Innlegg

GIKK AV: Eva Kristin Hansen (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Hadia Tajik (Ap) var med på å gjenopprette tillit ved å forlate sine posisjoner, mener Sambåndet-redaktøren. FOTO ENKELTBILDER: STORTINGET. MONTASJE: SAMBÅNDET

Tilbake til normalen

KOMMENTAR At flere rikspolitikere i Norge har forlatt fremstående verv de siste månedene, har på et vis gitt oss tilbake troen på ansvarlighet og et sannhetsbegrep bygd på faktaopplysninger.

Høsten 2021 gikk Kjell Ingolf Ropstad av både som leder for KrF og som statsråd i Erna Solbergs regjering. I november samme år forlot stortingspresidenten, Eva Kristin Hansen (Ap), kongerikets nest høyeste verv. I mars i år var det Hadia Tajik sin tur til å annonsere sin avgang, da fra vervet som statsråd i Støre-regjeringen, senere også fra det valgte vervet som nestleder i Arbeiderpartiet.

Bakgrunnen for avgangene var den såkalte pendlerbolig-saken. Avsløringer i ulike medier reiste tvil om hvorvidt reglene for tildeling av skattefri pendlerbolig var blitt fulgt, og politiet har satt i gang etterforskning i saken. 

I utgangspunktet tok alle tre selv beslutningen om å gå av, og Tajik brukte endog uttrykket å «be om tilgivelse». I et intervju med Egil Svartdahl på TV-Inter 6. februar i år, sa Kjell Ingolf Ropstad at det var «ganske åpenbart for meg at jeg måtte gjøre det» – altså trekke seg som statsråd. Selv om det var fristende å forsøke å bortforklare, innså han at det var «en ganske stor feil jeg egentlig har gjort». Han beskrev det som at han som privilegert politiker ønsket å «utnytte disse ordningene og virkelig få tynt ut».  

Også i dag mener han at pendlerboligsaken var grunn nok til å trekke seg. Som «en av de aller mektigste i landet» måtte han være «et bedre forbilde», sier han. «Jeg feilet, og det måtte jeg ta konsekvensen av. Egentlig er det godt å ta konsekvenser også, innimellom, selv om det var veldig kjipt.» Kjell Ingolf Ropstad vant respekt for ærligheten han viste i dette intervjuet. 

De nevnte avgangene gjorde at tankene mine gikk til en annen politiker, privilegert på et helt annet nivå enn Ropstad, på den andre siden av Atlanterhavet. I løpet av Donald Trumps kampanje for å bli amerikansk president kom det fram en rekke avsløringer som ga god grunn til å stille spørsmål ved hans egnethet og karakter. Men i stedet for å følge medarbeideres råd om å trekke seg, svarte Trump med bagatellisering, avvisning, angrep og en definisjon av «falske nyheter» som han har til felles med Vladimir Putin. Det helt ekstraordinære og svært farlige var at han ble trodd, unnskyldt og heiet videre fram, ikke minst av velgere som tidligere hadde stilt seg under slagordet «Character matters» («personlig karakter har betydning»). 

Mer om dette i denne episoden av podkasten Lydbåndet.

«Jeg kunne ha stått midt på Fifth Avenue og skutt noen, og jeg ville ikke ha mistet noen stemmer», sa Trump i januar 2016. Hva han gjorde eller sa var med andre ord irrelevant. Poenget var ikke om noe var riktig eller galt, men at han ville slippe unna med det. 

Per i dag er det vanskelig å se for seg at verken Kjell Ingolf Ropstad, Eva Kristin Hansen eller Hadia Tajik ville ha kunnet bli værende i sine posisjoner om de hadde valgt en slik strategi. Vi får tro at det sier noe positivt om den norske folkesjelen.  

Ropstad fortalte i TV-Inter-intervjuet at han leste i en barnebibel for datteren sin. Da boligsaken sto på som verst, hadde han kommet til historien om Jakob som overtalte broren Esau til å selge ham førstefødselsretten sin (1. Mos 25). Ropstad hadde ellers lagt merke til hvordan også andre av Bibelens helter var feilbarlige mennesker, men at Gud likevel kunne bruke dem.  

Det er det godt for noen og enhver å være oppmerksom på. Likevel finner vi selvsagt også veiledning i Bibelen for en redelig livsførsel. I 2. Mos 18 får Moses gode råd fra sin svigerfar, Jetro (v. 21): «Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti.»  

