Innlegg

Gode søkertall til skolene

Bildøy bibelskole ligger an til å nå budsjettmålene for antall søkere til neste skoleår. Også mange av de andre skolene med ImF-tilknytning melder om gode søkertall. Her får du oversikten.

Per 24. april hadde 195 søkt om opptak til Bildøy bibelskole for skoleåret 2013/14. 169 gjaldt første året, mens 26 hadde søkt på andreåret – T2. Skolen har plass til 120 studenter.

-Det totale søkertallet er rekordhøyt, sier rektor Roald Kvam til Sambåndet.

Skolesekretær Marit M.B. Torsvik henviser til statstikk som går tilbake til 2002. Den forrige rekorden er fra 1. mai i forfjor, og søkertallet da var 188. Per 1. mai i fjor hadde 161 søkt om opptak. Søkertallet hittil i år er altså vel 20 prosent høyere enn i fjor på samme tid.

Ja-svar

Rektor Roald Kvam er imidlertid enda mer opptatt av hvor mange som har svart ja til plassen hittil. Det tallet lå per 15. mai på 82, mens det 1. mai i fjor var 67. Fordelingen her er 69 på førsteåret og 13 på T2.

-Budsjettmålene våre er 70 studenter på første år og 15 på andre år. Noen av dem som vi vet kommer til å gå T2 til neste år, har ennå ikke formelt svart. Vi ligger an til 70-75 på førsteåret og 15-20 på andre,  så det ser bra ut, sier Kvam.

Rektoren mener størrelsen på ungdomskullene kan være en av flere årsaker til det rekordhøye søkertallet. -I tillegg har vi fra skolens side økt profileringen fra i fjor sommer av, og vi har vært tettere på søkerne etter at de har fått plass, opplyser Kvam.

Av de tre bibelskolene til NLM er det til sammenligning Bibelskolen Fjellhaug i Oslo som har best søkertall totalt sett hittil i år. Her er det en økning på 20-25 prosent i forhold til i fjor, ifølge Utsyn.

Videregående

Framnes Kristne Vidaregåande Skule (KVS) kan vise til rekord med totalt 417 søkere til 270 elevplasser skoleåret 2013/14: -Vi er svært godt fornøyd med interessen. Om lag 90 prosent har takket ja til plassene, og også dette er flere enn tidligere, sier rektor Harald Voster til skolens hjemmeside på internett.

Sekretær Anne-Monika Torgersen ved KVS Lyngdal opplyser om 367 søkere hittil, mot 372 i fjor. Skolen vil totalt ha 290 plasser til høsten, inkludert 30 på det nye tilbudet studiespesialisering. Hittil har 275 svart ja, mens det inneværende skoleår er 241 elever ved skolen: -Vi er veldig godt fornøyd med søkertallene og håper å starte skoleåret med 275-280 elever, sier Torgersen til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på 2. og 3. året på naturbruk og idrett.

Ved KVS Bygland kan rektor Tor Inge Askeland melde om totalt om lag 130 søkere. Per 29. april hadde nær 60 takket ja til plass, mot 79 i slutten av mai i fjor.

– Målet er å fylle opp internatet, som har 85 plasser, men jeg ser at det kan bli vanskelig, sier Askeland til Sambåndet.

Det er flest ledige plasser på Naturbruk vg1.

Høgskole

1. januar i år fusjonerte NLA Høgskolen i Bergen med Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate under navnet NLA Høgskolen. Da søknadsfristen gikk ut 15. april, var det 740 primærsøkere til den fusjonerte skolen, en økning på 12 prosent fra i fjor (se også tilleggssak). Rektor Bjarne Kvam er særlig fornøyd med over 80 primærsøkere til 50 plasser på det nye Bachelor-studiet i økonomi og administrasjon, med spesiell fokus på etikk og entreprenørskap. Og samtidig med at søknaden til Barnehagelærerutdanningen (førskole) gikk ned med 18 prosent på landsplan, økte den med 60 prosent ved NLA Høgskolen, sammenlignet med i fjor. Rektor forklarer i en pressemelding dette med at skolen i 10 år har hatt en modell med tverrfaglig, temabasert utdanning som nå også er innført på landsplan.

Tall for noen andre studier ved NLA Høgskolen:

– Grunnskolelærerutdanningen: fra 98 primærsøkere i fjor til 110 i år

– Årsenheten og bachelorgraden i pedagogikk: økte med 18 prosent fra i fjor til i år (fra 123 til 145 studenter)

– Interkulturell forståelse med vekt på Latin-Amerika: Nærmere 70 prosent av førsteprioritetssøkerne til dette studiet er tapt sammenlignet med i fjor. Skolen vil undersøke hva som kan være årsaken til dette.

– Kristendom og religionsfag: Samlet sett like mange primærsøkere som i fjor (76 studenter).

Til sammenligning økte søkningen til Fjellhaug internasjonale høgskole med 56 prosent, totalt 53 primærsøkere til 115 studieplasser, ifølge Dagen.

