JERNVARE: ImF Sunnmøre nærmer seg nå to år med drift av butikken Johan R. Sunde AS. FOTO: HAAKON RABBEN

Misjonen satte farge på driften

/0 Kommentarer/i , /av

Ikke alle indremisjonskretser driver farge- og jernvarehandel, men det gjør ImF Sunnmøre. Første driftsår i indremisjonens tjeneste ga solid resultatoppgang for Johan R. Sunde AS.

1.januar 2019 overtok ImF Sunnmøre, formelt gjennom nyopprettede ImF Sunnmøre Holding AS, butikkdriften til farge- og jernvarehandelen Johan R. Sunde AS. Forretningen ligger på Eidsnes, 18 kilometer sør-øst for Ålesund.

Ble tilbudt

Kjøpet kom i stand etter at de forrige eierne, ekteparet Linbjørg B. og Johan Sunde, tok kontakt med ImF Sunnmøre og tilbød kretsen å kjøpe butikkdriften. Bygningene er unntatt. Ekteparet ønsket å pensjonere seg.

Ekstraordinært kretsårsmøte 6. november 2018 ga tillatelse til kjøp. Det var nok beroligende for mange at kjøpesummen, som ikke ble opplyst, skulle betales over noen år via driften av butikken. Eneste utlegg for misjonen var de 30.000 kronene som holdingselskapet måtte ha i aksjekapital.

Økning

1.september 2020 mottok – og godkjente – Brønnøysundregistrene årsregnskapet for Johan R. Sunde AS for 2019, altså det første hele året i indremisjonens drift. Årsresultatet er på kr. 2.209.000, en oppgang på formidable 1.518.000 eller 220 prosent, fra 2018.

Salgsinntektene (21.143.000) og driftsinntektene (21.178.000) viste imidlertid en liten nedgang, på 5 prosent hver. Da forstår vi at resultatøkningen har andre årsaker.

Varelager

– Justering av varelageret er hovedgrunnen. Det viste seg at verdien av det var større enn det som lå i regnskapet fra før, sier Kjell Harald Otterlei til Sambåndet. Han leder styrene for både butikkdriften og eierselskapet.

I regnskapet for 2018 var varelageret verdsatt til 9.011.000, mens verdien er oppjustert til 12.050.000 i 2019. Det er en økning på nesten 34 prosent.

Varekostnaden i 2019 gikk ned med 2,3 millioner kroner, som utgjør 16 prosent sammenlignet med 2018. – Vi prøvde å redusere innkjøpet litt og heller selge litt ut før vi kjøper inn mer, sier Otterlei.

1 million

Lønnskostnadene har gått ned med 10 prosent, fra 4.507.000 i 2018 til 4.049.000 i fjor. Posten andre driftskostnader ble redusert med nær 22 prosent. Driftsresultatet endte da på 2,8 millioner, som er en økning på formidable 466 prosent sammenlignet med 2018. Det er det klart høyeste driftsresultatet de siste fem årene.

– Godt og vel 1 million kroner av årsresultatet kommer fra driften. Resten kommer fra oppjusteringen av varelageret, sier styreleder Otterlei.

ImF Sunnmøre Holding AS har tatt et utbytte på 900.000 kroner i 2019. Styrelederen bekrefter at det blant annet skal brukes til å betale ned på kjøpesummen. Når kjøpesummen er nedbetalt, er det meningen at overskuddet fra driften skal være med på å styrke misjonsøkonomien i kretsen.

Bedre enn i fjor

– Så langt i år ligger vi over 2019. Koronapandemien har gjort at flere har brukt penger på å pusse opp hjemme. Dette er en tøff bransje, men fram til nå har dette vært en god investering for misjonen, konstaterer Kjell Harald Otterlei.

Etter det Sambåndet forstår er resultatet så langt i 2020 drøyt 1 million kroner høyere enn på samme tid i fjor.

– I år vil vi bruke noe penger på å pusse opp butikklokalene, kan styrelederen også fortelle.

– Og da kan dere kjøpe varene fra deres egen butikk?

– Det kan vi, ja, svarer Kjell Harald Otterlei med et smil.

ADVENT: - Vi kan bety noe ved å invitere noen på besøk eller besøke noen nå i desember, sier leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland. ILLUSTRASJONSFOTO

Jul med nestekjærlighet på menyen

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Rogaland har startet en aksjon på Facebook hvor de oppfordrer folk til å invitere eller gå på besøk til en familie eller enkeltpersoner i løpet av desember.

 – Vår julefeiring på Ognatun 3. juledag må gå ut i år. I stedet vil vi satse på å samles i små grupper i hjemmene, siden vi ikke kan samles mange til julefeiring på Ognatun, sier leder for ImF-Ung Rogaland, Anne Berit Aarsland til sambåndet.no.

