Bedehusets julekalender

 FENGSLENDE: Flere ganger har han dømt forbrytere til fengselstraff. Som gjest i Bedehusets julekalender fengslet Helge Bjørnestad forsamlingen med sine spennende erfaringer fra sin karriere som dommer. Johan Halsne (t.h) intervjuet. FOTO: KJELL HAUAN Av Kjell Hauan I adventstiden har det blitt arrangert Bedehusets julekalender flere steder i Rogaland. Initiativtaker er Johan Halsne, prosjektmedarbeider i […]

  
FENGSLENDE: Flere ganger har han dømt forbrytere til fengselstraff. Som gjest i Bedehusets julekalender fengslet Helge Bjørnestad forsamlingen med sine spennende erfaringer fra sin karriere som dommer. Johan Halsne (t.h) intervjuet. FOTO: KJELL HAUAN

Av Kjell Hauan

I adventstiden har det blitt arrangert Bedehusets julekalender flere steder i Rogaland. Initiativtaker er Johan Halsne, prosjektmedarbeider i Indremisjonsforbundet. Han har hatt med seg sangere, musikere og forskjellige gjester.

– Vi har hatt en samling i hvert bedehus, og har besøkt seks steder i alt. Det startet 1. desember med konsert på Finnøy med Refleks og Marianne Juvik Sæbø. Etter det har vi besøkt Tau, Sirevåg, Langåker, Halsnøy og Haugesund, sier Johan Halsne.
Han forteller at målet med disse samlingene er å samle et bredere lag av folket i bedehuset.
– Mange er i adventstiden opptatt av å få små overraskelser i adventskalenderen. Her kan de få en overraskelse i bedehusets julekalender. For misjonsfolket er disse samlingene også en mulighet til å gi en julegave til Indremisjonsforbundet.

Hvem er gjesten?
Sambåndet var til stede på Bedehusets julekalender i Sirevåg Bedehus søndag 3. desember. Etter velkomst, sang av Rune Vidar Fjelde og fellessang entrer Johan Halsne talerstolen:
– Kveldens gjest er 56 år, gift, har to døtre. Han begynte sin karriere i forsvaret, så politiet. Han tok utdannelse i jus på fire år. I mars dette året ble han rikskjendis da …
Noen i det fullsatte bedehuset har nok etter hvert en anelse om hvem gjesten kan være.
– Velkommen til Helge Bjørnestad, annonserer Johan Halsne.
Den kjente sorenskriveren som var dommer i 1. runde av NOKAS-rettsaken, dukker frem fra skjulestedet bak et forheng på plattformen.

Skille rett og galt
– Hva er viktigst i din rolle som dommer? spør Johan Halsne.
– Det viktigste er å skille mellom rett og galt, svarer dommeren.
En interessant samtale er i gang. Tilhørerne får et lite innblikk i dommerens møte med dem som stilles for retten. NOKAS-saken blir selvfølgelig et hovedtema.
– Hva kan få så mange mann til å gå sammen og gjøre noe slikt?
– Jeg har sett disse mennene inn i øynene og stilt dem alle spørsmålene. Mange forstod at jeg ikke trodde på dem. Jeg visste at de løy. Grunnen var det kolossale bevisbildet vi hadde. I NOKAS-saken var det mange oppvakte og flinke mennesker blant de tiltalte. Men de var ikke flinke på det rette. Jeg kaller det intellekt på avveier.
Helge Bjørnestad gir tilhørerne et lite innblikk i sitt forhold til dem han tidligere har dømt.
– Jeg tar avstand fra det de har gjort, men jeg tar ikke avstand fra dem som mennesker, forteller han.
Dommeren røper at han er lite komfortabel med å sende folk i fengsel. Han mener fengsel er lite egnet til å hjelpe folk på rett kjøl. I løpet av samtalen får vi også høre at det gjør inntrykk på dommeren å lese og høre om lidelser og traumer hos ofrene for de krimi-nelles handlinger.

