Tag Archive for: kjønn

INITIATIV: Øivind Benestad er daglig leder for initiativtakeren, Stiftelsen Mor Far Barn. Bildet er fra Lederkonferansen i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Vil stå imot påvirkning fra kjønnsideologi

Offentlige myndigheter og organer misbruker sitt mandat og makt hvis de prøver å presse norske borgere og organisasjoner til å tilpasse seg "skeiv teori" angående kjønn, seksualitet og ekteskap. Det mener et stadig voksende antall organisasjoner og kirkesamfunn som stiller seg bak en felleskristen erklæring.

Publisert tirsdag 15. oktober 2024 kl. 09.30. Sist oppdatert 23. oktober 2024.

Tirsdag morgen 15. oktober ble Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», samt nettstedet felleskristen.no, lansert. ImF er blant de til nå 41 organisasjoner og kirkesamfunn som hittil har underskrevet erklæringen.

Frikirken (Den evangelisk lutherske frikirke) var ikke med fra starten, men sluttet seg til erklæringen etter synodemøtet mandag 21. oktober, skrev dagen.no 22. oktober. Løpende oppdatert oversikt over medutgiverne finnes her.

Felles plattform

nettstedet felleskristen.no leser vi at erklæringen er resultat av et lagarbeid som har involvert mer enn 50 ledere i 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Det var Stiftelsen Mor Far Barn, med daglig leder Øivind Benestad, som tok initiativet i slutten av mai i år. Nettstedet skal fungere som et ressurssenter for innholdet i erklæringen.

– Utgiverne ønsker at erklæringen skal bidra til å bygge en felles plattform der pinsevenner, katolikker, lutheranere og andre kan stå sammen i møte med ulike forsøk på å endre kristen tro og etikk i sine grunnvoller, heter det i en pressemelding som ble sendt ut kl. 09 tirsdag 15. oktober.

24 punkter

I 17 punkter lister erklæringen opp hva utgiverne «forsvarer» om Bibelen, biologien og barnet – «med basis i bekjennelsen av Bibelen som Guds ord, i anerkjennelsen av biologiske realiteter og i respekt for barns rettigheter».

Ytterligere sju punkter presenterer erklæringens verdigrunnlag. Advarselen til offentlige myndigheter og organer som er nevnt innledningsvis, er ett av disse sju punktene.

«Alle medutgivere av denne erklæringen støtter intensjonen og budskapet i dokumentet, men de står fritt til å reservere seg mot enkeltformuleringer i teksten», presiseres det i folderen.

Bibelen

Erklæringen fastslår at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den bibelske rammen for seksuelle relasjoner og samliv. «Andre varianter av seksuell atferd er former for ‘seksualitetsmangfold’ som bryter med Bibelens skapelsesteologi og Jesu etiske undervisning – uansett graden av trofasthet eller varighet».

Det innebærer at samboerskap og samkjønnede ekteskap ligger utenfor den bibelske rammen.

Respekt

Erklæringen påpeker at Jesu liv og lære viser at ethvert menneske er vår neste og vårt medmenneske.

«Uavhengig av hvor dyp uenigheten er om livssyn og virkelighetsforståelse, etikk og livsførsel, oppfordrer vi derfor alle til å møte hverandre med respekt og vennlighet, understreker utgiverne.

Biologi

Om biologi heter det at «Det finnes kun to biologiske kjønn», og at «Menneskets kjønn blir bestemt ved unnfangelsen».

«Ideen om subjektiv kjønn og selvvalgt ‘kjønnsidentitet’ basert på følelser eller preferanser, bygger på ideologi og har ikke et biologisk eller naturvitenskapelig fundament», fastslår erklæringen.

Og å «undervise barn og unge om ‘gutter, jenter og andre kjønn’, at det finnes ‘indre kjønn’, at de kan være ‘født i feil kropp’ og at kjønn er ‘flytende’, er dypt problematisk», konstaterer utgiverne.

Barn

Erklæringen fastslår at «Barn er en gave fra Gud, ikke en rettighet for voksne».  Barns rettigheter og barns beste må veie tyngre enn voksnes krav og ønsker.

Men uansett hvordan barn er blitt unnfanget, er «alle barn like verdifulle og like høyt elsket av Gud».

Lunsjmøte

Arbeidet startet som nevnt i slutten av mai. Stiftelsen Mor Far Barn inviterte da en del kristne pastorer og ledere i Kristiansand til et lunsjmøte «for å drøfte om det er behov og interesse for å etablere en felles plattform, og på sikt et uformelt nettverk, som fokuserer på tematikken kjønn, seksualitet og ekteskap». Det var ti deltakere på møtet, fra åtte ulike kristne sammenhenger.

Det ble satt ned en redaksjonskomité med fire personer fra fire ulike kristne sammenhenger. I tillegg var en prosjektgruppe på 12-15 personer med i arbeidet. I slutten av august ble det sendt invitasjon til over 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn om å stå som medutgivere.

Ekteskapserklæring

22. juni 2016 kunne sambåndet.no melde at 32 organisasjoner og kirkesamfunn stilte seg bak en erklæring «om ekteskapet, barnet og Bibelen i møte med vår tids kjønnsnøytrale ideologi». Øivind Benestad bekrefter overfor sambåndet.no at erklæringen som ble lansert 15. oktober i år, er en oppfølging av denne.

– Ekteskapserklæringen kom ut rett rundt dagen da lov om endring av juridisk kjønn ble kunngjort, sier Benestad.

Loven ble kunngjort 17. juni 2016 og trådte i kraft 1. juli samme år.

Oppfølging

– Den felleskristne erklæringen om «kjønns- og seksualitetsmangfold» er både en oppfølging og utdyping av Ekteskapserklæringen. Samtidig er den mer kortfattet. Sammen med nettsiden felleskristen.no tror vi den kan være veldig nyttig for kristne ledere og andre i undervisning, sier Benestad.

Ifølge nettstedet felleskristen.no har årets erklæring en viss kobling til «Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026).

Påvirke

«Planens 49 tiltak inneholder også fire tiltak rettet mot tros- og livssynssamfunn, der det uttalte målet er å påvirke alle samfunnsarenaer til å akseptere og tilpasse seg ideologien som ligger under begrepet ‘kjønns- og seksualitetsmangfold'», påpeker utgiverne.

– Begrepet «kjønnsidentitet» – altså hva en person subjektivt føler eller foretrekker – brukes nå av mange som om det er viktigere og mer fundamentalt enn biologisk kjønn, konstaterer daglig leder Øivind Benestad i Stiftelsen Mor Far Barn.

Lausanne

I pressemeldingen blir det påpekt at budskapet i den felleskristne erklæringen er i tråd med et nytt dokument fra den verdensomspennende kristne Lausanne-bevegelsen, nærmere bestemt Seoul-erklæringen. I slutten av september i år feiret Lausannebevegelsen 50-årsjubileum med en kongress i Seoul, Sør-Korea. Der deltok 5.200 delegater fra 202 land. Til sammen representerer de flere hundre millioner kristne.

FORFATTER: Jarle Mong under lanseringen av boken «Mer mann» på Saron, Bryne 27. juni. FOTO: PETTER OLSEN

Våg å stå som Daniel

KOMMENTAR Feminister og «progressive» av begge kjønn mobiliserer nå mot at mannen skal finne tilbake til sin gudgitte funksjon.

Som Jarle Mong påpeker i forordet til boken «Mer mann» (Sambåndet, 2024), lever vi i en tid hvor det «hersker stor forvirring rundt hva en mann er og hva maskulinitet innebærer».

