Forsinket plateslipp

 FORSINKET: Endelig er Fisk og brød klar for publikum, fire måneder etter at den var klar til salg. (ILLUSTRASJON: OSCAR JANSEN) Av Vilhelm Viksøy – Vi har hatt cden klar siden i fjor høst, men vi har ventet på klareringa av rettighetene til sangen «Falle til ro», forklarer formann i divisi, Kirsten Mona Aadland. Vanligvis […]

  
FORSINKET: Endelig er Fisk og brød klar for publikum, fire måneder etter at den var klar til salg. (ILLUSTRASJON: OSCAR JANSEN)

Av Vilhelm Viksøy

– Vi har hatt cden klar siden i fjor høst, men vi har ventet på klareringa av rettighetene til sangen «Falle til ro», forklarer formann i divisi, Kirsten Mona Aadland.

Vanligvis går det greit å få slike klareringer for både forfattere og komponister ønsker at musikken og sangene skal spres. Denne gang var det vanskeligere. Etter telefoner,
e-poster og purringer til selskapet som kontrollerer de aktuelle musikkrettighetene for hele Norden, kom endelig svaret like over jul uten noen videre begrunnelse: nei, det er ikke mulig å bruke denne sangen.

Fikk nei
Dermed satt divisi med en plate klar for salg, men som de ikke hadde lov til å selge. Mens de ventet på svar fra rettighetsselskapet prøvde de på egenhånd å kontakte komponist Jonathan Butler direkte. Det var heller ikke lett, men til slutt nådde de fram. Svaret overrasket: det var selvsagt ikke noe problem å bruke sangen.

– Da vi endelig fikk tak i ham, var det fortsatt en del formaliteter som måtte ordnes, men nå er endelig alt på plass, sier en lettet Aadland som ikke tror forsinkelsen har ført til de store salgstapene.
– De fleste som kjøper, kjøper uansett, men vi mistet nok noen julegaver. Men nå finnes den i alle kristne bokhandler i tillegg til nettbutikken vår.

Lyttbar
Aadland betegner Fisk og brød som en bedehusplate. Den er lavmælt, men ikke kjedelig og variasjonen i det musikalske uttrykket spenner vidt. Det er litt for alle og alle sangene er på norsk.
– Det er nok den divisi-platen jeg kommer til å høre mest på selv. Det er kanskje den mest spennende platen vi har laget, reklamerer formannen.

 

Splitter ny ImF-krets

 NY KRETS: ImF region Trøndelag og Nordland ble 13. februar formelt etablert som krets i ImF. Kjell Kolbrek er styreleder og vil i tillegg fungere som administrativ kretsleder. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy   Etter ett år med interimsstyre og foreningsarbeid i Stjørdal, etablerer arbeidet seg som egen krets. Leder og ildsjel blir fortsatt Kjell Kolbrek. […]

  
NY KRETS: ImF region Trøndelag og Nordland ble 13. februar formelt etablert som krets i ImF. Kjell Kolbrek er styreleder og vil i tillegg fungere som administrativ kretsleder. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

 

Etter ett år med interimsstyre og foreningsarbeid i Stjørdal, etablerer arbeidet seg som egen krets. Leder og ildsjel blir fortsatt Kjell Kolbrek.

– Dette er blitt et kall for meg, en nød for at Norge og Trøndelag skal vinnes for Jesus. Da trenger vi et sterkt indremisjonsarbeid, og for min del ser jeg at Indremisjonsforbundet er den organisasjon som både kan og vil målbære dette oppdraget, sier Kolbrek, som også innrømmer at det har vært en kamp å ta steget over som krets.

– Ja, tanken har vert der, er det ikke nok organisasjoner og arbeid i kristen sammenheng fra før? Det skal innrømmes at det har vært mye bønnekamp der jeg har spurt, er dette rett? Men i stillhet for Herren har dette bare blitt lagt fram for meg som et kall vi skal gå inn i, og da kan en ikke gjør annet enn å gjøre det, sier Kolbrek.