Danielsen skoler

Rektor Frode Monsen ved Danielsen barne- og ungdomsskule på Sotra rapporter om 112 elever på barneskolen til høsten. Det er en vekst på om lag 20 prosent sammenlignet med elevtallet inneværende skoleår. Det er 16 søkere til 1. klasse på barneskolen – og plass til noen til. Ellers er det ledig kapasitet på neste års 2. og 6. trinn. På ungdomsskolen øker det samlede elevtallet fra 240 til 270 fra høsten 2013. På 8. trinn er det hele 160 søkere til 90 plasser, om lag det samme som i fjor.

– Vi er fornøyd med antall søkere til 8. trinn og synes det er trist at vi må si nei til en del elever. De fleste som søker i god tid før søknadsfristen i november, får plass, så det er bare å sende inn søknad allerede nå om du vil begynne i 8. klasse på Danielsen høsten 2014, oppfordrer Frode Monsen.

Til høsten får både barne- og ungdomsskolen nye og renoverte lokaler som vil gi mulighet til å ta opp enda flere elever i årene som kommer.

Danielsen Ungdomsskole Bergen har totalt 250 søkere til kommende skoleår, det samme som for det skoleåret som nå går mot slutten. Rektor Øystein Hjelset melder om mange søsken blant søkerne.

Totalt søkertall ved Danielsen ungdomsskule Osterøy er 41, en økning på 25 prosent fra året før. 29 har tatt imot plass, en økning på 30-35 prosent.

– Vi er selvsagt svært godt fornøyd med søkertallene. Etter bare to års drift har vår skole om lag 25 prosent av alle ungdomsskoleelevene i kommunen, sier rektor Jostein Fossmark.

Søkertallene for de nærmeste årene er stabile og gode.

Danielsen ungdomsskole Haugesund hadde 22 elever i 8. klasse da den åpnet dørene for første gang i fjor høst. Per i dag er det 25 8. klassinger, og for neste skoleår er det om lag 35 søkere til 30 plasser. Neste års 10. klasse er full, mens det er noen ledige plasser i 9. klasse.

– Jeg er veldig fornøyd med dette, spesielt for å kunne starte med fulle klasser. I fjor var det mange kom til etter hvert, noe som ikke var gunstig for undervisningen, sier rektor Hildegunn Solheim.

I august i år starter Danielsen ungdomsskole Karmøy undervisning. Det blir to 8. klasser fra starten av, og per 29. april har vel 40 elever tatt imot plass.

– Skolen har fått en veldig god mottakelse på Karmøy, sier rektor Jostein Skartveit, som håper på 50-60 elever når skoleåret starter. På personalfronten er det mellom 60 og 70 søkere til ni stillinger.

Rektor Laila Eidsheim ved Danielsen Ungdomsskule Frekhaug melder at skolen vil ha 82 elever fra høsten av, 60 nye på åttende trinn. Inneværende skoleår er det 22 åttendeklassinger ved skolen. Totalt søkertall til høsten er på ca. 80.

– Det blir feil å si noe om prosentvis økning ettersom skolen er ny og fordi vi nå utvider til også å ha niende trinn. Men vi er glade for det høye søkertallet, og det er over all forventning at vi allerede andre året kan starte med to fulle klasser på åttende trinn, sier Eidsheim til Sambåndet.

Elvene kommer fra kommunene Meland, Lindås og Bergen.

Ved Danielsen videregående skole i Bergen er statistikken ikke klar, men inntaktet er godt i gang, og studieinspektør Birger Danielsen kan opplyse om god søkning: – Vi planlegger for fullt hus, det vil si om lag 500 elever, sier han.

Danielsen intensivgymnas i Bergen åpnet ikke for levering av søknader før mandag 22. april og har ikke tall klare. – Tilstrømningen av søkere er foreløpig god, melder rektor Asle Ystebø.

Folkehøgskoler

Molde folkehøgskole gleder seg over 420 søkere per 15. mai, en økning på over 20 prosent sammenlignet med inneværende skoleår og ny rekord totalt sett. Hittil har 133 tatt imot plassen, en økning på om lag 25 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

– Dette er svært gledelige tall. I løpet av skolens snart 100-årige historie har den aldri hatt så mange elever så tidlig, sier rektor Helge Kjøll jr.

At skolen høsten 2012 tok i bruk et helt nytt internat med plass til 20 elever, viser seg å være et viktig strategisk valg.

– I tillegg opplever vi å ha et fagtilbud som slår godt an blant ungdommer som ønsker et år på folkehøgskole. Blant annet ser vi en fin økning i antall elever som vil gå på en av skolens to friluftlivslinjer. Toppturer i spektakulær romsdalsnatur ser ut til å bli stadig mer populært, konstaterer Helge Kjøll jr.

Heller ikke Folkehøgskolen Sørlandet har noen gang tidligere opplevd å ha så mange opptatte elever så tidlig på året:

– Per 1. mai har vi 387 registrerte søkere, en oppgang på 11,2 prosent sammenlignet med 2012. Og 118 elever har takket ja og betalt innmeldingsavgift per 1. mai, en oppgang på 28,3 prosent i forhold til samme tid i fjor, opplyser rektor Gunnar Birkeland.

