Endelege regnskapstall klare

Testamentariske gåver og ein god gåveinnspurt gjev pluss i boka.

Dei siste tala frå rekneskapsåret 2012 fell nå på plass og tala er god lesing: økonomiåret 2012 endar med 400.000 i pluss. Ein av grunnane er testamentariske gåver på nærare 900.000, eit svært høgt tal for ImF.

– Me har ikkje tradisjon for å budsjettera med slike gåver. Me kjenner difor på ei stor glede og takksemd når menneske vel å dela av livsarva si på denne måten, seier økonomileiar Ingebrigt S. Sørfonn.

Svikt i FGS.
Dei ordinære gåveaksjonane har også gitt gode resultat. Budsjettmålet på 1,8 millionar vart nådd.

– Det såg litt stygt ut ei stund, men misjonsfolket stilte nok ein gong opp mot slutten av året, seier Sørfonn, som er litt meir uroleg for tala for FGS – fast gjevarteneste.

– Der manglar me 350.000 for å koma i mål i forhold til budsjett. Det uroar litt. Me skulle gjerne hatt langt fleire over på denne ordninga for det gjer alt så mykje lettare når me skal planlegga året vårt.

Men ikkje alt er positivt. På driftssida kom det ein stygg datasmell som ikkje var tatt høgde for.

– Me måtte skifta ein del utstyr og fekk i tillegg ein del driftsproblem der me måtte leiga inn ekstern kompetanse. I den bransjen går taksameteret fort, så det kosta dyrt, seier økonomileiaren.

– Medisinen virka.
Sjølv om året under eitt vert gjort opp med gode tal, er økonomileiaren svært forsiktig med å friskmelda økonomien
i Forbundet.

– Eg vil sei det slik: den sterke medisinen me var nøydd til å ta, smakte vondt. Heldigvis ser den ut til å ha virka. Men det er alltid slik at man skal væra forsiktig med å ila til med friskmelding etter ei tøff behandling, seier Sørfonn.

– Men me har funne eit nivå på utgiftssida som samsvarer med dei faktiske inntektene me har. Det viser årets tal. Ser me vekk frå både ekstragåver og it-utgiftene, har me truffe godt med budsjettet, seier Sørfonn.

Raude tal til slutt.
Men til tross for dei gode tala, dei som studerer rekneskapstala nøye, vil finna eit underskot likevel. I rekneskapslova heiter det at ein kan føra inn «vesentlege tap som vert kjent etter balansetidspunktet». Slike tal kjem i år får Vestbok etter at bokhandlaren vert lagt ned.

– Lånet me gav i 2010 og verdien på aksjane våre, vert ført som samla tap på 1, 4 millionar. På pluss-sida kan me føra inn ImF-UNG sitt overskot. Det gjer at samla resultat, slik det framkjem i ImF-reknskapen, vert eit underskot på 400.000, forklarer Sørfonn.

Ikkje vekst.
Det han likevel gler seg over, er at medisinen som vart tatt, har gitt betre kontroll over ordinær drift, men den har ikkje gitt større rom for handling. Stillingane som vart kutta eller vart ståande tomme, står framleis tomme. Slik vil det truleg bli også framover. Akkurat nå gler han seg likevel mest over dei gode tala for 2012

– Det fyller oss med takksemd og varme når misjonsfolket støttar arbeidet med sine gåver. Det inspirerer oss til å stå på saman med dei. Så er det vår jobb å forvalta desse gåvene på best mogleg måte, seier Sørfonn.

 

SITC til Sunnmøre

Etter et ønske fra Sunnmøre over lang tid, er det bestemt at konserthelgen til neste år arrangeres her, ifølge Johan Halsne, arrangør av «Singing In The City» (SITC).

– Det kan være sunt både for SITC som konsept og for folket at vi kan flytte litt rundt. Til nå har folket kommet til «oss». Med å flytte litt rundt, kommer vi til dem, og i tillegg er der en flott gjeng på Sunnmøre som vil være med og arrangere, forteller Halsne. 

Beslutningen ble tatt etter konserthelgen, som nylig fant sted i Sandnes 15. til 17. mars. SITC-komiteen ønsker nå å ta steget videre, og på relativt kort tid må de bestemme seg for en spesifikk plass på Sunnmøre de kan avholde konserthelgen. Det er ikke gitt at det blir i Ålesund-området, som sambåndet.no tidligere har meldt om.

