Seier til Moster VING

 GODT FORBEREDT: Mirjam Naustbakken (t.v), Christina Farestveit og Ida Markhus fra Moster VING hadde brukt mye tid på forberedelser til Salomo-konkurransen. Det resulterte i overlegen seier i finalen for 5.-7. klasse.(FOTO: KJELL HAUAN) Av Kjell HauanSpenningen var til å ta og føle på før finalen i bibelkonkurransen Salomo. Rundt bordene i matsalen på leir-stedet Raknestunet, […]

  
GODT FORBEREDT:
Mirjam Naustbakken (t.v), Christina Farestveit og Ida Markhus fra Moster VING hadde brukt mye tid på forberedelser til Salomo-konkurransen.
Det resulterte i overlegen seier i finalen for 5.-7. klasse.
(FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Spenningen var til å ta og føle på før finalen i bibelkonkurransen Salomo. Rundt bordene i matsalen på leir-stedet Raknestunet, koste deltakerne seg med pizza. Det smakte godt etter noen timer i bassengene på Vannkanten i Bergen, og en times kjøretur til Osterøy der Raknestunet ligger.

Men det var ikke bare pizzaen som opptok finaledeltakerne. Rundt bordene kunne vi høre enkelte memorere innholdet i de første kapitlene fra
Johannes, åpenbaring. Her ville flere av spørsmålene være hentet fra, hadde de fått vite.

De tre lagene i eldste klasse, 8.-10. klasse, er i gang med første oppgave. Foran seg har de sitater fra de sju sendebrevene i Johannes’ åpenbaring. I løpet av fem minutter skal de skrive navnet på menighetene som mottok brevene. Så er det tid for å avgi svar og fordele de første poengene før neste oppgave blir gitt.

Etter fem oppgaver er det hele avgjort. Også i år ble det en jevn finale i den eldste klassen. Men til slutt var det laget fra Danielsen Ungdomsskole i Bergen som vant med 44 poeng, tett fulgt av Møre Ungdomsskole Ålesund A, 43 poeng. Tredjeplassen gikk til Møre Ungdomsskole Ålesund B som fikk 41 poeng.

Utklassing. I den yngste klassen, 5.-7. klasse, vant laget fra Moster VING en overlegen seier med 44 poeng. Jentene fra Moster kunne fortelle at de hadde vært hos laglederen Hans Gjerde hver uke for å forberede seg til konkurransen. Også ferjeturen på vei til Bergen hadde de benyttet til bibellesing.

Godøy VING A tok andreplassen med 29 poeng, mens Harøy
Søndagsring B ble nummer tre med 27,5 poeng. Laget fra Harøy var det eneste laget som også deltok i fjorårets finale. Da ble de nummer to.

– Erkjenn krisen!

  Runar Landro Av Egill J. DanielsenLandro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging. Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må […]

  
Runar Landro

Av Egill J. Danielsen

Landro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging.

Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må dere erkjenne til bunns. Hvis ikke, kommer dere ingen vei. For at forandring og fornyelse skal skje, må det først etableres en erkjennelse av krise. Men jeg tror ikke alltid problemene på bedehuset erkjennes godt nok, og dermed lurer man seg selv, sa Landro som la til at også i Frikirken finnes det en rekke menigheter hvor arbeidet er i krise uten at dette innsees og tas alvorlig nok.

Konsulenten, som understreket at han fortsatt hadde hjertet sitt i Indremisjonen, hadde før konferansen studert det statistiske materialet for utviklingen av antall indremisjonsforeninger det siste tiåret.

– Det totale antall lag og foreninger i ImF gikk ned med 31 prosent fra 1990 til 2002. For antall ungdomsforeninger er det enda verre. Av 100 IUF-lag i 1991, var det bare 42 igjen i 2002. Dette er 58 prosent nedgang på elleve år. Da er det på tide å bli urolig, understreket Landro, nærmest som et understatement til den lydhøre forsamlingen.

Åndssituasjonen. Etter å ha studert årsmeldingene til en rekke indremisjonsforsamlinger, mener han at alt for mange legger skylden for tilbakegang i arbeidet på det kristne frafallet i samfunnet.

