BEHOLDER ROEN: For Kenneth Foss var det ingen bombe at LUS ble avlyst. FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV

Av Egill J. Danielsen

– At LUS er avlyst tar jeg med en god porsjon ro. Det åpner for å tenke nytt.

Kenneth Foss har lang fartstid i ungdomsarbeidet i ImF. Han har selv vokst opp i sammenhengen, vært elev på Bibelskolen Bildøy og var landsungdomssekretær fra 1997 til 2004. 1. august er han tilbake i nettopp den stillingen. Comeback-sekretæren møter nyheten om avlysning med sindighet – om det så skulle bety permanent nedleggelse for LUS.
– Jeg har vært lenge i dette gamet. Derfor er det ingen bombe for meg. Spørsmålet har stadig vært reist, de siste 15 årene, om det er verd prisen å arrangere LUS. Et så gedigent stevnekonsept krever store ressurser, og med pluss minus 200 påmeldte deltakere gjennom snart flere tiår, er det et spørsmål om hvor lenge man kan holde på, sier Kenneth.

Nyskapning
Fremtiden til LUS er ikke bestemt ennå. Den skal avgjøres av Barne- og ungdomsrådet i samråd med ledergruppen i ImF. Men om LUS skulle bli nedlagt, er den påtroppende landsungdomssekretæren mest opptatt av å se nye muligheter. Han mener nedleggelse av noe gammelt kan ha mange positive sider.
– Vårt hovedmål er å forkynne Guds ord til ungdommer. Ikke nødvendigvis å opprettholde en bestående aktivitet. Kanskje kan vi møte mange flere andre steder enn på LUS, sier han, og nevner ungdomssamlingen Pit-Stop som eksempel på nytt, fremtidsrettet arbeid i ImF.
– Nå har Pit-Stop vært arrangert to år i Betlehem i Bergen, og trukket nesten like mye folk som LUS har gjort de siste årene. Dette har gått nesten av seg selv, uten de veldige anstrengelsene som har vært forbundet med LUS. Pit-Stop er mer et regionsstevne, og har fokus på disippelgjøring. Mitt håp er at dette konseptet kan innføres i andre deler av forbundsdistriktet, for eksempel på Sunnmøre og i Rogaland.

Liv er forandring
Kenneth viser til at nye tider kanskje krever nye tilnærminger. Han er opptatt av at ikke alt er uforanderlig.
– Konsepter kan endres. Kanskje de til og med bør være i forandring. Vi kan ikke holde på noe bare fordi det alltid har eksistert. Om LUS samlet tusenvis av deltakere i gamle dager, er det ikke god nok begrunnelse for å arrangere det i dag.
Han tror LUS har vært inne i et spor det har vært vanskelig å komme ut av.
–Vi er veldig trygge på at innholdet i stevnet har vært bra. Tilbakemeldingene fra LUS-ere opp igjennom har tydet på det. Likevel har vi slitt med å få folk til å reise på stevnet i mange år. Vi har ikke lykkes i å nå ut med hvor bra LUS har vært. Nå er det kanskje tid for noe nytt, mener Kenneth.

VANSKELIGE ORD: 25 forfattere og skribenter har skrevet om hvert sitt kristne ord. ILUSTRASJON: BOKENS OMSLAG

Av Kristin Tonning-Olsen

Store ord, vanskelige ord. Hva betyr de alle sammen? nåde, synd, kjærlighet, dom, evig liv, hellighet, helliggjørelse, fred, gudsfrykt, tro og etterfølgelse. Det er noen av de mange ordene som omtales i en splitter ny bok om kristne ord.
– Ord kan lukkes eller åpnes. Vi vil åpne noen store kristne ord, sier Bjørnstad Sæbø.

Sannhetens blikk
25 skribenter ble utfordret av de to redaktørene for boken. Alle fikk de hvert sitt ord. Og det skulle vise seg å bli 25 ganske forskjellige bidrag. Noen har valgt å fokusere bare på ett perspektiv av ordet, mens andre har skrevet om sitt ord i en refleksjon med mer faglig dybde.
– Det var viktig for oss å få med mange forskjellige mennesker som kunne skrive. Vi ville ha ulike aldersgrupper med, og vi har spurt folk fra mange forskjellige kristne sammenhenger; bokens forfattere spenner fra pinsevenn til nonne. I tillegg ville vi at begge kjønn skulle skrive, sier Bjørnstad Sæbø som kan fortelle at det blant bidragsyterne både er kjente skribenter som Per Arne Dahl, Sunniva Gylver, Per Eriksen, Anne Margrethe Mandt og Gunnar Elstad samt andre skribenter som har en god penn.
Tone Stangeland Kaufman skrev selv om ordet nåde.
– Vi har delt opp boken slik at det etter hvert ord er en utdypende setning. Ordet nåde er utdypet med ordene: sannhetens blikk uten forakt. Dette synes jeg åpner ordet på en fin måte, sier Bjørnstad Sæbø. Tone Stangeland Kaufman skriver om nåde at Jesus gir kjøtt og blod til ordet nåde. I hans person forenes og virkeliggjøres både nåden og sannheten. Hun skriver videre at vi mennesker har lett for å skille nåden og sannheten, men at Jesus greier å holde dem sammen. Hun tror at akkurat det henger sammen med at Jesus er fullstendig fri fra forakt.

