Arbeider for fleire gjevarar

/0 Kommentarer/i /av

Manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til svikt i gåveinntektene, konkluderer internt gåveutval.

Gåveinntekter er ei av dei viktigaste inntektskjeldene til Indremisjonsforbundet. Dei siste åra har desse vorte mindre og Forbundsstyret sette i januar ned ein utval for å arbeide med desse spørsmåla. No er rapporten levert, og ein av konklusjonane er at manglande kunnskap om ImF er ein viktig årsak til inntektssvikt.

Låg kunnskap.
 – Generelt er det liten kunnskap ute blant folk om kva ImF er og kva som er organisasjonen sin funksjon. Også mellom misjonsfolket er det mange som har vanskar med å forstå forskjellen mellom kretsane si rolle og ImF si rolle, skriv utvalet i sin rapport.

Dei vedgår at organisasjonen har ei stor utfordring på dette punktet.

– Det er ei pedagogisk utfordring å få forklart heile ImF-strukturen sin flate organisasjonsmodell. Sjølve kjernen i denne modellen er at foreiningar og kretsar kom først og at ImF vart stifta «for å vera til hjelp og støtte for kretsar, forsamlingar og lokalforeningar»

Utvalet sine erfaringar fell dermed godt saman med bedehus-undersøkinga Motstrømsfolket som vart gjennomført i fjor vinter. Der viste også tala at kjennskapen til ImF var svært låg.

Nettverk.
Utvalet peikar på ordet nettverksbygging som ein mogleg veg å gå for å endre på dette.

– Dette er eit godt dekkande uttrykk for heile ImF-familien sin funksjon. Eit nettverk er samansett av trådar som kvar for seg er svake, men saman vert desse trådane både sterke og funksjonsdyktige til mange føremål, skriv dei.

– ImF har ei viktig rolle som koordinator i heile indremisjonsrørsla. Dersom dette sig inn i misjonsfolket sit medvit vil det også verta enklare å samla inn midlar, trur utvalet, som også oppmodar organisasjonen til større sjølvtillit på eigne vegne.

Langsiktig.
Når det gjeld det konkrete innsamlingsarbeidet er heilskapleg, langsiktig arbeid eitt av momenta som vert trekt fram.

– Tilfeldige og spenstige stunt kan vera interessante nok, men er ikkje det som skal til for å skaffa trygge, påreknelege og langsiktige inntekter.

Vidare har dei tru på det arbeidet som er gjort dei siste åra med Fast gjevarteneste. Dette gir to millionar kroner i inntekter kvart år, og tala er i vekst. Men også her er det stort potensiale som ikkje er utnytta i dag. Aktive FGS-team under stemner og ringearbeid til potensielle gjevarar, er to tiltak som vert trekt fram.

Dropp sommargåva.
Når det gjeld tradisjonelle gåveaksjonar, opnar utvalet for ei viss endring. Det vert diskutert om sommergåva, som i dag gjev minst inntekt, bør kuttast ut til fordel for større trykk på dei andre aksjonane. Den vil og kunne erstattast med ei større vektlegging av gåver på dei ulike sommararrangementa.

Det vert og peika på Sambåndet som ein aktuell giroberar framfor utsending av brev, samt at innsamlingane med fordel kan bli meir prosjektretta – med ein vid definisjon av prosjekt.

– Ein møteserie kan vera prosjekt og ein forkynnar kan vera prosjekt. Ein evangelisk aksjon kan vera prosjekt og målretta evangeliseringstiltak kan vera prosjekt, skriv dei. Også andre innsamlingsformer som SMS-gåver vert sett på med positivt blikk.

En kveld med Optimisten

/0 Kommentarer/i /av

Fullsatt peisestue, deilig matlukt fra kjøkkenet, latter og glede er stikkord som gjør seg gjeldende når Optimisten er i gang. Bak klubben står en rekke frivillige i arbeid for å få hjulene til å gå rundt.