 

Store områder

Den nye kretsen ble formelt stiftet 13. februar under et ekstraordinært årsmøte. Styret består av Kjell Kolbrek, Odd Hamstad, Grete Snildalsli, Anne Grete Myraune og Nils Lines. Dette er de samme som har fungert som interimsstyre i ett år. I tillegg er forkynner Edgar Paulsen kommet med som varamedlem.

Kolbrek og de andre vet de har store utfordringer foran seg. Trøndelag og Nordland er stort og foreløpig er de én forening. Men ett sted må de begynne og planen videre er å etablere nettverk, drive forkynnelse, starte flere foreninger og kanskje egne forsamlinger. Optimismen er stor og gleden over å få være en del av ImF gir inspirasjon.

– Det er en stor trygghet og det kjennes godt og rett, sier Kolbrek, som ser veldig fram til Forsamlingskonferansen i mars.

– Ja, den gleder jeg meg til. Det skal bli godt å være sammen om forkynnelsen, men også det å treffe andre. Det skal bli godt å bare være der, bli kjent med folk og bygge nettverk, sier en inspirert kretsleder Kolbrek.

 

Gledelig

Også generalsekretær Karl Johan Hallaråker er glad for å ha ImF region Trøndelag og Nordland med på laget og at nå også formalia er på plass slik at de formelt kan etableres som en ny krets.

– Vi gleder oss over å kunne inkludere disse i ImF-familien og ønsker dem velkommen som gode medarbeidere og ressurser for misjonsoppdraget, sier Hallaråker.

– Hva betyr det for ImF at man nå formelt er etablert i et nytt geografisk område?

– Vi vil jo være en bibeltro vekkelsesbevegelse. Da er det bare positivt å kunne nå nye områder i landet.

– Noen vil kanskje si dette blir fisking i andre sine områder?

– Nei, dette handler ikke om å fiske, men om gi hjelp og støtte til grupper og personer som ber oss om det. Vi driver parallelt arbeid med andre mange steder i landet, så dette er en velkjent problemstilling

– Stopp sorteringen

 ANNERLEDESBARNA: Stadig flere som oppdager at barnet har Downs syndrom, velger å ta abort. – Uholdbart, sier Astrid Alvim som starter opprop. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV) Av Vilhelm Viksøy – Vi er tusenvis av foreldre, familier og venner som har erfart at annerledeshet ikke er det samme som meningsløshet, sier Astrid Alvim som nå har lansert oppropet ”Gi […]

  
ANNERLEDESBARNA: Stadig flere som oppdager at barnet har Downs syndrom, velger å ta abort. – Uholdbart, sier Astrid Alvim som starter opprop. (FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

– Vi er tusenvis av foreldre, familier og venner som har erfart at annerledeshet ikke er det samme som meningsløshet, sier Astrid Alvim som nå har lansert oppropet ”Gi stemme til annerledesbarna”.

 

Flere aborter

I løpet av tre år er antall aborter på grunn av Downs syndrom blitt tredoblet i Norge, melder NRK. Nå får gravide fra 38 år tilbud om en enkel blodprøve som sammen med ultralyd kan påvise Downs syndrom.

Initiativtaker til oppropet, Astrid Alvim, har selv hatt en datter med Downs syndrom som døde for tre år siden. Nå reagerer hun kraftig på den systematiske letingen etter barn som er annerledes.

 

– Jeg tar utgangspunkt i min egen erfaring som mor til et barn med Downs, og at hun var verdifull akkurat slik hun var skapt. Mange har gjerne familie og venner med et barn med en slik diagnose. Derfor vil jeg oppfordre dem til å bruke dette oppropet som en kanal til å gi uttrykk for sin støtte til annerledesbarna, sier Alvim til avisa Dagen Magazinet.