Familiehøytid
– Hva er jul for deg? spør Johan Halsne til slutt.
– Jul er en familiehøytid. Da ser jeg frem til å ta familien med til Randaberg kirke, svarer Helge Bjørnestad som ønsker seg en jul mindre preget av de materialistiske ting. 

– Får lite konsekvensar for ImF

  KFUK-KFUM OPNAR FOR HOMOFILE  SOM LEVER I PARTNERSKAP: – Det smerkar, men får lite konsekvenar for ImF som organisasjon, seier Hallaråker.FOTO: EGIL J. DANIELSEN Av Vilhelm Viksøy Vedtaket i KFUK-KFUM er gjort på bakgrunn av ein høringsrunde som vart avslutta 4. desember. Svarprosenten var på ca 50% og 17 av 21 instansar stemte ja […]

  

KFUK-KFUM OPNAR FOR HOMOFILE  SOM LEVER I PARTNERSKAP: – Det smerkar, men får lite konsekvenar for ImF som organisasjon, seier Hallaråker.
FOTO: EGIL J. DANIELSEN

Av Vilhelm Viksøy

Vedtaket i KFUK-KFUM er gjort på bakgrunn av ein høringsrunde som vart avslutta 4. desember. Svarprosenten var på ca 50% og 17 av 21 instansar stemte ja til forslaget om å opna for homofile i partnarskap på alle nivå, ein stemte imot og tre ville vente på Kykjemøtet si handsaming av saka.

– Det smertar kvar gong nokon kjem ut med bibelstridig standpunkt. Særleg alvorleg er det når det skjer i eit tema som Bibelen relaterer til frelse eller fortaping, seier generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, men trur ikkje dette vil få dei store konsekvensane for Indremisjonsforbundet som organisasjon. 

– Vi har på landsplan ikkje noko åndeleg samarbeid med KFUK-KFUM. Eg har også tillit til at krinsane våre og lokalplanet vil halda seg borte frå samarbeid med folk som hevdar eller praktiserer slike bibelstridige standpunkt.

– Så det er andre som vil kjenne sterkare på denne utfordringa?
– Ja, det blir større utfordring for organisasjonar som samarbeider med KFUK-KFUM på landsplan eller i ytre misjon. Den største utfordringa vil nok lokale kyrkjelydar i Den norske kyrkja få. KFUK-KFUM er jo svært aktive med å prøva å opptre som dei er kyrkja sitt ungdomsarbeid.
– Så her må eg utfordra kyrkjelege leiarar som vil verna om bibelsk lære, til å markera seg klart imot KFUK-KFUM etter dette. Dersom nokon lagar opne kanalar for KFUK-KFUM etter dette, mister dei eigentleg eige truverde. Eg håpar inderleg at ikkje det skjer, seier Hallaråker.

 

Teltmøter også neste sommer

 GÅR FREMOVER: Bygningsarbeidere er i gang med grunnarbeidene til den nye flerbrukshallen ved KVS-Lyngdal. I bakgrunnen ser vi den nye ridehallen. FOTO: KJELL HAUAN Det arbeides med fjøs, ridehall og flerbrukshall. 11. september ble det første spadetaket tatt på tomten til den nye ridehallen. Det var faglærer ved hestelinja, Rune Espeland, som fikk æren av […]

  
GÅR FREMOVER: Bygningsarbeidere er i gang med grunnarbeidene til den nye flerbrukshallen ved KVS-Lyngdal. I bakgrunnen ser vi den nye ridehallen. FOTO: KJELL HAUAN

Det arbeides med fjøs, ridehall og flerbrukshall. 11. september ble det første spadetaket tatt på tomten til den nye ridehallen. Det var faglærer ved hestelinja, Rune Espeland, som fikk æren av å starte grunnarbeidene. Går alt etter planen er ridehallen med et areal på vel 1500 kvadratmeter, ferdig til jul.

Da Sambåndet besøkte skolen andre uken i november var grunnarbeidene ferdig, stålkonstruksjonen til ridehallen montert og arbeidere fra Lista Bygg var godt i gang med å kle veggene med plater.
Grunnarbeidene til det nye fjøset var også startet. Her skal det gamle fjøset rives og nytt og større fjøs bygges på samme tomten.