Innfridde. 
Når det gjelder konserthelgen, er Johan Halsne godt fornøyd, ikke minst på grunn av sangerne, som han mener innfridde over all forventning.

– Fra start til mål var det en utrolig flott opplevelse. Folk ga veldig gode tilbakemeldinger, de var begeistret og takknemlige. Det var et utrolig flott Jesus-fokus i helgen, som jo var intensjonen, og folk opplevde at de fikk møte Gud.

Ifølge konen, hadde folk gjerne en opplevelse av å være avsides, i positiv forstand. – De hadde rett og slett en skikkelig Gudsopplevelse, forteller han.

– Det var også godt med folk med folk ifra oppstarten av, sier han, og forklarer at de ofte har slitt med å fylle plassene på åpningskonsertene fredagen. Lørdag kveld var det dessuten utsolgt på Fredheim Arena, med 350+ i salen. Omkring 100 deltakere hadde valgt å kjøpe konsertpass, som ga dem adgang til alle av helgens konserter.

– Dro i én retning.
– Vi har mange forskjellige aktører, både som har appeller og som synger. Enten det ble satt fokus på det ene eller det andre gjennom konserten, og uten at de hadde snakket sammen, så dro de på en måte i én retning. De var med å forsterke budskapet med hverandre, måten de leverte på.

– Og det syns jeg er utrolig flott, legger han til. – Vi kunne jo ha satt oss ned på forhånd og sagt at vi har tematikk det og det på den konserten og tematikk det og det på den andre. Det gjorde vi ikke, verken på det som skulle sies eller synges.

USA-besøk. – Dere hadde jo et storslått besøk fra USA; Charlotte Ritchie. Hvordan opplevde du henne?
– Charlotte er ei dame som er utrolig flott i måten hun stiller seg fram på, og hun er nede i forhold til det som vi holder på med. Så jeg tror at folk som var der, følte at de møtte ei dame som hadde samme utfordringer i livet som de selv har. Hun formidlet et utrolig flott vitnesbyrd gjennom det hun har erfart i sitt liv og i sin tjeneste, forteller han. 

– Hun sa selv i dag at uansett hvilke forventninger hun hadde, så var det «far beyond» hele greia. For henne var det en kjempeflott opplevelse, og hun var veldig godt fornøyd da hun reiste i dag. 

Flere bilder fra årets arrangement finner du på www.singinginthecity.no

Pit Stop i gang

– Fokuset blir på hvordan vi kan leve som misjonærer i hverdagen slik at nye mennesker blir frelst og nye fellesskap dannet!

– Til helgen braker det løs med lovsang, inspirerende undervisning, praktiske seminarer og fellesskap! annonserer Bergens Indremisjon på sin hjemmeside. Årets første Pit-Stop starter opp i dag, fredag, kl. 19.30 i Betlehem, med ungdomsmøte og tale av ImF-forkynner Ruben Lie Monsen.

Temaet på ungdomsarrangementet er «Drøm større», og på lørdag går det slag i slag med undervisning og seminarer, samt ungdomsmøte på kvelden ledet av Kristian Landro.

Torstein Fosse, ungdomsleder i Betlehem, håper på å få like mange oppmøtte som i fjor. Da deltok 150-200 ungdommer på fredagskvelden, mens 250-300 hadde funnet veien til forsamlingen lørdagskveld – litt flere enn på formiddagens seminarer.

– Jeg har forventninger til Gud, om at Han skal møte oss med konkrete drømmer og kall for hva Han vil med livene våre. Og at det blir tatt sånn ned på jorden, slik at vi har noe konkret å gå med når helgen er over, sier han til sambåndet.no.

Arrangørene av helgens Pit-Stop er Bergens Indremisjon, ImF-UNG, Nordhordland IM og Midthordland IM. Alle møter og seminarer er åpne samlinger.

 

Program for helgens Pit Stop: 

her.

Mot fusjon i Møre og Romsdal?

– Tall og fakta roper mot oss at tiden er moden for at NRI slår seg sammen med Sunnmøre Indremisjon!

Kretslederen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon,  Arild Ove Halås, er klar på at kretsen må gå nye veier skal den kunne overleve. Stram økonomi har tært på misjonsdriften, noe den yngre garde særlig har fått merke.

