImF-styret, og støtter denne.
  4. Styret i ImF Trossamfunn vedtar at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan være vigslere i ImF Trossamfunn.

Tillit

Når det gjeld dette med «nødvendig tillit», var lære- og tilsynsrådet litt meir konkrete – for vigslarar generelt. Å bli gitt tillit skjer «… gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt». Slike verv er altså ein føresetnad for både menn og kvinner som vil bli vigslarar.

Dagleg leiar i ImF, Anja Ulveseth Heggen, er styreleiar i trussamfunnet. Ho har med seg Torgeir Lauvås og Lisbeth Hjortland som styremedlemmer og Kjerstin Stokken som vara. Både dette og det førre styret, der einaste ulikskap var at dåverandre generalsekretær Erik Furnes var styreleiar, har hatt ynskje om den endringa som no er vedtatt. Dei har venta på at lære- og tilsynsrådet og ImF-styret skulle koma med innstilling, noko som altså skjedde i byrjinga av denne månaden.

– Det er fint at vedtaket no er gjort, og at det også allereide er tre kvinner som vil søkja om vigselsrett, seier Anja Ulveseth Heggen til sambåndet.no.

Styret har allereie innstilt overfor Statsforvaltaren i Agder at desse tre kvinnene får vigselsrett.

Les meir: Klepp kommunestyre sa ja til bedehuskristne. (24. mars).

KULTURSTØTTE: Klepp kommunestyre behandlet mandag kveld enda en gang saken om retningslinjer for kulturstøtte. FOTO: SKJERMBILDE KLEPP KOMMUNE

Klepp kommunestyre sa ja til bedehuskristne

/0 Kommentarer/i , /av

Flertallet i Klepp kommunestyre sa mandag kveld ja til å ta et omstridt kriterium ut av retningslinjene for kulturstøtte.

Publisert mandag 24. mars 2025 kl. 18.53. Sist oppdatert kl. 20.11.

Stemmetallet ble 18 mot 13 (se mer nedenfor).

Kriteriet sier at for å få driftstilskudd fra Klepp kommune, må lag og organisasjoner «rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet». Eksempelvis måtte homofilt samlevende eller heterofile samboere være valgbare til et bedehusstyre, selv om en slik samlivsform er i strid med foreningens troslære og formål.

Hovedutvalget for samfunn og kultur sa 4. mars, med fem mot fire stemmer, nei til innstillingen fra kommunedirektøren om å ta punktet ut av retningslinjene. Ap fikk knappest mulig flertall for sitt forslag om å beholde kriteriet.

– Krevende saksbehandling

Kommunedirektør Torild Lende Fjermestad fikk ordet før debatten om saken startet. Hun viste til den langvarige og omfattende klagebehandlingen som har vært etter at fem kristne lag i Klepp klaget på avslag om kulturstøtte for 2022. Det gjelder disse lagene: Fokus hverdagsmenighet og Klepp kristelige ungdomsforening i Kleppe bedehus, samt Bedehuset Betania, Ungdomsgruppa Bore bedehus og Orre yngreslag.

– Brevet fra Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) viser at to artikler i menneskerettighetene blir stående mot hverandre – artikkel 14 om forbud mot diskriminering og artikkel ni om religionsfrihet.  KUD har konkludert med at artikkel 9 veier tyngst. Å veie dette mot hverandre fører til en særdeles krevende saksbehandling. Dersom det ikke blir flertall for administrasjonens forslag om å ta kriteriet ut av retningslinjene, må vi gjennomføre en langt grundigere kartlegging av de som søker støtte. Det blir ganske inngripende i administrasjonens prioritering av oppgaver. Jeg minner om at det handler om 80.000 kroner til de fem lagene som er aktuelle i klagebehandlingen, sa Fjermestad.

JÆREN: To av lagene det gjelder, tilhører Kleppe bedehus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Kan, men bør ikke

På vegne av KrF satte Siri Bloch Lindtveit fram forslaget fra kommunedirektøren om at ta det omstridte kriteriet ut av retningslinjene. Det fikk altså til slutt flertall 18 mot 13.

– Lovlighetskontrollen viser at vi kan ha punktet stående, men vi bør ikke ha det. Så langt jeg vet, har ingen andre kommuner fulgt oss. Vi er alene, påpekte Tore Bore, også han fra KrF.

Ikke krevende nok

Kolbjørn Sandve (SV) erklærte derimot at han var stolt av at kommunestyreflertallet i desember 2021 vedtak å ta inn kriteriet, i strid med kommunedirektørens innstilling.

– Med dette sa vi et prinsipielt «ja» til at mangfold og likeverd skulle være avgjørende. Jeg har forståelse for at det blir krevende saksbehandling. Men etter min mening blir det ikke så krevende at det er rett å gi seg nå, sa den tidligere byråkraten i Time kommune.

Sandve mente Statsforvalteren hadde kommet men noen råd og kanskje også kunne blir rådspurt ytterligere. I tillegg har Klepp fått ny kommuneadvokat, minnet han om.

– Ikke rett på støtte

– Og det er norske kommuner som har vedtatt tilsvarende regler. Vi må sjekke hvilke erfaringer de har, sa Sandve – uten å spesifisere hvilke kommuner han siktet til.

