– Beste Sommerstevnet noen sinne

    BARN OG UNGE: Barnefamiliene strømmet i hopetall til Sommerstevnet 08 i Lyngdal. Bildet er fra familiemøtet med illusjonisten Ruben Gaszki. FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Med maks sommervær, masse barn og ungdommer, stor bredde i programmet og endelig et komplett stevneanlegg, var det mange glade ansikter å se siste dagen under Sommerstevnet […]

     
BARN OG UNGE: Barnefamiliene strømmet i hopetall til Sommerstevnet 08 i Lyngdal. Bildet er fra familiemøtet med illusjonisten Ruben Gaszki.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Med maks sommervær, masse barn og ungdommer, stor bredde i programmet og endelig et komplett stevneanlegg, var det mange glade ansikter å se siste dagen under Sommerstevnet 2008.

Selv ikke en nokså dramatisk nedgang i antall besøkende på kveldsmøtene fredag og lørdag legger demper på godfølelsen hos formann i forbundsstyret Erik Furnes:

– Det tar jeg med stor ro. Målet i år var ikke fullt hus på alle møter, men å få dradd med barnefamiliene. Det har vi klart. Disse er fremtiden, og dette lover godt for indremisjonsarbeidet. Dessuten viste besøkstallene samlet sett økning fra 2006, om man legger sammen alle møtene, sier Furnes.

Tidligere år, da Sommerstevnet ble arrangert i Lyngdalshallen som ligger langs veien ved E39, kom opp mot 1500 mennesker på stormøtene fredag og lørdag kveld. I år ble stevnet for første gang gjennomført i egen storhall inne på området til skolen KVS-Lyngdal. Møtet som trakk flest, ble kveldsmøtet lørdag, med 1070 deltakere.

Færre fastboende
– Vi har lykkes dårligere i å trekke lokale folk fra Lyngdal og omkringliggende kommuner. Arrangementet har kanskje kunnet bli oppfattet som mer lukket nå som nesten alle aktivitetene har skjedd inne på skoleområdet og på Lyngdal Bibelcamp sitt område. Selvsagt kan vi diskutere om dette er heldig, men vi har samtidig fått et mye mer komplett stevne, sier Erik Furnes og legger til at dette også har vist seg i form av økning i antall deltakere på enkelte møter.

Antall deltakere på bibeltimer og særlig ettermiddagsmøter viste en markant økning fra forrige stevne i 2006. Også kollektinntektene gikk betydelig opp, og endte på kr 262.000 – 62.000 mer enn i 2006. Leder for programkomiteen, Kenneth Foss, er godt fornøyd:

– Jeg kjenner en sterk glede. Vi har hatt det fantastisk. Jeg føler vi har levert skikkelig kvalitet. Bredden i programmet – med alt fra Espen Ottosen til illusjonisten Ruben Gaszki – gjør dette til det beste Sommerstevnet Indremisjonsforbundet har levert, sier Foss.

Israelsfest i Lyngdal

 FEIRET VENNSKAPET: Israels ambassaderåd Aviad Ivri takket Indremisjonsforbundet for støtten. Til høyre, tolk Jostein Skutlaberg.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen Ambassadørens hilsen var høydepunktet da Indremisjonsfolket inviterte til å feire staten Israels 60-års jubileum under Sommerstevnet i Lyngdal. Og Aviad Ivri sparte verken på sjarmerende eller vennlige ord til de norske israelsvennene: – […]

  
FEIRET VENNSKAPET: Israels ambassaderåd Aviad Ivri takket Indremisjonsforbundet for støtten. Til høyre, tolk Jostein Skutlaberg.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Ambassadørens hilsen var høydepunktet da Indremisjonsfolket inviterte til å feire staten Israels 60-års jubileum under Sommerstevnet i Lyngdal. Og Aviad Ivri sparte verken på sjarmerende eller vennlige ord til de norske israelsvennene:

– Det er en glede å forlate Karl Johan i Oslo, og treffe Karl Johan i Lyngdal, sa Ivri og siktet selvsagt til gaten i hovedstaden og generalsekretæren i Lyngdal.

Ivri kom også inn på den politiske situasjonen og gjorde det klart at han har fredshåp for Israel i de neste 60 årene.
– Men vi må vente på at våre naboer skal bli like interessert i fred som vi er. Når det skjer vil vi forandre Midtøsten sammen, for å gjøre det til en bedre plass for alle, sa han til de 6-700 tilhørerne i møtehallen på KVS-Lyngdal.