– Mye kristent arbeid går under med flagget til topps, mens det høylytt klages over at åndssituasjonen i samfunnet er årsaken til tilbakegangen. Dette er rett og slett en kolossal ansvarsfraskrivelse. Vi har som kristne ansvar for å kommunisere med våre omgivelser, utansett hvor mye de forandrer seg, sa Landro som samtidig oppfordret indremisjonsfolket til å slutte å omtale åndssituasjonen i årsmeldingene sine, fordi det lett fører til et lammende, negativt fokus.

Treenighetens fellesskap. Cellegrupper, eller livsnære grupper, var også tema under Forsamlingskonferansen i Betlehem. Pastor i Hånes Frikirke, Yngve Kolltveit, fortalte om sine egne erfaringer med grupper hvor mennesker deler sine liv.

– Cellegrupper kanskje den beste måten å bygge forsamling på. Det er vanskelig, men effektivt. Det krever at vi involverer oss i andre, og gir av det innerste i oss selv. Nærheten og fellesskapet mellom Ånden, Faderen og Sønnen er forbildet. Ja, treenigheten utgjorde faktisk den første cellegruppe i universet, sa Kolltveit.

DISM fortsatt selvstendig organisasjon

  Betelskipet, Elieser 6. Hallaråker understreker at selv om DISM ennå ikke har fattet endelig vedtak i saken, gjør slike signaler det mindre motiverende å «vente på»organisasjonen. Han minner om at det var DISM som i flere omganger henvendte seg til ImF med ønske om å drøfte eventuell overgang til ImF. – I de deler […]

  
Betelskipet, Elieser 6.

Hallaråker understreker at selv om DISM ennå ikke har fattet endelig vedtak i saken, gjør slike signaler det mindre motiverende å «vente på»
organisasjonen. Han minner om at det var DISM som i flere omganger henvendte seg til ImF med ønske om å drøfte eventuell overgang til ImF.

– I de deler av landet hvor vårt arbeid har vært noe avventende i påvente av en sammenslåing, vil vi nå oppfordre til å jobbe videre og ekspandere uavhengig av hva som skjer mellom DISM og ImF. Nå kan vi si til alle som ønsker å knytte seg til Indremisjonsforbundet at de er velkomne direkte til oss. Vi ønsker å hjelpe dem i deres misjonskall til vekkelse og til å bygge gode fellesskap, sier Hallaråker.
Et flertall på fem av syv i landsstyret i DISM innstiller på at organisasjonen fortsetter som selvstendig enhet.

Et mindretall på to ønsker reelle forhandlinger med Indremisjonsforbundet om eventuell sammenslåing. Til grunn for dette siste synspunkt ligger organisasjonens svake økonomi og tilbakegang i antall foreninger.
Det er mindretallssynet fra den såkalte Veivalgskomiteen som nå har vunnet fram i landsstyret. Lands-styret er ikke innstilt på salg av Oslo Sjømannskirke.

Først under DISMs ekstraordinære landsmøte i Trondheim, 1.-3. juli, vil det bli endelig klart hva organisasjonen mener om spørsmålet om
sammenslåing.

Sambåndet

ImF-kirke i Ålesund

  UNGDOMMELIG: Sunnmørskirka vil ha barnefamilierog enslige unge voksne som hovedmålgruppe.F.v.: Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Erik Furnes.Inge Bertil Straume var ikke tilstede da bildet ble tatt.(FOTO: HILDE LILLEVOLD HÅBERG) Av Egill J. Danielsen Mange indremisjonsfolk i Ålesunds-området lengter etter en komplett menighet, sier Erik Furnes. Sammen med Kjell Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Inge Bertil […]

  
UNGDOMMELIG: Sunnmørskirka vil ha barnefamilierog enslige unge voksne som hovedmålgruppe.
F.v.: Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Erik Furnes.Inge Bertil Straume var ikke tilstede da bildet ble tatt.
(FOTO: HILDE LILLEVOLD HÅBERG)

Av Egill J. Danielsen

 Mange indremisjonsfolk i Ålesunds-området lengter etter en komplett menighet, sier Erik Furnes. Sammen med Kjell Eivind Holmen, Jan Løkkeborg og Inge Bertil Straume utgjør han arbeidsgruppen som forbereder oppstart av Sunnmørskirka.