I 2013 inviterte ImF Rogaland for første gang til julefeiring i samarbeid med Kia (Kristent Interkulturelt Arbeid). Siden har det blitt en tradisjon. På grunn av koronapandemien har kretsen i år kommet opp med et alternativ, prosjektet «Julefeiring med nestekjærlighet på menyen».  Prosjektet blir fremmet av en aksjon på Facebook.

Prioritere
– Hvem kan vi være med å bety noe for i desember? Vi kan bety noe ved å invitere noen på besøk eller besøke noen. Vi vil oppmuntre til å nedprioritere andre ting for å prioritere å gå på besøk eller invitere på besøk, fortsetter Aarsland.

ImF Rogaland organiserer tiltaket, og i første omgang vil de sende invitasjon til de som har vært med på julefeiringen på Ognatun. Kretsen vil også ta kontakt med Hå mottak og inkludere de som bor der. Aarsland nevner at et alternativ til å samles hjemme kan være å invitere en familie eller enkeltpersoner på kafé eller restaurant.

Rammer
– Vi anbefaler at det blir lagt klare rammer for et slikt besøk, som at juleevangeliet blir delt, sier Aarsland.

Hun fremholder at man må følge anbefalte smitteverntiltak, noe som blant annet betyr at hvis en prioriterer å være med på dette prosjektet, bør en ha færre andre nærkontakter samme uken. Alle som vil, kan delta i prosjektet, selv om en ikke har vært med i komiteen for julefeiringa.

Håp
– Vi håper at vi på denne måten kan snu koronasituasjonen til noe positivt, og at slike besøk vil skape gode og varige relasjoner mellom etniske norske familier og våre nye landsmenn. En invitasjon kan også bety mye for andre som kjenner på ensomhet i desember. Forhåpentligvis kan vi gjennom dette få bety noe for enda flere enn vi hadde kunnet med julefeiring på Ognatun, understreker Anne Berit Aarsland.

ENHETLIG: Den delvis ImF-eide NLA Høgskolen etterlyser en tydeligere ledelse i universitets- og høyskolesektoren under koronapandemien. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Slik påvirket korona høgskolene

/0 Kommentarer/i , /av

Økt ensomhet blant studentene samtidig som akademiske resultater forbedret seg. Det er to stikkord for hvordan pandemien så langt har påvirket fire kristne høgskoler.

Det er Kunnskapsdepartementet som i brev av 5. oktober har bedt universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) rapportere om hvilke erfaringer de så langt har gjort seg med koronapandemien. Sambåndet har bedt om innsyn i svarene fra NLA Høgskolen, som er delvis ImF-eid, Fjellhaug internasjonale høgskole, som er eid av NLM, Ansgar høyskole, som eies av Misjonskirken og Vid vitenskapelige høgskole, som blant annet eies av Det norske misjonsselskap (NMS).

Psykososialt

Studentenes psykososiale arbeidsmiljø er den faktoren som vekker størst bekymring hos ledelsen ved disse fire skolene. Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH) melder at det «grunn til bekymring». – Våren 2020 ble det tydelig at studenter opplevde det som krevende å sitte hjemme. Høsten 2020 ser vi at smitteverntiltak resulterer i mindre liv og færre treffpunkt på campus for studentene, melder FIH i brevet som er datert 15. oktober. Noe av det skolen vil legge vekt på fremover, er nettopp å «finne, prioritere og gjennomføre tiltak» for å skape et godt psykososialt miljø for studentene.

Ansgar høyskole melder 7. oktober at de kansellerte fadderopplegget høsten 2020 og tror det er en av flere årsaker til at «vi får flere tilbakemeldinger enn tidligere om sosiale utfordringer blant studentene». Skolen har tilbudt alle studentene delta i såkalte Fortell-grupper, som er samtalegrupper med temaer innenfor psykososial helse og faglig utvikling. NLA Høgskolen rapporterer 15. oktober om at de har «midlertidig økt ressursene til vår egen samtaletjenestene for studentene, i tillegg til de helse- og rådgivningstjenesten som tilbys gjennom studentsamskipnadene».

Vid vitenskapelige høgskole melder 16. oktober at «flere studenter har følt seg isolert og ensomme». Campusundervisning er ifølge direktør fagstøtte, Ingeborg Mongstad-Kvammen, «et stort savn for studentene». Skolen søker derfor å holde campusene åpne og har også ansatt miljøarbeidere for å jobbe med det psykososiale miljøet for studentene. Dette vil også være et satsingsområde fremover.

En ny undersøkelse bekrefter dette bildet.

Mindre stryk

Når det gjelder akademiske resultater, er bildet mer positivt. «Pandemien ser ut til å ha hatt positiv heller enn negativ påvirkning på gjennomføring og opptak, rapporter FIH. NLM-høyskolen kan vise til 46 prosent nedgang i strykprosenten fra 2019 til 2020. Antall studiepoeng per student økte med nesten 17 prosent.