– Det er en veldig markant tilbakegang i en del viktig arbeid, særlig på barne- og ungdomsiden, sier Halås, og forklarer at de fra 1. mars kun har en halv stilling igjen i barne- og ungdomsarbeidet i kretsen. På 20 år har de dessuten mistet 75 barnelag, fra 90 til bare 15. Også leirene er redusert; for 20 år siden hadde de 25 leirer for året. I år teller de i beste fall 7.

– At vi skal klare å imøtekomme barna, at de skal få vokse opp med barnelag og få mulighet til å reise på leir, er et viktig anliggende for oss. Skal vi få det til i fremtiden, tror jeg at vi tjener på å være en større menighet enn det vi er i dag, sier han.

– Ikke tilstrekkelig 
På papiret er NRI fortsatt en stor krets med omkring 65 lag, foreninger og kontaktpersoner, samt 2 leirsteder og 3 skoler.

– Men selv om NRI er en veldig stor krets med henhold til arbeid, så ser vi jo at ressursene våre, i en 10-15 år frem i tid, ikke vil være tilstrekkelig til at vi skal kunne klare å drive misjon slik som vi ønsker, sier han.

Kretsen har merket en jevn nedgang i gaveinntekter og foreningsgaver, og de siste tre årene har misjonsdriften hatt et samlet underskudd på 1 150 000,-.  Antall årsverk er dessuten redusert fra å være ca. 11 for 20 år siden til 3,4 årsverk i dag, fordelt på 5 personer, leirstedene ekskludert.

Omorganisering.
En sammenslåing med Sunnmøre Indremisjon vil nødvendigvis medføre omorganisering av midler og ressurser, og man vil stå igjen med ett kretskontor, én kretsleder, ett regnskap, m.m. Dette, kombinert med gode løsninger med områdearbeidere rundt i fylket, og en klar og tydelig visjon om videre drift av misjons- arbeidet, mener Halås vil være utslagsgivende for å kunne nå enda lenger ut med evangeliet.

Fusjonsforslaget er ennå ikke tatt opp og drøftet innad i kretsstyret. Ei heller med Sunnmøre Indremisjon, rent offisielt. Utenom på kretslederplan, har ikke NRI noe videre samarbeid med nabokretsen per dags dato, opplyser han.

Må tas på alvor.
Karl Arne Austnes, kretsleder i Sunnmøre Indremisjon, kan bekrefte at han har samtalt med Halås om dette emnet, da i forbindelse med strategiplanlegging. Han synes det er en spennende og interessant tanke som de blir nødt til å ta på alvor.

– I den situasjon vi er i, trenger vi et tettere samarbeid med Nordmøre og Romsdal. Vi har skoler og forkynnere og mange andre ting vi kan hjelpe hverandre med på tvers av kretsene, sier Austnes.

Trenden er mye den samme her som i NRI, men med en litt annen reduksjon i bemanningen. I likhet med kollegene i nord, sliter Sunnmøre Indremisjon med å nå ut til unge mennesker.

– En sammenslåing kan styrke oss i arbeidet med å nå nye mennesker med evangeliet, mener han. 

Bør vurderes.
Arild Ove Halås kan rapportere om lite respons fra egne rekker, men det som har nådd fram har vært av både positiv og negativ karakter. Hvordan responsen har vært hos sine kolleger i søre del av fylket, vet han lite om.

– Men hvis du ser på vår økonomi og våre ressurser, og utviklingen som vi står i nå fremover, så begynner den jo å bli litt stram. Og Sunnmøre Indremisjon er heller ikke noe sånn kjempestor når det gjelder misjonsdrift. Skal vi klare å drive en misjon her i Møre og Romsdal på en god måte om ti år, så tror jeg at dette er et forslag som absolutt bør vurderes, konkluderer han.

Ny runde med «Singing In The City»

Konserthelgen ruller snart i gang igjen på Fredheim Arena, Sandnes.

«Singing In The City» vil i år bli arrangert for fjerde gang helgen fredag 15. – søndag 17. mars. Arrangementet er i regi av Indremisjonsforbundet, i samarbeid med ImF Fredheim.

Godt utvalg.
Artistene som deltar er den amerikanske sangeren Charlotte Ritchie, Arne Pareli m/band, sanggruppen «Vokal», gospelkoret «Voice of Joy» og blandakoret «Vitne».