Optimisten er en unik klubb i Fana i Bergen for psykisk utviklingshemmede. Møtene finner sted en onsdag i måneden , fra 18 til 20, på Nesttun Bedehus. Klubben, som drives av Birkeland menighet og Nesttun Indremisjon, har som formål at psykisk utviklingshemmede i bydelen skal få oppleve trivsel og tilhørighet i et kristent fellesskap.

– Alt arbeidet blir gjort på frivillig basis, og etter en kveld sammen med Optimist-gjengen, har vi nok bare sett en brøkdel av det arbeidet som blir lagt ned, forteller Bodhild Fjelltveit i sin reportasje etter en visitt i Optimisten tidligere i høst. Saken sto på trykk i Sambåndet nr 11/12 under rubrikken Postkassen. Her er et lite sammendrag:

Nye fjes. Hildur Småland, Linda Bårdsen og Lisbeth Småland Søvik møter de ankomne i døra med store smil og gode ord. I dag er det første samling etter sommerferien, og gjensynsgleden er stor! Når det i tillegg er nye fjes å se blir gleden enda større. En av de siste som finner veien inn dørene på bedehuset er sokneprest i Fana, Gunnar Nesse. Han står for dagens andakt, og i dag er innholdet noe for enhver sans – han stiller nemlig både med Bibel og trekkspill.

Livlig andakt. Soknepresten tar dem med på båttur på Genesaretsjøen sammen med Jesus, disiplene, seg selv og trekkspillet, og minner dem på hvor godt det er å vite at det er En som ser dem, og som de alltid kan komme til. Litt ut i andakten er armer og bein er i bevegelse, og innlevelsen i «Ro, ro, ro din båt» og «Når det stormer» er stor hos samtlige. Når «Fager kveldssol smiler» og «Vær meg nær, O Gud» ebber ut, nærmer klokka seg 20. Asbjørn (som også hadde velkomstordet) takker for kvelden, og applausen vitner om en vellykket start på høsten i Optimisten.

Beundringsverdig arbeid. Peisestuen er nesten tom etter møtet, men oppryddingsarbeidet gjør seg ikke av seg selv; samme gjeng som vartet opp til møtet, er nå i full gang med oppvask, rydding, vasking og stabling av stoler og bord. De frivillige består av noen spreke damer som allerede har vært i sving flere timer før oppstarten for å lage mat. Dagens meny besto av blomkålsuppe m/ påsmurte rundstykker, og fruktcocktail og kaffe/te til dessert. Denne gjengen med frivillige har gjort nok en beundringsverdig jobb!

«Barnehelg» i salg

/0 Kommentarer/i /av

Noveller, hobbytips, juleoppskrifter og mer til – Barnehelg er i all enkelhet et godt, tradisjonelt juleblad.

– Det er noe for enhver smak, og vi har litt som vi håper de eldre også vil ha glede av. Samtidig er det viktig at vi har fokus på barna, som jo er målgruppen vår, sier Ragnhild H. Steinbru. Hun er inne i sitt andre år som redaktør for det tradisjonsrike bladet, og er i år som i fjor godt fornøyd med layouten og det redaksjonelle arbeidet.

– Layouten er retro-inspirert, så det blir litt for alle, sier hun, med henvisning til den eldre garde. Men det er ikke bare layouten som bærer preg av nostalgi; nytt for i år er nemlig at tidligere utgitte noveller er trykket om igjen, deriblant «Julekvelden» av Birgit Hjelmeland fra 1982.

Det er fortsatt mulighet for å få kjøpt bladet, og er du interessert kan du ta kontakt med ImFs hovedkontor på telefon 56 31 42 40 eller på e-post imf@imf.no for å få det tilsendt i posten. Eventuelt kan du spore opp noen som selger bladet, som da får en viss prosentandel av utsalgsprisen på 45,-.

Behovet for flere selgere av «Barnehelg», som det i høst ble etterlyst om, gjelder ikke lenger.

Møteuke på Bildøy

/0 Kommentarer/i /av

– Vi er godt fornøyd med uken som har vært. Responsen har vært oppløftende, sier Magnus Hatløy.