Arbeidet med den 2275 kvadratmeter store flerbrukshallen var også startet. Tomten var planert, byggekranen var på plass og forskalingsarbeidet var så vidt kommet i gang.

Går etter planen
Administrasjonsleder Thorbjørn Nøtland ved KVS-Lyngdal forteller at byggeprosjektene går etter planen.
– Men de som hadde sett for seg møter i hallen i forbindelse med bibelcampsesongen neste sommer, må nok regne med teltmøter, sier administrasjonslederen.
Derimot er han rimelig sikker på at hallen står klar til skolestart neste høst.
– Det er også det som har vært skolens målsetting, forteller Thorbjørn Nøtland.
Han antyder i forsiktige ordelag at markeringen av siste teltmøte på bibelcampen i sommer nok var vel optimistisk.
– Vi regner ikke med at hallen blir tatt i bruk i løpet av bibelcampsesongen. Men om så likevel skulle skje, får det heller bli en positiv overraskelse.

 

Ny bok fra Sambåndet

 NY ISRAELSBOK: Forfatter Per Haakonsen med boken «Israel, Guds folk» som nylig kom ut på Sambåndet Forlag. FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Det jødiske folk er så splittet og innbyrdes uenige at det kan komme til å bli den største utfordringen for eksistens-berettigelsen for selve staten, sier forfatteren og peker på tre områder […]

Per Haakonsen... 
NY ISRAELSBOK: Forfatter Per Haakonsen med boken «Israel, Guds folk» som nylig kom ut på Sambåndet Forlag. FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Det jødiske folk er så splittet og innbyrdes uenige at det kan komme til å bli den største utfordringen for eksistens-
berettigelsen for selve staten, sier forfatteren og peker på tre områder der dette særlig blir synlig: i møte med araberne, i synet på landegrensene og i forhold til religionen.
– Uenigheten går veldig dypt og på enkelte områder langt tilbake i tid. Det som er ille er at Israel egentlig ikke har råd til en slik konflikt.

Tre hovedtema
Haakonsen er magister i statsvitnskap og har blant annet jobbet som konsulent både i Landbruks- og Forsvarsdepartementet. Han erkjenner at dette perspektivet på konflikten i Midt-Østen sjelden kommer fram når Israels-vennene er på banen, men håper at han med denne boken kan gi viktige innspill og fornye debatten.
Boken er bygd opp rundt tre hovedperspektiv i møte med Israel. Disse er Israel i historien, i teologien og i politikken. Særlig tema om historien gav forfatteren selv en del overraskelser.

– Jeg oppdaget da jeg jobbet med det historiske materialet at da jødene begynte å flytte tilbake til Palestina så var det faktisk mot sin egen vilje. Da jødene ble fordrevet fra Russland på slutten av 1800-tallet så drog så godt som alle til USA, sier Haakonsen og forteller at først da de måtte flykte fra Europa på 30-tallet og alle andre grenser ble stengt, så begynte de å reise til Palestina i stort antall.

Avvist på Lunde
Boken «Israel, Guds folk» er den fjerde boken til forfatteren, men den første utgitt på Sambåndet Forlag. De to forrige kom ut på Lunde, men der fikk han manuset i
retur i mai. På mange måter gjorde forsinkelsen boken bedre.
– Ja, da kunne jeg ta med hele krigen i sommer og debatten som fulgte. For det vare en krig som avvek veldig fra tidligere kriger, sier Haakonsen, som skryter av tempo hos Sambåndet Forlag. Forlagssjef Tarald Ueland innrømmer også at det har gått fort i svingene.
– Ja, men ikke for fort, understreker Ueland. Han var heller ikke i tvil om at dette var en bok han ville gi ut.
– Det er en bok av en meget kunnskapsrik forfatter som tør å ta tak i ting som andre ikke har skrevet så mye om før. Dette er en bok som etter mitt skjønn bør komme ut og bli tilgjengelig i markedet.
– Hvem er målgruppen for en slik bok?
Den er for alle med en interesse og engasjement rundt Israels-tema. Den er lettlest og man trenger ikke være teolog eller historieekspert for å henge med. 

