Frikirken blir ny på nett

/i /av

To nye nettsteder lansert

Den Evangelisk Lutherske Frikirke er nå ute med nye nettsider på www.frikirken.no. Frikirkens blad Budbæreren, har en 129-årig historie på papir. Nå har bladet også fått egne nettsider; www.budbareren.no.

Frikirkens nettside inneholder fakta, retningslinjer, informasjon om menigheter og Frikirkens fellesarbeid.

Budbærerens nettsted skal gi nyheter, mulighet for debatt og leserens tilbakemeldinger. Synodeformann Arnfinn Løyning har en egen blogg på www.budbareren.no og redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek trekker fram bloggen som en av attraksjonene på siden. KPK

Erik Okkels ny formann i FBB

/i /av

Tar over etter With.

Pastor Erik Okkels (44), Tromsø ble enstemmig valgt til ny formann i For Bibel og Bekjennelse (FBB) under foreningens generalforsamling, som ble holdt i Ryenberget kirke i Oslo 9. september. Okkels tar over etter konstituert generalsekretær i Samemisjonen, Thor Henrik With, Trondheim som har vært 12 år i sentralstyret, de siste fire år som formann, og som ikke ønsket gjenvalg.

Husmor Maryse Hauge, Bergen og pastor/studieleder Alf Danbolt, Tomter ble valgt til nye styremedlemmer. Professor dr. theol Knut Alfsvåg, Stavanger, prest/journalist Odd Sverre Hove, Frekhaug og student Erlend Fasmer, Bergen er gjenstående. Varamedlemmer ble sivilingeniør Åse Næss, Halden og lektor Astrid Sagnes, Sande i Vestfold. Sentralstyrets sekretær er Boe Johannes Hermansen, Råde. Årsmelding og regnskap ble enstemmig vedtatt. Antall medlemmer i FBB ligger på vel 500 personer.

Foto: Boe Johannes Hermansen

Pit Stop enda større

/0 Kommentarer/i /av

Pit Stop utvider til fire konferansehelger. Nærbø og Stord er de nye tilskuddene.

– Det er kjempekjekt å få med to nye steder til å arrangere Pit Stop, sier daglig leder i ImF-UNG, Kenneth Foss.

Med to nye Pit Stop på plass blir det konferanser både i Bergen, Valderøy, Stord og Nærbø denne høsten. Konferansene har en felles tilknytning i navnet og dels i den visuelle profilen, men hvert sted vil ha sitt lokale særpreg.

– Den lokale forankringen er noe av det jeg synes er bra med Pit Stop. Det skaper et helt annet lokalt engasjement. Dessuten er det veldig kjekt å få til en fellessatsing der ImF-UNG, kretsen og den lokale arrangøren står sammen om konferansen, sier Foss.

Stor entusiasme
En av de nye Pit Stop-arrangørene er Indremisjonssamskipnaden. 13.- 15. oktober inviterer de til dager med Forandring på Leirvik bedehus.
– Ungdommene her er utrolig giret og vi opplever et veldig engasjement. Vi har et sterkt lokalt driv, og mange unge som engasjerer seg, sier barne- og ungdomssekretær Marit H. Ådnanes.

Indremisjonssamskipnaden hadde et tilsvarende arrangement i fjor, men har nå valgt å gjøre dette til en del av Pit Stop-konseptet.
– Vi hadde en Høstfestival som T2-studenten vår var drivkraften bak, men det var veldig naturlig å gjøre dette til et Pit Stop. Da har vi mer hjelp både til talerkrefter og til markedsføring. I tillegg ser vi en stor verdi i å knytte oss sterkere opp til ImF-UNG. Vi blir en del av noe større og det skaper en annen identitet, sier Marit Ådnanes, som håper det blir trangt om plassen på bedehuset.