 

Stoppe loven

Alvim har ikke satt noe mål for antall underskrifter, men målsetningen er å endre loven slit at sorteringen av Downs-barn kan ta slutt.

– Jeg har ikke tatt dette initiativet for min datters skyld, men på grunn av de Downs-barna som venter på å få slippe til i verden, sier Alvim.

Oppropet som nå er lansert gir en konkret mulighet til å reise seg og tale annerledesbarnas sak.

– Det er særdeles viktig at vi alle ser vårt ansvar i denne saken fordi mange av annerledesbarna selv ikke har muligheten til å kjempe for sin egen sak og sitt eget verd, sier Alvim i en pressemelding.

– Å få et barn med Downs syndrom er ingen katastrofe. Norge bør bestrebe seg på å være et annerledesland, der annerledesbarn blir tatt vare på og verdsatt
 
Oppropet ”Gi stemme til annerledesbarna” kan støttes ved å gå inn på opprop.no 

OF er nedlagt

 JA ELLER NEI: Deltakerne på årsmøtet i Organisasjonenes Fellesråd stemte for å legge ned rådet. Til venstre siste formann for rådet, Erling Ekroll. (FOTO:EIVIND HAUGLID, KPK) Av Torbjørn Greipsland, KPK Flere begrunnelser ble gitt for nedleggelse: Det funker ikke, rådet har utspilt sin rolle, det er nok av andre samlingspunkter for generalsekretærer og styreledere. Men for […]

  
JA ELLER NEI: Deltakerne på årsmøtet i Organisasjonenes Fellesråd stemte for å legge ned rådet. Til venstre siste formann for rådet, Erling Ekroll. (FOTO:EIVIND HAUGLID, KPK)

Av Torbjørn Greipsland, KPK

Flere begrunnelser ble gitt for nedleggelse: Det funker ikke, rådet har utspilt sin rolle, det er nok av andre samlingspunkter for generalsekretærer og styreledere.

Men for flere av organisasjonene, Normisjon, Søndagsskoleforbundet, Indremisjonsforbundet og Samemisjonen,
var også teologisk uenighet en grunn til nedleggelse etter at Norges KFUK-KFUM har sagt ja til homofilt samliv. 
– Man kan ha fellesskap over teologiske skillelinjer, men det er vanskelig å legge opp en strategi når man er så uenige, ble det sagt.

Lei for vedtaket
– Jeg er lei meg for vedtaket og begrunnelsen som noen gir, sier styreleder i Norges KFUK-KFUM, Ingeborg Kvammen, til KPK. Hennes organisasjon var den eneste som stemte mot nedleggelse. Hun mener OF ut fra sine vedtekter godt kunne ha fortsatt som et samtale- og diskusjonsforum.

De åtte organisasjonene Misjonsselskapet, Israelsmisjonen, Indremisjonsforbundet,  Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Norges Samemisjon, Norsk Søndagsskoleforbund og Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, stemte for nedleggelse. Den indre sjømannsmisjon var ikke til stede på årsmøtet.

Uformelle samlinger
Selv om det allerede er en rekke samlingssteder for lederne i de kristne organisasjonene, understreket flere behovet for å samles uformelt for å prate
sammen og bli kjent med hverandre. Generalsekretærene i seks av OF-organisasjonene har i flere år møtt til slike samvær sammen med generalsekretæren i Misjonssambandet. Det er mulig at dette fellesskapet vil bli utvidet med styreledere.

Sjømannskirken har ellers antydet at organisasjonenes ledere kan møtes i tilknytning til Kirkemøtet, noe som noen av deltakere støttet, andre ikke. Årsmøtet vedtok at OFs pengebeholdning skal gis til Kristelig Pressekontor (KPK), som ble opprettet etter vedtak på det andre Geilo-møtet i 1914. 

