Innlegg

FORBUND OG FORSAMLING: Vea bedehusforsamling, der Lars Stensland (t.h.) er pastor, er ett eksempel på en fellesforsamling av ImF og NLM. Med tanke på slik forsamlinger har ImF, på bildet representert ved generalsekretær Erik Furnes, og NLM nå blitt enige om en ny normallov som skal gi svar på en del spørsmål. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ny lov gir svar til fellesforsamlinger

Mens Den norske kirke holder fram dåp som eneste medlemskriterium, skal det å være døpt ikke være et ufravikelig krav for medlemskap i en lokal fellesforsamling av ImF og NLM.

Hovedstyrene for henholdsvis Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) har vedtatt det som kalles «Normallover for fellesforsamlinger». Arbeidet har foregått siden i sommer. Leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, og fellesskapsutvikler Jarleif Gaustad har representert NLM, og forsamlingskonsulent Runar Landro har deltatt fra ImF. Lovene ble vedtatt av hovedstyret i NLM 27. oktober og av ImF-styret 24. november.

– Disse normallovene er et svar på konkrete forespørsler der lokale ledere ber om råd, heter det i en kommentartekst til lovene.

Kriterium

Lovarbeidet faller i tid sammen med forslag til kirkeordning for Den norske kirke (DNK). I paragraf 3 i forslaget heter det blant annet at «dåp er ein føresetnad for å vere medlem i Den norske kyrkja». Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen gjør i Dagen 4. desember et poeng av at tro derimot ikke er nevnt i dokumentet som uttrykker kirkens identitet. «Trua (…) er nøkkelen i rettferdiggjeringa, den er målet for nådemiddeltenesta, og oppdraget spring ut av at trua bør bere gode frukter», peker en svært kritisk Morland på.

I den nye normalloven for fellesforsamlinger av ImF og NLM heter det blant annet at «medlemskap (…) kan tegnes av personer som bekjenner seg til den kristne tro og er døpt». I kommentarteksten er det imidlertid åpnet for unntak fra dåpskravet: «I et stadig mer uoversiktlig teologisk landskap og i møte med mennesker med en annen bakgrunn enn de som til vanlig søker til våre fellesskap, utfordres vi til å møte mennesker med raushet f.eks. i forhold til det som har med dåp å gjøre. Vi anbefaler derfor at det på bakgrunn av spesielle omstendigheter kan gjøres unntak om krav til dåp ved medlemskap», heter det. Det presiseres riktignok at medlemskap uten dåp kan begrense muligheten for å gå inn i lederoppgaver.

Man står helt fritt hva medlemskap i trossamfunn angår, eksempelvis Den norske kirke eller trossamfunnet til henholdsvis ImF eller NLM.

ImF-styret uttaler i sitt vedtak at kommentarene «bør følge normallovene når de blir presentert».

Eldsteråd

Loven er utarbeidet i to versjoner – med og uten eldsteråd. ImF mente i utgangspunktet ikke det var naturlig med en normallov uten ordning for eldsteråd, men dette var ønsket av NLM. Det er uansett styret som skal lede arbeidet i forsamlingen. Der det er eldsteråd, skal «det åndelige arbeidet utøves i nært samarbeid med eldsterådet». Eldsterådet skal bestå av «minst tre menn som har de karaktertrekk Bibelen beskriver, og tillit i forsamlingen». De skal være «åndelige veiledere og rådgivere for enkeltpersoner, styret og forsamlingen».

– Det er behov for undervisning om dette. Det kan være en forestilling ute blant folk om at det ligger skjult makt i det å ha et eldsteråd, kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Om lederskap for øvrig heter det i kommentarteksten at det «vil se ulikt ut fra sted til sted», og at modellene derfor vil variere.

Økonomi

Økonomi er kanskje det som har skapt mest hodebry når fellesforsamlinger har organisert seg. – Det er en fare for at forsamlinger blir seg selv nok, erkjenner Erik Furnes.

Ifølge den vedtatte lovformuleringen skal forsamlingen ta ansvar i tre ledd: «eget arbeid, ImFs og NLMs arbeid i Norge og NLMs misjonsarbeid internasjonalt». Forsamlingsstyret skal avklare fordelingen mellom disse. Avhengig av størrelsesforhold mellom de to organisasjonene «og spesielle lokale forhold, vil det (…) noen steder være naturlig at andre ytremisjonsprosjekt knyttet til andre organisasjoner også prioriteres», heter det i kommentarteksten.

Les også: – Slipp økonomibremsen (utspill fra Erik Furnes)

På de stedene der forsamlingen ikke eier bedehuset alene, kan de ulike misjonene gis rom for en aktivitet der de selv samler inn penger gjennom egne møter med kollekt, basarer og fast givertjeneste, foreslås det også i kommentarene. Dette understrekes også i ImF-styrets vedtak.