– Mange hevder at dette kriteriet er et angrep på trosfriheten, men det er feil. Alle har rett til å tro på hva de vil, men en har ikke rett på økonomisk støtte, sa Kolbjørn Sandve.

«Samme hva de holder på med»

Åslaug Årsland Grude erklærte at Sp var for å ha alle med, «samme hva de holder på med», som hun uttrykte det.

– Vi er i 2025, men ser ennå eksempler på ekskludering, sa Grude, med adresse til de kristne lagene.

«Grunnleggende demokratiske verdier»

Ragnhild Rørstad (Ap) var den som fremmet forslaget som fikk flertall i hovedutvalget og dermed utgjorde innstillingen til kommunestyret.

– Saken handler om at Klepp skal kunne si nei til organisasjoner som ikke følger norsk lov. Vi må respektere at det finnes unntak i loven. Men når vi mener noe, må vi stå for det. Vi har ikke fått beskjed om at kriteriet er ulovlig. Utfordrende saksbehandling er ikke god nok grunn til å ta ut punktet sa Rørstad.

Partifelle Thomas Sørnes stilte spørsmålet om kommunen «skal støtte lag og organisasjoner som ikke behandler alle medlemmer likt».

Forvaltningsloven

– Diskriminering kan ikke være skattefinansiert. Utfordringen ligger i at enkelte organisasjoner nekter å følge grunnleggende demokratiske verdier. Offentlig støtte er ikke en rettighet. Man må oppfylle samfunnets krav til inkludering. Skal vi bidra til miljøer som aktivt holder noen ute, spurte Sørnes.

Tore Bore (KrF) tok replikk. – Hvis du har lest dokumentet fra KUD, blir det sagt at forvaltningsloven gjelder, og at det er grenser der for hva man si ja eller nei til, framholdt lederen for hovedutvalget for samfunn og kultur.

Høyre delt

Fridtjov Helland forklarte at Høyre fortsatt var delt i saken. Å støtte frivilligheten var et viktig moment for partiet.

– Å holde på dette punktet kan føre til ekstra arbeid. Uansett hvordan avstemningen går, vil en samlet gruppe fortsatt stå for grunnleggende retter for kjønnsbalanse og mot diskiminering, sa han.

Den yngre partifellen Martin Nese Johnsen, som møtte som vara for Kjetil Friestad, hadde en annen vektlegging i sitt innlegg.

– Det er flaut at vi skal bruke fellesskapets penger på å diskriminere egne innbyggere. Kommunen trenger ikke å gi penger for å si at noen er mindre verdt enn andre. Jeg har selv vært medlem i to av lagene det gjelder. Det var helt fint for meg, men så er jeg mann og hetero. Det gjelder ikke alle i Klepp, framholdt Johnsen.

«Farlig signal»

Børge Brunes (V) syntes å ha regnet seg fram til hvilken retning avstemningen ville ta.

– Kriteriet kan i dag blir reversert. Ikke fordi det er feil, men fordi kommundirektøren ikke ønsker å bruke tid på saksbehandling. Det handler om hvem vi er som samfunn, og det er et farlig signal å endre retningslinjene fordi det er komplisert. Vi må tåle at det kreves litt mer av oss.

Brunes var åpen for at det kunne hende at religiøs overbevisning kunne gi grunnlag for unntak, slik at lagene eventuelt kunne få støtte.

– Administrasjonen må gjerne komme fram til at de kan få støtte. Men dersom vi fjerner kriteriet helt, har vi ingenting å forholde seg til når vi står overfor andre som faktisk diskiminerer pga. hudfarge f.eks. advarte Børge Brunes.

Respekt

Siri Øksnevad Olsen (Frp) var siste taler:

– Vi foreslår at punktet tas ut av dokumentet. Det handler om å vise respekt for den kristne kristne kulturarven, ikke om å ekskludere noen, framholdt hun.

Etter et ti minutters gruppemøte ble det altså klart at det omstridte kriteriet fjernes fra retningslinjene for kulturstøtte, slik kommunedirektøren også foreslo under den første behandlingen i desember 2021.

Lagt til 27. mars 2025:

Den offisielle protokollen fra kommunestyremøtet viser at det største partiet, Frp (9), stemte samlet for kommunedirektørens forslag om å ta ut det omstridte kriteriet. Det samme gjorde KrF (4). Det er til sammen 13 av 31 representanter i kommunestyret. Dermed sto det på Høyre (7) for å kunne telle til 16 og ha flertall. I Høyres gruppe var det bare to som stemte for å beholde kriteriet (Martin Nese Johnsen, som var vara for Kjetil Friestad, og Veronika Dagestad). Dermed var et flertall på 18 klart. Ap (3), Sp (3), Industri og næringspartiet (INP, 2), V (2) og SV (1) utgjorde resten av mindretallet som ville beholde det nå skrotede kriteriet.

VERKTØY: Eksempel på hvordan den nye digitale løsningen til Awana ser ut. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Nå blir det enklere å lansere Awana i Europa

/0 Kommentarer/i , /av

I vel 1 ½ år har Eirik N. Helgøy ledet arbeidet med en digital løsning for Awana. Lørdag lanseres den.

