GOD STEMNING: 62 elever møtte fram til skolestart ved KVS Bygland i august. FOTO: KVS BYGLAND

Fullt belegg på ImF-skoler

Ved skolestart har Framnes kristne vidaregåande skule og KVS Lyngdal flere elever enn de har budsjettert med. Også KVS Bygland har flere elever enn skolen har hatt de siste årene.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), KVS Lyngdal og KVS Bygland har hatt en god start på et nytt skoleår.

‒ Vi har fullt belegg, sier rektor Harald Voster ved Framnes KVGS til sambåndet.no.

Framnes

Ved skolestart helgen 14. og 15. august kunne skolen registrere 277 frammøtte elever. Til sammenligning hadde skolen 258 elever i fjor.

‒ Det er veldig kjekt og gledelig at de vil gå her hos oss, sier Voster.

Han oppgir at de har budsjettert med i overkant av 260 elever.

‒ Det er positivt for oss at vi får flere elever enn vi har budsjettert med. På den andre siden så må vi inn med ekstra ressurser som ekstra assistenter i klassene og flere miljøarbeidere og flere til å gå tilsyn på internatet.

Lyngdal

Også rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal kan informere om fullt belegg dette skoleåret med 385 elever. 290 av disse bor på internat. I fjor hadde skolen cirka 345 elever, og 240 av dem bodde på internatet.

‒ Vi budsjetterte med 380 elever, så vi ligger godt an økonomisk, selv vi har ansatt fem nye lærere og har hatt en ekstra kostnad med nytt modulbygg som brukes som internat. Så vi har fått en veldig god start. Det var flere som har søkt hos oss, som ikke fikk plass, og det er litt kjedelig, sier Andersen.

KAPASITET: KVS Lyngdal har satt opp midlertidige modulbygg for å få flere internatplasser. Bildet er tatt i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Bygland

Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland skulle gjerne hatt enda flere elever. Ved skolestart i år har de 62 elever, mens tallet for i fjor var 59. Noen valgte imidlertid å slutte, slik at skolen våren 2021 var nede i 52 elever.

‒ Det gjør at vi totalt sett ikke kommer helt i mål med tanke på budsjettet. Hadde vi hatt 62 elever hele 2021, hadde vi greid å komme i balanse. Men vi er fornøyd med tallet ved skolestart i høst, sier Røykenes og legger til:

‒ Det er en flott gjeng som har begynt. Det er flotte elver og vi gleder oss til dette skoleåret.

Røykenes legger til at det ved skoleårets start er fullt på naturbruk, og at ikke alle som søkte, fikk plass der, og at de har noen ledige plasser på bygg. 

Internat

Harald Voster ved Framnes KVGS merker at mange ønsker å bo på internat i år. Som avisen Dagen skrev 7. august, planlegger også Framnes KVGS å sette opp midlertidige brakker til 20 ekstra enkeltrom. Det vi gi en internatkapasitet på 240. Søknad til kommunen er sendt.

‒ Vi tror den økte interessen for å bo på internat kan ha sin bakgrunn i koronapandemien der man opplever at samfunnet stenger ned. Nå tror vi at flere elever vil bo på internat for å bo sammen med venner og slippe å bare være hjemme med familien, sier han til sambåndet.no.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

SAMTALE: Misjonsrådet delte seg i grupper og jobbet med blant annet struktur. Her presenterer Anja Ulveseth Heggen. FOTO: PETTER OLSEN

Slik kan ImF bli

Som i dag, uendret eller nettverk. Det er tre aktuelle strukturer for indremisjonsfamilien i framtiden.

ØYGARDEN: Da krets- og forsamlingsledere møttes til Misjonsråd før sommerferien, var en av oppgavene å diskutere ulike måter å organisere ImF på. Bakgrunnen er vedtaket på generalforsamlingen (GF) i 2019. Her henstilte GF til «alle krinsar i ImF om å gå inn i ein forpliktande prosess saman med ImF sentralt». Hensikten er å finne fram til en mest mulig tjenlig organisasjon og struktur, og målet er klart – «å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag».

Lederne som møtte i Misjonsrådet, ble delt i grupper og fikk i oppdrag å drøfte tre bestemte organisasjonsmodeller:

  • Som i dag – med selvstendige forsamlinger/foreninger og kretser.
  • Regioner, kanskje tre–fire, i motsetning til dagens ti kretser.
  • Nettverk, der enhetene fortsatt er selvstendige, men sterkere knyttet sammen enn i dag, og der man hjelper hverandre.

Assisterende generalsekretær i ImF, Andreas Evensen, leder denne prosessen fram mot en ekstraordinær GF i 2023. I Misjonsrådet ba han gruppene reflektere over hvilke krefter som kan tenkes å påvirke de tre ovenfornevnte modellene. At akkurat disse tre var utvalgt til å jobbe med, gir også en pekepinn på hvilke modeller de kretsvise gruppene som er satt ned i den formelle GF-prosessen, har på sitt bord.

Sambåndet var til stede i Misjonsrådet, men gjengir ikke enkeltuttalelser fra deltakerne.

Som i dag.

De to gruppene som så på nåværende struktur, mente at følgende krefter kunne tale for å fortsette med denne organiseringen: At den oppfattes å være tett på misjonsfolket, at det er den modellen folk kjenner best, og at den har stor grad av selvstendighet. Eierskapet til leirplassene ble også trukket fram. At noen kretser har bedre økonomi enn andre ble også nevnt som en kraft som kan motvirke endring.

