Innlegg

TAP: Molde folkehøgskole og andre av ImFs internatskoler taper inntekter på grunn av redusert sommerdrift. FOTO: ImF Media arkiv

Taper penger på avlyste sommerarrangement

Koronakrisen gjør at sommerdriften for internatskoler faller helt eller delvis bort. Skolene kan tape flere millioner kroner i inntekter som følge av det.

‒ Heldigvis har vi økonomisk ryggrad til å klare å komme oss gjennom dette på en god måte, sier rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole til sambåndet.no med tanke på inntektstapet skolen vil få fordi årets sommerdrift faller bort på grunn av koronakrisen.

Kjøll regner med at det betyr et tap på rundt 1 million kr. I tillegg har skolen tapt 1,8 millioner kr i elevinnbetalinger siden skolen stengte den 12. mars. Samtidig har skolen fått 1 million kr i ekstrabevilgning fra staten som kompensasjon for tapte elevinntekter.

Avlyst
Folkehøgskolen Sørlandet
hadde 2400 overnattingsdøgn og en omsetning på 1,5 millioner kr i fjor.

‒ I år hadde vi enda flere bookinger og større arrangement. Det aller meste er avlyst, og vi sitter igjen med noen små arrangement og kanskje bare 200 overnattinger, forteller rektor Geir Reinertsen.

Det tradisjonsrike Bibelkurset er ett av arrangementene som er avlyst.

https://www.facebook.com/117786049078499/photos/a.333600030830432/621846322005800/?type=3&theater

Krisepakke
‒ Hva betyr dette tapet for dere?

‒ For skolen betyr det at den får et totalt tap som den må ta av egenkapitalen for å dekke. Det er penger vi selvfølgelig heller ville brukt på noe annet. Men jeg tror vi får en bedre sesong neste år, og det ser ut til at vi får fullt med elever til høsten, sier Geir Reinertsen.

I Molde fikk nedstengingen av skolen betydelige konsekvenser.

‒ Da vi måtte stengte ned skolen, så vi oss nødt til å utsette investeringsprosjekter for 2 millioner kr, sier Kjøll.

Folkehøgskolerådet og hovedorganisasjonen Virke jobber overfor myndighetene for å få en krisepakke for å dekke for tapt sommerdrift.

‒ Jeg håper vi får dekket noe av tapet, sier Kjøll.

Rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole FOTO: ImF Media arkiv

Elevrefusjon
Nordhordland folkehøgskole og Ålesund folkehøgskole er i samme situasjon.

‒ Alle folkehøgskolene avsluttet skoleåret 12. mars, og for oss vil det si at vi har tap med tanke på elevinnbetaling. Elevene har fått refundert utgifter for syv uker. Vi vil også tape inntekter for sommerdriften siden mange arrangementer blir avlyste, og vår cateringavdeling og en kursavdeling har også gått med tap. Det dreier seg i hvert fall om 2 millioner kr, sier rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland folkehøgskole.

Permitteringer
I fjor hadde Ålesund en stor omsetning og godt belegg på sommerhotelldriften sin.

‒ I år vil vi ha forsiktig drift ved å ta imot norske turister samtidig som vi klarer å forholde oss til smitteverntiltakene. Vi taper cirka 3 millioner kr i omsetning på utleie, catering og sommerdrift ‒ i tillegg til det elevene skal ha tilbake, forteller rektor Sven Wågen Sæther.

Noe av dette vil skolen klare å dekke på sparte utgifter og permitteringer.

‒ Vi er greit rustet til å takle det meste. Vi har justert målet for elevtall til høsten slik at vi har plass til å gjennomføre gode smitteverntiltak. Full skole til høsten vil da si 112 elever, og så mange tror vi vil møte opp 22. august.

Søkertallene er også gode for Nordhordland folkehøgskole.

‒ Hvis vi starter opp som normalt til høsten, er dette en bøyg vi skal kunne klare, for da har vi fullt belegg med elever, sier Wiig Andersen.

Bildøy Bibelskole
Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll ved Bildøy Bibelskole oppgir at bibelskolen kan regne med å få opp mot 900 000 kr i tapte inntekter på grunn av at den mister sommerdriften.

‒ Inntekter fra sommerarrangement betyr mye for oss, for det bidrar til drift, vedlikehold og oppussing, sier Myksvoll.