Også Ansgar høyskole melder at eksamensresultatene for våren 2020 var bedre enn tidligere år. Det samme gjelder for oppmøteprosenten til selve eksamensgjennomføringen. Antall stryk eller gjenopptatte eksamener og utsatte eksamener har dermed gått ned. Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen omtaler i liten grad dette punktet.

Kritisk

Studiesjef Marit Offerdal ved NLA Høgskolen kan fortelle om en undersøkelse blant ansatte sommeren 2020 om hvordan de hadde opplevd og håndtert unntakstilstanden på våren. Tilbakemeldingene tydet på at ansatte opplevde tillit til ledelsen, og det ble meldt om bedre samarbeid på tvers av studiesteder og avdelinger. Mange ansatte signaliserte også at de i framtiden ønsker en fleksibilitet med tanke på hjemmekontor.

NLA Høgskolen er for øvrig den av de fire høgskolene som er mest systemkritisk i sin rapport til Kunnskapsdepartementet. Studiesjef Marit Offerdal skriver at mediene var en viktig informasjonskanal for kriseledelsen ved høgskolen. – Vårt inntrykk er at sektoren ofte var usikker på hvordan signalene fra høyere hold skulle tolkes, og at de ulike UH-institusjonene skjelte til hverandre for å finne svar. En tydeligere og enhetlig ledelse i UH-sektoren hadde vært hensiktsmessig, framholder Offerdal. Stengning av studiestedene ble eksempelvis praktisert ulikt fra en institusjon til en annen.

Mens FIH melder om «gode nok ressurser til raskt å kunne stille om til digital undervisning», rapporterer Vid om investeringer i datautstyr, og at det fortsatt er «nødvendig med større investeringer i digital infrastruktur». NLA kan fortelle at «digitalisering av undervisning skjedde nærmest fra en dag til en annen», og at både ansatte og studenter viste høy evne til omstilling.

NYTT: Slik ser det nye skolebygget ut. FOTO: Privat

God start for ny kristen barneskole i Ålesund

/0 Kommentarer/i , /av

Møre ungdomsskule har utvidet og skiftet navn til Møre barne- og ungdomsskule Ålesund. Avdelingsleder for det nye barnetrinnet er fornøyd med åpningen.

Møre ungdomsskule som holder til på Hatlehol i Ålesund og er stiftet av ImF Sunnmøre, åpnet i høst et skoletilbud for barnetrinnet, og skolen heter nå Møre barne- og ungdommsskule Ålesund. Den 27. oktober var det offisiell åpning av den nye barneskolen og det nye skolebygget.

– Åpningsdagen av den nye skolen var stor stas. Hele skolen var samlet ute i et nydelig vær til festtaler, snorklipping og dansing av Bli med-dansen. Etterpå vanket det omvisning og til slutt en skolebolle til hver, bakt på det flunkende nye og koselige skolekjøkkenet, sier avdelingsleder på barnetrinnet, Turid Beate Bjørnerem, til sambåndet.no.

God plass
Den nye barneskolen har startet opp med 1. og 2. trinn og har til sammen ti elever. De første månedene brukte de klasserommene i den eldste delen av skolebygget. Etter høstferien fikk de flytte inn i det nye skolebygget.

– Vi har godt plass til flere og ser frem til å fylle opp klassene. Til neste høst tar vi inn elever til 1., 2. og 3. trinn. Inntaket av elever er allerede i gang, og vi tar inn elever etter hvert som søknadene kommer inn.

Lokalskole
– Hvorfor har dere startet ny barneskole?

– Skolen har lenge hatt et populært tilbud til ungdomstrinnet, men vi ønsker nå også å kunne gi et tilbud til elever i barneskolealder, svarer Bjørnerem.

Hun utdyper hva slags skole de ønsker å være:

– Vi ønsker å være en lokalskole for familier som bor i området rundt Hatlehol, Flisnes og Blindheim. Samtidig ønsker vi å være en skole for familier som bor i hele Ålesund kommune og Sula kommune. Vi ønsker å være et godt alternativ og supplement til de kommunale skolene og å være en skole med de kristne verdiene i bunn.

GARDEROBE: Her er garderoben i det nye skolebygget. FOTO: Privat

Oppstart
– Hvordan har det første semesteret vært?

– De første månedene har vært veldig fine. Vi har hatt en fin oppstart hvor vi har fokusert mye på å bygge et trygt og godt sosialt miljø. Vi ønsket at både elever og lærere skulle bli godt kjent, og vi ønsket å legge grunnlaget for et godt læringsmiljø. Dette mener vi at vi har fått til på en god måte.

Bjørnerem forteller videre at de også har satset mye på uteskole, med en fast uteskoledag hver uke hvor de drar på tur og utforsker nærområdet, både i skogen, på fjellet og i fjæra. De andre dagene i uken har de også en undervisningstime ute på lekeplassen på skolen.

– Da tar vi med undervisningen ut med praktiske oppgaver og aktiviteter der elevene samarbeider.

Nytt bygg
– Hvordan har det vært å være i et nytt bygg?

