Glad men avventende

 IKKE HELT FORNØYD: Foreldreretten skulle vært spesifisert i selve forliket, mener Karl Johan Hallaråker.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge – Jeg er glad for kompromisset, dette ser positivt ut, sier Karl Johan Hallaråker. Likevel er ikke Hallaråker utelukkende positiv, men er spent på hvordan den endelige lovteksten vil bli utformet.– Det er gode intensjoner i avtalen, […]

  
IKKE HELT FORNØYD: Foreldreretten skulle vært spesifisert i selve forliket, mener Karl Johan Hallaråker.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

– Jeg er glad for kompromisset, dette ser positivt ut, sier Karl Johan Hallaråker.
Likevel er ikke Hallaråker utelukkende positiv, men er spent på hvordan den endelige lovteksten vil bli utformet.
– Det er gode intensjoner i avtalen, men vi må følge med. Departementet skal komme tilbake til Stortinget med utdypende forslag, uttaler Hallaråker.

Den nye loven beholder henvisningen til menneskerettighetsloven. Rektor på Bibelskolen på Bildøy Arnfinn Norheim, fremhever at det er positivt med direkte henvisning til menneskerettighetene i lovteksten, og sier foreldreretten kommer inn her.
– Foreldreretten sikrer foreldrenes rett til å velge alternative skoler for sine barn, dette er en viktig begrunnelse for friskoletenkingen generelt, sier Norheim.

Hallaråker på sin side skulle ønske at foreldreretten var spesifikt nevnt i selve forliket.
– Foreldreretten er gjemt i menneskerettighetene, jeg håper at dette i realiteten ikke blir en svekkelse av den, sier Hallaråker.
Første prøvestein for den nye loven er i følge Hallaråker om departementet klarer å foreta en rask behandling når en godkjent skole søker om utvidelse som står beskrevet i forliket.
– Til nå har departementet hatt en treg behandling av søknader. Dette har vært skandaløst, mener Hallaråker.
Hallaråker påpeker også at det i lovforslaget ser ut til å bli en innsnevring når det gjelder skolenes rett til å skaffe seg andre inntekter.
– Det vil være elevskadelig å stramme inn her. Fordi en skole som vil skaffe seg andre inntekter, gjør dette for å ha mulighet til å drive en bedre skole. Det er uansett ulovlig å ta ut utbytte av virksomheten, sier Hallaråker.

– Er du mer fornøyd med det nye forslaget, sammenlignet med dagens friskolelov?
– Nei, det er jeg ikke. Men ut i fra regjeringens opprinnelige forslag, synes jeg dette kompromisset er et veldig fremskritt, sier Norheim

– Kristen-Norge trenger bedehusene

 FORTSATT BEHOV: – Bedehusenes rolle i norsk kristenliv er uerstattelig, mener Gunnar Prestegård. (FOTO: Ole Andreas Husøy, KPK) Av Ole Andreas Husøy, KPK Den tidligere indremisjonsgeneralen har neppe tall på alle de bedehus han har besøkt som forkynner opp gjennom årene.– Jeg er glad i bedehusene, sier han. I det siste har det vært enkelte […]

Gunnar Prestegård... 
FORTSATT BEHOV: – Bedehusenes rolle i norsk kristenliv er uerstattelig, mener Gunnar Prestegård.
(FOTO: Ole Andreas Husøy, KPK)

Av Ole Andreas Husøy, KPK

Den tidligere indremisjonsgeneralen har neppe tall på alle de bedehus han har besøkt som forkynner opp gjennom årene.
– Jeg er glad i bedehusene, sier han.

I det siste har det vært enkelte avisoppslag om at bedehus blir solgt eller nedlagt på grunn av mangel på aktivitet.
Prestegård sier at det selvsagt kan oppleves vemodig for dem som har vært med i arbeidet på disse bedehusene, men at en reduksjon i antallet bedehus ikke nødvendigvis er noen krise.
– Jeg tror det i en del tilfeller kan være riktig å tenke strategisk. I Nordre Aker i Oslo, der jeg bor, er det tre bedehus: Korsvoll, Grefsen og Kjelsås. Her mener jeg en god løsning kunne være å selge to av bedehusene, og konsentrere virksomheten om det gjenværende. Så kunne man kanskje bruke inntekten fra salget til å ansette en medarbeider for å styrke arbeidet i lokalmiljøet. Slik tror jeg også man kunne tenke enkelte andre steder i landet, sier han.