– Egentlig er det ikke noen som er toppet fremfor andre. De vi har fått i år er alle veldig gode, lover Johan Halsne, arrangør av «Singing In The City».

– Flott fellesskap
– Vi ønsker at folk som kommer skal få en opplevelse av et flott fellesskap, mye fin sang, og først og fremst få et møte med Jesus gjennom sang og vitnesbyrd, understreker Halsne.

Han håper på å fylle opp salen lørdag kveld med 500-550 konsertdeltakere, mot 450 i fjor. Det er også mulighet for å kjøpe billettpass for hele helgen. Dette vil gi tilgang til alle konsertene, og i fjor benyttet omkring hundre deltakere seg av dette tilbudet.

Ålesund neste?

Ifølge Johan Halsne, vurderer de å arrangere konserthelgen i Ålesund-området til neste år, men noen konkrete planer er ennå ikke lagt på bordet.

– Vi vil først se hvordan helgen her går, og hvor mange folk som kommer, før vi bestemmer oss for dette, sier han.
Informasjon om bestilling av billetter finner du på www.singinginthecity.no.

 

Relanserer Molde Friskole

– Vi måtte enten legge ned eller satse friskt. For oss er det naturlig å gjøre det siste, sier Aril Ove Halås, kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon.

Tirsdag kveld gikk startskuddet: nytt navn, nye valgfag, nye nettsider, ny rektor, ny profil. Ja, det meste er nytt når Romsdal Ungdomsskole nå fremstår som Molde Friskole.

– I praksis har vi nok lansert en ny skole, ja, sier Halås til Sambåndet.

For lite elever.
Valget var tvingende nødvendig

– I de 10 årene vi har drevet skolen har elevtallet svingt fra 7 til 30 elever. I år er tallet 14. Det er for lavt dersom vi skal greie dette økonomisk, sier Halås, som også er nestleder i skolestyret.

I tillegg til relansering av ungdomsskolen, planlegges også utvidelse med barneskole. Denne er ikke formelt godkjent, men signalene fra direktoratet er så gode, og de håper å være i gang til høsten.

Være best.
Den nye skolen er ikke tenkte som en skole bare for kristne familier. Den skal være et alternativ for alle. Skolen satser derfor også friskt på ny markedsføring, blant annet med egen reklamefilm som skal gå på kinoen i Molde. (se filmen i videovinduet)

– Vi ønsker å framstå som et spennende og bra alternativ der elevene får et positivt møte med den kristne troen, men også at vi fremstår som en skole med høy kvalitet. Vi har faktisk satt oss selv det målet at vi ønsker å være best på alt, sier en optimistisk kretsleder.

Ny rektor.
Den som får jobben med å føre de store visjonene fram til resultat, er Jeanette Vesetvik. Hun er i dag inspektør ved skolen og har hatt store deler av ansvar for fornyingsprosessen. Fra 1. august overtar hun som rektor. «Et trosprosjekt», og «vi håper å få gå i ferdiglagte gjerninger», er noen av ordene hun bruker for å beskrive det de nå har kastet seg inn i.

– Vi opplever veldig mye positiv respons. Foreldre tar kontakt om elever som ønsker å gå her. Lærere som ønsker å jobbe her, ringer også. Det er spennende, sier hun.

Pensjonister.
Hun erkjenner at forventningene og presset om en ny spennende skole også merkes for henne som kommende rektor. Da er det godt å vite at det er mange som ber for både henne og skolen, og så er hun trygg på at skolen de har jobbet fram, faktisk er god.

Nytt og bedre SFO, der aktive pensjonister skal bidra med sin kunnskap i tillegg til assistentene. Leirskole for 7. trinn. Nye valgfag: kortreiste opplevelser, kreativ gjenbruk, oppdrag Øst-Europa . Dette er noe av det konkrete som er gjort for å skape et løft for skolen.

Tur til øst.
Og kanskje det mest eksotiske, skoletur til Øst-Europa.

– Vi ønsker å arrangere en tur til Øst-Europa der vi arrangerer vår egen hjelpesending. Der vil vi blant annet besøke barnehjem eller dagsenter og dele ut hjelp til disse. Vi tror en slik tur vil si oss noe om verdier og så håper vi at dette vil bidra til disippelgjøring for de av elevene våre som er kristne, sier Vesetvik, som oppsummerer arbeidet med den nye skolen på denne måten:

– Vi har hatt en god skole hvor vi har opplevd at mange elver har fått blomstret og hatt det godt, men økonomisk har det har vært for få. Nå blir det litt som da disiplene hadde vært ute hele natta og ikke fått fisk, da fikk de beskjed om å kaste garnet på andre siden av båten. Der er vi litt nå, sier JeanetteVesetvik.