Furnes har i flere år registrert at mennesker forlater Indremisjonen og søker andre sammenhenger som kan tilby fullt fungerende menigheter. Han ønsker å demme opp for dette, og har tatt initiativ til arbeidsgruppen som nå vil plante menighet i Indremisjonens setting.

– Det er en økende trend i landet at også misjonsorganisasjonene tilbyr alt under ett tak i sine forsamlinger. Vi vil ta steget fullt ut og gi et helhetlig tilbud med dåp, nattverd og konfirmasjon. Sunnmørskirka får ikke vigselsrett, men vil tilby kirkelig velsignelse ved ekteskapsinngåelse. Dessuten vil vi ha ordning for begravelse, sier Furnes.

– Ikke konkurrent. Planene ble presentert på et informasjonsmøte på Borgund Folkehøgskole torsdag 21. april. Om grunnen til at man ikke starter med regulære møter i Sunnmørskirkas regi før til nyttår, sier Furnes følgende:
– Vi ønsker å være en berikende del av det eksisterende bedehuslivet i regionen, ikke en konkurrent. Samtlige bedehusforeninger i Ålesund har allerede lagt sine planer for virksomheten frem til årsskiftet. Vi vil ikke komme på banen og fortrenge disse planene nå. Vi ønsker å skape et program i samarbeid med de eksisterende forsamlingene.

Leie på bedehus. Lokalisering av Sunnmørskirka er ikke bestemt. Ifølge Furnes ønsker en å leie lokaler i et av områdets eksisterende bedehus.

– Vi har nå god tid til å planlegge menighetens virksomhet. Frem mot nyttår vil vi ha noen inspirasjonssamlinger i tillegg til at arbeidsgruppen vil jobbe videre med
etableringsplanene.

Hyrderåd. Arbeidsgruppen har utarbeidet et visjonsdokument for menigheten. Der fremkommer det at Sunnmørskirka vil ha en demokratisk styreform i samsvar med vanlig indremisjonspraksis. Årsmøtet blir menighetens høyeste organ, og velger et lederteam som kalles hyrderåd. Et menighetsstyre vil ta seg av det praktiske og lede i samarbeid med Hyrderådet. Menighetsstyret velges også av årsmøtet. Hyrderådet er en del av menighetsstyret. Menighetens årsmøte kaller og innsetter pastor og arbeidere, ifølge Sunnmørskirkas visjonsdokument.

Sunnmørskirka vil tilhøre Sunnmøre Indremisjon hvor Erik Furnes til daglig er kretssekretær. Dermed hører den også inn under ImF-fellesskapet.

Nummer to i ImF. Sunnmørs-kirka blir den andre menigheten innen Indremisjonen. Fra før finnes IM-kirken i Åsane i Bergen. Ingen av de to forsamlingene er per i dag menigheter eller kirkesamfunn i juridisk forstand. Det vil si at personer som er medlem i Den norske Kirke, også kan være med i Sunnmørskirken og IM-kirken. Det er ikke tillatt å være fullt medlem av mer enn ett kirkesamfunn i Norge.

 

GOAL avlyst

– Det var så få påmeldte at vi dessverre måtte avlyse, forteller en skuffet Per Åge Berge. Tenåringskonsulenten i ImF vil ikke si noe om hva som skjer med stevnet videre. Først vil de evaluere og se om det er en forklaring på at så få viste interesse for arrangementet. Men denne gangen kom de […]

– Det var så få påmeldte at vi dessverre måtte avlyse, forteller en skuffet Per Åge Berge. Tenåringskonsulenten i ImF vil ikke si noe om hva som skjer med stevnet videre. Først vil de evaluere og se om det er en forklaring på at så få viste interesse for arrangementet. Men denne gangen kom de
altså ikke helt i mål med GOAL.

Sambåndet

Må bli mer synlig

 MERKEVAREN COCA COLA: Professor Magne Supphellen mener det er en klar sammenhengmellom merkevaretenking og indre fornyelse i kirken. (FOTO: KJELL HAUAN) Av Kjell Hauan Professor ved Norges Handelshøy-skole (NHH) Magne Supphellen, foreleste på et seminar om kristendom som merkevare arrangert av Familie og Medier i midten av april. Han hevdet at kirken har noe å […]

  
MERKEVAREN COCA COLA: Professor Magne Supphellen mener det er en klar sammenhengmellom merkevaretenking og indre fornyelse
i kirken. (FOTO: KJELL HAUAN)

Av Kjell Hauan

Professor ved Norges Handelshøy-skole (NHH) Magne Supphellen, foreleste på et seminar om kristendom som merkevare arrangert av Familie og Medier i midten av april. Han hevdet at kirken har noe å lære av markedstenkningen, men var heller ikke uenig med dem som mener at kirken først og fremst trenger en fornyelse innenfra.