– Vi gleder oss til lanseringen. Og så håper vi også at dette vil være mulig å videreutvikle jevnlig, sier Eirik N. Helgøy, leder teknologi og innovasjon i Awana Norge, til Sambåndet. 

Den nye digitale løsningen til Awana skal lanseres på DNA-konferansen 21.–22. mars i Fredheim Arena i Sandnes. Over 300 er påmeldt. 

– Vi er veldig glade for at vi har kunnet utføre dette arbeidet. Utviklingen har gått veldig raskt. Eirik N. Helgøy har gjort en fabelaktig jobb med å digitalisere Awana, sier daglig leder Lars Dale i Awana Norge. 

Enkelt å bruke
Helgøy forklarer hvordan de har tenkt når de har utviklet den digitale løsningen. Det viktigste har vært at det digitale verktøyet skal hjelpe de som skal bruke det, slik at de kan få mer tid sammen med barna og de unge. En annen målsetning har vært å finne løsninger som hindrer tekniske problemer og andre hindre. 

– Vi fant at vi måtte ta bort det konseptet med at vi laster ned filer og ha spesielle programmer som Power Point. Vi må ha noe hvor du kan logge inn og så fungerer det. Det var utgangspunktet. Vi må ha noe som er veldig enkelt å komme i gang med, så hvem som helst skal kunne åpne det, sier Helgøy. 

Et av målene er at løsningen skal være sømløs slik at barneledere som bruker den, skal bruke mindre tid på å organisere og planlegge samlingene. 

– Vi fant også at vi hadde lyst å gjøre mer med formidlingselementet i dette, forteller Helgøy.

Administrasjonsløsning
Sammen med en grafiker i Ukraina har de bygd opp alle lysbildeseriene, som tidligere var lysbilder i Power Point, i den digitale løsningen, med nye lysbilder, nye figurer og nye illustrasjoner på hele materialet fra 2 til 19 år. Alle bøkene er også digitalisert slik at de er tilgjengelig gjennom denne løsningen.

Det er også en administrasjonsmodul i systemet som gjør at hovedlederne kan kommunisere med sine ledere. Alle lederne får tilgang til alle bøker i én løsning. Denne webløsningen kan brukes både på mobil og Mac og PC.

INNOVASJON: Eirik N. Helgøy har ledet prosjektet med å utvikle en ny digital løsning for Awana. FOTO: Privat

Internasjonalt
– Hvordan har det vært å jobbe med dette prosjektet?

– Det å få jobbe så tett med undervisningen og bibeltekstene har vært veldig spennende. Vi har måttet jobbe for å sikre gode illustrasjoner og sikre at grafiker jobbet med uttrykk som vi ønsket å få frem. Hele denne prosessen om hvordan formidle og komme så tett på bibelhistoriene som mulig og hvordan få frem intensjonen i tekstene våre i enda større grad, har vært veldig spennende å gå inn i. 

Det internasjonale perspektivet er et annet moment Eirik N. Helgøy trekker frem. Den digitale løsningen er også utviklet med tanke på at det så enkelt som mulig kan overføres til andre europeiske land. 

Lederen for teknologi og innovasjon i Awana Norge uttrykker glede ved å kunne ha et løftet blikk hele veien og vite at dette verktøyet også vil kunne hjelpe mange andre steder, der kanskje behovet er enda større enn i Norge.

– Det har vært veldig spennende og givende å kunne ha det perspektivet hver eneste dag en går på jobb, sier Helgøy.

Strukturert
– Hvordan er det enkelt å overføre til andre land? 

– Alt er laget på en veldig strukturert måte. Det vil si at alt er bygget som strukturerte blokker som gjør det mye enklere å ta både lysbilder og undervisningsbøker og endre til et annet språk. I stedet for at man må ha en grafiker til det ene og en oversetter til det andre, så kan man få direkte tilgang til teksten og jobbe gjennom den, og så vil hele løsningen endres til et annet språk.

Stort materiale
– Hva er det som har vært vanskeligst med å jobbe med dette prosjektet?

– Den desidert største utfordringen har vært at det er enormt mange bøker, enormt mange samlinger, og dermed også mye tekst og mange lysbilder, grafiske elementer, figurer og illustrasjoner. Alt skal bygges opp samtidig som teknologien skal få det til å virke sømløst.

Tilbakemeldinger
Ifølge daglig leder Lars Dale er det flere enn ti test-menigheter som er i gang med å bruke den nye digitale løsningen. 

– Tilbakemeldingene er veldig gode, sier han og legger til: 

– Vi har ikke hatt mulighet til å få denne flotte digitale løsningen hvis det ikke hadde vært for at vi ble utfordret til å ta Awana til Europa. 

En versjon av denne artikkelen ble først publisert på Ung-sidene i Sambåndet nr. 2/25, som kom ut 19. februar.

NY JOBB: Den 1. september startar Helge Åkernes som journalist i Radio Sunnmøre. Her har han seminar om Åpne Dører på Lyngdal Bibelcamp i 2022. FOTO: Brit Rønningen

Helge Åkernes ny journalist i Radio Sunnmøre

/0 Kommentarer/i , /av

Radio Sunnmøre får snart ny tilsett og har gjort endring i vedtektene.