Når det gjelder krefter som kan tale for endring, ble det påpekt at kretsmodellen er kostbar. Dette fordi alle kretser «må være gode på alt», noe som også kan hindre utvikling av fellesskapsløsninger. At det har skjedd endringer i eksempelvis befolkningssammensetning siden kretsene ble etablert, og at behovene blant misjonsfolket er endret, ble også nevnt.

Region.

Den første av de to modellene som innebærer endring, er organisering i regioner. Gruppene mente at grundige utredninger som kunne skape forståelse for et endringsbehov – etterfulgt av en god endringsprosess, ville være positive krefter her. Det samme kan erfaring med tidligere sammenslåinger og vissheten om at også andre misjonsorganisasjoner er i endring, være. At det ville bli flere til å ta ansvar for leirplasser, og at regioner ville løse opp i gamle grenser, ble også nevnt. Et mer pragmatisk punkt var at denne modellen innebærer mindre endring enn nettverksmodellen, og at den kanskje dermed ville være lettere å få gjennomslag for.

Krefter som kan motvirke endring til regioner, kan være lokalt eierskap og trofasthet til dagens modell og frykt for lavere grad av selvstendighet. Ulikheter i teologi, former og tradisjoner mellom dagens kretser mente man også kunne motvirke endring, samt ulik kretsøkonomi. Videre ble det trukket fram at sterke forsamlinger og mange unge vil kunne ønske å gå lengre i endring enn regionmodellen byr på. Ansatte og årsmøteutsendinger kan på sin side oppleve at dagens modell er tryggere og dermed ikke ønske endring til regioner. Sterkt lokalt eierskap til leirsteder kan også være en konserverende kraft.

Nettverk.

Modellen som innebærer størst endring, er organisering i nettverk. Her kan det være aktuelt å danne kompetansesentre utfra hvor man i dag er best på hva. Dette vil føre til nye måter å organisere fellestiltak på, som leirer, arrangement og virksomheter som eksempelvis skoler og barnehager.

De mest ressurssterke forsamlingene ble trukket fram som en kraft som vil ønske en slik endring. Man mente også at det ville gi en mer effektiv økonomi og skape begeistring og tro på ImF. Tiltak som Lederkonferansen, Futurum og allerede eksisterende forsamlingsnettverk kan også peke i retning av en slik modell. Det samme vil en erkjennelse av hva dagens situasjon krever, og et blikk på hvordan samfunnet rundt oss blir organisert.

Gruppene nevnte historie og tradisjoner som mulige motkrefter. Kretser kan oppleve at ting «forsvinner» fra deres ansvarsområde, så som leirsteder, noe som igjen kan føre til større avstand til det lokale misjonsfolket. De ansatte kan tenkes å føle på usikkerhet med en slik løsning, og ulik økonomi mellom dagens kretser mener man også kan være en motkraft her.

Dette arbeidet fortsetter nå i de kretsvise GF-gruppene.

Cartier Ballon Bleu anmeldelse med VIDEO

I tilfelle du ikke hadde innsikten, enten det er i Hollywood-scenen eller den sveitsiske se-scenen, var det noe ganske vanskelig å gå glipp av produktplassering i den nye Netflix originale actionfilmen med Deadpool-stjernen Ryan Reynolds i hovedrollen som «One» «, milliardærlederen for en useriøs gruppe actionhelter, alle uten navn, bare tall. Lior Raz, (hovedskuespilleren fra […]

I tilfelle du ikke hadde innsikten, enten det er i Hollywood-scenen eller den sveitsiske se-scenen, var det noe ganske vanskelig å gå glipp av produktplassering i den nye Netflix originale actionfilmen med Deadpool-stjernen Ryan Reynolds i hovedrollen som «One» «, milliardærlederen for en useriøs gruppe actionhelter, alle uten navn, bare tall. Lior Raz, (hovedskuespilleren fra den populære Netflix-serien Fauda) spiller Rovach Alimov, den onde tyrannen som blir jaget av disse svært dyktige useriøse agentene.
Denne åpningsscenen glamoriserte Chopards mest uvurderlige smykke. Resten av filmen hadde imidlertid ganske mange av deres dyrebare armbåndsure fremhevet. Hvordan de overlevde innspillingen av denne filmen er et mysterium i seg selv. Det sies at Chopard holdt en stor fest for premieren på 6 Underground hvor de viste frem mange av sine fine produkter. Kanskje til og med Ryan Reynolds replica omega på nett i 6 Underground?

Hvilke klokker var med i filmen?
La oss begynne med en av de 6 underjordiske klokkene som sannsynligvis fanget oppmerksomheten din raskest med sin livlige gule urskive; Chopard Mille Miglia Classic Chronograph Racing Colors (referansenummer 168589-3011). Denne klokken er fra Chopards populære Mille Miglia-kolleksjon og nøt rikelig med skjermtid med et fullskjermsnærbilde av urskiven. Denne klokken er et COSC-sertifisert kronometer med en gangreserve på ca. 42 timer. Siden den er en Chopard kronografklokke, har den en stoppeklokkefunksjon som styres av pusherne på hver side av kronen. Selv om dette sannsynligvis er den mest sporty Chopard-klokke 6 Underground som er omtalt, var det faktisk noen av klokkene deres i denne fullkontakt, eksplosive Michael Bay-filmen.