Fra onsdag til søndag i uke 49 ble det arrangert kveldsmøter på bibelskolen. Tor Ingvald Lauvrak, forkynner i ImF-UNG, sto for talene, og møtene var åpne for alle.

– Hvorfor møteuke?
– Vi vil jo gjerne invitere folk utenfra til bibelskolen vår. Samtidig er det for studentenes skyld; at de skal få erfare hvordan en slik serie med møter kan være. Da får de også muligheten til å tenke over store tanker enn hva de ville fått på et enkeltmøte, sier Magnus, og fortsetter:
– Tor Ingvald er flink til å formidle på en god måte, og f.eks. gjennom å trekke linjer mellom GT og NT, gir han oss en forståelse over hvorfor Jesus gjorde slik som han gjorde.

Fastere
– Hvordan har responsen vært etter møtene?
– Det har vært flere som har tatt flotte steg og blitt tryggere i hjertene sine på hva de tror på. Mange har gitt til kjenne at de kan slappe mer av i troen sin og slippe tanken på å hele tiden prestere.

Før møteuken ble det utnevnt en komité blant lærerne for å planlegge og til å lede møtene, mens elevene ble utfordret på lovsangsdelen. Unntaket var fredag kveld, da møtet ble ledet av husbandet til Brattholmen bedehus.

Godt oppmøte
Det kom bra med folk på møtene. Møtet ble annonsert i lokalavisen, men storparten av møtedeltakerne var likevel elever ved skolen. Onsdag kom det desidert flest, med omkring 100 møtedeltakere, mens det dabbet litt av de neste dagene. Det siste møtet telte omtrent 70.

– Vi er godt fornøyd med møteuken og ønsker å satse på dette videre. Men gjerne tidligere på høsten slik at vi lettere kan få inn flere utenfra. Denne tiden av året er nokså hektisk med eksamener, og møtene krasjer gjerne med andre julearrangementer lokalt, forklarer Magnus.

Sterkt nærvær
For Tor Ingvald sin del har det vært en veldig bekreftende uke med gode samtaler utenfor møtene. Selv har han vært integrert i miljøet hele uken, og han kan se tilbake på uken med et smil om munnen.
– Møteuken har vært veldig fin. Guds nærvær har vært sterkt, og det virker som at flere har blitt mer glad i Jesus, sier han entusiastisk.

– Hvordan virket møtene på deg?
– Jesus har vist seg mye større og gjør enda større ting enn jeg trodde. Det er vanskelig å finne ord, det er rett og slett bare helt fantastisk, sier han, og legger til:
– Jesus lever fortsatt og gjør det han sier han skal gjøre; sette mennesker i frihet.

Harde pakker?

/0 Kommentarer/i /av

Havslipt stein, varme dikt og bibelsk dybde. Valgene skulle være flere for de som leter etter litteratur fra Sambåndet Forlag til årets julegaver.

 Boken Fotspor er den fjerde boken fra forfatteren Annbjørg Helland Sævareid. På samme måten som flere av de forrige bøkene, er også alle diktene i boka Fotstpor illustrert med flotte fargefoto tatt av ektemann Knut Sævareid. Enkelte av diktene er også knyttet sammen med et andaktsstykke.

– Annbjørg Sævareid har blitt en gjenganger i forlaget. Hun har fått et takknemlig publikum og bøkene hennes selger godt, sier forlagssjefWilly Landro.

– Gjennom dikt, andakter og foto ønsker forfatteren å peke på ulike fotspor. Dette kan være Guds fotspor i skaperverket og frelsesverket, eller det er menneske som setter spor på godt og vondt i møte med hverandre, heter det i omtalen av boka.

Stein på stein.
Den andre nye boken fra Forlaget handler om fotspor av den tyngre sorten. For boka Mellom steinar og knausar handler om stein og steinbygg i Øygarden.

