Tag Archive for: Framnes KVGS

NORHEIMSUND: Framnes kristne vidaregåande skule kan no ta inn fleire elevar. FOTO: PETTER OLSEN

Framnes får 18 ekstra elevplassar

Utdanningsdirektoratet har godkjent søknaden frå Framnes kristne vidaregåande skule om å få utvida talet på elevplassar frå 270 til 288.

Publisert 20. november 2025 kl. 13.21.

Det går fram av ein brev frå Utdanningsdirektoratet (Udir) som sambåndet.no har fått innsyn i. Godkjenninga gjeld frå skuleåret 2026/27.

– Dette er ein god nyhet å gå til skulestyret med, seier rektor Harald Voster i ein kommentar.

9. oktober 2024 skreiv sambåndet.no at delvis ImF-eigde Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) hadde søkt om å få utvida antal elevplassar frå 270 til 288. Dei 12 ekstra plassane var fordelt på seks elevar på idrettsfag og 12 på studiespesialisering. Bakgrunnen var auke i søknadstalet til skulen, og at grensa på 270 gjorde at ein «stanga i taket».

Frå delvis «nei» til heilt «ja»

Vestland fylkeskommune uttalte seg om søknaden i vår. Til hovudtval for opplæring og kompetanse 30. april tilrådde fylkesdirektøren å seia «ja» til utviding av seks elevplassar på idrettsfag.

Fylkesdirektøren tilrådde derimot å seia  «nei» til 12 ekstra plassar på studiespesialisering, fordi han meinte dette ville bli «ein direkte konkurrent» til fylkeskommunale Kvam vidaregåande skule.

Som sambåndet.no skreiv 22. mai, enda den politiske handsaminga likevel med at fylkeskommunen sende positiv uttale på begge punkt. Slik dei politiske signala frå Ap-regjeringa er, låg det dermed an til eit «ja» frå Udir.

Klassestorleik

Hausten for tre år sidan var første gong Framnes KVGS var over 270 elevar. Skuleåret 2025/26 har skulen 269,6 teljande elevar. Dette har med kor mange som er heiltidselevar å gjera.

– Har vi 30 elevar i kvar klasse, er det ein god storleik. No kan vi ta to fleire, og då er vi eventuelt oppe i 288. Vi kan senka skuldrane litt, seier Voster.

Auke

Dei siste fem åra har søknaden til skulen auka. Tidlegare var det 1,5 søkjarar til kvar elevplass på VG1, medan det no ligg på tre søkjarar til kvar elevplass.

I godkjenningsbrevet viser Udir til den positive uttalen frå Vestland fylkeskommune:

– Utdanningsdirektoratet legger til grunn at endringen i skolens tilbud ikke vil få
negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, og at det er behov for endringen, skriver avdelingsdirektør Einar Simonsen Plahter.

MISJONSLØP: Elever ved Framnes KVGS løper inn over en million kr til Stefanusalliansens arbeid i Nord-Korea. FOTO: FREDE GRAVDAL

– Stort å få være misjonsprosjekt-leder

Miriam Høyland ville gjerne bli leder for årets misjonsprosjekt på Framnes KVGS. Nå har hun vært med på å samle inn over 1 million kroner til Stefanusalliansens prosjekt i Nord-Korea.

Før ferien sendte Miriam Høyland, som er elev ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), en søknad på stillingen som leder for skolens misjonsprosjekt 2025-26. Som en del av forberedelsen til intervju med sambåndet.no henter hun frem søknaden.

Der skrev hun blant annet: «Jeg har iallfall fått øynene mine veldig åpnet for at Nord-Korea ikke bare er en lost case, men at de virkelig er verdt å gå for … hvis ikke det blir misjonsprosjektsleder på meg, så lurte jeg på om det fins eller går an å lage en bønnekomité som har ansvar for å møtes regelmessig og be for prosjektet, Nord-Korea og russekullet?»

Hun fikk stillingen.

Gjøre en forskjell
– Hva betyr det for deg å være engasjert i misjonsprosjektet?