– Både elever og lærere har gledet seg hele høsten til å komme på plass i det nye bygget med de mange fine fargene. Klasserommene er store, med god plass og med mye lys fra alle de store vinduene. Både fargene og det lune panelet på veggene skaper en lun atmosfære i rommene, sier Bjørnerem og føyer til:

– Midt mellom klasserommene og garderoben er et stort åpent vrimleareal i alle regnbuens farger. Her vil man etter hvert kunne samle alle klassene på småtrinnet til felles samlinger og opptredener. Midt i rommet står en scene klar til bruk, og i bakgrunnen viser fjellene som gir oss et klart hint om skolens motto: «Eg lyfter mine augo». Skolen har også fått nytt stort skolekjøkken og kan endelig tilby faget «mat og helse» i egne lokaler.

Avdelingslederen er også fornøyd med skolens uteområde med huskestativer, en lang sklie, et stort sandområde til å grave og bygge på og god plass til å boltre seg på.

– Utetida er gull verdt og høyt verdsatt, uansett vær. På denne sida av skolen er vi godt skjermet fra veien, og på solskinnsdager blir det varmt og lunt.

Grunner
– Hva slags bakgrunn har elevene – bare fra kristne familier eller blandet bakgrunn?

– Det er i hovedsak tre ulike grunner til at elever og foreldre søker plass ved skolen. En av grunnene er at skolen vår er litt mindre enn andre barne- og ungdomsskoler. En annen grunn er at skolen fokuserer på trygt og godt skolemiljø. Og noen velger skolen på grunn av det kristne verdigrunnlaget, sier Turid Beate Bjørnerem.

JULEHANDEL: Fra julehandelen på Eide. FOTO: Privat

Inviterer til julehandel uten mingling

/0 Kommentarer/i , /av

Nordmøre og Romsdal Indremisjon har tilpasset seg de nye koronarestriksjonene og endret navn og innhold på den årlige julemessa.

Til vanlig har Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) sin årlige julemesse på Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun folkehøgskole).

– Det ble klart at vi ikke kunne være der på grunn av koronapandemien, og vi måtte tenke kreativt. Vi fant ut at vi ville skalere det ned til flere mindre julemesser forskjellige steder i kretsen. Da de nye restriksjonene kom for et par uker siden, måtte vi tilpasse enda mer, selv om smittetallene her i området er lavere enn andre steder i landet, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

JULEGAVER: Hjemmelagde julegaver å få kjøpt på julehandel på Torvikkbukt bedehus. FOTO: PRivat

Omdøpt
NRI har omdøpt julemessa til julehandel. Lørdag 21. november var det julehandel på Eide og Torvikbukt. Der var det salg av håndarbeid, treverk og julebakst. Det var også loddsalg for kretslotteriet og salg av lodd som ble trukket på kvelden. Noe av arrangementet ble også sendt direkte på Facebook. Neste lørdag blir det julehandel på Nesjestranda bedehus i Molde kommune.

Mingling
– Hvordan gikk det?

– Det gikk veldig bra, og det ble avholdt på en trygg og god måte med tanke på smittevern. Vi hadde en øvre grense på 15 personer som kunne være inne og handle samtidig, og en separat inngang og utgang. Det var ikke salg av kaffe eller mat. Vi måtte unngå mingling. Så folk måtte kjøpe det de skulle ha og så dra hjem igjen, sier Martinsen og legger til:

– Slik situasjonen er, må vi dessverre avstå fra den sosiale biten. Men vi er glad for at vi kunne arrangere julehandel.

Viktig
Martinsen forteller at det var et forferdelig vær, men en opptelling viser at likevel var 50 personer innom julehandel på Eide og 26 personer på Torvikbukt, og det kom inn 47 000 kr på til sammen fire timer.

– Vi må si takk til alle som kom og som ønsker å støtte oss.

– Hvor viktig er julemessa for NRI?

– Det er en viktig inntektskilde, sier Ole Christian Martinsen og viser til at de pleier å få inn 100 000-130 000 kr på den store julemessa og 50 000 kr på julemessa på Averøya. I tillegg får de inn 100 000-150 000 kr på julemarked.

INNSPILLING: Aud Kindervåg Halsne og Arild Ove Halås under innspilling av Stjerndryss i advent. FOTO; Privat

Lager digitalt Stjernedryss

/0 Kommentarer/i , /av

ImF Sunnmøres årlige arrangement "Stjernedryss i advent" blir litt annerledes i år. I stedet for å samles fysisk kan man samles foran skjermen hjemme i stua.

– Da alt ble stengt ned, bestemte vi oss for å lage et digitalt Stjernedryss. Vi flyttet lys- og lydutstyr og kamera til Ingeløa på Godøya, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Ingeløa på Godøya er der hvor P7s TV-program «Tett på» ble spilt inn, en ombygd låve på gården til Linda og Karl Arne Austnes, sistnevnte tidligere kretsleder i Sunnmøre Indremisjon.