Nærhet på Nærbø
Den andre nykommeren i Pit Stop-familien er Nærbø. 18.-20. november er deres konferansehelg.
– Vi er i rute, men har litt igjen å planlegge fortsatt, sier barne-og ungdomsarbeider i ImF Rogaland, Oddveig Michelle Torland. Til tross for mange solide ungdomstilbud i Stavanger og Jærregionen allerede, tror hun Pit Stop har livets rett.
– Dette vil bli mye mer lokalt. Ikke alle er så glad i store arrangement som for eksempel Impuls. Pit Stop blir mindre og nærere, du treffer folk du kjenner og kan gjøre noe sammen med disse. For mange vil det være et bedre sted å lære noe, sier Torland.

De to siste Pit Stop-ene er på Valderøy 21.-23. oktober og i Bergen 16.-18. september.

33.000 minutters bibelreise

/0 Kommentarer/i /av

1. oktober går startskuddet for tidenes bibelmaraton på norsk radio. I 23 døgn til ende skal P7 Kristen Riksradio sende samtlige 2590 programmer i serien «Veien gjennom Bibelen».

– Allerede nå, en god stund før vi starter opp serien, merker vi at dette er noe som blir lagt merke til, både av enkeltpersoner og av medier som slår dette opp. Dette prosjektet er helt unikt, og har, så vidt jeg vet, aldri blitt gjort tidligere, sier Johnn R. Hardang, radiopastor i P7.

Han forteller at det var NRKs TV-suksesser som gav dem ideen.

– Bakgrunnen for dette forsøket er NRKs triumfferd, først med «Bergensbanen minutt for minutt», deretter med Hurtigruten. En av våre ansatte fikk en idé om å gjøre noe tilsvarende. Vi likte det, og tenkte: «Dette går vi for!». Det er en veldig fin måte å profilere verdens mest kjente programserie for radio på.

Følg serien her.

– Innblikk i Bibelens rikdom
«Veien gjennom Bibelen» er ingen tradisjonell høytlesning av Bibelen. Programleder Åge Nevland, som har hatt ansvar for serien siden 1999, tar lytterne med på en gjennomgang av Bibelen med enkel skriftutleggelse avsnitt for avsnitt.
– Jeg går igjennom hele skriften, fra 1. Mosebok til Åpenbaringen, bok for bok, men veksler mellom GT og NT. Jeg leser et avsnitt, og går igjennom versene med kommentarer til disse, forteller Nevland.

– Intensjonen da vi begynte med denne serien var at det norske folk skulle bli mer kjent med Bibelen som helhet, og forstå sammenhengen. Dette er viktig for å få med seg hele Bibelens budskap, og er vanskelig å få til gjennom vanlig forkynnelse. Derfor laget vi «Veien gjennom Bibelen», forklarer han.

Han har heller ikke hørt om et tilsvarende prosjekt tidligere, med sammenhengende bibelundervisning. Håpet hans er at maratonsendingen vil være noe som vekker interesse for nye lyttere:
– Ingen sitter ved radioapparatet i 23 døgn, men forhåpentligvis vil veldig mange være innom. Forhåpentligvis vil serien fange opp interesse blant lytterne og gi dem innblikk i Bibelens rikdom.

Sendes på nettradio
Programmene blir sendt på nettradio på P7.no. Hardang tror ikke noen vil få med seg alt, men har allikevel klare forventninger til konseptet:

– Hver enkelt kan selv velge når de vil sette seg ned, og hva de vil høre. Forhåpentligvis blir virksomheten vår satt på dagsordenen samtidig som vi får gjort serien kjent i nye miljøer. Vi vet også at mennesker vil bli berørt og forandret i møte med Guds Ord.

Serien var allerede bearbeidet til passende format lenge før noen tenkte tanken på en maratonsending. Dermed har det ikke vært nødvendig med mye redigering.
– Samtlige programmer ligger allerede klar i MP3-format. Serien vil være tilgjengelig på nettsidene våre, og vi håper at lokalradioer plukker dette opp og bruker det selv på sine stasjoner. Forhåpentligvis vil interessen for prosjektet bare stige etter hvert.