På grunn av permitteringer blir det lavere lønnsutgifter, og dermed blir det reelle tapet ifølge Myksvoll 400.000-500 000.

Videregående skoler
Rektor ved KVS Bygland, Hallvard Nessa, konstaterer at også de får reduserte inntekter.

‒ Det er ikke et veldig stort tap, men jeg kan ikke tallfeste det. Vi får inntekter i sommer siden bibel- og naturcampen kommer til å gå, sier Nessa.

sambåndet.no har også vært i kontakt med KVS Lyngdal. Der syntes rektor Ståle Andersen at det var for tidlig å si noe om hvilke tap skolen eventuelt får.

Framnes kristne vidaregåande skule  vil ifølge rektor Harald Voster tape flere millioner på grunn av avlyste sommerarrangement.

‒ Vi har ikke oversikt over situasjonen før til høsten, men det betyr at folk ikke har jobb og må permitteres, sier Harald Voster.

Framnes får økt konkurranse

Den videregående skolen i Kvam er under omstrukturering, og det betyr en utfordring for Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS).

− Vi må være bevisst hvordan vi satser, sier rektor Harald Voster ved misjonseide Framnes KVGS med tanke på endringene som skjer i den videregående skolen i Hordaland generelt og Kvam herad i Hardanger spesielt.

Øystese Gymnas og Norheimsund vgs er i dag slått sammen administrativt og skal etter planen samlokaliseres innen 2026. De videregående skolene i Kvam ble foreslått lagt ned i rulleringsplanen 2012-2025, men etter flere runder med fylket fikk man beholde den videregående skolen.

Konkurrent
Ifølge Voster blir Framnes KVGS av fylkeskommunen forstått som en betydelig konkurrent.

− Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at mange opplever en lojalitet til den vidaregående skolen i Kvam framfor Framnes når situasjonen er slik den er, sier Voster.

Vurdering
En av utfordringene fremover blir om skolen skal satse på å rekruttere flere elever fra lokalmiljøet, eller om den skal bygge ut internatet for å kunne ta imot flere elever fra andre deler av landet. For regionen Kvam (Kvam og Jondal) veksler elevprognosene mellom 290 og 230 elevplasser for perioden 2016–2030.

− Vi vurderer hva vi skal gjøre, men har ikke bestemt noe ennå. I dag har vi 247 elever. Av disse bor 230 på internat, som er helt fullt. Vi kan ta maks 270 elever. Så for å ha full skole trenger vi minst 40 hjemmeboere, forklarer Voster.

Fornøyd
− Hvordan ser du på framtiden for Framnes KVGS?

− Vi er fornøyd med situasjonen som den er, men vi har ikke nok hjemmeboere, og vi må vurdere mer internatplass. Det er snakk om en liten nedgang i elevtilgangen. Men vi har et godt nedslag i lokalmiljøet og rekrutterer elever fra hele landet.

Rektor Harald Voster er ikke i tvil om hva som må til for å møte utfordringen:

− God pedagogisk virksomhet er den beste måten å møte konkurransen på, sier han.

Framnes-elever løp for barn i Kenya

På én dag samlet elevene på Framnes inn 781 000 kroner til en barnelandsby i Kenya.

− Det var veldig inspirerende å ha med de to elevene og en lærer fra Framnes til Kenya en uke i oktober. De fikk se og oppleve arbeidet North South Partnership Aid (NSP Aid) er med på i landet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv sier daglig leder Gunnar Hamnøy i NSP Aid.

NSP Aid samarbeider med forskjellige prosjekt som er tilknyttet den lutherske kirken i Kenya, i slummen i Nairobi og på Kenya kysten. Elevene ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) har i 2016/17 som misjonsprosjekt å samle inn penger til å bygge et «Framnes tun» i den nye barnelandsbyen NSP Aid er med og finansierer for den kenyanske organisasjonen Malaika Care Children Village utenfor landsbyen Voi (se kart).

Barnelandsbyen har fått 600 mål av lokale landeiere. Planen er at det skal bygges ni hus i det som skal bli «Framnes tun», og at hvert hus skal være bolig for åtte barn og en voksen, til sammen 72 barn og ni voksne.

Konkret og håndfast
− Jeg er veldig glad for at elevene valgte dette prosjektet, for jeg tror at det er et spesielt bra prosjekt. Vi møter et enormt behov og investerer i barn og ungdom samt utdanning. Så samarbeider vi med en relativ liten organisasjon, og det fører til at det vi samler inn, gjør en stor forskjell. Prosjektet er nokså konkret og håndfast, noe som er svært motiverende, sier Markus Andersland, leder for russen på Framnes KVGS.