– Er det en motsetning mellom kirkens tenkning og markedstekning? Med basis i moderne merkevareteori, vil jeg påstå at det er en klar sammenheng mellom merkevaretenkning og indre fornyelse i kirken, sa NHH-professoren.

Kirkens omdømme. – Hvilke assosiasjoner ønsker vi at det norske folk skal ha til kirken i Norge? Dette er et spørsmål som ikke tas alvorlig. Det finnes så vidt jeg vet, ingen i Den norske kirke som har ansvar for å bygge kirkens omdømme, sa Supphellen.

– Det inntrykk som gis av kirken i dag er at det spriker i alle retninger. Finnes det en fortapelse? Spiller det egentlig en rolle hva man tror på? Man opplever åpenhet og omsorg lokalt, men en intolerant og kald kirke i massemediene.

Felles løft. – Coca Cola sitt motto er «Innen en armlengdes avstand». Kirken må ut til folket først og fremst ved at medlemmene blir mer synlige og proaktive, men også gjennom nye, fleksible møtesteder der folk befinner seg, sa NHH-professoren.

Han oppfordret til et felles løft, og foreslo en tverrkirkelig ledelse med omdømmeansvar for hele den kristne kirke i Norge.

– Vi må ha felles visjon og ønsket omdømme, tuftet på klassisk kristendom og kirkens autentiske oppdrag, sa Supphellen.
Det autentiske oppdraget definerte han ut fra Joh 3,16.
– Det dreier seg om en bergings-aksjon, understreket han.

Nytt sangboktillegg

 Syng for Herren. (foreløpig omslag) Av Kristin Tonning-Olsen – Til «Syng for Herren – Sanger 05» har vi lagt vekt på å finne nye ting som ikke har stått i sangbøker før, sier komitémedlem Johnn Hardang. Sammen med resten av komiteen, som har bestått av representanter fra de ulike organisasjonene som er med i prosjektet, […]

  
Syng for Herren. (foreløpig omslag)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Til «Syng for Herren – Sanger 05» har vi lagt vekt på å finne nye ting som ikke har stått i sangbøker før, sier komitémedlem Johnn Hardang. Sammen med resten av komiteen, som har bestått av representanter fra de ulike organisasjonene som er med i prosjektet, har Hardang pløyd igjennom store mengder sang og musikk.

– Vi har gjennomgått alt vi har kommet over av aktuelle sanger, og nå har vi altså endt opp med 233 stykker som får plass i den nye boka. Det er et ganske bredt spekter både når det gjelder melodier, sanger og tekster, sier Hardang.

For ungdom. Det nye tillegget er et samarbeid mellom ImF, Misjonsselskapet, Normisjon, Misjonssambandet, Den Indre Sjømannsmisjon, Israels-misjonen, Samemisjonen og Sjømannskirken. Lunde forlag står for det meste av det administrative arbeidet i samarbeid med Luther Forlag og Sambåndet forlag.

– Vi har lagt vekt på at tillegget skal kunne brukes i mange miljøer, og at sangene skal kunne dekke forskjellige typer forsamlinger og forskjellige behov. De skal kunne fungere i tradisjonelle bedehusmiljøer og i ungdomssammenheng. Det er viktig at sangskattene våre ikke går ungdommen hus forbi, mener Hardang og legger til at det også er mange lovsanger i tillegget som de unge vil kjenne igjen.

– I tillegg skal sangene kunne fungere i ytremisjonssammenheng, og for våre nye landsmenn som ikke kan norsk ennå. Det er en av grunnene til at vi har flere engelske tekster med, sier Hardang og nevner at det er første gang engelskspråkelige sanger er med i Sangboken. I tillegget finnes også noen sanger på samisk.

Ikke utgått. Hardang ønsker nå at tillegget blir godt mottat ute i forsamlingene og på bedehusene.