Hele serien vil i ettertid bli gjort tilgjengelig for salg, både i CD- og MP3-format.
– Hele pakken, med samtlige 2590 programmer, vil bli solgt for bare 890 kroner. I tillegg er bruddstykker tilgjengelig, hvis noen skulle være interessert i deler av serien, avslutter Hardang.

Ny kommunikasjonssjef i Barnevakten

/i /av

Merethe Clausen Moe er ny kommunikasjonssjef i Barnevakten. Det melder fom.no. Clausen Moe har lenge hatt et medieengasjement, og gleder seg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver. – Det er flott å ha en jobb der jeg får være med å løfte fram gode verdier og veilede foreldre og barn i mediejungelen.  […]

Merethe Clausen MoeMerethe Clausen Moe er ny kommunikasjonssjef i Barnevakten. Det melder fom.no.

Clausen Moe har lenge hatt et medieengasjement, og gleder seg til å ta fatt på nye og spennende oppgaver.
– Det er flott å ha en jobb der jeg får være med å løfte fram gode verdier og veilede foreldre og barn i mediejungelen.  Jeg ønsker å være tilstede på deres arena, utdyper hun til Familie & Medier.

– Jeg er også opptatt av at Barnevakten skal ha en familieprofil, der vi har hele familien i fokus. Det er viktig å finne en felles arena, der barn, ungdom og voksne kan kommunisere med hverandre. Dette vil jeg ha fokus på i min jobb i Barnevakten, sier den engasjerte kommunikasjonssjefen.

Clausen Moe er utdannet dataingeniør og har jobbet 25 år i DnB NOR-konsernet, der hun blant annet har hatt ansvar for deres publiseringsverktøy. Hun har bred erfaring med prosjektledelse, teamledelse og formidling.  KPK

Frikirken fornyer seg

/i /av

Nye nettsider til både blad og kirke

Den Evangelisk Lutherske Frikirke er nå ute med nye nettsider på www.frikirken.no. Frikirkens blad Budbæreren, har en 129-årig historie på papir. Nå har bladet også fått egne nettsider; www.budbareren.no.

Frikirkens nettside inneholder fakta, retningslinjer, informasjon om menigheter og Frikirkens fellesarbeid.

Budbærerens nettsted skal gi nyheter, mulighet for debatt og leserens tilbakemeldinger. Synodeformann Arnfinn Løyning har en egen blogg på www.budbareren.no og redaktør Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek trekker fram bloggen som en av attraksjonene på siden. KPK

Betlehem blir parfymefritt

/0 Kommentarer/i /av

Parfymeallergi er et økende problem i Norge. Bergens Indremisjon Betlehem har nå bestemt seg for å gjøre lokalene sine parfymefrie.

– Vi gjør dette fordi flere av medlemmene våre har gitt utrykk for at det er vanskelig å gå på møtene når det blir for mye parfymeduft. De får allergiske reaksjoner, og blir rett og slett syke, forklarer administrasjonsleder Kenneth Hjortland.

– Dette vil vi prøve å gjøre noe med. Vi ønsker at renholdet i lokalene skal bidra til at folk kommer på møtet, ikke holder seg hjemme, utdyper han.

Alle såper og rengjøringsprodukter er nå byttet ut med fullgode parfymefrie produkter.
– Heldigvis finnes det alternativer på markedet, og de er lett tilgjengelige hvis man ønsker det. Vaktmesteren vår tok tre telefoner, så var det i orden.

Forsamlingens medlemmer er informert om endringen.
– Vi har informert medlemmene på møtene våre, og hengt opp plakater på alle toaletter og oppslagstavler. Allikevel er det vanskelig å få kommunisert dette tilstrekkelig ut. Det er vanskelig å endre inngrodde vaner, mener Hjortland.

– Vis hensyn
Besøkende oppfordres til å unngå bruk av sterkt parfymerte produkter. Ledelsen har også vurdert å innføre parfymefri sone i lokalene.
– Vi oppfordrer våre medlemmer og gjester til å vise hensyn. After-shave og sterke parfymer kan gjerne spares til andre anledninger enn samlinger på Betlehem. Men jeg kan forsikre deg om at ingen vil bli avvist i døren på grunn av parfymebruk. Hos oss er alle velkomne, smiler han.