En annen 6 underjordisk klokke helten bærer på håndleddet er en sporty modell som er omtalt i denne filmen, er den veldig glatte, svarte ops-utseende Chopard Mille Miglia GTS Power Control Grigio Speciale (referansenummer 168566-3007) Denne breitling replica ble sett flere ganger i scener med skjulte oppdrag som krevde et snikende blikk. Ryan Reynolds ‘klokke i 6 underground har en grå belagt urkasse med en matchende grå urskive. Den har en kraftreserveindikator og drives av det in-house Chopard Caliber 01.08-C automatisk urverk som består av 251 deler og inneholder 40 juveler med en gangreserve på 60 timer.

Når Ryan Reynold ikke sparket du-vet-hva og tok navn mens han var fastspent til nine med kevlar og våpen, kler han seg ut og blir pent med den klassiske Chopard L.U.C. XPS 1860 Officer. Den har en offisers veske som åpnes for å avsløre bevegelsen og er sjokkerende begrenset til bare 100 deler over hele verden. Heldigvis finnes det også en ikke-begrenset versjon av Chopard L.U.C. XPS 1860 uten offiserens etui og det teksturerte mønsteret på den indre skiven. En annen forskjell mellom versjonen med begrenset opplag og standardversjonen er urverket. Chopard L.U.C. XPS 1860 Officer (Limited Edition) drives av L.U.C. Caliber 96.00-L mens standardutgaven kjører på L.U.C. kaliber 96,03-L.
Begge mekaniske bevegelsene har en 65-timers gangreserve aktivert av L.U.C. Tvillingteknologi som gir mulighet for to stablede fat. Doble fat og denne eksplosive filmen ser ut til å gå hånd i hånd. Jeg er bare glad for at når det gjelder vår kjærlighet til kunsten å lage ur, at de ikke knuste disse dyrebare replica klokker norge i stykker som de gjorde med alt annet i denne filmen. Glad for at noen filmer viser litt verdsettelse for håndverkets verdighet og viser en luksusklokke respekten den fortjener.

SLUTTAR: Ole Andreas Wastvedt har vore kretsleiar i ImF Midthordland sidan 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Midthordland jaktar ny kretsleiar

Til nyttår sluttar Ole Andreas Wastvedt som kretsleiar i ImF Midthordland.

Årsmøtepapira til ImF Midthordland vart publisert på nettsida til kretsen i midten av juni. Under sak 13, Samtale om arbeidet, i forslag til årsmøteprotokoll kjem kretsstyret med denne informasjonen:

«Kretsleder i ImF Midthordland har sagt opp sin stilling som kretsleder. Ole Andreas Wastvedt begynte i stillingen i 2018. I en del av perioden har han også vært Ung-leder og tett på leirarbeidet på Fjell-ly. Vi takker for tjenesten som er gjort i kretsen og ønsker Guds fred videre i andre oppdrag.» Årsmøtet er 14.-15. august på Fjell-ly.

Overfor sambåndet.no stadfestar Ole Andreas Wastvedt at han med verknad frå 1. juli har sagt opp stillinga som kretsleiar.

– Oppseiingstida er på seks månadar, så eg blir ståande i stillinga ut året, seier Wastvedt.

Førebels har ikkje Ole Andreas Wastvedt ny jobb å gå til. Han kom til ImF Midthordland frå stillinga som generalsekretær i Den indre sjømannsmisjon. Før den tid var han tilsett i P7. Han har økonomiutdanning frå Bedriftsøkonomisk Institutt.

Rekruttere

Kurt Urhaug er styreleiar i ImF Midthordland. Han stadfestar at kretsen no vil starta arbeidet med å rekruttera ny kretsleiar og viser elles til informasjonen i årsmøtepapira.

Ifølgje strategiplanen for 2013–2020 har ImF Midthordland eit mål om å «Arbeide for et tettere samarbeid for indremisjonsarbeidet i Midthordland, Bergen og Nordhordland. Vurdere de nåværende kretsgrenser.»

– Kan oppseiinga aktualisera ein diskusjon om fusjon?

– Dette er jo eit tema som lever, til dømes i samband med strukturprosessen i ImF sentralt, seier Kurt Urhaug til sambåndet.no.

VAKTSKIFTE: Sara Helen Romarheim og Vegard Hetlebakke overtar som vaktmesterpar i Betania studentfellesskap i Laksevåg i Bergen. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Nytt vaktmesterpar til studentfellesskap

Det vordende ekteparet Vegard Hetlebakke og Sara Helen Romarheim overtar etter Torgeir og Ragnhild Skrunes som vaktmesterpar på Betania studentfellesskap.

BERGEN: – Det er egentlig Vegard som har fått stillingen, men jeg skal være med så godt jeg kan, sier Sara Helen Romarheim.

Sambåndet treffer henne og Vegard Hetlebakke på Betania studentfellesskap på Laksevåg i Bergen. 1. august overtok de som vaktmesterpar der etter Torgeir og Ragnhild Skrunes, og den 21. august gifter de seg.

Vegard går da inn i 30 % stilling. Sara Helen studerer medisin på tredje året på Universitetet i Bergen, mens Vegard har gått to år på Bildøy Bibelskole og jobbet fem år som ungdomskonsulent i Nordhordland Indremisjon, en stilling han har sagt opp. I tillegg til vaktmesterstillingen skal også han studere. De har begge vokst opp i Indremisjonsforbundet.

Alternativ

Hvorfor vil dere bli vaktmesterpar på Betania studentfellesskap?

