Tag Archive for: Folkehøgskolen Sørlandet

TREND: Misjonseide Alta folkehøgskole følger landstrenden om nedgang i antall elever. FOTO: PETTER OLSEN

Færre vil gå på folkehøgskole

De fleste ImF-eide folkehøgskolene opplever en nedgang i elevtallet. Et unntak er Nordhordland folkehøgskole, som har en oppgang i forhold til i fjor.

I år har Nordhordland folkehøgskole 173 elever mot 167 elever i fjor. Siden skolen kan ta 175 elever, vil det si at den har fullt dette skoleåret.

– Vi er fornøyde med elevtallet, sier rektor Harald Wiig Andersen.

Dermed er skolen et lyspunkt i en trend der det for tredje år på rad er nedgang i antall søknader til landets folkehøgskoler, både kristne og frilynte skoler.

Det samme gjelder ImF-eide Sjøholt folkehøgskole, som mer enn doblet antall elever sammenlignet med oppstartsåret 2021/2022.

Pandemi
Til KPK forteller daglig leder Andreas Melberg i Norges Kristelige Folkehøgskolelag (NKF) og sekretariatet for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF), om en nokså jevn økning i elevtallet på de kristne folkehøgskolene det siste tiåret, og da særlig fra 2014 og utover – frem til pandemien. Til tross for nedgang er det rundt 7000 ungdommer som i disse dager starter på en folkehøgskole. Av disse vil omkring 3200 elever starter på de 33 kristne skolene, mens de øvrige 3800 fordeler seg på 52 frilynte skoler.

Melberg har ikke noe tydelig svar på hvorfor færre vil gå på folkehøgskole i 2022.

– Det vi lurer på, er om pandemien har hatt betydning for utdanningsvalgene, enten positivt ved at flere søker om plass, eller negativt ved at de ikke søker. Vi lurer også på om det virker inn at det er uro i Europa. Hva velger ungdom når det er usikkerhet i verden, reflekterer Melberg overfor KPK.

Alta
På Alta folkehøgskole har de litt nedgang i elevtallet i forhold til i fjor, en nedgang fra 96 til i underkant av 90 elever.

– Vi ønsker flere elever, men i underkant av 90 er akseptabelt, og vi klarer oss økonomisk. Så synes vi at vi har mye spennende på gang, som at vi jobber med å utvikle en ny Krik-linje, sier rektor Andreas Granerud.

Nordvestlandet
Nordvestlandet folkehøgskole (tidligere Høgtun) opplever en nedgang i elevtallet, fra 92 elever i fjor til 79 elever i år. Ifølge fungerende rektor Einar Hals har skolen kapasitet til å ta imot cirka 98 elever.

– Det er dumt, men elevtallet har gått ned på flere folkehøgskoler. Vi har halvårskurs, så det ser ut som det blir flere elever etter jul, sier Hals som ønsker å få frem at de fortsatt tar imot elever.

– Det er en veldig fin og ganske internasjonal elevflokk som har begynt hos oss, med elever fra 14 land. Så ser vi at på linjene uten utenlandstur er det nesten ikke norske elever.

– Hvorfor tror du det er en nedgang i elevtall på flere folkehøgskoler?

– Det var populært med folkehøgskoler under koronapandemien. Nå er det lett å få jobb, og kanskje mange ønsker å reise eller begynne rett på studier i stedet for å gå på folkehøgskole, sier Hals.

Molde
Også Molde folkehøgskole har en nedgang i elevtallet. I år har skolen 80 elever, mens den hadde 100 elever i fjor og har kapasitet til 120 elever. Rektor Oddvar Sæter gjør oppmerksom på at det er en generell nedgang på 5% i elevtallet på folkehøgskoler, og til sammenligning har høyskoler og universitet hatt en nedgang på 12% i studenttall.

– Vi tror at flere ungdommer har valgt å ta opp igjen fag etter pandemien og jobbe, fremfor å ta et år på folkehøgskole. Flere ungdommer har vært isolert i to år under pandemien, og de trenger å sosialiseres tilbake til normalen. Folkehøgskole vil da være midt i blinken for kommende elever, sier Sæter.

Han ser lyst på fremtiden for skolen.
– Vi arbeider for tiden med å forbedre vår digitale markedsføring av skolen og videreutvikle linjetilbudet og reisemål som treffer dagens unge. Neste år tror vi denne trenden vil snu og at flere vil søke på folkehøgskole, sier Oddvar Sæter.

Sørlandet
Rektor Kåre Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet registrerer en nedgang i elevtall fra 126 elever i fjor til 108 elever i år. Skolen har kapasitet til å ta imot 130-135 elever.

– Søkernedgangen er veldig linjeavhenging, uten at vi skjønner helt hvorfor. En av våre linjer hadde 15-20 søkere i fjor, men 5-6 søkere i år, og vi har linjer med svært god innsøking. På noen linjer er det fullt og venteliste. Det har ført til at vi har en linje færre i år, forteller Land.