– Og da trenger vi deres support. Tusen takk til alle flotte mennesker i Indremisjonsforbundet, sa den israelske ambassaderåden.

Foruten israelske folketoner, norske lovsanger og hilsener fra en rekke Israels-sympatisører, holdt Karl Johan Hallaråker en tale hvor han blant annet gjorde rede for en del av landets 60-årige historie.

Hallaråker gjorde det klart for både ambassaderåd og tilhørere at misjonsfolket bør støtte Israel:

–Vi vil stå opp for det jødiske folk. Vi skal rekke dem våre hender. Vi skal kjøpe deres varer. Vi skal besøke dem i landet deres.

–Når vi ser at jødene møter så mye urett i media og i mange politiske rom, må vi ikke tåle uretten og tie. Om vi gjør det, vil også vi bli skyld i at uretten og antisemittismen brer om seg som den djevelske surdeigen den er, sa ImF-generalen.

 

Direkte på nett

   Av Vilhelm Viksøy Hver dag klokken 1030, 1630, 1930 og 2200 går bilder og lyd fra møtene direkte ut på eteren. Det er produksjonsselskapet Buss & Media som også har ansvaret for storskjermbilder og møteopptak for salg, som står bak web-tveen. – Vi ser at det blir mer og mer vanlig ved større møter […]

   

Av Vilhelm Viksøy

Hver dag klokken 1030, 1630, 1930 og 2200 går bilder og lyd fra møtene direkte ut på eteren. Det er produksjonsselskapet Buss & Media som også har ansvaret for storskjermbilder og møteopptak for salg, som står bak web-tveen.

– Vi ser at det blir mer og mer vanlig ved større møter og konferanser at møtene også gjøres tilgjengelige via internett. Når vi nå fikk tilbud om denne muligheten fra Buss & Media, var det naturlig å si ja, sier en entusiastisk Haakon Georg Moe, produksjonsleder under Sommerstevnet.

Også for Buss & Media er det spennende å få tatt i bruk streaming-utstyret sitt på denne måten. Det er første gang de prøver ut slike direktesendinger, men daglig leder Jon Ingar Kjenes er trygg på at det skal gå bra.
Vi har testet utstyret godt på forhånd, så vi vet at det fungerer. Men det vil alltid være litt barnesykdommer så vi får god og nyttig erfaring gjennom dette, sier Kjenes.

Sendingene er ikke markedsført i forkant og seertallene er naturlig nok beskjedne første kvelden, men både Moe og Kjenes håper mange vil finne vegen på nett for en Sommerstevneopplevelse fra sofaen, 25 sekunder etter deltakerne i Lyngdal.

– Vi er ferske i faget, så kom gjerne med tilbakemelding på det dere ser og opplever, oppfordrer Tjenes.

Se live tv her:

   

 

Hallaråkers tale

 ISRAELSVENN: Karl Johan Hallaråker talte under Indremisjonsforbundets markering av Israels 60-årsjubileum. Feiringen fant sted under Sommerstevnet i Lyngdal.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Karl Johan Hallaråker Kjære Ambassaderåd, kjære gjester, kjære misjons- og israelsvenner! 1. Draumen om landetOgså i eit museum kan det råda ei fortetta stemning. Også i eit museum kan sinn og tankar vera retta […]

  
ISRAELSVENN: Karl Johan Hallaråker talte under Indremisjonsforbundets markering av Israels 60-årsjubileum. Feiringen fant sted under Sommerstevnet i Lyngdal.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Karl Johan Hallaråker

Kjære Ambassaderåd, kjære gjester, kjære misjons- og israelsvenner!

1. Draumen om landet
Også i eit museum kan det råda ei fortetta stemning. Også i eit museum kan sinn og tankar vera retta meir mot det som skal koma, framtida, draumane og visjonen enn minna om det som var, og nå berre lever som museumsgjenstandar! Slik var det fredag ettermiddag den 14. mai 1948 i Bymuseet i Tel Aviv. Kl. 16.00 like før sabbaten blei innleia, blei møtet sett under leiing av den komande statsminister, David Ben Gurion. Møtet skulle starta med at eit orkester skulle spela den nye nasjonen sin nasjonalsong. Men då musikken uteblei, reiste forsamlinga seg og stemte i Hatikva, håpet:

”Så lenge den jødiske følelse enda bruser dypest inne i hjertet, og så lenge øyet enda skuer mot Sion i øst, mot soloppgang – så lenge er ei forsvunnet vårt inderlige håp – det to tusen  årige håp – om å bli et fritt folk i vårt land i Sions land og i Jerusalem.” (M.C. Imber)

Deretter las Ben Gurion opp sjølvstendeerklæringa, og før representantane kom fram for ein etter ein å signera dokumentet med si personlege underskrift, reiste leiaren for det nasjonal-religiøse partiet, Rabbi Fishman-Maimon seg, og bad den gamle hebraiske takkebøna: ”Velsigna vere du, Herre vår Gud, verdas konge, som har halde oss i live, og late oss nå fram til denne dag.” Etter underskriftene kom så den nye statsministeren med konklusjonen: ”Staten Israel er oppretta. Møtet er heva.”

Ein demokratisk nasjon var fødd. Israel er det demokratiske fyrtårnet midt i eit opprørt hav av diktaturstatar. Israel er rettsstaten som tek sine prinsipp på så høgt alvor at til og med landets statsminister må svara for seg. Ei fri presse og frie domstolar er meir enn kva andre statar i området kan visa til. Vi gratulerer Israel med dette jubileet. Vi er stolte over å ha representantar for det jødiske folk mellom oss denne ettermiddagen.

For oss som norske kristne israelsvenner er det liten tvil om vår overtyding – det var vår og Israels levande Gud som let den dagen i mai 1948 opprenna. Difor startar eg denne talen slik: Gratulerer med dagen. Soli Deo Gloria! Æra er Guds åleine!

Dei som opplevde mai-dagane i Noreg 1945, veit litt om kjenslene til eit folk etter fem år med okkupasjon. Men dei kjenslene sine røter er som ein ørliten dråpe i havet samanlikna med jødane sitt djupe kjenslehav mai-dagane 1948. For det jødiske folket var det eit to tusen årig håp slik nasjonalsongen uttrykkjer det.  År 70 etter Kristus er eit mørkt år. Då gjekk Messias sin mørke profeti i oppfylling. Det låg ikkje att stein på stein i Jerusalem, og tempelet var borte. Men dei smertefulle røtene er djupare – like frå davidsriket fall, bortføringane og delinga av landet, har håpet om Kanaan levd mellom det jødiske folk. Menneskeleg sett var det lite som tala for at det jødiske spreidde folket utan eige levande språk lenger, nokon gong skulle samlast heime igjen, som folk med eige språk og kultur. Men tenkjer ein slik, har ein ikkje rekna med den viktigaste faktoren: Den levande Gud. Hans ord står fast i himmelen. ”Løftene kan ikke svikte, Nei, de står evig fast.”  Det profetiske ordet er klart. Herren vil samla og velsigna folket sitt, 5Mos. 30:1-10. Lovnadene til Abraham har ikkje datostempel. I følgje Bibelen gjev Herren folket sitt tre sentrale lovnader:
• Han vil henta dei heim igjen.
• Han vil gjera landet fruktbart og grøderikt.
• Han vil

Sommerstevnet er i gang

  NY MØTEHALL: For to år siden ble Sommerstevnet arrangert i Lyngdalshallen. Bildet er fra onsdagens åpningsmøte i den nye og større KVS-hallen.FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen – Vi forventer opp mot 1600 besøkende under møtene fredag og lørdag kveld, sier leder for programkomiteen, Kenneth Foss. Sørlandssommeren viser seg fra sin beste side, […]

   
NY MØTEHALL: For to år siden ble Sommerstevnet arrangert i Lyngdalshallen. Bildet er fra onsdagens åpningsmøte i den nye og større KVS-hallen.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

– Vi forventer opp mot 1600 besøkende under møtene fredag og lørdag kveld, sier leder for programkomiteen, Kenneth Foss.

Sørlandssommeren viser seg fra sin beste side, og Foss tror forholdene ligger til rette for en god opplevelse både menneskelig og åndelig i dagene som kommer.

– Først og fremst vil vi at mennesker skal få åndelig utrustning og inspirasjon til hverdagene og høsten som kommer. Slik at de kan kjenne kraft til å leve som kristne på arbeidsplassen, skolen og på bedehuset, sier programsjefen.

Under åpningsmøtet talte Irene Krokeide Alnes. Hun understreket stevnets motto:
– «På bølgelengde» minner oss om at det finnes en Gud som sender sine signaler ut over hele verden. De er så sterke at når de når et menneske – og det kommer på bølgelengde – da forvandles menneskelivet fra dag én.