Rektoren mener at styrket informasjon på internett kan ha noe av æren for den kraftige økningen.

– I år har vi særlig lagt vekt på at elevene skal få et relevant utbytte av utviklingsåret hos oss, og vi gleder oss stort over økningen i søkermassen, sier Gunnar Birkeland.

Rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskule er også fornøyd. Totalt har 560 søkt om elevplass.

– Vi hadde full skole, med 170 elever, allerede i slutten av mars og opererer med ventelister. Tendensen er svært stor søknad på reiselinjene og på idrett/friluftsliv/helse, opplyser Wiig Andersen.

Ved Borgund folkehøgskole kan rektor Sven Wågen Sæther melde om litt under 300 søkere per 1. mai, som er litt færre enn på samme tid i fjor. 86 har takket ja til skoleplass, også det noe tilbake i forhold til for et år siden.

– Men vi regner fortsatt med 110 elever og full skole i august. Når det gjelder søkningen, ligger vi vel på samme nedgang som gjennomsnittet for folkehøgskolene tilsier. Men når vi sammenligner med vår målsetting, er vi ikke fornøyd. Vi ønsker oss full skole innen påske hvert år, sier Wågen Sæther.

Rektoren legger til at et år med nedgang inspirerer til tiltak for høyere søkertall neste år.

– De siste tre årene har vært gode for folkehøgskolene, Borgund inkludert. Det har vært lett å fylle skolen. Vi må leve med at dette vil variere noe, sier Sven Wågen Sæther.

Rektor Helge Ludviksen ved Øytun folkehøgskole melder om totalt 205 søkere til skoleåret 2013/14, noe som er en nedgang på 6 prosent sammenlignet med inneværende år.  97 elever har tatt imot skoleplass.

– Vi blir færre enn det antallet som begynte høsten 2012, men er likevel fornøyd, sier Ludviksen.

LES OGSÅ Få førstevalgssøkere til kristne høgskoler 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 millioner til Bibelskolen

Årsmøtet i Bergens Indremisjon har vedtatt å gi 2 millioner kroner i gave til generalvedlikeholdet av Bildøy bibelskole.

– Det banker et stort hjerte for bibelskolen hos forsamlingen i Betlehem, og vi ønsket å være med på å gi renoveringsprosjektet en god start, sier forsamlingsleder Gunnar Ferstad til Sambåndet.

Det var årsmøtet i Bergens Indremisjon (BI) 25. april som gjorde vedtak om å gi gaven, i tråd med forslag fra styret. BI har en viss fri egenkapital etter salg av et bygg i 2004, og de 2 millionene ble ifølge forsamlingslederen tatt av denne egenkapitalen.

– Vi bruker renteinntektene av kapitalen inn i driften, så nå blir det noe lavere renteinntekter. Men dette er et signal om av vi mener bibelskolen er ekstremt viktig, både for BI og for ImF som helhet, for å utruste unge mennesker, sier Ferstad.

– Varmt håndtrykk

Rektor Roald Kvam ved Bildøy bibelskole koster på seg et «halleluja!» i sin kommentar til gaven. – Dette er et varmt og godt håndtrykk fra en av skolens gode venner og samarbeidspartnere gjennom mange år, og vi er veldig takknemlig, utdyper han.

Bibelskolen skal som kjent renoveres for inntil 20 millioner kroner. I budsjettet ligger det inne innsamling av drøyt 4 millioner i gaver.

– Vi skal få mest mulig vedlikehold ut av gaven fra Bergens Indremisjon, og vi senker på ingen måte skuldrene og tenker at vi nå er kommet halvveis på de 4 millionene. Vi har en stor bygningsmasse som vi skal heve kvaliteten på, og det er jobben, understreker Kvam.

Nei til aksjekjøp

Styret i Bergens Indremisjon hadde også et forslag til årsmøtet om kjøp av aksjer i Straume Forum. Her kom det fram en del spørsmål som gjorde at styret valgte å trekke forslaget før det kom til avstemning.

– Det var en del høyttenkning og innspill på årsmøtet om andre måte å støtte det nye forsamlingslokalet på enn gjennom kjøp av aksjer i et bygg, da mer som en gave, sier forsamlingsleder Gunnar Ferstad i BI.

Han tror styret vil komme tilbake til spørsmålet om hvordan forsamlingen i Bergen sentrum kan være med på å bidra til Straume Forum. 

 

 

Roald Kvam slutter som rektor

Blir forsamlingsleder i Tremorkirken i full stilling.

Denne pressemeldingen ble sendt ut fredag ettermiddag:

Rektor ved Bildøy Bibelskole, Roald Kvam, har sagt ja til et kall fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) om å bli forsamlingsleder i Tremorkirken i 100% stilling fra høsten 2013. Dette har som konsekvens at Kvam vil si opp sin stilling som rektor ved Bildøy Bibelskole, en stilling han har hatt siden 2010.