ImF vil skille stat og kirke

Kjell Hauan Indremisjonsforbundet (ImF) har nå gitt sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sin innstilling. Her anbefaler ImF det tredje alternativet i innstillingen; en selvstendig folkekirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.Om kirken skal ivareta sitt oppdrag som lys og salt i landet, må den kunne operere fritt i forhold til styresmaktene og bunden av […]

Kjell Hauan

Indremisjonsforbundet (ImF) har nå gitt sin høringsuttalelse til Gjønnes-utvalget sin innstilling. Her anbefaler ImF det tredje alternativet i innstillingen; en selvstendig folkekirke på lik linje med andre tros- og livssynssamfunn.
Om kirken skal ivareta sitt oppdrag som lys og salt i landet, må den kunne operere fritt i forhold til styresmaktene og bunden av Guds ord, bare forpliktet på kirkens bekjennelse. ImF er også urolig for utviklingen der politikerne mer og mer bruker statskirkemakten til å diktere kirkens lære og praksis.
ImF frykter også at en lovforankret folkekirke blir ennå mer i politikernes hender. «Dersom Stortinget framleis skal ha hand om dei djupaste lovspørsmåla, blir kanskje denne ordninga enno meir i politikarane sine hender når dei ikkje lenger blir bundne av Grunnlova sitt ”filter”. Forslaget er tydeleg eit kompromiss med mange ulike premisser. Det gjer det også uvisst og kan gje vilkårlege løysingar i ulike storting.» 

Les høringsuttalelsen her.

Ny prosjektstilling i ImF-Ung

 NY PROSJEKTSTILLING: Kjersti Hauge Foss skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp. FOTO:KJELL HAUAN Hun skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp, og vil samarbeide nært med barne- og familiekonsulenten og en egen prosjektkomité. – Vi er glade for at vi nå kan fokusere ekstra på barnearbeidet på bibelcampen. […]

Kjersti Hauge Foss... 
NY PROSJEKTSTILLING: Kjersti Hauge Foss skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp. FOTO:KJELL HAUAN

Hun skal lede arbeidet med fornyelse av barnearbeidet på Lyngdal Bibelcamp, og vil samarbeide nært med barne- og familiekonsulenten og en egen prosjektkomité.

– Vi er glade for at vi nå kan fokusere ekstra på barnearbeidet på bibelcampen. Kjersti har god faglig kompetanse og erfaring fra kristent barnearbeid. I tillegg kjenner hun bibelcampen godt, sier misjonssekretær i ImF, Aud Karin Kjølvik. Hun tror det er potensiale til videreutvikling av tilbudet til de minste campinggjestene.

– Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgavene og har masse ideer. Alt vil nok ikke bli snudd på hodet, for det har vært et bra tilbud også tidligere sesonger. Men det er viktig å satse når det gjelder tilbudet til barna på bibelcampen, sier Kjersti Hauge Foss til Sambåndet.

 

– Håper på tydelighet

UTFORDRER KIRKEMØTET: generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, sammen med generalsekretær Ola Tulluen i NLM, etterlyser tydelighet fra Kirkemøtet. FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV Av Vilhelm Viksøy   Et eventuelt skille mellom stat og kirke vil i praksis gjøre Kirkemøtet til det øverste organ for kirken, uten at generalsekretærene jubler av den grunn. Kompromissene vil bli for mange på […]

 
UTFORDRER KIRKEMØTET: generalsekretær i ImF, Karl Johan Hallaråker, sammen med generalsekretær Ola Tulluen i NLM, etterlyser tydelighet fra Kirkemøtet.
FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

 

Et eventuelt skille mellom stat og kirke vil i praksis gjøre Kirkemøtet til det øverste organ for kirken, uten at generalsekretærene jubler av den grunn. Kompromissene vil bli for mange på bekostning av teologien, mener de.