Mer Guds ord til folket

  Av Ingjerd Våge Han brenner for at flere taler blir tilgjengelig via internett. Podcast er lyd eller videofiler, publisert på nett, som folk automatisk kan laste ned til sin egen pc. Dette er helt gratis, og man kan også lett overføre talene til en mp3 spiller eller brenne de over på en cd. Lett […]

 

 

Av Ingjerd Våge

Han brenner for at flere taler blir tilgjengelig via internett. Podcast er lyd eller videofiler, publisert på nett, som folk automatisk kan laste ned til sin egen pc. Dette er helt gratis, og man kan også lett overføre talene til en mp3 spiller eller brenne de over på en cd.

Lett å bruke
– ImF burde sendt en mp3 opptaker med alle sine talere. Disse talene kan da legges ut på ImF sentralt sine nettsider. Også bibelskolen kunne lagt ut mye av sin undervisning. Jeg river meg i håret over at undervisningen på for eksempel forsamlingskonferansen i vinter ikke ble tatt opp. Dette er dårlig utnytting av resurser, sier Fyllingen som til daglig jobber som ungdomssekretær i Sunnmøre Indremisjon.

Barne- og ungdomsarbeidet han har ansvar for, legger jevnlig ut sine taler som podcast. Disse talene kan ha opptil 50 nedlastninger daglig.
– Er dette vanskelig å laste ned?
– Nei. Dette er ikke mye vanskeligere enn å skru på en datamaskin.

På møter
Fyllingen foreslår også at nedlastede taler fra nett, kan brukes på møter. Han mener at det er fint mulig å arrangere møter uten at taleren faktisk er der. Hvis det er forkynnelse og fellesskap man er ute etter, får en begge deler selv om talen lyttes til via podcast. I tillegg kan podcast være en mulighet for å nå flere.
– Vi aner ikke hvem som lytter til disse talene. Det kan være hele landet, eller hele verden, sier Fyllingen. 

Saken fortsetter under bildet:

 

PODCAST: Kjetil Fyllingen mener ImF bør utnytte de digitale mulighetene bedre. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Over 70.000
ByMenigheten Sandnes var tidlig ute med podcast i Norge. Deres podcast ble registrert hos Apple i august 2005. I 2007 var antall nedlastninger hele 73.614. Med andre ord omlag 200 nedlastninger hver dag. De legger ut både taler og dramastykker som holdes i menigheten.
– Hvis vi tror på at det virker å forkynne Guds ord, må vi bruke de mulighetene vi har, mener Kjetil Fyllingen.

– For ImF er dette først og fremst et ressursspørsmål.
Medieavdelingen er i en presset situasjon på grunn av at vi mangler medieleder. Derfor rekker vi ikke over alt vi ønsker, sier redaksjonsleder Egill J. Danielsen.

 Sjekk Sunnmøre Indremisjons sin podcast her

Leiarskap og tilsyn i bokform

  KVARDAGSDOKUMENT: –Leiarskap og tilsyn er ei bok alle vil ha nytta av, seier generalsekretær Karl Johan Hallråker. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy   – Primært har det vore meininga å få det med i bedehushandboka som ressurs til styre og leiarar i ImF-familien. Når heftet kjem i bokform i tillegg, har det to grunnar. For det […]

  

KVARDAGSDOKUMENT: –Leiarskap og tilsyn er ei bok alle vil ha nytta av, seier generalsekretær Karl Johan Hallråker. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

 

– Primært har det vore meininga å få det med i bedehushandboka som ressurs til styre og leiarar i ImF-familien. Når heftet kjem i bokform i tillegg, har det to grunnar. For det eine har eg fått fleire signal om at det var ønskeleg at innhaldet blei gjort lett tilgjengeleg for folk generelt. For det andre er det eit innhald som det er lettare å studera og få med seg når ein har det i ei eiga bok, seier Karl Johan Hallaråker.

 

Arbeidsreiskap.

Boka byggjer på dokumentet med same namn som vart handsama på fjorårets Generalforsamling, men innhaldet er omarbeidd og bygd vidare ut etter dette. Responsen frå samtalen under GF har gitt nokre endringar, men største endring er at boka har fått med nye avsnitt i lys av vinterens kyrkjedebatt.