– Vi har vært mye innom på kveldsbibelskolen og trives veldig godt der. En dag ringte Torgeir til oss og lurte på om det kunne være aktuelt for oss å ta over etter han og Ragnhild. Vi er blitt glad i Betania og synes det var veldig stas å bli spurt, svarer Sara Helen.

– Det virker veldig spennende og kjekt å bo på Betania, og det er et godt alternativ for studenter, legger Vegard til.

Hva ønsker dere som vaktmesterpar for Betania studentfellesskap?

– Vi ønsker å videreføre, inspirere og styrke det arbeidet som allerede finnes. Det er store muligheter i Betania studentfellesskap. Det er et attraktivt tilbud og fellesskap, sier Vegard.

Fellesskap

– Jeg håper vi kan bety noe og være noe for studenter, og at fellesskapet er meningsfylt og en god plass å være, fortsetter Sara Helen.

– Det er kjempeviktig, for det er krevende for unge å være kristen. Å ha et kristent fellesskap er avgjørende, skyter Vegard inn.

Sara Helen bekrefter at det på universitetet ikke er lett å snakke om hva en tror på.

– Mange er kritiske til kristen tro, er hennes erfaring.

– Vi vil at de som bor og kommer her, skal oppleve at det er et sted hvor det er trygt å være kristen og hvor troen kan bli styrket. Det er mye press mange steder. Her er det tilrettelagt for bibelgruppe og fellesskap. Det er lettere å være kristen, for det er et godt sted hvor en kan samtale om tro, føyer hun til.

Videreføres

Kveldsbibelskolen er en del av arbeidet som vil videreføres når den kan starte opp igjen etter å ha vært koronastengt.

– Den er et godt alternativ til en kort andakt, synes Sara Helen.

Bibelgruppe for de som bor i fellesskapet, vil også fortsette.  – Men vi har også mulighet til å tenke nytt, forteller Vegard.

Nye ting

Hva kan dere konkret tenke dere å bidra med av nye ting i Betania Studentfellesskap?

– Det er visst ikke så mye musikk her. Jeg er veldig glad i det og spiller piano og synger. Så jeg kan tenke meg å bidra til at det blir mer musikk, svarer Sara Helen.

– Jeg er interessert i sport. Det blir nok fotball på storskjerm og Krik (Kristen idrettskontakt), kommer det fra Vegard.

Hvordan tror dere det blir som par å leve i et såpass tett fellesskap med andre?

Vi skal bo egen leilighet i samme hus. Så vi kan være i miljøet og samtidig ha en egen plass hvor vi kan trekke oss tilbake, sier Sara Helen Romarheim.

Kristningskongane før Olav

Olsok blir feira til minne om Olav den heilage, men han var slett ikkje åleine blant dei norske kongane om å bidra til innføringa av kristendommen i Noreg.

Om tre år er det tusen år sidan det kanskje viktigaste politiske vedtaket i norsk historie, nemleg innføringa av den såkalla «kristenretten» på Mostratinget. Vedtaket skjedde i det same området der Olav Tryggvasson om lag 30 år tidlegare hadde fått sett opp det som blir rekna som den første kyrkja på norsk jord.

Men forut for både kyrkjebygging og lovvedtak hadde det gått ein langvarig, kulturell prosess som kan ha strekt seg over meir enn 200 år.

Vedtaket på Moster kom som ein konsekvens av at Noreg allereie var vorte kristna i den forstand at kristendommen var den dominerande trua i landet, og åsatrua var på vikande front. Dette var ikkje noko Olav hadde oppnådd i løpet av dei drygt ti år han hadde vore konge på det tidspunktet. Det var heller ikkje noko forgjengaren hans, Olav Tryggvasson, hadde klart i løpet av sine fem år som konge, frå 995 til 1000. Langt viktigare var den politiske strategien to andre kongar hadde følgt, nemleg Håkon «den gode» og nevøen hans Harald Gråfell. Den tydinga desse to, og i særdelesheit Håkon, hadde for utviklinga av kristningsverket i Noreg, er grovt undervurdert i så vel historieskrivinga som i den kulturelle samtalen.

Håkon den gode

Håkon (ca. 920–961) var den yngste av Harald Hårfagres mange søner. Han vart oppfostra hos kong Ethelstan (på norsk: Adalstein) i England, der han vart døypt og fekk ei kristen opplæring. Etter at Håkons halvbror Eirik Blodøks hadde gjort seg så upopulær at han var vorte fordrive frå landet etter berre to år som konge, vart den 15 år gamle Håkon henta frå England og utropt til norsk konge.

Han sette straks i gang med ein kulturpolitikk som la til rette for kristne skikkar og tradisjonar parallelt med dei klassiske, norrøne. Denne var stort sett vellykka. Det kunne berre skje fordi den kulturelle kristningsprosessen i store delar av landet allereie var kome svært langt. Utgravingar har vist at det fanst kyrkjer i Noreg så langt tilbake som på 700-talet.

Rundt 950 freista han derfor å løfta kristningsprosjektet opp på eit høgare politisk plan ved å ta opp saka på Frostatinget. Det var eit dristig grep. I Trøndelag stod den norrøne trua enno særs sterkt. Forsøket førte då heller ikkje fram, og Håkon skrinla deretter kristninga av Noreg som politisk prosjekt.

Denne avgjerda gjorde at Håkon i ettertid av mange vart vurderte som ein fråfallen. Dette er djupt urettferdig mot han både som konge og som menneske. Biskop Fridtjov Birkeli, som òg var ein betydeleg kyrkjehistorikar, hevdar at kong Håkon betydde meir for kristninga av Noreg enn Olav den heilage.