Forskjell

Kommentarteksten erkjenner at ansettelser tydeliggjør strukturell forskjell på ImF og NLM. På steder det ImF har flest medlemmer, er det mest naturlig at ansettelsen gjøres lokalt. I motsatt tilfelle skjer ansettelsene i den aktuelle NLM-regionen. I selve lovteksten heter det at forsamlingen skal «rådføre seg med begge organisasjonene» ved ansettelser. Ordet «godkjennes» brukes ikke.

– Med disse formuleringene beholder forsamlingene selvstendighet, og ellers åpnes det også for å gjøre lokale tilpasninger innenfor grunnreglene i NLM og ImF, framholder generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Selve lovteksten med veiledning/kommentar kan lastes ned her.

BORTE: Strukturen i indremisjonsland er i endring, slik varden utenfor Bildøy bibelskole er et bevis på. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Snart klart for «ImF Hordaland»?

Det legges opp til samtaler mellom de tre indremisjonskretsene i Hordaland med sikte på en mulig fusjon.

Det får Sambåndet bekreftet fra avgått kretsstyreleder Jostein Dale i Nordhordland Indremisjon og avtroppende kretsstyreleder Willy Landro i ImF Midthordland.

Geografi

I årsmeldingen til ImF Midthordland står følgende å lese i kretsstyreformannens velkomsthilsen: «Kretsstyret har (også) gitt positive signaler til forslag om videre arbeid for tettere samarbeid/sammenslåing av Nordhordland Indremisjon, ImF Midthordland og Bergens Indremisjon». Kretsstyret for ImF Midthordland har da også i praksis startet på en slik prosess ved å ha «tatt initiativ til samtale med bedehusene i Øygarden kommune med tanke på innmelding i kretsen». I dag er indremisjonsfolket i Øygarden en del av den nordligste kretsen i Hordaland og kjører dermed gjennom de to andre kretsene i fylket for å komme til «sitt» leirsted på Osterøy. Dette poenget lå for øvrig også mellom linjene i et innlegg fra Ole Fotland – en av to konstituerte kretsledere for Nordhordland Indremisjon, på årsmøtet for den nordligste kretsen forrige helg.

Landro opplyser til Sambåndet at han har hatt møte med alle bedehusene i Øygarden med tanke på innmelding i Midthordland, og de store bedehusene i kommunen – Inri og Vik – har bekreftet at det er aktuelt for dem.  

Nordhordland Indremisjon strekker seg fra Øygarden og Fedje i vest til Modalen, Eksingedalen og Vaksdal i øst. Kilde: Wikimedia Commons

Nye signaler

Willy Landro viser til at det var forhandlinger mellom de tre kretsene allerede i 2002/03. På et fellesmøte mellom ImF-styret og kretsstyrene for Nordhordland og Midthordland i 2016/17 satte Landro spørsmålet på dagsordenen igjen, men da var det ifølge Midthordland-lederen liten eller ingen interesse for det. I løpet av våren har det imidlertid kommet signaler om at det likevel ikke er så utenkelig med mer samarbeid og på lengre sikt også en fusjon mellom Midthordland og Nordhordland. Landro bekrefter at det er fra sistnevnte krets disse signalene er kommet. 

– Kretsstyret vårt er åpen for dialog om dette, og temaet er også nevnt i strategiplanen for Midthordland, sier Landro.

Region

Det er verdt å nevne at da fire indremisjonskretser var på leting etter ny kretsleder, slik situasjonen var i fjor vår, gikk ImF-styreleder Odd Asbjørn Nybø ut i Sambåndet med en tanke om sammenslåing av kretser i regioner – etter modell fra NLM. 

Willy Landro mener det også er naturlig å trekke kretsen Bergens Indremisjon inn i slik samtaler, selv om – som han sier – den har en større økonomisk basis å drive på og en lang historie.

– Prinsipielt er det ikke noen forskjell på en forsamling i Bergen eller på Sotra når vi tenker regionalt, påpeker Landro.

Foreløpig er det ikke tatt kontakt med Bergens Indremisjon om dette, men Landro bekrefter at også bykretsen i Hordaland var med på samtalene i 2002/03.

Endret bilde

På spørsmål om hva som vil være fordel rent misjonsstrategisk med en fusjon, viser Landro til den generelle tendensen i samfunnet med utvikling i retning av større enheter. Som han også skriver i innledningen til årsmeldingen: «Siden 1987 har vi redusert antall møtesteder i kretsen fra 72 til 31. (…) Den tiden da hver bygd hadde sitt bedehus, er forbi, og vi er på vei mot større regionale forsamlinger». 

– Forsamlingen ImF Straume har en større økonomi når det gjelder gaveinntekter enn hele kretsen. Bildet er snudd opp-ned i forhold til slik det har vært, påpeker Landro, som også viser til at det er naturlig å tenke én kretsleder, ungdomsleder osv. i stedet for to. 