Spør folket – igjen

Denne gang ønsker ImF å finne folks kilder for troen.

– Det vi ønsker å finne ut er hvem eller hva som har hatt størst betydning for troen til de som i dag er voksne. Er det presten, pastoren, ungdomslederen, foreldrene, leirarbeidet, hendelser i livet – eller kanskje noe helt annet, sier Merete Åsebø Blindheim, konsulent for Jesus i hjemmet-satsingen i ImF.

Lite norske tall.
Tilsvarende undersøkelser er gjort i blant annet USA, men norske tall er mangelvare. De ferskeste tallene er over 25 år gamle.

– Det har skjedd mye i samfunnet og i kristen-Norge siden den gang, sier Blindheim, som ikke er kritisk til de amerikanske tallene.

– Vi har lært mye fra tallene vi har fra USA, men de er ikke norske. Vi som jobber med dette savner tall som sier noe om oss. Selv om mye er likt, så er det også store forskjeller på amerikansk og norsk kultur, sier hun.

ImF ved roret.
Undersøkelsen gjennomføres av NLA Høgskolen og er en såkalt kvantitativ undersøkelse. Målet er å få så mange som 1500 til å besvare spørsmålene, og de som skal spørres er folk som har vært i kontakt med ulike deler av barne- og ungdomsarbeid de siste 5-10 årene.

Initiativet til undersøkelsen kommer fra ImF, men flere andre organisasjoner er invitert til å være med. Hva undersøkelsen koster, ønsker ikke Blindheim å si så mye om, men hun mener uansett at det er vel anvendte penger.

Mer treffsikre.
– Vi bruker allerede penger på mye ulikt i misjonen. Med denne undersøkelsen vil vi finne ut om det vi gjør i dag er en god måte å arbeide på. Vi ønsker å bli mer treffsikre i arbeidet vårt. For vi vil at det vi holder på med skal være mer enn gode fritidstilbud. Vi vil at arbeidet vårt skal skape tro som de unge selv eier og som de kan ta med seg når de flytter ut hjemmefra.

– Da vil slike tall være til god hjelp for å fortelle oss om det vi gjør skaper varig frukt eller om vi må justere kursen for arbeidet, sier Blindheim.

Undersøkelsen vil være ferdig etter sommeren og blir presentert på Lev Livet konferansen, 20.-21. september i Sandnes.

Bok og Media, Vestbok

Slutt for Vestbok

Den kristne bokhandleren i Bergen legges ned etter over hundre års drift. Også filialen på Frekhaug er historie.

Den økonomiske situasjonen i Vestbok har vært under sterkt press i flere år. En tynnslitt likvid situasjon har blitt stadig mer krevende i takt med sviktende salgstall. Så sent som 9. januar var eierne kalt sammen til ekstraordinær generalforsamling der framtiden for bohandleren var tema.

Et nytt styre fikk da frist til april med å jobbe ut en plan for bærekraftig drift og ny eierstruktur.

Bare en måned kom svaret: videre drift er ikke mulig.

– Den likvide situasjonen er så krevende at vi ikke vet om vi har midler til å drive virksomheten så lenge som ut april, sier styreleder Kenneth Hjortland.

Akutt krise.
Dermed så ikke styret andre løsninger enn å kalle sammen eierne på nytt. At optimismen og troen på å finne en framtidig løsning skulle snu så fort, skyldes flere ting.

– Revisor har gjort visse justeringer i regnskapet som gjør at resultatet er langt mer alvorlig enn tidligere antatt. Når salgstallene siste del av året svikter, samtidig som bransjen generelt forventer en nedgang på 10 prosent for 2013, er ikke situasjonen lys. Dermed så vi ingen annen utvei enn å kalle sammen eierne til nok en generalforsamling, sier Hjortland.

Ny kapital
Skulle nedleggelse vært unngått måtte eierne vært villig til å skyte inn frisk kapital for å sikre driften på kort sikt, og enda større beløp for å etablere bokhandelen i sentrum i mer egnede lokaler.