Idé fra Sverige
De to redaktørene fikk ideen til boken fra vårt naboland, Sverige. Der ble nemlig en lignende bok utgitt allerede i 1999. I boken Stororden hadde svenske forfattere beskrevet kristne ord uten å bruke floskler. Bjørnstad Sæbø og Stangeland Kaufman var på et seminar i Sverige i fjor i forbindelse med at boken ble utgitt i pocketutgave. De fant ut at de kunne tenke seg å prøve ut dette konseptet i Norge også. Som sagt, så gjort, og resultatet kan man altså lese i boken.
– I De store ordene får man sagt noe om ordene på en ny måte. Det har i hvert fall vært vår intensjon. Det kan selvsagt være vanskelig
å beskrive store ord uten den kristne språkdrakten, men jeg synes boken har fått et forståelig og livsnært språk, sier Bjørnstad Sæbø. Hun mener enhver generasjon må nytolke disse ordene for å se hva de har å gi, og hvilke utfordringer de møter i sin samtid. Både hun og medredaktør Stangeland Kaufman har vært spent på mottagelsen av boken.
– Boken har blitt mottatt over all forventning. Mange har sagt at den har blitt en berikelse for dem, og det er hyggelig. Tilbakemeldingene er gode, og det viser at det absolutt er et behov for slik litteratur, sier Bjørnstad Sæbø som visst har fått mange nye tanker om de store ordene etter å ha lest seg gjennom nettopp; en hel del ord. Ord som nå har blitt litt mer forståelige.

UNG OG LOVENDE: Jostein Sameien er den nye kretssekretæren i Sogn og Fjordane Indremisjon. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Torunn Hvale

Sameien vokste opp i Japan der misjon nærmest kom inn med morsmelka. Jostein har utdannelse fra Fjellhaug Misjonshøgskole og har erfaring både som kateket, feltprest og ungdomsarbeider.
– Det blir spennende å reise rundt, bli kjent med nye folk og sette seg inn i arbeidet ImF driver her. Det å bli brukt av Gud der han vil ha meg, er nærmest et kall jeg fikk på ungdomsskolen. Og uransakelig har Herrens veier vært for meg etter det, sier den nye kretssekretæren som har fått sitt nye bosted i Luster-bygda i Sogn.

KULT: – KRIK kon-kurs var bedre enn vi trodde, mener konfirmantene Rebekka Fylling og Andrea Aspenes. Bibelskoleelevene Thomas Lollike og Asle Bjørsvik har vært hjelpe-konfirmantlærere. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Av Egill J. Danielsen

Bibelskolen Bildøys første konfirmant-satsing noen sinne har tatt skikkelig av. Sammen med Den norske kirke og Kristen Idrettskontakt (KRIK) sine lokallag i Fjell kommune har bibelskolelærere og –elever samlet nesten en tredel av konfirmantene i kommunen. Til basisopplæring i kristendom – pluss mye moro.
– Navnet KRIK kon-kurs hentyder både til konfirmantkurs og det i denne sammenhengen mer kryptiske ordet konkurs. Et hovedmål er at ungdommene skal forstå at de ikke kan frelse seg selv. Man må gå konkurs, åndelig sett, for å kunne ta imot frelsen, forklarer bibelskole- og konfirmantlærer Roald Kvam som sammen med ungdomsarbeider Magne Abelsen fra Foldnes kirke har stått for undervisningsopplegget.

Blitt kristen.
Vi treffer to konfirmanter på en av vårens store happeninger; nemlig leir på Fjell-Ly en mil fra Bibelskolen på Bildøy. Andrea Aspenes (15) og Rebekka Fylling (15) synes konfirmasjonstiden har vært moro.
– Det har vært noen store arrangementer som var veldig gøy. Som for eksempel 16. mai da vi først var på Brann Stadion og så i Bibelskolehallen etterpå, sier Andrea. De to har til og med fått med seg noe fra undervisningen, selv om Rebekka føler hun ikke har lært noe nytt.
– Vi har snakket om hva vi trenger for å leve. Vi behøver venner, mat, kjærlighet og Jesus eller Gud. Men jeg er misjonærbarn og prestedatter, og visste alt fra før, sier Rebekka.
Andrea, derimot, har ikke hatt så stor peiling på kristendom tidligere.
– Jeg har blitt kristen dette året. Men jeg har gått på Tremornight (i Tremorkirken på Straume, red. anm.) også, så jeg vet ikke om det er konfirmasjonstiden alene som er grunnen til at jeg har blitt kristen, sier Andrea.

– Viktig arbeid.
Årets bibelskoleelever har vært sentrale bidragsytere i konfirmasjonsopplegget. De har blant annet hatt ansvar for samtalegrupper
etter undervisningstimene. Thomas Lollike (18) og Asle Bjørsvik (19) synses det har vært givende.
– Vi er jo ungdommer selv, og forstår oss kanskje bedre på konfirmanter enn voksne ledere. Det har vært veldig meningsfullt. Konfirmantene er en stor misjons-mark, for å bruke et godt, gammeldags uttrykk, sier Thomas.
Asle mener det er vanskelig å vite hvor mye kunnskap som når inn hos 15-åringer.
– Det er ikke så lett å se. Ungdommer skal liksom være kule, og ikke vise følelser. Men konseptet er bra, og bør føres videre neste år, sier han.
Det ønsker også leder Roald Kvam.
– Ingenting er avgjort, men dette har vært en suksess. Jeg håper det blir konfirmanter på Bibelskolen også neste år, sier Roald.