NLM er glad for å kunne ønske Roald Kvam velkommen som forsamlingsleder i vår forsamling Tremorkirken på Sotra. Kvam er en solid forkynner og bibellærer med engasjement for misjon. Han vil inngå i et lederteam sammen med Roger Skoge, et team han allerede har vært del av siden 2011. Både forsamlingen lokalt og NLM vil uttrykke stor takknemlighet for at Kvam vil være en del av vårt arbeidsfellesskap.

For ImF vil dette bety at vi mister en dyktig rektor og leder ved en av våre viktigste institusjoner. Samtidig anerkjenner vi at Roald Kvam gjennom sitt engasjement inn mot Tremorkirken det siste halvannet år har opplevd en ny berikelse over sin tjeneste, og respekterer at han nå vil bruke all sin energi inn mot dette. Samtidig ønsker ImF å finne samarbeidsformer videre som gjør at vi kan dra nytte av Kvams erfaring og kompetanse, både inn mot Bibelskolen og ImF generelt.

Harald Berge Breistein, regionleder Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Vest
Knut Sørheim, styreformann Bildøy Bibelskole
Erik Furnes, generalsekretær ImF.

 

Biskop på Preik.tv

Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin bispedømme er på nett med preik.

Prosjektleder for Preik.tv, nettkonsulent Kjetil Fyllingen i ImF-Ung, forteller at biskopen var invitert til Bildøy bibelskole i midten av januar i forbindelse med Ungdomsåret i Bjørgvin.

– Han var positiv til å bli filmet for Preik.tv, og Apagon gjorde opptaket i studioet på bibelskolen, sier Fyllingen.

På videoen forteller Halvor Nordhaug om mottoet for Ungdomsåret – «Venner for livet» – og om ikonet «Jesus og vennen hans».  Ikonet forestiller Jesus og en annen person, der nærheten mellom de to er uttrykt ved en hånd lagt rundt skulderen, og at de ser på hverandre med det ene øyet. Med det andre øyet ser de fram – på oss.

Ifølge Kjetil Fyllingen er det første gang en biskop er på Preik.tv. – Det nærmeste ellers må være Erik Furnes, sier prosjektlederen med et smil.

I løpet av året skal det legges ut 40 preiker. Ulike organisasjoner er invitert til å bidra, så det vil komme flere kjente navn etter hvert. Daglig leder Espen Andreas Hasle i Acta er ett eksempel.

 

 

Bibelskulen kuttar i staben

To av lærarane ved Bildøy bibelskole er sagt opp heilt eller delvis. Grunnen er vanskeleg økonomi.

– Me måtte gjera innskrenkingar og har nedbemanna tilsvarande 80 prosent stilling, stadfestar rektor Roald Kvam på spørsmål frå Sambåndet. Oppseiingane gjeld frå 1. august.

For å balansera budsjettet for 2013, må bibelskulen kutta inntil 1,3 millionar kroner. Bakgrunnen er nedgang i talet på studentar og korleis studentane fordeler seg på første og andre år. I år er det totalt 77 studentar ved skulen, men 29 av desse er andreårsstudentar (T2), som ikkje løyser ut like mykje i statsstøtte og skulepengar som dei på første året.

Berekraftig drift.
Rektor Roald Kvam peikar på at kutta i budsjettet både skal sikra balanse i år og sørgja for ei meir berekraftig drift på lengre sikt.

– Me har vore i dialog med staben og dei tillitsvalde og har klart å ta noko på realistiske kutt i drifta. Likevel kom me ikkje utanom oppseiingar, seier Kvam.

I tillegg til stillingskutt vil skulen venta med å henta inn vikarar for tilsette som er ute i fars- eller morspermisjon. Og ein lærar som går av med pensjon, blir ikkje erstatta før til neste år.

Rektor kan ikkje utelukka at det kan bli behov for å gjera fleire tiltak utover i 2013 og -14.

– Det er tre grep me kan ta: Åuka inntektene, auka elevtalet og skjera i talet på tilsette. Me jobbar med dei to første òg, og her kan misjonsfolket hjelpa oss, seier Kvam.

– Stolt av staben.
Ifylgje Kvam har leiinga ved skulen vore i kontakt med Kristne Friskolers Forbund (KFF) og hatt dei naudsynte møta med dei tilsette. Skulestyret har gjort vedtak i saka.

– Eg er stolt av staben vår. Dei har vore med i eit konstruktivt arbeid for å finna moglege kutt og tiltak for å auka inntektene. På den andre sida er ikkje dette kjekt. Men no skal me fortsatt laga ein god skule for dei studentane me har. Med om lag ni studentar per årsverk har me høgare lærartetthet på Bildøy enn ved andre bibelskular. Me har vald å investera i studentane, seier Kvam.

– Brutalt.
Geir Dahle er tillitsvald for pedagogisk personale på Bildøy bibelskole. Han seier oppseiingane er tungt for dei tilsette:

– Det er brutalt at dei to ikkje kan fortsetja. Samstundes ser me tala og forstår at noko måtte gjerast, seier Dahle.

– Me må prøva å bruka dette til å snu steinane og finna gode løysingar for framtida, løysingar som kan gi oss litt slingringsmon ovanfor varierande elevtal, legg Dahle til.