Harald Gråfell

Håkon hadde ingen son som kunne overta som konge etter han. Han vart derfor følgd av «Eirikssønnene», som var nevøane hans. Då Håkon fall, var fire av Eirikssønnene framleis i live, men det var Harald som var den tonegivande blant dei. Dei var alle vorte døypte som unge, saman med foreldra sine. Harald og brørne hans var nominelle kristne. Dei førte det ein må kunna kalla ein negativ kulturpolitikk mot åsatrua og for kristendommen. Den gjekk ut på at dei gamle gudehovane vart rivne, og at kongen overtok dei kostbarheitene som hadde vore i desse hovane. Men han sette aldri spørsmålet om innføring av kristendommen på den politiske dagsordenen i den forstand at dei tok det opp på noko ting.

Det er likevel for enkelt å hevda – som nokon gjer – at grådigheit var kongens einaste motiv for å riva og rana gudehovane. Det er ingen tvil om at det var både ein politisk og religiøs markering frå kongens side å riva desse hovane. Som politisk strategi var den langt meir utfordrande enn den kongen Håkon hadde valt.

Ansvar

At kristendommen styrkte sin posisjon i folks medvit i dei ti åra Harald Gråfell var konge i Noreg, ser vi av det faktum at etterfølgjaren hans som den sterke mannen i Noreg, Håkon Ladejarl, ikkje klarte å utrydda kristendommen i løpet av dei 20 åra han sat med makta, trass i ein særs aggressiv anti-kristendomspolitikk. Dette kom ikkje først og fremst av dei to kongane Håkon og Harald, men rett og slett den langvarige, kulturelle prosessen som hadde føregått over lang tid – truleg heilt tilbake til 700-talet, og som kom av kristen påverknad både frå personar som kom til Noreg og nordmenn sitt møte med kristendommen på kontinentet. KPK

Litteratur:

Birkeli, Fridtjov: Noreg møter kristendommen (Oslo, 1979)

Birkeli, Fridtjov: Tolv vintrar hadde kristendommen vore i Noreg (Oslo, 1995)

Enstad, Nils-Petter: Sverd eller kors? Kristningen av Noreg som politisk prosess frå Håkon den gode til Olav Kyrre (Oslo, 2008)

BETYDELEG: Fyrebilsbibelen har hatt ei betydeleg innverknad, både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier professor Anders Aschim ved Høgskolen i Innlandet. FOTO: Høgskulen i Volda

Utolmodige ungdommar ga oss Bibelen på norsk

I desse dagar er det 100 år sidan det nokre vil rekna som den fyrste Bibelen på norsk, vart tatt i bruk her i landet.

I 1921 vart den fyrste bibelomsetjinga på nynorsk publisert. – Det var ei viktig hending både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Anders Aschim.

Bibelomsetjinga vart brukt for fyrste gong i ei jubileumsgudsteneste for Noregs Ungdomslag i Nidarosdomen den 10. juli 1921 og kom i sal fem dagar seinare.

– Riksmålsutgåva som Bibelselskapet hadde gitt ut i 1904, var såpass nært opp til dansk at vi med ein viss rett kan kalla denne nynorskutgåva for den fyrste Bibelen på norsk, seier Aschim om Fyrebilsbibelen, som utgåva vert kalla.

Førebels

Utgåva, på det som den gang vert kalla landsmål, fekk tilnamnet Fyrebilsbibelen fordi omsetjinga var meint å vere førebels. Den fekk likevel eit langt liv med eit opplag på 100 000 eksemplar, og han har vore viktig for mange forfattarar lenge etter at det kom nyare omsetjingar til nynorsk.

– Den har hatt ei betydeleg innverknad, både kyrkjehistorisk, språkhistorisk og kulturhistorisk, seier Aschim, som saman med professor Per Halse ved Høgskulen i Volda har skrive «Den fyrste bibelen paa norsk» – Historia om Fyrebilsbibelen.

Utolmodige studentar

Ein av dei spesielle tinga med Fyrebilsbibelen er at den vart utgitt av Studentmållaget i Oslo som etablerte ei bibelnemnd i 1916 med tanke på å få gitt ut ei nynorsk utgåve av Bibelen

Aschim trur årsaka til at studentane tok omsetjinga i eigne hender, var at dei var utolmodige og tykte forlaga brukte for lang tid på å få ferdig ei heil omsetjing.

I nokre kretsar i Bibelselskapet var det ein skepsis til landsmål

– I nokre kretsar i Bibelselskapet var det ein skepsis til landsmål, og Bibelselskapet gjorde i utgangspunktet lite for å få Bibelen omsett til nynorsk. Bibelselskapet hadde òg jobba veldig mye med å få ferdig den fyrste riksmålsutgåva i 1904. Det kravde så mykje at Bibelselskapet ikkje torde å ta på seg å gje ut heile Bibelen på landsmål då, fortel professoren.

KJEM MED BOK: Professor i religion, livssyn og etikk ved Høgskolen i Innlandet, Anders Aschim, skriver saman med professor i KRLE ved Høgskulen i Volda, Per Halse, ei bok om Fyrebilsbibelen. FOTO: Høgskulen i Volda

Delar omsett frå før

Ein god del av Bibelen var omsett allereie. Det nye testamentet (NT) vart omsett til landsmål i regi av Det Norske Samlaget i løpet av 1880-talet. Dei hadde fått ein eigen løyving over statsbudsjettet. I 1899 ga Bibelselskapet ut ei utgåve av NT på nynorsk og Salmane nokre år seinare.

– Det vart sett på som ein viktig nasjonal oppgåve å få omsett Bibeltekstar til nynorsk, og Samlaget fortsette å få pengar over statsbudsjettet for å få omsett Det gamle testamentet (GT), men det gjekk ganske treigt. Altfor treigt, meinte disse studentane, fortel Aschim.

Omsetjing på dugnad

Den største bidragsytaren til Fyrebilsbibelen var Alexander Seippel, som var professor i semittiske språk.

– Han starta frå byrjinga og omsette Mosebøkene. Han gjorde det veldig godt, men det gjekk heller ikkje fort. I utgangspunktet ynskja studentane i 1916 å ha ei nynorsk omsetjing klar til reformasjonsjubileet i 1917, fortel Aschim.

Derfor vart det bestemt at dei skulle prøve å få til ei førebels utgåve utan ei fullstendig omsetjing frå grunnspråka med all vitskapeleg sikring som det inneber.

Strategi

– Strategien var å bruka dei skriftene som allereie var omsett, Det nye testamentet pluss åtte bøker frå det gamle, og setta resten ut på dugnad. Fleire av omsetjarane hadde derfor ikkje kjennskap til hebraisk, men støtta seg fyrst og fremst på andre moderne omsetjingar frå Island, Sverige og Danmark, fortel professoren.

Men å bli ferdige til 1917 viste seg likevel å vera umogeleg.

– Alle som har jobba med bilelomsetjing veit at det ikkje let seg gjera å laga ein fullstendig Bibel på berre eit år, seier Aschim som sjølv var involvert i Bibelselskapet si 2011-omsetjing i mange år.

«Ikkje fullkomi, men godt brukande»

Aschim er likevel imponert over at studentmållaget klarte å få gjennomført prosjektet på fem år trass i både praktiske og økonomiske vanskar.

– Resultatet vart ganske bra, sjølv om det er noko sprikande og ikkje heilt einskapleg. Biskopen i Bergen, Peter Hognestad, som gjekk gjennom alle manuskripta under arbeidet, sa: «Fullkomi er ikkje denne utgåva, men ho er godt brukande». Hognestad var sjølv fagmann og hadde vore lærar i GT ved Menighetsfakultetet, fortel professoren.

Inspirert

VIKTIG HENDING: Omsetjinga av Bibelen til nynorsk var ei viktig hending òg i samtida. Faksimile frå Gula Tidend 15. juli 1921.

Aschim fortel óg at det er vanskeleg å få tak i eksemplar av Fyrebilsbibelen i dag, og at han sjølv ikkje har klart å skaffa seg eit.

– Det er fleire forfattarar som har vorte inspirert av Fyrebilsbibelen. Lyrikaren Olav H. Hauge var veldig opptatt av denne utgåva – spesielt omsetjingane til Alexander Seippel. Ein nolevande forfattarar som òg har vore opptatt av Fyrebilsbibelen, er Paal-Helge Haugen. Han har gitt ut ei heil diktsamling med utgangspunkt i tekstar frå den.

Fleire markeringar

100-årsjubileet til Fyrebilsbibelen vert markert på fleire ulike stader i år. Det har allereie vore markeringar under Dei nynorske festspela (10.-13.juni) mellom anna med temautstilling, panelsamtale, festgudsteneste og fagdag.

Hovudmarkeringa skjedde i Nidarosdomen helga 24-25. juli. Nynorsk kultursentrum, Nidaros domkyrkjes kyrkjelyd, Litteraturhuset i Trondheim, Bibelselskapet og Nidaros Mållag inviterte då til orgelmeditasjon og høgmesse i Nidaros domkyrkje, i tillegg til kyrkjekaffi i Vår Frue kyrkje med samtale om Fyrebilsbibelen.

Boka «Den fyrste bibelen paa norsk» – Historia om Fyrebilsbibelen av Anders Aschim og Per Halse kjem etter planen ut i løpet av september. KPK

ENGASJEMENT: Mange av ungdommene stopper opp for å snakke med Reidar fra Åpne Dører og for å få informasjonsmateriell etter møtet om forfulgte kristne i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Åpne dører på ungdomsmøte

Det er et sterkt møte med den forfulgte kirke i Kina på Ungdomscampen, og ungdommene er engasjerte.

LYNGDAL: ‒ Er dere alene, eller er det noen fra politiet eller myndighetene her, spør Reidar, reisekoordinatoren fra Åpne Dører, og ser utover salen med ungdommer på møtet denne onsdagskvelden på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp.

Han har reist mye i lukkede land. Det ønsker han fremdeles å gjøre. Derfor kan han ikke stå frem med fullt navn og bilde. Denne kvelden tar han med ungdommene til Kina og en kinesisk husmenighet og tar rollen som pastor.

Kompromisser
‒ Vi har ikke lov til å samles. Jeg har sittet 20 år i fengsel, fortsetter Reidar og viser til pastor Lamb. Han spør om ungdommene vet hva det står om i Johannes Åpenbaring.

‒ Den boken handler om de siste tider. Der står det mye om at det skal komme forfølgelser. I Kina er det slik at ingen kan forkynne om Jesus til deg før du er 18 år, men i Bibelen står det at en skal gå ut i all verden gjøre disipler. En må også fortelle om Jesus i Kina og andre lukkede land. Vi kan ikke inngå kompromisser med myndighetene når det gjelder det, sier Reidar og kommer med eksempel på hvor frimodige kinesiske kristne kan være.