 Vellykket misjonsløp

5. november var det misjonsløp på Framnes til inntekt for prosjektet.

− Det var meget vellykket. Arrangementet var samtidig med foreldrehelga, og derfor var det var nokså folksomt på skolen denne dagen. Misjonsløpet telles som en kroppsøvingstime, så trafikken av elever rundt skolen var stor. Utover formiddagen kom flere og flere, så skaren av publikummere bare fortsatte å vokse, forteller Andersland.

Elevene kunne deles inn i to grupper; de som løp på, og de som hadde kledd seg ut. Etter misjonsløpet var det flere andre aktiviteter til inntekt for prosjektet, blant annet kafé og basar, samt kiosk og kollekt under fellessamlingen.

Imponerende beløp
− Det ble samlet inn kr 781 000. Hva synes du om det beløpet?

− Jeg er meget fornøyd med dette resultatet. Misjonsløpet er den aktiviteten vi får inn mest penger på i løpet av året, sier Andersland.

− Det er et imponerende beløp. Med det har vi kommet langt på vei med å finansiere prosjektet. Vi regner at det er omtrent kr 200 000 for hvert hus, kommenterer Gunnar Hamnøy.

Elevene på Framnes KVGS vil fortsette å samle inn penger til prosjektet utover skoleåret.

− Vi skal blant annet ha lotteri, bøssebæring og stå på stand i Bergen. Utenom dette vil det også være en rekke ulike aktiviteter her på skolen for elevene, blant annet måneskinnstur og russerevy. Dette gir noe inntekt til prosjektet, og det er svært moro, sier russeleder Markus Andersland.

Arbeidet med ny idrettshall i gang

Tysdag starta arbeidet med å byggja ny idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule.

Styret for Framnes kristne vidaregåande skule i Hardanger vedtok i slutten av februar å byggja ny idrettshall. Totalentreprenøren, Brødrene Ulveseth AS, starta arbeidet tysdag 4. april. Selskapet er i full gang med å planera området, og Kvam kraftlag AS har sett opp ny trafostasjon. Deretter skal det setjast opp sikringsgjerde og arbeidsbrakker. Om kort tid startar arbeidet med å setja ned pælar i grunnen.

Målet er å gjera hallen ferdig til mai 2017. Hallen kostar om lag 40 millionar kroner eks mva. Alle formalitetar rundt byggesøknaden er på plass.

Styrkjer skulen

«Framnes arena» får standard handballbane med parkett og fotballbane på 27×36 meter – med krøllgras som dekke. I tillegg vert det m.a. nytt styrkerom og truleg ny klatrevegg.

Vidare skal det vera fire garderobar, i tillegg til lærargarderobe og handikapgarderobe. I andre etasje vert det styrketreningsrom på 170 kvadratmeter. Det vert òg eit disponibelt rom på 60 kvadratmeter som kan brukast til klasserom, spinning eller liknande. Det vert om lag 220 sitteplassar på tribunen. I handballhallen vert det automatisk uttrekstribune med plass til 306 stolar

I det kommunale området ved hallen skal det lagast park, fotballbane og ny sandvolleyballbane.

– Det nye anlegget vil verta eit betydeleg løft for både idrettsutdanninga vår og for skulen elles, seier rektor Harald Voster.

Ombygging

Skulen er allereie i gang med å planleggja ombygginga av den gamle gymnastikksalen. Her er det plass til eksempelvis ekstra klasserom, bibliotek og lesesal fordelt på to plan.

Skulen er eigd av Indremisjonsforbundet (ImF) og Indreminsjonssamskipnaden (IMS).

Løp inn 700 000 til hospitalskip

Høstens misjonsløp på Framnes kristne videregående skole ga 723 509 kr til Mercy Ships.

− Det gikk over all forventning, både når det gjelder engasjementet blant elevene, foreldrene og lærerne, og beløpet som ble samlet inn. Vi fikk definitivt inn mer enn forventet, sier Ingrid Birkeli, nestleder for misjonsprosjektet på misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund.

Mercy Ships
Årets prosjekt går til Mercy Ships som driver hospitalskipet «Africa Mercy», et skip med moderne medisinsk utstyr og topp kvalifisert helsepersonell fra hele verden som tilbyr gratis helsehjelp til mennesker ute av stand til å finansiere det selv.