«Vi har stor forståelse for at kirkemøtet ønsker å avvikle statskirken. Men ingen må la seg forlede til å tro at det i seg selv endrer kirken på grunnleggende vis. Årets kirkemøte har til fulle vist at kirkens største krise ikke er kirkens styreform, men kirkens pluralisme. I dag taler kirken med to tunger i mange spørsmål.»

 

Savner klare signal

Et av disse spørsmålene er etter generalsekretærenes mening, homofilispørsmålet og de liker dårlig signalene fra alle de som ønsker å gi rom for to ulike syn, inkludert signalene fra den nyvalgte kirkerådslederen Nils Tore Andersen.

 

«Vi hadde håpet at Kirkerådslederen ville gi klare signaler om at det er umulig å «leve med to syn».  Det er ikke kirkens oppgave å «søke kompromisser» i en så viktig sak. Sagt med all tydelighet: Homofilispørsmålet har relasjoner til kirkens sentrale lære. Vi for vår del fastholder at å si ja til homofilt samliv betyr å sette en strek over Bibelens ord og dermed over Bibelens autoritet. Den som aksepterer homofilt samliv, velsigner det Bibelen kaller synd. Slik blir selve frelseslæren rokket: Bibelen lærer at en kristen ikke kan si ja til synden og fortsette som en kristen.»

 

Press på de konservative

De finner det likevel positivt at det fortsatt er plass til personer med en klassisk kristen teologi i lederskapet, men frykter at både Olav Skjevesland (preses), Jens Petter Johnsen (kirkerådsdirektør) og Nils Tore Andersen (kirkerådsleder) vil bli usatt for et sterkt press som kan føre til at viljen til kompromiss blir større enn motet til å tale klart.

«Hvis det skjer, kan faktisk disse tre bli årsak til at vranglæren får enda større plass i vår kirke. Deres bakgrunn og tillit i mye av misjonsfolket kan faktisk bli et farlig tåketeppe over vranglære og bibelstridig teologi om de ikke står fast på Bibelens grunn.»

 

De to organisasjonslederne ønsker seg også en åpen kirke slik kirken selv gjør, men ikke på tvers av Bibelens Ord.

«Ingen må oppleve at kirkedøren lukkes igjen. Samtidig er det avgjørende å fastholde at veien til kirkens prekestol bare er åpen for den som helt og fullt forkynner Bibelens budskap. Kirken skal være for folket og ikke av folket.»

 

 

Friskoleelever best i klassen

 GODE RESULTAT: Matematikk er ett av fagene der friskolene har bedre resultater enn den offentlige skolen.  FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV Av Vilhelm Viksøy – Den offentlige skolen lykkes ikke alltid godt nok med å gi tilpasset opplæring, særlig i den videregående skolen. Vi trenger særlig å jobbe for å få bedre faglige resultater og mer sosial utjevning, […]

  
GODE RESULTAT: Matematikk er ett av fagene der friskolene har bedre resultater enn den offentlige skolen.  FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Vilhelm Viksøy

– Den offentlige skolen lykkes ikke alltid godt nok med å gi tilpasset opplæring, særlig i den videregående skolen. Vi trenger særlig å jobbe for å få bedre faglige resultater og mer sosial utjevning, sier statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) til Dagsavisen.

Hun tror at friskolene følger opp elevene sine på en bedre måte enn den offentlige skolen. For friskolene tar ikke bare imot eliteelever, men også en del elever med spesielle vansker, påpeker hun.
– De lykkes ofte i oppfølgingen av elever med vansker. Det skal vi merke oss.

Nå vil statssekretæren finne friskolenes suksessoppskrift ved å ta kontakt med dem. For de offentlige skolene, med middelmådige resultater, har ikke råd til å overse rådene fra de private, mener Rugtvedt.
– Det kan være interessant å spørre hva friskolene legger spesielt vekt på og hvordan de følger opp elevene.

Grundige forskningsrapporter
De gode tallene for friskolene generelt og kristenskolene spesielt, kommer fram i to forskningsrapporter som er utarbeidet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet av henholdsvis NIFU STEP og Senter for økonomisk forskning ved NTNU. Dette er den mest omfattende sammenligningen av elevresultater som noen gang er gjort her til lands.