Wlly Landro går av som kretsstyreleder på årsmøtet til ImF Midthordland i helgen som følge av seksårsregelen. Han vedgår at deler av misjonsfolket kan være negativ til en fusjon med tanke på at det kan bli større avstand til eksempelvis kretskontoret.    

Leirsteder

LEIRSTED: Raknestunet står foran store investeringer. FOTO: EGILL J. DANIELSEN

Ser man på forholdet mellom Midthordland og Nordhordland, er det sistnevnte som er størst, både i geografi og økonomi. Imidlertid har Nordhordland stått uten fast ansatt kretsleder i seks år, og heller ikke ved hjelp av rekrutteringsbyrå har det lykkes å få permanent kretsleder på plass. Det skal ikke veldig mye fantasi til å for å spå at dette er en viktig grunn til at Nordhordland i vår har tatt initiativ til samtaler med nabokretsen i sør. Da Sambåndet snakket med Helge Skår, som ble valgt til ny kretsstyreleder for Nordhordland på årsmøtet på Frekhaug sist helg, var heller ikke han avvisende til en framtidig fusjon. Han understreket imidlertid at dette var noe man måtte ha misjonsfolket med på.

Det som for kan bli en nøtt i eventuelle fusjonssamtaler mellom Midt- og Nordhordland, er hva som skal skje med leirplassene, henholdsvis Fjell-ly i Fjell kommune og Raknestunet  på og i Osterøy. Begge kretsene jobber med utbyggings-/rehabiliteringsplaner for leirstedene kalkulert til tosifrede millionbeløp. På årsmøtet til Nordhordland sist helg vakte planene for Raknestunet stort engasjement. Det synes å være liten tvil om at Fjell-ly per i dag er i bedre stand enn Raknestunet.  

Som påpekt i en kommentarartikkel nådde Nordhordland Indremisjon aldri fram på sitt årsmøte til saken kalt samtale om arbeidet. En tilsvarende sak er ført opp på sakslista til ImF Midthordland på årsmøtet i morgen, lørdag. Det gjenstår å se om samarbeids- og fusjonstanken vil bli diskutert når misjonsfolket samles på Fjell-ly. 

STIFTELSESMØTE: 28. januar i år ble Inn-kyrkja stiftet på Lyefjell i Time. I denne kronikken tar Nils Ivar Brennhaug opp generelle problemstillinger som også vil være aktuelle for Inn-kyrkja å ta stilling til. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Derfor er tilsyn viktig

KRONIKK: Det må være rammer for friheten i en forsamling, skriver Nils Ivar Brennhaug.

På luthersk grunn utvikler det seg stadig flere forsamlinger på en grunnvoll av enkeltpersoner, lag og foreninger knyttet til ett eller flere bedehus.

Tankesmia Bedehusforsamlingar har skrevet flere artikler om dette, og jeg har flere ganger hentet frem deres artikkel fra i fjor høst om «Forsamlingsdanning i bedehusland». Deres artikkel har som hovedtema størrelsen på det menneskelige ressursgrunnlaget for å danne en forsamling. Jeg ser behovet for en utvidelse av temaet til å drøfte organiseringen av denne ressursen og plasseringen av forsamlingen i en større og mer ressursrik sammenheng.

Ressursgrunnlag

Først vil jeg se på hvem som utgjør ressursgrunnlaget for en forsamling. Som Tankesmia Bedehusforsamlingar anbefaler, er dette ofte mennesker som ønsker å utvide det engasjementet de allerede har på et bedehus eller i et lag eller en forening, til å bli en «alt-under-ett-tak-forsamling». Allerede i oppstartsfasen vil disse trolig trekke til seg mennesker fra andre lag, bedehus, forsamlinger og kirker. Det er også å håpe at forsamlingen snart vil innlemme en tredje gruppe, de som før har hatt et fjernt eller ikke-eksisterende forhold til Gud, Kirken og kristen tro.

Vi må begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han

Alle disse tre gruppene samles forhåpentlig i forsamlingen om et felles mål; at de selv og andre skal få et nærmere forhold til Jesus, vår Frelser, Gud, vår Far og Skaper og Den hellige Ånd, vår Hjelper. Hvordan de menneskelige ressursene organiseres, tror jeg har stor innflytelse på om disse menneskene etter hvert opplever at de nærmer seg målet, om de står på stedet hvil eller om de faktisk fjerner seg fra et sunt og godt forhold til vår treenige Gud. Selv om det ofte glemmes (!), må vi begynne med at Gud faktisk ønsker at vi alle skal komme nærmere til han.

Tre grupper

Hvis vi for enkelthets skyld sier at det da er tre ulike grupper i forsamlingen som hver kan oppleve tre ulike resultat med tanke på nærheten til Gud, har vi med vitenskapelig terminologi 27 mulige kombinasjoner av utfall for denne forsamlingen. Dette er en stor forenkling siden det er mange ulike varianter av bakgrunn og mange ulike varianter av nærhet til Gud – og likevel er det bare ett utfall Gud vil: at alle skal komme nærmere til han. Når det da ikke går slik, er det da etter Guds vilje? Nei, alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen. 