Ålesund
Elevtallet ved Ålesund folkehøgskole er 63, omtrent det same som fjoråret, da skolen hadde 66 elever. Til sammenligning kan skolen ta imot 120 elever.

– Etter pandemien er vi er på vei til å revitalisere den reiseskolen som vi er, sier rektor Sven Wågen Sæther.

Han venter også flere elever etter nyttår, da skolen starter et nytt halvårskurs.

NEDGANG: Ålesund folkehøgskole har for mange ansatte i forhold til søkertallet for neste skoleår, konstaterer rektor Sven Wågen Sæther. Bildet er fra 2017. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV 

Ålesund folkehøgskole må nedbemanne

Rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund folkehøgskole registrerer at skolen har en liten vekst i søkertall, men ikke stor nok til at den kan holde på alle ansatte. 

Først publisert i mainummeret. Oppdatert 20. mai av Petter Olsen.

Per 20. mai i år har Ålesund folkehøgskole (FHS) 264 søkere, mot 207 på samme tidspunkt i fjor. 55 av disse er opptatte elever. På denne tiden i fjor var det tallet 48. Med disse søkertallene regner rektor Sven Wågen Sæther med at de får 80 elever skoleåret 2022/23. 

– Vi har vekst, men ikke stor nok til at vi kan holde på alle ansatte. I år må vi nedbemanne. For å beholde bemanningen må vi ha 110 elever. Vi tilpasser oss nå en situasjon med 95 elever, sier Wågen Sæther til Sambåndet. 

Til sammenligning hadde skolen 115 elever skoleåret 2018/19 og 120 elever skoleåret 2019/20. 

Tre årsverk

Totalt sett for hele skolen teller nedbemanningen litt under tre årsverk.  

– Hvordan har dere gjennomført nedbemanningen? 

– Det skjer gjennom en kombinasjon av naturlig avgang, frivillige permisjoner og oppsigelser, sier Wågen Sæther.  

Samtidig melder Sjøholt folkehøgskole på sin Facebook-profil at de har ansatt Anne Marte Aasebø som lærer på den nye reiselivslinja, og at hun kommer fra lærerstilling på Ålesund FHS. 

– Vi glad for at Anne Marte har fått jobb på Sjøholt. I den situasjonen vi er, kunne vi ikke tilby henne full stilling, sier Sven Wågen Sæther. 

Reiseskole

– Hvorfor tror du at dere har nedgang i søkertall de siste to årene? 

– Jeg tror en hovedforklaring er at ved opptaksdato for folkehøgskolene, 1. februar, var ikke gjenåpningen av samfunnet kommet i gang. Det var ikke mulig å reise som vanlig. Derfor har vi som reiseskole slitt med nedgang under pandemien. Folkehøgskoler med mer fagrettede linjer har ikke opplevd samme tendens, svarer Wågen Sæther. 

Dette skoleåret har de likevel fått til israelstur i høst og alle de lange reisene nå i mars. 

– Vi tror det er bruk for viktige reiser for unge også etter pandemien. 

Normalt

Informasjonsrådgiver Marit Asheim i Informasjonskontor for kristen folkehøgskole og Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bekrefter det Sven Wågen Sæther sier. 

– De to siste årene har folkehøgskoler med reiselinjer opplevd nedgang på grunn av koronapandemien, som skapte usikkerhet om hvorvidt det var mulig å reise. Samtidig som det var en nedgang i søkertall for reiselinjer, har det under pandemien vært vekst i søkertall på friluftlinjer, musikklinjer og andre der en ikke er avhengig av å reise, og som kunne gå som normalt under pandemien, sier hun og legger til: 

– Elevene på folkehøgskolene opplevde en ganske normal og sosial hverdag under pandemien sammenlignet med resten av samfunnet. 

Molde 

Molde folkehøgskole har også reiselinjer som del av sitt tilbud. Rektor Helge Kjøll jr. opplyser at de har en nedgang i søkertall i forhold til fjor. I år har de 250 søkere, mens de hadde 290 søkere i fjor, en nedgang på 14 prosent. De har 110 elever i år, mens de kan ta opptil 120 elever. Kjøll regner med at de får 90–100 elever neste skoleår. 

– Studieturer til utlandet har vi vært nødt til å kutte under pandemien. I år har vi gjennomført noen av reisene, forteller Kjøll jr. 

Rektoren forklarer nedgangen i søkertall slik: – Jeg tror det handler om at det etter to år med korona, har vært usikkerhet hos ungdommene med tanke på hva de skal gjøre. Ut fra situasjonen vil vi gå gjennom vår totale ressursbruk. 