Både i grunnskolen og i den videregående skolen er det friskoleelevene som presterer best.

Til nå har de argeste kritikerne av friskolene hevdet at skoleflinke elever og ressurssterk bakgrunn er forklaringen på de gode resultatene i friskolene.
Rapporten slår nå fast at dette bare er halve forklaringen. Etter at forskerne har silt bort elevenes familiebakgrunn, tidligere skoleprestasjoner og flere andre forhold, er tendensen den samme. Elevene ved friskolene skårer i hovedsak høyere.

KFF er fornøyd
 Torgeir FlatbyeGeneralsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Torgeir Flateby, er svært glad for resultatene, som han ble gjort oppmerksom på av Utdanningsdirektoratet torsdag.

– Vi har lenge visst at de kristne friskolene har ligget langt oppe på statistikkene, men denne undersøkelsen er enda grundigere, og dessuten korrigert for den eventuelle fordelen enkelte elever kan ha ved å komme fra ressurssterke hjem, sier Flateby til vl.no.

Generalsekretæren sier han reagerte mest positivt på uttalelsene til statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet i etterkant.

– Hun viser evne til refleksjon og jeg synes det er prisverdig at hun kommenterer resultatet faglig grundig og ikke gir ferdige politiske slagord, sier Flateby.


Rapportene finner du i sin helhet på nettsidene til Utdanningsdirektoratet

Glad for valget av Andersen – urolig over kirkens homofilisyn

 VIL SAMTALE: Svein Granerud i Normisjon vil  først snakke med Andersen.KPK-FOTO: NORMISJON   Av Ole Andreas Husøy, KPK I Normisjon er det en viss uro å spore på bakgrunn av de uttalelser Andersen har kommet med etter at han ble valgt. Andersen uttalte etter valget at han er svært åpen for å drøfte homofile i […]

  
VIL SAMTALE: Svein Granerud i Normisjon vil  først snakke med Andersen.
KPK-FOTO: NORMISJON

 

Av Ole Andreas Husøy, KPK

I Normisjon er det en viss uro å spore på bakgrunn av de uttalelser Andersen har kommet med etter at han ble valgt. Andersen uttalte etter valget at han er svært åpen for å drøfte homofile i vigslede stillinger i kirken.
– Men vi ønsker ikke å kommentere dette før vi har fått anledning til å snakke med Andersen, sier seksjonsleder for Normisjon i Norge, Svein Granerud.
Når det gjelder Andersens lederegenskaper, har Granerud bare positive ting å si. – Vi kjenner ham som en dyktig leder og brobygger.
– Hva hvis Arne Grønningsæter var blitt valgt i stedet for Andersen?
– Vi forholder oss til det kirkens organisasjoner og medlemmer står for. Men vi deler ikke Grønningsæters syn på homofilt samliv og hans syn om at det må åpnes for at homofile kan ha vigslede stillinger.

Problematisk
Granerud mener det vil bli problematisk for Normisjon dersom Kirkemøtet i framtiden skulle gå inn for to likestilte syn i homofilisaken. – Slik vi ser det har Skriften bare ett syn på dette, sier han.
– Kan dette bli så problematisk at Normisjon vil danne et eget kirkesamfunn?
– Normisjon har ingen planer om å danne frikirke. Vår visjon er å være en evangelisk luthersk bevegelse for misjon og evangelisering, sier Granerud.

Nei til eget kirkesamfunn
– Jeg gratulerer Nils-Tore Andersen med valget. Jeg kjenner ham godt og har bare positive ting å si om ham. Han vil bekle vervet på som leder i Kirkerådet på en god måte. Av hensyn til det troende lekfolk håper jeg at han vil vise fasthet i viktige spørsmål, sier generalsekretær Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
– Hvordan ville du reagert dersom Arne Grønningsæter var blitt valgt i stedet?
– Jeg har merket meg at Grønningsæter ønsker å favne bredt, og ikke ønsker noe ensidig fokus på sine holdninger i homofilispørsmålet. Grønningsæter har sikkert egenskaper som kunne gjort ham til en god leder på mange måter, men vi er kritisk til hans homofilisyn.