– Det er ikkje vanskeleg å finna stein i Øygarden, øykommunen langt vest i Hordaland. Her er mange holmar og skjer, berg og knausar, i ulike formasjonar og fargekombinasjonar. Her er og mange døme på at menneska som har budd her opp gjennom historia har nytta steinen. Steinen har vorte til hus, vegar, kaiar, gjerde, moloar og mykje anna, forteller boka i omtalen av seg selv.

Fotograf og forfatter er Egil Sæle som har et spesielt øye for stein i hjemkommunen sin.
– Dette er nok en litt mer lokalt foankret bok, men vi håper også kan appellere langt utover landet med sine flotte og fargerike bilder.

Rød tråd.
Den tredje boken handler også om fotspor, men denne gang Guds fotspor i sin egen bok. I samarbeid med Lunde forlag kommer nå Leif Nummelas Bibelens røde tråd ut på norsk. Nummela er en av Finlands mest kjente bibellærere, og er mye brukt som taler – også i Norge.

– Leif Nummela tar oss med på en spennende reise gjennom Bibelen og viser at det midt i et stort mangfold går en rød tråd fra første til siste side – Guds frelsesplan – som til sist blir til virkelighet gjennom Jesus Kristus, heter det blant annet i omtalen av boka.

– Bestill fra forlaget.
Siden dette er en samarbeidsbok oppfordrer Landro alle til å handle denne direkte gjennom Forlaget.

– Ja, fortjenesten av alle Nummelas bøker som selges i butikk, går til Lunde. Dersom noen ønsker å støtte Sambåndet Forlag, må de derfor bestille direkte fra oss, sier han. Det kan de også gjøre med de andre utgavene.

– Vi har mye spennende nytt, også fra i sommer og tidligere. Så her er det bare å bestille i vei, sier forlagssjefen.

Super førjulsgave

/0 Kommentarer/i /av

Redaktørene i Superblink er i det sjenerøse hjørnet og gir barna fri tilgang til Superblinkland i hele desember.

– Vi hadde et liknende tilbud i påsken og opplevde det som veldig positivt. Vi ønsker at flest mulig barn skal få tilgang til dette, sier Torunn Haraldsen. Sammen med Brit Kari Urdal driver hun medieklubben Superblink. Hun bemerker at en liten del av Superblinkland ligger åpent for alle gjennom hele året, men at det i desember ikke er noen begrensning.

For dem som er ukjent med Superblinkland (SB-land), er dette altså et nettsted hvor barna kan gå inn og prøve seg på gøyale spill og konkurranser, og hvor de lærer om Jesus og Bibelen på en artig og engasjerende måte. Målgruppen er barn i alderen 5 til 13 år. Produsenten bak SB-landet er det anerkjente firmaet Agens, som bl.a. er en av Norges ledende nettspillprodusenter.

Mangfoldig tilbud  
– Hver enkelt bruker får seg en figur, en såkalt avatar, som de utforsker SB-landet gjennom. Det er utrolig stort med mange konkurranser og spill; alt fra skihopp til mongolsk bryting. Og hver dag fram til jul har vi en adventskalender der barna får høre hva maskoten Linkus holder på med, sier hun.

– Underveis kan man også samle inn gullmynter som man kan bruke til å handle for på det virtuelle supermarkedet, sier hun, og forklarer at hver bruker får tildelt hvert sitt rom som man innreder med varer fra supermarkedet. SB-land inneholder også et chattested, men dette er av sikkerhetshensyn helt lukket for uvedkommende. – Uten medlemskap har man ikke tilgang til dette, og regelen gjelder fortsatt når det i desember blir gratis tilgang for alle, presiserer hun. 

Bibelsk innhold
Det legges vekt på IKT i barnehager og skoler, og Superblink kan, ifølge Torunn, fint brukes som læringsverktøy.
– I tillegg til lesing og skriving, får barna bryne seg på språkundervisning og quizer om geografi. Superblinkland kan også fint brukes som en del av kristendomsundervisningen i RLE-faget på skolen, opplyser hun.