– Hvorfor er det så viktig å ha bedehus?
– For det første er det viktig å ha et samlingssted, et arbeidsredskap i lokalmiljøet. For det andre må ikke bedehusets forkynnelse blir borte i norsk kristenliv.
– Hva særpreger denne forkynnelsen?
– Det er budskapet om frelse og nytt liv. Og i tillegg forkynnelse av kristelige kjærlighetsgjerninger, diakonal omsorg. Disse oppgavene trenger vi fortsatt blir ivaretatt. Derfor håper jeg på en fornyelsesbevegelse for bedehusene. For vi trenger en åndelig klimaendring. Den åndelige forurensingen i folket viser det.

Savner begeistring
Prestegård savner mer bekjennelsesbegeistring i kirken.
– Vi burde med større begeistring, glede og frimodighet kjempe for Guds ords plass i folket og det enkelte menneskes liv. Vi er for lite offensive i vår troskap mot ordet, mener han.
Det han savner mest i dagens forkynnelse er understreking av at det finnes to utganger på livet, og at det er én vei til frelse.
Prestegård har alltid vært opptatt av at det skal være et godt forhold mellom kirke og bedehus.
– Vi trenger begge deler, sier han.

Men han liker ikke liberaliseringen i kirken. Han synes enkelte av biskopene skuffer. Og at bekjennelsesfronten er for slapp og på vikende front.
– Med den utvikingen som har vært i Den norske kirke, er det viktig med forsamlingssteder som er tro mot Guds ord. Ingen ting kan erstatte bedehusvirksomheten, sier Prestegård.  KPK

 

Blomstertakk for forlik

 ENDELIG GOD STEMNING: Generalsekretær Torgeir Flateby (i midten) delte ut blomster til statsminister Jens Stoltenberg og KrF-leder Dagfinn Høybråten i Stortingets vandrehall onsdag. (FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK) Av Ole Andreas Husøy Flateby sier at det opprinnelige forslaget fra regjeringen til ny lov ville vært en katastrofe for mange av de kristne skolene. Ikke bare her […]

  
ENDELIG GOD STEMNING: Generalsekretær Torgeir Flateby (i midten) delte ut blomster til statsminister Jens Stoltenberg og KrF-leder Dagfinn Høybråten i Stortingets vandrehall onsdag.
(FOTO: OLE ANDREAS HUSØY/KPK)

Av Ole Andreas Husøy

Flateby sier at det opprinnelige forslaget fra regjeringen til ny lov ville vært en katastrofe for mange av de kristne skolene. Ikke bare her i landet, men også for norske skoler som misjonen driver for misjonærbarn i utlandet.
Han karakteriserer forliket som er oppnådd mellom regjeringspartiene og KrF som meget gode nyheter for Kristne Friskolers Forbund og de kristne friskolene. Han sier det er klart bedre enn det man turde håpe på da lovforslaget ble lagt fram, men at endringene er helt i tråd med de synspunkter KFF har holdt fram i lobbyarbeidet.
– Vi mener at regjeringspartiene har strukket seg svært langt i forhold til forslaget de sendte Stortinget. Det må ha vært svært viktig for dem å få KrF med for å skape bredde bak loven. Det har også vi opplevd i møte med regjeringspartienes representanter, sier Flateby til KFFs nettside.
Han berømmer KrF for å ha gjort en målrettet og svært betydningsfull jobb. Særlig saksordfører Dagrun Eriksen får ros for den jobben hun har gjort.

Forbedringer
Blant de viktige forbedringer Flateby trekker fram er følgende:
• Lovgiver tar ansvar for utenlandskolene til misjonsorganisasjonene. Skolene får starte opp og drive med lavere elevtall og det åpnes for en viss desentralisert virksomhet. En rekke skoler som misjonen driver for norske barn ville mistet statsstøtten på grunn av for lavt elevtall dersom regjeringens opprinnelige forslag var blitt vedtatt. Det ville betydd flere millioner i ekstrautgifter for flere misjonsorganisasjoner.
• Videregående skoler er sikret rett til å ta inn voksne som i dag. Tre kristne skoler som regelrett kunne bli nedlagt, får dermed fortsette. Det gjelder blant andre Danielsen intensivgymnas i Bergen.
• Kristne skolers mulighet til å ivareta sin egenart blir betydelig bedre.