– Det er så stort å kunne oppleve å være med og gjøre en viktig forskjell, og å få ledet skolen til å gjøre det samme. Jeg er overbevist om at både engasjementet og erfaringen jeg får med å arbeide med dette prosjektet, kan følge meg livet ut.

Nord-Korea
Årets misjonsprosjekt er Stafanusalliansens arbeid i Nord-Korea og deres partner Helping Hands, som støtter nordkoreanske flyktninger i Kina og hjelper til å flykte til Sør-Korea. Cirka 50 prosent av prosjektet går til å sende mat, penger og ressurser inn i Nord-Korea. Der fokuserer man på undergrunnskirken og forfulgte kristne, men også andre.

– Nesten alle som bor i Nord-Korea, sulter, og ofte spesielt kristne. I kristne familier er ofte faren i huset tatt til fange eller drept for sin tro, og da er det nesten umulig å få nok til å leve av. Selv om ingen er tatt til fange, lever de likevel i frykt, og da kan støtten vi gir, både være livsviktig og en fin påminnelse om at de har folk utenfor som tenker på dem, framholder Høyland.

De resterende 50% av prosjektet går til å redde nordkoreanske flyktninger i Kina.

Stort og viktig
– Hvorfor valgte dere akkurat dette prosjektet?

– Hele russekullet var med på å stemme fram dette prosjektet, og jeg tror alle følte på det at dette er så sykt stort og viktig. Vi får være med og hjelpe våre trossøsken i verdens mest lukkede land og sette søkelys på et land det virker som at verden har gitt litt opp.

Miriam Høyland fremhever også at det kjentes som prosjektet var for et helt land, ikke bare en kristen organisasjon.

– Jeg tror vi er et kull der mange er engasjerte og hadde veldig lyst til å kunne være med og gjøre en stor forskjell for mange.

Misjonsløp
– Hvordan gikk misjonsløpet dere hadde nylig?

– Det var mye som skulle skje på få uker. Vi hadde fire motivasjonskvelder, som vi kaller det, hvor vi oppfordrer hele skolen til å komme. Der har vi mange ulike konkurranser for å få elevene til å samle inn sponsorer. Det er også mye logistikk og planlegging bak et slikt arrangement.

Resultatet av misjonsløpet ble 1.012.000 kroner til misjonsprosjektet.

Konkurranse
– Hva er din kommentar til det resultatet?

– Jeg har på en måte prøvd å distansere meg litt fra akkurat det tallet. Grunnen til det er at det fort blir veldig konkurransefokusert og mye snakk om fjoråret i forhånd til i år. Det er både sykt slitsomt og dårlig for miljøet, tror jeg.

«Rått engasjement»

Samtidig fremholder Høyland at hun er veldig stolt av innsatsen til russekullet og resten av skolen.

– Det viser et rått engasjement, og stå-på-vilje til de grader.  Det føles helt surrealistisk å ha stått i ledelsen sammen med andre for et så stort prosjekt. Disse pengene kan redde mange liv, og om vi husker å stå sammen i bønn, kan det skje store ting med dette prosjektet.

Kiosk og basar
I tillegg til misjonsløp har elevene på Framnes en kiosk som er åpen nesten daglig, hvor alt overskudd går til prosjektet. Fire 3. klassinger har ansvar for den. De har også hatt basar og kafé hver gang foreldrene kommer på besøk, og de har arrangert eksempelvis måneskinnstur hvor overskudd går til misjonsprosjektet.

Til helgen skal de ha fakkeltog med det lokale bedehuset, hvor det skal være litt informasjon om og kollekt til prosjektet. Ifølge Høyland har de samlet inn totalt cirka 1, 2 millioner.

– Alt i alt er jeg bare veldig takknemlig for tilliten og muligheten jeg har fått, og føler at jeg lærer nye ting og vokser veldig mye på grunn av det, konkluderer Miriam Høyland.