Hallaråker håpar at boka vert nyttige arbeidsreiskap for krinsar og lokalforsamlingar.

– Forbundsstyret ønskjer at alle krinsstyre, og lokale styre og leiarar, skal studera innhaldet og drøfta korleis ein kan aktualisera dette i sin samanheng. Dette er jo ikkje ei detaljoppskrift, men materiale som skal stimulera til drøfting og praktisering slik det høver best i den enkelte samanhengen.

 

For alle.

– Er Leiarskap og tilsyn berre for styre og råd, eller er den også for mannen i gata?

– For all del, dette er ei bok som alle kan ha utbytte av. Det er faktisk viktig at materiale til leiarar blir studert og drøfta av alle i forsamlinga eller samanhengen ein er i. Det blir lett usunt dersom leiarar lever og blir utrusta isolert frå fellesskapet, seier Hallaråker som understrekar at sjølv om det er mykje nyttig for fotfolket, er ikkje dette ei intern ImF-bok. 

 

– Det er positivt at folk utanfor ImF veit korleis vi tenker om vitale spørsmål. Men boka inneheld også bibelteologisk materiale om vårt evangelisk lutherske vekkingsteo-logiske grunnsyn, og her er materiale om vårt kyrkje- og embetssyn. I ei tid der desse spørsmåla er på dagsorden både i bedehusland, kyrkje og samfunn, er eg så frimodig at eg meiner her er materiale inn i denne situasjonen som alle kan ha nytte av.

 

Prisen på boka er sett til kroner 100,- og kan bestillast direkte frå Indremisjonsforbundet. Ved kjøp av fleire er det eigne prisar.

Overgrep på barnhjem i ImF

 TRIST SAK: –Det gjør dypt inntrykk å få dette rett i fanget, sier Erik Furnes om at barn skal blitt misbrukt ved Sunnmøre Barneheim på 1960-tallet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV Av Egill J. Danielsen Fem barn ved Sunnmøre Barneheim på 1960-tallet, krever nå oppreising og erstatning for overgrep. Barna sier de var utsatt for overgrep som […]

  
TRIST SAK: –Det gjør dypt inntrykk å få dette rett i fanget, sier Erik Furnes om at barn skal blitt misbrukt ved Sunnmøre Barneheim på 1960-tallet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Av Egill J. Danielsen

Fem barn ved Sunnmøre Barneheim på 1960-tallet, krever nå oppreising og erstatning for overgrep. Barna sier de var utsatt for overgrep som hard fysisk avstraffing, innelåsing, bruk av sult som straff og seksuelle krenkelser.
– Jeg vurderer historiene til de fem fra barnehjemmet som både sterke og troverdige. Jeg finner ikke grunn til å tvile på det som er kommet fram. Alt må fram i dagen. Vi har absolutt nulltoleranse for overgrep av alle slag, sier Erik Furnes.

Erstatningskravet fra de fem er hovedsakelig rettet mot Ørsta kommune, på grunn av at det er kommunen som hadde tilsynsansvar med institusjonen. Men også Sunnmøre Indremisjon, som drev barnehjemmet fram til 1980, er spurt om en vil gi barna en oppreisning i form av en beklagelse og økonomisk erstatning.

Fysisk avstraffing.
En av de fem forteller dette anonymt til Sunnmørsposten:
– Jeg har flere konkrete minner om flere typer overgrep, fra hard fysisk avstraffing til bruk av innelåsing på mørklagt bad, bruk av sult som straff og seksuell krenkelse.

Furnes har uttalt at han tror på historiene og at kretsen nå er midt i jobben med å nøste opp i denne saken.
– Vi har vært i kontakt med mange personer i håp om å kunne kaste lys over saken og få ryddet opp. Arbeidet har munnet ut i en egen rapport som danner grunnlag for vår reaksjon videre, sier kretssekretæren og legger til:
– Når vi først er i gang, ønsker vi at alle som måtte ha lignende negative opplevelser knyttet til vår organisasjon, tar kontakt. Det eneste riktige er å få dette fram i lyset, i håp om å få luftet ut og kanskje få mulighet til å legge det bak seg.

Furnes innrømmer at saken er en belastning for Sunnmøre Indremisjon.
– Det er klart. Jeg vet at det er en stor sorg for mange når slikt kommer fram. Og det kan oppleves som en dobbel sorg når en organisasjon med folk som har hatt et kall med å hjelpe vanskeligstilte får slike beskyldninger mot seg. Da kan det dessverre også være lett å glemme alt positivt som har skjedd og de mange som faktisk også har fått hjelp, mener Furnes.