– Men alle ønsker er vel ikke oppfylt gjennom kompromisset?
– Det er klart at flere ting kunne vært enda bedre. Vi tenker for eksempel på at skolenes mulighet til å ha inntekter fra annen virksomhet i skolen, kunne vært utvidet og at det for alle bibelskolene kunne ha foreligget en endelig løsning allerede nå. Skolene skulle også absolutt hatt tilskudd til dekning av sine husleie- eller kapitalutgifter. Men på en dag som denne gleder vi oss over det vi har oppnådd, sier Torgeir Flateby. KPK

 

Angriper morgenandakten

 Han forventer at kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sørger for at andakter blir historie i NRK-sendingene. I motsatt fall bør muslimer få slippe til en gang i uken, mener han. Kringkastingssjef  Bjerkaas avviser at NRK ukritisk lar kristne komme til orde, men sier til vg.no at dette spørsmålet står på NRK-agendaen.Generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie & […]

 
Han forventer at kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sørger for at andakter blir historie i NRK-sendingene. I motsatt fall bør muslimer få slippe til en gang i uken, mener han. Kringkastingssjef  Bjerkaas avviser at NRK ukritisk lar kristne komme til orde, men sier til vg.no at dette spørsmålet står på NRK-agendaen.
Generalsekretær Geir Magnus Nyborg i Familie & Medier – Kristent Medieforum påpeker i en kommentarartikkel at flere hundre tusen nordmenn lytter til morgenandakten på NRK. Nyborg påpeker at  NRK har andre programmer der livssynsmangfoldet avspeiles.
– Vi må ikke la frykten for at noen kan føle seg diskriminert føre til at vi diskriminerer alle. NRK må kunne kombinere mangfoldet med en usvikelig kjærlighet til vårt kristne kulturgrunnlag. Også i 2007, mener Nyborg. KPK

Fornyelse i Stjørdal, møtene fortsetter

 GODE MØTER I STJØRDAL: Møteaksjonen med Martha og Edgar Paulsen er i gang med sin fjerde uke. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV) Av Ingjerd Våge – Vi er veldig spent og er i bønn til Gud for uken som kommer. Det er bevegelse i flokken, folk blir berørt av Ordet og endrer kurs. Vi opplever at Gud ikke […]

  
GODE MØTER I STJØRDAL: Møteaksjonen med Martha og Edgar Paulsen er i gang med sin fjerde uke.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

– Vi er veldig spent og er i bønn til Gud for uken som kommer. Det er bevegelse i flokken, folk blir berørt av Ordet og endrer kurs. Vi opplever at Gud ikke er ferdig og har store forventninger, sier Kjell Kolbrek som er leder for fellesmøtekomiteen.
Møteaksjonen har allerede vart i tre uker i vår, men har hatt pause de siste ukene før møtene startet opp igjen torsdag 31. mai.

Gud er tilstede
–Mange søker forbønn og salving. Vi har sett at mennesker blir helbredet, flere har fått en ny start og noen har kommet tilbake til troen, forteller Kolbrek.
Møtene blir også sendt på nærradio, og de har fått tilbakemelding fra flere av lytterne. Også Martha Paulsen bekrefter at de har opplevd Guds nærvær disse ukene.
– Folk opplever fornyelse og får større frimodighet. Vi har sett at mennesker blir helbredet for indre sår. Flere tar også med seg ikke-kristne på møtene, de ønsker at andre må bli frelst, det er første tegn på at folk våkner, sier Paulsen.

Varig kursendring
Det er viktig for Martha og Edgar Paulsen at fornyelsen folk erfarer nå ikke er et blaff, men at det fører til varig endring.
– Vi opplever at folk blir tent i brann og at flere oppdager sine nådegaver. Vår visjon er at alle skal på banen og at ingen blir sittende på ”tribunen”, sier Paulsen.
Marit og Irene stod i vekkelse i Stjørdal for om lag to år siden, den gang kom folk tilreisende fra hele Trøndelag. Nå er det flest folk fra byen Stjørdal som kommer på møtene. Kolbrek og Paulsen oppfordrer alle til å være med å be for aksjonen i Stjørdal.  

Kristen egypter løslatt

  SATT FRI: Hussein el-Akkad er løslatt etter at det ble organisert en brev- og e-postaksjon til støtte for hans sak.(FOTO: KPK/ARKIV) Av Ole Andreas Husøy Brev- og e-postaksjon førte fram: En av Åpne Dørers medarbeidere i Egypt har gitt beskjed om at el-Akkad nå er gjenforent med sin familie. El-Akkad har hatt en vanskelig […]

   SATT FRI: Hussein el-Akkad er løslatt etter at det ble organisert en brev- og e-postaksjon til støtte for hans sak.
(FOTO: KPK/ARKIV)

Av Ole Andreas Husøy

Brev- og e-postaksjon førte fram: En av Åpne Dørers medarbeidere i Egypt har gitt beskjed om at el-Akkad nå er gjenforent med sin familie. El-Akkad har hatt en vanskelig tid i fengselet, men rapportene sier at han er ved godt mot og at han har bevart troen.
Den tidligere imamen ble arrestert 6. april 2005 etter at han hadde konvertert fra islam til kristen tro. Gjennom mange år var han imam i en moské og en aktiv deltaker i et muslimsk brorskap. Han var også forfatter av en lærebok i islamsk teologi.