 

Råd etter Kyrkjemøtet

  – Det har komme utallige spørsmål om kva vi no skal gjera, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker. Difor har han no sett seg ned og konkretisert kva tankar og råd han gjer seg. Kva råd han vil gje, kan du lese meir om på denne undersida på imf.no (Artikkelen er også sendt til debattspaltene i […]

  

– Det har komme utallige spørsmål om kva vi no skal gjera, seier generalsekretær Karl Johan Hallaråker. Difor har han no sett seg ned og konkretisert kva tankar og råd han gjer seg.

Kva råd han vil gje, kan du lese meir om på denne undersida på imf.no

(Artikkelen er også sendt til debattspaltene i fleire av landets aviser)

Endringer hos ImF-UNG

 VIKARIERENDE BARNEKONSULENT: Bjørnar Fjellhaug gleder seg til å reise på leir. (Foto: Øyvind H. Sæthre, Sambåndet) Av Nils-Ove Støbakk   Barnekonsulent Ingrid Kvam Steinshamn venter barn i januar og vil derfor være ute av reisetjeneste fram til mai. Fram til da vil Bjørnar Fjellhaug være vikar for Ingrid.– Jeg gleder meg, sier Bjørnar til ImF-UNG.no. Bjørnar […]

  
VIKARIERENDE BARNEKONSULENT: Bjørnar Fjellhaug gleder seg til å reise på leir. (Foto: Øyvind H. Sæthre, Sambåndet)

Av Nils-Ove Støbakk  

Barnekonsulent Ingrid Kvam Steinshamn venter barn i januar og vil derfor være ute av reisetjeneste fram til mai. Fram til da vil Bjørnar Fjellhaug være vikar for Ingrid.
– Jeg gleder meg, sier Bjørnar til ImF-UNG.no.
Bjørnar er 28 år, kommer fra Sotra og jobber til daglig som lærer. Tidligere har han jobbet både i Rogaland Indremisjon og Midthordland Indremisjon.
– Endelig skal jeg også få jobbe i Forbundet sentralt, jubler den kommende barnekonsulenten.

Samtidig går barne- og familiekonsulent Lisbeth Hjortland opp i stilling, fra 80 til 100 prosent, fra 1. desember. Hun vil få ansvar for barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp, i første omgang til og med august 2008.
– Dette er vi veldig godt fornøyd med. Lisbeth kjenner campen, og var også med i prosessen med utviklingen av opplegget som var for barn sommeren 2007, sier daglig leder, Kenneth Foss.

Les hele saken på ImF-UNG.no

Beklager homofilivedtak

Av Ole Andreas Husøy, KPK     Ledere og generalsekretærer i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag,  Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det norske misjonsselskap og Normisjon har onsdag og torsdag denne uken vært samlet i nærheten av Stavanger. Disse organisasjonene har de senere år hatt halvårlige møter hvor de drøfter saker av […]

Av Ole Andreas Husøy, KPK

    

Ledere og generalsekretærer i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag,  Indremisjonsforbundet, Norsk Søndagsskoleforbund, Den Norske Israelsmisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, Det norske misjonsselskap og Normisjon har onsdag og torsdag denne uken vært samlet i nærheten av Stavanger. Disse organisasjonene har de senere år hatt halvårlige møter hvor de drøfter saker av felles interesse.

Et av hovedtemaene denne gang var det vedtaket Kirkemøtet i Den norske kirke fattet forrige uke om homofilt samliv.
Etter møtet i Stavanger har deltakerne fra de sju organisasjonene sendt ut en kort uttalelse der det heter:

”Sammen med majoriteten av den verdensvide kirke er vi overbevist om at det apostoliske ord i Det nye testamente er Guds ord og grunnleggende autoritet for kristen lære og liv. Derfor vil vi fortsatt la dette ord være grunnlag for vår forkynnelse og tjeneste også i spørsmålet om homofilt samliv.
Vi forstår at mange er skuffet etter Kirkemøtets vedtak og er fristet til mismot og oppgitthet. Vi vil likevel gjerne oppmuntre til frimodighet. Guds ord står fast og Guds rike kommer. Vårt folk trenger evangeliet, og vi vil være tro mot det kall Gud har gitt oss til å formidle det. Apostelen skriver: Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.”
Når det gjelder hvilke praktiske konsekvenser den enkelte organisasjon vil trekke av Kirkemøtets vedtak, er det noe som hver enkelt organisasjon vil behandle i sine styrende organer. KPK

 

– Les, be og skriv!

