Danielsen ungdomsskole Haugesund FOTO: ImF Media arkiv

Ungdomsskoler forbereder seg på å åpne igjen

(Korona) De ansatte ved Danielsen ungdomsskole Haugesund har blant annet hatt «trappemøte» med elevene for å følge dem opp i en unormal og uvirkelig skolehverdag.

Rektor Odd-Erik Eriksson ved Danielsen ungdomsskole Haugesund vet ikke når skolen vil åpne. Ifølge e-post de har fått fra Utdanningsdepartementet, er det ennå usikkert når ungdomsskolene vil åpne, men det kan skje raskt.

Foreløpig går vi uvisse og spenning, sier Eriksson.

Denne uvissheten synes rektor Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen er vanskelig.

Vi vet ikke hvem eller hvor mange det vil åpnes opp for, men vi er begynt å planlegge for klasseromsundervisning, sier Fagermoen.

Forberedelse
Danielsen ungdomsskole Haugesund er også i gang med å forberede seg til åpning.

Det vi har gjort, er å ordne klasserommene som er for 30 elever, til maks 20 elever. Vi har antibac fremme overalt og har hengt opp plakater om hygiene og renhold. Vi har strengere rutiner på rengjøring, særlig av dørhåndtak og lysbrytere, og vi har rutiner når elever er inne og når de er ute, sier Eriksson.

En utfordring han ser med de nye tiltakene, er at de betyr at skolen får færre klasserom.

Vi kan ikke ha alle på skolen samtidig. Det må vi finne en løsning på. Jeg tror det er en utfordring for alle skoler uansett størrelse. De fleste har akkurat nok klasserom.

Det samme peker Fagermoen på.

Vi har ni klasser og ti klasserom. Skolen er ikke bygd for grupper, men for større klasser. Alle kan ikke komme samtidig, sier hun.

Teams
Skolene bruker kommunikasjons- og samarbeidsplattformen Teams i fjernundervisningen.

– Hvordan har deres erfaring med fjernundervisning vært?

Elevene har hatt to klokketimer før lunsj og to klokketimer etter lunsj. Vi har brukt tid på å komme inn i Teams, men det har fungert bedre og bedre, sier Fagermoen.

Det var uvant i begynnelsen å starte med. Det har vært en bratt læringskurve, men de ansatte har brettet opp ermene og utviklet en digital kompetanse som er uvurderlig, forteller Eriksson.

Han opplever både fordeler og ulemper med Teams.

Teams’ styrke er at det når alle elevene. Du kan ha ulike klasser, tavleundervisning, kople til film og strømme video, og det er mulighet for å stille spørsmål og opprette grupper. Svakheten er at man ikke ser elevene i øynene, man ser ikke uttrykkene, mimikken og deltakelsen. Det er et supplement og et veldig godt alternativ i den situasjonen vi er i, oppsummerer Eriksson.

I påskeuken kjørte skolens ledelse hjem til alle ansatte for å gi dem en blomst.

De fortjener en påskjønnelse, for de har hatt det stridt, konstaterer Eriksson.

Rektor Odd-Erik Eriksson Foto: Privat

Psykisk helse
Mandag 27. april var lærerne på Danielsen ungdomsskole Haugesund hjemme hos elevene og hadde «trappemøte» hvor elevene fikk påskeegg og snop.

Da fikk man sett hverandre fysisk og ikke bare på skjermen.

Rektoren er opptatt av å følge med på elevenes psykiske helse og at elevene blir sett.

De har vært hjemme, mye alene, og det har vært ekstraordinært. Vi ringer hjem til alle hver dag og spør dem hvordan det går faglig og ellers. Der er noen elever som er slitne og som synes at dette ikke er greit og som kanskje ikke har så mange venner. Andre elever synes dette går greit, de er med venner og har et større nettverk. Elever har sosiale behov og behov for å være sammen.

Fagermoen er også oppmerksom på at koronakrisen kan påvirke den psykiske helsen.

Det var tyngre å begynne igjen etter påske fordi man fortsatt ikke kan samles i klasserommet. Både elever og lærere lengter etter å samles igjen. Vi må være forberedt på at elevenes psykiske helse kan bli en stor utfordring, sier hun.

Oppfølging
Hvordan synes du dere klarer å følge opp elevene?

Mitt inntrykk er at vi har lykkes med å følge opp elevene etter det som var vårt mål og intensjon.

Som eksempel nevner Eriksson at lærerne i 8. klasse organiserte kveldsmøte på Teams hvor elevene kunne sove ute i telt eller hengekøye.

– Elevene kunne sende inn bilder av teltet eller hengekøya, og vi hadde konkurranser. Det var samlende og sosialt, og det betydde mye. Da var de sammen, forteller Odd-Erik Eriksson.

På Danielsen ungdomsskole Bergen har noen elever vært innom skolen etter behov. Skolen har også en omsorgstelefon hvor elever kan snakke med helsesykepleier eller spesialrådgiver og som er åpen hele døgnet.

– Vi når de som tar kontakt, men de som ikke tar kontakt, men likevel har behov for det, klarer vi ikke å følge opp i like stor grad. Kontaktlærerne har likevel gjort en veldig god jobb med å følge opp elevene. En gang i uken har vi kontaktlærerens time hvor elevene kan ta opp forskjellige ting med kontaktlærer, og der det er rom for sosiale aktiviteter som konkurranser og bursdagsfeiring, sier Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen.

STIPEND: Chris Duwe har fått Tro & Mediers mediestipend. Her er han sammen med dukka Øystein på Awanas DNA-konferanse 2019. FOTO: ImF Media arkiv

Mediestipend til Chris Duwe

Chris Duwe, TV Inter og Linn Kjøllmoen får Tro & Mediers mediestipend for medieproduksjoner som fremmer kristen tro og gode verdier.

Det er en veldig oppmuntring og klapp på skulderen å få tildelt dette stipendet fra Tro & Medier, er Chris Duwes kommentar til at han er blitt tildelt Tro & Mediers mediestipend.

Han har fått stipendet for å kunne videreutvikle sin produksjon av direktesendte barne- og familieprogrammer sammen med dukka Øystein. Det er snakk om søndagsshow for hele familien søndag kl 10 og Tweenstorsdag for 10-12 åringer på torsdag.

Mange følgere
Siden koronakrisen har han sendt direkte på Facebook daglig hvor han formidler det kristne budskapet. Det er mange som følger sendingene.

Over tusen mennesker er med når vi spiller Kahoot. Det gir et samhold, og barna lærer om Jesus. Det er mange som kommer med respons på programmene, og barn sender tegninger og ringer inn og kommer med forslag til problemstillinger vi kan ta opp, forteller Duwe.

Produksjoner
TV Inter og Linn Kjøllmoen og Text Me har også fått tildelt stipend. TV Inter har levert serien «Kort fortalt – livsmestring» til NRK og ønsker å utvikle en ny sesong som handler om de kristne høytidene. Linn Kjøllmoen og Text Me ønsker å produsere en brosjyre som tar opp behovet for skjermfri midt i en hverdag full av skjermer, noe som passer sammen med Tro & Mediers konsept «Skjermfri».

Bredde
De tre som har fått tildelt årets mediestipend, representerer bredden i Tro & Mediers arbeidsområde. Det er tre spennende aktører som det skal bli spennende å følge videre, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier til sambåndet.no.

De tre aktørene får 50 000 kr hver, og da er potten er brukt opp, men Haugland opplyser at Tro & Medier jobber med en fjerde søknad som ennå ikke kan offentliggjøres. I tillegg kommer Tro & Medier igjen til å dele ut et stipend på 50.000 kr til høsten på Mediekonferansen Melt.

Strategisk
Hva betyr mediestipendet for Tro & Medier?

Jeg tror det er det mest strategiske vi som kristne kan gjøre når det gjelder å påvirke mediebildet. I stedet for å reagere på et sluttprodukt vil vi være tidligere inne i prosessen og støtte de som ønsker å lage gode produksjoner, sier Jarle Haugland.

Jorunn Singstad Djupvik presenterer boken "Hva ville du ha gjort?" på Lederkonferansen 2019. FOTO: Petter Olsen

Mye nytt fra Awana

Awana Norge har brukt koronakrisen til å avslutte flere bokprosjekter og lage påskesamlinger på nettet og en bibelleseapp.

Koronatiden har vært godt brukt, slår Jorunn Singstad Djupvik fast.

Hun er ansatt i Awana Norge og kan melde om at organisasjonen er i innspurten i en del bokprosjekter.

Prosjekter
Det ene prosjektet gjelder undervisningsbok til Trek (8-10. klasse).

Til den har vi også laget en bibelleseapp som følger med. Det er en bibelleseplan som de kan lese mellom samlingene, forteller Singstad Djupvik.

Boken Vitner som er for Journey (1.vgs-3.vgs), er også ferdig til å gå i trykken.

Den skal dyktiggjøre videregående elever til å være vitner.

T&Ts (5-7. klasse) tredje bok, Nådeagentene, er også klar.

Det handler om det kristne livet, og man blir kjent med Jesus og Den hellige ånd, forklarer Singstad Djupvik.

Til sist er bok nummer tre for Sparks (1-4. klasse), en undervisningsbok, til korrektur. Awana Norge jobber også med å skrive en håndbok til boken.

Kvalitet
Alle bøkene skal være klare til høsten. Nå driver vi med kvalitetssikring, og det tar litt tid. Jeg gleder meg til å se resultatet. Jeg er veldig fornøyd så langt og tror det skal bli bra.

– Hvordan sikrer dere at bøkene holder god kvalitet?

Vi har brukt dyktige norske skribenter og har vært tydelige på at i stedet for å oversette det amerikanske materiellet, har vi jobbet mye med å tilpasse det til norske forhold. Jeg er veldig glad for at dyktig skribenter har vært med i dette arbeidet. De fleste har jobbet i prosjektstillinger, men noen har også jobbet frivillig.

Pusterom
– Vil du si at dere ikke hadde kommet så langt hvis det ikke hadde vært for koronakrisen?

Vi har brukt mindre tid på reising. Der en del reiser i forbindelse med oppfølging av menigheter, møter og konferanser. Under korona er det blitt mer pusterom til å jobbe med bokprosjektene til Awana.

Det har fått Singstad Djupvik til å tenke rundt hvilke muligheter man har til å få gjort ting ved å være på nett og om man kanskje kan reise mindre.

Jeg savner fellesskap, det å være i samme rom og det sosiale. Så det er tosidig. Men mange har nevnt hvor mye man kan få gjort på nettet, og det har vært mange gode møter på nettet og en del møter som kan avvikles på nettet.

PAKKEREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS venter på en statlig kompensasjonsordning for pakkereiser. Bildet er fra en gruppesamling under en resie til Israel i 2015. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Har fått 10 millioner i krise-lån

(Korona) Styret i Plussreiser legger til grunn at selskapet vil overleve koronakrisen, men er avhengig av at en kompensasjonsordning for tapte inntekter kommer på plass.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne bekrefter overfor sambåndet.no at Plussreiser har fått et banklån på 10 millioner kroner fra Sparebanken Møre. Som ledd i krisepakkene garanterer staten for 90 prosent av dette, mens banken tar de resterende 10 prosent. Lånet er ment som kassakreditt.

– For Plussreisers likviditet i denne situasjonen var det viktig, men selskapet var gjeldfritt, og vi ønsker å betale lånet tilbake så snart som mulig, sier Halsne.

Reiseselskapet har også fått 182.000 fra staten til dekning av faste utgifter for mars måned.

Fra jubel til krise

23. mars meldte sambåndet.no at det som så ut til å bli et jubelår for det kristne reiseselskapet, ble vendt til et kriseår på grunn av koronoaviruset. Situasjonen nå er at 100 turer er blitt kansellert, inkludert 41 grupper som skulle ha reist til Oberammergau. Pasjonsspillet der er utsatt til 2022.

– Vi hadde et budsjett på over 100 millioner kroner i 2020. Koronakrisen rammet oss på det verst tenkelige tidspunktet. Fra februar til ut mars gikk vi fra en omsetning på 53 millioner kroner til 16 millioner, sier Halsne.

Tilbakebetaling

Plussreiser må refundere kundene fullt ut, mens selskapet selv må vente på å få refundert penger som de har betalt videre til flyselskaper og agenter.

– Regjeringen har forlenget fristen for tilbakebetaling til kundene våre fra to uker til tre måneder, men vi ønsker jo å betale tilbake så snart som mulig, påpeker Halsne.

Plussreiser har allerede refundert et tosifret millionbeløp til kundene.

– Vi har betalt ut alle de kansellerte reisene i mars, er nesten ferdig med april og går så i gang med mai. Eksempelvis refunderte vi 1,8 millioner kroner for bare én påsketur, sier Halsne.

Kompensasjon

En lovet kompensasjonsordningen fra staten er ment å treffe disse kostnadene, men Plussreisers daglige leder presiserer at hun ennå ikke vet hvor stor del av refusjonene som blir dekket. Styret for Plussreiser konkluderte på et møte i slutten av april med at selskapet, slik det nå ser ut, kommer til å berge seg gjennom krisen.

– Men vi er avhengig av at den kompensasjonsordningen for pakkereiser som regjeringen har lovet, kommer på plass, sier Halsne.

Krevende

I tillegg til å refundere kunder for kansellerte reiser, jobbes det med å flytte turer over til våren 2021. Plussreiser har også kjøpt 20 turer til Oberammergau i 2022. Bare 10 prosent av årsverkene er for tiden i arbeid, resten er permittert. Den daglige lederen er selv permittert i 60 prosent av stillingen.

– Vi må ha flere tanker i hodet på én gang. Ordne opp i utfordringene nå og planlegge fremtiden for å stå sterkt når verden friskmeldes. Det jeg personlig synes er mest krevende, er det personalmessige – at ansatte har en opplevelse av at det ikke er bruk for dem. I tillegg er det trist både for oss og kundene med de mange flotte turene vi har mistet, sier Halsne.

Håper på åpning

Når det gjelder høsten, sier Halsne at de vil «snu seg fort» og lage reiser som er tilpasset de reiserådene og restriksjonene som regjeringen kommer med. Det kan fort bli flere innenlandsturer enn det var lagt opp til, selv om den daglige lederen nå også ser tegn til at Israel snakker om å åpne for utenlandsturister igjen.

– Vi er uansett avhengig av at hoteller, matservering og attraksjoner blir tilgjengelig igjen. Det hadde vært flott å kunne være med på å bygge økonomien opp igjen både i Norge og Israel. 75 prosent av befolkningen i Eilat lever eksempelvis av turisme, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser AS.

VELKOMMEN: Barna i Daggry barnehage blir ønsket velkommen til en annerledes hverdag. FOTO: Privat

En ny hverdag for ImF-barnehagene

(Korona) Forrige uke startet barnehagene opp igjen. Men med strenge smitteverntiltak er ikke hverdagen helt som før.

Vi har redusert åpningstid fordi vi har fått ekstra oppgaver. Det er mer renholdsarbeid. Gulv, bord, stoler, leker – alt vasker vi daglig, forteller styrer Hilde Sundnes i Bedehusbarnehagen til sambåndet.no.

Barnehagen drives av Bedehuset Karmel og har 36 barn og 9 ansatte. Den åpnet 20. april etter å ha vært koronastengt i seks uker.

Hverdagen er tilbake, men ikke helt som før, for barnehagene må forholde seg til en smittevernveileder. Derfor er barna i Bedehusbarnehagen fordelt i åtte korhorter eller smågrupper med 3-6 barn pr voksen. Foreldrene får etter anbefaling ikke komme inn i barnehagen, men må levere barna i døren eller i porten.

Sambåndet.no får heller ikke komme for å lage reportasje, men må nøye seg med telefonintervju.

Tilpasninger
Vi prøver å følge anbefalingene for smittevern så godt vi kan. Men vi må gjøre tilpasninger, sier Sundnes.

– Hvordan går det?

Det går fint. Vi er glade for å få barna tilbake, at vi er nesten tilbake til normalitet, og vi håper at det snart blir helt normalt. Vi ser at barna har godt av å være her ,og at de koser seg. Det er viktig at de får lov til å leke og være sammen med vennene sine.

I tillegg til egne lokaler får barnehagen bruke møtesalen på Bedehuset Karmel.

Der har eierne vært veldig fleksible for at vi skal klare dette. Det løser noen av utfordringene vi har, sier Sundnes.

TILPASSNING: Barnehagebarna blir delt i mindre grupper. Her har et barn i Bedehusbarnehagen god plass. FOTO: Privat

Nesttun
Styrer Sissel Kandal i Nesttun Indremisjons Barnehage sier til sambåndet.no at de måtte gjøre mye forarbeid før de kunne åpne barnehagen. Den eies av Nesttun Indremisjon og har 17 barn og 6 voksne. Den første uken kom 11 av barna. Denne uken har de 14 barn.

Det er veldig kjekt å treffe igjen alle barna og foreldrene etter å ha vært stengt lenge. Ungene er glade og fornøyde, og foreldrene er glade for at barnehagen er åpnet igjen, sier Kandal.

For å gjøre det enklere med renhold har de delt alle lekene på fem dager slik at de tar frem nye leker hver dag. Utearealet har de delt opp i områder. De har fått lov til å bruke lillesalen på Nesttun bedehus slik at de har fått mer plass til å boltre seg på inne.

Daggry
Også styrer Kari-Lise Ose Nordstrand i Daggry barnehage synes det går bra å starte opp igjen.

HYGIENE: Det er ikke like lett å følge hygienereglene. Da er det godt med en påminnelse. FOTO: Privat

Utfordringen er å ha nok personale til beredskapsavdelingen, avdelingen for barn av foreldre som har samfunnsviktige jobber, i tillegg til alle de andre barna, sier Ose Nordstrand.

Daggry barnehage drives og eies av ImF Sunnmøre og har 73 barn og 24 ansatte. Det er 7-8 barn i beredskapsavdelingen. Nå er barna delt opp i 16 smågrupper. De store barna er i grupper på maks 6-7 barn, mens de små barna er i grupper på maks tre barn.

Det er litt hektisk, men det går ganske bra, sier Ose Nordstrand.

Smittevern
– Hvordan er det å få barna til å følge smittevernreglene?

Det er ikke alle barn som forstår hvorfor vi har delt opp både inne og ute i områder. Vi prøver å forklare så godt vi kan. De store barna forstår. Ungene er flinke til å vaske hender, men vi må passe på. Og vi må også lære dem å hoste i armkroken. Unger klarer ikke å holder avstand. Vi voksne må hjelpe dem til å holde avstand til de andre gruppene.

Noe av det samme peker Kandal på.

Det hender barna vil være med noen som er i andre grupper, eller at de vil være på et annet område enn der de har lov til å være. Men barna lærer fort hvor de har lov å være, forteller Kandal.

Ungene har lyst til å leke med alle, og nå må vi begrense hvem de kan leke med, sier Sundnes og føyer til:

Men de er kjempeflinke til å følge hygienereglene. Vi har pedagogisk opplegg hvor vi gir god forklaring på hvordan og hvorfor vi gjennomfører hygienereglene. Barna passer godt på hverandre og oss voksne. Hvis noen glemmer seg, får vi høre det, sier Sundnes.

TAKEAWAY: Junnel Salaspi i arbeid på kjøkkenet. FOTO: Paul Tore Garvo

Vestre Jakobselvs eneste takeaway

(Korona) Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter har så smått kommet i gang med aktivitet etter at det ble koronastengt.

Normalt skulle misjonssenteret i Vestre Jakobselv vært fylt av fugleinteresserte gjester fra hele Europa, men koronakrisen har i stedet tvunget senteret til å holde stengt. Nå er det så smått begynt med aktivitet på senteret, i form av takeaway hvor det tilbys norsk og asiatisk mat.

Aktivitet
Bakgrunnen er at vi på grunn av alle avbestillingene har mistet alle våre inntekter. Det er snakk om et sekssifret beløp. Vi må starte opp med aktivitet for å få inn noe, sier kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon til sambåndet.no. Garvo er også daglig leder for Vestre Jakobselv camping og misjonssenter. 

De begynte med takeaway mandag før påske. På en god dag får de pr. nå inn 10-12 bestillinger, men etter hvert som tilbudet blir innarbeidet og man også kan ta imot kunder som spiser på misjonssenteret, tror Garvo at dette kan gå riktig bra.

Positive
Dette tiltaket blir som en del av konseptet som misjonssenteret startet med i fjor, Lilledalen kafé som holder til på misjonssenteret. Det var tenkt som et tilbud til turister og andre interesserte og skulle være åpent i sommermånedene.

– Hvordan er dette blitt mottatt?

Folk er veldig positive til dette. Det er ikke noen andre i bygda som driver med takeaway. Vi vil i hvert fall fortsette med dette til over sommeren, svarer Paul Tore Garvo.

REKTOR: Andreas Granerud blir ny rektor på Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Tilbake til Alta for å bli rektor

Andreas Granerud er vokst opp på Øytun, nå Alta, folkehøgskole. Til høsten begynner han i en ny rolle der som skolens rektor.

Det er en veldig spennende og utfordrende jobb. Jeg kommer fra Alta og kjenner folk, sier Andreas Granerud til sambåndet.no.

Han skal overta etter Henning Iversen som rektor ved Alta folkehøgskole. Faren, Øivind Granerud, var lærer og rektor ved skolen i mange år. Så den nye rektoren kjenner også godt til skolen.

Oppvekst
Jeg er vokst opp på skolen.

– Hvordan var det?

Det var en utrolig god oppvekst. Vi bodde med skog og lysløype rett utenfor, fisket på isen og gikk på ski om vinteren og hadde mye plass boltre oss på. Jeg var veldig glad i fotball og brukte mange timer i skolens gymsal. Det var veldig fritt og sosialt og mye aktiviteter, siden det hvert år kom cirka hundre nye unge elever til skolen.

Fotball
Granerud er så glad i fotball at han en periode var profesjonell spiller og hadde kontrakt med Notodden fotballklubb i åtte år.

Fotball har vært en stor del av livet mitt. I hele oppveksten hadde den førsteprioritet. Nå tar den ikke like stor plass. Men jeg ser ikke bort fra at jeg begynner å trene døtrene mine hvis de vil det.

Inntrykk
I dag jobber Granerud som lærer på ungdomsskolen i Notodden, men så ble altså rektorstillingen på Alta folkehøgskole ledig.

Jeg har et veldig godt inntrykk av skolen og hvordan den drives. Jeg er opptatt av at skolen har et dyktig personale og er ydmyk med tanke på alt det gode som skjer. Det er viktig for meg å legge til rette for at de ansatte kan gjøre en god jobb og utvikle skolen videre. Jeg gleder meg til å begynne, men er også spent.

Fremtiden
– Hva tenker du om skolens fremtid?

Alta folkehøgskole har alltid hatt en stabil og god søkermasse. Jeg tror det kommer til å fortsette. Jeg ser positivt på fremtiden for skolen og den funksjonen den har i samfunnet, sier Granerud.

Våren 2019 gjorde han ferdig en master i idrettsvitenskap, og masteroppgaven handlet selvfølgelig om fotball og har tittel: «Angstens betydning for noen fotballspillere i en norsk toppfotballklubb for herrer.»

Ungdom
Før det jobbet han tre år for NMS med et prosjekt for ungdom i Nord-England. Han var med og starte en kafé for ungdommer, og de hadde kontakt med ulike ungdomsklubber og skoler.

Målet var at ungdom skulle bli kjent med kirken og kristen tro. I England er det enda større avstand mellom ungdom og kirken enn det er i Norge. Det var en lærerik tid og krevende å jobbe med en gruppe som ikke kjenner til kristen tro.

– Hvordan skal man nå frem til ungdom som ikke har mye kjennskap til kristen tro?

– Det er et godt spørsmål. På en kristen folkehøgskole ligger hovedvekten på et tema, som ved Alta folkehøgskole er arktisk friluftsliv. Man skal også ha en tydelig kristen profil, samtidig skal man være forsiktig. Vi skal først og fremst være medvandrere for elevene og være på en reise sammen med dem, det året de går her. Man skal kunne komme til en kristen folkehøgskole uten å være kristen og kanskje heller ikke være kristen når man forlater den.

Overgang
Hva vil være den største forskjellen mellom å jobbe som lærer på ungdomsskolen og rektor på en kristen folkehøgskole?

Det blir en overgang. Det flotte med en folkehøgskole er at karakterpresset, prøver og eksamener er borte, og da kan man fokusere mer på dannelse. Jobben som rektor blir nytt ansvar og nye oppgaver. Det blir nok en læringsprosess for meg.

– Hva vil du savne fra jobben som lærer?

Jeg vil savne å møte elevene i klasserommet hver dag, sier Andreas Granerud.

FORSAMLINGSLEDER: Bjarne Notland skal begynne som forsamlingsleder i Salem i Mosterhamn. FOTO: Privat

Var selv den han lette etter

Bjarne Notland har jobbet for at forsamlingen Salem i Mosterhamn skal få forsamlingsleder, men han tenkte ikke at han selv skulle gå inn i den stillingen.

Da Sambåndet i februar spurte styreleder Arne Johan Borgemyr i Salem hvordan det gikk med deres jakt på en forsamlingsleder, fortalte han at det var kommet inn én søknad da søknadsfristen var gått ut 7. januar. Bjarne Notland var den ene søkeren, og han har nå fått stillingen og vil begynne den 1. august i 50% stilling.

Stabil
I flere år har Notland vært med styret i Salem, og han har vært med å jobbe for at forsamlingen skulle få forsamlingsleder. Salem er tilknyttet Indremisjonssamskipnaden (IMS).

– Vi trenger noen som kan være mer stabil enn styret og frivillige og som kan bidra til at vi får kontinuitet, forklarer Notland før han legger til:

– Men jeg har ikke sett meg selv i den stillingen.

Disippeltrening
– Hva var det som fikk deg til å søke på stillingen likevel?

Han må bruke litt tid på å svare, for det er en lengre historie som ligger bak og som må fortelles. Det begynte med at han og kona og deres fire barn fra september i fjor til februar i år var på disippeltreningsskole på Hawaii og misjonsreise i USA for Ungdom i Oppdrag.

Mens vi var der, fikk vi undervisning i hvordan høre Guds stemme. Jeg følte at jeg kanskje skulle søke på stillingen, men jeg var usikker på om jeg passet til den. Et viktig råd vi fikk, var at vi ikke skulle hoppe på det første og beste og tro at det var fra Gud, sier Notland.

Derfor bestemte han seg for at han ikke skulle snakke om det til noen. Så fikk han en tekstmelding fra moren hvor hun nevnte stillingen og skrev at hun syntes han skulle søke.

Overraskelse
Da jeg snakket med henne i telefonen ved en senere anledning, spurte hun plutselig: «Har du lest meldingen?» «Ja», svarte jeg, «Det har jeg». Kona spurte hva slags melding min mor snakket om.

Da Notland viste meldingen til kona, fikk han seg en overraskelse.

Hun sa at hun tidligere på dagen hadde lest om stillingen på Facebook, og at hun – da hun senere var ute og jogget – tenkte at kanskje jeg skulle søke stillingen. Dermed ble det til at jeg søkte, og da søknadsfristen var gått ut, var det altså bare én søker, og det var meg.

Potensial
Opprinnelig kommer Bjarne Notland fra Stord, men han har bodd på Moster siden 2013 og jobber i dag i IT-selskapet i Cognizant.

– Hva slags forsamling er Salem?

Salem er en forsamling med mange barnefamilier og mange eldre. Vi fikk nytt bedehus i 2012 og har masse potensial og ressurser og god kontakt med bygda. Hver onsdag har vi myldredag hvor det er middag, andakt og aktiviteter. Der kommer folk som ellers ikke kommer på bedehuset.

Nå ut
– Hva vil være viktig for deg som forsamlingsleder i Salem?         

Det er viktigste er at vi kjenner Jesus, bare sånn kan vi nå ut til flere. Som kristne handler det ikke om å tilhøre en religion, men om å være i en relasjon med Gud. Vi må gjøre disipler av de vi har, slik at vi alle kan nå nye. Vårt oppdrag er ikke å drive forsamling, men å gjøre disipler. Vi må komme dit at vi ikke kan la være å fortelle om det vi har sett og hørt.

Notland fremholder særlig barnefamiliene i forsamlingen.

Vi som er foreldre og besteforeldre, har et grunnleggende kall om å lære våre barn å kjenne Gud. De viktigste disiplene er de som sitter hjemme rundt kjøkkenbordet. De fleste i Norge som kjenner Jesus, har blitt kjent med Han hjemme, og det er lettere å nå dem der. Men vi må selvsagt ikke stoppe der, også naboer, venner og bekjente, sier Bjarne Notland.

RASPEBALL: Det kom inn ca. 40 bestillinger til første forsøk med take away på Frænabu. FOTO: Nordmøre og Romsdal Indremisjon

En kjekk ball-dag på Frænabu

(Korona) Kreativitet må til for å få inntekter når korona stenger leirsteder. Frænabu har forsøkt seg på takeaway med godt resultat.

Det var veldig artig og vellykket, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon til sambåndet.no.

Torsdag 23. april var det balldag på leirstedet Frænabu i nye Hustadvika kommune, det vil si takeaway på bestilling, og på menyen var raspeballer med bacon, pinnekjøtt og kålrabi.

 Kjekt
– En litt annerledes dag på jobb, men dette var artig. Kjekt å stå sammen med resten av de ansatte på kjøkkenet en hel dag. Reidun Åndal som er daglig leder på Frænabu, hadde god kontroll på oss og på maten.

Martinsen er fornøyd med resultatet. Det ble laget cirka 200 raspeballer, og det var ca. 40 bestillinger.

Blant de som bestilte, var det mange som ikke vi visste hvem var. En fin anledning til en liten prat. Flesteparten hadde sett plakaten på Facebook. Ellers har Frænabu godt ord på seg i området og er kjent for å være god på service og mat.

Tenke nytt
– Hvorfor gjør dere dette?

– Ettersom det ikke er noe som skjer for tiden, og for å få i gang inntjeningen på Frænabu igjen, var det kreative hoder som kom på ideen om takeaway.

– Så dette er noe dere vil fortsette med?

Dette var såpass vellykket at vi vil fortsette med det. Om det blir neste uke eller uken etter, får vi se. Mest sannsynlig med en annen meny, sier Ole Christian Martinsen. 

TIPS I KRISETID: Den spanske kristne lagsrørsla sin overlevingsguide, skrive av over 50 kristne psykologar, inneheld 132 praktiske tips. Alle tipsa er knytt til eit bibelavsnitt. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Har laga bibelsk overlevingsguide

(Korona) Spanske psykologar har gått saman om å laga ei overlevingsguide for pandemi-tida med utgangspunkt i Bibelen. – Slik rettleiing er gull verd, seier Karl-Johan Kjøde i Laget.

Den 60-sider lange guiden er gratis tilgjengeleg på spansk og engelsk, skriv nettstaden Evangelical Focus. Guiden er gitt ut av Grupo de Psicólogos Evagélicos (GPE) som er ei faggruppe under den kristne spanske studentlagsrørsla Grupos Bíblicos Unidos (GBU)

Guiden tilbyr 132 praktiske tips, alle knytt til eit bibelavsnitt. Innhaldet er fordelt på 10 seksjonar. Blant temaene som er tatt opp, er «Å forstå krisa og veksa i den», «Bruk tida di med omhu», «Ta vare på dei unge og eldre» og «Viss du sørger».

Generalsekretær i Noregs Kristelege Student- og Skoleungdomslag (Laget), Karl-Johan Kjøde, hadde ikkje høyrt om guiden før Kristelig Pressekontor tok kontakt, men etter å ha sett kjapt på han, er han veldig positiv til initiativet.

– Dette er veldig inspirerande. Eg tenker umiddelbart at dette er noko vi bør få omsett til norsk. Eg synest det har ein stor verdi at yrkesgrupper som psykologar rettleier òg som kristne, seier han.

Kristus midt i lidinga

Initiativet starta i Spania dei første vekene av korona-epidemien i Sør-Europa. I løpet av litt over ei veke produserte meir enn 50 psykologar, som deler ei felles evangelisk tru, dette materialet for å svara på behova dei såg rundt seg – i samfunnet og i kyrkja.

I innleiinga til dokumentet, som er publisert på nettstaden til GBU, er det understreka at Kristus er midt i lidinga.

– Som menneske er vi kristne ikkje fritatt for å oppleva alle desse tinga. Også vi erfarer eit visst nivå av frustrasjon, tvil eller frykt. Dødens skugge har vorte meir handgripelig og er nærmare enn nokon gong, og den skremmer oss. Jesus sjølv opplevde mange av desse forferdelege kjenslene i løpet av si tid på jorda, skriv psykologane i GPE.

– Kristus viser oss at vi kan og bør læra å leva annleis midt i ei krise: på ein måte som lèt oss veksa og gå djupare i trua vår på Gud, kven vi stoler på når det gjeld vår frelse og kven som har kontroll over alle situasjonar (òg denne!), skriv dei vidare.

Grill ein kristen psykolog

Kjøde seier han er kjent med at den spanske lagsrørsla GBU er gode på å publisera relevant stoff av denne typen.

For tida publiserer Laget jamleg «Grill ein kristen»-videoar på Facebook. Kjøde kan fortelja at dei planlegg å laga ein video med ein psykolog ganske snart.

– Vi trur psykologar har ei veldig viktig rolle i å rettleia i ei tid som denne. Vi kjenner fleire kristne psykologar som klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane, seier generalsekretæren.

Han er inspirert av korleis den spanske guiden har klart nettopp dette.

– Eit døme ser du i kapittel to, der dei enkelt forklarer omgrepet angst og gir det ein kontekst, før dei rettleier med ei bibelsk verkelegheitsforståing i kvifor du ikkje skal la hjartet bli gripe av angst, seier Kjøde og viser til Johannes 14.

INSPIRERANDE: Kjøde i Laget synest det er inspirerande korleis dei spanske psykologane klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane; som her i kapittel 2 i guiden. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Fag og tru

Gruppa av spanske psykologar har jobba i over ti år med å samla fagpersoner på området sitt gjennom ulike konferansar og workshops for å tenkja og samtala rundt korleis psykologi og Bibelen er i høve til kvarandre.

Også i Laget i Norge er det danna nokon fagbaserte mentorgrupper. Samtidig samarbeider lagsrørsla noko med fag-tro-organisasjonar som til dømes Norges Kristelige Legeforening og Emmaus psykologiforeining.

– Vi ser at desse sit på god kompetanse, og det er viktig at fornuftige folk får komma til orde. Laget ønsker å gi plass til stemmer som ber med seg eit kristent verdsbilde innanfor alle ulike sfærar. Det trur vi er til stor oppmuntring og gir ein dimensjon av von i kriser, seier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget påpeikar at slik rettleiing òg er viktig når det ikkje er pandemi.

– Krisene er jo like reelle for folk då, berre at då er dei meir på eit individuelt plan eller gruppenivå. Dyktige yrkesfolk som opererer både med stor grad av openheit om trua si og nyttar den faglege kompetansen sin, er gull verd, avsluttar han. KPK

BEKYMRET: Ed Brown i Stefanusalliansen er bekymret for hvordan regimer bruker smittesporingsteknologi for å forfølge religiøse minoriteter. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Ser misbruk av smittesporings-app

(Korona) Stefanusalliansen ser at regimer som forfølger religiøse minoriteter, allerede misbruker smittesporingsteknologi og lignende tiltak til å øke overvåkningen.

Menneskerettighetsorganisasjonen frykter en utvikling der teknologi for å spore smitte av koronaviruset misbrukes til å forfølge utsatte minoriteter.

– Det er opplagt at smittesporings-apper på den ene siden kan være til stor hjelp for helsemyndigheter, men samtidig har de dessverre også en mørkere side ved seg, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen til Kristelig Pressekontor.

Han påpeker at det i land som Norge, der det finnes gode mekanismer for å avsløre eventuelt misbruk, kan være forsvarlig å bruke slike apper med visse restriksjoner.

– Mange andre land har ikke slike restriksjoner, og vi vet at land allerede nå bruker teknologien diskriminerende og innskrenker friheter mye mer enn nødvendig, sier Brown.

Framhevet tillit

Da Folkehelseinstituttet lanserte appen Smittestopp torsdag 16. april, og personvernsutfordringer ble påpekt, ble den høye tilliten i det norske samfunnet framhevet. Blant annet har appen fått kritikk fordi den lagrer data sentralt og ikke har åpen kildekode som viser hvordan appen er bygget opp.

Allerede et døgn etter lanseringen kunne NRK melde at over en million nordmenn hadde lastet ned appen. Mennesker som tilhører undergrunnsmenigheter i land der kristne forfølges, har ikke grunn til å ha den samme tilliten, forklarer Brown.

– Myndigheter har tidligere hatt vanskeligheter med å kartlegge menneskene i disse menighetene, men med slike apper kan de lett ta alle sammen. Det er veldig bekymringsfullt, sier han.

Tvang og løgn

I Norge er det fullstendig frivillig å laste ned sporings-appen. En slik frihet er ingen selvfølge i alle land. Noen bruker tvang, og myndigheter snakker ikke nødvendigvis sant om hva appene gjør.

– Iran introduserte en app som angivelig skulle måle helsetegn som kunne avsløre om du var smittet. Men det var løgn. Det appen gjorde, var å overvåke hvor folk befant seg, sier Brown som tror folk i en fryktsituasjon kan velge å ta i bruk slike apper uten at det nødvendigvis foreligger tvang.

– Norge er med og legitimere

Selv om Brown mener det kan være gode grunner for å lansere en app som Smittestopp i Norge, ser han ikke bort fra at det kan brukes til å legitimere slik teknologi andre steder.

– Det blir lettere for andre land å peke på oss og si «Se der, vi gjør ikke noe annet enn frie land gjør», sier han.

Stefanus-generalen tror likevel ikke dette automatisk gir en god grunn til å ikke bruke teknologien i Norge.

– Jeg tror ikke disse regimene trenger legitimeringen for å ta denne teknologien i bruk.

Utviklet for norske forhold.

VANSKELIG Å SI: Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver at det er vanskelig å si om appen Smittestopp alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land. FOTO: Folkehelseinstituttet
FOTO:FOTO: Folkehelseinstituttet

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har utviklet Smittestopp. Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver i en e-post til Kristelig Pressekontor at appen er utviklet for norske forhold og baserer seg på tilliten mellom borgere og stat som vi har her.

– Det er vanskelig å si om denne appen alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land, men dette aspektet er en av grunnene til at kildekoden foreløpig ikke er åpen – nettopp for å sikre at den ikke misbrukes i land uten samme demokratiske styresett, skriver Knudsen.

– Kjenner norske myndigheter et ansvar for at Smittestopps eventuelle suksess kan brukes som argument for å presse utsatte folkegrupper i andre land til å la seg overvåke?

– Det er vanskelig for oss å forutse nå hvordan Smittestopp kan brukes som argument for det du nevner. Appen er tilpasset norske forhold, som et bidrag til å håndtere smittesituasjonen her. Vi er opptatt av personvernet, appen er frivillig, og man kan trekke seg når som helst, slette egne data og skru av stedsfunksjoner. Analyser bruker anonyme data, det vil si grupperte data som ikke kan knyttes til enkeltpersoner, og appen og løsningen skal kun vare så lenge utbruddet pågår, sier FHI-direktøren.

Bruker covid 19 som unnskyldning

Kina er et eksempel på et land med massiv bruk av overvåkningsteknologi både før og etter koronapandemien, og Ed Brown sier kamp mot terror har vært unnskyldningen i Kinas forfølgelse av for eksempel Uigurene.

– Nå kan de bruke covid 19 til å igangsette tiltak de ellers ikke ville fått gjennom.

Brown frykter også at den hindunasjonalistiske regjeringen i India kan bruke teknologien for å slå ned på kristne og muslimske minoriteter.

– India har et helt hav av ulike apper, for eksempel en der folk i karantene må sende en selfie (bilde av seg selv, red.anm.) hver halvtime for å bevise at de ikke har gått ut. Når slik teknologi først er tatt i bruk, er katten ute av sekken, og det er vanskelig å få den inn igjen. Det er faren her, sier han.

Brown mener at selv om India er et gedigent demokrati, har de ikke de samme strukturene som Norge for å hindre misbruk.

– Må støtte lokale krefter

Han har ingen klar løsning på utfordringen smittesporingsteknologien skaper for forfulgte minoriteter.

– Land kan protestere og oppfordre gjennom multilaterale organer. FN gjør en kjempegod jobb her, men det er ikke bindende. Norge kan løfte sin stemme, men det er begrenset hvor mye de kan gjøre for å hindre dette misbruket, sier Brown som framhever støtten til lokalbefolkningen:

– Lokalbefolkning og sivilsamfunn må selv kjempe i de landene det gjelder, og vi må støtte dem. Det er utrolig viktig at de får stå i bresjen, og at det ikke bare er utenlandske krefter som kommer inn og preker, avslutter han. KPK