I over to år holdt egyptiske myndigheter ham fengslet uten lov og dom, og de gav aldri noen begrunnelse for hvorfor de holdt ham innesperret i et strengt bevoktet fengsel.
I håndskrevne lapper som el-Akkad greide å få smuglet ut av fengslet, erklærte han at han satt fengslet fordi han hadde «fornærmet islam» ved å bli en kristen.

Åpne Dører i Norge er svært glad for løslatelsen. Organisasjonen sier at det ikke er så ofte man opplever positive resultater av brev- og e-postaksjoner så raskt som dette. Trolig har dette sammenheng med at el-Akkad ikke hadde fått noen dom, og at det derfor var lettere å løslate ham enn om han var domfelt. Etter at Åpne Dørers støttespillere i Norge og flere andre land sendte brev og e-poster til egyptiske ambassader, har myndighetene trolig følt at belastningen ved å holde ham fengslet ble for stor. KPK

 

 

Anne Graham Lotz samlet 7000 i Oslo

 ENKELT BUDSKAP: Anne Graham Lotz holder seg unna kirkepolitikk og fokuserer kun på Jesus.(FOTO: KPK) – Vi er strålende fornøyd, sier presseansvarlig Anne Gustavsen til Magazinet.Arrangørene var spente på hvor mange som ville komme, i og med at det ikke var forhåndspåmelding. Kvinner fra hele Norge deltok på arrangementet, og det kom også deltakere fra […]

  
ENKELT BUDSKAP: Anne Graham Lotz holder seg unna kirkepolitikk og fokuserer kun på Jesus.
(FOTO: KPK)

– Vi er strålende fornøyd, sier presseansvarlig Anne Gustavsen til Magazinet.
Arrangørene var spente på hvor mange som ville komme, i og med at det ikke var forhåndspåmelding. Kvinner fra hele Norge deltok på arrangementet, og det kom også deltakere fra de andre nordiske landene. Gustavsen forteller at hun har fått mange kommentarer fra folk som forteller at de setter pris på den enkle forkynnelsen med fokus på Jesus.

Graham Lotz, som er dotter til den verdskjende evangelisten Billy Graham, har vore forkynnar i 28 år. Dei siste sju åra har ho turnert med konseptet ”Just give me Jesus”. Anne Graham Lotz seier at mange tusen kvinner har hatt eit fornyande møte med Jesus på desse storsamlingane.KPK

Luther Forlag gir ut pavebok

 Forlagsredaktør Asle Dingstad sier til Vårt Land at han ikke synes det er kontroversielt at Luther Forlag utgir en bok skrevet av en katolikk. Han håper at boken kan åpne folks øyne for den sentrale forkynnelse paven står for. I boken legger paven vekt på at Bibelens skildring av Jesus er troverdig. De italienske, tyske […]

 Forlagsredaktør Asle Dingstad sier til Vårt Land at han ikke synes det er kontroversielt at Luther Forlag utgir en bok skrevet av en katolikk. Han håper at boken kan åpne folks øyne for den sentrale forkynnelse paven står for. I boken legger paven vekt på at Bibelens skildring av Jesus er troverdig. De italienske, tyske og polske utgavene av boken har til sammen allerede blitt solgt i over en million eksemplarer. Luther Forlag regner med å få gitt ut boken i løpet av dette året. KPK

Fornyende møteserie avsluttet

 FIRE UKER: Marit Stokken og Irene K. Alnes berømmer dugnadsinnsatsen som har vært gjort rundt den fire uker lange møteaksjonen på Fjell-ly.(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)   Av Egill J. Danielsen – Vi er veldig takknemlig, det har vært utrolig flott å møte folket på Sotra, sier Marit Stokken. Sammen med Irene K. Alnes har hun forkynt Guds ord mange […]

  
FIRE UKER: Marit Stokken og Irene K. Alnes berømmer dugnadsinnsatsen som har vært gjort rundt den fire uker lange møteaksjonen på Fjell-ly.
(FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

 

Av Egill J. Danielsen

– Vi er veldig takknemlig, det har vært utrolig flott å møte folket på Sotra, sier Marit Stokken. Sammen med Irene K. Alnes har hun forkynt Guds ord mange av ukens kvelder i fire sammenhengende uker i Fjell-ly hallen. Opprinnelig var aksjonen ment å vare i to uker, men ble utvidet to ganger blant annet på grunn av stort oppmøte.