‒ Når husmenigheter samles, synger de lovsanger, og møtene kan vare i timevis.

Overvåking
I 27 år har han reist for Åpne Dører.

‒ Ungdomslaget mitt hadde lyst til å samle inn penger til Åpne Dører. Jeg ble utfordret til å reise. Siden har det blitt reising, sier Reidar til sambåndet.no.

Ungdommene får høre om hvordan noen menigheter må avgi fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning når de skal på gudstjeneste i Kina. Både utenfor og inne i kirker har myndighetene satt opp overvåkingskameraer med programvare for ansiktsgjenkjenning.

MINIBIBEL: Reidar med en kinesisk minibibel. Den tar liten plass og gjør det mulig å få inn flere bibler i Kina. FOTO: Brit Rønningen

Bibler
‒ Hvor mange bibler har dere hjemme? En? To? I Kina måtte opptil 50 000 mennesker dele på én bibel på 90-tallet. Det var en enorm mangel på bibler.

Så får ungdommene høre om Perleprosjektet. Den 18. juni 1981 ble bibelbeholdningen i Kina doblet på én natt, fra 1 million til 2 millioner. Det ble beskrevet som den største operasjonen i sitt slag i Kinas historie.

‒ Det var et svar på nødropet fra kinesiske kristne: «Gi oss en bibel!», forklarer Reidar.

En million kinesiske bibler ble smuglet via en lekter og en slepebåt til en strand i det sørlige Kina. Ved stranden ventet rundt 2000 kinesiske kristne og hentet biblene i lastebiler og på sykler.

Fra 1950-tallet til rundt år 2000 økte antall protestantiske kristne i Kina fra 700 000 til 70 millioner. I dag er det 100 millioner kristne i Kina. Det er flere kristne i Kina enn det er i USA og flere kristne enn medlemmer i kommunistpartiet. I huset hos pastor Lamb kunne så mange som 400 mennesker samles på en gudstjeneste. For å få plass til hele menigheten ble gudstjenesten gjentatt tre ganger i uken.

‒ Be for landet mitt. Takk for at du ble med på husmøte, avslutter Reidar.

Engasjement
Etterpå stiller han seg opp ved et bord med informasjonsmateriell for Åpne Dører. Mange av ungdommene stopper opp for å snakke. For en av dem er ikke det Reidar forteller, noe nytt, for hun har vært på møte med ham før. En annen ønsker Guds velsignelse i arbeidet. Noen har spørsmål, og noen lurer på hva de kan gjøre og kikker på informasjonsmateriellet og kortene med bilde av forfulgte kristne på forsiden og bønneemner på baksiden.

‒ Du kan be for «Samiah», foreslår Reidar og gir kortet med bilde av «Samiah» til en gutt.

Engasjementet til disse ungdommene er det ikke noe å si på.

NY JOBB: Ruben Lie Monsen taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Til høsten begynner han som assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole. FOTO: Brit Rønningen

Nestsjefen på Sjøholt

Ruben Lie Monsen søkte på lærerjobb på den nye Sjøholt Folkehøgskole. Han ble i stedet tilbudt stilling som assisterende rektor.

ImFs nye skolesatsing, Sjøholt folkehøgskole for 16-åringer og eldre, har oppstart til høsten. På skolens hjemmeside kan man bli kjent med de ansatte. Skolen har blant annet ansatt Ruben Lie Monsen som assisterende rektor.

‒ Jeg søkte på lærerjobb på Sjøholt folkehøgskole og ble tilbudt stilling som assisterende rektor, forteller Lie Monsen til Sambåndet, som treffer ham etter at kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp, hvor han har vært taler, er ferdig.

Et kall
‒ Hvorfor vil du jobbe på Sjøholt folkehøgskole?

‒ Jeg har gått i flere år med en lengsel etter å jobbe på en kristen skole slik at jeg på en tydeligere måte kan få uttrykke troen min.

Lie Monsen er utdannet adjunkt med ledelse i tillegg, og han har de siste seks årene vært lærer på offentlige skoler i Alta og på Giske. Før det igjen var han ansatt som forkynner i ImF. Han bor på Godøya, en times kjøring fra Sjøholt, sammen med familien.

‒ Det å jobbe som forkynner har vært med på å skikke meg til denne jobben. Den pedagogiske utdannelsen og erfaringen vil komme til nytte, mener Lie Monsen og legger til:

‒ Å jobbe som lærer på en folkehøgskole blir nok som å være i en boble, det er 24/7- jobb. Man må se på det som et kall mer enn en jobb.

Foreløpig status for den nye skolen er at selve skolebygget står ferdig til skolestart. Men som Sambåndet meldte i nummeret som kom ut før sommerferien, vil internatbyggene ikke være klar i tide. Elevene blir innkvartert i selve skolebygget den første tiden.

Samfunnsoppdrag
‒ Sjøholt folkehøgskole har som samfunnsoppdrag å gi elevene våre et pauseår, et pusterom, og sammen med eleven stake ut en kurs i vellet av valgmuligheter. Vi håper at et år hos oss gir det nødvendige pågangsmotet og lysten til å gyve løs og fullføre et videregående skoleløp. Samtidig ønsker vi også å vinne dem for Jesus, fortsetter Monsen.

Han ønsker å få frem at skolen fortsatt har plass til å ta imot flere elever.