Stå fram!
Generalsekretær Karl Johan Hallråker oppfordrer på prinsipielt grunnlag alle som måtte ha opplevd overgrep i tilknytning til indremisjons-
arbeidet om å melde fra.
– Slike saker bør alltid fram i lyset. Både for offerets del, og fordi vi da synliggjør at det er absolutt nulltoleranse for krenkelser i vårt arbeid, sier Hallaråker. 
 
 

– Folk må våkne!

 DEMONSTRERTE: Richard Dahl møtte fram for å markere sitt syn på den nye ekteskapsloven. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK Han var en av dem som hadde møtt fram på Eidsvolls plass foran Stortinget for å demonstrere mot forslaget til ny ekteskapslov.– Jeg synes det er tragisk at ikke flere har skjønt konsekvensene av lovendringen. Jeg […]

  
DEMONSTRERTE: Richard Dahl møtte fram for å markere sitt syn på den nye ekteskapsloven. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Han var en av dem som hadde møtt fram på Eidsvolls plass foran Stortinget for å demonstrere mot forslaget til ny ekteskapslov.
– Jeg synes det er tragisk at ikke flere har skjønt konsekvensene av lovendringen. Jeg mener man angriper grunnleggende verdier, at man vi ta fra oss arvesølvet, sier Dahl.
 

Ny ekteskapslov vedtatt

  ØNSKER OMKAMP: Kampen er på ingen måte over, sier Øivind Benestad. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ole Andreas Husøy, KPK Han mener ekteskapsloven må gjøres til en viktig valgkampsak ved stortingsvalget i 2009. Benestad har vært en av de mest profilerte motstanderne av den nye loven.  Med 84 mot 41 stemmer vedtok Odelstinget regjeringens forslag til ny ekteskapslov. Før […]

   
ØNSKER OMKAMP: Kampen er på ingen måte over, sier Øivind Benestad. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Han mener ekteskapsloven må gjøres til en viktig valgkampsak ved stortingsvalget i 2009. Benestad har vært en av de mest profilerte motstanderne av den nye loven.
  
Med 84 mot 41 stemmer vedtok Odelstinget regjeringens forslag til ny ekteskapslov. Før vedtaket ble gjort, avviste Odelstinget med det samme stemmetallet et forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å sende saken tilbake til regjeringen for en grundigere utredning.
 
Vil ha omkamp
Utenfor Stortinget ble det holdt en ca. tre timer lang markering med appeller mot lovforslaget.
Stortingets vedtak innebærer endring i flere lover enn ekteskapsloven, blant annet bioteknologiloven og adopsjonsloven, men Benestad mener det først og fremst er ekteskapsloven man må rette skytset mot foran neste valg.
– Hvis den nye ekteskapsloven overlever stortingsperioden 2009-2013, blir den vanskeligere å endre siden, mener han. Årsaken er at ekteskapsloven får så mange konsekvenser på andre områder, for eksempel når de gjelder skolens undervisning.
De andre lovene som nå blir endret, kan være lettere å reversere ved senere korsveier, tror Benestad.
 
Mange appeller
Han ledet arrangementet utenfor Stortinget der det ble holdt 16 appeller.  Flere av dem som holdt appeller kritiserte lovforslaget for ikke å ivareta barns rettigheter, og at man underslår biologiske realiteter. Flere appellanter mente også at saken er for dårlig utredet, og at de virkninger lovendringen får for samfunnet bagatelliseres.
– Regjeringen lar seg lede av stemninger. Hadde folk visst hva loven innebærer, ville den aldri gått igjennom, sa filosof Nina Karin Monsen.
 
Saken forsetter under bildet

 
TIL SISTE SLUTT: Nina Karin Monsen (på benken) holder appell foran Stortinget mot den nye ekteskapsloven. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Lang debatt
Inne i Stortinget hadde svært mange representanter ordet. Debatten startet klokken 10 og var ikke ferdig til klokken 16. Debatten måtte derfor fortsette i kveldsmøtet som startet klokken 18. Talspersoner for flertallet la blant annet vekt på likestilling og demokratiske rettigheter i sine innlegg. Tidligere statsråd Karita Bekkemellem  mente at mindretallet stod for et menneskesyn som ikke hører hjemme i vår tid. KrF-leder Dagfinn Høybråten konstaterte at regjeringen ikke har funnet det hensiktsmessig å utrede saken skikkelig. I dette synet fikk han støtte fra blant andre Rune J. Skjælaaen (Sp) som stemte imot regjeringens forslag.
 