 KJEMPER MOT NY LOV: Øivind Benestad var på Bibelskolen Bildøy i forrige uke. FOTO: ØYVIND H. SÆTHRE Av Øyvind H. Sæthre Saken om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven blir behandlet rundt påske neste år. Fram til da jobber Øivind Benestad hardt for å få folk til å kjempe mot denne loven.– Om du har lyst til å […]

  
KJEMPER MOT NY LOV: Øivind Benestad var på Bibelskolen Bildøy i forrige uke. FOTO: ØYVIND H. SÆTHRE

Av Øyvind H. Sæthre

Saken om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven blir behandlet rundt påske neste år. Fram til da jobber Øivind Benestad hardt for å få folk til å kjempe mot denne loven.
– Om du har lyst til å gjøre en innsats for å hindre at loven blir vedtatt, kreves det ikke all verdens innsats, sa han til elevene på Bibelskolen Bildøy og andre tilhørere da han besøkte skolen for kort tid siden.

Enkle grep
Benestad sier at det nå er tid for å gjøre tre ting om du vil bidra. Det første er å skaffe seg kunnskap om saken. Så er det viktig å be. Når det er gjort er det skriving som må til. I faktaboksen finner du telefonnummer, post- og nettadresser du kan bruke for å få mer informasjon, bestille eller laste ned matriell og for å sende inn underskriftslister.

– Bønnemanualen vi har laget er et godt redskap. Der står blant annet navnene, telefonnumrene og e-postadressene til alle stortingsrepresentantene. Det er spesielt viktig at unge sender en melding eller skriver en mail. Mange tror at motstanderne av den nye loven er gamle bedehusfolk på Vestlandet. Politikerne vil derfor legge mer merke til henvendelser fra unge folk som dere. Men husk å være høflig, personlig, saklig og kort, da når dere lengst, sa Benestad.

Ny minister
– Hva betyr det at Manuela Ramin-Osmundsen har tatt over som minister etter Karita Bekkemellem?
– Det at vi nå ikke lenger har en minister som har denne loven som sin hjertesak, kan skape en ny dynamikk i saken. Det gir derfor håp om at vi kan få til mer. Ramin-Osmundsen er dessuten katolikk, sier Benestad.


Fakta – Ja til ekteskapet
www.jatilekteskapet.no
www.morfarbarn.no
Telefon: 99 23 23 54
Adr: Ja til ekteskapet
Boks 8253 4676 Kristiansand

Norsk verdensrekord i frivillighet

 MER FRIVILLIGHET: Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning har lagt fram positive tall om norsk frivillighet. (FOTO:ISF) Av Vilhelm Viksøy Det viser tallene i en ny rapport fra forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning. – Det er interessant å se hva som har skjedd på feltet fra første datainnsamling i 1997 og […]

  
MER FRIVILLIGHET: Forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning har lagt fram positive tall om norsk frivillighet. (FOTO:ISF)

Av Vilhelm Viksøy

Det viser tallene i en ny rapport fra forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for Samfunnsforskning.
– Det er interessant å se hva som har skjedd på feltet fra første datainnsamling i 1997 og frem til den siste med tall fra 2004, sier Sivesind i en kommentar til nettstedet forskning.no.