Den 1. september begynner Helge Åkernes som journalist i Radio Sunnmøre i 60% stilling. Han er utdanna lærar og har tidlegare arbeidd både i Søndagsskolen Sunnmøre krets, Krik (Kristen Idrettskontakt) og Ålesund folkehøgskole. Dei siste åra har han jobba i Åpne Dører.

– Han kjenner mange folk og har ei bredde og forståing for det kristne landskapet. Som person er han kreativ og ein god formidlar. Så eg tenkjer det kan bli kjempebra, seier dagleg leiar og redaktør Ragnhild Kristine Vartdal Espelund til sambåndet.no.

Åkernes skal framleis jobba i Åpne Dører, men ha permisjon frå deler av stillinga.

Likar radio
– Kvifor vil du jobba som journalist i Radio Sunnmøre?

– Eg synes det er spennande, for eg likar radio og den si moglegheit som medium, og eg kjenner godt til kristenheita både på Sunnmøre og eigentleg også elles i landet. Det er eit ønskje å sjå om det kan vera noko som eg kan trivast med, seier Åkernes til sambåndet.no.

Han understrekar at han ikkje startar i Radio Sunnmøre fordi han ikkje trivst i Åpne Dører.

– Eg vil ikkje sleppa Åpne Dører. Eg brenn for det. Det har vore en utruleg passande jobb for meg.

Ta pulsen
– Kva vil vera viktig for deg som journalist i Radio Sunnmøre?

– Det er å ta pulsen på kristen-Norge og spesielt på Sunnmøre, og det er å få tak i og få fram i lyset heile breidda av alt som skjer av kristen aktivitet. Så er det møte med enkeltpersonar som har gode historiar og som kanskje ikkje er dei som er mest framme i lyset, men som kan bidra til å inspirera kristen-Norge.

Endra vedtekter
Ny medarbeidar er ikkje det einaste nye i Radio Sunnmøre. På årsmøtet 10. mars gjorde dei endringar i vedtektene der redaktøransvaret vart flytta frå eigarorganisasjonen til nærradioen, slik at Espelund no også er redaktør.

– Det gjorde vi på grunn av Vær varsom-plakaten $2.1. Radio Sunnmøre er ei eiga foreining no, og vedtektene har ikkje blitt endra på mange år. Så det var på tide å gjera det i samsvar med slik som det blir organisert no.

Formalisert
– Kva tenkjer du om redaktøransvaret, og kva betyr det for deg?

– Eg har hatt det ansvaret i praksis i alle desse ti åra eg har vore her, då med tanke på at det er eg som har hatt ansvar for det redaksjonelle innhaldet, presentasjon og publisering. Så det blir ikkje noko stor endring. Vi har flytta tittelen, for å seia det sånn. No er det blitt formalisert at vi også opptrer fritt og uavhengig av eigarorganisasjon, seier Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

MISJON: I en del år har Nils Fredrik Rifsgård delt arbeidstiden mellom Frekhaug Indremisjon og Misjonssambandet. Når blir det full stilling i indremisjonsfamilien. FOTO: PRIVAT

ImF har ansatt misjonsleder

/0 Kommentarer/i , /av

Til høsten begynner Nils Fredrik Rifsgård som misjonsleder i ImF. Den andre av de tre stillingene i den nye ledergruppa er dermed besatt.

– Det var en prosess med samtaler, og den ledet fram til at jeg ble oppfordret til å søke, sier Rifsgård til sambåndet.no.

Misjonær

Stillingen som misjonsleder er i 50 prosent, og Rifsgård skal fortsette i stillingen som pastor på Frehaug bedehus som han har hatt siden 2018. Han har sagt opp en deltidsstilling i Misjonssambandet (NLM) som konsulent i Use Your Talents (en arbeidsmetode som handler om hvordan menigheten kan bli en viktig aktør i lokalsamfunnet).

42 år gamle Nils Fredrik Rifsgård har vært misjonær for NLM i Indonesia i flere perioder, sist fra 2022 til -24. Til sambåndet.no forteller han om en spesiell forhistorie til at han nå tiltrer den nyopprettede stillingen i ImF.

Tiltale

– Mens jeg var i Indonesia sist, opplevde jeg å få en tydelig tiltale om at jeg skulle gjøre noe i ImF. Jeg tenkte at «det vil jeg gjerne, men hva?», forteller Rifsgård.

På dette tidspunktet var det ikke noen passende stilling så langt Rifsgård kjente til, som også kunne kombineres med det å fremdeles være pastor på Frekhaug. Men etter bare noen dager ble han altså oppmerksom på den nyopprettede stillingen som misjonsleder i ImF. I utlysningen sto det blant annet at «Det er et ønske … at misjonsleder kan kombinere stillingen med en lokal tjeneste, gjerne som pastor/menighetsutvikler eller ansvarlig for lokal nyplanting».

Trygghet

– Jeg opplevde dermed at det var en veldig trygghet i det å gå inn i denne stillingen. Det har gått opp for meg at det er en tydelig ledelse i det, sier Rifsgård.

Den påtroppende misjonslederen er bosatt på Frekhaug. Detaljene om hvordan den nye arbeidsdagen vil se ut, er ikke klarlagt ennå.

Misjonsstrategi

Ifølge utlysningsteksten skal misjonsleder ha strategisk ansvar for faglig veiledning av etablerte fellesskap, planting og utvikling av nye fellesskap og oppfølging av Awana Europa. Han skal også ha personalansvar for ansatte som arbeider med markedsføring, innsamling og arrangement.

– Har du noen tanke om hvilken retning du vil peke ut i stillingen?

Disipler

– Framover nå vil jeg ha behov for å sette meg enda mer inn i ImF og historien til organisasjonen. Arbeidet til ImF handler jo allerede mye om misjon, så det kan dreie seg om småkalibrering og spissing, sier Rifsgård og konkretiser:

– Kanskje det er behov for å finne tilbake til disippelgjøringsbevegelsen og å spisse visjonen om «Med Guds ord til folket». Jeg ønsker at ImF skal være en tydelig organisasjon og bevegelse der mennesker vinner disipler som selv vinner nye, og så blir det spennende med arbeidet i Awana.

Jesus ut til verden

I Frekhaug Indremisjon har de visjonen om å nå enda lengre ut med verdens beste budskap.

– Jesus ut til verden har vært en gjennomgående setning i min tjeneste. Å komme til ham, bli hos ham og gå ut til verden sammen med ham, sier Nils Fredrik Rifsgård.

Av utdanning har den nye misjonslederen blant annet bachelorgrad i teologi og misjon fra Fjellhaug.

KONKURS: Brøvigs Minde var den eldste barnehagen i Farsund kommune. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Sør vil vurdere å anke dom

/0 Kommentarer/i /av

SAKEN ER UTVIDET ImF Sør er i Agder tingrett dømt til å betale 1,1 millioner kroner i pensjonsutgifter etter konkursen i Brøvigs Minde barnehage AS.

Publisert fredag 14. mars 2025 kl. 13.01. Sist oppdatert kl. 14.33.

I tillegg kommer løpende pensjonsutgifter til 41 tidligere ansatte. Totalt kan det dreie seg om ca. 3,5 millioner kroner, inkludert de 1,1 som kreves betalt nå.

ImF Sør frifinnes imidlertid fra kravet om å betale motpartens saksomkostninger.

– Kretsstyret vil i samarbeid med vår advokat nå vurdere om vi skal anke dommen, sier kretsleder og tidligere styreleder for barnehageselskapet, Ragnar Ringvoll, til sambåndet.no.

KLP

For om lag 20 år siden ble barnehagen drevet i fellesskap med Farsund kommune. Da ImF Sør overtok driften alene, fulgte det med en forpliktelse til Kommunal landspensjonskasse (KLP). Den besto i at barnehageselskapet måtte betale et årlig beløp til KLP som, fordelt på måned, utgjør ca. 20.000 kroner, fram til vedkommende som pensjonsavtalen gjelder, er død. Det er disse løpende utgiftene som nå kommer i tillegg til kravet i stevningen på 1,1 millioner kroner.

Ukjent

Denne forpliktselen var ukjent for både barnehagestyret og ImF Sør inntil det, etter at avtalen med Farsund kommune var inngått, kom et brev fra advokaten til den nevnte Overføringsavtalens sikringsordning. Sikringsordningen ble opprettet i 2004. Den skal, ifølge eget nettsted, «bidra til å sikre pensjonsrettigheter opparbeidet hos arbeidsgivere som opphører ved konkurs/akkord eller ved annet opphør, eller som ikke betaler premie ved forfall, så langt det er midler i Sikringsordningen».

Virksomhetsoverdragelse

ImF Sør etablerte i 2010 selskapet Brøvigs Mindre barnehage AS og overdro barnehagevirksomheten til dette selskapet. Også den etablerte pensjonsordningen ble overført til AS-et. Dommen fastslår at ImF Sør i 2005 bekreftet tilslutningen til overføringsavtalen og sikringsordningen.

Da barnehagen ble slått konkurs i februar 2023, beregnet KPK en engangspremie for de forventede fremtidige pensjonsutbetalingene. Sikringsordningen fremmet krav i konkursboet på kr. 3,5 millioner. Konkursboet hadde ikke penger til utbetaling. Derfor krever Sikringsordningen pengene av ImF Sør.

Spørsmål om forpliktelse

Retten viser til at det ikke er bestridt mellom partene at ImF hadde pensjonsforpliktelsene fram til virksomhetsoverdragelsen i 2010. ImFs advokat mente i Agder tingrett 4. og 5. mars at ImF Sør ble fritatt fra forpliktelsene fra og med overdragelsen av virksomheten til Brøvigs Minde barnehage AS. Siden 2010 er det AS-et som har betalt pensjonspremiene til KLP. Advokaten mente dermed at kravet fra Sikringsordningen uansett var foreldet.

«Etter en samlet vurdering» kom imidlertid retten fram til at ImF Sør fortsatt er forpliktet til å dekke pensjonspremiene. Dette selv om retten fastslår at en slik fortsatt forpliktelse «er ikke uttrykkelig regulert i overføringsavtalen som gjaldt da ImF (Sør, red.anm.) sluttet seg til denne». Retten mener dette følger av alminnelige rettslige prinsipper.

Retten mener det heller ikke er bevist at ImF Sør ga KLP melding om virksomhetsoverdragelsen slik det var forutsatt i overføringsavtalen. Dermed når ikke ImF Sør fram med argumentet om at kravet er foreldet.

Frifunnet for erstatningskrav

Agder tingrett gir heller ikke ImF Sør medhold i at kravet er urimelig fordi ImF Sør er «en ideell organisasjon uten økonomisk formål». Retten mener at ImF Sør «må – som andre arbeidsgivere – forholde seg til sine forpliktelser overfor de arbeidstakere som ansettes», heter det i dommen.

Ettersom ImF Sør tapte saken, skulle de som hovedregel ha måttet betale motpartens saksomkostninger i tillegg til sine egne. Retten mener imidlertid at det «samlet sett foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig at saksøkte fritas fra erstatningskravet». Dommeren påpeker at saken gjelder «komplekse faktiske og rettslige problemstillinger», og at disse ikke var «uttrykkelig avklart i overføringsavtalen». Det er også lite rettspraksis på området. Retten framholder også at «saken er av velferdsmessig betydning for saksøkte (ImF Sør, red.anm.), og at det er ressursulikhet og ulikt styrkeforhold mellom partene, i og med at saksøkte er en ideell, ikke-økonomisk organisasjon som finansieres ved veldedighet».

Ankefristen er på én måned.

STILLING: Gabriel Pollestad og ansettelsesutvalget hadde møte med Human torsdag 13. mars etter at søknadsfristen på generalsekretær er utløpt. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Har fått respons i leder-jakt

/0 Kommentarer/i , /av

Det arbeides på flere fronter med å rekruttere permanent generalsekretær for ImF.

Stillingen som generalsekretær ble som kjent lyst ut 11. februar. Fristen for å søke på stillingen gikk ut onsdag kveld 12. mars.

– Det har vært respons på annonsen, opplyser leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, til sambåndet.no.

Pollestad leder også ansettelsesutvalget som styret har satt ned for å jobbe konkret med ansettelsesprosessen. Han ønsker ikke å si noe om hvor mange som har søkt eller gi noen vurdering av responsen på annonsen.

Kontakt

– Vi tar resultatet av utlysningen med oss i den videre prosessen. Som vi har sagt tidligere, arbeider vi også etter andre spor, så som å ta direkte kontakt med personer som vi selv mener er aktuelle. Jeg kan bekrefte at vi er i kontakt med personer, sier Pollestad, som ikke vil være mer konkret.

Det uttalte målet for ImF-styret er å ha ny generalsekretær klar til generalforsamlingen 19.–21. september.

– Det håper vi fortsatt at vi skal klare, uten at jeg kan være mer konkret enn det, sier Gabriel Pollestad.

TOPPSCORE: Knarvik barnehage har gjort det veldig bra på foreldreundersøkelsen. FOTO: Privat

ImF-barnehage med toppscore i foreldreundersøkelse

/0 Kommentarer/i , /av

Knarvik barnehage har fått høyest score blant barnehagene i kommunen og i Nordhordland når det gjelder trivsel og barns utvikling.

Årlig gjennomfører Utdanningsdirektoratet en foreldreundersøkelse som tar utgangspunkt i hvor fornøyde foreldre er med barnehagen. Årets undersøkelse ble publisert 17. februar. Der går det frem at Knarvik barnehage som er eid av Misjonssambandet og Nordhordland Indremisjon, har kommet veldig godt ut. Barnehagen ligger i Alver kommune i Vestland fylke.

– Vi er den barnehagen som scorer høyest i kommunen og høyest i Nordhordland, sier daglig leder Agnes Sønstabø til sambåndet.no.

Les også: I 2024 skrev vi om Bedehusbarnehagen, som gjorde det godt i tilsvarende undersøkelse.

Knarvik barnehage som har utvidet kristen formålsparagraf, har 110 barn fordelt på seks avdelinger og har cirka 40 ansatte. I undersøkelsen er 5,0 høyest score, og barnehagen scorer 4,6 på ute- og innemiljø, 4,9 på barnets trivsel, 4,6 når det gjelder informasjon, 4,9 på barnets utvikling og 4,9 på tilfredshet.

Bekreftelse
– Det er et veldig godt resultat. Landsgjennomsnittet ligger vel på 4,5. Vi er veldig glade for den flotte og positive tilbakemeldingen som foreldrene har gitt oss. Det er en bekreftelse på at det arbeidet som vi gjør med barna i barnehagen vår, er noe som har satt spor i forhold til det som foreldrene søker, er Sønstabøs kommentar til resultatet av foreldreundersøkelsen.

– Der et det aller viktigste, at barna har det godt, at de føler seg trygge på de voksne, at de føler at her er det noen som er sammen med barna som har barna i sentrum, fortsetter hun.

RELASJON: Det er gode relasjoner mellom barn og voksne i Knarvik barnehage. FOTO: Privat

Annerledes
– Hvorfor tror du at dere har fått så høy score på undersøkelsen?

– Høy bemanning er en del av det, men når vi har godt med bemanning, så betyr det også at voksne har tid til barna, har tid til å møte foreldrene og har tid til å jobbe med det pedagogiske innholdet i barnehagen.

Sønstabø tror de blir sett på som en litt annerledes barnehage som har en litt annen profil.

– Vi har veldig høye søknadstall til barnehagen, forteller hun.

Høy bemanning
Videre opplyser daglig leder at barnehagens eiere har ønsket høy bemanning, og at de har tilsatt ekstra folk i administrasjonen.

– Vi har en pedagogisk fagleder som jobber med pedagogisk innhold i barnehagen, noe som gjør at vi kan fokusere på at vi skal ha god kvalitet i barnehagen vår.

De har også en språkpedagog som jobber inn mot de barna som har en del utfordringer med tanke på språk, eller å forstå ting eller uttale ting, samt barn som har en annen språklig bakgrunn som gjør at de trenger hjelp til å forstå og lære norsk. Barnehagen har også en miljøpedagog som jobber med barn som strever med å finne venner eller komme inn i miljøet, eller som har utfordringer med å komme inn i leken. Miljøpedagogen jobber for å hindre utestenging og mobbing.

– Vi er et veldig stabilt personale, og det er godt voksne som er ansatt. Vi har fått tilbakemelding på det at mange av de som har jobbet her, har vært her lenge, og at det gjør at foreldrene kjenner oss. Jeg tror mange foreldre synes det er veldig kjekt at de ser igjen de samme. Det gir trygghet.

Utvikling
Barns sosiale utvikling har de har fått toppscore på, og Agnes Sønstabø fremholder at det er et område de har jobbet mye med.

– Det går på hvordan vi er med hverandre, hvordan vi møter hverandre og det med vennskap mellom barna. Ut fra vår kristne formålsparagraf har vi også jobbet masse med tanke på dette med de kristne verdiene, sier Sønstabø og legger til:

VENNSKAP: Knarvik barnehage har jobbet mye med barns sosiale utvikling. FOTO: Privat

– Vi klarer å vise at vi bygger på kristne verdier, og foreldrene er opptatt av at dette er noe som barna tar med seg, og det er de utrolig takknemlige for. Vi har samlinger der vi forteller enkle bibelfortellinger, vi fokuserer veldig på vår verdi med tanke på hvordan Gud ser på oss og å ha Jesus som forbilde. Gjennom disse fortellingene lærer vi barna mye.

De har også fått høy score når det gjelder barns utvikling

– Da tenker jeg at vi har fått beskjed om at barna lærer mye og får med seg mye, og at foreldrene opplever at barna er nysgjerrige og de voksne er nysgjerrige sammen med dem.

Mer energi
– Hva betyr det for dere å få så godt resultat på foreldreundersøkelsen?

– For oss er det en veldig positiv tilbakemelding som gjør at vi får en bekreftelse på det arbeidet som vi gjør, at vi gjør et arbeid som foreldrene igjen ser et resultat av. Så er det også slik at når du får en sånn høy score, så gir det så mye mer energi til å jobbe enda bedre, sier daglig leder Agnes Sønstabø i Knarvik barnehage.

EKTESKAP: ImF-styret innstiller på å seia ja til at kvinner kan vera vigslarar i ImF Trussamfunn. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMANTHA GADES/UNSPLASH

Mot avklaring om kvinnelege vigslarar

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN På neste møte skal styret i ImF Trussamfunn avgjera om kvinner kan stå for vigsel.

I helga innstilte ImF-styret på å seia «ja» til kvinnelege vigslarar, men det er styret i trussamfunnet som avgjer saka.

Tittel

Det var i årsrapporten for ImF Trussamfunn for 2020 spørsmålet om kvinner kan stå for vigsel, først vart stilt. Sambåndet skrev i om saka i nr. 11/21.

Trussamfunnslova nytta først «forstandar» om dei som kan ha vigselsrett. Styret for ImF Trussamfunn knytta denne tittelen opp til funksjon som forsamlingsleiar/hovudpastor, som ImF, etter si teologiske overtyding, kallar menn inn i. Når tittelen vart endra til «vigslar», sette styret i gong ei vurdering om oppgåva kunne løysast av begge kjønn.

Ynskte endring

Det tidlegare styret i ImF Trussamfunn (Erik Furnes, Torgeir Lauvås, Lisbeth Hjortland og vara Kjerstin Stokken) innstilte overfor lære- og tilsynsrådet i ImF om å opna for kvinnelge vigslarar. I samband med Misjonsrådet i 2024 gjekk også fleirtalet av vigslarane inn for ei slik endring.

Det noverande styret i trussamfunnet, der Anja Ulveseth Heggen er komen inn i staden for Erik Furnes) har oppmoda om at prosessen blir ført vidare.

Lære- og tilsynsrådet

4. mars i år vart saka lagt fram for lære- og tilsynsrådet i ImF, som gjorde dette vedtaket:

«Lære- og tilsynsrådet anser det som en forutsetning at de som skal opptre som vigsler på vegne av ImF Trossamfunn, allerede er gitt tillit gjennom sentrale lederoppgaver lokalt og sentralt.

Vi anser ikke at oppgaven som vigsler må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave, og er derfor åpne for at også kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.

Denne saken berører samtidig vår forståelse av hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste og tilsynstjenester i ImF, og vi oppfordrer derfor til at det utarbeides et dokument som kan fungere som veileder for disse oppgavene.»

ImF-styret

7.-8. mars var ImF-styret samla til møte, der saka om vigslarar stod på dagsordenen. Eit samrøystes styre gjorde vedtaket med ordlyd som liknar på den lære- og tilsynsrådet brukte. Dette er ei endeleg innstilling frå ImF til styret i ImF Trussamfunn:

«1) Styret takker for innstillingen fra lære- og tilsynsrådet og støtter denne.
2) Lære – og tilsynsrådet anser at oppgaven som vigsler ikke må forstås som en eldste-/tilsynsoppgave og åpner med dette opp for at kvinner med nødvendig tillit i organisasjonen, kan ivareta denne oppgaven.

3) Styret vil arbeide videre med å utarbeide et dokument om ImF sitt syn på hvilke oppgaver som naturlig skal ligge under eldste- og tilsynstjenester i ImF, og som kan fungere som veileder for disse oppgavene.

5) Ut fra vedtektene for ImF Trossamfunn er det ImF Trossamfunn som endelig vedtar dette.»

Tilrådinga frå ImF-styret no endrar med andre ord ikkje noko på ImF sitt syn på menn og kvinners teneste.

Styremøte

Styreleiar i ImF Trussamfunn, Anja Ulveseth Heggen, opplyser at ho vil kalla inn til styremøte med det første. Det er grunn til å tru at trussamfunnet vil seia eit endeleg «ja» til kvinnelege vigslarar.

BROEN som Utdanningsdirektoratet mener utgjør en fordel for ImF, ble bygd av KVS Lyngdal i 2023. Bildet er fra juli det året, før arbeidet var helt ferdig. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Krever 2,7 millioner av KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Utdanningsdirektoratet mener ImF har en nytte av en bro på KVS Lyngdal tilsvarende nesten tre millioner kroner.

Publisert 6. mars 2025 kl. 11.06. Oppdatert 7. mars kl. 09.11.

I en tilsynsrapport mener Utdanningsdirektoratet (Udir) at den ImF-eide skolen må tilbakebetale 2,7 millioner kroner i statstilskudd. Dette er halvparten av det de krevde i den foreløpige tilsynsrapporten, som Sambåndet omtalte i nr. 2/25 (19. februar).

– Vi vi klage på dette, sier rektor ved KVS Lyngdal, Ståle Andersen, til sambåndet.no.

Dersom ikke Udir omgjør vedtaket, går klagen til Kunnskapsdepartementet for endelig avgjørelse.

To eiendommer

Stridens kjerne er at broen som skolen har bygget, går fra et gårds- og bruksnummer til et annet. Eiendommen på «skole-siden» av broen (171/1) er ført på skoleeier ImF, mens eiendommen på den andre siden av fylkesveien er kjøpt av KVS Lyngdal.

Udir mener dermed at ImF har en fordel av broen. I kroner har de nå beregnet denne fordelen til 2,7 millioner, som er halvparten av det broen kostet skolen å bygge.

Tilsynsrapporten ble offentliggjort 7. mars. Den viser at det nøyaktige tallet er 2.770.083 kroner, ut fra en kostnad for broen på 5.540.165 kroner.

Hjemmel

Som Sambåndet skrev i nr. 2/25, er det i 2007 tinglyst en urådighetserklæring på eiendommen. Det betyr at alle rettigheter ble overført til KVS Lyngdal AS. Grunnen til at hjemmelen til 171/1 ikke er overført til skolen, er at det ikke kunne skje uten betaling av dokumentavgift.

– Vi hadde hadde hjelp av en advokat til dette i 2007. Men for Udir er ikke dette godt nok, sier Ståle Andersen.

Som Sambåndet skrev i nyeste nummer, har KVS Lyngdal beskrevet overfor Udir hvordan broen kommer elevene til gode. Den gir en trygg overgang til det som er skolens «klasserom» for naturbruksundervisning.

Verdiøkning

I tilsynsrapporten anfører Udir at en urådighetserklæring ikke er det samme som overføring av eierskap: «En privatrettslig avtale kan reforhandles og endres av partene, eventuelt sies opp ved gjensidig enighet. Dette kan blant annet medføre at det er hjemmelshaver (ImF, red.anm.) som får verdiøkningen til eiendommen som følge av at broen blir bygget.»

Risiko

Det å spare dokumentavgift er ikke noe som Udir vektlegger. «Uklarheten knyttet til eierskapet innebærer etter vår vurdering en potensiell risiko ved for eksempel konflikter eller situasjoner med kreditorer, for at skolen har finansiert verdier som kan tilfalle eiers kreditorer», heter det i rapporten.

Dele likt

Tiltakene som er gjort for å sikre skolens rettigheter til eiendom 171/1, er ifølge Udir ikke til hinder for at «rådigheten over tomten til enhver tid kan bortfalle». Derfor mener Udir at bro-investeringen «i stor grad begunstiger» ImF. Kostnadene ved broen burde ha vært delt likt mellom skolen og ImF, konkluderer Udir.