Hun understreker viktigheten av å formidle en rød tråd gjennom hele Bibelen, og det å få frem de viktige elementene i kristendomslæren; skapelse, syndefall, frelse og fullendelse. Dette kommer til uttrykk i SB-land hvor barna bl.a. har muligheten til å besøke flere steder med bibelsk innhold – «Jesusland», «Davids land» og «Esters borg», for å nevne noen.

Spørsmål og bønn
– Noe vi vet er veldig viktig i Superblinkland, er «Stille sted». Dette er en kommunikasjonsplass mellom barna og oss. Barna spør om alt fra marsvinstell til mer alvorlige tema som omhandler Jesus og Gud. Alle spørsmål blir besvart i løpet av en dag eller to, sier hun.   
Siden oppstarten i 2006 har de fått inn omkring 24 000 spørsmål. Barna kan også velge å sende inn bønner og bønneemner, og hvis de ønsker det, kan det legges ut i SB-land for offentligheten slik at flere av brukerne kan være med i bønn.

Klubb med historie  
SB-land er et av tre hovedelement i medieklubben Superblink. De andre elementene består av Superblink-bladet og cd-er, som kommer ut henholdsvis 8 og 3 ganger i året. Klubben utgis av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Norea Mediemisjon i samarbeid med ImF.

Superblink-bladet, som tidligere gikk under navnet Blink, har sine røtter tilbake til barnebladet Blåveisen, som startet i 1882 og ble tatt over av NLM i 1917. I 2001 skiftet bladet navn til Blink. Bladet ble i 2006 en del av Superblink gjennom en koalisjon med Barnas kassettklubb. Dette har ført til at de mellom 3 ½ og 4 tusen klubbmedlemmene i dag kan nyte godt av fri tilgang til SB-land, samt innholdsrikt materiale i klubbens blad og cd-er.

Nytt SB-land
Superblinkland fornyer seg stadig, med flere nye elementer hvert år. Torunn forteller at de snart skal i møte med Agens for å avgjøre hvilke nyheter som kommer i 2013.
– I tillegg jobber vi med et helt nytt Superblinkland som er mer tidsriktig og brukervennlig, opplyser hun. – Når vi får et nytt SB-land, vil vi ha en større del som er gratis, samt et større fokus på trosopplæring. Målsetningen er at vi fortsatt skal være en klubb som tar barnas tro, hverdag og engasjement på alvor. Og som en overhengende paraply, ønsker vi selvsagt at flere skal bli kjent med Jesus, avslutter hun.

For den interesserte: Adressen til nettstedet er http://www.superblink.no/. Her finner du linken til spillet, samt all informasjon om medlemskap og priser.

 

Jobbe i ImF?

/0 Kommentarer/i /av

Nå søkes grafisk designer

Er du en grafisk designer med godt øye for detaljer, erfaring med maljobbing, kreativ av natur og blikk for interaktiv design? Da er kanskje du personen ImF Media nå søker når de nå ønsker å utvide staben, ifølge stillingsannonsen som nå er publisert.

ImF Media er en Inhouse avdeling av Indremisjonsforbundet som staar for produksjon av blant annet Sambåndet, alt av infomateriell og brosjyrer for organisasjonen, samt noe oppdrag for eksterne kunder. Bakgrunnen for utvidelsen er først og fremst økt oppdragsmengde, samt et ønske om å styrke det grafiske arbeidet i ImF.

Søknadsfrist er satt til 1. desember og stillingsstørrelsen er definert til 50 %. Dersom den som søker ansettes ønsker kan, han benytte kontorplass tilsvarende full stilling, melder ImF Media.

Utlysningstekst og flere detaljer finnes på imf.no

D6-konferanse i Norge

/0 Kommentarer/i /av

Neste høst inviteres kristenledere til Fredheim Arena for å utfordres på troslivet i familien. Hovedtaler blir George Barna.

– Arbeidet med Jesus i hjemmet har fått et sterkere fokus i ImF de siste 3-4 årene og flere av oss har også vært i USA på konferansene der. Nå er tiden kommet for å arrangere en lignende konferanse også i Norge, sier generalsekretær i ImF, Erik Furnes.