Økt fokus
Andelen av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid i løpet av de siste årene har økt fra 52–58 prosent siden 1997. Og ingen andre land i verden har en befolkning som i så stor grad deltar i frivillig arbeid.
– Tallene har selvfølgelig endret seg, stort sett i retning av mer og bedre, men like interessant er hvordan feltet i perioden er blitt gjenstand for en tydeligere politikk fra myndighetenes side, sier Sivesind og utdyper.

– Frivillig sektor er omtalt i et eget avsnitt i Soria Moria-erklæringen, Kulturdepartementet har fått ansvaret for å koordinere frivillighetspolitikken, og det har blitt opprettet en egen avdeling for frivillighet og samfunn i departementet.
– I vår ble det dessuten vedtatt en lov om opprettelsen av et register for frivillige organisasjoner i Brønnøysund. Dette skal gjøre det enklere å målrette politikken på dette feltet, ved siden av at informasjonen også vil bli brukt til forskning, fortsetter Sivesind.

Færre unge og religiøse
En negativ tendens i undersøkelsen er at unge deltar med færre timer frivilling arbeid enn før. Det er også færre unge som er medlem i en organisasjon. I tillegg deltar menn med flere timer frivillig arbeid enn kvinner, og denne forskjellen øker.

Men mest markert endringen i tallene finner vi gruppen «religion og livssynsorganisasjoner». I 1997 utgjorde denne kategorien 11 prosent av det samlede frivillige arbeidet, nå er det bare 6 prosent av det frivillige arbeidet som utføres her. Dette stemmer overens med andre undersøkelser som viser en langvarig trend med tilbakegang i medlemskap og antall organisasjoner i denne kategorien (Wollebæk & Selle 2002), skriver forskning.no.

Noe av nedgangen kan skyldes at mange organisasjoner har flere formål og at innsatsen som før var plassert under religiøs aktivitet, nå er sortert i kategorien «Helse» eller «Sosiale tjenester».
 
Les hele rapporten på samfunnsforskning.no

 

– Den enkeltes valg

 FRIHET: – Bedehusfolket har full frihet i spørsmålet om medlemskap i Den norske kirke, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Egill J. Danielsen – Medlemskap i Den norske kirke er ikke det viktigste spørsmålet, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker på vegne av ImFs hyrderåd.Hyrderådet var nylig samlet for å drøfte ImFs forhold til Den […]

  
FRIHET: – Bedehusfolket har full frihet i spørsmålet om medlemskap i Den norske kirke, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Egill J. Danielsen

– Medlemskap i Den norske kirke er ikke det viktigste spørsmålet, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker på vegne av ImFs hyrderåd.
Hyrderådet var nylig samlet for å drøfte ImFs forhold til Den norske kirke etter at kirkerådet og bispeflertallet har gått inn for at homofilt samlevende kan inneha alle stillinger i kirken. Hyrderådet vedtok etter samtale med forbundsstyret og ImFs kretssekretærer, en uttalelse om kirkesituasjon som kan leses på imf.no.

Ikke virkelig kirke
I uttalelsen går det fram at ImF ikke vil gå ut med noen klar anbefaling om å melde seg ut av kirken nå. Ei heller et tydelig råd om å bli værende. Generalsekretæren begrunner det med at han ikke ser på Den norske kirke som et bibelsk trossamfunn.
– ImF ser på kirken mer som en kirkelig folkeordning enn et trossamfunn i kvalifisert bibelsk forstand. Medlemskap i denne folkeordningen legitimerer ikke vranglære i kirken, sier generalsekretæren.
Han legger til at ImF ønsker å drøfte situasjonen med ledere i andre organisasjoner før man kommer med endelige råd. – Men i en lavkirkelig sammenheng som vår, er spørsmålet om medlemskap i kirken den enkelte kristnes valg. Vi vil som organisasjon understreke den enkeltes samvittighetsfrihet i spørsmål som dette, forklarer Hallaråker.

