Innlegg

Et av divisi-konsertens høydepunkt: Greater av Samuel Ljungblahd. Alle foto: Brit Rønningen

Konsert og forkynnelse i ett

Det står gospelkonsert med divisi på programmet, og det betyr konsertforkynnelse, en oppfordring til å tro.

LYNGDAL: ‒ Musikk er følelsenes språk og vi prøver å gjøre alt for å manipulere dere. Vær i det øyeblikket som er tiltenkt deg, sier dirigent Jostein Myklebust i divisi til de cirka 100 tilhørerne som er kommet for å få med seg den første konserten på Lyngdal Bibelcamp den første fredagen i juli.

Det er lovet at dette skal være en gospelkonsert, men den begynner med jazz, med Heaven av Duke Ellington. Divisi synger med en klang som gir en lengsel etter himmelen. Kan man kalle det gospeljazz? I all fall har både jazz og gospel sine røtter fra negro spirituals.

Frihet
Den neste sangen Freedom, også av Duke Ellington, blir et av konsertens høydepunkter. Koret og musikerne begynner drømmende, lyder som en tørst, som så blir til et rop om frihet. Til slutt høres det ut som de griper friheten, tar den som sin, ja, friheten er også din og min.

Med This the Lord’s Doing av Tore Aas kommer divisi med påstander om Gud. Han er hyrden, lyset, den himmelske fredsfyrsten og den første og den siste og derfor jeg ikke å frykte. Koret ikke bare synger dette, de proklamerer det, som for å slå fast at det er sant, og tilhørerne blir utfordret til å tro at det de synger er sant. Dette blir understreket sterkt av trommis Andreas Skorpe Sjøen i avslutningen.

Dansefoten
‒ Vi ønsker å beskrive Gud ikke med ord, men med musikk. Kor blir gjerne sett på som sosialiseringstiltak. Vi ser på det som verktøy for forkynnelse, og vi er korforkynnere, sier Myklebust.

Neste sang ut, Reign av Kurt Carr, får det til å rykke i dansefoten, men tilhørerne som eventuelt kjenner det rykker, gir ikke etter, men blir sittende rolig på stolen sin. Og det er jo i grunnen synd, for divisis fremføring og energi formelig ber om at folk rører på seg, selv det ikke blir gjort eksplisitt.

Greater
‒ Tenk for et kor det vil være i himmelen. Jeg tror der er mye uforløst lovsang i våre sammenhenger, kommenterer Myklebust etterpå.

Et nytt høydepunkt kommer med Samuel Ljungblahds Greater. Soliststemmen er fyldig og behersker et drivende tempo og koret jubler ut at det finnes ingen som er større enn Gud. Det er vanskelig å sitte i ro, for med sitt spill jubler også musikerne.

Provoserende
Som avslutning på konserten kommer divisi med en anmodning om å smile og takke. Smile av Kirk Franklin er en munter og provoserende sang. Koret synger med letthet og det passer til budskapets letthet. Rådet er å smile selv om solen ikke skinner, det er mørkt inni deg og du er såret. Kan jeg likevel få et smil fra deg? Vel kan man tro og oppleve at Gud er der også på dårlige og triste dager, men kan man ikke få lov til å se trist ut, når det er det man er? Skal man presses til å smile, når man gråter inni seg? En teologisk diskusjon trenger seg på.

Takk
Til slutt er det In everything give thanks av Geron Davis. Med forførende lyd og forrykende tempo vil divisi og musikerne at folk skal takke Gud under alle forhold, selv når alt går galt. En mektig og fresende finale på en konsert med variert repertoar og musikere og et divisi og som holder god kvalitet og har stor energi. Og man må slå fast at dirigenten har sine ord i behold; divisi er korforkynnere.

Turnerer for påske og fellesskap

– Vi håper dette kan bli et årlig arrangement der vi kan samles om det viktige budskapet som påsken bærer med seg. «Tenk om vi kunne få et glimt av det han gjorde for meg!», sier Jostein Myklebust, dirigent i divisi - et av korene som denne helga inviterer til Påskesang.

– Det finnes et hav av julekonserter en kan velge å gå på. Julen er en spesiell høytid for mange, spesielt for oss som tror på evangeliet. Men eangeliet slutter ikke der. Jesus kom til jorden for å dø – og gjennom hans død har vi fått liv! Vi synes dette er vel verdt å stoppe opp ved, og derfor inviteres du til «Påskesang» med divisi, Gospelcompagniet, Marianne Juvik Sæbø og Magnhild Mo, 30. og 31. mars i Bergen (Betlehem) og på Askøy (Tveit kirke)

Det skriver koret divisi i en pressemelding i forbindelse med Påskesang som gjennomføres 29.–31. mars.

De forteller videre at arrangementet «ikke er en konsert, men et fellesskap der vi kan komme sammen og synge til hverandre og minne hverandre på at påsken inneholder mer enn Kvikk Lunsj og appelsiner».

De som tar turen, vil oppleve en variasjon av sanger, med alt fra salmer, viser, gospel og instrumentale innslag, fremført av sangere og musikere, men også allsang der publikum selv deltar.

I tillegg til divisi, som ledes av Jostein Myklebust, deltar også Marianne Juvik Sæbø, prosjektkoret Gospelcompagniet under ledelse av Terje Kleppe, og Magnhild Mo på sin cello. Andre utøvere i bandet er blant andre Magne Thormodsæter og Arne Skorpe Sjøen.

Gospelcompagniet

 

OM ARTISTENE:

  • Marianne Juvik Sæbø

    Marianne Juvik Sæbø har sin utdanning fra Grieg Akademiet og Royal Academy of Music i London. Hennes repertoar spenner seg fra viser, folkemusikk, salmer og gospel til klassiske verk, musikaler og opera. Hun har samarbeidet med Terje Kleppe og Gospelcompagniet ved mange anledninger.

  • Gospelcompagniet er et prosjektkor som ble startet i 1993. De ledes av dirigent, pianist, låtskriver og arrangør Terje Kleppe, som også er musikklærer ved Kongshaug musikkgymnas. Koret består av 22 sangere fra Bergensområdet, og de samles når de skal ha konsert. De har gitt ut to CD-er; «Spirit Come» (1996) og trippel-CD «Salig Blanding» (2016).
  • I bandet har Gospelcompagniet med seg Magnhild Mo på cello. Hun er tidligere divisor og arbeider nå som kantor i Bekkefaret menighet, Stavanger. Magne Thormodsæter spiller kontrabass. Han er leder for Bergen Big Band og ansatt ved Griegakademiet i Bergen. På perkusjon bidrar Arne Skorpe Sjøen, som er lærer ved musikklinja på Bildøy bibelskole.
  • divisi ledes av Jostein Myklebust og har sin tilhørighet til Indremisjonsforbundet og Bildøy bibelskole. Koret består av 32 sangere i alderen 20-55 år, som kommer fra hele landet og samles fem ganger i året til øvings- og konserthelger. Divisi har over 350 konserter og 11 innspillinger bak seg, blant annet «Mot Betlehem» (2010) og «Du er» (2011).

− Moro å være tilbake i divisi

Divisi turnerer Sørlandet i helgen, og Jostein Myklebust er igjen på plass som dirigent.

− Det er herlig å være tilbake i tjenesten for et så spesielt prosjekt som divisi er. Samtidig er det også litt sårt, for det er få igjen av de gamle medlemmene, bare tolv stykker, sier den forholdsvis nye dirigenten for divisi som er på vei til Flekkerøy i det sambåndet.no ringer.

Flekkerøy er første stopp på helgens turné.

Behov for sangere
Myklebust overtok i fjor for Anders Berglund etter Indremisjonsforbundets generalforsamling. Før Berglund dirigerte Myklebust koret en lang periode.

− Men vi har fått åtte nye sangere. Fortsatt har vi behov for flere, og da flere gutter, for å være et balansert ensemble siden vi har et variert repertoar og alle typer arrangementer, fortsetter Myklebust.

Jesu kjærlighet
Han opplyser at det vil bli fremført nye ting på turneen i helgen.

− Vår oppgave er å synliggjøre flere fasetter av Jesu kjærlighet, og i ulike variasjoner, enn gjennom det talte ord, blant annet gjennom en jazzversjon av folketonen Å for djup i Jesu kjærleik, sier han.

Foruten jazz blir det også tradisjonelle folketoner, gospelinspirerte sanger og en del egenskrevet materiale.

Teksten fortsetter under bildet

KONSERT: Jostein Myklebust leder divisi under åpningen av Straume forum i september i fjor. Foto: Petter Olsen

KONSERT: Jostein Myklebust leder divisi under åpningen av Straume forum i september i fjor. Foto: Petter Olsen

Taler til følelsene
For Myklebust er musikk en form for forkynnelse.

− Ord er begrenset. De taler bare til tanken. Og reformator Martin Luther som vi feirer i år, hadde en idé om hvordan man kan spre evangeliet. Han brukte ikke bare ordet, men folks eget morsmål, og han skal ha sagt: Nest etter Guds eget ord, har Gud ikke gitt oss noe større enn musikken. Musikken taler til følelsene.

Dette er noe divisis nye dirigent brenner for.

− Vi har et enormt potensial for å synliggjøre ting ved evangeliet som ord ikke kan. Overalt hvor kristne samles, synges det. Musikk er et språk alle kan forstå. Selv døve kan kjenne vibrasjonene fra musikken.

Sørlandet
− Hvorfor drar dere på turné til Sørlandet?

− Ja, hvorfor skal vi til Sørlandet? Det er nok divisi-medlemmer som har kommet med det forslaget. Så er det kanskje lenge siden vi har vært på Sørlandet, og noen er kanskje redd for at vi synger for mye i Bergensområdet.

− Hva vil dere med denne turnéen?

− Å dele øyeblikk der mennesker får oppleve åpning av himmelens sluser, sier Jostein Myklebust.

Exit Berglund, retur Myklebust

Anders Berglund slutter, mens Jostein Myklebust kommer tilbake som dirigent for divisi.

– Det var Josteins far, Harald Myklebust, som startet koret i 1983. Jostein har hatt koret lengst, og nå kommer han tilbake. Det er nesten hans kor. Mange forbinder divisi med Jostein Myklebust, og det er kjempegøy at han får koret igjen. Jeg føler at jeg har lånt koret i fem år. Ringen er sluttet, sier avtroppende dirigent Anders Berglund til sambåndet.no.

Berglund vil ha sin siste opptreden som dirigent for divisi på Indremisjonsforbundets Generalforsamling i sommer.

Som å komme hjem
– Jeg har fått barnet mitt tilbake og tar med glede imot det. Det har vær et savn disse årene. Jeg er stolt over at de har spurt meg. Det er alltid spennende å gå hvor Gud har lagt til rette for ting, og denne vandringen med Gud sammen med divisi vil jeg gjerne være med på sier påtroppende dirigent Jostein Myklebust.

– Hvordan tror du det blir å komme tilbake til divisi?

– Det oppleves som å komme hjem igjen. Jeg har fått et kall til å jobbe med kristen sang og musikk. I divisi har jeg opplevd å få arbeide med det som for meg er det viktigste i livet med tanke på hvorfor jeg skapt. Bibelen er full av sang og musikk, og sang og musikk har alltid fulgt det kristne fellesskapet. Når jeg kommer tilbake, har jeg en forventing om hvordan kristen sang og musikk kan brukes for å bygge fellesskapene våre, og jeg har en forventing om at den sammenhengen som koret står, er interessert i å bruke divisi-miljøet.

Tid for å slutte
For Anders Berglund er tiden inne for å slutte som dirigent for divisi.

– Da jeg begynte, sa jeg at jeg trodde at Gud har ledet meg inn i divisi. Nå kan vi si at Gud leder meg ut av divisi. I høst fikk jeg ikke de svarene jeg ventet, når jeg ba for divisi. Jeg fikk en god del bekreftelse på at det nå er sluttstrek. Det har vært en prosess for å bli mer sikker på om jeg skal fortsette eller ikke. Nå kjenner jeg at Gud har ledet meg til andre ting, forteller han og legger til:

– En bør være hundre prosent engasjert og motivert når man har et kor som divisi. Det er ikke bare en stor jobb, men også en tjeneste. Divisi vil alltid være i hjertet mitt, og det litt vemodig å slutte.

Fantastiske år
Når sambåndet.no ringer ham, holder han på med det han skal gjøre mer av når han slutter.

– Nå er jeg hjemme og skriver sangmateriale. Og jeg har laget nyskrevne sanger til Sandnes Soul Children. Jeg ønsker å gjøre mer av soloting. Så har jeg et prosjektkor som jeg kommer til å fortsette å jobbe med.

– Hvordan har det vært å jobbe med divisi?

– Jeg har hatt fem fantastiske år hvor jeg og divisi har fått reist til mange forskjellige steder, som Finnmark og Chicago. Vi har spilt inne en CD, og vi har jobbet med flotte musikere. Både divisi og jeg har opplevd at vi har en tjeneste der Gud kan bruke oss. Det har ikke betydd så mye hvor vi har vært eller hvor mange som har hørt på oss, men det viktige er at Gud bruker oss i sin tjeneste.

Rekruttering
– Og hva med fremtiden for divisi?

– Jeg er full av optimisme og tro med tanke på fremtiden. Men rekruttering er en utfordring. Det er vanskelig både å rekruttere nye og samtidig ta vare på de gamle medlemmene. Det har skjedd et generasjonsskifte. Vi trenger både bass, tenor, alt og sopran. Det hadde vært flott å få ti nye medlemmer uten at noen av de gamle slutter. Vi er rundt 20 stykker og skulle helst ha vært 30. Med ca 20 eller mindre sangere blir det flere oppgaver på færre medlemmer mot hver konserthelg. Hvis det dukker opp sykdom og/eller permisjoner før en helg, så blir det sårbart, sier Berglund.

Myklebust er ikke enig i at det trengs så mange flere sangere i divisi.

– Vi trenger noen flere gutter for å få balansert koret stemmemessig. Så ønsker jeg at koret skal være et inspirasjonsfellesskap for mennesker som står i en sang- og musikktjeneste og trenger faglig fellesskap. Det hadde vært spennende om tidligere divisorer også kom tilbake, sier han.

Krav til nye sangere
Det stilles visse krav til nye sangere i divisi.

– De må prøvesynge, og de får spørsmål om de er motivert. De må ha litt notekunnskap, slik at de kan øve hjemme, siden vi bare har fire øvelser i løpet av året. Det er fysisk oppmøte til prøvesyning når vi er i Bergen og øver. Man kan også sende inn demo, forteller Anders Berglund.