Innlegg

FØR: Forsamlingsleder Audun Vesetvik foran Molde Bedehus før den gamle delen ble revet. FOTO: Privat

Molde bedehus i gang med utbygging

Den gamle delen av Molde bedehus er tømt og revet. Utbyggingsprosjektet har startet og er kostnadsberegnet til 13,2 millioner kr.

– Det har vært en lang prosess, forteller forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon til Sambåndet.

Han anslår at det allerede for 17 år siden ble tatt opp å rive den gamle delen av Molde bedehus som er fra 1877, og bygge nytt. I 2013 ble det tatt opp igjen, og det ble opprettet en plankomité og en økonomikomité. Den 20. april 2017 opplyste Vesetvik til sambåndet.no at plankomiteen og økonomikomiteen samarbeidet med arkitekten om forskjellige planløsninger. Økonomikomiteen jobbet også med givertjeneste og enkeltgaver til prosjektet.

Framdrift
Siden den gang har det vært framdrift i arbeidet. Ifølge Vesetvik ble rammesøknaden godkjent av kommunen for ca. 3 år siden. I fjor høst ble det innkalt til ekstraordinært årsmøte, som gikk inn for å starte byggeprosessen. I begynnelsen av januar i år godkjente banken lånesøknaden.

– Vi har hatt dugnad og tømt den gamle delen. Forrige uke kom et firma med store maskiner for å rive den gamle delen, sier Vesetvik.

ETTER: Nå er den gamle delen av Mole bedehus revet. FOTO: Privat

Planløsning
Når de er ferdig med rivningsarbeidet, vil de fortsette med gravearbeid for å få utnyttet underetasjen, hvor det blant annet vil bli et større aktivitetsrom og kjøkkenrom. I første etasje vil de reise tak over en terrasse. Storsalen vil da få tre foldevegger slik at den kan deles i tre saler – dette gir en mye bedre planløsning. I tillegg er planen å få lagerrom, gang og heissjakt mellom de tre etasjene. På loftet i andre etasje skal det bli 75 m² (kvadratmeter) med grupperom, kjøkken og toalett og en takterrasse på 60 m².

–Vi vil nå få et bedehus som vil gi litt flere bruksmuligheter, samtidig som det blir mer moderne. Det blir veldig fint, og det blir totalt sett en bedre planløsning, sier Vesetvik.

Økonomi
– Hvordan er det med økonomien?

– Vi har løftet givertjenesten fra cirka 50 000 kr til 92 000 kr, altså 42 000 kr i måneden i givertjeneste til prosjektet. Økonomikomiteen vil også jobbe videre med tanke på det økonomiske. Det er et stort løft, og vi er veldig glade for responsen fra forsamlingen.

Ut over givertjenesten viser Vesetvik også til at forsamlingen har fått 1,8 millioner kr i gaver, har en egenkapital på 4,2 millioner kr og har fått et lånebeløp på 7,45 millioner kr. Totalt er prosjektet beregnet til å koste 13,2 millioner kr.

Dugnad
– Hvordan ser framdriftsplanen ut?

– Planen er at det skal være ferdig rundt oktober i år. Vi vil ha dugnadsarbeid i forbindelse med det elektriske og ventilasjon, siden vi har elektrikere i forsamlingen, og vi vil også ha egeninnsats når det gjelder gulv og maling, svarer Vesetvik og legger til:

– Jeg ser stort på å få realisert dette prosjektet og er takknemlig for de som bidrar til at det er mulig. Vi ønsker at Molde bedehus skal være et aktivt og et synlig merke i byen – der alle generasjoner skal kjenne seg velkommen inn i fellesskapet.

SAMLES: I koronatiden samles Molde Indremisjon digitalt, men det er foreløpig bare for medlemmer. Her er forsamlingsleder Audun Vesetvik på talerstolen på en samling i 2017. FOTO: ImF Media arkiv

Prioriterer flokken digitalt

Molde Indremisjon er i startfasen med å ha digitale sendinger. Per i dag er ikke alle sendinger offentlige, men beregnet for medlemmene i forsamlingen.

‒ Vi begynte så vidt med å sende konfirmasjonsgudstjenesten 29. august 2020. Deretter har vi spilt inn opptak av førjulstoner, som har blitt sendt ut til våre medlemmer, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon til sambåndet.no.

Forsamlingen hadde også en julegudstjeneste som ble strømmet til medlemmene, men gudstjenesten 17. januar ble lagt ut åpent på Youtube.

‒ Vi spiller også inn digitale Awana-samlinger i perioden vi nå er inne i. Dette for å ivareta de ulike tjenestene, men også for å holde kontakten med de som pleier å komme på våre Awana-samlinger.

Ellers har Molde Indremisjons digitale satsing foregått på Zoom og i hovedsak bare vært tilgjengelig for forsamlingens medlemmer. Vesetvik forteller at de har hatt bønnemøter, styremøter og stabsmøter på Zoom. Søndag 24. januar hadde de også medlemsmøte på zoom.

Prioriterer
Hvorfor har dere valgt å gjøre deres sendinger bare internt tilgjengelige?