Gjester
Innspilling av Stjernedryss er godt i gang. Det blir fire sendinger som sendes fredag kveld kl. 19.30 på ImF Sunnmøres Facebookside. Den første sendingen blir fredag 20. november.

– Hvordan blir programmet på det digitale Stjernedryss?

– I hvert program vil det være en eller to gjester, og vi vil fokusere på et tema som er knyttet til gjestene. Så blir det musikkinnslag av en eller flere sangere. Til slutt blir det en appell eller andakt. Vi gir også folk mulighet til å støtte ImF Sunnmøre på Vipps.

Hilde Margrethe Gjengedal, Gudrun Longva, Marit Stokken Berland, Irene Krokeide Alnes og Linda Austnes er noen av gjestene.

Annerledes
– Hvordan vil det digitale Stjernedryss skille seg fra de fysiske Stjernedryss som har vært tidligere?

– Det blir annerledes. Vi bruker å ha en gratis utlodning og matservering. Det blir det selvfølgelig ingen ting av. Nå inviterer vi i stedet til Stjernedryss hjemme i stua, sier Johan Halsne og legger til:

– Det er spennende å bruke digitale plattformer for å formidle budskapet. Vi må bruke de verktøyene som er mulige nå som alt er stengt ned. Mens en dør er lukket, åpnes en annen dør.

Myker opp møte-råd, fraråder juletrefester

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Tilbud for unge bør være et prioritert område resten av 2020, mener generalsekretær og kretsledere i ImF.

Torsdag ettermiddag går ImF ut med et oppdatert råd om arrangement i den gjeldende smittesituasjonen knyttet til koronaviruset. Mens rådet 6. november gikk ut på møte-stopp i to uker, er det oppdaterte rådet «ikke så kategorisk», for å bruke misjonsledernes eget uttrykk. Til gjengjeld gjelder det for lengre tid, faktisk ut året 2020.

Råd

I stedet for å avlyse alle arrangement mener ImF nå at man skal vurdere det opp mot de beviselig store lokale variasjonene i smittespredning. Punktvis kan anbefalingen oppstilles slik:

  • Foreninger og forsamlinger bør fortsatt vise «et stort samfunnsansvar for å slå ned pandemien».
  • Misjonsfolket rådes til å fortsatt unngå unødige reiser og de må «ha strenge tiltak ved gjennomføring av arrangement».
  • De som er ansvarlige for et arrangement, må følge nøye med på smittesituasjonen i sin region og sette seg inn i det som måtte være av lokale retningslinjer.
  • Man bør ha «et våkent blikk for arbeid blant unge».  

Vil prioritere unge

– Tilbud for unge bør være et prioritert område, understreker altså misjonslederne. De vedgår at dette er et paradoks ettersom det nå er i aldersgruppen 13-19 år at smitten øker mest. 

– Unge står i en viktig brytningstid i livet, og dersom en mister kontakten med dem, kan det være for godt. Derfor bør en gjøre sitt ytterste for å opprettholde ungdomsrelaterte tilbud, understreker generalsekretær og kretsledere. 

Konkret anbefaler de å bruke «eksisterende kohorter» eller grupper fra de unges skolehverdag, og det bør være tydelige skiller mellom kohortene. Man må også være tydelig på at det får konsekvenser dersom avstandsreglene ikke overholdes. 

Juletrefester

For alle typer sammenkomster anbefaler misjonslederne at «arrangement som inviterer personer fra forskjellige deler» av regionen eller kretsen, bør unngås. Dette for ikke å bidra til at smitte spres mellom områder.

– Tradisjonelle juletrefester bør unngås – slik det ser ut nå, lyder anbefalingen om den tilstundende julefeiringen.

Hovedregel om 50

Misjonslederne viser til hovedregelen om maksimalt å samle 50 deltakere der en overholder minsteavstand på én meter fra skulder til skulder i alle retninger (20 i Bergensområdet). 

– Eneste unntak for denne regelen er lokaler med fastmonterte stoler, der en kan ha 200 deltakere, påpekes det i et dokumentet som er sendt ut. I ImF-sammenheng er det trolig bare Fredheim Arena i Sandnes som oppfyller kravet til hva som er et «fastmontert sete». 

App

Bestemmer en seg for å arrangere, må alle deltakerne registreres, og listene skal oppbevares i 14 dager. Den ImF-utviklede appen meet316 er et aktuelt hjelpemiddel her. Hver deltaker skal sitte på samme stol hele tiden, og møteverter bør henvise plass. Legges det opp til forsamlingssang, krever smitterisikoen større avstand enn én meter.

Arrangører må være særlig påpasselige før og etter et møte eller gudstjeneste. Man må passe på at det er god avstand mellom folk som er på vei inn eller ut av lokalet eller som er i gangen eller ute på parkeringsplassen.

Mingling forbudt 

– «Mingling» (smådrøs i grupper, red.anm.) er ikke lov, og kaffe og kaffemat må unngås, fastslår misjonslederne.