KVS-Bygland
Sist helg hadde også KVS-Bygland misjonsløp. Skolens Facebook-side opplyser om at elevene løp én time og samlet inn over 100 000 kr til Misjon Sareptas arbeid i Marokko.

«På KVS-Bygland er vi glade i misjon, og det er fantastisk å se hvordan fellesskapet samles rundt et viktig formål. Takk til alle som bidro – sammen gjør vi en forskjell!», skriver skolen på Facebook-siden.

Les også om misjonsløpet til KVS Lyngdal.

NORHEIMSUND: Også dette skoleåret har Framnes kristne vidaregåande skule tatt inn flere elever enn de har godkjenning for. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fullt på Framnes – venter på flere plasser

SKOLESTART Også Framnes kristne vidaregåande skule melder om fullt hus når skoleåret 2025/26 nå også er i gang i Hardanger.

Oppdatert med tall fra KVS Lyngdal torsdag 14. august kl. 14.24. Oppdatert med tall fra Framnes KVGS mandag 18. august kl. 11.03.

KVS Bygland hadde skolestart søndag 10. august. Forrige skoleår hadde den ImF-eide skolen 84 elever. Ved årets skolestart har skolen 98. Det er ny rekord.

– Det er kjempeflott at elevene vil gå hos oss, og at elevtilgangen er god, sier en glad og fornøyd rektor, Steffen Røykenes.

Økningen er på nesten 17 prosent.

– Det kan ennå komme noen elever til, legger han til.

Modulbygg

15. april 2025 skrev sambåndet.no at det pr. da var over 107 søkere som hadde takket ja til skoleplass på KVS Bygland til høsten. Skolen har godkjenning for 145 elever. Sist skoleår hadde skolen 84 elever. I skrivende stund er altså tallet 98 for skoleåret 2025/26.

Derfor har skolen vært nødt til å utvide internatkapasiteten med et modulbygg med 20 internatplasser. Nå har skolen 105 internatplasser.

Modulbygget står i tilknytning til gymsalen og ble klart dagen før elevene kom.

– Det var litt hektisk, innrømmer Steffen Røykenes.

Fullt

Rektor beskriver et tall på 98 elever som «helt i taket av det vi kan tilby».

– Det er stort sett fulle klasser på alle trinn, sier Røykenes og legger til:

– Nå er vi godt i gang. Det er en fin gjeng.

Når det gjelder de andre ImF-eide videregående skolene, så har KVS Lyngdal skolestart onsdag 13. august, og Framnes KVGS 16. og 17. august. Denne artikkelen vil bli oppdatert med elevtall fra disse skolene.

SETESDAL: Internatkapasiteten til KVS Bygland er sprengt, og skolen har måttet få på plass modulbygg i tillegg til de eksisterende internatbyggene. FOTO: PETTER OLSEN

KVS Lyngdal

Rett etter skolestart på KVS Lyngdal 14. august, kan rektor Ole Fladstad rapportere om 410 elever, noe som skal være rekord. Av disse bor 345 på internat, som er 10 flere i forhold til i fjor, og det betyr at det er helt fullt på internatet.

– Det ser veldig bra ut og er egentlig helt maks av det skolen er godkjent for, sier Fladstad.

– Hva vil du si om årets elevtall?

– Det hjelper veldig å ha høy søkning til skolen, og at det er attraktivt å gå på kristen internatskole.

– Hvorfor tror du det er attraktivt å gå på kristen internatskole?

– Jeg tror det er fordi de opplever et godt fellesskap, og at vi arbeider for å gi dem trygge og gode rammer. Så er vi veldig bevisst at elever som er hjemmeboere, skal ta aktiv del i skolehverdagen både på skolen og i fritiden, sier rektor Ole Fladstad.

NY I ROLLEN: Ole Fladstad har tatt imot sitt første elevkull som rektor på KVS Lyngdal. FOTO: ANDREAS KJØNDAL/KPK

Framnes KVGS
Ved skolestart helgen 16-17. august har Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) 277 elever. I fjor hadde de 278 elever. Skolen har godkjenning for 270 elever.