De nødvendige beløpene som ble forespeilet generalforsamlingen 26. februar var i millionklassen. Ingen av eierne så seg i stand til dette.

– Det skulle nok vært gjort drastiske grep på generalforsamlingen i 2010. I stedet valgte vi den gang å tro på den optimismen vi ble presentert, og gikk inn med et likviditetslån for å sikre videre drift. Det er en kjedelig situasjon vi nå har kommet i, men det er bare å innse at vi er ved vegs ende. Jeg har faktisk lyst til å berømme styret som tør å ta denne vanskelige beslutningen om å legge ned, sa generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet som sitter med 55 prosent av aksjene.

Vilje og evne.
Heller ikke Bok & Media AS, med et eierskap på 15 prosent og kompetanse på bokhandel, så muligheten for å sikre videre drift i nåværende situasjon.

– Lysten er nok større enn evnen. På vegne av Bok og Media er jeg lei meg for at vi ikke har økonomiske krefter til å gå inn og løfte dette alene, sa Pål André Lauritzen, daglig leder i Bok & Media sentralt.

Dermed hadde ikke generalforsamling annet valg enn å vedta nedleggelse av driften med snarest mulig virkning. Seks ansatte har mottatt oppsigelse og i løpet av kort tid starter gjeldsforhandlinger med de ulike kreditorene.

– At gode medarbeidere mister jobben er nok det tyngste midt i alt dette, sier Kenneth Hjortland.

—————-

LES MER: Vestbok i motvind
LES MER: Store omlegginger i Vestbok
LES MER: Bokhandel i Norheimsund solgt

En hjelp til forbønn

Nytt hefte fra ImF-UNG gir ledere nødvendige råd i møte med unge leirdeltakere som søker samtale og forbønn.

Aud Karin, personalleder i ImF, forteller at hovedønsket med forbønnsheftet er å kvalitetssikre det viktige arbeidet som skjer på leir.

– Vi er opptatt av er hvordan vi kan unngå for tung belastning på lederne. Vi vil også unngå at deltakerne får «lette svar» eller blir overkjørt av ledere som har veldig lyst til å hjelpe, men som ender opp med å overta litt for mye av andres problem, sier hun.

Vanskelige situasjoner.
Med heftet ønsker en å imøtekomme både deltaker og leder. Den som søker forbønn skal bli møtt på en optimal, god måte, presiserer hun.

– Det er fantastisk at de som kommer til leir får mulighet til å sette ord på ting som er vanskelig i livet, enten det er i samtale eller i forbindelse med forbønn. Samtidig kan problemene være så store at de føles overveldende, og det skaper krevende situasjoner for de som faktisk er ledere, legger hun til.

Solveig Hosøy, vikarierende ungdomskonsulent i Nordhordland, er av samme oppfatning. Etter mange år på leir og andre sammenhenger med ungdommer, har hun sett en stadig større nød blant unge som kommer til forbønn.

– Det kan dreie seg om rus, vold i hjemmet og andre alvorlige temaer og samfunns-problemer som vi på leir ikke hadde noen kompetanse til å svare på, sier hun.

Som et resultat av disse problemene, opplevde de å miste en del mer erfarne lederne, som følte de kom til kort i slike situasjoner.

– Det ble rett og slett for problematisk for dem. Vi hadde ingenting å vise til, ikke noe hefte eller noen vi kunne ringe til for å få råd. Og da kom ønsket om å få til et hefte med noen enkle retningslinjer for oss som er ledere, sier hun.

– Skal slippe å grave seg ned
Heftet er tenkt å skulle være kort og lettlest for unge ledere, se fengende ut, og ha et innhold til hjelp og veiledning i forhold til vanskelige situasjoner.

– Det som går igjen i hele heftet, er at man skal søke hjelp hos hovedleder og ikke gå å bære på vanskelige ting selv, sier Solveig, og legger til at denne hjelpen på ingen måte vil gå utover taushetsplikten, som de tar veldig seriøst.

– Vi ønsker å være de første en kan stole på, og være til hjelp for de som søker forbønn. Men blir det for vanskelige ting, så skal de unge lederne slippe å bære på det og grave seg ned med det de er blitt fortalt. Det skal være mulig for de unge lederne å bearbeide ting.