Søkjartalet til Bildøy bibelskole er dobbelt så høgt no som på same tid i fjor. Ein elev frå eller til kan utgjera så mykje som 100.000 kroner på budsjettet.

Påskemøte er tilbake

Fra skjærtorsdag 28. mars til 2. påskedag 1. april blir det arrangert påskemøte på Bildøy Bibelskole. ImF står som arrangør, og med seg har de fire frivillige ektepar i lederteam.

Edvard Foss, som selv skal delta i lederteamet, venter at så mange som seksti, kanskje flere, vil ta turen innom Bibelskolen i påsken.

– Kursene er åpne for alle, men det er mest godt voksne folk som kommer, humrer han. Målgruppen setter han til å være 55+. Ellers er det mulighet for å delta på møter og bibeltimer for den som ikke er påmeldt på hele kurset, legger han til.

– Vi åpner med velkomstmøte på ettermiddagen skjærtorsdag, og så går det slag i slag med bibeltimer og sosialt samvær de neste dagene. På formiddagen 1. påskedag går turen inn til Bergen, for å være med på høytidsmøte i Betlehem hvor Gunnar Ferstad skal tale, forteller han.

– Hvordan blir det med catering under påskekurset?
– Det vil være mat og festmåltid. Og som vanlig blir det god servering fra kjøkkenet på Bibelskolen, forsikrer Foss.

Ut på ettermiddagen 1. påskedag kommer Roald Evensen til å lede møtet Påskeglimt fra Israel, der han vil dele fra sine ferske inntrykk i Løfteslandet. Seinere på kvelden blir det festkveld med kaffe og kaker, og festtale av Per Helleve.

Nøye sammenheng
Sammen med kona Gunn Berit, drar Roald Evensen til Israel i forkant av Påskekurset. Her vil de besøke sine jødiske venner og være med i feiringen av den jødiske påsken. I år faller påskeaften og 1. påskedag på henholdsvis mandag og tirsdag, to dager før påskekurset på Bildøy starter i gang. Men allerede onsdag kommer de to tilbake på norsk jord, og de vil bli å se på kurset fra starten av på skjærtorsdag.

– På møtet vil jeg fortelle litt om de messianske menighetene i Israel, og hvordan våre jødiske venner feirer påsken i hjemmene sine, og sette dette litt inn i en sammenheng i vår påskefeiring, sier Evensen, og legger til:

– Vi ønsker å formidle at det er en nøye sammenheng mellom vår påskefeiring og den jødiske.

Påske i ord og tone
Kurset vil, som seg hør og bør, dreie seg om påskebudskapet. Temaet er «Se, Herren lever!» og vil, ifølge Foss, gå som en rød tråd i bibeltimene han skal ha. «Sammen følger vi i Jesu fotspor gjennom lidelse, død og oppstandelse», er det å lese i innbydelsen.

Påskebudskapet vil også formidles gjennom musikalske toner, og her vil ekteparet Bjørg og Lorentz Kjenes fra Lyngdal, som er med i lederteamet, steppe inn. Resten av teamet består av Bente og Edvard Foss, Gunn Berit og Roald Evensen, og Harriet og Arne Edvard Meling. Sammen vil de ta for seg det praktiske under påskekurset, hvor møteledelse og sosial oppbygging står sentralt.

Gledelig gjenstart
Påskekurset har tidligere vært arrangert årlig, og etter en lengre pause er det nå tilbake igjen. Erfaringsmessig mener Edvard Foss at det har vært både gode og rike dager, og han anmoder folk til å skynde seg og melde seg på kurset.

– Vi opplevde disse dagene som fantastiske og som en stor rikdom i livet vårt. Folk storkoste seg, forteller han.

Roald Evensen deler begeistringen, og ser frem til å gjenopplive den gode tradisjonen de har hatt i ImF.

– Det er viktig å gjenreise påskens verdi og betydning, og ikke la feiringen gå ut på at vi har fri, mener han.

Ønsker du å følge oppfordringen til Edvard, kan du henvende deg til kontoret på telefon 56 31 42 40, eller ta kontakt på e-post imf@imf.no. Fristen for å melde seg på er 15. mars.

Brosjyren for Påskemøtet kan lastet ned på denne linken. Her finner du klokkeslett for de ulike begivenhetene.

Møteuke på Bildøy

– Vi er godt fornøyd med uken som har vært. Responsen har vært oppløftende, sier Magnus Hatløy.

Fra onsdag til søndag i uke 49 ble det arrangert kveldsmøter på bibelskolen. Tor Ingvald Lauvrak, forkynner i ImF-UNG, sto for talene, og møtene var åpne for alle.

– Hvorfor møteuke?
– Vi vil jo gjerne invitere folk utenfra til bibelskolen vår. Samtidig er det for studentenes skyld; at de skal få erfare hvordan en slik serie med møter kan være. Da får de også muligheten til å tenke over store tanker enn hva de ville fått på et enkeltmøte, sier Magnus, og fortsetter:
– Tor Ingvald er flink til å formidle på en god måte, og f.eks. gjennom å trekke linjer mellom GT og NT, gir han oss en forståelse over hvorfor Jesus gjorde slik som han gjorde.