En forklaring kan finnes i radikal- eller nyfeminismen fra 1960- og 70-tallet. Den bygger på en teori om at alle menn undertrykker kvinner gjennom «patriarkatet», det vil si angivelige mekanismer som reproduserer og utøver mannlig dominans.

Omveltning

Noen radikalfeminister ønsker å eliminere det de forstår som menns privilegerte stilling i samfunnet, mens andre har som mål å eliminere hankjønnet, og at kvinner bare bør leve med andre kvinner. Målet er uansett en radikal omveltning av samfunnets kjønnsorden.

Mange menn har følt seg forpliktet til å la seg forme av disse samfunnsnedbrytende tankene 

Mange menn har følt seg forpliktet til å la seg forme av disse samfunnsnedbrytende tankene, og dermed er de kommet inn i en slik forvirring som Jarle Mong beskriver. For oss som er kristne, kvinner så vel som menn, er Bibelen også her vår rettesnor. Her finner vi Guds gode vilje for de to kjønn han har skapt. 

Guds bilde  

I 1. Mos 1,26 sier Gud: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og i v. 27 konstaterer Moses: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.»

Gud skapte hankjønnet og hunkjønnet – med henholdsvis mannlige og kvinnelige egenskaper.

De hebraiske begrepene som er brukt, betyr både mann og kvinne og mannlig og kvinnelig. Med andre ord skapte Gud hankjønnet og hunkjønnet, og han skapte dem med henholdsvis mannlige og kvinnelige egenskaper.

Ulike egenskaper  

For det andre forteller disse versene oss at mann og kvinne avspeiler Gud («… i vårt bilde, etter vår liknelse»). Vi kan spørre hvorfor Gud skulle skape to kjønn dersom de hadde nøyaktig de samme egenskapene. Ved sine ulike egenskaper fremviser mann og kvinne sider ved Gud.

Ved sine ulike egenskaper fremviser mann og kvinne sider ved Gud. 

For det tredje brukes det flertallspronomen i v. 26: «oss» og «vår/vårt». Her får vi Bibelens første glimt av treenigheten. Jesus, Sønnen – som selv ikke er skapt – var med under skapelsen. 

Mannen  

Det er først i kap. 2, fra v. 18, vi får beskrivelsen av at kvinnen blir skapt. Før den tid besto mennesket kun av ett kjønn, hankjønnet.

På denne plass i nr. 4/24 skrev jeg om hvordan noen har tenkt at det første mennesket var tvekjønnet. Det kan vi trygt avvise som fri fantasi. I tillegg til det mannlige pronomenet («ham») som er brukt i v.15 (og v.7) i 1. Mos 2, synes også profeten Jesaja (2,22) å bekrefte at det første mennesket var en mann (og bare det!). 

Dyrke og verne

I 1. Mos 2,15 leser vi at «Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage til å dyrke og verne den». Jeg mener det er svært sentralt for hva som er mannens gudgitte rolle. Å «dyrke» handler om å frembringe noe som fører til underhold eller forsørgelse. Jeg tror en del av Guds vilje for en gift mann er at han skal være familiens hovedforsørger.

Jeg tror en del av Guds vilje for en gift mann er at han skal være familiens hovedforsørger. 

For det andre skulle Adam «verne» hagen. Som den som har biologiske egenskaper til å være den fysisk sterkeste i et ekteskap (jeg legger til grunn som selvsagt et ekteskap er mellom mann og kvinne), skal mannen beskytte sin hustru, familie – og samfunnet for øvrig – mot fare. I Ef 5,25 forsterkes dette med at ektemannen om nødvendig skal gi livet sitt for sin kone. 

Kvinnen  

Selv om det her er mannens funksjon vi er særlig opptatt av, er det ingen grunn til ikke å nevne kvinnens gudgitte hovedoppgave. Fra 1. Mos 2,18 hører vi om hennes skapelse. Hennes gudgitte rolle er å være mannens «medhjelp» og i den egenskap «hans like».

Kvinnen er i den forstand mannens «frelser».

Det var nemlig kvinnen som gjorde mannen i stand til å oppfylle det gudgitte oppdraget i 1. Mos 1,28 om være fruktbare og bli mange. Uten kvinnen ville dette være umulig, og kvinnen er i den forstand mannens «frelser».

Mann og kvinne er likeverdige, men ulike. De utfyller og istandsetter hverandre, og sammen avspeiler de Gud.  

Slik ser vi hvordan Guds skaperorden og vilje er. Det er et prinsipielt bilde og ikke utfyllende eller utelukkende i alle detaljer. Mann og kvinne er likeverdige, men ulike. De utfyller og istandsetter hverandre, og sammen avspeiler de Gud. 

Syndefallet 

Så vet vi at det skjedde noe fundamentalt i kap. 3. De to første menneskene lar seg friste til å velge sin egen vei i stedet for Guds. Syndefallet får store konsekvenser, forutsetningene endres (fra v.16). Adam og Eva vises ut av hagen.

De to første menneskene lar seg friste til å velge sin egen vei i stedet for Guds.

Det nære forholdet til Gud får et brudd. Å nære seg av jorden, forsørgerrollen, blir en «møye» for mannen. Barnefødselen blir smertefull for kvinnen.  

Undertrykkelse

Eva, kvinnen, får også høre dette: «Til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.» Her må vi erkjenne at noen menn opp gjennom historien har misbrukt domsordet i 1. Mos 3,16 til på ulike måter å undertrykke kvinner. Men poenget er at dette er en konsekvens av syndefallet og ikke en del av Guds opprinnelige og gode vilje.

Jesu frelsesverk har gjenopprettende kraft i seg også for forholdet mellom kvinne og mann.  

Og domsordet må ikke blandes sammen med det som sies om kvinnens underordning i Ef 5, som har Jesu frivillige underordning under Gud som forbilde. Sammenhengen forteller oss at dette er en god underordning og ikke et resultat av syndefallet. Jesu frelsesverk har gjenopprettende kraft i seg også for forholdet mellom kvinne og mann (sml. 1. Mos 3,16b med Høys 7,10). 

Kritikk 

Slik formulerte jeg mine tanker før jeg leste videre fra forordet i «Mer mann». Jarle Mongs framleggelse av «hva en mann er, og hva maskulinitet innebærer» er naturlig nok langt bredere enn jeg har fått fram her. Men det var ikke overraskende å konstatere at han bygger på de samme bibelske grunnsteinene (se også Sambåndet nr. 3/24).

Dermed var det forutsigbart at alarmen har gått hos radikalfeministene.  

Dermed var det forutsigbart at alarmen har gått hos radikalfeministene. De som langt på vei har fått gjennomslag for at (han)kjønn og kjønnsforskjeller må avskaffes. Jarle Mongs utledning av mannens gudgitte oppgave som forsørger, beskytter og leder – med Jesus som forbilde – er eksempelvis blitt stemplet som «kjønnsfascisme» (vl.no 04.06.). («Fascisme» favner politiske ideologier som blant annet legger vekt på autoritært styre, så som nazisme.)

Jordan Peterson

Når den misforståtte skrekken for at mannen skal reise seg og fylle sin nødvendige plass i et bibelsk verdensbilde, blir stor nok, tar man absurde virkemidler i bruk. 

Mot slutten av boken sin kommer Jarle Mong med en observasjon om canadiske Jordan Peterson: «Noe av det mest fascinerende (…) er at han ikke sier noe nytt. Professoren løfter fram gode, gamle og slitesterke verdier.» Det samme er tilfellet for Jarle Mong og boken «Mer mann», og takk skal han ha for det!