Alle andre utfall skyldes oss mennesker, både de utenfor og de innenfor forsamlingen

Dessverre har vi lettest for å snakke om hindringene utenfor forsamlingen, de som hindrer utbygging, de som trekker ungdommen til andre aktiviteter, tidspresset, sekulariseringen og så videre. Noen ganger fokuserer vi så sterkt på disse at vi kaller det forfølgelse. Men Åpne Dører viser oss at i land med mye verre forfølgelse fra eksternt hold, styrkes forsamlingen, de øker i antall, og menneskene kommer nærmere Gud. Derfor er det nærliggende å anta at årsakene til de 26 (eller tusenvis) uønskede utfallene skyldes forhold internt i forsamlingen.

Organisering

Ut fra dette vil jeg se på oppbyggingen av forsamlingen organisatorisk for å motvirke dragningen mot uønskede utfall. De fleste forsamlingene har nok et medlemsårsmøte (1) som velger et styre (2). Mange velger et eldsteråd eller hyrderåd (3) som blant annet overvåker det som skjer i forsamlingen. Noen forsamlinger har lønnede ressurser (4) enten betalt direkte av forsamlingen eller gjennom tilskudd fra organisasjoner de er tilsluttet. Disse organisasjonenes tilsyn (5) med forsamlingen er av varierende karakter.  Tradisjonelt ser man nok på alle disse fem som ressurser for å få et nærmere forhold til Gud, utbre evangeliet, drive misjon eller hvordan man nå har utformet forsamlingenes formål. Hva med å snu dette på hodet?

Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet!

Gud har gitt forsamlingen et formål. Han vil at forsamlingen skal oppfylle formålet. Ressursenes funksjon er å redusere motkreftene i oss som drar oss vekk fra formålet! Mange vil si dette bare er en annen måte å si det samme på. Rett nok, men formuleringer preger forventninger. Med denne måten å tenke på kan medlemmene i forsamlingen ta i bruk disse ressursene på en annen måte.

Årsmøtet

Årsmøtet og medlemsmøter sin funksjon er å gi alle medlemmer medbestemmelse og eierskap i forsamlingen. Så velger man ut skikkede personer blant seg til å (gjennom styreverv) representere forsamlingen fram til neste årsmøte. Man gir rammer, føringer og mandat (ofte i form av budsjetter) til de som i neste periode til daglig skal lede arbeidet i forsamlingen. Nå er forsamlingen overlatt til styret frem til neste årsmøte. Medlemmene har ofte et par muligheter til å justere styrets arbeid. Man kan uttale seg om aktuelle saker på medlemsmøter, og man kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Skal medlemmene på andre måter vokte over styret, må de ha en ekstern tilsynsmyndighet de kan gå til.

Ny: Inn-kyrkja ble stiftet som forsamling 28. januar. Her observerer Eirik Pettersen fra interimstyret mens styrekollega Sigurd Idland registrerer medlemmer. Problemstillingene som tar opp i kronikken, vil også være aktuelle for Inn-kyrkja å sta stilling til framover. FOTO: PETTER OLSEN

Styret

Styret er i mange forsamlinger et arbeidende styre med konkrete praktiske oppgaver som å føre regnskap, drive informasjonsarbeid, arrangere møter og turer, skaffe talere og kaffekokere og veldig mye annet. Dette gjør da styret innenfor de rammene vedtak på årsmøtet og forsamlingsvedtekter gir. Blir forsamlingen stor nok slik at både oppgaver og økonomi tilsier det, kan man ansette andre til å utføre noen, mange eller alle disse oppgavene.  Da er det styrets jobb å føre tilsyn med disse, og de ansatte bør rapportere til styret og ikke gå ut over de instrukser og oppdrag styret har gitt dem. Etter hvert som ansatte utfører mer og mer av de praktiske oppgavene, blir styret mer besluttende, det gjør vedtak som andre skal sette ut i livet.

Eldste-/hyrderåd

Plasseringen av eldsteråd eller hyrderåd i dette bildet er varierende. Det er også varierende om medlemmene i dette velges av årsmøtet eller om de er selvsupplerende. Noen steder kan det fungere som et representantskap der det er de som velger styret. Noen steder kan de omgjøre alle styrevedtak. Ofte uttaler de seg og gir råd til styret i teologiske spørsmål. Noen steder får de saker til uttale før det styrebehandles, andre kan bruke de eldste som kontrollkomité som etterprøver at styret handler i samsvar med lover, vedtekter og årsmøtevedtak.