– Vi ønsker å være et inkluderende fellesskap, og da vil vi ta dette på alvor og imøtekomme behovet. Reaksjonene har også vært utelukkende positive, folk synes det er flott at vi tar tak i dette, avslutter Hjortland.

– Veldig gledelig
Tonje W. Gamst, kommunikasjonssjef i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), ønsker endringen velkommen:
– Dette synes vi er veldig gledelig. NAAF jobber for at offentlige miljøer skal bli parfymefrie. Responsen har ikke vært den helt store i Norge, men for eksempel ser vi at sykehus i utlandet tar helseproblemene til etterretning og blir parfymefrie.

Er folk generelt mer klar over parfymeallergi i dag i forhold til tidligere?

– Ja, vi opplever at det er en økende forståelse for at ting som lukter godt også kan være et problem. Man har lenge visst at sigaretter, eksos eller skorsteinsrøyk ikke er helsefremmende, men parfyme har det vært annerledes med. Tidligere var det luksusbeskatning på parfyme, og hvilken parfyme du bruker skal si noe om deg som person og din identitet. Etter hvert har man forstått at det også er en cocktail med kjemikalier som kan gi andre mennesker helseproblemer, påpeker Gamst.

Med lopper i blodet

/0 Kommentarer/i /av

Og endelig har vestlendinger skjønt hvordan de skal oppføre seg på auksjon.

Klokka har passert elleve lørdag formiddag. Det striregner, men Edvard Foss har ikke tatt seg tiden til å finne regnjakke. Bare refleksvesten er kastet utenpå skjorta der han speider mot veien nedenfor garasjene og mumler for seg selv. Ikke all parkering er god parkering når det er loppemarked på Bibelskolen.

– Sovet? Jo, takk. Det ble noen timer, sier han og setter kursen inn i Bibelskolehallen på Bildøy, der andre dag av Bibelskolens og ImFs loppemarkedet er godt i gang.

Regnværet er ikke optimalt, for da holder noen seg hjemme. Men ikke de største ildsjelene. Da dørene åpnet stod de klare for å saumfare bord og benker etter småskatter før de andre. En liten skei, et bilde, en tinntallerken – godstoff for samlere.  Men det er ikke alltid så lett å finne, for det er en som har gått og snust siden tirsdag da leveringen startet. Edvard Foss er mannen. Ikke for å ta skattene selv, men for å flytte dem over på auksjonen. For et loppemarked er ikke bare salg over disk, det er også harde bud om de beste gjenstandene.

– Der er det alltid noen som er med og byr opp prisen.
Det har de ikke funnet ut av her på Bildøy ennå.

Foran på scenen står de; en gammel vugge, sølvtallerkener, et servise fra Ukraina, gamle bilder med Kristusmotiv.

– De har blitt enormt populære i det siste, sier Edvard og stimer videre. På merkelig vis holder han koken, selv om han har vært i sving døgnet rundt de siste dagene. For selv om det er mange frivillige i sving, så er det han som er sjefen. Det er han som skiller skitt fra skatt, det er han som vet hva som er «inn i tiden» og som frimodig skrur prisen litt opp dersom markedet tilsier det. Det er han som har plassert den gamle sofaen sammen med det runde bordet – for å skape det hjemmekoselig – med en 60-tallsskjenk i teak like bak.

– De har også blitt veldig populære. På vei inn det nå.

Klokka passerer tolv, andakten er over. Auksjonen kan starte. Edvard har hevet klubba og røsten. Men du vet, det er ikke helt som på Sørlandet. For alle som har vært i nærheten av Edvard under et loppemarked, får en historie og to fra Loppemarkedet på Audnastrand. Der vet de å samle penger.

– Der er det alltid noen som er med og byr opp prisen. Det har de ikke funnet ut av her på Bildøy ennå. Men det kommer seg.