Heftet kan lastes ned fra imf-ung.no eller bestilles fra ImF.

Søker voksne ledere

– Vi ønsker folk som brenner for Jesus, har erfaring med barnearbeid, er glad i unger og ønsker å formidle og fortelle om Jesus for de minste, sier Ragnhild H. Steinbru.

Kidz Camp er navnet på barneopplegget som skjer på Lyngdal Bibelcamp, fra 30.juni til 28. juli i år. Her blir barna plassert i ulike aldersgrupper, hvor de får mulighet til å stifte nye bekjentskap og lære om Jesus i et trygt miljø med dyktige og lekne ledere.

Behov for voksne. 
Barnekonsulent i ImF-UNG, Ragnhild H. Steinbru, sier til sambåndet.no at de trenger flere voksne ledere i barnearbeidet på Kidz Camp.

– De siste årene har vi hatt mange yngre ledere, noe som har vært bra for alle. Men vi trenger også voksne innimellom, i et tilsvarende arbeid, som har mer erfaring og gjerne også egne unger, bemerker hun.

Ingen Fiskedam.
Fiskedammen, gruppen for 0-2 år, går i år ut av tilbudet på Kidz Camp. Rommet der Fiskedammen har holdt til, vil likevel være åpent for foreldre som ønsker å benytte seg av det, som lekerom for sine yngste. Det vil være utstyrt med høyttalere, som overfører taler og lovsang fra møtesalen til foreldre som ønsker å få med seg dette.

Det presiseres fra ImF-UNG sin side at dette et nødvendig tiltak for å imøtekomme de andre barna med nok ressurser, og altså ikke noen nedtrapping.

Vil omplassere ressurser.
Av de to stillingene som før har vært på Fiskedammen, blir nå én flyttet til Jungel (3 til 6 år) og én til Safari (2. – 4. klasse), da en har sett et behov for å disponere flere ressurser til disse gruppene. I tillegg ønsker de å legge inn mer ressurser i B-Tween, som er gruppen midt imellom barn og ungdom (5. – 7. klasse).

– Det er viktig å ta godt vare på de som kommer til B-Tween, da disse gjerne kan falle litt utenfor på bibelcampen; de er begynner å bli ungdommer, men er ikke store nok til å delta på Ungdomscampen. Vi ønsker å imøtekomme dem ved å arrangere kveldsamlinger også tirsdag, torsdag og lørdag, sier Steinbru.

Fra før har de kveldsamlinger, sosiale samlinger med lek og moro, på mandag, onsdag og torsdag. På de nye samlingene vil det legges mer til rette for et åndelig fokus, opplyses det.

Mer info om Kidz Camp og sommerjobb, finnes på Bibelcampens nettside.

Roald Kvam slutter som rektor

Blir forsamlingsleder i Tremorkirken i full stilling.

Denne pressemeldingen ble sendt ut fredag ettermiddag:

Rektor ved Bildøy Bibelskole, Roald Kvam, har sagt ja til et kall fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) om å bli forsamlingsleder i Tremorkirken i 100% stilling fra høsten 2013. Dette har som konsekvens at Kvam vil si opp sin stilling som rektor ved Bildøy Bibelskole, en stilling han har hatt siden 2010.

NLM er glad for å kunne ønske Roald Kvam velkommen som forsamlingsleder i vår forsamling Tremorkirken på Sotra. Kvam er en solid forkynner og bibellærer med engasjement for misjon. Han vil inngå i et lederteam sammen med Roger Skoge, et team han allerede har vært del av siden 2011. Både forsamlingen lokalt og NLM vil uttrykke stor takknemlighet for at Kvam vil være en del av vårt arbeidsfellesskap.

For ImF vil dette bety at vi mister en dyktig rektor og leder ved en av våre viktigste institusjoner. Samtidig anerkjenner vi at Roald Kvam gjennom sitt engasjement inn mot Tremorkirken det siste halvannet år har opplevd en ny berikelse over sin tjeneste, og respekterer at han nå vil bruke all sin energi inn mot dette. Samtidig ønsker ImF å finne samarbeidsformer videre som gjør at vi kan dra nytte av Kvams erfaring og kompetanse, både inn mot Bibelskolen og ImF generelt.

Harald Berge Breistein, regionleder Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Vest
Knut Sørheim, styreformann Bildøy Bibelskole
Erik Furnes, generalsekretær ImF.