Tankegangen i D6, eller 5M6 som det heter på norsk, har sitt utgangspunkt i ordene 5. Mosebok kapittel seks: Du skal gjenta disse ordene for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Med andre ord, den kristne opplæring skal foregår som en del av de daglige rutiner – i hjemmet.

Foreldreansvar.
– D6-miljøet har kommet til en erkjennelse av at kristenfolket i USA i for stor grad har latt ansvaret for det kristne barne- og ungdomsarbeidet ligge hos menighetene. Jeg tror det er sant også for Norge, sier Furnes.

Med det ønsker han ikke å kritisere det arbeidet som drives i kretser og forsamlinger. Dette arbeidet er godt og er en god hjelp for foreldre, og barne- og ungdomsarbeidet på Bedehuset er ikke minst viktig for å nå barn og unge som vokser opp med foreldre som ikke er troende.

– Men ansvaret hviler på foreldrene og hjemmet. Dette er veldig i tråd med vår indremisjonsidentitet. D6 er derfor ikke en ny resept vi importerer fra USA, men mer en hjelp til å blankpusse arven.

Georg Barna.
Tema for den norske konferansen er Lev livet, med undertittel Jesus i hjemmet. 21.-23. september er tidspunktet og Fredheim Arena er stedet. Hovedtaler blir George Barna, en anerkjent og meget ettertraktet foredragsholder om tematikken. 5M6-konsuelent Merete Åsebø Blindheim er meget fornøyd med å ha fått denne ressursen til Norge.

– Enkelte i D6-miljøet har de siste årene satt noen spørsmålstegn ved navnet hans. Det skyldes først og fremst at han har flyttet fokus litt bort fra megakirkene sitt arbeid og beveget seg mer inn mot mindre enheter og husmenigheter. For oss i ImF er det i utgangspunktet et pluss. Da er han nærmere vår virkelighet i indremisjonen, sier hun.

Ledere.
Målgruppen for neste års konferanse er først og fremst kristenledere og pastorer – altså folk med innflytelse.

– Dersom dette arbeidet skal forplante seg, må vi nå beslutningstakerne. Derfor henvender vi oss først og fremst til disse denne gang. Det betyr ikke at konferansen er lukket for andre, men det skal handle mer om tall og strategi enn om konkrete tips og virkemidler, sier Furnes, som håper mange allerede nå vil sette av 21.-23. september i kalenderen.

Krevende kretsøkonomi

/0 Kommentarer/i /av

Utgiftene øker mer enn inntektene. Uten inntektsøking kan det med tiden føre til redusert virksomhet.

– Noen ror seg i land bra. Vi har rodd oss i land litt mindre bra. Ikke alle kretser har det like dårlig som oss, men jevnt over står det dårlig til, sier Arild Ove Halås (45), kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).

Stillingskutt.
Per 3. kvartal i år viser regnskapet i kretsen et underskudd på hele 800.000 kroner. Erfaringsmessig vil dette bedre seg noe, men året vil etter alt å dømme ende 4-500.000 kroner på minussiden. Dette er langt dårligere enn forventet.

En av årsakene til de tunge tallene er en betydelig, men nødvendig, lønnsjustering inneværende år som hentet inn et opparbeidet lønnsmessig etterslep.

For NRI sin del kan økonomisituasjonen bli dramatisk. De har i dag 8 ansatte og årsverket i kretsen er på 401 prosent. I tillegg kommer 1,8 årsverk på de to leirstedene i kretsen.

– Frem til nå har vi vegret oss for å kutte i bemanningen. Men vi blir sannsynligvis nødt til å ta dette steget for å få til et budsjett som samsvarer med inntektene, sier Halås.

Et paradoks.
De viktigste inntektskildene til kretsen er faste givertjenester, foreningsgaver, julemessen og diverse offerkampanjer gjennom året. Men gaveinntektene til kretsen følger ikke i samme spor som utgiftene.