Foruten misjonsløpet har det også vært kollekt, kafé og basar til inntekt for prosjektet. Til sammen har de i år samlet inn et beløp på 956.000 kroner.

Styrker fellesskapet
− Hva slags inntrykk har du av årets misjonsløp?

− Det var veldig flott! I tillegg til at elevene engasjerer seg i prosjektet, gjør løpet noe med fellesskapet. Prosjektet er noe vi står sammen om som skole, og jeg tror det er med på å viske bort grensene mellom klassene. Vi blir mer sammensveiset på tvers av klassene og trinnene. Løpet foregikk for det meste i regn, men engasjementet var ikke dempet av den grunn. Hele løpet var rett og slett veldig vellykket.

− Hva har dere gjort for å få et så godt resultat?

− Vi har prøvd å motivere elevene så godt vi kan. Vi har snakket og informert mye om både prosjektet og løpet i forkant. I tillegg har vi lovt ut ulike premier for å motivere ytterligere, sier Ingrid Birkeli.

Framnes vil bli endå betre

Tilhøvet mellom lærar og elev står sentralt i det pågåande utviklingsprosjektet på Framnes kristne vidaregåande skule.

− Eigentleg er det vel ikkje prosjekt i ordets rette betyding, men heller utviklingsprosessar. Målet er ikkje «å bli ferdig», men «å bli i prosessane». Eg trur ikkje dette er så veldig ulikt kva ein gjer i mange andre skular, seier rektor Harald Voster ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) om skulens pågåande utviklingsprosjekt.

Skulen gjorde ei trivselsundersøking i mai 2014.

− Generelt skåra me veldig godt på undersøkinga, men gjennom samtalar med tilsette i etterkant, teikna det seg eit bilete der det likevel var ulike ting me kunne rette på, fortel Voster.

Det er noko av bakgrunnen for skulen har starta eit arbeid med å etablere ei samhandlingsplattform.

Læringsmiljø
− Hva går utviklingsprosjektet ut på?

− Me kjører ulike utviklingsprosjekt eller prosessar. Ein av prosessane konsentrerer seg rundt elevane sitt pedagogiske arbeidsmiljø. Her har me ulike fokusområde som er viktige for å leggje til rette for eit godt læringsmiljø der elevane kan lære. Me konsentrerer oss om områda klasseleiing, undervisning, tilbakemelding og relasjonar. Ein annan prosess omfattar heile personalet, og delvis elevane. Målet er å få til endå betre samhandling.

I dette arbeidet har skulen nytta seg av NLA til å få eit kurs om korleis ein kan gjere det.

− Me har også valt å fokusere meir på relasjonane enn dei andre fokusområda. Dette fordi mange av oss forstår det slik at relasjonane mellom lærar og elev er ein av dei viktigaste forutsetningane for at læring kan finne stad.

God skule
Ifølgje Voster er ein viktig grunn til å ha eit utviklingsprosjekt at skulen stadig må vere i utvikling for ikkje å stagnere.

− Det er det siste me vil! Den som ikkje utviklar seg, vil heller ikkje henge med i samfunnsutviklinga. Det overordna målet for skulen er å hjelpe elevane til å bli samfunnsnyttige borgarar. For det andre er me er forplikta på å drive like god skule som det offentlege. Me ønskjer også å vere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege skulen er god og fokuserer mykje på både pedagogisk- og strukturell utvikling. Det betyr at me må vere frampå og møte denne utfordringa.

Utfordringar
− Kva slags utfordringar har de møtt i arbeidet med utviklingsprosjektet?

− Det kan vere lett å endre strukturar i ein organisasjon, men det er ingen garanti for eit godt utviklingsarbeid. Skal ein få til god utvikling, må ein også sjå på den kulturelle faktoren og spørje kvifor me gjer det akkurat på den måten, eller om det er andre og betre måtar. Det er mykje identitet og personleg engasjement knytt til kultur, og derfor kan det også vere krevjande å gjennomføre endringar.

For Voster er eit viktig mål å gjere det pedagogiske arbeidsmiljøet så godt som muleg.