Fastere
– Hvordan har responsen vært etter møtene?
– Det har vært flere som har tatt flotte steg og blitt tryggere i hjertene sine på hva de tror på. Mange har gitt til kjenne at de kan slappe mer av i troen sin og slippe tanken på å hele tiden prestere.

Før møteuken ble det utnevnt en komité blant lærerne for å planlegge og til å lede møtene, mens elevene ble utfordret på lovsangsdelen. Unntaket var fredag kveld, da møtet ble ledet av husbandet til Brattholmen bedehus.

Godt oppmøte
Det kom bra med folk på møtene. Møtet ble annonsert i lokalavisen, men storparten av møtedeltakerne var likevel elever ved skolen. Onsdag kom det desidert flest, med omkring 100 møtedeltakere, mens det dabbet litt av de neste dagene. Det siste møtet telte omtrent 70.

– Vi er godt fornøyd med møteuken og ønsker å satse på dette videre. Men gjerne tidligere på høsten slik at vi lettere kan få inn flere utenfra. Denne tiden av året er nokså hektisk med eksamener, og møtene krasjer gjerne med andre julearrangementer lokalt, forklarer Magnus.

Sterkt nærvær
For Tor Ingvald sin del har det vært en veldig bekreftende uke med gode samtaler utenfor møtene. Selv har han vært integrert i miljøet hele uken, og han kan se tilbake på uken med et smil om munnen.
– Møteuken har vært veldig fin. Guds nærvær har vært sterkt, og det virker som at flere har blitt mer glad i Jesus, sier han entusiastisk.

– Hvordan virket møtene på deg?
– Jesus har vist seg mye større og gjør enda større ting enn jeg trodde. Det er vanskelig å finne ord, det er rett og slett bare helt fantastisk, sier han, og legger til:
– Jesus lever fortsatt og gjør det han sier han skal gjøre; sette mennesker i frihet.

Bildøy i «skuddet»

Jaktar hjort i jakta på nye studentar. Nå ønskjer dei seg meir jaktterreng.

– Når eg ser at det kjem studentar hit som er jegerar, så tenkjer eg: kan eg bidra til at året skal bli endå kjekkare, seier Håkon Hauge, vaktmeister på Bildøy Bibelskole.

Han er sjølv ivrig jeger og dette året har han fått selskap. Studentar med jegerprøve og godkjent storviltkort har fått tilbod om å vera med han på jakt. Responsen har vore god.

– Dette er organisert på fritida og i helgene slik at også denne tida kan bli best mogleg, fortel Håkon.

Fyrste hjort
Ein av dei som takka ja til jaktlivet er Petter Halsne frå Halsnøy i Ryfylke. Han hadde fersk storviltprøve med seg i bagasjen, men hadde berre hatt gleda av å skyta ein rådyrbukk før skuleåret starta. Hjorten levde framleis trygt.

– Rifla var pussa og sett i skapet for å venta på meg fram til haustferien. Men då eg fekk sjansen til å bli med på jakt på Bildøy, var eg klar med ein gong, seier Petter.

Det angrar han neppe, for det skulle gje han sjansen til å få sin første hjort. Han nærast hoppar i stolen når han fortel om hendinga. Ein regntung laurdag på post, og plutseleg var den der. Og før han rakk å fyra av, kunne han velje mellom tre dyr.

– Det var heilt vilt. Eg kjende berre korleis adrenalinet pumpa i årene. Det var ei ekstrem oppleving, fortel han begeistra.

Valde vekk
Då Petter valde Bildøy visste han ikkje om jakt-tilbodet. Hadde han visst det, ville valet vore enda lettare.

– Eg var sterkt i tvil, for jakt har blitt ein stor hobby for meg. Difor vurderte eg folkehøgskule, men til slutt valde eg trua framfor jakt, fortel han.

– Så at dette skulle bli året der eg også fekk skyta min fyrste hjort, var berre midt i blinken.

Men ikkje alle vel som Petter. Ein far fortel: «Min sønn kunne tenkt seg å gått på bibelskole, men der er ingen bibelskoler som har jakt som alternativ, derfor valgte han folkehøgskole. Jeg ønsker at han skulle gått på bibelskole, men jakten var avgjørende for ham.»

Nye søkarar
– Når Bildøy det siste året har slitt litt med søkartala, kan eit jakttilbod vera ein gyllen anledning til å henta inn nye studentar, seier Håkon Hauge, som personleg drøymer om at jakt på Bildøy kan bli meir enn berre eit fritidstilbod.

– Dersom dette skulle vise seg å gå så godt og gje oss både nye studentar og sørgja for eit meiningsfullt år, er ikkje eg framand for at dette kunne bli eit eige linjetilbod. Men målet og ønsket mitt er fyrst og fremst å nå nokon av dei mange som vel bort bibelskulen til fordel for ein folkehøgskule med jaktlinje.

Treng terreng
For at jaktmålet skal nås, ber Håkon nå om hjelp. Han treng rett og slett terreng der han kan jakta.