Bruken av den femte ressursen, ekstern tilsynsmyndighet knyttet til eierorganisasjon, sentralledd, regionalledd, synode eller annet, vil nok påvirkes av myndighetsområdet til eldsterådet. Det avhenger også av hvor selvstendig forsamlingen ønsker å være.

Tilsyn

Som en oppsummering vil jeg si at her finnes det et uendelig antall muligheter for organisering av de ulike ressursene. Hver enkelt forsamling må gjøre sine valg og hyppig diskutere om de valgene man har gjort, er hensiktsmessige videre. Uten åpenhet i viktige prosesser som angår arbeidet i forsamlingen, gir man mulighet for at noen kan ta seg til rette i forsamlingen. De medlemmene som opplever noe som ugreit i forsamlingens arbeid, må vite hvem de kan gå til med sin uro. De må også vite om det er en ekstern tilsynsmyndighet man kan gå til med sine bekymringer.

Som det er vist her, har mange av disse ressursene som oppgave å våke over andre ressurser. For å kunne bringe en sak inn for en tilsynshaver, må man ha tillit til menneskene med denne myndigheten. Tankesmia Bedehusforsamlingar mente at en forsamling burde ha minst 50 medlemmer for å starte opp. Med så få er det overveiende sannsynlig at ektefeller og nære slektninger settes til å overvåke hverandre. Hvis man benytter en ekstern tilsynsmyndighet, må denne også kunne ha så mange menneskelige ressurser at det ikke er for nære relasjoner mellom de som fører tilsyn og de som det skal føres tilsyn med.

Ulver

Det er lett å bli begeistret av en kraftig medlemsvekst og raskt starte en forsamling. Når man er i gang, virker de daglige oppgavene og utfordringene uendelige, og man har ikke tid til å bygge rammer for å forberede seg på utfordringer som kan komme. Men når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger. Min oppfatning er at det er viktig å raskt bygge opp en organisasjon med gode beskrivelser av tilsynsordninger og forholdene mellom ressursene i organisasjonen.

Når man står midt i en krise, er det for sent å bygge tillitsskapende tilsynsordninger

Så vil mange si at det er nettopp for å ivareta vår lekmannsarv og komme bort fra biskoppelige tilsyn vi starter forsamlingen. Man ønsker at Ordet skal strømme ut og nådegavene flyte fritt. Mitt utgangspunkt var at Gud ønsker oss nærmere til seg, og at vi mennesker gjør alt for mye som bidrar til det motsatte. Derfor er min konklusjon at for stor frihet i forsamlingen bidrar til å legge den åpen for ulvene. Det må være rammer for friheten i form av organisering av tilsynsordninger for de ulike ressursene i menigheten.

RONG: På Vik bedehus i Øygarden blir det dannet ny forsamling neste år. Foto: www.facebook.com/vikbedehus/

Ny forsamling i Øygarden

Vik bedehusforening har vedtatt å opprette forsamling i 2019.

‒ Vi håper at en forsamlingsdannelse vil kunne føre til at vi kan utvikle bedehusarbeidet videre og på en bedre måte ta vare på både unge, voksne og eldre gjennom hele livet, sier styreleder Andreas Evensen i Vik bedehusforening om vedtaket som ble gjort på foreningens årsmøte i januar.

Utviklingen i Den norske kirke (Dnk) med åpning for vigsel av likekjønnede par, har også spilt inn.

‒ Med tanke på kirkesituasjonen vil det være bra å bygge forsamling, slik at folk har et alternativ, fortsetter Evensen.

Det enkelte medlem av en forsamling står fritt til å være medlem av Dnk dersom en vil det. 

Lederstruktur
Lederstruktur er at annet argument Evensen trekker frem som taler til fordel for forsamling.

‒ Ikke alt løser seg med at vi blir forsamling, men vi vil få en klarer lederstruktur. Nå får vi en delt struktur med et eldsteråd og et bedehusstyre som har ulikt ansvar. Som forsamling vil vi knytte oss til ImF og NLM og være del av et større fellesskap. En forsamling er mer kirke, det blir en enklere og mer oversiktlig struktur og forhåpentligvis enklere å invitere nye til, sier han.

Ifølge vedtaket skal det opprettes en forsamling i 2019, og forsamlingen skal være medlem av Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

‒ En komité jobber på vegne av styret frem mot årsmøtet med å utvikle forslag til lover og vedtekter for den nye forsamlingen. Lovene må endres.

Fullverdig
‒ Hva foregår av aktiviteter på Vik bedehus i dag?

– Vi har storsamlinger og bibeltimer annenhver uke og barne- og ungdomsarbeid. Vi er cirka 70 stykker i snitt på storsamlingene, og der er cirka 20-30 barn der. Det er et bedehus med alle generasjoner.

‒ Vi har som mål å bli en forsamling med et fullverdig tilbud fra vugge til grav. Med en tilknytning til ImF og NLM blir det mer forpliktende, og vi kan hente hjelp og ressurser fra dem. Vi vil i ulik grad fortsette med å ha talere fra ulike organisasjoner og dele kollekten mellom dem.