– Inntekten er stabil. Men det hjelper lite når gapet mellom kostnad og inntekt øker, konstaterer Halås.

Han har inntrykk av at dette er en økende tendens, og etterlyser større bevissthet på forvaltningen, særlig blant sin egen generasjon, dvs fra 40 til 60 år, som ofte stiller sterkere økonomisk.

– Det er et paradoks at de minst pengesterke generasjonene, studenter og barnefamilier og pensjonistene, gir mer til misjonen enn folk fra 40 til 60 år som gjerne kan påkoste seg flere biler og flotte hus, bemerker han.

Redusert tilbud.
– Hvilke konsekvenser får underskuddet for kretsen?
– På sikt er jeg redd for at vi ikke kan tilby leirer og lagsbesøk som i dag. Samtidig frykter jeg dette kan skape en frustrasjon fra dem som gir og gir til misjonen – og så går det ikke i den rette balanse. Men jeg tror ikke vi er der ennå, beroliger han.

– Er du optimist med tanke på fremtidsutsiktene?
– På Guds rikes vegne er jeg det. Men jeg må tilstå, når jeg ser på disse regnskapene, at jeg av og til er skeptisk på kretsen og organisasjonens vegne.

Gjennomgående problem.
Til tross for positive unntak, melder de fleste av kretsene Sambåndet har vært i kontakt med om økonomiske utfordringer.

– Ved utgangen av september hadde vi et underskudd på ca 100 000. Vi har for lite inntekter, og det er for lite å spare på utgiftssiden. Vi må derfor være utrolig bevisste på hvor mange ansatte vi har, sier Per Arne Sæter, formann i Sunnmøre Indremisjon. I Midthordaland er utfordringen den samme:

– I fjor fikk kretsen en testamentarisk gave, så vi kom i pluss. Nå må vi snu oss på alle steiner for å få det til å gå i balanse, forklarer Hans Kåre Algrøy.

Han regner med at det vil ta seg litt opp mot slutten av året, men er samtidig forberedt på å gå i minus når årsresultatet legges frem.

Lever på renteinntekter.
Også i byforsamlingene kjenner man på utfordringen.

– Bergens Indremisjon er i en heldig situasjon på den måten at vi har en del penger på bok. Det gir oss en kommunikasjonsutfordring i forhold til økonomien. Slik det er nå, så bruker vi renteinntektene til drift, og det betyr at grunnmuren vår forvitrer litt hvert eneste år, forklarer Kenneth Hjortland, daglig leder i Bergens Indremisjon.

– Misjonsvirksomheten vår gikk i fjor i minus med 83 000,-. Men det var med bruk av renteinntekter. Uten rentene ville det vært over en million i minus, og vi hadde måttet innskrenke misjonsdriften, sier han.

Sunnmøre Indremisjon

/0 Kommentarer/i /av

Reservekapital har vært redningen.

– Ut september hadde vi et underskudd på ca 100 000,-. Vi har for lite inntekter, og det er for lite å spare på utgiftssiden. Vi må derfor være utrolig bevisste på hvor mange ansatte vi har, sier Per Arne Sæter, formann i Sunnmøre Indremisjon.

Organisasjonen har 4,5 årsverk fordelt på seks ansatte. Ett årsverk er i administrasjonen, ett i forkynnertjenesten og 2,5 i Ung-Misjon.

I minus.
Omsetningen for 2011 kom på 2 684 680,-, mens regnskapet endte minus med et underskudd på 633 000,-, over en halv million mer enn året før. I 2010 var også omsetningen noe høyere, nærmere bestemt 2 912 000,-. At regnskapet går i minus, er ikke noe unormalt.

– Slik har det vært i mange år, men vi har klart oss takket være kapital fra tidligere innkomster. Det er vesentlig for oss det folk gir av foreningsgaver og gjennom fast givertjeneste, forklarer han.

Ingen kapital.
Han bemerker at det nå er slutt på reserven, og at konsekvensene for underskuddet vil bli dårligere likviditet og for lite reserver å spare på. Kretsen har foreløpig ingen gjeld.