Grønningsæter og Bore
– Men er Grønningsæters syn på dette spørsmålet særlig annerledes enn det avtroppende kirkerådsleder Thor Bjarne Bore har?
– Kanskje ikke. Men Grønningsæter er uttalt homofil og lever i homofilt partnerskap. Det er forhold som etter vårt syn vil være belastende for en kirkerådsleder.
– Hvordan vil NLM reagere dersom Kirkemøtet en gang i framtiden vedtar at det skal være to likestilte syn i Den norske kirke i homifilispørsmålet, og at det fra Kirkemøtets side åpnes for at lesbiske og homofile kan inneha vigslede stillinger i kirken?
– NLM er som organisasjon ikke medlem av Den norske kirke, så det store spørsmålet er ikke hvordan vi som organisasjon reagerer. Men en del av våre medlemmer ville nok føle situasjonen vanskelig – alt etter de lokale forhold.
– Aktualiserer en eventuell slik utvikling at NLM danner eget kirkesamfunn?
– Nei, det er uaktuelt slik vi ser det i dag. I utgangspunktet er vi en misjonsorganisasjon som skal bruke ressursene på andre måter enn å bygge kirkesamfunn her hjemme. Men det kan nok bli økt oppmerksomhet på forsamlingsbyggende arbeid både i vår og andre kristne organisasjoner, sier Tulluan.

Viktigste hvor man lander
– Nils Tore Andersen er en av mine gode venner, og jeg ønsker ham lykke til med vervet, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet.
Han har merket seg at Andersen starter med et åpent sinn når det gjelder synet på homofilt samliv og om homofile kan ha vigslede stillinger.
– I denne saken er ikke det vikti

Håper på rekord

 ENGASJERTE FRAMNESELEVER: De drømmer om å slå fjorårets rekord og skaffe tre helsesentre i Mali. Bak fra v: Torbjørn X. E. Lied (russepresident), Martin Gjøra (lotteriansvarlig) og Torhild Eitrheim (medlem i arrangementskomiteen). Foran: Marit Grønning (visepresident), Øyvind B. Vassli (misjonsprosjektleder) og Reni-Helen Fosse (kioskansvarlig). FOTO: VILHELM VIKSØY Av Vilhelm Viksøy – Mali er verdens tredje fattigste […]

  
ENGASJERTE FRAMNESELEVER: De drømmer om å slå fjorårets rekord og skaffe tre helsesentre i Mali. Bak fra v: Torbjørn X. E. Lied (russepresident), Martin Gjøra (lotteriansvarlig) og Torhild Eitrheim (medlem i arrangementskomiteen). Foran: Marit Grønning (visepresident), Øyvind B. Vassli (misjonsprosjektleder) og Reni-Helen Fosse (kioskansvarlig).
FOTO: VILHELM VIKSØY

Av Vilhelm Viksøy

– Mali er verdens tredje fattigste land og malinkèfolket er blant de fattigste av disse igjen. Det er  veldig spennende å få være med å hjelpe disse, sier Øyvind B. Vassli, prosjektleder for innsamlingen.

Foreløpig har innsamlingsnålen stoppet på 150.000 kroner. Da har de løpt misjonsløp med sponsorer, skaffet abonnenter til Vårt Land og vært bøssebærere i Bergen.

Telefon fra Mali
Og så samlet de inn 50.000 da skolen arrangerte foreldrehelg siste helga i oktober. Russen hadde jobbet hardt og kreativt for å skape engasjement hos foreldrene. Midt under sangen på ett av møtene, ringte plutselig telefonen over høytaleranlegget. Den kom direkte fra Mali der skoleprest Arne Opsahl-Engen og to av de andre prosjektansvarlige er på tur for å se på prosjektet. Det ble en god kollekt etterpå.