Minuttene går, gjenstandene går unna – og mang en god historie følger med på kjøpet. Det er brukbart trøkk i år.
– Ja, i år fikk vi ganske bra priser, sier Edvard Foss mens han tørker svetten i etterkant.
– Selv om noe gikk alt for billig, og noe ble styggdyrt. Men sånn er det. Det er noe av sjarmen.

Og sjarmen er en av grunnene til at loppemarked fortsatt lever til tross for at stadig flere bruktbutikker dukker opp.
– Et loppemarked er der kun i kort tid og du kan gjøre gode kjøp. I en bruktbutikk ligger varene der helt til selger får den prisen han vil ha, forklarer Edvard, som gjør som Brum, sier ja takk til begge deler.

Tellemaskinen stoppet på kr 76.000 brutto dette året. Det er brukbart for en helgs arbeid, mener Edvard, men verdien kan ikke bare måles i kroner og øre.
– Den viktigste verdien er kanskje den PR-messige. Vi får profilert oss som skole og organisasjon i nærmiljøet, vist fram skoleanlegget og delt noe gjennom andakt og forkynnelse. En slik helg møter vi folk vi aldri ellers møter.

– Et loppemarked er der kun i kort tid og du kan gjøre gode kjøp.

Og for de som lurer på om loppesjefen fikk med seg noen nye lopper hjem:
– Ingen kommentar, smiler han lurt.

ImF-UNG – For å tjene krets og lokallag

/0 Kommentarer/i /av

26.-28. august ble landsmøtet for ImF-UNG avholdt.

– Vi har to hovedoppgaver. Den ene er å yte konkrete tjenester for kretsene, den andre er å utføre fellesoppgaver på vegne av alle, sier Kenneth Foss, daglig leder i ImF-UNG.

Oppdragsformuleringen var noe av budskapet hans til Landsmøtet i ImF-UNG som var samlet siste helga i august. 21 delegater som representerte sju av elleve kretser, og Framnes KVGS som eneste skole, utgjorde Landsmøtet.
Konsulenthjelp, forkynnerhjelp, bibeltimeopplegg, nettsider – det er noe av det Kenneth Foss trakk fram som viktige «hjelpe-områder» der ImF-UNG skal levere. Salomokonkurransen, Barnehelg, Superblink, .no og Bibelcampen, er eksempler på fellessatsinger.

Åpne prosesser
Foss brukte også tid til å forklare kommandolinjene i organisasjonen. Den formelle linjen fra ham som leder går til Landsstyret og videre til Landsmøtet, ikke til kretsene.
– ImF-UNG har dermed ingen direkte myndighet over kretsene i det daglige arbeidet, og kretsene kan heller ikke instruere ImF-UNG om deres valg, forklarte han.
– Vi kan ikke kreve av hverandre, men vi kan komme med gode råd og innspill. På en del områder vil det være nødvendig og naturlig med en tett kontakt, men vi har ingen formell myndighet overfor hverandre i det daglige.

Men det betyr ikke at kontakten er fraværende mellom Landsmøtene.
– Vi er der for dere og ønsker en tett dialog. Derfor, opplever dere at ImF-UNG sine beslutninger skjer i et lukka rom langt fra dere, må dere rope oss et varsko.

Mer ledertrening
Ett område Kenneth Foss ønsker seg tett samarbeid på i tiden framover, er ledertrening.
– De lokale lederne er en ekstremt viktig ressurs. Vi må derfor i enda større grad enn i dag søke å lære dem opp, og gi dem både utrustning og oppmuntring.
– For å si det litt karikert, ledere trenger mer enn bare andaktshjelp og penger til å drive laget.

Han presenterte derfor ledertrening som ett av de store satsingsområdene for ImF-UNG i årene som kommer.
– Min drøm er å etablere flere mindre ledertreningskonferanser regionalt. Skal vi klare det, må det skje i tett samarbeid med dere i kretsene, sa Foss som fikk god støtte for ledertreningsfokuset i samtalen etterpå.