Et ønske
‒ Hvordan har vedtaket blitt møtt av de som er med på bedehuset?

Det var stort flertall på årsmøtet for at vi skal bli en forsamling. Det har vokst frem som et ønske blant medlemmene, særlig blant de yngre, sier Evensen, som selv er en av dem som ønsker en forsamling.

‒ Hva skjer med arbeidet som foregår i dag?

‒ Alt er ikke avklart innen barne- og ungdomsarbeidet, men trolig vil det meste fortsette som før og være en del av forsamlingens tilbud. Så vil vi ha en prosess sammen med kontaktpersoner for de andre organisasjonene på bedehuset, svarer Andreas Evensen. 

STIFTING: Eirik Pettersen (frontbilde) leia stiftingsmøtet. På bildet observerer Terje Slettebl, t.v., medan Sigurd Idland registrerer medlemmer i Inn-kyrkja. Begge foto: Petter Olsen

Forsamling på Jærens tak

Fleire enn halvdelen av dei som var møtt fram til sundagssamling på Lye forsamlingshus, melde seg inn i Inn-kyrkja.

TIME: Inn-kyrkja er namnet på siste tilskudd til rekkja av forsamlingar i bedehusland. Forsamlinga fekk 38 medlemmer alt på stiftingsmøtet som var i forlenginga av sundagssamlinga 28. januar. Det var «rulleførar» og medlem av det som no er blitt interimstyret for Inn-kyrkja, Sigurd Idland, godt nøgd med.

– Så veit me òg at fleire familiar som går her, ikkje kunne koma i dag, supplerer Terje Slettebø, som òg er med i interimstyret.

Tre organiasjonar

Ei arbeidsgruppe på åtte personar har i om lag halvanna år førebudd forsamling på Lye forsamlingshus på Lyefjell, som geografisk ligg heva over resten av Time kommune på Jæren. Seks av desse er no blitt interimstyre og skal leia forsamlinga fram til første årsmøte i februar eller mars neste år: Annbjørg Bjelland, Sigurd Idland, Brit Ege Aarsland, Terje Slettebø, Magnhild Sørlie og Eirik Pettersen. Kamilla Salmelid sluttar seg til interimstyret.

Inn-kyrkja er ifølgje vedtektene «en selvstendig, selveiende, juridisk enhet» og vil melda seg inn i tre organisasjonar – Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM) og Normisjon. Inn-kyrkja «støtter seg til de tre organisasjonene sine vedtekter og verdidokumenter».

– Det er i stor grad desse organisasjonane folk som går her, høyrer til, seier Eirik Pettersen, som har vore leiar for arbeidsgruppa.

I tillegg til dei tre nemnde organisajonane er òg Det norske misjonsselskap (NMS), Norges KFUK-KFUM og Time sokneråd eigarar av forsamlingshuset.

Vidare med Jesus

Terje Slettebø, som til dagleg er administrasjonsleiar i ImF Rogaland, tala på sundagssamlinga over det som er mottoet for Inn-kyrkja: «Vidare med Jesus – han som er vegen, sanninga og livet». 

– Vi vil gå vidare med den einaste vegen som fører til Gud. Det er det viktigaste oppdraget ein kan ha, og med dei største konsekvensane, sa Slettebø.

Den nye forsamlinga har altså fått namnet Inn-kyrkja. Visjonsdokumentet utdjupar det med «Inn i ordet», «inn i disippelgjering», «inn i fellesskap» og «ut i teneste». Eirik Pettersen seier til sambåndet.no at det var litt diskusjon om det å ta «kyrkje» inn i namnet.

– Guds kyrkje

– Noko av årsaka er å unngå namnelikhet, og så har jo ikkje Den norske kyrkja monopol på dette ordet. Vi byggjer Guds kyrkje, seier Pettersen.

Han viser til at det ikkje er så språkleg naturleg å ha «forsamling» med i namnet. Arbeidsgruppa har òg tenkt at «kyrkje» er lettare for unge å forhalda seg til enn «bedehus».

– Dessutan har me allereie forsamlinga Bedehuskyrkja i same kommune, på Saron, Bryne, peikar Eirik Pettersen på.

Fellesskap

TIME: Lye forsamlingshus ligg høgt til å vera på Jæren. Foto: Petter Olsen

Inn-kyrkja legg opp til det dei kallar «storfellesskap» på sundag føremiddag og mindre fellesskap som huskyrkjer, bibelgrupper og bønnegrupper på andre tidspunkt. Dei vil dela trua på Jesus gjennom relasjonar og vennskap i kvardagen, og fellessamlingane blir då viktige møtepunkt der ein kan få inspirasjon og hjelp til å leva som kristne i kvardagen.