− Gjennom det ønskjer me at elevane skal lære meir, både fagleg og mellommenneskeleg. Til sjuande og sist handlar det for oss om at elevane skal verte så kompetente som råd er til å møte samfunnet og dei fordringane som samfunnet stiller til den enkelte, og kva den enkelte kan forvente av samfunnet. Om elevane vil få betre karakterar er ikkje sikkert, men at eleven opplever læringsporsessar som er relevante og gjev meining er også viktig. Det kan i sin tur verke på styrken og kvaliteten i læringa, seier Voster.

Må ha nytt vedtak om hall

Bygging av idrettshall ved Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) må opp på nytt under helgas årsmøte i Ims, Indremisjonssamskipnaden. Vedtaket frå 2013 var kanskje ikkje juridisk haldbart.

– Det ligg inga kritikk av det tidlegare styret i dette, understrekar noverande styreleiar Ingebrigt S. Sørfonn i Indremisjonssamskipnaden (IMS) ovanfor Sambåndet. For to år sidan vedtok årsmøtet i IMS å byggja idrettshall i ei utfylling i Vikøyevja.

Opsjonsavtale.
Av omsyn til momsrefusjon skulle skulen byggja sjølv. Det er selskapet Framnes Eigedom som eig eigedomen og bygningsmassen på Framnes. Eigar av dette selskapet er IMS, og IMS skulle stå for ein vesentleg del av finansieringa. Føresetnaden var ein opsjonsavtale som gjorde det mogleg at hallen med tomt kunne tilbakeskøytast til IMS etter ti år, til ein kjøpesum som tilsvara verdien av restlånet på det tidspunktet.

– I ettertid har juridiske vurderingar stilt store spørsmål ved om dette er lovleg. Skal hallen med tomt tilbakeførast til IMS, må det truleg skje til marknadspris. Dette gjer at ein del av grunnlaget for årsmøtevedtaket i 2013 er borte. Saka må difor leggjast fram for årsmøtet til IMS på ny, skriv IMSstyret i si innstilling til årsmøtet som vert avvikla denne helga (ekstern lenke).

Edmund Thormodsæter var leiar for IMS-styret i 2013 og sit framleis i styret.

– Me henta inn faglege råd då som tilsa at det kunne gjerast slik. Me kom ikkje med eit framlegg til vedtak til årsmøtet som me ikkje trudde var lovleg, seier han til Sambåndet.

Nytt vedtak.
Ingebrigt S. Sørfonn stadfestar dette. Bakgrunnen for at saka kjem opp på nytt, er at revisor – for litt mindre enn eit år sidan, stilte spørsmål ved om ei mogleg tilbakeføring til IMS kunne gjerast slik styret hadde fått råd om før årsmøtet i 2013.

– Då rådførte me oss på nytt med juridisk ekspertise og fekk eit litt anna svar. Difor bestemte me oss for å leggja saka fram på ny. Og i staden for å visa til 2013-vedtaket og endra på det, legg me alle premissane inn i det nye framlegget til vedtak. Då er det lettare å forhalda seg til det, seier Sørfonn.

Styreleiaren seier han ikkje har nokon grunn til å tru at årsmøtet no skulle seia nei til å byggja hallen.

35 millionar.
Omregulering av det aktuelle området på Vikøyevja til skuleformål, vart godkjent på forsommaren i 2013. Det vart oppretta ein plankomité, og det meste av planarbeidet – inkludert berekningar, konstruksjonar og teikningar – er gjort på dugnad. Styret for Framnes KVGS meiner fleire millionar kroner er spart på planlegging. Skulen ynskjer seg ein hall med utvendige mål på om lag 70 x 37 meter. Skulestyret estimerer kostnadane til 35 millionar kroner ekskludert moms. Skulen kan stilla med 7 millionar i eigenkapital, og banklånet blir dermed 28 millionar kroner.

– Styret for Framnes vurderer det slik at skulen har økonomi til å byggja hallen, med eigen fotballhall, heiter det i eit notat frå styret som ligg ved årsmøtesaka. Klatrevegg er òg med i planane.

Fleire klasserom.
Då Framnes KVGS utvida fagtilbodet med eiga idrettslinje i 1997, auka elevtalet frå om lag 130 til 270 elevar. Internatkapasiteten måtte byggjast ut, og tanken om ein idrettshall kom opp. I strategiplanen for skulen for 2012 til 22 er det eit mål å få reist en slik hall. Skulen har i dag for små og for få undervisningsrom, og med ein idrettshall på plass kan ein byggja dagens gymsal om til fleire store klasserom. IMS-styret gjer framlegg om at det skal finansierast med pengar som er sett av på Framnes Eigedom.