– Vi har de siste to-tre årene hatt flere elever enn vi har godkjenning for. Derfor søker vi godkjenning for flere, sier rektor Harald Voster.

– Hvorfor tar dere opp flere elever enn det dere har godkjenning for?

– Elevene søker på flere skoler, og de takker ja til skoleplass på flere skoler. Det betyr at før eller senere må de si nei til noen. Tidligere har det vært slik at om lag 30 søker har takket nei til Framnes i løpet av sommerferien. Det er vanskelig å dekke inn slike plasser. Derfor har vi alltid tilbudt flere elever plass, forklarer Voster.

Han forteller at det de senere årene har vært færre som har takket nei i løpet av sommeren, og at det er flere som ønsker å holde på plassen hos dem.

– Selv om vi har redusert hvor mange som får tilbud om plass, er det vanskelig å treffe rett etter godkjenningen.

De har inne en søknad om godkjenning for 288 elever.

– Hvordan går det med den prosessen?

– Det var positivt signal fra fylkespolitikerne nå i vår. Nå venter vi på svar fra Utdanningsdirektoratet (Udir). Jeg håper at når signalet er positivt hos fylkespolitikerne, så blir det positivt også hos Udir.

Rektor opplyser at de ikke får svar før på slutten av året, og et en eventuell godkjenning vil gjelde for skoleåret 2026-27.

Les samlesak om skolestarten i 2024 her.

Les også: Traumene som preger israelere (15.08.25).

HARDANGER: Vestland fylkeskommune er positiv til at mIsjonseigde Framnes kristne vidaregåande skule får 18 nye elevplassar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Snudde til fullt gjennomslag for Framnes

Vestland fylkeskommune er positiv til at Framnes kristne vidaregåande skule får utvida tilbodet med 18 elevplassar. Med knappast mogleg margin vender fylket derimot tommelen ned for 30 nye elevplassar ved Danielsen intensivgymnas.

9. oktober i fjor skreiv sambåndet.no at delvis ImF-eigde Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) hadde søkt om å få utvida antal elevplassar frå 270 til 288. Dei 12 ekstra plassane var fordelt på seks elevar på idrettsfag og 12 på studiespesialisering. Bakgrunnen var auke i søknadstalet til skulen, og at grensa på 270 gjorde at ein «stanga i taket».

Ja til Framnes

I vår har søknaden vore til uttale i Vestland fylkeskommune. Det endelege resultatet vart at vertsfylket tilrår Utdanningsdirektoratet (Udir) å innvilga søknaden på begge punkt.

Slik dei politiske signala no er, er det dermed mest sannsynleg at Udir seier eit endeleg «ja».

Ville ha nei til studiespes.

Det var likevel ikkje plankekøyring for Framnes i fylkeskommunen. Til hovudtval for opplæring og kompetanse 30. april tilrådde fylkesdirektøren å seia «ja» til utviding av seks elevplassar på idrettsfag, men «nei» til 12 ekstra plassar på studiespesialisering.

Rune Haugsdal viste til at medan offentlege Kvam vidaregåande skule ikkje har tilbod om idrettsfag, har skulen ein klasse per trinn innan studiespesialisering. Tilbodet frå Framnes er dermed «ein direkte konkurrent til den fylkeskommunale skulen … og vil kunne føre til utfordringar med dimensjonering av tilbodet der», argumenterte fylkesdirektøren.

Hovudutvalet

I hovudutvalsmøtet sette Bjarte Helland (uvahengig, UA) fram forslag om å seia nei til dei seks plassane på idrettsfag – og dermed nei til alle 18. Dette var det berre representanten for Raudt (R, Jeanette Onarheim Syversen) som støtta han i.

På vegner av KrF (1), H (3) og Frp (2) sette Jon Olav Økland (KrF) fram forslag om å seia «ja» til seks ekstra plassar på idrettsfag og også dei 12 ekstra på studiespesialisering som fylkesdirektøren ikkje ville gå inn for.