 Sørlandet 

Også Folkehøgskolen Sørlandet har nedgang i søkertall, men i likhet med Molde folkehøgskole er det ikke aktuelt med nedbemanning. Så langt har de 320 søkere, og 101 av dem har takket ja til skoleplass. På denne tiden i fjor hadde de 355 søkere, og av dem var det 113 som hadde sagt ja til skoleplass. De kan ta imot 130 elever. 

– Nedgangen er litt dramatisk, men vi har gjort noen tiltak og satser på at skolen fylles i løpet av sommeren, sier rektor Geir Reinertsen. 

Han registrer at noen linjer som har vært populære, som idrettslinjen, nå har nedgang i antall søkere. 

Nordhordland 

Rektor Harald Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole kan derimot notere en oppgang i søkertall. Skolen hadde 400 søkere i fjor på denne tiden. I år har de 500 søkere, en økning på hele 25 prosent. De har også reiselinjer. 

– Vi har vært nødt til å legge om turene, bortsett fra Israelsturen. Vi var en av de få som reiste til Israel, forteller Wiig Andersen. 

Skolen skulle ha linjeturer i januar, men utsatte dem til etter påske. Når Sambåndet snakker med Wiig Andersen, er skolens elver på tur til ulike mål i Europa (uke 17, red.anm.). 

Informasjonsrådgiver Marit Asheim tror søkertallene til reiselinjer og andre linjer vil jevne seg ut etter hvert. 

– Flere reiselinjer opplever en oppgang i søkertall for kommende skoleår, påpeker hun. 

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

UNDERSØKELSE: Rektor Geir Reinertsen er fornøyd med at Folkehøgskolen Sørlandet scorer bra på elevtilfredshet, men er litt misfornøyd med at de scorer rett under gjennomsnittet. Foto: Folkehøgskolen Sørlandet

Folkehøgskolen Sørlandet vil bli enda bedre

Svært høye resultater for trivsel på landets folkehøgskoler gjør at Folkehøgskolen Sørlandet havner under snittet selv med 80 av 100 mulige poeng.

17. november meldte sambåndet.no at Molde folkehøgskole som har deltatt i en undersøkelse foretatt av Epsi Rating Norge, fikk en indeksverdi på totalt 90 av maks 100 og dermed havnet på en solid 2. plass i undersøkelsen som måler elevtilfredshet.

Nå er resultatet klart for Folkehøgskolen Sørlandet. den andre folkehøgskolen der indremisjonen er inne på eiersiden, som deltar i undersøkelsen. Det viser at skolen kom på 13. plass og har fått en indeksverdi på 80.

Gjennomsnitt
‒ Det betyr at vi år ligger rett under gjennomsnittet for elevtilfredshet ved folkehøgskolene, sier rektor Geir Reinertsen.

Han skynder seg å forklare at en indeksverdi på 75 eller over, er høyt eller veldig høyt. En indeksverdi på 60-75 er gjennomsnitts, mens en indeksverdi på under 60 betyr mindre fornøyde elever. Men for de 22 folkehøgskolene som deltok i undersøkelsen, var gjennomsnittet i elevtilfredshet på 81. Det betyr at folkehøgskolene scorer veldig høyt på elevtilfredshet i forhold til resten av utdanningssystemet. Dermed blir en indeksverdi på 80 rett under gjennomsnittet.

Ikke dramatisk
‒ De fem siste årene har vi ligget over gjennomsnittet. Selv om det er et bra resultat å få en indeksverdi på 80, er vi litt misfornøyd med at vi nå er havnet under gjennomsnittet. Vi blir trigget til å øke elevtilfredsheten, kommenterer Reinertsen.

Rektor opplyser at skolen de syv siste årene har fått en indeksverdi på 80 og over. I fjor lå skolen på 82, mens gjennomsnittet var 79, og i 2017 var skolens indeksverdi på 85, mens gjennomsnittet også da var 79.

‒ Det er ikke en dramatisk endring i elevtilfredsheten. På en måte er det et luksusproblem. Men ungdommene investerer i et år hos oss, og da må vi gi dem et så godt produkt som mulig.

Nyttig
‒ Hva vil dere gjøre videre for å øke elevtilfredsheten?

‒ Det er for tidlig å si, men vi scoret høyest på servicekvalitet, hvor vi fikk 83, og lavest på verdi for pengene, hvor vi fikk 73. Vi kan se at resultatet spriker på de ulike linjene, svarer Reinertsen.

Skolen har vært med på undersøkelsen siden 2012.

‒ Det er en veldig god undersøkelse, og den gir oss nyttig informasjon og er et nyttig verktøy for oss. Vi er veldig fornøyd med at ungdommene tar seg tid til å svare på undersøkelsen.

Det er fjorårets elever som har svart på undersøkelsen.

‒ Det er et gunstig tidspunkt å spørre. Da har de litt distanse til folkehøgskoleåret samtidig som det er ferskt, sier Geir Reinertsen.