Løp inn 760.000 på 90 minutter

– Dette er helt uvirkelig, sier aksjonsleder.

Elevene ved Framnes kristne videregående skole i Norheimsund sprang inn ny rekord da de lørdag arrangerte misjonsløp for Normisjon.

Pengene går til prosjektet «Like mye verdt» som støtter jenter i India, Nepal og Bangladesh. Elevene har selv valgt prosjektet som årets satsning.

– Det er helt vanvittig at folk har stått på så masse. Nå er vi veldig glade. Vi vet hvor mye dette betyr der nede, sier aksjonslederne Jan-Håkon Reinemo (18) og Lena Bognøy Kleivdal (18) til normisjon.no.

De har selv nettopp vært i Bangladesh og sett noen av prosjektene skolen støtter.

Beløpet på 759 732 kroner er rekordhøyt på skolen som hvert år driver innsamling til internasjonale prosjekt.

Framnes Kristne Videregående Skole er en internatskole med ca. 260 elever. Skolen drives av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden. KPK

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

På telemark i Østerrike

Nylig var tre elever og en inspektør ved Framnes kristne vidaregåande skule på samling for telemarkskjørere i Østerrike.

I uke 40 var over 50 telemarkskjørere samlet til en fartsfylt samling i Hintertux, Østerrike. Deriblant Eirin Venås, Agnes Backer Oppebøen, Helene Gismervik og Odd Inge Austevoll fra Framnes kristne vidaregåande skule, som eies av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden.

Denne tradisjonsrike samlingen markerer på mange måter starten på skisesongen for telemarkskjørerne. Her samles landslag, regioner, klubber og foreldre til en uke med skikjøring og barmarkstrening.

– Det er alltid hyggelig å se nye ansikter på samling med telemarkski, spesielt når de viser så stor iver og skiferdigheter som disse tre jentene, sier sportssjef Jo Mork.

– Vi har det gøy og lærer masse på denne samlingen, sier Eirin Venås og Helene Gismervik.

Odd Inge Austevoll er til daglig inspektør på Framnes, men har mange roller i telemarkmiljøet: bussjåfør, reiseleder, trener, tidtakersjef på World-Cup og VM, regelansvarlig i Norges Skiforbund, medlem av regelkommiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS), portdommersjef og jobbing med utvikling av portdømmingen.

– Vi hadde flotte dager på ski, sier Austevoll til sambåndet.no.

Han forteller at sportssjef og landslagstrenar Jo Mork besøker skolen hver vinter, sammen med tidligere verdensener Sigrid Rykhus, for å kurse lærerne og undervise elevene.

De tre jentene som var med på turen til Østerrike, skal kjøre norgescuprenn denne vinteren.

 

 

 

Makter ikke eget misjonsprosjekt

– Vi har ingen halvnakne kropper fra Afrika å vise fram, sier ImF-formann Sverre Dag Ljønes.

Indremisjonsforbundet (ImF) sine skoler samlet i fjor inn 3,6 millioner gjennom egne misjonsprosjekt, kunne sambåndet.no melde for noen uker siden. En tredel av pengene ble samlet inn av Framnes KVGS alene.

LITEN APPELL
I formannens tale på Arbeidermøtet i januar etterlyste forbundsstyreformann Sverre Dag Ljønes et eget misjonsprosjekt foran godt over hundre ImF-ansatte:

– På skolene skal de velge misjonsprosjekt for at de skal kunne samle inn penger til misjon. Og vi eier jo en god del skoler. Og da kommer det opp argumentasjon om at dere har jo ikke misjonsprosjekt i ImF, det må jo gå til ytremisjon. For vi har ikke noen prosjekter, vi, som appellerer til menigmann og til mannen i gata når man skal ut og samle inn penger.

– Så tenkte jeg – «har vi ikke det?» Men det er litt vanskelig, dette – vi har liksom ikke noen sultne barn i Afrika eller nakne kropper eller noen som ikke får mat eller – ikke sant? Det vi har, er en nød for at folk skal bli frelst, og den deler ikke mannen i gata.