Dette vart sett opp imot fylkesdirektøren si innstilling, som fekk fleirtal med ni mot seks røyster. Fleirtalet (frå Ap, Sp, SV, R og UA) ville altså ikkje at Framnes skulle få auka opp på studiespesialisering.

Fylkesutvalet

Det var dette som snudde då saka kom til fylkesutvalet 13. mai.  På vegner av KrF (1), Frp (2), H (5) og V (1) sette Trude Brosvik (KrF) fram forslaget frå hovudutvalet om å seia «ja» til alle dei 18 ekstra plassane. Dette fekk fleirtal med ti mot fem røyster på punktet om idrettsfag og med ni mot seks røyster angåande studiespesialisering.

BERGEN: Vestland fylkeskommune går imot at Danielsen intensivgymnas skal få auka elevtalet.

Nei til Danielsen

I dei same møta handsama politikarane også søknad frå Danielsen intensivgymnas i Bergen, eigd av ImF og NLM gjennom Egill Danielsen Stiftelse, om utviding av 15 elevplassar på VG 1 naturbruk og 15 på VG 2 akvakultur.

Fylkesdirektøren meinte dette ville få «negative konsekvensar for det offentlege skuletilbodet». Rune Haugsdal utdjupa med at fylkeskommunen si dimensjonering innan dei to fagområda, og også tilfanget av læreplassar, «blir sett på som tilstrekkeleg … i Bergen og dei næraste kommunane, særleg i lys av forventa elevtalsutvikling».

Nådde ikkje fram

Både i hovudutvalet og i fylkesutvalet sette KrF fram alternativt forslag om å seia «ja» til søknaden på begge punkt. Dette vart nedstemt med ni mot seks røyster i hovudutvalet og med ni mot åtte røyster – knappast mogleg – i fylkesutvalet.

FRAMNES: Den gamle gymsalen skal bygges om. FOTO: Privat

Gymsal blir klasserom i to etasjer

Den gamle gymsalen på Framnes KVGS skal bygges om til klasserom og grupperom.

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), som er eid av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden, har for få klasserom.

– I dag er det en kabal med hvilke klasserom som er ledige og hvor vi skal være, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Nå skal skolen få nye klasserom og grupperom. Skolens styre har vedtatt å bygge om den gamle gymsalen.

Tidsmessig
– Vi bygger om fordi vi har tre klasserom som er i et eldre bygg og som er litt små. Vi har lyst til å kunne tilby bedre, mer tidsmessige klasserom og flere grupperom for elevene, der vi kan drive mer fleksibel undervisning. Så er det en fordel at vi får et større grunnareal hvor elevene kan oppholde seg i friminutt og pauser når det er dårlig vær, fortsetter Voster.

Bygget er 14 x 22 m og 7,2 m høyt. Det skal bli to etasjer, og det blir tre klasserom. Videre er det planer om to mindre grupperom, et større grupperom som kan brukes som medietek og et rom som kan brukes som musikkrom. I tillegg blir det toaletter. Det blir ny inngang, ny rømningsvei og litt fasadeendring.

– Det er ikke noe råflott bygg, men vi håper å få det fint.

MODELL: Her 3D-modell over endringer som vil bli gjort med fasaden til den gamle gymsalen. SKISSE: Tysseland Arkitektur AS

Fremdriftsplan
Rektor  opplyser at de har begynt å lage riggområde ute. Planlagt oppstart for ombyggingen er 3. juni.

– Endelig sluttdato har vi ikke fått, fordi hovedentreprenøren trenger litt mer tid med underleverandørene når det gjelder hvor lang tid de trenger på de ulike fasene i prosjektet. Vi tenker cirka et halvt års byggetid og håper vi er ferdige i løpet av høsten 2024, sier Voster.

Han tror det er realistisk.

– Det er ikke et kjempestort prosjekt, men det er litt omfattende og tar en del tid, fordi vi blant annet trenger ny ventilasjon og strømtilførsel som skal på plass.

Prosjektet er budsjettert til 14 millioner kroner som stort sett vil bli finansiert med oppsparte penger.