‒ Selv om dette er en skole for 16-åringer, har vi ingen drop-outs hos oss, understreker han.

‒ Vi er en skole for elever som trenger et pusterom og et pauseår fra den teoritunge og prestasjonsorienterte skolen.

Egenverdi
Hva er viktig for deg som assisterende rektor? 

‒ Det er viktig å vise elevene at de har sin verdi i kraft av at de er den de er, en egenverdi, og ikke i kraft av sine prestasjoner eller relasjoner.

Det har vært litt bråk blant annet rundt skolens verdidokument. Hva tenker du om dette?

‒ Vi opplever lokalt at skolen er ønsket og velkommen. Vi er også overbevist om at det vår skole tilbyr, møter et behov.

Som assisterende rektor kommer du vel ikke til å undervise så mye?

‒ Det blir nok en del undervisning det første året. Stillingen min er delt med 30 % administrasjon og 70% undervisning det første året, med mulighet for å øke administrasjonsdelen etter hvert, sier Lie Monsen og legger til:

‒ Ellers må jeg få uttrykke min store glede over alle de flotte ansatte vi har fått på plass med god kompetanse og med hjerte på rett plass. Vi kommer til å bli en knallbra skole. Dette får vi til. For min egen del sier jeg som Pippi: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert».

Til slutt kommer han med en oppfordring:

‒ Be for skolen.

QUIZ: Hvilken serie spilt inn på dette stedet, vil Britt Karin og Petter Olsen vite. FOTO: Brit Rønningen

Kveldsåpent med Billy Graham og quiz

Det er et variert program på Kveldsåpent, Lyngdal Bibelcamps tilbud til godt voksne.

LYNGDAL: Det er første gang medieleder i ImF, Petter Olsen, sammen med kona Britt Karin, har ansvar for Kveldsåpent på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det har vært variabel oppslutning. Første kvelden var det bare to. Da droppet vi opplegget og bare snakket sammen. Kvelden etterpå kom det fire og da gjennomførte vi opplegget, sier Petter Olsen.

‒ Tredje kvelden, onsdagen, fikk vi en oppfordring om å vise semifinalekampen i fotball-EM mellom England og Danmark. Det var ikke alle som var like interessert i det, så jeg og noen av damene satte oss i vestibylen utenfor og pratet og strikket i stedet, legger Britt Karin til.

Billy Graham
Sambåndet er innom på torsdagskvelden. Folk er litt trege med å komme, men etter hvert er 18 personer samlet, og Britt Karin og Petter Olsen kan begynne med det planlagte programmet.

Første avdeling er en presentasjon om Billy Graham og hans bakgrunn frem til han ble en kjent pastor, forkynner og evangelist.

‒ Da Billy Graham døde i 2018, var det noen som beskyldte ham for å forkynne vranglære (se i kommentarfeltet under artikkelen i lenken). Det gjorde at jeg fikk lyst til å se nærmere på hans bakgrunn og det han sto for, forklarer Petter Olsen overfor sambåndet.no.

Billy Graham var født i 1918 nær Charlotte i Nord-Carolina. Familien var med i en presbyteriansk menighet.

‒ Han var en glad gutt, og han skal ha vært hyperaktiv. Familien hadde husandakt hjemme, og Joh 3,16 var det første verset han lærte utenat. 10 år gammel lærte han en katekisme med 110 spørsmål og svar utenat, og 11 år gammel var han en lesehest. Han leste biografier om predikanter og misjonærer, forteller Petter Olsen til gjengen på Kveldsåpent.

Viktig møte
Så hopper han frem til 1933, under depresjonen.

‒ Det var vekkelsesmøter i Charlotte ved Mordecai Ham, og der var en kristen mannsklubb som ba om vekkelse og at Gud skulle reise opp en mann som skulle evangelisere for mange. Den mannen blir Billy Graham. På et møte med Mordecai Ham tar den unge mannen en beslutning: «Gud jeg forstår det ikke, men jeg gir meg over til deg.»

En av deltakerne opplyser om at hun så overføringen fra da Billy Graham hadde møte i Oslo.

‒ Det var på 1970-tallet (1978, red.anm.), og det var overføring i Kuppelhallen i Stavanger. Vi måtte være tidlig ute for å få plass. Jeg hadde ikke vært kristen i så mange år. De sang «Just som jeg er». Det møtet betydde mye for meg, men jeg husker ikke så mye av hva som ble sagt, forteller hun.

Quiz
Britt Karin Olsen leder neste avdeling i programmet. Det er en quiz. På storskjerm viser hun bilder fra da familien var på tur til England. Quizen går ut på å gjette hvor bildene er tatt, eller hvilken britisk TV-serie som er spilt inn på stedet som det er bilde fra. Et bilde er fra Stonehenge, et annet fra de hvite klippene i Dover. Når det gjelder serier, så skal en innom Broadchurch, Inspektør Morse, Lewis, Unge Morse og Downton Abbey.

‒ Vi planla Englandsferien slik at vi skulle få med oss stedene hvor disse seriene foregår, sier Petter Olsen.

Korset
Han avslutter kveldsåpent med en liten andakt, basert på ukens bibeltimer.

‒ I 1. Kor står det: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Ordet om korset er dårskap for de som ikke tror, for de kjenner det ikke. Vi står i gjeld til dem om å forkynne evangeliet. Dette er ikke toskeskap, men verdt å bygge livet på, fremholder Petter Olsen.