ÅTVARAR: – Ein lyt utfordre folks homofobi. Sjølv om folk «trur rett», betyr ikkje det at dei gjer det med rett motiv, seier Olof Edsinger. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Må utfordra folk sin homofobi

Olof Edsinger har ei oppmoding til prestar og pastorar: – Snakk om samlivsetikk i kyrkjelyden, elles vil folk berre høyra på dei sekulære predikantane.

Svenske Edsinger er ein av talarane under Disippel 2023 i Salemkirken i Oslo i helga (sjå faktaboks) med lengre innlegg både fredag og laurdag. Fredag strøymde folk til i høgare tal enn arrangørane hadde sett føre seg. Ved konferansestart var det 330 påmelde, mange av dei etternølarar.

På fredagen heldt Olof Edsinger innlegget Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons?, medan talen laurdag heiter Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Pastorale råd

Til Kristelig Pressekontor røper han litt av innhaldet frå laurdagsinnlegget. Der gjev han ein del råd til pastorar og prestar. Eitt av dei lyder:

– Ikkje unngå emnet. Om vi aldri talar om samlivsetikk, kjem folk berre til å høyra på dei sekulære predikantane.

Teologen er til dagleg generalsekretær i det evangelikale nettverket Svenska Evangeliska Alliansen (SEA). Spørsmål som har med ekteskap og familie å gjera, er eit av SEA sine viktigaste emne. Edsinger har lenge teke del i debatten om kjønn og seksualitet og mellom anna skrive boka Når minoriteten tar majoriteten som gissel – Om identitet og seksualitet i en skeiv tid.

Her er nokre fleire av dei pastorale råda hans:

  • Dei mest brennande spørsmåla passar betre på eit kyrkjelydsmøte enn på sundag føremiddag.
  • Unngå doble standardar. Det vert vanskeleg å markera seg truverdig mot samkjønna relasjonar om ein ser sambuarskap som heilt og haldent uproblematisk.
  • Skill mellom legning og handling. Homofili er ein identitetsterm. Snakk heller om samkjønna sex.
  • Unngå å snakka om «læking» [av homofili]. Gud er stor nok til å forandra også den seksuelle tiltrekinga vår, men normalt ser det ut som om han er meir innstilt på å hjelpa oss med å vandra på den smale vegen med freistingane og begjæret vårt.

– Ein lyt utfordra folk sin homofobi. Sjølv om folk «trur rett», tyder ikkje det at dei gjer det med rett motiv. Vi skal avvisa samkjønna sex fordi det bryt med skaparordninga, ikkje fordi vi tykkjer det er ekkelt, meiner han.

– Narsissistisk kultur

Edsinger har fleire tankar om kvifor identitetstekinga, ikkje minst den som er knytta til  kjønn, er så sterkt framme i vår tid. Dette snakka han om i Salemkirken fredag.

Han meiner årsaka delvis kan knyttast til det han kallar «den narsissistiske kulturen», som mellom anna inneber at mange individ, og særleg ungdom i det moderne Vesten, har ei veldig sterk trong til å bli bekrefta.

– Det er ikkje tilfeldig at diskusjonen om seksualitet som identitet finn stad no og ikkje for 100 år sidan, seier den svenske generalsekretæren til KPK.

– Kvifor er dette er så sterkt framme i vår tid?

– Det skuldast mellom anna dei endringane som har skjedd gjennom oppløysinga av det gamle bondesamfunnet. Der var det tydelege tradisjonar og definerte roller. Alle visste kva posisjon dei hadde i den store heilskapen. Urbaniseringa og indstrialiseringa ga heilt nye føresetnader for tenkjinga om dette, meiner Edsinger.

Digitaliseringa og inntoget til den virtuelle røynda har forsterka ein tendens som seier at individet sjølv kan og må definera kven det er, fordi omgjevnadene ikkje naudsynlegvis gjer det.

– Når alt heile tida flyt, er det einaste ein kan ta kontroll over, seg sjølv. Før var det sjølvsagt kven ein var, men ikkje no lenger, seier Edsinger.

Han trur unge i vår tid har det langt vanskelegare enn foreldra i strevet sitt etter å finne identiteten sin.

GOD FORDELING: – Her er det nøyaktig på promillen like mange påmelde av begge kjønn, konstaterte Øivind Benestad då Disippel 2023 starta. – Det passar godt for oss som er for kjønnskvotering i ekteskapet, spøkte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vanskeleg samtalar

Olof Edsinger observerer og røyner at det er utfordrande å skapa dialog om dette, og han meiner ideologiske oppfatningar om makttilhøve og hierarki er blitt viktigare enn argument og vitskaplege fakta.

– Eg freistar å forstå kvifor samtalane om dette er så vanskelege å føra, seier Edsinger.

Han meiner eit grunnleggjande marxistisk syn på makt har gjort den offentlege samtalen langt vanskelegare på dette feltet, men ser óg at kristne forsamlingar har eit forbetringspotensial. Derfor gir han råd til pastorar og prestar.

– Dette går i begge retningar. Kyrkjelydane kan møta homofile på ein betre måte, men menneske som kjem til ein kyrkjelyd, må óg akseptera at det er mogeleg å sameksistera sjølv om ein ikkje tenkjer likt. Identitetspolitikken gjer at ein forheld seg til éi bestemt gruppe, medan kyrkjelyden skal famna mange ulike grupper. Då kan ikkje éi gruppe, til dømes representantar for LHBTQ-rørsla, krevja at alle dei andre skal endra seg for å møta behovet deira. Her må alle læra seg å skilja mellom sak og person. Når ein hevdar at dette ikkje er mogeleg, tvingar ein fram eit meiningsmonopol. Då har ein ikkje fredeleg sameksistens lenger, men i staden ein terrorbalanse, seier SEA-generalen.

Les også: Når politikk blir frelseren.

– Positivt initiativ

Edsinger er elles glad for Disippel 2023 og invitasjonen til konferansen.

– Dette er eit veldig positivt initiativ, og det er bra at mange ulike organisasjonar og kyrkjesamfunn freistar å ta eit samla grep når det gjeld dei store spørsmåla, ideologiane og verdsbileta ein må kunna noko om for å forstå det som hender, seier han.

Olof Edsinger konstaterer at Sverige ligg noko bak Norge på akkurat dette feltet.

– Kristenheita hjå oss er meir sekularisert og oppgitt og kyrkjene meir splitta internt i Sverige, seier Edsinger, som derfor trur det er eit stykke fram før ein vil sjå ein tilsvarande konferanse i heimlandet. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

FAKTA

Disippel 2023

  • Ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong 27. til 28. januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse og Verdialliansen hovudarrangørar av konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo.

Mistenkelig kjønn

LEDER Av og til fristes man til å bruke uttrykket «hva var det vi sa?» uten at det nødvendigvis bringer noen glede.

I septembernummeret 2020 skrev Sambåndet på lederplass: «Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene.»   

I november 2020 ble Straffelovens paragraf 185 om «hatefull ytring» utvidet til å inkludere vern av «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». ImF var blant en rekke organisasjoner som advarte, blant annet i en digital høring på Stortinget. Vi som var urolige, ble forsøkt beroliget med at det kun var «grove, kvalifisert krenkende ytringer» som ville kunne bli straffbare.

20. mai i år meldte Stavanger Aftenblad at Christina Ellingsen har fått status som mistenkt etter den nevnte lovparagrafen, for ytringer hun har publisert på Twitter. Ellingsen er leder for grasrotbevegelsen Women’s Declaration International Norge, som har utformet en erklæring om kvinners kjønnsbaserte rettigheter. «Jeg har skrevet at menn verken kan bli kvinner, jenter, lesbiske eller mødre», ble Ellingsen sitert på i Aftenbladet.

To kjønn. Slik avspeiler Gud seg, rent biologisk, i sitt skaperverk

I høringen på Stortinget påpekte Ellingsen at det kunne bli ansett som en hatefull ytring å forholde seg til en objektiv definisjon av kjønn. Dette var også noe av det Sambåndet og ImF fremholdt. For Bibelen er tydelig på at det kun finnes to kjønn, og at disse er mann og kvinne.  

Ellingsen begrunner sine holdninger på basis av rettigheter kvinner har fordi de er kvinner. Her er det altså et litt utradisjonelt sammenfall mellom kristne som vil stå på Bibelens budskap, og feminister som legger til grunn at det kun finnes to kjønn. For en fellende dom mot Christina Ellingsen vil kunne få konsekvenser også for alle oss som bygger vår holdning på at det både er sant og godt slik det står i 1. Mos 1,26–28: «… til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem, og Gud sa til dem: Vær fruktbare …»  

To kjønn – med xy-kromosom i hver celle i en manns kropp og xx-kromosom i hver celle i en kvinnes kropp. Slik avspeiler Gud seg, rent biologisk, i sitt skaperverk. Og som Ellingsen videre siteres på i Aftenbladet, finnes det «verken papirarbeid, kirurgiske inngrep eller tankemønstre som kan gjøre at hankjønn blir hunkjønn», eller omvendt for den del. Vi slutter oss til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, som på lederplass 30. mai erklærte at det er verdt eventuelt å gå i fengsel for å holde fram dette.      

EDENS HAGE: Adams skapelse tolket av maleren Jan Brueghel den yngre (1601-1678).

Slik det var fra begynnelsen

Hvorfor vekker kristen samlivsetikk så stor motstand i dagens samfunn?

Det er etter hvert blitt ganske mange eksempler på negative reaksjoner som rettes mot virksomheter basert på kristne verdier. Både skoler eid av Egill Danielsen Stiftelse og misjonseide folkehøgskoler har blitt utsatt for mediekampanjer på grunn av ekteskapssyn og lovpålagte verdidokumenter. Flere steder i landet ønsker ikke studenter å bli undervist i lokaler som er eid av kristne virksomheter.

Kjønn og ekteskap

I temaseksjonen i oktobernummeret av Sambåndet gjør vi kjent dokumentet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll», som blant annet har funksjon av «en erklæring om det tokjønnsbaserte ekteskapet». En annen tankebygning i vår tid er jo at det finnes flere enn to kjønn, og at en person med mannlige kjønnsorganer kan gjøre krav på å bli betraktet som «transkvinne». De som går lengst i transideologien, mener at kvinner som betrakter seg som kvinner, må beskrives som «ciskvinner»: «Skal ein ha eit omgrep for trans, treng ein nemleg eit omgrep for det motsette.» (Medier 24.no, 15.07.20). Hvorfor trenger vi det? Er de redd for at noen skal finne på å tenke at «kvinne» er det normale?

Lørdag 10. oktober skrev Dagen om den kristne læreren Kristie Higgs, som ble oppsagt fordi hun på sosiale medier delte sitt syn på obligatorisk undervisning om transseksualitet på en barneskole drevet av Church of England. Oppsigelsen er opprettholdt av Arbeidsretten. Flere lignende eksempler kunne vært nevnt.    

På misjonseide NLA Høgskolen har studentrådslederen uttalt til Vårt Land (18.09.20) at «selvfølgelig handler det om diskriminering» når skolen har engasjert en studentprest med et annet syn på homofilt samliv enn enkelte studenter har. Det at NLAs verdidokument sier at «den tradisjonen skolen står i», har et klassisk kristent syn på ekteskapet, tolkes som at høgskolen indirekte «diskriminerer undertrykte grupper i samfunnet» (Vårt Land 13.09.20).

Begynnelsen

I evangeliene finner vi beretninger fra Jesu jordeliv som jeg tror kan kaste lys over denne situasjonen. I Matt 19 ypper fariseerne til diskusjon om lovligheten av skilsmisse. Når Jesus innleder svaret sitt med å vise til skapelsesberetningen, trekker de fram en ordning med skilsmissebrev som er beskrevet i 5. Mos 24,1–4. I Matt 19,8 repliserer Jesus: «Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.» (jf. v.4).

EDENS HAGE: Når Jesus ble utfordret på et samlivsetisk spørsmål, henter han det prinsipielle svaret fra hvordan det var «i begynnelsen». ILLUSTRASJON: MALERI AV JULIUS PAULSEN. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Jesu svar har prinsipiell relevans utover temaet skilsmisse. Jesus viser altså til «begynnelsen», da Gud skapte mennesket til mann og kvinne (1. Mos 1,27), bød at mannen skulle «holde seg til sin hustru» og fastla forholdet mellom ektefellene som rammen for det seksuelle samlivet («ett kjød», 1. Mos 2,24). Dette er altså det gudgitte grunnlaget for kjønnsforståelse og seksuelt samliv.

Synd

Så kom synden inn i verden, og idealet gikk tapt. Moseloven ble tilpasset dette ved at det ble innført en midlertidig tillatelse til skilsmisse. Det var, som forfatterne av fembindsverket «Studiebibelen» uttrykker det, for å regulere en situasjon som ellers ville blitt kaotisk på grunn av utskeielser. Det var en fare for at menn kunne mishandle eller drepe sine hustruer for å bli kvitt dem. Skilsmissebrevet var med andre ord ment til å beskytte kvinnene, og det var en politisk lov, ikke en moralsk.

Men det som var «fra begynnelsen», var ikke satt ut av kraft, og Jesus holder fortsatt det gode prinsippet fram. At Jesus peker på utroskap som legitim grunn for skilsmisse, handler nettopp om at utroskap oppløser ekteskapet i sin grunn («ett kjød»).

Harde hjerter

I Mark 8,17 bruker Jesus uttrykket «harde hjerter» i forbindelse med mangel på evne til å forstå noe. Jeg tror det må være lov å si at det er mange «harde hjerter» i dag på det samlivsetiske området. Kanskje er det faktisk ikke så rart, for disiplene reagerte også på det Jesus sa: «Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg!» (Matt 19,10).

Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen?

Jesu svar i neste vers er verdt å reflektere over: «Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt.» Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen? Rent konkret refererer nok Jesus her til disiplenes tanke om at det kanskje da var best å forbli ugift. Men også her tror jeg Mesterens ord innebærer et prinsipp. For nåden opptukter den som tar imot den (Tit 2,12), også på det samlivsetiske området. For Jesus, som den siste Adam, gjenopprettet ved sitt frelsesverk det som den første brøt ned i Edens hage.

Derfor har vi som kristne all mulig grunn til å holde fast på en kjønnsforståelse som samsvarer med slik det var «fra begynnelsen». Det er et Guds under at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også støtter opp om det, særlig med tanke på de harde hjertene.

FELLESERKLÆRING: Jan Bygstad, som er prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delt) i Bergen, har vært sekretær for redaksjonskomiteen som har forfattet "Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll". FOTO: VILHELM VIKSØY

Kristen appell til Storting og regjering

17 kirkesamfunn og organisasjoner, ImF inkludert, har signert en erklæring om det to-kjønnsbaserte ekteskapet. De ber Storting og regjering om å verne foreldreretten og tros- og livssynsfriheten.

«Det ser ut til å foreligge en langsiktig politisk agenda som har som formål å omskolere befolkningen i retning av radikal kjønnsteori», skriver redaksjonskomiteen i et oversendelsesbrev til mottakerne.

Redaksjonskomiteen som har forfattet erklæringen, består av Jan Bygstad, prest i Delk Bergen (Det evangelisk lutherske kirkesamfunn), Erik A. Holth (pater i St. Paul katolske kirke i Bergen), Odd Sverre Hove (teolog og tidligere redaktør i Dagen), Torsten Mentzoni (tidligere pastor i Tebernaklet pinsemenighet i Bergen) og Egil Morland (professor emeritus og tidligere rektor ved NLA Høgskolen). Arbeidet har skjedd i samarbeid med leder i stiftelsen Mor Far Barn, Øivind Benestad og professor emeritus fra MF, Bernt T. Oftestad.

Dokumentet kan i sin helhet leses i papir- eller e-bladutgaven av Sambåndet, som når abonnentene i disse dager. 

Ekteskap

Alle de 36 organisasjonene som i 2016 stilte seg bak dokumentet «Ekteskapserklæring», har blitt invitert til å signere den nye erklæringen. Dokumentet har fått navnet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll».

Redaksjonskomiteen viser til to forhold som bakgrunn for at de har ført dokumentet i pennen: 20 forslag om kjønnspolitikk som i desember 2019 ble fremmet av stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet, og den forestående stortingsbehandlingen av en foreslått utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven.

– Sporene fra andre vestlige land på dette området, som f.eks. Canada, Storbritannia og Finland, gir grunn til uro, framholder redaksjonskomiteen i invitasjonsbrevet.

Erklæringen ble offentliggjort 20. oktober, for øvrig samtidig med at Sambåndet kommer ut og med dette som tema. Forut for offentliggjøring vil erklæringen bli sendt til hver enkelt stortingsrepresentant.

Ideologi

ImF er en av de 17 organisasjonene som stiller seg bak «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll». Saken var til behandling i ImF-styret 18.–19. september. Generalsekretær Erik Furnes viser til at ImF var en av flere kristne organisasjoner som 17. september deltok i en digital stortingshøring om forslaget som går ut på å utvide diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». Forslaget er ment å gi transpersoner et utvidet vern.

– Som de fleste andre kristne i høringen, mener vi utfra forarbeidene at det ligger ideologi og ønsket om holdningsendringer bak lovforslaget. Jeg vil likevel ikke knytte vår tilslutning til erklæringen for sterkt til det nevnte lovforslaget, men heller ta det med som ett av flere moment fra de siste årene, framholder Furnes.

Overfor Sambåndet utdyper han dette med ekteskapsloven av 2009, som endret definisjonen av ekteskap til også å inkludere likekjønnede, lov om endring av juridisk kjønn fra 2016, diskusjonen om et tredje kjønn og hvordan kjønn i det hele tatt skal forstås, kjønnskorrigerende behandling og den stadig tilbakevendende debatten om hvorvidt klassisk kristen samlivsetikk representerer en ulovlig diskriminering.

Forståelse

For øvrig viser Furnes til følgende formulering i felleserklæringen: «Vi fremholder (…) at unge mennesker som opplever ‘kjønnsinkongruens’ (mangel på samsvar mellom biologisk kjønn og ens egen oppfatning, red.anm.), må få solid faglig hjelp til å finne trygg identitet i sitt biologiske kjønn.»

– Det er bra, men en kunne likevel med fordel uttrykt sterkere forståelse for hvor vanskelig det er å være utsatt for press fra mediene, interessegrupper, underholdningsindustrien osv., påpeker Erik Furnes.

Uklar avsender

Sambåndet har også snakket med to av dem som underskrev «Ekteskapserklæring» i 2016, men som har valgt å avstå fra å signere det nye dokumentet, nemlig Laget og Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken).

‒ Vi vil ikke signere erklæringen sånn som den står nå. For meg er det uklart hvor initiativet kommer fra og hva som er plattformen for denne uttalelsen, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

Han tror det hadde vært noe annet om Frikirken hadde fått vært med på initiativet fra begynnelsen.

‒ Det er et forslag som man enten er med på eller ikke med på. Det fremstår som et initiativ fra noen enkeltpersoner. Det måtte ha startet på en annen måte for å være aktuelt for oss, sier Skullerud.

Språket

Heller ikke for Laget er det aktuelt å signere erklæringen: ‒ Vi var med på Ekteskapserklæringen og støtter teologien bak denne nye erklæringen. Den tar opp samme problemstilling som Ekteskapserklæringen, og det er mye der jeg kan stille meg bak. Men det er noe med språket som kunne vært bedre. Så er det spørsmål om dette er bredt nok forankret til å nå bredt ut. Spørsmålet er: Hva skal vi velge å signere og støtte? Det er behov for å ta opp seksualitet, seksualetikk og kjønn, men det er andre måter å fokusere på dette enn å signere en ny erklæring, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Underskriverne

Disse organisasjonene og kirkesamfunnene har signert «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll»: Indremisjonsforbundet, Norsk luthersk misjonssamband, Norsk luthersk lekmannsmisjon, Norges samemisjon, Den norske israelsmisjon, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk), Det lutherske stift i Nord-Norge, Den lutherske kirke i Norge, Den nordisk-katolske kirke, Kristent fellesskap, Foreningen for bibel og bekjennelse, Foursquare Norge, Lys over land (tidligere Norsk muslimmisjon), Ungdom i oppdrag, Asialink, Jesuskvinner og Kvinner i nettverk.      

Et kjønnsløst frieri

KOMMENTAR Både Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet ønsker seg flere kristne velgere. Hvorfor legger de da opp til konflikt med nettopp kristne på viktige politikkområder?

«Forstår ikke at ikke flere kristne stemmer på Ap», lød overskriften i Dagen 6. januar i år. Den undrende var da partiveteran og stortingsrepresentant Martin Kolberg. En undersøkelse fra Dagen viste at bare 8,1 prosent av aktive kristne stemte Ap ved kommunevalget 2019.

«Ønsker seg flere religiøse velgere», lyder det tilsvarende i onsdagens utgave av Dagen (06.05.20). Nå er det nyvalgt partileder Une Bastholm i Miljøpartiet de grønne (MDG) som er på frierferd. 

Abort

lederplass 9. januar ga Dagen et svar til Kolberg, med hovedvekt på Aps holdning i abortspørsmålet, et svar jeg slutter meg til. Det kan legges til at ikke før Solberg-regjeringen mistet flertallet sitt noen uker senere, rustet Ap til omkamp mot vedtaket som KrF hadde fått gjennomslag for om nei til selvbestemt tvillingabort. Disse dagers arbeid i Stortinget for å liberalisere bioteknologilovgivningen ved blant annet å tillate eggdonasjon, kan også nevnes. Med andre ord kommer Kolberg svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt.

Kolberg kommer svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt

Sambåndet vil være tilbakeholden når det gjelder å gi våre lesere råd om stemmegivning eller å ta partipolitisk stilling. En annen ting er det å vurdere politikkområder ut fra et bibelsk perspektiv og partiers holdninger med tanke på disse delene av deres politiske program. Her står også vi fritt til å ha meninger på kommentar- eller lederplass.

Vil ha tredje kjønn

Ettersom Kolberg alt har fått sitt svar, er det Une Bastholm og MDG jeg i hovedsak vil adressere i denne kommentaren. Da er det verdt å minne om representantforslaget Bastholm kom med i Stortinget 20. juni i fjor om en «aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold». Her ønsket hun seg innføring av «en tredje juridisk kjønnskategori». Bastholm ville også at regjeringen skulle fremme forslag om å «innlemme all diskriminering på grunnlag av seksuell praksis mellom samtykkende voksne, som ikke overskrider andres grenser, i likestillings- og diskrimineringsloven». Her handlet det altså å om legge ideologien fra «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» til grunn. Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet. Dette er foreningen som blant annet står bak Pride. 

Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet

I arbeidet med å fornye læreplanene for grunnskole og videregående opplæring ville Bastholm inkludere «kompetansemål om normkritikk, minoritetsstress, seksuell helse og kjønns-, relasjons- og seksualitetsmangfold der det er relevant, og spesielt i faget KRLE» (min uthevelse). Videre skulle alle nye skolebygg og offentlige institusjoner ha «kjønnsnøytrale toaletter og garderober».

Pakket inn

Alt dette og mer til forsvant i debatten om forslaget om å forby såkalt «konverteringsterapi» (påstanden om at noen definerer homofili som en sykdom som kan helbredes). For et øyeblikk å vende tilbake til Arbeiderpartiet, fremmet flere Ap-representanter tilsvarende forslag, som til dels også gikk enda lengre enn Bastholms. Frontet av Anette Trettebergstuen ville de be regjeringen om å «styrke arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidslivet, helsevesenet, skolen, barnehagene, politiet og på asylmottak, og sørge for at det gjøres systematisk og landsdekkende (min uthvelse). En radikal, samfunnsnedbrytende kjønnsforståelse og -ideologi skulle altså tvinges nedover samfunnet.

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene om å la diskusjonen gå om den delen av forslaget som handlet om «konverteringsterapi», og få alle de andre forslagene vedtatt i samme slengen. Regjeringen la fram sitt eget forslag om å utrede forbud mot «konverteringsterapi», og det var dette som ble vedtatt av Stortinget. Tonje Gjevjon, som definerer seg selv som lesbisk, gjorde en svært prisverdig jobb med å slå alarm om den «pakken» av andre forslag som Ap (og MDG) hadde bakt forbudet inn i. «En stille revolusjon», kalte Gjevjon det.

Rettesnor

For kristne velgere kan det være en fornuftig rettesnor å legge mest vekt på saker der Bibelen faktisk gir et klart svar. Bibelen snakker om forvalteransvar som prinsipp, og derfor er miljøspørsmål også viktig, men gir ingen konkrete anvisninger om eksempelvis grad av olje- og gassutvinning. Når det gjelder samlivsetikk og kjønnsforståelse, er derimot Bibelen både klar og konkret. Og svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for.

Svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for

Underlig nok blir Une Bastholm i liten grad utfordret på dette av Dagen. MDG-lederen refereres i nettsaken på at hun er «opptatt av å forsvare mangfoldet av kjønnsidentiteter og mener det går godt sammen med den store bredden av kristenheten» (min uthevelse). Hvilken del av kristenheten Bastholm tenker på, vet hun bare selv. Men en indikator på at det er grunn til å tvile på denne påstanden, er at nærmere seks av ti gudstjenesteaktive nordmenn i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige organisasjoner er delvis eller helt uenige i at homofile og lesbiske par bør få gifte seg i kirken. Det viser en undersøkelse Dagen har fått utført.

MDG-lederens frieri blir kjønnsløst – uten særpreg og kraft

Om MDGs holdninger til kjønn og samlivsetikk samsvarer med det som går fram av Bastholms forslag i Stortinget, er det noe som bør veie tungt når kristne velgere skal avgi sin stemme. Dermed blir MDG-lederens frieri kjønnsløst – uten særpreg og kraft. 

Også publisert i Dagen og på dagen.no 12.05.20.

En episode av ImF-podcasten Lydbåndet tar for seg menneskesyn og menneskeverd knyttet til deler av miljøbevegelsen.

ANARKI: – Den radikale kjønnsideologien omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet, så det er mye som står på spill, sier Øivind Benestad. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2018. FOTO: ImF MEDIA

‘- Mange tør ikke snakke om klassisk ekteskap

Kjønn, seksualitet og likekjønnet ekteskap er blitt tabu for mange kristne, mener Øivind Benestad som starter undervisningsnettsted for menigheter og utfordrer ledere.

Han mener det kun er snakk om tid før også konservative kristne miljøer får uro i rekkene fordi presset for å åpne for ekteskap mellom to av samme kjønn, er så stort. Benestad er daglig leder for stiftelsen Mor Far Barn som akkurat har opprettet nettstedet samlivsbanken.no, med ferdige undervisningsopplegg for kristne forsamlingsledere.

 – Må bryte tausheten

Benestad vil motvirke en del vanlige oppfatninger om kjønn og samliv, som at «alle kjønnsuttrykk, alle kjønnsidentiteter og alle seksuelle orienteringer [er] helt sidestilte», enten stikkordet er heterofili, homofili, bifili (å tiltrekkes av begge kjønn, red.anm.), polygami (flere ektefeller samtidig, red.anm.), panfili (tiltrekning uavhengig av kjønnsidentitet, red.anm.) eller transseksualitet (at man oppfatter seg å være et annet kjønn enn man er født som, red.anm.).

– Alt vurderes som like naturlig, normalt og etisk høyverdig, poengteres det på nettsiden.

Dette vil Øivind Benestad utfordre. Han karakteriserer Samlivsbanken som en fornyelse og vitalisering av arbeidet han har viet det meste av sin tid til de senere årene. Nå serverer han ferdige undervisningsopplegg som kan benyttes i styremøter og eldsteråd, i bibelgrupper og temamøter og i samtaler med tenåringer og andre.

– Vi må bryte den urovekkende tausheten om kjønn, seksualitet og samliv i kristne sammenhenger, sier Benestad til Kristelig Pressekontor.

Han ser at mange viker unna for slike samtaler.

– Folk er redde for spenninger og konflikter. Det er blitt et slags tabuemne å snakke om ekteskapet som Guds skaperordning for én mann og én kvinne. Kristne ser at de fleste i samfunnet mener at to av samme kjønn skal kunne gifte seg. Vi ser en bevegelse i samme retning i konservative kristne forsamlinger, sier han.

Lederen for Mor Far Barn forklarer det blant annet med «et konstant mediepress».

– Hvis vi som har det klassiske synet, ikke underviser og forklarer hvorfor vi tror som vi gjør, vil flere og flere kristne tilpasse seg flertallets syn. Mange vil tenke at «Siden Stortinget, Kirkemøtet og kulturen åpner for samkjønnet ekteskap, bør vi kanskje gjøre det samme».

– Taperstrategi

Benestad opplever mange kristne som konfliktsky.

– Dette er en sak som får fram uenighet. Mange vil heller holde det litt i det skjulte, men det er en taperstrategi. Det er en svikt i kristne menigheter at dette ikke blir tatt på alvor, og at vi ikke hjelper unge med å begrunne kristen samlivsetikk på en grundig og troverdig måte. Konsekvensene er store. Jo lenger kristne ledere sitter tause og passive, jo vanskeligere vil det bli å håndtere konflikter som trolig kommer. Flere og flere er blitt klar over dette, men vet ikke hvordan de skal takle det. Her kan den nye nettsiden bli matnyttig for mange, sier han.

Ressursbank

Han har de siste månedene jobbet intenst med innholdet på den nye nettsiden og håper den blir en viktig ressursbank angående seksualitet, kjønn, ekteskap, barn og familie.

Siden inneholder rundt 80 Powerpoint-bilder med lederveiledning til hvert bilde.

– Vi presenterer forslag til ulike moduler. Det er full fleksibilitet, så her kan brukerne plukke det de vil ha, klippe og lime og bruke materiellet som de ønsker, bare de ikke endrer hovedbudskapet, sier Benestad som ikke er redd for misbruk.

– Jeg er mer redd for at materiellet ikke skal bli brukt, sier han.

Dekker behov

Sist høst holdt han seminarer og temakvelder 30 steder i landet.

– Etter møtene er det ofte noen som spør om de kan få Powerpoint-presentasjonen min. Fram til nå har det ikke vært noe sted å laste det ned fra, men nå gjør vi altså materiellet tilgjengelig for alle, sier Benestad.

Kjetil Viland er fellesskapsutvikler i Normisjon og har en pastoral funksjon i to fellesskap på Agder, i Iveland og i Evje. Han har prøvekjørt materiellet og mener Samlivsbanken dekker et behov hos ledere som eventuelt måtte brukt mye tid på å lage noe tilsvarende.

– Mange menighetsmedlemmer mangler kunnskap om hva vigselsaken i Den norske kirke faktisk handler om, og de ser ikke hvilken ideologi vedtaket åpner for. Det Benestad har laget i alle år, er så pedagogisk lagt opp, så jeg tror nettsiden blir et veldig godt verktøy, sier Viland.

– Har hastverk

Benestad mener tiden er knapp hvis konservative miljøer skal forhindre en utvikling som ligner på den som Den norske kirke har hatt.

– Vi har hastverk, for det er mye som nå skjer rundt denne tematikken i forsamlingene. Derfor må lokale ledere bryte tausheten og snakke om disse tingene. Om fem eller ti år kan det være for sent. Presset mot det klassiske ekteskapssynet går ikke over av seg selv. Man kan ikke tenke at det er tilstrekkelig å stå fast på det man har ment før. Hvis ikke medlemmene i forsamlingene får hjelp til å forstå hvorfor denne saken er så viktig, vil det trolig komme splittelser i mange kristne sammenhenger, mener Mor Far Barn-lederen.

Vi har nå en ung generasjon som ikke vet om noe annet enn at ekteskap mellom to av samme kjønn er like naturlig som ekteskap mellom mann og kvinne, påpeker Benestad.

– Hvis ikke både unge og eldre får opplæring i bibelsk samlivsetikk og kjennskap til alle de gode argumentene som finnes, vil de tilpasse seg den radikale kjønnsideologien. Den omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Dersom kristne ledere og menigheter ikke ruster opp undervisningen og skoleringen på området, svikter de. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet også i kristne sammenhenger. Det er mye som står på spill. Det er hovedgrunnen til at vi har åpnet samlivsbanken.no, sier Øivind Benestad. KPK

 

 

 

Alexis Lundh fra Tro & Medier deltok i debatt på TV 2 onsdag formiddag. FOTO: Skjermdump

– Seksualiserer samfunnet med sin ideologi

Tro & Medier kritiserer seksualmoralen til Foreningen Fri, som står bak feiringen av Pride. – De vil presse oss inn i en mal hvor det kun finnes en type god kjærlighet, svarer Fri-leder.

Alexis Lundh fra organisasjonen Tro & Medier møtte lederen for Fri, Ingvild Endestad, til debatt i TV 2 Nyhetskanalen onsdag morgen.

Debatten kom etter at Lundh skrev en kronikk på NRK Ytring der han advarte mot foreningen Fris ideologi. Kronikken er ifølge NRK den mest leste saken på NRK Ytring på lang tid.

– Jeg reiser spørsmål ved ideologien som ligger til grunn for Pride, og om vi skal hylle kjærligheten i den settingen, sier Lundh i starten av debatten.

Han mener mange av dem som støtter Pride, ikke har lest programerklæringen til Fri.

– Hvis vi skal gå inn i kjernen av ideologien til Fri, må man tenke hvilke lange konsekvenser dette får for samfunnet vårt.

– Rører ved grunnkjernen

Lundh mener argumentasjonen fra Fris side blir snudd til at man ønsker å ta fra dem rettigheter.

– Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å fremme det gode og ta tak i ideologien. Den må vi tørre å snakke om. Hva er konsekvensen av et kjønnsløst samfunn, spør Lundh.

Han stiller også spørsmål ved hvem som skal definere kjærlighet.

– Kjærlighet er noe av det mest sårbare vi mennesker har. Her kommer rammer og grenser inn og hvordan den skal forvaltes. Når jeg leser programerklæringen til Fri, stiller jeg mange spørsmål om hvordan dette er mulig i deres politikk, sier Lundh.

Han mener Fri rører ved grunnkjernen til samfunnet med tanke på familier, kjærlighet og hvordan landet skal bygges.

– Folk vet best selv

Lederen for Foreningen Fri, Ingvild Endestad, skrev et svar til Lundhs kronikk der hun skriver at det er feil å påstå at en type kjærlighet er bedre enn en annen.

– I bunn og grunn skriver han at det finnes en type kjærlighet, den han har valgt med sin kone og barn, og at det er den gode som alle må ha, sier Endestad.

Hun mener hverken Lundh eller hun selv skal definere kjærligheten alene.

– Det må jo hver enkelt av oss kjenne på. Hvem har vi lyst til å dele livet vårt med, og hva som er våre seksuelle grenser. Det tenker jeg folk selv vet best. Vokser man opp i et samfunn som respekterer og tar imot deg, vil man klare å finne egne grenser, sier Fri-lederen.

Endestad mener det skadelige med seksualisering av samfunnet er at mennesker ikke får en trygg og god seksualitet.

– Hver gang jeg forteller at jeg er homofil, får jeg spørsmål om hvordan jeg har sex. På denne måten er det flere representanter som er mot Pride som seksualiserer min kjærlighet og identitet, sier hun.

– Løser opp normene

Lundh mener at ideologien til Fri løser opp normene i samfunnet og seksualiserer det.

– Det norske samfunnet, som skal være mangfoldig der man har respekt og toleranse for hverandre, må ha noen grunnsteiner å stå på uten å totalt løse opp normene.

Lundh medgir at det finnes mange vonde historier der ute og sier det er svært vanskelig å ytre noe i denne settingen.

– Noe av det fremste sårbare mennesker trenger å høre, er at de er verdifulle og elsket. Vi ønsker å formidle at Jesus er en magnet for dem som er utstøtte, sier han.

Han mener kristne har noe å jobbe med i måten man formidler dette.

Provosert

Endestad sier hun blir provosert når Lundh i sin kronikk snakker om mangfold og kjærlighet.

– Du sier du ikke vil røre ved rettighetene våre når det i realiteten er det du vil. Du vil ikke leve i et samfunn der folk tror eller lever annerledes enn deg. Du vil presse alle andre inn i en mal som du og din organisasjon har tenkt er riktig, sier hun til Lundh i debatten.

Fri-lederen minner om forfølgelsen homofile opplever i mange land, og nazistene som marsjerte mot det de kaller homolobbyen. Hun mener Lundh beveger seg i farlig farvann når han karakteriserer Fri som en lobby med en totalitær ideologi.