– Jeg tror styret er komfortable med finansieringsplanen som er lagt frem, sier Voster.

Enklere skolehverdag
– Hva vil denne ombyggingen bety for Framnes?

– Det betyr forhåpentligvis at vi får avviklet skoledriften enklere. Vi kan ha mindre grupper av undervisning. Det er ikke alltid like lett å få til. Vi håper at vi får skolehverdagen til å gli lettere rundt når vi får flere rom, og at vi får noen klasserom som er funksjonelle og som vi kan leve med i fremtiden.

Rektoren fremholder at ønsket er at de med ombyggingen kan møte fremtiden på en god måte.

– Vi blir mer moderne og kan møte elevene og lærerne sine behov på en bedre måte enn i dag. I forhold til fylkeskommunalt eide skoler så har ikke vi i nærheten av den økonomien som går inn i klasserom og skolebygg, men vi håper at det blir et bygg som er nøkternt, men veldig tjenlig til formålet, sier Harald Voster.

HARDANGER: - Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon, sier rektor Harald Voster ved delvis ImF-eide Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: MAGNUS HISDAL/FRAMNES KVGS

Noe skjer blant elevene på Framnes

Rektor Harald Voster på Framnes kristne vidaregåande skule melder om økt elevdeltakelse på skolens kristne møter, og at flere elever blir kristne.

De siste femseks årene har de på Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevd at elevdeltakelsen på skolens kristne møter har tatt seg veldig opp. Rektor Harald Voster regner med at den har gått fra å være 4050 elever til 100150 elever. Skolen, som ligger i Norheimsund i Kvam kommune i Hardanger, har 272 elever.

– Det er vanskelig å bekrefte endringer, men vi opplever at veldig mange vil være med i bibelgrupper. Elevene er veldig opptatt av det kristne livet, og de søker samlinger der det er bibelopplæring og forkynnelse, sier Voster til sambåndet.no.

I tillegg til vanlige møter har de dette skoleåret et nytt opplegg, «Krigerne», som er utviklet på KVS Lyngdal. Det er primært tenkt for guttene, for å styrke deres tro, men også jentene er med på det. Skolen samarbeider også med Tro & Medier og kjører opplegget «En bedre historie», som Alexis Lundh har utviklet, for hele skolen flere ganger i året.

Oppfølging
– Hvorfor tror du elevdeltakelsen på kristne møter har økt?

– Vi har regelmessige møter og god oppfølging av møtene. Regelmessighet og kontinuitet gjennom året er viktig slik at elevene vet at der er noe. Så skjer det noe blant elevene, for eksempel samles mange ukentlig til frivillige bønnemøter.

– Hva vil du si om det som har skjedd de siste fem–seks årene?

– Enkelte har snakket om vekkelsen blant elevene. Jeg tenker at det skjer noe som ikke er så lett å sette fingeren på hvorfor skjer. For det kan jo ha sammenheng med ting som skjer utenfor Framnes. Det er vanskelig å si hvor mye det skyldes vårt arbeid på Framnes alene, og hvor mye det skyldes en trend blant unge. Jeg tror det er en kombinasjon.

Trend
– Hva slags trend?

– Jeg tror det er mange unge som ønsker god forkynnelse og solid og godt forankret bibelundervisning. I en tid hvor mye flyter rundt, kan det å få en regelmessighet i både bønneliv og de kristne møtene, gi et svar i et samfunn som er veldig rotløst og skiftende. Vi er jo veldig glad for det.

Sannhet
– I en urolig verden så har unge behov for rutiner, rytme og trygghet?

– Ja, og Bibelen forkynner noen faste sannheter som svar inn i en tid hvor sannhet er noe subjektivt og personlig. Jeg tror at mange opplever at Bibelen forkynner det som er objektivt sant og objektivt rett og det som er viktigere og større enn oss. Vår tid skaper et behov for hos mange, analyserer Voster og føyer til:

– Det som er spennende, er jo hvor sterkt dette er i møte med verden når de er ferdig på Framnes. Holder dette som de har funnet, videre?