Valg og endringer
Landsmøtet inneholdt også valg av nytt Landsstyre. Sju kandidater var foreslått til de tre plassene i styret. Valget gav følgende resultat: Elling Aarseth (Sunnmøre Indremisjon), Tone Synnøve Hjortland (Bergens Indremisjon) og Andreas S. (representant for skolene). Olav Astad og Thomas Brandt stakk av med de første varaplassene.

Landsmøtet gjennomførte også to vedtaksendringer av mer formell karakter. Ordet «avdeling» ble endret til «organisasjon» og Landsstyret er ikke lenger lovpålagt å finne sin sekretær blant de valgte medlemmene.

Stabile elevtall ved skolestart

/0 Kommentarer/i /av

Elevtallene holder seg både stabile og gode ved ImF-skolene.

Størst spenning var det knyttet til oppstarten av nye Danielsen Ungdomsskole på Osterøy. 53 elever var på plass ved skolestart.

Rektor Laila Eidsheim er fornøyd:
– 53 elever er et tall vi er kjempefornøyd med. Det har vært ventelister hele sommeren, men nå har alle søkere fått plass. Lokalmiljøet har vært positive, og elevene kommer fra alle lag i samfunnet, sier hun.

Også de andre skolene i Danielsen-stiftelsen er fornøyde.

Rektor Bård Hauge ved Danielsen Videregående i Bergen melder om 500 elever ved utgangen av august.
– Dette er en 5-10 flere elever enn på samme tid i fjor, og er et tall som vi er bra fornøyd med.

Ungdomsskolen i Bergen holder seg stabilt på 270 elever.

På Sotra er det totalt 332 elever ved Danielsen-skolene. Barneskolen har opplevd en solid økning fra 40 til 91 elever.

LES OGSÅ: Rekordhøye søkertall til folkehøgskolene

Like tall
Også lenger nord er man fornøyd.

– Elevtallet er konstant, 104 elever i år som i fjor, forteller rektor Ove Johan Kopperstad ved Møre Ungdomsskole i Ålesund.

Det samme melder barne- og ungdomsskolen på Herøy.
– Vi har 100 elever, samme tall som vi hadde på tilsvarende tid i fjor, sier Arve Fiskerstand, skolens rektor.

Romsdal Ungdomsskole har i år som i fjor 19 elever. Elleve av disse begynner på åttende trinn.

Varierende for KVS
KVS-Lyngdal har i år 255 elever. Dette er 10 flere enn ved skolestart i fjor.
– Tendensen er at det er flere elever på naturbruk, men vi har fortsatt gode søkertall på idrett, melder rektor Ståle Andersen.

KVS-Bygland på sin side har 70 elever, ti færre enn i fjor, og opplever at naturbruk er den linjen som størst nedgang.
– Dessverre er ti elever en stor prosent for en såpass liten skole, forteller Ommund Tveit, rektor ved skolen.

LES OGSÅ: Beste studenttall noensinne

På Framnes opplever man også en liten nedgang i forhold til fjoråret. 254 elever er på plass på skolen.

Bibelskolen på Bildøy har i år 83 elever, 23 av disse går på T2-linjen.

nordhordland folkehøgskole

Rekordhøye søkertall til folkehøgskolene

/0 Kommentarer/i /av

Reise og opplevelser trekker ungdom.

– Vi har stappfull skole, 160 elever, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole.

De har opplevd en jevn økning i søknader de siste årene, men har i år satt ny rekord. Over 700 søknader har kommet inn, og da inntaket begynte 1. februar, hadde skolen allerede rundt 400 søkere.

– Vi er kjempefornøyd med tallene, fortsetter han.

Skolen opplever at interessen for på musikklinjen har tatt seg opp, og at helse og friluftsliv har blitt mye mer populært de siste årene. Men mest av alt er det reiseliv og turisme som trekker:
– Fotolinjen, som drar på fotosafari i Afrika, er veldig populær. Backpacker-linjen, hvor elevene reiser halve verden rundt, hadde også enorm etterspørsel; rundt 125 søkere til 16 plasser. Det er tydelig at ungdommen vil reise, konkluderer Wiig Andersen.