Den tidligere annonserte digitale lederdagen 7. november ble avlyst de aller fleste steder, men misjonslederne viser til at videoressursene blir liggende på nettstedet imf.no. 

– Vi oppfordrer sterkt folk til å ta disse i bruk når det vurderes som forsvarlig, understreker misjonslederne, som avslutter med å minne om Pauli oppfordring om forbønn «for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling» (1. Tim 2,12). 

LETTELSE: – Tanken på de ansatte og selskapets overlevelse er det som har ligget tyngst på meg i denne tiden, og derfor opplever jeg nå at jeg kan senke skuldrene.

Plussreiser kan ta inn permitterte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Misjonseide Plussreiser får 2,5 millioner kroner til omstilling av virksomheten og kompetanseheving for ansatte.

– Vi er glad og takknemlig, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Beløpet på 2,5 millioner er samlet støttebeløp fra Møre og Romsdal fylkeskommune, Ålesund kommune og Innovasjon Norge.

– Regjeringen hadde satt av 250 millioner kroner, mens det totalt sett ble søkt om 600 millioner, opplyser Halsne.

Mer i Norge

Støtten som Plussreiser nå får, skal gå til omstilling og kompetanseheving. For Plussreisers del handler det om skoleturer, økt andel norgesturer og pilegrimsturer. I tillegg kan pengene brukes til markedsføring og til å dyktiggjøre ansatte på selv å booke fly (Amadeus-systemet).

– Vi har også fått støtte til å utdanne ansatte innen regnskap og reiselederutvikling, sier Halsne.

Fram til koronapandemien satte inn var 95 prosent av turene til Plussreiser utenlandsreiser. Andelen innenlandsreiser må nå betydelig opp.

11 ansatte

– At vi nå får penger til disse prosjektene gjør at vi kan ta inn 11 ansatte igjen fra nyttår i ulike stillingsstørrelser. Ikke alle kan komme tilbake i den stillingsstørrelsen de hadde, men vi får sysselsatt alle. Støttebeløpet og selskapets egenandel rekker til seks måneders sysselsetting, og styrelederen har gitt klarsignal, forteller Aud Kindervåg Halsne.

Den daglige lederen kan opplyse at staben blir redusert med nesten fem årsverk ved naturlig avgang.

– Ingen er sagt opp, men noen har valgt å si opp selv for å begynne med studier og omskolering, mens andre går av med pensjon rett over nyttår, utdyper Halsne og fortsetter:

– Tanken på de ansatte og selskapets overlevelse er det som har ligget tyngst på meg i denne tiden, og derfor opplever jeg nå at jeg kan senke skuldrene.

Søkte om mer

For å sette beløpet på 2,5 millioner kroner i perspektiv, opplyser Halsne at Møre og Romsdal fylkeskommune totalt skulle fordele 19 millioner kroner. Plussreisers andel utgjør 13 prosent av dette.

– Vi søkte om mer enn det dobbelt av det vi fikk. Noen av de foreslåtte prosjektene våre ble forkastet, opplyser Halsne.

Selv om pakkereisebransjen kanskje er den som er hardest rammet av pandemien, er den daglige lederen opptatt av å få fram at «Norge er et land som sitter på den grønne gren», som hun uttrykker det.

– Jeg snakker daglig med agenter i andre land som lever fra hånd til munn, mens vi – med våre ordninger – opplever en helt annen virkelighet, framholder Halsne.

Håndsrekning

Etter at restriksjonene ble lettet litt på før sommeren fikk Plussreiser i gang en del norgesturer.

– Det vi har prøvd på i sommer og høst, har folk virkelig tatt imot. Vi har fått en enorm håndsrekning fra kundene våre, understreker Halsne.

Innen tre måneder var gått hadde Plussreiser betalt tilbake de 23,5 millioner kronene som kunder hadde til gode for turer som måtte avlyses. Det utløste de første 2,3 millioner kronene fra Innovasjon Norge som sambåndet.no fortalte om 22. juli.

Julegave.

Plussreiser har nå også fått tilbake nesten alle de pengene selskapet hadde utestående hos flyselskapene. Et eventuelt tap kan være så lavt som om lag 100.000 kroner.

– Det skal komme en ny tildeling til de som har refundert kundene sine. En del av lånet på sju millioner kroner kan bli omgjort til kontantstøtte. Vi håper det blir julegaven til Plussreiser, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne.

På KVS Lyngdal har de innført forbud mot personlige arrangement. FOTO: ImF Media arkiv

Strengere koronatiltak på KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Etter et smitteutbrudd i Lyngdal kommune har elevene på KVS Lyngdal fått forbud mot å samles i fritiden.

Fredag 13. november meldte NRK Sørlandet om et stort smitteutbrudd etter to større samlinger i en rumensk menighet som holder til i forsamlingshuset Betania i Lyngdal og der hundre personer fra ulike Agder-kommuner deltok. Tirsdag kveld er det, ifølge Lyngdal kommune, totalt 49 smittede og isolerte personer i Lyngdal. Betania eies av De frie evangeliske forsamlinger. 

