– Her er det penger å hente

/0 Kommentarer/i /av

I desember i fjor fikk Indremisjonsforbundet (ImF) 4,7 millioner kroner i momsrefusjon. Økonomileder Trond Gjøvåg i ImF oppfordrer alle foreninger og lag til å søke om momskompensasjon.

Av de 4,7 millioner kronene som Indremisjonsforbundet (ImF) fikk i momsrefusjon i fjor, var 950.000 ImF sentralt sitt. Resten blir fordelt på kretser og foreninger og lag.

− I ImF er det cirka 1100 foreninger og lag. I fjor var det bare de ti kretsene og 20 lag som søkte om momsrefusjon. Så potensialet er stort. Men man må søke for å få det, sier økonomileder Trond Gjøvåg.

Gode penger

Frivillige organisasjoner har gjennom flere år klaget på en stadig utvidet moms på tjenester. Staten har kommet organisasjonene i møte og har en pott som de kan søke om momsrefusjon fra. Underliggende foreninger og lag i ImF må søke via ImF sentralt for å få refusjon. For å søke må de levere regnskap. Alle lag og foreninger med en omsetning under 5 millioner trenger ikke statsautorisert revisor for godkjenning av regnskap. I tillegg vil ImF sentralt cirka 1 måned før søknadsfristen sende ut et skjema som må fylles ut. Fristen for å søke om refusjon er 1. juni.

− Dette er gode penger som staten gir tilbake, og som kan gå til misjonsarbeidet. Jeg vil oppfordre foreninger og lag til å søke, sier Gjøvåg.

For lite kjent

− Hvor mye kan man søke om?

− Det går på driftskostnadene. Man kan få utbetalt maks 7 prosent av driftskostnadene i momsrefusjon. Hvis mange søker, blir det avkorting, svarer Gjøvåg og nevner Frekhaug Indremisjon som tilfeldig fikk vite om muligheten og søkte i år for første gang og har fått 23.000 i momskompensasjon.

− Hadde de ikke søkt, hadde de ikke fått pengene. Jeg håper det kan trigge lagene til å ta kontakt og søke.

− Hvorfor var det så få som søkte om refusjon i fjor?

− Det er kanskje for lite kjent, og vi har kanskje gitt for lite informasjon om det. Så har vi heller ikke kontaktinformasjon til alle foreninger og lag, sier Gjøvåg og oppfordrer foreninger og lag til å komme med oppdatert kontaktinformasjon.

 

Lærer krisehåndtering

/0 Kommentarer/i /av

En tidligere politimann har laget beredskapsplaner for Si-Reiser som del av ny mal for reiselederkurs.

– Vi håper at vi skal få gjennomført kurset før påske, og vi inviterer både nåværende og potensielle reiseledere, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i misjonseide Si-Reiser til Sambåndet.

Kvalitet

Det er tidligere politiinspektør, nå pensjonist, Ragnar Ringvoll i Kristiansand som har utarbeidet malen på oppdrag fra landets største operatør innen kristne feriereiser.

– Det dreier seg om kvaliteten på tjenestene våre, sier Halsne.

Si-Reiser gjennomførte også tidlig på 90-tallet et kurs for reiseledere, og reiselederne har allerede en perm som inneholder prosedyrer for ulike situasjoner. Reiseselskapet har i tillegg en egen HMS-plan i tråd med lovverket.

– Men vi ønsker å si noe om hvordan våre reiseledere skal møte mennesker, og hvordan de skal takle en krise, sier Halsne.

Prosedyrer

De ansatte i Si-Reiser har allerede vært gjennom et kurs på halvannen dag i de nye prosedyrene som Ragnar Ringvoll har laget.

– Da ble det lagt vekt på å bli kjent med sider av seg selv og hvordan vi som mennesker reagerer på en krise. Noe av poenget er å bruke personer på det de er god på, sier Halsne.

De skriftlige prosedyrene handler om viktige roller og oppgaver og om hvem som skal gjøre hva. For eksempel hvem som skal uttale seg til mediene og hvordan man oppretter et sekretariat slik at folk kan ringe dersom noe har skjedd.

Ulykker

Spesielt to ulykker i løpet av fjoråret har ifølge Halsne aktualisert beredskapsplanleggingen. I Kenya i februar omkom to elever fra Valdres Folkehøgskole, og i juli omkom tre mennesker i en ulykke med en sveitsisk turistbuss i Nord-Trøndelag.

– I ulykken med den sveitsiske bussen viste det seg blant annet at det var viktig å ha folk som kunne turistenes morsmål. Vi håper jo at vi aldri får bruk for disse prosedyrene, men vi må uansett tenke gjennom hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte dersom ting skjer, sier Aud Kindervåg Halsne.

Si-Reiser har også en avtale å kunne bruke Sjømannskirken dersom det skulle skje noe på steder der de er representert.

Forberedt

Normalt er det en taler og en reiseleder som følger turgruppene til Si-Reiser. Og begge to må være forberedt på å trø til med oppgaver utenom det vanlige.

– Det hender for eksempel at reiselederen må følge noen på sykehus eller trøste noen som mottar triste beskjeder, og vi har også opplevd dødsfall, sier Halsne.

Beredskapsplanene er i størst mulig grad standardisert, men noen få ting gjelder særskilt for enkeltland.

– Vi er svært glad for den jobben Ragnar Ringvoll, med den erfaring han har, har gjort for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

Kvinneforum tar form

/0 Kommentarer/i /av

Kvinnelige forkynnere, ledere og tillitsvalgte i ImF samles i kveld for andre gang for å gi hverandre inspirasjon og frimodighet i tjenesten.

− Det er ikke lett å si hva det er for noe. Vi vet ikke helt hva det blir. Men vi har satt opp at det er for ledere, forkynnere og tillitsvalgte. Spørsmålet er om det bare skal være lokale inspirasjonssamlinger eller et nettverk man kan bli medlem av, sier Aud Karin Kjølvik Ringvoll, personalleder i ImF.

Inspirasjon og frimodighet
På den første samlingen onsdag 14. januar på Sunnmøre kom det 25 stykker. Ifølge Kjølvik Ringvoll var det en samling med inspirasjon, samtale, mat og forbønn.

− Vi var opptatt av det å være kvinne i tjeneste, og vi snakket om det som gir inspirasjon og frimodighet i tjenesten. Vi samtalte om hva som er viktig for oss. I denne fasen sjekker vi hvilket behov folk har, og hva de kunne tenkt seg, forteller Kjølvik Ringvoll.

Hvordan forumet skal organiseres, som nettverk eller inspirasjonssamlinger, er ennå ikke klart.
− Det får vi lete oss litt frem til. Vi må også snakke om behovet for å møtes, sier Kjølvik Ringvoll.

Målet
Målet er derimot klart.

− Målet er å gi frimodighet til kvinnene som er i tjeneste, og invitere flere som har interesse og gaver til å bli med. Det er fordi vi registrerer at det er få nye kvinnelige forkynnere, og vi får spørsmål om det er rom for kvinner i vårt arbeid.

Kjølvik Ringvoll understreker at kvinneforumet ikke bare er opptatt av antall kvinner som er med, men at de er ute etter kvinner som har gave til å være forkynner eller leder.

I kveld samles det nye kvinneforumet på KVS Lyngdal. Det er også klart at tredje samling blir onsdag 15. april på Bildøy Bibelskole.

Avviser klagen på guttogjente.no

/0 Kommentarer/i /av

Ekteparet Maren og Sven Weum bryter ikke loven gjennom sin deltakelse i fagrådet for veiledningssnettstedet guttogjente.no. Fylkesmannen i Troms avviser klagen fra Human-Etisk Forbund.

I klagebrevet datert 27. oktober i fjor peker styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund (HEF) blant annet på at det sitter en lege (Sven Weum, red.anm.) og en helsesøster (Maren Weum, red.anm.) i fagrådet for nettstedet. «Helsepersonell i Norge nyter med rette stor tillit (…). Den tilliten står i fare i det man kan mistenke at folk stiller sin tyngde bak misjonerende råd (…), skriver Hedalen.

Han ba Fylkesmannen i Troms vurdere om «rådene som gis, og som fagrådet angivelig stiller seg bak, er av en slik karakter at de kan stride med vilkårene som gjelder for å praktisere de gjeldende yrkene».

På bakgrunn av brevet åpnet Fylkemannen i Troms, ved fylkeslege Svein Steinert, tilsynssak mot helsesøster Maren Weum og overlege Sven Weum en måned etterpå. De sitter altså i nettstedets fagråd, som består av personer med ulik kompetanse som kvalitetssikrer svarene som frivillige gir. Fagpanelet kvalitetssikrer svar som faller innefor deres kompetanseområde.

– Ikke helsehjelp i lovens forstand

Fylkeslegen har vurdert om bidraget fra ekteparet er å anse som helsehjelp og dermed faller inn under helsepersonelloven. Konklusjonen lyder slik:

«Spørsmålene som stilles på nettstedet www.guttogjente.no, er imidlertid anonyme. Dette innebærer at det ikke innhentes historiske helseopplysninger eller tilleggsopplysninger om den som sender inn spørsmål. Svarene bygger ikke på individuell kjennskap til den som stiller spørsmålet og fremstår heller ikke som individuelt tilpasset. At tjenesten er anonym innebærer at nettstedet ikke kan sende bekymringsmeldinger, men er henvist til å oppfordre innsender til å ta kontakt med helsepersonell. Det kreves ikke betalt for rådene, nettstedet har heller ikke et navn som fremmer inntrykk av særlig kvalifisert hjelp, utover at helsepersonellet benytter sine yrkestitler ved presentasjonen av fagrådet.

Når nettstedet i tillegg er tydelige på at rådene som gis, bygger på Bibelens verdier, og at dette er en annerledes veiledningstjeneste, vurderes det slik at rådene som gis, anses som allmenn rådgivning og faller utenfor begrepet helsehjelp.»

Som følge av dette har ekteparet Weum ikke brutt helselovgivningen, og tilsynssaken mot dem er avsluttet uten at klageren, Human-Etisk Forbund, har fått medhold.

– Som ventet

– Fylkesmannens konklusjon er som forventet, og vi er glad for dette og synes konklusjonen er riktig, sier Maren Weum til sambåndet.no.

Kritiske merknader

Fylkesmannens saksbehandlere har en del kritiske bemerkninger til nettstedets virksomhet, bemerkninger som altså da ikke har juridisk kraft. Blant annet mener de at, sitat, «de rådene som gis om seksualitet og seksuell helse på nettstedet www.guttogjente.no, står i sterk kontrast til det kunnskaps- og verdigrunnlaget som skal legges til grunn når det gis forebyggende eller kurativ helsehjelp på dette området i Norge», sitat slutt.

Fylkesmannen mener med andre ord at dersom guttogjente.no ga helsehjelp i lovens forstand, noe nettstedet altså ikke gjør, kunne guttogjente.no – slik Fylkesmannen i Troms ser det – ikke ha formidlet det budskapet de formidler. Fylkemannens saksbehandlere gir ingen eksempler på hva de mener «står i sterk kontrast».

Fylkemannen kritiserer også nettstedet for ikke å spesifisere hvilke medlemmer av fagrådet som har kvalitetssikret det enkelte svar. Og bruk av faglige titler bidrar til å gi svarene «tyngde som helsefaglige råd», mener Fylkesmannen.

Ingenting av dette rammes av det lovverket som er vurdert i forbindelse med klagen. Svarene som gis, signeres med «guttogjente.no», ikke av fagrådets medlemmer.

«Riper i lakken»

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund tar til etterretning at Fylkesmannen i Troms ikke har funnet noen lovbrudd. Han mener likevel et guttogjente.no sitter igjen med tre «riper i lakken»:

– For det første at bruken av faglige titler bidrar til å «gi svarene tyngde som helsefaglige råd», som Fylkesmannen skriver. Dernest at det ikke gjøres klart hvem av medlemmene i fagrådet som kvalitetsikrer det enkelte svar, og for det tredje det Fylkesmannen skriver om innholdet i rådene (se ovenfor, red.anm.), anfører Hedalen overfor sambåndet.no.

Les også: Nettleder: Problemer med utgangen

 

 

 

– Guds ord er bindende

/0 Kommentarer/i /av

Det har stormet rundt bibelsynet på NLA. Ny rektor mener høgskolen skal være så klar som Bibelen tillater, verken mer eller mindre.

I dag har Erik Waaler sin første arbeidsdag som rektor ved NLA Høgskolen. Fram til nå har han vært førsteamanuensis ved kristendomsseksjonen og prorektor for forskning ved NLA. Den nye rektoren skryter gjerne av høgskolen:

– NLA er en spennende skole. Det er en av de største kristne høyskolene i landet. Seks lutherske organisasjoner og Frikirken står som eiere (se faktaboks). Det er en styrke at vi har nettverk i mange organisasjoner, og det gir skolen en bred kontaktflate. Det er gode relasjoner med alle organisasjonene, og vi får studenter fra alle sammen. Vi har ca. 180 ansatte og to avdelinger i Bergen, en i Kristiansand og en i Oslo. Det er en stor organisasjon. Det er mange som blir utdannet på NLA. Til en hver tid er det cirka 2000 studenter som går her, og vi har et godt arbeidsmiljø med mange flinke medarbeidere. Det er vår største styrke. Vi har også hatt en betydelig økning i forskningspublikasjoner om mange emner fra skogplanting til teologi og pedagogikk.

Fusjonen i 2013 mellom den gamle NLA Høgskolen (Bergen) med Mediehøgskolen Gimlekollen (Kristiansand) og Høgskolen i Staffeldtsgate (Oslo) er han fornøyd med.

– Fusjonen har gått bra etter mitt syn. Vi er i ferd med å få felles identitet.

God kvalitet.

Waaler er teolog med doktorgrad i Det nye testamentet. Siden 1995 har han jobbet ved NLA Høgskolen. Før det var han misjonær i åtte år i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er fortsatt aktiv i Misjonssambandet, blant annet har han startet organisasjonens første speidertropp.

– Hvorfor ville du bli rektor ved NLA?

– Det er et godt spørsmål. Det er en utfordrende oppgave. Jeg ønsker å være med og utvikle andre mennesker. Som rektor får jeg være med og legge til rette for utvikling i lærerstaben og videreføre det høye nivået vi ha på forelesninger. NLA er en viktig høyskole. Så får jeg være med og forme institusjonen på vegne av eierorganisasjonene. Som rektor kan jeg også være med på å påvirke og forme det norske samfunnet.

– Hva vil være viktig for deg som rektor?

– At vi har en god forskningsformidling er en viktig ting vi må arbeide med. Så er det viktig å styrke de små miljøene ved NLA, avdelingene i Oslo og Kristiansand, slik at de forblir levedyktige. For tiden skjer det store endringer i høyere utdanning. Det ser ut til at det går mot samling i større enheter. Det betyr at det blir større press på de mindre institusjonene for å gi kvalitet. Derfor blir det viktig for meg at vi har et godt innhold og god kvalitet i utdanningen vi gir, og at det er kvalitet i forskningen vår. God studentvelferd er også viktig. Vi legger stor vekt på at studentene skal trives. Klarer NLA å få til dette, så har vi lykkes, sier den kommende rektoren.

Et godt andaktsliv og nær kontakt mellom studenter og forelesere er faktorer som han mener er med på å skape et godt studiemiljø.

Bibelsyn.

Høsten 2013 og vinteren 2014 pågikk det en debatt om høgskolens bibelsyn. Noen studenter var frustrerte, fordi lærere syntes å stille spørsmål ved Bibelens autoritet og sannhet.

– Jeg har forståelse for studentenes frustrasjon. Møte med akademisk teologi kan være utfordrende for mange, også for studenter fra eierorganisasjonene våre. Dette erfarte jeg selv da jeg studerte teologi. Studiet gir ny innsikt og ny kunnskap om Bibelen og bibeltolkning.  Når man lærer om bakgrunnen til Bibelen og kulturen og tiden den er skrevet i, kan det være ting som man har tatt som en selvfølge, men som man må reflektere over på nytt. Selv opplever jeg at slik kunnskap har gjort meg til en beder forkynner. Slik sett kan dette også være en god prosess. Mange av lærerne på NLA som studentene møter, har tilknytning til eierorganisasjonene. En del av dem har gått gjennom lignende prosesser selv og har opplevd å vokse på det. Likevel er opplevelsen forskjellig fra student til student, og perspektivene er noe ulike fra lærer til lærer. Vi er en høyskole og kan ikke skjerme studentene fra det som skjer i bibelforskning og systematisk tenkning i vår tid. Samtidig tror vi de fleste opplever at dette skjer innenfor trygge rammer der kristne studenter får støtte til å vokse i troen. Det hender også at studenter blir kristne mens de går på NLA. Det er slik sett forskjellige reaksjoner fra ulike studenter, sier Waaler.

Les også kommentar: Når linjene sprekker

NLAs bibelsyn ble også behandlet av skolens styre. Styret gikk ikke inn for å endre basisparagrafen med tanke på bibelsyn. I vedtaket på generalforsamlingen i 2014, heter det at det på generalforsamlingen i 2015 skal det legges frem et revidert verdidokument og et profildokument. Med bakgrunn i disse dokumentene vil en vurdere om en presisering av basisparagrafen er nødvendig.

– Utarbeidelse av verdidokument og profildokument er en pågående prosess som vil bli avsluttet før generalforsamlingen i 2015.  Disse dokumentene vedtas av styret. Når denne prosessen er brakt til ende, og på grunnlag av disse dokumentene, må generalforsamlingen ta stilling til om det er nødvendig og tjenlig med en vedtektsendring, forklarer Waaler.

Kultur og virkelighetsforståelse.

Når han blir bedt om å gjøre rede for sitt eget bibelsyn, svarer han kort og enkelt:

– Guds ord er bindende for liv og lære. Vi skal ikke være klarere enn det Skriften er, men heller ikke mindre klar enn det den er.

– Hvordan har din erfaring som misjonær i Indonesia og Singapore påvirket ditt bibelsyn og hvordan du leser Bibelen?

– Når en blir eksponert for en annen kultur, tar en den erfaringen med seg når en leser og tolker Bibelen. Kultur og virkelighetsforståelse henger sammen. I Bibelen møter vi en annen kultur og en annen tid. Kulturmøte i Indonesia lærte meg at en tilsynelatende selvfølgelig tolkning av en indonesisk tekst ut fra min egen kultur kan bli helt feil. Derved har jeg også fått større respekt for den store utfordring det er å forstå hva som skjer i bibeltekstene som jo kommer fra en for oss fremmed kultur. Vi står alle i fare for å lese ting inn i bibeltekster som egentlig ikke er der. Hva betyr det for eksempel «å elske Gud og nesten»? Vi har en emosjonell forståelse av hva kjærlighet er, mens Jesus sier at den som elsker meg, holder mine bud. Kjærligheten henger således i NT nært sammen med etikken og bygger på denne. En kan nesten si at «å elske er å holde …» Her tror jeg mange har noe å lære.

Med små oppdateringer er dette samme intervju som ble publisert i parpirutgaven av Sambåndet i august 2014

Fikk gi Guds ord til folket

/0 Kommentarer/i /av

Aksjonen Bibelen til Alle som begynte i Finnmark i høst, ble positivt mottatt. Finnmark Indremisjon fikk være med og sette ImFs motto ut i livet.

− Her i Hammerfest var det en god aksjon. Det var veldig fint å kunne gå til vårt eget folk med en bibel i hånden. Jeg vil rose Ungdom i Oppdrag for å starte denne aksjonen i Finnmark, sier forkynner Svein Hansen.

Han synes det er kjempeflott at aksjonen sammenfaller med ImFs motto «Med Guds ord til folket».

− Har ikke de fleste hjem en bibel?

− Personlig frykter jeg at en del hjem ikke har det, sier Hansen.

Positiv respons
ImF var med på aksjonen i Hammerfest, og Hansen var både med i komiteen og sjåfør. 32 stykker fra Ungdom i Oppdrag (UIO) delte ut bibler i Hammerfest 6.-10 oktober. I Hammerfest var aksjonen et samarbeid mellom De frie venner, Metodistkirken, Baptistkirken og Indremisjonen. Hansen understreker at det var nødvendig for at man skulle makte å nå ut til alle.

− I det store og hele fikk vi positiv respons på aksjonen. Vi kom i kontakt med folk som ville gi en bibel videre til familien, særlig besteforeldre som ville gi til barn og barnebarn. I Vardø sa de at noen kjørte etter Bibel-bilen for å sikre seg Bibelen. Andre satt og ventet på å få Bibelen. Selvfølgelig var det noen som ikke tok i mot, men Kautokeino var det 93 prosent som tok i mot. I byen var nok prosentsatsen noe lavere, forteller Hansen.

Prosjektansvarlig for aksjonen, Øyvind Vassli, er også godt fornøyd med aksjonen.

− Det var en utrolig fin opplevelse. Vi ble så godt mottatt av menighetene og lokalbefolkningen. Vi banket på cirka 28 000 husstander og cirka 2/3 sa ja til å få en bibel. Det ble delt ut 23 000 bibler og flere hundre har kontaktet oss i etterkant av aksjonen for å få en bibel. Mange ville gi en bibel til barn eller til en nabo, oppsummerer Vassli.

Sak i mediene
Bibelen til alle var også en sak i lokale medier, både radio og TV, men ikke så mye i avisene. Det var UIO som tok initiativ til aksjonen, og fire kommuner – Sør Varanger, Alta, Hammerfest og Karasjok – fikk besøk av grunnleggeren til UIO, Loren Cunningham. Han hadde seminar og folkemøte. Uken etter aksjonen var det familieshow med Øystein-teamet fra UIO og debattmøte i samarbeid med tankesmien Skaperkraft. Det måtte avlyses i Hammerfest. I Hammerfest var det en utstilling av Bibelen på biblioteket. I forkant av aksjonen var det sendt ut en brosjyre til alle husstander.

− Hva er resultatet av Bibelen til alle?

− Man ser vel ikke resultater sånn kort tid etter aksjonen. Men det er lettere å snakke om Bibelen på gaten. Bibelaksjonen var lagt til høstferien, så det var en del som ikke var hjemme. De som ikke var det, fikk en lapp i postkassen med informasjon om hvordan de kunne ta kontakt. En del kontaktet oss i etterkant og ville ha en bibel. Og det blir kanskje Alphakurs til høsten i Hammerfest, sier Hansen.

Oppfølging
I Kirkenes er det startet Alphakurs i etterkant av aksjonen. I hele fylket har de lokale kristne hatt muligheten til personlig å levere bibler til de som har vært interessert i å få en bibel. I Alta har det kommet langt over 100 slike forespørsler, i tillegg kommer alle de som har gått direkte til menighetene for å få en bibel.

− Det har vært en fin anledning til oppfølging, sier Vassli. Han opplevde også at det var lett å snakke med folk om Bibelen.

− Målet for aksjonen er ikke bare å dele ut Bibelen, men at man skal bli nysgjerrig på Bibelen og begynne å lese den. Lokale kristne opplevde at det ble lett å snakke med mennesker om tro i forbindelse med aksjonen og ble overrasket over hvem som er interessert i Bibelen. Mennesker hadde fått samtaler om tro med venner eller kollegaer de ikke hadde snakket om tro med før, forteller Vassli og nevner to eksempler:

− Der var en som ville ha Bibelen til seg selv, sin sønn og sønnens kamerat. Ingen av dem var med i noen kristen sammenheng. En annen sa til dem som delte ut: «Dere må gå til leieboeren min. Hun har gledet seg sånn til å få en bibel». Leieboeren var ingen kirkegjenger.

Etter aksjonen har UIO hatt en telefonundersøkelse. På spørsmålet «Har du lest i Bibelen?», svarte 41 prosent at det har de. Påstanden «Aksjonen har fått meg til å vurdere Bibelen som relevant» var det 39 prosent som var enige i.

Inspirert av Holy Riders

/0 Kommentarer/i /av

Ungdommene i Refuel er begynt å mekke mopeder og ser frem til å kjøre dem.

Ungdomsklubben Refuel har møter annenhver fredagskveld på Rong bedehus i Øygarden. Lørdag 17. januar startet klubben med et nytt prosjekt, en mopedklubb. Det skal ifølge daglig leder Kenneth Foss i ImF-Ung være den første mopedklubben i ImF.

− Det var ikke de voksnes forslag. Det var ungdommene Kristoffer og David Nordvik, som – etter å ha hørt om Holy Riders –  snakket om at det kunne være morsomt med en mopedklubb i Refuel, Refuel Riders, forklarer menighetspedagog Hogne Berland.

Han er ansatt i Øygarden kirkelige fellesråd, men noe av arbeidstiden bruker han i Refuel, som er tilknyttet Indremisjonsforbundet.

Mekking og andakt
Så langt har 15 ungdommer i alderen 14-16 år meldt seg på og sagt at de er interessert i å begynne i mopedklubben. Opplegget er mekking og andakt i garasjen hjemme en gang i måneden. Faren til to av guttene stiller garasjen sin til disposisjon. Den første samlingen var lørdag 17. januar.

− Det var åtte stykker som kom. Så viste det seg at alle mopedene var i så god stand at det ikke var behov for så mye mekking. Og prosjektmopeden som vi skal få, kommer neste gang. Etterpå gikk vi inn og spiste pizza og hadde MC-quiz og andakt. Noen kunne en masse om MC. Vi har fått tilbakemelding fra ungdommene at de syntes det var gøy og litt annerledes enn en vanlig kristen ungdomsklubb.

Berland har også fått tilbakemelding fra flere foreldre som er interessert i å være med og hjelpe til.

Morsomt prosjekt
Når det blir bedre kjøreforhold ut over våren, kommer ungdommene også til å kjøre mopedene.

− De som har moped, tar den med seg. Bare to av ungdommene har mopedlappen, og det er kanskje 3-4 av dem som har moped, forteller Berland.

− Så de har ikke lov til å kjøre, og de må veksle på å få kjøre?

− Alle har selvfølgelig planer om at de skal ha lappen. En del vil få lappen i løpet av året, sier Berland.

Refuel Riders har allerede T-skjorter og logo klar, så ingen skal være i tvil om hvilken klubb det er snakk om.

− Alle synes det er et morsomt prosjekt. Vi voksne synes det er artig at ungdommene selv hadde ideen. Så får vi se hva som kommer ut av det, sier Hogne Berland.

sambåndet.no doblet

/0 Kommentarer/i /av

Antall brukere av nyhetsnettstedet sambåndet.no økte med halvannen gang i fjor.

21.991 brukere var innom sambåndet.no minst en gang i løpet av 2014. Det er en økning på hele 145 prosent sammenlignet med 2013. Tallet forsterkes av at antall brukere i 2013 var dobbelt så høyt som for 2012.

Totalt antall besøk på nettsiden i 2014 var 39.614, som er dobbelt så høyt som i 2013. Antall sidevisninger var på 65.260, som er en økning på 75 prosent fra året før.

Beste dag

Ser vil på hvilken dag som var best, merker 30. juni seg ut. Det var dagen da vi publiserte intervjuet med Arne Opsahl Engen, samtidig som han og sønnen fortalte historien sin på Ung Landsmøte (UL) i Kongeparken. 2928 brukere var innom sambåndet.no denne sommerdagen. Det viser oss både at godt stoff blir lest, og at såkalt «timing» – at vi tenker over når vi publiserer ting – er viktig. Beste dag i 2014 hadde hele seks ganger flere brukere enn beste dag i 2013.

At andelen førstegangsbesøkende i 2014 er på 53 prosent er også gledelig, det er en økning på 22 prosent fra året før. Det betyr at stadig flere nye oppdager nettsiden vår.

Kort tid inne

Det som ikke er positivt, er at antall sidevisninger per besøk har falt til 1,65 i 2014, en nedgang på 12,7 prosent fra 2013. Det innebærer at mange bare leser en sak når de er inne. Det bekreftes av at den gjennomsnittlige varigheten på hvert besøk har gått ned med 26,3 prosent. En forklaring på kort tidsbruk per gang kan være at vi stort sett bare legger ut en ny sak per dag. De som allerede har lest saken fra dagen før, kan dermed fort oppleve seg ferdig og surfe videre til andre nettsider.

Mobil økning

Ser vi på hvilket verktøy leserne bruker for å lese oss, er det mobiltelefon og lesebrett som har størst økning fra 2013, med henholdsvis 198 og 125 prosent. Dette er særlig markant for nye brukere, og det forteller oss at vi nok bør gjøre noe med brukervennligheten vår på mobile skjermer, såkalt responsive design. Ellers er det artig å merke seg at det fortsatt er Apple-produkter som dominerer blant våre brukere. 35 prosent som leser oss på lesebrett, bruker Ipad, mens 34 prosent av mobiltelefonleserne bruker Ipone. De åtte neste på listen er ulike Samsung-produkter, men høyeste score er bare på 4 prosent.

Flere kommer direkte

Via hvilke kanaler kommer leserne inn på siden? Her er det veldig interessant å registrere at andelen som går rett inn på forsiden vår, har tatt fem-gangeren fra 2013 og nå er på 32 prosent. Nesten en tredjedel av brukerne våre i fjor gikk altså inn på siden helt av seg selv og visste hvor de skulle finne den. Det er oppløftende. Nest viktigste kanal er, ikke overraskende, sosiale medier med 30 prosent (26 prosent i 2013). 96,5 prosent av de som kom inn på siden vår via et sosialt medium, gjorde det på Facebook. Det er derfor alt annet enn tilfeldig at vi bruker våre profiler på dette nettsamfunnet til aktiv «markedsføring» av sakene våre. Den vesle restandelen kommer via Twitter. Tredje viktigste kanal er søk på internett. 23 prosent kom inn på denne måten, mot 12 året før. Så kommer henvisninger fra andre nettsider med 15 prosent, mot 17 prosent året før. Den dominerende blant disse (77 prosent) er naturlig nok organisasjonssiden imf.no, som lenker til en sak på sambåndet.no i høyremargen. Fra nettsidene til kretsene i ImF får vi flest lesere fra Nordmøre og Romsdal Indremisjon (nri-imf.no) med 2,25 prosent. ImF-Ung, som bruker en del av sakene våre, sender oss 1 prosent (halvering fra året før). Fra nettsiden til Bildøy bibelskole får vi overført 0,88 prosent, mot 2,33 året før. Ellers er det artig for meg å notere at hjemmesiden til en tidligere kollega, ordkunstner og filmanmelder Arild Abrahamsen, kommer på 8. plass på denne listen med 0,79 prosent henvsninger (arilabra.com).

Brasil kom sterkt

Hvor leses vi hen? Rimelig nok mest i Norge (93,8 prosent). Og bryter vi tallene ned på fylker, er det flest lesere av sambåndet.no i Hordaland (33 pst.), Oslo (19 pst.), og Rogaland (18 pst.). Sør-Trøndelag øker mest (opp fra 1,26 pst. til 2,52 pst), og det er også her andelen nye brukere er størst (opp fra 2,18 til 3,33 pst). (Vestfold har noen flere nye brukere i prosent, men de reelle tallene er lavere.) Ser vi på andre land, er USA størst med 1,15 prosent av leserne. Brasil på fjerdeplass utmerker seg med en voldsom vekst på 5175 prosent fra 2013, men reelle tall er lave. Japan, på 9. plass, er eneste land med nedgang (minus 61,58 prosent). (Se ellers faktaboks.) Tyskland og Australia, som fikk henholdsvis 8. og 9. plass i 2013, er helt ute av ti på topp-lista for 2014 og erstattet av Russland og voldsomt økende Brasil.

Egenvurdering

Kvantitet er vel og bra, men enda viktigere er det at vi jobber på en god måte og leverer stoff med kvalitet. For 2013 laget jeg et slags samfunnsregnskap for Sambåndet. I 2014 gjorde jeg det litt annerledes med månedlige blogger der jeg kommenterte mottakelsen av foregående blad og sa noe om hvordan vi hadde jobbet med det foreliggende nummeret. Disse kan leses på imf.no eller ved å følge disse lenkene (åpner seg i eget vindu):

Januar Februar Mars April  Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

Listen over de av sakene våre som ble delt flest ganger på Facoebook i 2014, finner du her (med lenke også til 2013-lista).

Nygård skifter beite

/0 Kommentarer/i /av

Etter 17 år som barne- og ungdomssekretær i ImF Sør synes Åge Nygård det er på tide med forandring og begynner som forkynner.

1. januar begynte Nygård som forkynner i ImF Sør. Den største endringen i forhold til barne- og ungdomssekretærstillingen han har hatt, er at han nå vil forkynne mest for voksne. Men han understreker at han fremdeles vil ha kontakt med barn og unge.

Udramatisk skifte
− Det er ikke et dramatisk skifte. Fortsatt er jeg en del av medarbeiderskapet. Jeg skal fortsatt være leirsjef på en og annen leir, og jeg skal ha lagsbesøk. Nå går jeg over til en mer allsidig, allround-stilling. Jeg trives både med de minste og de eldste, sier Nygård. Han ønsker å berolige misjonsvenner som han har fått tilbakemeldinger fra, og som lurer på hva endringene som nå skjer i ImF Sør, kan bety for kretsen og misjonsarbeidet.

Den nye forkynneren ønsker å være en tydelig talsmann for leirarbeidet.

Viktig leirarbeid
− Hva er det med leirarbeidet?

− Det er noe som appellerer til meg. Det begynte med søndagsskolen i Molde. Barn er veldig åpne for evangeliet. Det er viktig med voksne som bryr seg og som er gode rollemodeller og forbilder.

En annen endring den nye forkynneren vil merke, er at han ikke lenger skal være med i barne- og ungdomsrådet, og han slipper administrative oppgaver.

− Jeg er 56 år og har vært ansatt i 17 år som barne- og ungdomssekretær og stått i lagsarbeidet i 24. Nå følte jeg at tiden var inne for endringer, og at det var naturlig at yngre krefter får slippe til. Jeg hadde et ønske om mer vanlig forkynnervirksomhet.

På rett plass
− Hvordan har du klart å stå i tjenesten så lenge?

− Det er fordi jeg har følt at det har vært et kall. Jeg trives med barn og unge, og jeg har fått bekreftelser på at jeg har nådd inn. Jeg ville ikke ha ikke vært så lenge på et sted hvis jeg ikke hadde følt at jeg har vært på rett plass. Vi har opplevd en blomstring i leirarbeidet. Det har vært en velsignelse.

Når sambåndet.no spør Nygård hva han vil legge vekt på som forkynner, svarer han følgende:

− Det som har vært min brann, er å formidle det som står i Bibelen. Ikke minst ønsker jeg å være til oppmuntring for de kristne og være tydelig i møte med folk. Det er viktig å være bibeltro og ha tillit til Guds ord i møte med ungdom og voksne.

Ny friskole godkjent

/0 Kommentarer/i /av

Møre barne- og ungdomsskole Skodje er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Skolen planlegger oppstart i august i år.

− Vi er veldig glade, for vi har jobbet lenge for dette. Søknaden om godkjenning ble sendt i mars i fjor. Det er viktig å få godkjenning for å kunne arbeide videre med planene våre, sier styreformann Odd Asbjørn Nybø til sambåndet.no.

Det er Sunnmøre Indremisjon som står som eier av den nye skolen. Fra før eier Sunnmøre Indremisjon Borgund Folkehøgskole, Møre ungdomsskole i Ålesund og Møre barne- og ungdomsskole i Herøy.

Skolestart i august
Den nye skolen har fått godkjenning for 195 elever fordelt på 1.-10. trinn. Bak dette elevtallet ligger det følgende; 15 elever på hvert årstrinn i barneskolen og 30 elever pr. trinn i ungdomsskolen. I oppstartsåret planlegger man å ta inn elever på alle klassetrinn i barneskolen og i 8. og 9. klasse i ungdomsskolen. I starten vil skolen bli organisert som fådelt skole, trolig en 4-deling på barnetrinnet.
Friskolen skal etableres i Digerneset Næringspark. Planen videre er å ha klart et skoleanlegg av moduler til skolestart i august i år.

− Det er det vi vil jobbe for. Det er masse som må på plass – moduler, utstyr og personale – men vi satser på at det skal gå, sier Nybø.

Kristen friskole
Skolen har ute annonser hvor de søker etter rektor, lærere og assistenter. Det er ennå ikke fastsatt noen søknadsfrist for elever som ønsker å begynne på skolen, men søknader kommer inn kontinuerlig. Man venter elever fra Skodje kommune, Ørskog, Haram og elever fra Ålesund kommune, som ikke får plass ved Møre Ungdomsskule i Hatleholen.

− Vi har hittil fått inn cirka 30 søknader, opplyser en fornøyd styreformann.

− Hvorfor vil dere starte en ny friskole?

− Det er fordi vi har så gode erfaringer fra de andre skolene. Å få gå på en kristen skole er flott for elevene. Det skal merkes at det er en kristen skole, sier Nybø.

At skolen er en kristen friskole betyr faglig at skolen vil ha mer fokus på kristendomskunnskap og kristen etikk enn det er i den offentlige skolen. I samsvar med planene vil elevene ved Møre barne- og ungdomsskole Skodje lære det samme som i offentlig skole, men med de tillegg skolen har i egne planer.

Ny arbeider i Sogn og Fjordane

/0 Kommentarer/i /av

Runhild Øvreås (42) har begynt i ny jobb i Sogn og Fjordane Indremisjon. Hun tar gjerne imot gode ideer for å nå barn, ungdom og familier.

– Jeg har alltid hatt et hjerte for misjon. Jeg ønsker at flere skal bli kjent med Jesus. Det er flott å få lov til å jobbe lokalt for misjonen og få bety noe lokalt. Det er jeg veldig glad for, sier Runhild Øvreås.

Hun har sluttet i jobben som sykepleier for å bli den nye medarbeideren i Sogn og Fjordane Indremisjon. Den 1. januar begynte hun i en 40 prosent stilling. Øvreås er gift og har fire barn. Familien bor på gård i Askvoll kommune.

Inspirator
– Tittelen er ikke helt klar, men det er en slags konsulentstilling. Jeg skal følge opp det arbeidet som er i gang, skal være litt inspirator og rådgiver for de frivillige og prøve å starte noe nytt. Hovedarbeidet blir mot barn og ungdom og familier. Jeg skal jobbe tett med de frivillige. For det meste skal jeg jobbe lokalt i Askvoll, forteller Øvreås.

Det er ikke første gang hun jobber for misjonen. Et år jobbet hun og mannen som kristent fagpersonell i Sentral-Asia for Norsk Luthersk Misjonssamband. Indremisjonsforbundet kjenner Øvreås også godt til.

– Både jeg og familien har vært med i ImF lenge, og vi har vært på Lyngdal Bibelcamp og på generalforsamlingen. Og så driver jeg et ungdomslag, forteller hun.

Gode ideer
– Hva vil være viktig for deg i den nye jobben?

– Det er viktig er at flere blir kjent med Jesus. Så er det viktig å være der for de frivillige, at de kan få en å samarbeide med og som de kan kontakte, slik at de opplever at de ikke er alene, men at vi er flere, og får lyst til å fortsette å stå i dette arbeidet.

Siden en del av jobben er å forsøke å få opp virksomheten, er Øvreås interessert i gode ideer til spennende prosjekter og arrangementer som kan komme i gang.

– Jeg holder på å kartlegge litt og tar kontakt med foreninger og lag rundt om i kommunen og snakker om hvordan vi kan utvikle arbeidet på bedehuset. Og kanskje kan vi få til samarbeid med andre organisasjoner, sier Øvreås.