– Så viss det er nokon der ute som har jaktterreng eller kjenner nokon som har slikt terreng med ledig kapasitet, så gje oss ein lyd, seier Håkon som ønskjer seg terreng for storvilt, småvilt, ryper og ender. Også predator som mår og rev, kan vera av interesse.

– Her ber eg ikkje om ei misjonsgåve i den forstand at me skal ha dette gratis. Me betalar på lik linje med andre aktørar. Men det er ei misjonsgjerning på den måten at det kan skaffa studentar til skulen, seier Håkon Hauge.

LES OGSÅ: Traktorspor på Bildøy

LES OGSÅ: Store vedlikeholdsutfodringer

Vurderer flytting

Straume Forum eller Bibelskolen kan bli ny adresse for ImF administrasjonen.

Den konkrete foranledningen for å vurdere flytting er Brattholmen Indremisjon sine planer om å bygge nytt bedehus, Straume Forum. Forsamlingen har den senere tid opplevd en sterk vekst, særlig fra unge familier. Dagens lokaler er blitt for små, og planene om et kombinert bedehus, kontorbygg og forretningslokale er i ferd med å bli realisert.

ImF-profil
ImF er nå invitert til å kjøpe seg inn i bygget. Dette vil bidra til å trygge egenkapitalen og øke den økonomiske troverdigheten i møte med bankene. Men det økonomiske aspektet er ikke det viktigste når Straume Forum inviterer.

– Vi har fått, og får, mange nye til forsamlingen. Dette er for en stor del familier med tilhørighet til ImF, men også fra andre forsamlinger, eller organisasjoner. En tydelig tilknytning til ImF vil være en verdifull forankring og signaliserer en retning. Dette er av stor verdi for oss. Vi kaller det «ImF-stempel» på taket. Det er viktig for oss å ha en tydelig tilhørighet til, og å profilere, egen organisasjon, sier Atle Våge, styreleder i Straume Forum.

LES OGSÅ: Bygger bedehus til 50 millioner

Realisere
Dersom ImF velger å flytte administrasjonen vil dette finansieres ved å selge dagens administrasjonsbygg. En foreløpig takst er hentet inn, men er ikke offentlig kjent. Det er likevel grunn til å tro at et salg vil gi nok midler til å realisere kjøpet.

– Det som talar for flytting til Straume er først og fremst åpningen for å realisere et nytt og større forsamlingsbygg midt i et område der det bor veldig mye folk og der det er potensial i eksisterende forsamling. Dessutan er det liten tvil om at den omfattande utbygginga av Straume som kystby framover vil gjere dette kommunikasjonsmessig til eit knutepunkt, sier generalsekretær Erik Furnes.

En flytting vil også gi nye, moderne lokaler, i motsetning til dagens lokaler fra 1989 som vil kreve vedlikeholdskostnad i tiden som kommer.

Bibelskolen
Det som taler mest i mot en flytting er større geografisk avsand til sin egen utdanningsinstitusjon, Bibelskolen på Bildøy. For selv om avstanden i dag ikke er mer enn 3-400 meter, kan den daglige distansen kjennes større. Derfor har flere stemmer lansert en alternativ tanke om å flytte administrasjonen ned til selve bibelskoleområdet og reise et nytt bygg her. Det vil kunne gi gevinster i form av større nærhet og bedre utnytting av ressurser, men vil også kreve en stram tanke for ikke å komme i konflikt med privatskoleloven.

LES OGSÅ: Bibelskole skal berges

Rask avklaring
Flytting til Bibelskolen vil være et stykke opp og fram i tid mens Straume Forum trenger en rask avklaring. Forbundsstyret ønsker derfor å lande denne saken allerede i november.

– Det er viktig for oss å ha en åpen prosess rundt dette og informere misjonsfolket før en beslutning blir tatt. Så dersom noen har sterke meninger om hva som vil gagne misjonen mest, må de gjerne kontakt med meg, styreformann eller andre i ledergruppen, sier Erik Furnes.

Traktorspor på Bildøy

De ønsket seg en avdanket gråtass, men endte opp med en splitter ny traktor i gave. Bidragsyterne var misjonsfolket på Jæren.

– Den er veldig bra og gir oss mer tilgjengelighet utenfor asfalten. Og er en stor fordel ved brøyting, sier Øyvind Tjervåg (29), teknisk driftsleder ved Bildøy bibelskole. Han kan fortelle at traktoren har vært en drøm som til nå har spart dem for veldig mye tungt arbeid.

Jærsk giverglede.
Traktoren har sine røtter på Jæren.

– Jeg fikk en telefon fra Edvard Foss som spurte om vi kjente til noen som hadde en traktor. Han så for seg noe brukt og gammelt noe, som vi hadde liggende på gården. Det var også ønsket at den kom med tilhenger, sier Svein Varhaug (32). Han var elev på bibelskolen skoleåret 02/03, og ønsket å bidra med noe tilbake som en takk for det han fikk gjennom tiden på Bildøy.

Han søkte på finn.no etter en brukbar traktor. Så ringte han faren sin, Sigbjørn Varhaug (69), som kjente til villige givere.