Tiltak
Rundt 800 personer er i karantene i Lyngdal. Kommunen har innført strengere koronatiltak og avlyst all organisert trening, samt religiøse arrangement og stengt Lyngdal Kino og Sørlandsbadet. Påbudet gjelder til og med 16.11, men blir trolig forlenget med en uke. I tillegg er skolene Årnes skole, Å barneskole, Kvås skole, Lyngdal ungdomsskole og Lyngdal kristne grunnskole, berørt i større og mindre grad.

Smittekilde trolig funnet

Ifølge en pressemelding fra Lyngdal kommune tirsdag er kommuneoverlege Henriette Pettersen nå rimelig sikker på at smittekilden til dette utbruddet er funnet. Hennes hypotese er at smitten kom til Lyngdal med en utenlandsk arbeider som ankom Norge via Sandefjord lufthavn Torp tirsdag 27. oktober. Noen dager etter ankomst testet denne personen positivt for covid19. Kommuneoverlegen mener det var her det startet. Fra denne personen har smitten spredt seg videre til menigheten i Lyngdal, som ble et episenter for dette utbruddet.

Kort tid etter at viruset kom til Lyngdal, er det bragt videre til en industribedrift i Farsund, og trolig videre til koret Nordvesten i Farsund. Ifølge NRK Sørlandet tirsdag har over 85 personer testet positivt på covid19. De fleste er fra Lyngdal, men også nabokommunene Lindesnes, Hægebostad og Farsund er berørt. Til sammen er over 1300 i karantene i de fire sørlandskommunene. 

Skjerpet
Det er ikke påvist noe koronasmitte på den ImF-eide videregående skolen KVS-Lyngdal, men rektor Ståle Andersen opplyser til sambåndet.no at smittevernreglene ved skolen er skjerpet.

– Det nye er at elevene ikke kan samles i fritiden. Siden lørdag har vi hatt forbud mot personlige arrangement på skolen. Elevene må holde seg på hyblene og ha begrenset sosial kontakt med hverandre, men de kan gå på tur. Ellers er skolehverdagen som før, sier Andersen.

Det betyr at det ikke blir noe av det neste torsdagsmøtet i idrettshallen.

– Hvordan takler elevene dette?

– Vi opplever ikke motstand mot de nye restriksjonene. Jeg har inntrykk av at de vil være med på å følge dem, og at de håper at de på den måten kan være med på at smittesituasjon kan komme under kontroll. Vi håper jo at dette ikke skal vare for lenge.

Avlyst
Andersen er også formann i Lyngdal bedehusforsamling, som holder til i Lyngdal bedehus. Alle arrangement i forsamlingen er avlyst inntil videre.

– Vi hadde det siste søndagsmøtet den 1. november, forteller Ståle Andersen.

ImF sentralt gikk fredag 6. november ut med anbefaling om at det ikke ble holdt møter to uker fram i tid. Regjeringen kom 5. november med nye nasjonale koronatiltak som anbefaler at man i størst mulig grad seg hjemme og begrenser sosial kontakt.

Lyngdal kommune legger ut informasjon her.

OVERVELDA: Dagelg leiar Ragnhild Kristine Vartdal Espeland i Radio Sunnmøre er overvelda over det gode resultatet av radiomessa. FOTO: Radio Sunnmøre

Digital radiomesse over all forventing

/0 Kommentarer/i , /av

Traas i koronarestriksjonar blei det eit rekordresultat på over 300 000 kroner for årets utgåve av radiomessa til Radio Sunnmøre.

‒ Det var heilt fantastisk, nesten ikkje til å tru. Vi hadde ikkje så store forventningar, men dette er over all forventning, seier dagleg leiar Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre til sambåndet.no om resultatet av årets radiomesse.

I 2019 samla dei inn 160 000 kr, og det var rekord. I år valde dei å ha ei digital radiomesse på grunn av Covid-19.

Rekord
‒ Vanlegvis har vi om lag 100 frivillige som er engasjert i radiomessa. I år var det i hovudsak hovudkomiteen som sto for det meste av arbeidet.

På ei vanleg radiomesse får dei inntekter frå loddboksal, kafésal, tombola, grautsal og lynlodd.

‒ Desse inntektene mista vi i år. Derfor håpa vi på å få inn 50 000-60 000, fortel Vartdal Espelund.

Men resultatet av den digitale radiomessa fredag den 6. november viste at det kom inn over 300 000 kr, og 100 000 av desse kom frå ein anonym givar. Det er ny rekord.