Kommentarene i Bibelen Ressurs trekker ut fem kvalifikasjoner for disse statstjenestemennene (kjønn er her ikke hovedpoenget): 1. De måtte være dyktige. 2. De måtte frykte Gud ved å kunne vise medynk, ærefrykt, from ydmykhet og moden lydighet. 3. De måtte være troverdige, i samsvar med Guds sinnelag. 4. De måtte være slike som vendte seg bort fra urettferdig vinning, slik at de ikke kunne bestikkes. 5. De skulle inndeles i forhold til ansvar (antall underordnede), med andre ord skulle alle være ansvarlige overfor en annen.  

Meningen med å trekke fram dette, er ikke å hevde at de nevnte samfunnstoppene ikke kan krysse av for noen av disse karaktertrekkene – for det kan de åpenbart. Men de tok en selvvalgt konsekvens på basis av opplysninger som skapte en erkjennelse hos dem.    

«Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred», la Moses’ svigerfar til.

Presisering: Artikkelen er skrevet til aprilnummeret, som hadde deadline 6. april. Den nevner derfor ikke avgangen til Odd Roger Enoksen som ble kjent 9. april. Enoksens avgang hadde for øvrig en annen bakgrunn enn de som er med i artikkelen.

MENNESKESYN: I møte med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstads utspill synes ikke partifellene Tom Sverre Tomren (til venstre) og Erik Lunde å være så bekyrmet for menneskesynet til Miljøpartiet de grønne (MDG) lenger. FOTO: Hordaland fylkeskommune/Gunhild Sørås/Wimimedia Commons. Montasje: ImF Media

Ropstads oppgjør er nødvendig

KOMMENTAR Kjell Ingolf Ropstads anførsel om at det kristne menneskesynet er under angrep, er reelt. Samtidig oppfatter jeg at profilerte politikere nå har fått problemer med tidligere uttalelser.

«Der hvor sekulær filosofi fornekter det unike menneskeverdet, fastholder kirken at mennesket, i motsetning til dyrene, er skapt i Guds bilde og etter hans lignelse (1. Mos 1:26-27)». Slik står det i lærebrevet fra Bishoftu som Indremisjonsforbundet (ImF), Norsk luthersk misjonssamband (NLM), Normisjon og 14 internasjonale organisasjoner og kirkesamfunn har undertegnet. Diskusjonen som nå pågår, er derfor også relevant for misjonsorganisasjonene, selv om det også involverer partipolitikk.

«Intelligent dyr»

Under en tale til KrFs landsstyre 8. november sa leder Kjell Ingolf Ropstad at partiet blant annet skal stå opp mot «krefter i miljøbevegelsen som mener ‘mennesket bare er et intelligent dyr’». Det var avisen Vårt Land som først meldte om dette og som dermed utløste debatten. Overfor avisen klargjorde Ropstad at utsagnet også har adresse til Miljøpartiet de grønne (MDG). Ropstad har senere (VG 13. november) levert en solid utdypning av utspillet sitt.)

Ropstads oppgjør har falt MDG tungt for brystet. Det MDG imidlertid ikke kan bortforklare, er følgende setning i partiets prinsipprogram om menneskesyn: MDG «har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen.» Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn.

Det finnes ingen tvil om at dette – etter sin ordlyd – strider mot et kristent, bibelfundert menneskesyn

Sidestilles

I en kronikk i Vårt Land 30. mars 2015 pekte KrFs profilerte ideolog, Erik Lunde, på den samme setningen. For å vise hvor alvorlig Lunde så på det, er det nødvendig å ta med et lengre avsnitt fra kronikken:

«Det er en tynn suppe, men gir likevel en pekepinn på at MDG definerer seg som en del av den ‘grønne ideologien’. En viktig fellesnevner for denne bevegelsen er at mennesket sidestilles med andre skapninger i naturen. Mennesket skal ikke ha noen særstatus, men betraktes som en del av naturen på linje med andre livsformer.

Den grønne ideologien utfordrer en grunnleggende tanke i moderne religiøs, filosofisk og politisk tenkning: et antroposentrisk menneskesyn.

I alle de store monoteistiske verdensreligionene betraktes mennesket skapt i Guds bilde og er gitt en særstaus. I Salmenes bok omtales mennesket ‘lite lavere enn Gud’ og med en ‘herlighet og ære’ som skiller det fra andre levende vesener. Ideen om mennesket som unikt har også dype røtter i gresk filosofi. Gjennom hele filosofihistorien har ulike tenkere begrunnet hvorfor mennesket skiller seg fra dyrene.