Leiar i styret for ImF Rogaland, Randi Klingsheim Bø, var til stades på sundagssamlinga og stiftingsmøtet.

– Krinsen heiar på at det blir danna forsamlingar, og eg vil halda fram at me kan vera med på å utrusta, seier Randi Klingsheim Bø til sambåndet.no. 

FELLESSKAP: Leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, legger nå fram en idé om distriktsforsamling. Foto: ImF Media arkiv

Vil starte 20 nye fellesskap

Et team innenfor ImF jobber nå med ulike modeller for forsamlingsvekst, og en plantefamilie er startet for de som tenker fellesskapsplanting.

− Noe av det vi holder på med, er å bygge en plantefamilie for personer som tenker planting, samtidig som vi gir oppfølging til disse lokalt. I dag er det ca. 20 stykker i plantefamilien. Alle som vi fortløpende får kontakt med som kobler på tanken om å plante, kan bli med i plantefamilien. Dette er en plass vi håper de enkelte skal kjenne tilhørighet, men også erfare at de får ressurser som hjelper dem til å være med på det Gud har lagt dem på hjertet, sier leder for fellesskapsplanting i ImF, John Torjus Eriksen, til Sambåndet.

Mål
Han har som oppgave å bidra til å virkeliggjøre visjonen om å starte 400 nye menigheter innen 2025 som ImF er en del av sammen med 14 forskjellige trossamfunn. ImF har selv som mål å starte 20 nye menigheter. Til Dagen (lenke krever innlogging) 25. november i fjor opplyser Eriksen at ImF så langt ikke har startet noen ny menighet. Sendt Læringsfellesskap har en årlig samling hvor seks–ti personer fra hvert kirkesamfunn samles. Fjorårets tema var «Hvordan vinne nye mennesker i Norge i dag?». Dette var også tema for nettverkene Etablerte forsamlinger 1 og 2 og Nye forsamlinger på ImFs lederkonferanse.

Planer
− Hva skjer videre?

− Vi planlegger en studietur til London i mars. Der har vi kontakt med noen norske som er med på å plante menigheter i London. Vi skal ikke bare høre deres erfaring, men også være med og se på arbeidet de driver. Fra høsten 2018 ser det ut til at vi har på plass to team som skal plante noe nytt. Disse blir da med i prosessen som heter M4, som skal hjelpe dem de to første årene. Det blir spennende!

I sommer ble det konstituert et team som består av Eriksen pluss to til.

− Vi jobber nå med forskjellige modeller for menighetsplanting i ImF, slik at personer og forsamlinger som tenker på planting i sine strategier, kan se om der er en modell som kan passe for dem. Vi håper også å få en god prosess med etablerte forsamlinger for å se at det kan begynne en bevegelse av at forsamlinger planter nye fellesskap og forsamlinger, sier John Torjus Eriksen.

Distriktsforsamling
− Overfor ImF-styret foreslår du at de store forsamlingene blir distriktsforsamlinger som fungerer for et større geografisk område og som sendeforsamling. Hva med erfaring fra for eksempel ImF Straume som viser at når nye forsamlinger etableres, fører det gjerne til sentralisering fra distriktene?

− Hensikten er ikke at folk bare skal komme til de større plassene, men at de der også kan få hjelp til å starte noe lokalt hvor de bor. Jeg har selv en lengsel etter å se tilbedelsesfellesskap på alle tettsteder i Norge, og at vi som enkeltmennesker får hjelp til å leve Jesuslivet der vi bor. Men mange plasser er det ikke realistisk å tenke forsamling. Da kan de for eksempel samles i en distriktsforsamling på søndagen, men samles til et mindre fellesskap lokalt i uka, som hus-fellesskap, bønnefellesskap eller drive for eksempel barnearbeid. Kanskje tilsatte i distriktsforsamlingene kan ha oppfølging av disse som en av de viktigste prioriteringene i stillingene sine?

Åpenhet?
For Eriksen er det viktigste med å plante nye menighet at nye mennesker skal møte Jesus.

− Vi trenger hjelp til hvordan nå nye mennesker. Målet med nettverkene var at en ikke bare sitter og hører og får kunnskap, men får større forståelse og snakker sammen og konkretiserer hva det betyr lokalt der du bor og blir ansvarliggjort.

Til nå i jobben har Eriksen merket seg at det særlig er ett spørsmål flere lurer på:

− Hva skal man gjøre når man opplever et kall og en mulighet til å starte noe nytt på et tettsted med et etablert indremisjonsarbeid? Skal en gå inn i etablerte forsamlinger eller starte noe helt nytt?

– Her er det viktig med en god avklaring lokalt, for å se om det er hensiktsmessig å bygge noe nytt ut fra det etablerte, eller begynne med blanke ark, som noe parallelt til annet indremisjonsarbeid. Hvis det er lite åpenhet for endring, vil endringsmotstanden være så stor at plantere gjerne blir utslitt, blir passive eller forlater det lokale bedehusarbeidet, sier Eriksen.