Nei til solospill fra prester
Prester som måtte ønske å vie lesbiske eller homofile par kan imidlertid ikke gjøre dette uten at Kirkemøtet først vedtar et vielselsrituale for slike par. Det vedtok et enstemmig Odelsting. Hvis en prest skulle komme til å foreta en vielse av et lesbisk eller homofilt par uten at Kirkemøtet har vedtatt en liturgi for dette, vil en slik vielse være ugyldig. KPK
 
&nbs

Ny konfirmant-trend?

 STÅR FOR PRESTEN: Asgeir Helland har valgt å konfirmere seg på bedehuset. Foreldrene Olav og Ingrid Helland er misfornøyd med opplegget i sin lokale menighet. FOTO: INGJERD VÅGE Av Ingjerd Våge Dette er en økning på over 100 prosent fra i fjor. Konfirmantene er fordelt på tre bedehus og holder til i Sunnmørskirka, Fredheim Arena […]

  
STÅR FOR PRESTEN: Asgeir Helland har valgt å konfirmere seg på bedehuset. Foreldrene Olav og Ingrid Helland er misfornøyd med opplegget i sin lokale menighet. FOTO: INGJERD VÅGE

Av Ingjerd Våge

Dette er en økning på over 100 prosent fra i fjor. Konfirmantene er fordelt på tre bedehus og holder til i Sunnmørskirka, Fredheim Arena i Sandnes og Betlehem, Bergens Indremisjon. Betlehem trekker flest konfirmanter, også ungdommer som ikke er tilknyttet forsamlingen, velger å konfirmere seg her.

Misfornøyd med kirken
Familien Helland fra Åsane utenfor Bergen har valgt å konfirmere sine barn i Betlehem. De er ikke medlemmer av Bergens Indremisjon.
– Da vår eldste sønn skulle konfirmere seg for to år siden, var han innmeldt som konfirmant i Kirken. Men da vi var på informasjonsmøte der, forstod vi at konfirmantopplegget ikke var slik vi hadde tenkt, forteller Ingrid Helland som er mor i familien.

Foreldrene ble meget overrasket av opplegget som ble fremlagt. De mener det ble mer vektlagt at konfirmantene skulle ha det gøy, enn hva de skulle lære.
– I løpet av hele informasjons-møtet ble ikke Gud eller Jesus nevnt en gang, sier Ingrid.
De forteller at alle konfirmantene blant annet skulle dra bort en helgetur for å bli kjent, og på denne turen ville det også bli arrangert et obligatorisk diskotek.
– Våre unger har ikke fått lov til å gå på diskotek tidligere, så dette fikk begeret til å flyte over, sier Olav Helland.

Ingrid legger til at hun synes det er dumt hvis konfirmanttiden blir en innføring i diskoteklivet i Åsane. De lette derfor etter et annet alternativ, og valget falt på Betlehem. I år følger yngstesønn Asgeir, i storebror sine fotspor. Asgeir har også valgt å konfirmere seg på bedehuset.
– Jeg valgte å konfirmere meg i Betlehem fordi broren min gjorde det for to år siden, sier Asgeir.

Litt nervøs
Han er godt fornøyd med opplegget i Betlehem og synes ikke det gjør noe at guttene i klassen konfirmerer seg et annet sted. Han fikk faktisk med seg en kamerat som også ville «stå for presten» på bedehuset.

Til vanlig er Asgeir med i ungdomsarbeidet på Kyrkjekrinsen bedehus, men nå får han kun være med der annenhver gang fordi dette krasjer med tidspunktet for konfirmantundervisningen.
– I begynnelsen hadde vi noen tanker om at fredagskveldene på bedehuset her hjemme kunne bli brukt inn i konfirmantundervisningen. Men dette gikk ikke siden fredagene i Betlehem er obligatorisk. Nå tenker vi ikke på det, sier Olav.
– Vi ser at Asgeir trives og har det kjempe kjekt, forteller Ingrid.

– Hvordan tror du konfirmasjonsdagen blir?
Jeg gruer meg litt til selve dagen, jeg har nemlig sceneskrekk, sier Asgeir som skal spille trommer i et konfirmantband. De skal opptre i Betlehem på den store dagen.