– Jeg håper at tillegget vil bidra til at Sangboken ikke blir opplevd som utgått på dato, at
Sangboken vil leve lenger på grunn av «Syng for Herren – Sanger 05».
Videre håper jeg at bøkene brukes i forsamlingen. Mange har bare tilgang til Sangboken, og ikke til storskjerm og videokanoner, slik som store forsamlinger ofte har. Med dette tillegget ønsker vi at alle, uansett fellesskap, skal ha like muligheter.

 

Ny kretssekretær på Sørlandet

Han skal i utgangspunktet fungere i stillingen i ett år. Øydna kommer fra Byremo, og er i dag produksjonsleder i Konsmo Fabrikker AS. Øydna tar over for Jørgen Tønnessen (36) som skal ha et års permisjon fra stillingen som kretssekretær. Tønnessen skal over i en ren forkynnerstilling i vinterhalvåret, og vil arbeide som fisker om […]

Han skal i utgangspunktet fungere i stillingen i ett år. Øydna kommer fra Byremo, og er i dag produksjonsleder i Konsmo Fabrikker AS.

Øydna tar over for Jørgen Tønnessen (36) som skal ha et års permisjon fra stillingen som kretssekretær. Tønnessen skal over i en ren forkynnerstilling i vinterhalvåret, og vil arbeide som fisker om sommeren.

SAMBÅNDET

Gratistur til Finnmark

Bakgrunnen for tilbudet er at de trenger hjelp på Ungdomssenteret i Vestre Jakobselv i feriesesongen. For tiden er de også på utkikk etter ny daglig leder for senteret. – Siden vi er uten fast bemanning akkurat nå, trenger vi ekstra hjelp i forbindelse med campingdriften i sommer. Arbeidsoppgavene vil være resepsjonstjeneste, renhold og campingvakt. Det […]

Bakgrunnen for tilbudet er at de trenger hjelp på Ungdomssenteret i Vestre Jakobselv i feriesesongen. For tiden er de også på utkikk etter ny daglig leder for senteret.

– Siden vi er uten fast bemanning akkurat nå, trenger vi ekstra hjelp i forbindelse med campingdriften i sommer. Arbeidsoppgavene vil være resepsjonstjeneste, renhold og campingvakt. Det aktuelle tidsrommet er juni, juli og august, forteller Hansen.

Her er det altså mulig å kombinere Finnmarkstur med dugnadsinnsats for Øst-Finnmark Indremisjon. Interesserte kan henvende seg til kretssekretær Svein Hansen på telefon 970 44 568.

SAMBÅNDET

Sambåndet i nye klær

 FORNYET: Sambåndets redaksjon gleder seg over nyttformat og utssende på bladet. Fra venstre: redaksjons-leder Egill J. Danielsen, journalist Kristin Tonning-Olsen,grafisk formgiver Torunn Hvale, ansvarlig redaktør KarlJohan Hallaråker og medieleder/redaktør Kjell Hauan.(FOTO: SIVERT HOVDE) Av Egill J. DanielsenDet har gått en del år siden 1996, da Indremisjonsforbundets blad sist ble fornyet. I en samtid hvor kommunikasjonen […]

  
FORNYET: Sambåndets redaksjon gleder seg over nyttformat og utssende på bladet. Fra venstre: redaksjons-leder Egill J. Danielsen, journalist Kristin Tonning-Olsen,grafisk formgiver Torunn Hvale, ansvarlig redaktør KarlJohan Hallaråker og medieleder/redaktør Kjell Hauan.
(FOTO: SIVERT HOVDE)

Av Egill J. Danielsen

Det har gått en del år siden 1996, da Indremisjonsforbundets blad sist ble fornyet. I en samtid hvor kommunikasjonen blir stadig mer visuell, må også det skrevne ord presenteres på en delikat måte. Det tror Hauan at Sambåndet nå gjør i betydelig større grad enn før. Derfor er det er en stolt redaktør som presenterer Sambåndet anno 2005.

– Vi håper du liker fornyelsen! Utseendet og formatet er helt nytt, men innholdet vil ha den samme basisen som før: opplysende og inspirerende saker fra indremisjonsarbeidet, i tillegg til oppbyggende stoff for det personlige kristenlivet, sier Hauan.

Fremtidens lesere. Han forteller at Sambåndet vil være et blad for folk i alle aldre, men at det nå i større grad enn før vil rette seg mot mennesker mellom 30 og 50 år.
– Vi vil satse litt ekstra på å nå barne- og tenåringsfamilier. Får vi ikke rekruttert yngre lesergrupper, vil ikke Sambåndet bestå i fremtiden.
Hauan opplyser at moderniseringen av Sambåndet er en del av den totale fornyelsesprosessen som pågår i Indremisjonsforbundet.

Hver tredje uke. Sambåndet vil nå komme ut hver tredje uke, ikke annenhver som før. Økning av sidetallet i hvert nummer medfører samme antall sider per år som tidligere. Nytt er at minimum fem sider i hvert nummer blir viet et spesielt tema.

  
Slik ser nye Sambåndet ut.

– Det gir ny mulighet for å gå i dybden og belyse emner grundigere enn før, mener Hauan.
Han legger til at det nå blir fargetrykk på alle sider i bladet.

Egenprodusert. Redaktøren berømmer redaksjonen for innsatsen med å skape nye Sambåndet. Arbeidet har pågått i et halvt år.
– Ved forrige omlegging i 1996 ble det leid inn eksternt konsulentbyrå for å utforme bladet. Denne gangen har redaksjonen stått for hele arbeidet.
I tillegg har Sambåndets redaksjons-råd kommet med innspill underveis, opplyser Hauan.

Grafisk designer Torunn Hvale, som har vært spydspissen i den visuelle utformingen, understreker at det er lagt vekt på luftig layout og høy lesbarhet i teksten.
– Trenden i dag er lys og lett, og vi har valgt en limegrønn hovedfarge i designet, supplert av andre pastellaktige farger, sier hun og legger til at den nye grønnfargen er spesielt tilpasset den rosarøde ImF-logoen som nå er integrert i Sambåndets nye profil.

 

Vekkelse i Trøndelag

 TORGMØTE: Marit og Irene i aksjon på torget i Stjørdal sentrum. Foto: Ove Eikje/Dagen Av: Kjell Hauan– Første søndagskvelden etter påske var det fullt i bedehuset. Parkeringsplassen var sprengt og nå trenger vi parkeringsvakter som kan dirigere bilene til andre parkeringsplasser i sentrum. Men dette er bare praktiske utfordringer, slår Kjell Kolbrek fast. Han er […]

  
TORGMØTE: Marit og Irene i aksjon
på torget i Stjørdal sentrum.
Foto: Ove Eikje/Dagen

Av: Kjell Hauan

– Første søndagskvelden etter påske var det fullt i bedehuset. Parkeringsplassen var sprengt og nå trenger vi parkeringsvakter som kan dirigere bilene til andre parkeringsplasser i sentrum. Men dette er bare praktiske utfordringer, slår Kjell Kolbrek fast. Han er en av initiativtakerne til den pågående møteaksjonen som arrangeres av Indremisjonsforbundet, Normisjon, NMS, Misjonssambandet og Budstikka Radio Trøndelag.

 Oppgjør

Kolbrek forteller om en kampfull tid.

– Det har vært ting som måtte gjøres opp mennesker imellom. Men søndag kveld var det som det åpnet seg. Mange søkte frem til forbønn. Vi opplever vekkelse. Det som nå skjer berører hele landsdelen. Det er lenge siden vi har opplevd slikt i Trøndelag.

Kjell Kolbrek er redaktør for Budstikka Radio som sender opptak fra møtene til store deler av Trøndelag. Han er takknemlig for at de har fått Marit og Irene til Trøndelag. Når ber han misjonsfolket stå sammen med dem i bønn.

– Bedehuset i Stjørdal har blitt et åndelig kraftsentrum. I flere uker har vi fått høre sterk og klar forkynnelse av Guds ord. Ordet er forkynt med Ånds og krafts bevis. Hele veien har det gått ufrelste på møtene. Vi har også hatt møte på torget og servert vafler. Slik har vi kommet i kontakt med folket, forteller Kolbrek.

 Flere opptatt av frelsesspørsmål

Under møteaksjonen er det gitt mulighet til å ringe en forbønnstelefon.

– Den første tiden knyttet de fleste spørsmålene seg til helbredelse for sykdom. Men etter hvert er det flere som har blitt opptatt av frelsesspørsmål, forteller Kolbrek.