Inspirasjon
Dette ble konkretisert med eksempler på Lederkonferansen, hvor blant andre Tom Salte fra Sogndal Indremisjonsforsamling (SIM) fortalte om deres historie.

− Der valgte de å gjøre noen endringer som har ført til at SIM i dag er en levende forsamling. SIM er også et godt eksempel på hvordan de eldre velsignet det nye som vokste fram, sier Eriksen.

Velsignelse
Eriksen tror det vil variere fra sted til sted hva som er best å gjøre.

− Det som er tilfelle i bedehusland, er at det allerede eksisterer arbeid mange plasser. Noen steder kan det bli aktuelt å starte nytt indremisjonsarbeid der det allerede er arbeid. Dette er selvsagt lettere på litt større steder. Nytt arbeid kan handle om at man når nye grupper mennesker i lokalsamfunnet – både ut fra kall, men også ut fra hvordan kulturen er i de enkelte fellesskapene. Et overordnet mål er at man skal bli til mest mulig velsignelse for den plassen man bor. Her trengs det visdom, ydmykhet og mot for å finne vegen lokalt, sier han.

Relasjoner
− Hva synes du kom ut av Lederkonferansen når det gjelder menighetsplanting?

− Folk i nettverket bygde relasjoner med hverandre, relasjoner som kan bli viktige på lengre sikt. Noen fikk tro på at en kan plante og gjøre noe nytt. Det var en kobling mellom dem som var i nettverket. Man så at ImF er fremtidsrettet. Det er rom for å gjøre noe nytt i ImF. Målet er å få en gruppe å følge som det skjer ting rundt.

Ansetter for å bygge forsamling

ImF Midthordland har fått 7 millioner kroner for salget av Helgatun bedehus. Noe av pengene skal gå til Bildøy Bibelskole og til to nye stillinger.

− På sist styremøte vedtok styret i ImF Midthordland å bevilge 100 000 kroner til Bildøy Bibelskole. Bevilgningen blir tatt av pengene fra salget av Helgatun bedehus, sier formann Willy Landro i ImF Midthordland til sambåndet.no.

− Hvorfor gir dere penger til Bildøy Bibelskole?

− Vi er glad i Bildøy Bibelskole. Det er en viktig institusjon i vår misjonssammenheng, sier Landro.

Nye stillinger
I tillegg har pengene fra salget gjort det mulig for kretsen å opprette to 20 prosent-stillinger.

Inge Wilhelm Økland er ansatt i den ene stillingen og begynner en gang etter sommeren. Han er i dag utleid i 30 prosent stilling til ImF Straume fra den fulle stillingen som fungerende barne- og ungdomsleder i ImF Midthordland. Den nye 20 prosent-stillingen betyr at han blir utleid i 50 prosent stilling til ImF Straume. Han vil jobbe med å styrke ungdomsarbeidet i Straume Forum.  Lederkonsulent Otto Dyrkolbotn i ImF-Ung er ansatt i den andre stillingen, som utleid fra ImF-Ung i 20 prosent, og begynner i løpet av mars. Han vil jobbe med forsamlingsbygging.

Forsamlingsbygging
− Jobben vil bestå i kontakt med de som ønsker hjelp med forsamlingsbygging i deres område, og bistå ved enkelte prosjekt som går på forsamlingsbygging og nytenkning når det gjelder forsamlingsbygging, sier Dyrkolbotn.

I jobben vil det være aktuelt for ham å samarbeide med Runar Landro som er leder for forsamlingsrådet i ImF, og John Torjus Eriksen, leder for fellesskapsplanting i ImF.

Trenger fellesskap
− Hvorfor vil du jobbe med forsamlingsbygging?

− Jeg synes det er for få muligheter i mange lokalsamfunn utenfor byene. Det blir færre aktive bedehus, og forsamlingene blir mindre og mange helt borte. Til og med på folkerike områder kan det være tilnærmet tomt. Unge voksne og familier trenger lokale fellesskap som er knyttet til folk man omgås ellers, slik at man ikke behøver å dra langt vekk for å få et kristent fellesskap med folk man bare treffer der, men ikke ellers. I dagens målestokk er et lokalt sted større enn det var før når en hadde et bedehus i hver lille bygd. Vi må våge å tenke nytt, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at gjennom å satse på forsamlingsbygging lokalt bruker ImF Midhordland den arbeidsmåten som statistisk sett når flest ikke-kristne med evangeliet også.

Les også: Bedehusfolket vil ha full pakke

− Hva er målet ditt for den nye stillingen?

− Målet er å legge til rette for gode, bibelsk fundamenterte fellesskap lokalt. Det er viktig. Jeg ønsker sammen med andre i ImF å legge til rette for folk som er opptatt av forsamlingsbygging, sier Otto Dyrkolbotn.