‒ Vi prioriterer å ta vare på fellesskapet og flokken før vi eventuelt går videre og legger ut alt åpent for alle. Vi er fremdeles i den fasen at vi vurderer hvordan vi skal bruke den digitale plattformen, forklarer Vesetvik.

Han fremholder at de jobber med hvordan de skal tilrettelegge og publisere, og at de vil avklare det før de begynner å legge ut sendinger åpent for alle.

Kvalitet
‒ Foruten den tekniske biten med kamera og lyd, er det et spørsmål om hvilke behov vi har. Det er viktig å tenke både på de som er foran og de som er bak kamera. Vi vil at det vi legger ut, skal være godt og ha en bra kvalitet når det gjelder lyd og bilde. Samtidig skal vi ikke legge lista for høyt. Det må være rom for at de som er foran kamera, kan være naturlig og seg selv, sier Vesetvik.

Et annet poeng han peker på, er at de ikke ønsker å presse noen inn i en tjeneste foran kamera

– Det er viktig at den enkelte blir ivaretatt med tanke på tjeneste. I fellesskap får vi finne ut på hvilken måte vi vil bruke den digitale plattformen.

Interessant
De skal også legge ut opptak av sin sin andre digitale Awana-sending, søndag 24. januar, og førstkommende søndag skal de ha digital gudstjeneste med Bård Heiseldal som skal snakke om trosforsvar. Her vil linken av opptak bare sendes internt til medlemmene.

‒ Vi tar sikte på at flere av våre gudstjenester blir lagt ut offentlig, i en eller annen form. Dette må på forhånd klarers med talere og alle andre som er involvert. Vi har det beste budskapet å gå med, og vi har en bønn om at flere vil berøres av dette budskapet, når vi nå tar i bruk den digitale plattformen i større grad, avslutter Audun Vesetvik.

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

Bygger ut bedehuset

Frikstad bedehus er i gang med å utvide, mens Molde bedehus planlegger utbygging.

− Vi har begynt med byggingen. Tomta er sprengt ut og vi er begynt å reise muren. Vi startet for over en måned siden, sier forsamlingsleder Jørgen Tønnesen på Frikstad bedehus til sambåndet.no.

Høsten 2014 fortalte han til sambåndet.no at Frikstad bedehus er en forholdsvis stor forsamling med alle generasjoner som trenger mer plass. Planen er en utvidelse på cirka 1200 m² som blant annet skal romme ny møtesal, ny peisestue, nye toaletter og nytt kjøkken. Prosjektet er kalkulert til cirka 16,5 millioner kroner. Entreprenørfirmaet Vavik og Tønnesen AS skal gjøre alt utvendig arbeid, mens innvendig skal forsamlingen bidra med så mye dugnad som den er i stand til.

 Dugnad
− Når er planen at det skal være ferdig?

− Så snart som mulig! Til høsten blir det mye dugnadsinnsats. Det blir neppe ferdig i år, men kanskje innen våren 2018. Det kommer an på egeninnsatsen, sier Tønnesen.

Frikstad bedehus har cirka 150 medlemmer og en del av dem er ifølge Tønnesen klar for dugnad.

 Finansiering
− Hvordan går det med finansieringen?

− Vi har samlet inn cirka 5,8 millioner kroner i løpet av tre år, og vi regner med at vi kan spare 1 – 2 millioner kroner av totalsummen på å gjøre en del av arbeidet på dugnad. Gjenbruksbutikken Gjenbruk skal finansiere deler av prosjektet. I tillegg har vi tatt opp 5 – 6 millioner kroner i privat lån, forteller Tønnesen og legger til:

− Målsettingen er å opprettholde samme giverglede til misjonen. Dette blir et ekstra prosjekt som vi gir til.

Audun Vesetvik er forsamlingsleder på Molde Bedehus. Foto: Vilhelm Viksøy

Planforslag
Molde bedehus er et annet bedehus som har planer om utbygging, men der er ikke forsamlingen kommet like langt i prosessen.

− Det tar lengre tid enn vi trodde, men vi er i en prosess med forsamlingen. Vi har en økonomikomité og en plankomité som samarbeider med arkitekten om mulige løsninger. Nå jobber vi mot å legge frem et konkret plan- og fasadeforslag for forsamlingen, opplyser forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Det er snakk om at den eldste delen av bedehuset som er fra 1876, skal rives og at en så skal bygge ut bedehuset.

Økonomi
− Økonomikomiteen fokuserer på givertjenesten og hvordan vi kan bedre økonomien. Blant annet har vi sendt brev til medlemmene med spørsmål i forhold til givertjeneste og enkelt gaver til utbyggingen. Økonomien har mye å si på hva slags løsning vi kan gå inn for og er med på å bestemme totalvolumet på utbyggingsprosjektet. Vi ønsker og har behov for et større bedehus, sier Vesetvik, men fremholder at det er opptil forsamlingen å bestemme hva slags planforslag man lander på.

− I siste instans er det årsmøtet som avgjør, konkluderer Vesetvik.

Fra inngangen til Molde Bedehus kan man skimte kirketårnet til Molde Domkirke lenger nede i veien. Foto: Vilhelm Viksøy