– Han så for seg hvem han ville spørre, spurte samtlige, og alle var villige til å gi. For å si det sånn; de ga ganske godt, smiler Svein Arild.

Alle var enige om at det var kjekkere å gi noe som var helt nytt. Givertjenesten endte til slutt opp med en splitter ny gartnertraktor fra Wee-gruppen i Haugesund, som ga dem mest for pengene for både kjøretøy og transport til Bildøy.

Personlig ansvar
Sigbjørn, som i en årrekke har kjørt opp med poteter fra Jæren til Bildøy, følte på et personlig ansvar. Også han har gått bibelskolen. Men da het den Bergen bibelskole og holdt til i C. Sundtsgate 22.

– For egen del ser jeg på det som en takknemlighetsgave, sier Sigbjørn og utdyper: – På bibelskolen fant jeg kona mi, som har vært til stor glede og velsignelse. Siden kona og jeg har 50-årsjubileum i år, var det passende å gi et rimelig beløp til bibelskolen.

Det var en enkel sak å finne givere for å samle inn resten, mener han.

– Jeg fant velvilje med en gang. De kjente sitt ansvar for bibelskolen, hadde praktisk innsikt og så nødvendigheten av det å ha en traktor på skolen, sier han, og tilføyer at giverne har vært trofaste bidragsytere i ”uendelige tide”.

– I sum er det glede og takknemlighet, og ansvaret for den videre driften, som ligger til grunn for gaven, oppsummerer han og legger til at han i sin tid var med å starte opp skolen på Bildøy.

Meldingen om en splitter ny traktor kom som en stor overraskelse på Bildøy.

– Da ble vi litt sånn, ja, – paffe. Det var jo en stor glede å få et sånt verktøy til skolen, forteller Øyvind Tjervåg.

Snøbrøyting
– Det vi tenkte på primært da vi spurte etter den var jo brøyting. Det er en del snø her på vinteren. Og så er det ikke alltid at brøytemannskapene prioriterer bibelskolen først. Det gjør at det kan bli litt kaos noen vintre hvis det kommer litt snø. Ellers ser vi at det er et voldsomt vidt bruksspekter både med tanke på reparasjoner av grusveier, grusing og kjøring av tyngre ting. Den er veldig allsidig i bruk – mye mer enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet, sier han.

– Det er veldig stort å få en såpass stor, konkret gave til skolen. Den er vi veldig takknemlige for. Og det viser jo faktisk at det går an, om en tar et initiativ, så trenger det ikke være landsomfattende for å klare å få til et såpass stort beløp. Men har du noen engasjerte folk på en lokalplass så er det mulig å få en såpass stor gave, sier han og legger til:

– Det er jo veldig kjekt å se at misjonsfolket er med oss, på den måten òg.

– Bibelskolen skal berges

Forbundet har startet. Bibelskolen følger opp. – Dette handler om bibelskolens framtid, sier Ingebrigt S. Sørfonn.

Store utfordringer venter Bildøy Bibelskole. Tretti års daglig bruk setter nå tydelige spor. Det har gitt et ventende vedlikeholdsbehov på inntil 16 millioner, som Sambåndet skrev om i mai.

Boligsalg.
Nå har Indremisjonsforbundet som eier startet første del av redningsarbeidet. Inntektene som kom etter salget av rektorboligen for noen år tilbake, skal tilbake til skolen.

– Det vil være svært naturlig for oss å føre denne gevinsten tilbake til bibelskolen, sier økonomileder i ImF, Ingebrigt S. Sørfonn.

Han vil nå legge dette fram for neste møte i Forbundsstyret og håper han da kan stille med et beløpet på 2,5 – 3 millioner kroner for å berge bygningsmassen.

– Det kan høres lite åndelig ut å gi penger til et bygg, men dette er mer enn et bygg. Bygget er et verktøy som har gitt hundrevis av unge mennesker verdifull ballast med seg for liv og evighet, sier Sørfonn.

– Se og kjenn.
Dette understrekes av rektor Roald Kvam.

– Ta en tur innom nettsiden vår på bildoy.tv. Ta deg tid til å høre noen av vitnesbyrdene som ligger der fra studentene våre. Det er dette Bibelskolen handler om, unge mennesker som blir utrustet til et liv som skal leves – ikke bare hjelp til å overleve, sier Kvam.

Nå vil han og skolen starte en jobb for å reise flere av de midlene som trengs. Innsamling er et stikkord. Det blir en hard jobb, men nødvendig jobb.

– Det handler om mennesker. Unge mennesker som skal ha et sted som Bildøy som kan sette spor for livet, sier Kvam.

Framtid.
Økonomileder Sørfonn er glad for å kunne stå skulder ved skulder med Bibelskolen i dette. For det handler om mer enn budsjett i balanse.

– Situasjonen er nå såpass alvorlig at det til syvende å sist handler om bibelskolens framtid. Dersom ikke bygget kan holde en viss standard, vil det heller ikke være mulig å drive skolen på den måten som er gjort. Så alvorlig er dette, sier Sørfonn.