Bønn og nåde
Framnes KVGS er eid av Indremisjonssamskipnaden og ImF. ImF har også to heleide videregående skoler. For to år siden meldte rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambåndet.no om en spesiell skolestart med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.

Skoleåret 2023/24 er det ifølge Andersen 300 elever som kommer på de kristne møtene. Skolen har 400 elever.

– Det er et veldig stort engasjement for alt det kristne arbeidet. Det er enda større oppslutning enn for to år siden om skolens kristne møter og bønnemøter.

– Hvorfor tror du det er så stor oppslutning om det kristne arbeidet blant eleven?

– Det er bønn som har gjort det, og det er Guds nåde at det er sånn, sier Ståle Andersen.

Setesdal

På KVS Bygland har ikke rektor Steffen Røykenes registrert noen større endringer i elevflokken når det gjelder deltakelse på kristne møter

– Cirka en tredjedel av elevene deltar på kristne møter, som er ganske på det jevne. Det må vi si er bra.

INTERNAT: 61 elever rykket i helgen inn i internatbygget ved Sjøholt folkehøgskole. Assisterende rektor Ruben Lie Monsen (t.v.) og driftsleder Tormod Løvås er to av de ansatte ved skolen. Bildet er fra april 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt doblet elev-tallet

Med 61 elever har ImF-eide Sjøholt folkehøgskole mer enn doblet antall elever sammenlignet med første året.

I løpet av helgen ble det klart hvor mange som starter skoleåret ved ImF-heleide Sjøholt folkehøgskole og Bildøy bibelskole og deleide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

Sjøholt

Størst var spenningen knyttet til folkehøgskolen for 16-åringer og eldre på Sjøholt på Sunnmøre.

– Vi drømte om 60 elever. 61 sto på lista før skolestart, og alle møtte. Vi bygger en ny skole og er strålende fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Bildøy

Bildøy bibelskole hadde i starten av juni hele 103 søkere som hadde takket ja til plass for skoleåret 2022/23, noe som ville ha vært det høyeste antallet på ti år. Men en del av disse møtte ikke fram til oppstarten lørdag.

– Vi har 95 studenter. Ved skolestart i fjor hadde vi 94, men én sluttet da i løpet av september, opplyser skolesekretær Marit M Bakka Torsvik.

Framnes

På Framnes KVGS kan rektor Harald Voster fortelle om 258 frammøtte elever i helgen. Det er i tråd med tallet for skoleåret 2020/21, men 19 lavere enn i fjor høst.

– Det begynner 94 elever på VG1. Totalt sett kunne vi gjerne vært litt flere, men samtidig er vi veldig godt fornøyd, rapporterer Voster.

Les her om skolestarten ved KVS Bygland og KVS Lyngdal.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

Framnes får økt konkurranse

Den videregående skolen i Kvam er under omstrukturering, og det betyr en utfordring for Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

− Vi må være bevisst hvordan vi satser, sier rektor Harald Voster ved misjonseide Framnes KVGS med tanke på endringene som skjer i den videregående skolen i Hordaland generelt og Kvam herad i Hardanger spesielt.

Øystese Gymnas og Norheimsund vgs er i dag slått sammen administrativt og skal etter planen samlokaliseres innen 2026. De videregående skolene i Kvam ble foreslått lagt ned i rulleringsplanen 2012-2025, men etter flere runder med fylket fikk man beholde den videregående skolen.

Konkurrent
Ifølge Voster blir Framnes KVGS av fylkeskommunen forstått som en betydelig konkurrent.

− Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at mange opplever en lojalitet til den vidaregående skolen i Kvam framfor Framnes når situasjonen er slik den er, sier Voster.

Vurdering
En av utfordringene fremover blir om skolen skal satse på å rekruttere flere elever fra lokalmiljøet, eller om den skal bygge ut internatet for å kunne ta imot flere elever fra andre deler av landet. For regionen Kvam (Kvam og Jondal) veksler elevprognosene mellom 290 og 230 elevplasser for perioden 2016–2030.

− Vi vurderer hva vi skal gjøre, men har ikke bestemt noe ennå. I dag har vi 247 elever. Av disse bor 230 på internat, som er helt fullt. Vi kan ta maks 270 elever. Så for å ha full skole trenger vi minst 40 hjemmeboere, forklarer Voster.

Fornøyd
− Hvordan ser du på framtiden for Framnes KVGS?

− Vi er fornøyd med situasjonen som den er, men vi har ikke nok hjemmeboere, og vi må vurdere mer internatplass. Det er snakk om en liten nedgang i elevtilgangen. Men vi har et godt nedslag i lokalmiljøet og rekrutterer elever fra hele landet.

Rektor Harald Voster er ikke i tvil om hva som må til for å møte utfordringen:

− God pedagogisk virksomhet er den beste måten å møte konkurransen på, sier han.

Framnes-elever løp for barn i Kenya

På én dag samlet elevene på Framnes inn 781 000 kroner til en barnelandsby i Kenya.

− Det var veldig inspirerende å ha med de to elevene og en lærer fra Framnes til Kenya en uke i oktober. De fikk se og oppleve arbeidet North South Partnership Aid (NSP Aid) er med på i landet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv sier daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid.

NSP Aid samarbeider med forskjellige prosjekt som er tilknyttet den lutherske kirken i Kenya, i slummen i Nairobi og på Kenya kysten. Elevene ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har i 2016/17 som misjonsprosjekt å samle inn penger til å bygge et «Framnes tun» i den nye barnelandsbyen NSP Aid er med og finansierer for den kenyanske organisasjonen Malaika Care Children Village utenfor landsbyen Voi (se kart).

Barnelandsbyen har fått 600 mål av lokale landeiere. Planen er at det skal bygges ni hus i det som skal bli «Framnes tun», og at hvert hus skal være bolig for åtte barn og en voksen, til sammen 72 barn og ni voksne.

Konkret og håndfast
− Jeg er veldig glad for at elevene valgte dette prosjektet, for jeg tror at det er et spesielt bra prosjekt. Vi møter et enormt behov og investerer i barn og ungdom samt utdanning. Så samarbeider vi med en relativ liten organisasjon, og det fører til at det vi samler inn, gjør en stor forskjell. Prosjektet er nokså konkret og håndfast, noe som er svært motiverende, sier Markus Andersland, leder for russen på Framnes KVGS.

 Vellykket misjonsløp

5. november var det misjonsløp på Framnes til inntekt for prosjektet.

− Det var meget vellykket. Arrangementet var samtidig med foreldrehelga, og derfor var det var nokså folksomt på skolen denne dagen. Misjonsløpet telles som en kroppsøvingstime, så trafikken av elever rundt skolen var stor. Utover formiddagen kom flere og flere, så skaren av publikummere bare fortsatte å vokse, forteller Andersland.

Elevene kunne deles inn i to grupper; de som løp på, og de som hadde kledd seg ut. Etter misjonsløpet var det flere andre aktiviteter til inntekt for prosjektet, blant annet kafé og basar, samt kiosk og kollekt under fellessamlingen.

Imponerende beløp
− Det ble samlet inn kr 781 000. Hva synes du om det beløpet?

− Jeg er meget fornøyd med dette resultatet. Misjonsløpet er den aktiviteten vi får inn mest penger på i løpet av året, sier Andersland.

− Det er et imponerende beløp. Med det har vi kommet langt på vei med å finansiere prosjektet. Vi regner at det er omtrent kr 200 000 for hvert hus, kommenterer Gunnar Hamnøy.

Elevene på Framnes KVGS vil fortsette å samle inn penger til prosjektet utover skoleåret.

− Vi skal blant annet ha lotteri, bøssebæring og stå på stand i Bergen. Utenom dette vil det også være en rekke ulike aktiviteter her på skolen for elevene, blant annet måneskinnstur og russerevy. Dette gir noe inntekt til prosjektet, og det er svært moro, sier russeleder Markus Andersland.