– Det skurret og sprakte fælt for det er ikke så god dekning der ute. Jeg tror de hadde ringt femten ganger dagen før da de drev og sjekket linjen. Men det var ganske tøft og de fortalte om det de selv såg og at dette arbeidet betyr død eller liv for folk der nede, sier Øyvind engasjert.

Drømmer om tre
Normisjon har allerede bygget ett helsesenter i Tambaga. Nå håper de å bygge flere nye med hjelp fra Framnesrussen. Hver stasjon koster 250.000 å bygge, men foreløpig har ikke russen satt seg noe konkret mål om hvor mange stasjoner de skal klare å samle penger til. Drømmen er tre stykker. Samler de inn like mye penger som i fjor, klarer de dette.

– Den summen er det mulig å strekke seg etter. Jeg har tro på at vi kan klare det. For vi har et veldig stort engasjement både blant russen og resten av elevene, sier Øyvind. Og innrømmer at det nok går på bekostning av skolearbeidet. For prosjektet er ikke integrert som en del av undervisningen. Det må skje på fritiden.
– Men det er verdt det, sier han.

Lav terskel – mange stoler

 PLASS TIL ALLE: Therese Hellesøy og Grete Dåvøy Dale gjør klart for basar. De vil at det skal væreplass til alle i Rong Bedehus. FOTO: EGILL J. DANIELSEN Av Egill J. Danielsen – Hvorfor sitte fire, fem personer på hvert bedehus når man kan være mange sammen til stormøte? Slik tenkte ildsjelene bak I.N.R.I-fellesskapet på […]

INRI-fellesskapet... 
PLASS TIL ALLE: Therese Hellesøy og Grete Dåvøy Dale gjør klart for basar. De vil at det skal være
plass til alle i Rong Bedehus.
FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

– Hvorfor sitte fire, fem personer på hvert bedehus når man kan være mange sammen til stormøte? Slik tenkte ildsjelene bak I.N.R.I-fellesskapet på Rong Bedehus i Øygarden utenfor Bergen.

1. oktober startet de opp. Første møte samlet 120 mennesker. Andre og tredje møte 60-80 personer. Therese Hellesøy og Grete Dåvøy Dale i initiativgruppen fikk nesten bakoversveis.

– At Gud skulle svare slik! Prosjektet er født i bønn. Vi er mange som har bedt for det kristne fellesskapet i Øygarden lenge. Nå ser vi at Gud virker. Dette er fantastisk, sier Therese Hellesøy.

Framgang
Hun tror det er stort behov for en indremisjonsforsamling med lav terskel i området. Vi ønsker at folk som vanligvis ikke går på møte skal føle seg hjemme her. Vi vil ha det høyt under taket, forklarer Therese, og viser til forsamlingens motto: «Her er det plass for alle».

Det hele begynte med en cellegruppe i januar 2005. Therese, Grete og to andre kvinner ba for vekst i Guds rike i nærområdet. Så begynte ting å skje. I løpet av halvannet år har denne cellegruppen blitt til fem grupper, som nå danner basis for I.N.R.I-fellesskapet.

– Det har vært en vanvittig vekst, sier damene, og innrømmer at det har gått så fort at formelle strukturer ikke er helt på plass ennå. Foreløpig ledes forsamlingen av et interimsstyre. Foruten Therese og Grete består det av Bente Guntveit, Kari S. Rong, Synnøve Voldsund og Martin Blom.
– Ikke akkurat mannsdominert styre dette?
– Jo, Martin veier opp for flere! ler Therese og Grete.

Bibelsk grunn
Kvinnene står sentralt i forsamlingen – også i det praktiske. Når Sambåndet møter dem holder de på å gjøre i stand til basar. De forteller om god respons – også fra eldre indremisjonsfolk i området.

– Også de opp i årene kommer på møtene. Noen synes kanskje at musikken er litt høy, men kommer igjen og støtter opp. Slik vil vi ha det; møtene skal være for alle.

Therese understreker at den nye  bedehussatsingen står på tradisjonell bibelsk grunn sammen med Øygarden Indremisjon. Forsamlingsdannelsen har skjedd i samråd med Nordhordland Indremisjon, som er kretsen de sokner til.