Dette menneskesynet er et viktig premiss for tanken om at mennesket har spesielle rettigheter, noen menneskerettigheter, som andre skapninger ikke har.»

https://twitter.com/eriklun/status/1194695661536600067?s=20

 På Twitter 13. november (se ovenfor) uttaler imidlertid Lunde seg helt annerledes: «Jeg mener verken MDG eller miljøbevegelsen … har et problematisk menneskesyn.» Når jeg konfronterer ham med kronikken fra 2015, svarer Lunde at han at «der stiller jeg spørsmål til MDG. Jeg kommer ikke med noen påstander om hva slags menneskesyn de har, bare at det er behov for en tydeliggjøring. Min opplevelse er at den tydeliggjøringen har kommet. MDG sier klart og tydelig at de tillegger mennesket en spesiell status.» 

Når jeg repliserer at jeg ikke får dette til å stemme med det jeg har sitert ovenfor, svarer Lunde at etter at kronikken sto på trykk i 2015, «har de (MDG, min anm.) presisert at de mener mennesket har en særlig moralsk status». (Her er hva Erik Lunde viser til: Dagsnytt 18 31. mars 2015.) 

Jeg finner fortsatt dette noe underlig ettersom MDGs formulering i prinsipprogrammet er den samme som i 2015.

«Spesielt dyr»

I mainummeret i 2017 satte Sambåndet søkelys på miljøspørsmålet. Her intervjuet vi blant andre daværende MDG-politiker Tom Sverre Tomren. På direkte spørsmål om menneskesyn relatert til Bibelen, svarte Tomren blant annet at «vi (mennesket, min anm.) er et dyr, men et spesielt dyr». Som det framgår av lenken, uttalte Tomren seg langt mer nyansert enn MDGs prinsipprogram, men holdningen om at mennesket er et dyr, tok Sambåndet avstand fra på lederplass i samme utgave.

I juni 2018 meldte for øvrig Tomren overgang fra MDG til KrF. I Vårt Land 26. juni 2018 siteres Tomren indirekte på at han «har vært i knallharde debatter med partimedlemmer og sier han reagerer på et menneskesyn og en religionsdebatt som går på tvers av menneskeverdet.» Neste sitat lød slik:

– Det er flere som er opptatt av menneskeverdet i MDG, og jeg tror flere vil forlate partiet, sier Tomren og understreker: – Noe av utfordringen ved å oppvurdere naturens verdi, er at man risikerer å nedvurdere menneskets verdi.

https://www.facebook.com/tom.tomren/posts/10156424745545940

Overfor Kjell Ingolf Ropstads utspill nå synes imidlertid ikke Tom Sverre Tomren å være så bekymret for MDGs og miljøbevegelsens menneskesyn lenger. 9. november skrev Tomren på sin Facbook-profil at KrF heller bør ta en titt i speilet før partiet «angriper idealister som arbeider for Guds skaperverk».

Dersom MDG nå har et annet eller mer nyansert menneskesyn enn i 2015/18, hvorfor har partiet så ikke endret prinsipprogrammet sitt? Denne kronikken fra talsperson for Grønn ungdom, Teodor Bruu, er da heller ikke akkurat et signal om en slik endring er nær forestående.

UTMELDING: Til venstre generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonskirken Norge. Øverst til høyre statsråd og nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad. Nederst til høyre hovedpastor Erik Andreassen i Oslo Misjonskirke Betlehem. Foto: Misjonskirken Norge/KrF/Sigmund Clementz. Montasje: ImF Media

Ropstads kirkesamfunn melder seg ut av Til Helhet

Misjonskirken Norge, som Kjell Ingolf Ropstads menighet er tilknyttet, melder seg ut av nettverket Til helhet. Nettverket ønsker å bistå dem som selv opplever at de har en uønsket seksuell orientering.

‘- Utmeldingen er et resultat av et vedtak fra 2016 i vårt hovedstyre som ikke var effektuert. Jeg kan likevel forstå at timingen er uheldig, sier generalsekretær Øyvind Haraldseid i Misjonskirken Norge til sambåndet.no. 

Gjennomgang

Haraldseid viser til at hovedstyret i Misjonskirken Norge i 2016 hadde en gjennomgang av hvilke organisasjoner kirkesamfunnet var medlem av. Det ble da fattet et vedtak som sier at «organisasjonsmedlemskap tegnes primært i økumeniske organisasjoner av nasjonalt eller internasjonalt omfang som er viktige for Misjonskirken Norges oppdrag».

– Vi mente at Til Helhet ikke hørte med under dette, men så ble altså vedtaket ikke effektuert, sier Haraldseid.

Timing

Generalsekretæren er åpen på at det er oppmerksomheten som er blitt reist knyttet til nyutnevnt statsråd Kjell Ingolf Ropstads menighetstilknytning som ligger bak at saken er kommet opp igjen, og at vedtaket er effektuert med virkning fra i dag av.

– Kan du forstå at noen vil kunne oppfatte dette som feigt eller at Misjonskirken ikke våger å stå i en storm?

– Timingen er vanskelig. Hadde vi gjort dette for to år siden, hadde det ikke blitt noen sak. Likevel er det unaturlig å sette effektueringen av vedtaket ytterligere på vent, sier Haraldseid.

Til Helhet

26. januar skrev avisen Klassekampen at «trussamfunnet til statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er medlem av eit forum som vil hjelpe menneske med ‘uønska seksuell orientering’». Nestlederen i KrF er medlem av Oslo Misjonskirke Betlehem, som igjen er tilknyttet Misjonskirken Norge. Oppslaget i Klassekampen førte til stor oppmerksomhet. Vårt Land har gjort oppmerksom på at statssekretær Julian Farner-Calvert (KrF) og politisk rådgjevar Elisabeth Løland (KrF) også har Oslo Misjonskirke Betlehem som sin menighet.  

I en pressemelding fra Misjonskirken Norge vises det til at «de siste dagers medieoppslag har satt fokus på Misjonskirken Norge og vår tilknytting til nettverket Til Helhet». Det presiseres at «på tross av at det kan oppfattes annerledes, skal denne utmeldelsen sees i sammenheng og som en konsekvens av et tidligere vedtak, og ikke som et resultat av de siste dagers medieoppmerksomhet».

Det vises videre til formuleringen i det nevnte vedtaket om hvilke organisasjoner kirkesamfunnet skal være medlem av. «Vår samtale i Misjonskirken Norge har derfor ikke handlet om Til Helhets arbeid. Utgangspunktet for vedtaket var prinsipielt. Det har vært vår intensjon å effektuere en utmeldelse av Til Helhet i lang tid, men så har ikke skjedd før nå», skriver generalsekretæren i pressemeldingen. 

I en artikkel som ble lagt ut på nettstedet til Misjonskirken Norge en stund etter at sambåndet.no publiserte nyheten om utmeldelsen, klargjør generalsekretær Øyvind Haraldseid likevel dette: «Misjonskirken Norge (har) verken en lære eller en praksis som innebærer at vi arbeider for å endre menneskers seksuelle orientering.» 

«Vanskelig»

Oslo Misjonskirke Betlehem publiserte et blogginnlegg etter oppslaget i Klassekampen. Her heter det at «Oslo misjonskirke Betlehem er en selvstendig, demokratisk forening, med sitt eget årsmøte som øverste organ. Menigheten har ingen tilknytning til nettverket Til Helhet. Oslo misjonskirke ønsker ikke å tilby homofile en hjelp for å endre deres legning.» Menigheten presiserer også at den ikke har vært en del av kirkesamfunnets avgjørelse om å være tilknyttet nettverket Til Helhet.

– Til Helhet har en måte å snakke og tenke om homofili på som jeg syns er vanskelig. Både homofile og heterofile har behov for veiledning, uttaler menighetens hovedpastor, Erik Andreassen, i blogginnlegget. 

Avisen Dagen meldte 26. januar om at Kjell Ingolf Ropstad selv «tar avstand fra arbeid med seksuell reorientering». På Facebook skrev statsråden følgende: «Jeg er barne- og familieminister for alle barn, uansett legning, og for alle familieformer. Folk må selv bestemme hvilke liv de ønsker å leve og med hvem».

SV-leder Audun Lysbakken, til venstre, og Ap-leder Jonas Gahr Støre, nummer tre fra venstre, er sterkt imot forbud mot tvillingabort - et spørsmål de valgte ikke å svare på da de selv satt i regjering. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra Debatten på NRK1

Dobbeltmoral om tvillingabort

Når Ap og SV nå kritiserer at det kommer forbud mot selvbestemt tvillingabort, gjør de det vel vitende om at det i deres egen regjeringstid ikke var lov med "fosterreduksjon" verken før eller etter 12. uke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre var kanskje den som sa det aller best torsdag kveld: – Dette er en historisk dag. For første gang siden 70-tallet kommer det nå endringer i abortloven.

Uten sammenligning for øvrig minner Ap-lederens utsagn meg sterkt om det ypperstepresten Kaifas blir referert på i Joh 11,50: «Dere tenker (…) ikke på at det er til gagn for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne». 

Både Kaifas og Støre la noe negativt i det de sa, men yppersteprestens erklæring er blitt lest som et ufrivillig positivt vitnesbyrd om Jesu stedfortredende soningsdød. På samme måte kan også Ap-lederens frustrerte utbrudd på NRK1 tolkes svært så positivt. 

«Uhyggelig utslag»

Regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene, Høyre, Frp og Venstre, og KrF førte i går til at det ble lagt fram en plattform for en flertallsregjering bestående av disse fire partiene. Ett punkt i denne politiske plattformen er av særlig interesse for ImF og misjonsfolket. I 2016, mens Høyre og Frp styrte alene, avklarte Justisdepartementets lovavdeling at det etter dagens abortlov var tillatt med abort av tvillinger innenfor grensen av selvbestemt abort.

I en uttalelse som ble sendt til helseminister Bent Høie (H) og referert i Sambåndet nr. 3/16, rykket det daværende forbundsstyret i ImF kraftig ut mot dette.  Styret påpekte at abortlovgivningen hadde fått «et nytt uhyggelig utslag» som styrets medlemmer reagerte «med avsky» på. Forbundsstyret ba helseministeren «innstendig om at han ikke snur seg vekk fra de grufulle konsekvensene som nåværende abortlovgivning har ført til».

Fordi regjeringen ikke ville endre abortloven – noe som hadde vært nødvendig for å si nei til tvillingabort – valgte den å la tvillingabort bli tillatt.

Knapt tre år senere blir det altså nå likevel en endring av abortloven. Fram til 12. uke av svangerskapet vil det ikke være lovlig å ta tvillingabort av et friskt barn i mors liv. Etter 12. uke skal en slik avgjørelse tas av en abortnemnd, slik det også er med øvrige aborter i Norge etter at grensen for selvbestemt abort er overskredet.

– Mer liberalt enn under de rød-grønne

Partileder Trygve Slagsvold Vedum i Sp. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra NRK TV

I partilederdebatten på NRK1 torsdag kveld påpekte statsminister Erna Solberg at spørsmålet fra norske fagmiljøer om hvorvidt tvillingabort var lovlig eller ikke, var noe H-/Frp-regjeringen hadde arvet fra den rød-grønne regjeringen. Trekløveret Ap, SV og Sp hadde valgt å la dette ligge ubesvart.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bekreftet dette på spørsmål fra programleder Fredrik Solvang og sa følgende: «Da Ap, SV og Sp satt i regjering, var det ikke lov med tvillingabort. (…) Det som nå kommer, er en mer liberal praksis enn det som var da.» Talende nok hadde verken Ap- eller SV-lederen noe å si om dette i debatten.

At det etter Vedums vurdering kan bli «mer liberalt» nå enn under de rød-grønne,  følger av at man nå kan få lov til å ta tvillingabort etter en nemndbehandling.

Skillelinje

Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde for øvrig enda et resonnement som er verdt å trekke fram. Han påpekte at Ap vil redusere antall aborter, ikke gjøre noe med retten til abort i seg selv. Det er helt riktig at nettopp dette utgjør en skillelinje i norsk poltikk. Den kommende firepartiregjeringen har nå valgt side i det spørsmålet og vil sikre flertall for det i stortingssalen. I tillegg kommer det også Støre kan godta, en handlingsplan som har som mål å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsbrudd med en tredjedel på ti år. 

Politikere i alle partier som mener at en 40 år gammel lov er mer hellig enn et friskt barn i mors liv, bør nå virkelig gå i seg selv fram mot stortingsbehandlingen. Som statsminister Erna Solberg sa, er Norge det eneste land i Europa der man kan ta tvillingabort før utgangen av 12. svangerskapsuke. At Jonas Gahr Støre svarte på dette ved å si at man må «ta norske beslutninger for norske kvinner og menn», kan han komme til å få høre i en og annen globaliseringsdebatt framover. 

Også publisert på VG Debatt.