Nervar

Ole Andreas Høyberg, og med artisnamn Adam Cliff, song live under Radio Sunnmøre si digitale Radiomesse. Foto_Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Vartdal Espelund forklarer det med at mange ringde og bestilte varer og lodd, og fleire gav ei messegåve og takka for at dei ikkje hadde fysisk radiomesse. Ja, det det ringde så mange at «Det kokte på telefonlinjene midt på dag, så vi måtte restarte linja», som det står i pressemeldinga frå Radio Sunnmøre. Og mange frivillige heiv seg rundt og baka i to veker over fire hundre lefser, haugar med aniskringler og ambrosiabrød og mykje anna godt.

I pressemeldinga innrømmer Vartdal Espelund at det var nervar i forkant for om ein fekk selt nok lefser og bakst og basarbøker.

‒ Fekk de selt all baksten?                            

‒ Ja, det er ingen ting igjen.

Dugnad

I sendinga i samband med den digitale radiomessa, var det med fleire gjester i studio, mellom andre utviklingsminister Dag Inge Ulstein, artist Adam Cliff/Ole Andreas Høyberg og fleire av dei frivillige som var med og gjorde dagen mogleg.

Radio Sunnmøre når fleire tusen lyttarar på Sunnmøre kvar veke og sender over heile Sunnmøre på FM og Dab, i tillegg til døgnet rundt på internettradio og via appen Radioplayer. I tillegg har radiokanalen i år hatt rundt 20 000 brukarar som den når med intervju lagt ut på heimesida og podkast, og den har over 6000 aktive følgjarar på Facebook.

‒ Radiomessa var ein enorm dugnad som det var fascinerande å være vitne til. Det er tydeleg at Radio Sunnmøre er ein lokalradio mange ynskjer å ha og som betyr mykje for mange, konkluderer Ragnhild Kristine Vartdal Espelund.

BYGGJER: På Kleppe på Jæren er dei i gong med å ta ned noko av det gamle bedehuset slik at arbeidet med å reise den nye forsamlingssalen kan kome i gang for alvor. Foto: Oddvar Brennhovd.

‘- Forsamlingsbygging er ein vekstfaktor

/0 Kommentarer/i , /av

Forskar Olaf Aagedal er ikkje overraska over det det omfattange byggjearbeidet som skjer i bedehusland, og han ser det som del av ein langvarig trend.

Dei siste tiåra er mange små kvitmåla bedehus lagt ned i Norge, men i bygder som Evje i Setesdalen, Kleppe på Jæren, Veavågen og Sæveland på Karmøy og Kvinesdal vest på Agder både byggjer og tenkjer dei stort. På kvar av desse stadene vert det investert godt over 20 millionar kroner i heilt nye bedehus, slik Sambåndet har meldt i bladet for oktober og på nett.

Ikkje overraska

Forskar Olaf Aagedal i Kifo (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) har fylgd utviklinga i bedehusland lenge og ser det som no skjer, som ein del av ein langvarig trend.

– Så desse satsingane er ikkje overraskande for deg?

– Nei, eg kan ikkje seie det er overraskande. Vi har lenge sett ein kombinasjon av at små bedehus anten vert stengde og seld eller at dei står der, men har låg aktivitet, samstundes som det vert bygd større bedehus meir sentralt rundt om i kommunane. Dette skjer særleg på Sør- og Vestlandet, seier Aagedal til Kristelig Pressekontor.

Les òg: Arbeidet lagt ned på 70 bedehus.

Han stadfestar at nysatsinga i år og i 2021 fell inn i dette mønsteret.

– Det som forsterkar dette, er at tilhøvet mellom Indremisjonsforbundet og Den norske kyrkja er meir anspent enn før. Vi ser ei utvikling i retning av eigne indremisjonsforsamlingar med eit totaltilbod med mellom anna dåp og konfirmasjon. Dette er ein vekstfaktor, meiner han.

23 millionar

SPENNING: – Utbygginga av nye bedehus vert forsterka av at tilhøvet mellom Indremisjonsforbundet og Den norske kyrkja er meir anspent enn før, seier forskar Olaf Aagedal. Foto: KIFO.

Som Sambåndet har meldt (lenka øverst), vert det til dømes investert 23 millionar kroner i det nye Tryggheim bedehus på Evje. Leiar for økonomikomiteen, Terje Greibesland, sier til KPK at det som skjer på Evje, er utslag av at det vert tenkt nytt i bedehus-Norge, og at dette fører til omstrukturering gjennom satsing på større forsamlingslokale. Dette er heilt i tråd med Kifo-forskar Olaf Aagedal si forståing.

– Når små bedehus vert lagde ned, er det ikkje uttrykk for at rørsla klappar saman, men at strukturen vert endra, seier Aagedal.

Forskaren kallar dei nye store bygningane aktivitetsbedehus.

– Dei er bygde for fleire aktivitetar enn dei tradisjonelle små bedehusa, med grupperom for barn og ungdom som det ikkje var så mykje av før. No vert bedehusa lagt meir til rette for ymse alders- og interessegrupper, og det krev større hus, seier Aagedal som også legg vekt på betydninga av den store gjevar- og dugnadsviljen rundt slike prosjekt. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen