I VGTV-dokumentaren Frelst forteller Rut Helen Gjævert om sin tid i Jesus Revolution Army (se faktaboks). Hun mener hun endte opp med å miste seg selv. Ifølge Arne Tord Sveinall, som har jobbet i mange år som lektor på Institutt for sjelesorg ved Modum Bad, er hun ikke alene om å ha en slik opplevelse.

– Det er ikke få samtaler vi har hatt på Modum Bad med folk som har opplevd å miste seg selv i saken de har trodd på. Det finnes ganske mange tilfeller av den typen, sier han.

Han understreker at han synes det er flott med ungdommelig iver og ungdommer som både åndelig og menneskelig vil noe og brenner for en sak. Men det er viktig at det skjer på en sunn måte. Han ser flere ting som ofte går igjen der folk sliter.

– En bør være oppmerksom på mengde. Dersom organisasjonen forutsetter at du skal bruke mesteparten av fritiden på den, kan en fort overtrekke kontoen mengdemessig. Et system der det blir lite eller ingen tid til slekt og andre venner kan fort bli et problem, sier Sveinall.

Må finne balansen

­– At ungdom er gira og uredd er noe av det som gjør det så kjekt å være sammen med dem. Det er likevel en kjent sak at idealismen kan bikke og bli til en byrde og «burde», sier Karl-Johan Kjøde som er generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget).

Han er opptatt av at ungdommene finner den gode balansen.

– Å finne god balanse tar tid, men det er også en viktig modningsprosess. Jeg er helt sikkert på at det finnes folk i Laget som har opplevd å tøye strikken for langt, samtidig tilsier erfaring at de fleste faktisk finner de gode balansene, sier han.

Motsatt problem

Daglig leder Roald Zeiffert i Ung Baptist forteller at deres erfaring ofte er den motsatte:

– Vi opplever at ungdom ikke blir veldig tent for saken, og at de slutter å ta ansvar i lokalmenighet og Ung Baptist fordi andre deler av livet blir viktigere for dem i studietiden eller i overgangen til voksenlivet, sier han og fortsetter:

– Men for de som er med lenge, er vi veldig opptatt av denne tematikken. Vi gir veiledning og prøver å være gode forbilder for unge ledere ved å vise at også vi har grenser, og at det er flere ting i livet som er viktig.

Under som norm

Et punkt som ifølge Sveinall kan bli særlig problematisk i religiøse miljøer, er sterk vekt på at det bør følge under med det man gjør.

– Mange fokuserer mye på dette og henviser for eksempel til Markus 16 hvor Jesus sier at tegn og under skal følge de som tror. Når underne uteblir, er det mange som tenker at det må være noe feil med dem selv og deres tro, sier instituttlektoren.

Han ønsker ikke å ta bort gleden kristne kan ha gjennom opplevelsen av under, men fremhever at dette ikke må behandles som det normgivende og alminnelige.

– Jeg pleier å si at vi vet at Jesus gikk på vannet, men at han stort sett brukte båt.

Forbudte følelser

Et annet tegn på at et miljø er usunt, kan være at man helst skal være begeistret og ikke tillater andre typer følelser.

– Når det gis inntrykk av at her må man smile, være glad og rope «Halleluja», kan det være vanskelig å komme frem med depresjoner, tristhet og tvil. Et sunt miljø tillater følelsesmessig bredde. Det er en grunn til at det finnes over 50 klagesalmer i Det gamle testamentet, sier Sveinall og minner om det som står i Judas 1, 22: «Mot dem som tviler, skal dere være barmhjertige».

Lederskap er viktig

Som Gjævert fremhever i episode 3 av VGTV-serien Frelst, har ledere en stor påvirkningskraft overfor ungdom. Også Sveinall fremhever autoriteten til lederen som en viktig faktor.

– Sunne ledere oppmuntrer og aksepterer, selv når noen er uenige med dem. De lytter og viser empati, det vil si at de forsøker å forstå hvordan det er å være den andre, sier Sveinall.

Han synes det beste ordet for å beskrive handlingene til usunne ledere, er det engelske verbet «to belittle» – å gjøre noen mindre.

– Usunne ledere gir folk opplevelsen av å bli gjort liten som menneske fordi man ikke er med i så stor grad som det forventes.

Ekstra åndelig dimensjon

I VGTV-serien Frelst er det religiøse sammenhenger det fokuseres på, og Gjævert har til nå besøkt en mormoner-misjonær og lederen for IslamNet. Arne Tord Sveinall sier at man kan finne igjen mange av de samme problemene i ikke-religiøse settinger som for eksempel i idretten, men at den åndelige dimensjonen gjerne gjør det ekstra vanskelig.

– Dette med mengde og lederens autoritet kan vi finne igjen i mange sammenhenger. Når det gjelder under og åndelig begeistring er det nok mer typisk for religiøse miljø, sier han og tar et eksempel:

– En er kanskje på jakt etter velsignelse og prøver å måle egen åndelig status på graden av velsignelse en får igjen. Her kan en fort oppleve å komme til kort, sier Sveinall.

Organisasjonen har et ansvar

Karl Johan Kjøde i Laget mener at organisasjonen har et ansvar overfor alle som er involvert i den.

– Vår jobb er å legge godt til rette for sunn oppfølging, snakke sant om livet og om Gud på det stykke vei vi går sammen med våre ungdommer og studenter, sier han.

Generalsekretæren fremhever viktigheten av gode voksne som kan følge opp lokalt. Alle skolelag oppfordres til å ha en voksenkontakt.

– Vi er helt avhengige av frivillige voksenpersoner som følger opp lokalt og som dedikerer seg til tjeneste for de unge, og her skulle vi gjerne sett et økt engasjement, sier Karl Johan Kjøde.

Også i Ung Baptist tar de organisasjonens ansvar på alvor:

– Vi har inngående samtaler med våre unge ledere, der både jeg som øverste leder og han som er ansvarlig for lederutviklingen, deler personlig fra våre liv, som også inneholder utbrenthet. Dette mener vi bygger en kultur og et miljø for å ta vare på hverandre og kunne leve åpne og hele liv, sier Zeiffert.

Faresignaler

Det kan være vanskelig å se faresignaler på en usunn organisasjonskultur før man har opplevd det selv forteller Arne Tord Sveinall ved Modum Bad.

– Organisasjonen i seg selv kan være sunn, men så skjer det gjerne usunne ting på det lokale plan som det kan være vanskelig for ledelsen å se, sier han.

Han foreslår at ungdom og foreldre spør seg selv hvor mye som kreves for å være med.

– Er det lov å være med noe uten å engasjere hele livet sitt i saken? Hva skjer hvis jeg er uenig? Er det rom for debatt? Dette er spørsmål det kan være lurt å stille når en engasjerer seg i et arbeid.

Oppfølging underveis

Ung Baptist har et ledertreningsprogram kalt Tid for Gud-tjeneste. Dette er ikke bare et kurs, men går ut på å sette av ett år til en konkret tjeneste.

–Her ser vi den største faren for utbrenthet, så for å hindre det lager vi gode og realistiske arbeidsavtaler hvor den enkeltes Tid for Gud-tjeneste er individuelt tilpasset. Vi diskuterer emnet i oppstartkurs og har god oppfølging underveis hvor det er enkelt å fange opp problemer, forteller Roald Zeiffert.

Ingen retningslinjer

I Laget prioriteres det at staben besøker lokallagene for å gi oppfølging, men Lagets ansatte har ingen retningslinjer for å fange opp unge i faresonen.

– Dette kan fort overlates til hver enkelt ansattes dømmekraft, så her kan vi jobbe for å bli enda bedre, sier generalsekretær Karl Johan Kjøde.

Kjøde mener likevel den viktigste arenaen for å fange opp utbrente ungdommer er på leirer og ledertrening.

– Der har vi lagt stor vekt på retreat og stilletid det siste året, fordi vi ser hvilket informasjonskaos mange unge befinner seg midt i, sier han.

Invitere til ærlighet

Arne Tord Sveinall mener ærlighet og åpenhet er nøkkelen til å forebygge problemer med utbrenthet.

– Lederne bør først og fremst invitere til ærlighet. De må våge å spørre ungdommene «Hvordan er det å være deg?» Dette kan skje på tomannshånd eller i grupper, sier han og gir et konkret tips:

– En kan for eksempel dele ut ark med følelsesmessige ord på som «glad», «trist», «lei seg», «sint» og be ungdommene sette ring rundt de følelsene de har, og deretter ta den gode samtalen om disse tingene. Sunne ledere våger å dele ut et slikt ark og lytter empatisk til svarene som kommer inn, sier lektoren ved Modum Bad.