Lokal forsamling
Derimot er ImFs hyrderåd tydelig på hva indremisjonsfolket bør prioritere:
– Lokal forsamlingsbygging på bedehuset er viktigere enn noen gang. Vi vil oppfordre til åndelig bevissthet om bedehuslivet, og hjelpe nye forsamlinger til å bygge sitt fellesskap slik man lokalt tenker det er best, understreker generalsekretæren og henviser til Håndbok for bedehuset som gir oppskriften på hvordan en bedehusforsamling bør være.
Uttalelsen fra hyrderådet slår også fast at de motstridende vurderingene i homofilispørsmålet handler om ulikt syn på Bibelens autoritet, og der vil ImF videreføre sin tydelige konservative linje.
– Samtidig som vi sier klart fra, vil vi uttrykke respekt for og omsorg for mennesker som strever med sin seksuelle orientering, understreker generalsekretæren.
ImFs hyrderåd ønsker også styrke kontakten mellom bibeltro krefter, både i lutherske kretser og i andre evangeliske sammenhenger.
– I en tid da folkeopinionen og media gjerne vil marginalisere vanlig bibeltro lære, er slike kontakter nødvendig strategi, sier Hallaråker.

Bedre enn forskerne trodde

 GOD RAPPORT: Seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt gir ros til norsk misjon. FOTO: KPK-foto Av Torbjørn Greipsland Det fremgår av den foreløpige rapporten som seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og seniorforsker John Mc Neish fra Chr. Michelsens Institutt har skrevet om norske misjonsorganisasjoners arbeid, ifølge opplysninger KPK har.  De to forskerne […]

  
GOD RAPPORT: Seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt gir ros til norsk misjon. FOTO: KPK-foto

Av Torbjørn Greipsland

Det fremgår av den foreløpige rapporten som seniorforsker Axel Borchgrevink ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og seniorforsker John Mc Neish fra Chr. Michelsens Institutt har skrevet om norske misjonsorganisasjoners arbeid, ifølge opplysninger KPK har. 

De to forskerne har på oppdrag fra NORAD vurdert ulike sider ved det arbeid som Misjonsalliansen og Norsk Luthersk Misjonssamband har i Bolivia, Pinsevennene i Paraguay og Normisjon i Bangladesh.
Rapporten  er foreløpig ikke offentliggjort, men avdelingsdirektør i Norad, Bernt Gulbrandsen, sier til KPK at de ikke har noen planer om å endre på innholdet.

Positive muntlige uttalelser
Bistandsnemnda, som formidler Norad-støtten til misjonsorganisasjonene, ønsker ikke å kommentere opplysningene så lenge rapporten ikke er offentliggjort av Norad.
Heller ikke generalsekretær Arnt Jerpstad i Misjonsalliansen ønsker å kommentere selve rapporten. Men på spørsmål om det tidligere har hendt at forskere har gitt uttrykk for at de har måttet revurdere sine synspunkter på norsk misjon etter å ha blitt kjent med arbeidet, svarer Jerpstad ja til at det har skjedd i samtaler.

Mer å strekke seg etter
I rapporten rettes søkelyset blant annet på om deres arbeid er i samsvar med ILO-konvensjon 169 om behandling av urfolk. Samtidig som det konstateres at mye godt arbeid gjøres på dette feltet, har misjonsorganisasjonene mer å strekke seg etter, framgår det av den foreløpige rapporten.

God respekt
Aller best kommer misjonsorganisasjonene ut når det gjelder samarbeid med lokalbefolkningen og respekt for den lokale kulturen. Granskerne mener respekten for lokalbefolkningen og deres kultur er god, og samarbeidet med lokalbefolkningen bedre enn de hadde antatt før de begynte undersøkelsene. Lokale ledere er i høy grad involvert i arbeidet og har betydelig innflytelse på avgjørelser som hva som skal gjøres og hvordan.  Mest ros gir de to forskerne til Normisjon og Misjonsalliansen. KPK.