Hos reiseskolen Borgund folkehøgskole er reisetrenden den samme. Her er Australia det klart mest populære reisemålet, men også Afrika, USA og New Zealand er etterspurt.

– Vi har 496 søkere til 110 plasser, forteller rektor Sven Wågen Sæther.
– Til sammenligning hadde vi 293 søkere og 91 elever i 2009. Tendensen har vært klart stigende de siste årene.

Positivt trykk
– Det er en generell tendens over hele fjøla. Folkehøyskoler er kjempepopulære og det er et positivt trykk. Skal du ha plass må du søke tidlig, melder en fornøyd rektor ved Høgtun, Edgar Fredriksen. Han opplever stor pågang.

– Vi kunne tatt inn et par elever til, spesielt i de kreative fagene, men skolen er i praksis full. Vi gleder oss over dette.
– Aktivitet er stikkordet. Alle fem friluftslinjene er tilnærmet fulle og vi har også ventelister flere steder. Elevene vil bevege seg!

Noe av det samme opplever Molde Folkehøgskole. Til de 110 plassene er det i år rekordhøye 389 søkere, noe som gjør at skolen ser seg nødt til å bygge et nytt internat.
– Vi er en ren idretts- og friluftslivsskole, forteller rektor Helge Kjøll jr.
– Kombinasjonen av fag og aktiviteter som appellerer og studieturer til spennende reisemål, er nok det som gjør utslaget, mener han.

Gode søkertall
Fra nord melder Øytun om svært gode søkertall.
– Vi er godt fornøyd med søkertallene, de er bedre enn noen gang, forteller rektor Helge Ludvigsen.

– Dessverre er det flere enn vanlig som har sagt fra seg plassene sine. Jakt og Fiske-linjen, som til vanlig er bankers, har i år opplevd sviktende interesse. Det samme gjelder fotolinjen.
– Men vi er fortsatt en skole som er etterspurt når det kommer til unike vinter- og naturopplevelser, avslutter han.

Folkehøgskolen Sørlandet har mottatt rundt 480 søknader.
– Søknadsprosessen er den beste noensinne, forteller Gunnar Birkeland.

– Det er spesielt de aktive linjene som er populære. Helse og Velvære har voldsom pågang. Fotball Plus og Multi Sport er også etterspurte, men mange andre linjer har også stappfulle klasserom, sier han. Birkeland har også opplevd noe av det samme som Øytun; de høye søkertallene fører samtidig til at mange takker nei til plassen.
– Det er kjekt at så mange søker seg til oss, og vet om oss. Samtidig burde vi hatt full skole mye tidligere, med så mange søkere. Det er tydelig at det er lett å bare sitte hjemme og sende avgårde en søknad, og at mange søker flere steder før de bestemmer seg.

– Per i dag har vi full skole, selv om vi nok kan få plass til et par elever til. Alt i alt har det vært en massiv økning de siste årene.

– Behov for å koble ut
Informasjonskonsulent ved Informasjonskontoret for Kristne Folkehøgskoler, Marit Asheim, bekrefter den økende interessen.
– Det kan virke som om folkehøgskoler har fått en mer positiv klang de siste årene. Dette er tredje kullet på rad hvor skolene opplever veldig høye søkertall.

Hun peker på at folkehøgskoler generelt har mer varierte undervisningsformer, og at det sosiale aspektet er viktig.
– Ting tyder på at mange føler et behov for å koble ut etter videregående, uten karakterpress og det å måtte jage etter prestasjoner. Stadig flere ser at de kan ha nytte av et år på folkehøgskole, med en mer praktsk læringsform. De utvikler relasjoner, og det fokuseres på samarbeid og det å fungere sammen med ulike mennesker.

– Mange velger også å gjøre noe helt annet enn det de gjorde på skolen. Reising og opplevelser er veldig populært. Det blir en motvekt mot en videregående opplæring som for mange blir vel teoretisk, sier Asheim.