– Folk må gjerne gi til disse flotte misjonsprosjektene. Men det hadde vært fint om vi kunne få en tilbakemelding og forslag fra dere. Det er unge gründere her, er det noen prosjekter som vi kunne vist fram, som alternativer til skolene våre, slik at ImF også var med på disse misjonsprosjektene? Det hadde vært kjempefint

Når Sambåndet nå tar kontakt med ham, er ikke forbundsstyreformannen like optimistisk:

– ImF appellerer ikke til slikt. Det er lettere å drive ytremisjon enn indremisjon. ImF sliter med å få mannen i gata til å sponse reine diakonale prosjekter i Norge. De organisasjonene som driver med nødhjelp og diakonalt arbeid i utlandet, har en mye lettere jobb med å få givere, sier Ljønes.

TØFT Å KONKURRERE
På flere av ImF sine skoler er det elevene som avgjør hvor pengene i misjonsprosjektet skal gå. Dette er utfordrende for ImF, ifølge Ljønes.

– Skolene har en innarbeidet ordning hvor noen har faste prosjekt, mens andre velger nytt hvert år ved elevavstemning. Det at ungdommene selv avgjør prosjektet, gjør at det blir vanskelig for ImF å komme inn og vinne salen. Jeg tror ikke det å drive evangelisering i Finnmark får noe støtte hos vanlige folk.

DÅRLIGE HOLDNINGER
En som reagerer på Sverre Dag Ljønes sine uttalelser, er skoleprest Arne Opsahl-Engen ved Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Han har  det overordnede ansvaret for misjonsprosjektene der.

– Det som formannen sa på Arbeidermøtet, viser litt av holdningen i ImF. Det er ikke fattige barn i Afrika som gir penger, men et prosjekt, i innland eller utland, som en har tro på, sier Opsahl-Engen.

LES OGSÅ: Framnes samler inn 1.000.000

– ER INVITERT
Opsahl-Engen mener at et prosjekt hvor ImF sender ungdom ut som teltmakere til steder i Norge med få kristne, vil kunne appellere til Framnes-elevene. Misjonsprosjektet går i år til Evangelistens arbeid med fattige i India.

– Jeg hadde aldri trodd at Evangelisten skulle vinne. De konkurrerte mot blant andre store og populære organisasjoner som CHRISC. Det handler om å presentere noe en har tro på, og det klarte Evangelisten. Med et misjonsprosjekt fra ImF kan en bygge noe som på sikt kan gi bred støtte i hele organisasjonen. For å vinne på Framnes må en overtale ungdommen. ImF blir invitert hvert år, men møter ikke opp, sier skolepresten til Sambåndet.

VANSKELIG Å KONKURRERE
– Det er elevene på de enkelte skolene som står for valget av misjonsprosjekt, og erfaringen tilsier at da vinner som oftest de diakonale prosjektene med utpreget nødhjelp i utland, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes tror likevel det er viktig å få synliggjort arbeidet innad i organisasjonen og på ImF sine skoler. Tidligere har ImF hatt et direkte samarbeid med en menighet i Ukraina, der prosjektet blant annet gikk ut på å lære opp ledere. Det var Danielsen ungdomsskole på Sotra som hadde ansvar for prosjektet, og det ble til sammen samlet inn rundt 400 000 kroner i den perioden prosjektet pågikk, men det ble lagt ned etter noen få år.

3,6 MILLIONER TIL UTLANDET
– Jo lenger vekk et prosjekt er, jo mer eksotisk virker det. Når misjonen er i nabolaget, skapes ikke det samme engasjementet. Vi har prøvd, men det appellerer ikke til ungdommen, sier Erik Furnes til Sambåndet.

Generalsekretæren har likevel ikke noe imot at ImF-skolene, som samlet inn 3,6 millioner i 2013, gir alle pengene fra prosjektene til ytremisjonsarbeid. Men Indremisjonsforbundet sin oppgave er indremisjon:

– Jeg ser stort på at skolene våre kan være til velsignelse for mennesker på andre kontinenter. Men om noen har ideer til misjonsprosjekt i Norge, så er vi mottakelige for innspill, sier Furnes.

SE OGSÅ VIDEOINTERVJU: – Alle kan gjøre litt.

– Alle kan gjøre litt

Se videointervjuet med Brit Helen Finstad om hvorfor hun engasjerer seg i misjonsprosjektet på Framnes.

Videofilen er lastet opp på Indremisjonsforbundet sin vimeo-konto. For flere filmer fra ImF, se vimeo.com

LES OGSÅ: Framnes samler inn1.000.000