– Det var faktisk flere folk på møtene den fjerde uken enn den tredje. På det siste møtet kom hele 340 mennesker. Men nå avslutter vi. Det passet dårlig å fortsette denne uken på grunn av 17. mai, forteller Marit Stokken, som tror det fortsatt er stort behov for slike møteaksjoner.

– Noen tror det er ut med denne typen møter i serie. Det tror ikke jeg. Kanksje er behovet større enn noen sinne. Tilbakemeldingene vi får bekrefter at det er mange som ønsker å lytte til forkynnelse kveld etter kveld i en lengre periode, sier Marit.

Hun legger til at de fleste som var innom kom på en del av møtene, mens enkelte deltok absolutt alle kveldene.

– Hungeren etter Guds ord er stor, og mange lengter etter fornyelse, sier Marit.

Bioteknologi på liv og død

 BRENNHEITT TEMA: Boka ”Bioteknologi på liv og død” vart lansert tysdag. Frå venstre forfattarane Espen Ottosen og Torleiv Ole Rognum. Vidare Inger Lise Hansen (KrF) og Olav Gunnar Ballo (SV) .(KPK-FOTO: OLE ANDREAS HUSØY)  Av Ole Andreas Husøy Tysdag lanserte Lunde Forlag boka ”Bioteknologi på liv og død”.– Det er ei avdempa bok, vi har prøvd […]

  
BRENNHEITT TEMA: Boka ”Bioteknologi på liv og død” vart lansert tysdag. Frå venstre forfattarane Espen Ottosen og Torleiv Ole Rognum. Vidare Inger Lise Hansen (KrF) og Olav Gunnar Ballo (SV) .
(KPK-FOTO: OLE ANDREAS HUSØY)

 Av Ole Andreas Husøy

Tysdag lanserte Lunde Forlag boka ”Bioteknologi på liv og død”.
– Det er ei avdempa bok, vi har prøvd å vere nyanserte. Eg trur og at dei som er samde i den liberalisering av bioteknologilova som er foreslått, vil meine at det er mykje nyttig kunnskap å hente i boka, sa Ottosen.
Rognum presiserte at han ikkje er motstandar av bioteknologi. – Tvert om. Hadde eg vore kunnskapsminister hadde eg satsa mykje meir på bioteknologi, sa han.
Men han meiner forsking på befrukta egg er å gå over ei etisk grense, og han meiner politikarane har høyrd for mykje på forskarane i denne saka.

Mehmet-saka
Mehmet-saka blir kommentert i boka, og den vart og kommentert av stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) som saman med nestleiar i KrF, Inger Lise Hansen, deltok på lanseringa av boka.
Ikkje minst vart medias rolle i Mehmet-saka vigd merksemd: – Eg har aldri elles vore utsett for eit slikt mediekjør. Det er dei tøffaste månadene eg har gjennomlevd i mitt liv, sa Ballo. Han meiner media si dekning av saka i liten grad har vore med på å opplyse folk om kva saka dreier seg om.
– Skal vi ha eit levande demokrati, må media og ta med motførestellingane, sa Ballo som elles hadde følgjande åtvaring: – Skal alt som er teknisk og medisinsk mogeleg vere lov, misser vi heilt styringa.
Inger Lise Hansen trur få eller ingen ønskjer eit sorteringssamfunn: – Men eg trur ein del overser kva som kan bli dei praktiske konsekvensane av å liberalisere bioteknologilova, sa ho. KPK

Dagen og Magazinet med felles lørdagsavis

 SAMARBEID: Dagen og Magazinet skal gi ut felles lørdagsavis.(FOTO: EGILL J. DANIELSEN) I februar i år godkjente styrene i de to avisene en samarbeidsavtale. Den går både på redaksjons- og annonsesamarbeid og altså felles lørdagsavis, ikke et magasin som distribueres med avisene, slik det tidligere har vært sagt. De to avisene kommer neppe til å […]

  
SAMARBEID: Dagen og Magazinet skal gi ut felles lørdagsavis.
(FOTO: EGILL J. DANIELSEN)

I februar i år godkjente styrene i de to avisene en samarbeidsavtale. Den går både på redaksjons- og annonsesamarbeid og altså felles lørdagsavis, ikke et magasin som distribueres med avisene, slik det tidligere har vært sagt. De to avisene kommer neppe til å fusjonere med det første, men Dagens redaktør Odd Sverre Hove ser ikke bort fra at det kan bli resultatet på lengre sikt. KPK