– Realiteten er at dette er mennesker som prøver å stå opp for sine rettigheter og prøver å få til et samfunn der alle kan leve side om side, ikke på samme måte, men på like trygge og gode villkår, sier hun. KPK

Mann og kvinne

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak, mener Sambåndet.

Ganske ofte lar Sambåndet synspunkter komme fram i spaltene som vi ikke er enig i. Et svært tydelig eksempel er intervjuet i nr. 11/16 med MF-teolog Asle Eikrem. Blant de som responderte positivt på at vi tok opp temaet, var noen få også litt overrasket over at vi lot Eikrem komme til orde.  

Januarutgaven av bladet har kjønn og identitet som tema. Blant de mange kildene vi bevisst har valgt å intervjue, er lederen for «Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Få eller ingen av de svarene hun gir, kan vi si oss enig i. Også noen av synspunktene til andre intervjuobjekter vil vi reservere oss mot. Hvorfor velger vi likevel å bruke dem?

I Apg 17 leser vi om Paulus på besøk i Athen (ca. 50-52 e.Kr.). Han «samtalte hver dag» (v. 17) med hedningene han traff på torget, og han kom «i ordskifte» (v. 18) med representanter for to filosofiske retninger (epikureerne og stoikerne). Når apostelen oppfordres til å tale (fra v. 22), henviser han (v. 28) blant annet til grekernes «egne diktere» og siterer trolig fra stoiske skribenter. Samtidig bærer han fram et budskap som har front mot begge de nevnte filosofiske retningene.

Les også: Debattanten fra Areopagos

Paulus var altså ikke redd for å forholde seg til synspunkter han ikke var enig i. Han avviste dem ikke i utgangspunktet. Samtidig er det klart at apostelen ikke på noen måte tok synspunktene for gitt, men brukte dem i sin argumentasjon for å skape en annen forståelse.

Temaet kjønnsidentitet er et av de mest aktuelle i dagens samfunn. Ettersom Bibelen faktisk sier noe om dette, mener vi det er viktig å løfte saken fram også for en målgruppe av kristne. Striden står blant annet om hvorvidt menneskene fortsatt kan inndeles i to kjønn og hva en slik inndeling eventuelt skal bygges på. Vi mener det å belyse de ulike synene kan skape økt forståelse og – enda viktigere – gi bakgrunn for å kunne vurdere synspunktene og gjøre seg opp en egen bevisst mening. I hovedartikkelen holder vi fram hva Bibelen, først og fremst 1. Mos 1,26-27, sier om kjønn, og ingen skal være i tvil om at det er her også Sambåndets syn er forankret.

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak. Som Espen Ottosen sier; selv om noen barn fødes med dårlig syn, slutter vi ikke å tenke at Guds plan er at mennesker kan se. 

  

Advarer mot kjønnsnøytral ideologi

UTVIDET MED NAVN 32 organisasjoner og kirkesamfunn stiller seg bak en erklæring «om ekteskapet, barnet og Bibelen i møte med vår tids kjønnsnøytrale ideologi».

Indremisjonsforbundet (ImF) er blant disse 32 og har sammen med blant andre Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) fått status som medutgivere av verdidokumentet «Ekteskapserklæring» (lenke nederst).

– Erklæringen setter ord på noen av de problemstillingene som oppstår som en konsekvens av både ekteskapsliturgi for likekjønnede og den manglende bevisstheten rundt barns rettigheter. I tillegg tar dokumentet opp kjønnsforvirringen som følger av ny lovgivning, framholder generalsekretær Erik Furnes i ImF overfor Sambåndet.

Forklare og støtte

Det er styret i Stiftelsen Mor Far Barn i Kristiansand som har tatt initiativ til å få laget ekteskapserklæringen. Flere sentrale pastorer og kristne ledere i sørlandsbyen har vært involvert i prosessen, og det har også kommet verdifulle innspill fra 15-20 kristne ledere fra andre steder i landet.

«Hensikten med denne ekteskapserklæringen er å forklare og begrunne hva som står på spill i møte med den kjønnsnøytrale ideologien, og å gi støtte til en bibelsk forståelse, veiledning og forkynnelse», heter det i dokumentets innledende del.

Erklæringen har seks deler med følgende deloverskrifter: 1. Jesus Kristus er vårt forbilde og vår autoritet. 2. Vi er forpliktet på Bibelens lære om ekteskapet. 3. Vi deler den felleskristne teologien om ekteskapet. 4. Relasjonen mellom mor, far og barn er unik. 5. Det er ikke diskriminerende å hevde at ekteskapet er for mann og kvinne. 6. Mulige konsekvenser av den kjønnsnøytrale ideologien.

Ideologi

«Likekjønnet ekteskap er (…) er bare én del av en omfattende, kjønnsnøytral ideologi. Hvis kirker og menigheter tilpasser seg denne ideologien og omdefinerer ekteskapet, vil det endre hele deres teologi angående kjønn og seksualitet, foreldreskap og barn, ekteskap og familie», framholder erklæringen.

Videre heter det: «Som kristne må vi tolerere at ikke alle er enige med oss i etiske spørsmål. Et demokratisk samfunn vil kunne vedta ordninger for samliv som vi selv ikke kan gå god for. Men et demokrati må også sikre mindretallets rett til å kunne hevde sin overbevisning uten å bli møtt med fordømmelse, utstøtelse og straffereaksjoner. Det handler om toleranse begge veier.»

– Holdt utenfor

Erik Furnes påpeker at noen av de aktuelle debattene har ImF vært med i selv.

– Men når det gjelder forslag til lov om endring av juridisk kjønn, har ImF ikke vært høringsinstans. Det kan nesten virke som at kristne organisasjoner bevisst er holdt utenfor, sier Furnes.

Generalsekretæren ser på Ekteskapserklæringen som en måte for ImF å stille seg bak en ordlyd som støttes av et bredt utvalg organisasjoner og kirkesamfunn.

– Det er viktig både for nåtid og framtid å være klar over hva som står på spill, hvilke verdier vi er i ferd med å forandre og konsekvensen av det, sier Furnes.

Han finner det nødvendig at kristenfolket ber for politikere og kirkeledere og arbeide på sin måte for å snu en negativ samfunnsutvikling.

Utgiverne

Foruten ImF, NLM og Normisjon er disse utgivere av Ekteskapserklæringen: Pinsebevegelsen i Norge, Den evangelisk-lutherske frikirke, De frie evangeliske forsamlinger, Misjonsforbundet, Det norske baptistsamfunn, Det evangelisk-lutherske kiresamfunn (Delk), Oslo katolske bispedømme, Trondheim Stift/Dan katolske kirke i Midt-Norge, Tromsø stift/Den katolske kirke i Nord-Norge, Norme – Norsk råd for misjon og evangelisering, Den norske israelsmisjon, Evangelisk luthersk nettverk, Oase, Ungdom i oppdrag, Kvinner i nettverk, Norges kristelige student- og skoleungdomslag, Norges samemisjon, Den indre sjømannsmisjon, Asia Link, Kristent nettverk, Foursquare Norge, Doulos-nettverket, Den nordisk-katolske kirke, Kristen muslimmisjon, Til Helhet, Foreningen for bibel og bekjennelse (FBB), Barn og foreldrerett, Jesus-kvinner, Operasjon mobilisering, Nettverk for menn og initiativtakeren, Stiftelsen Mor Far Barn.

«Vår tro på den treenige Gud forplikter oss til å bekjenne og forsvare Bibelens budskap om ekteskap, familie og barn», lyder konklusjonen i dokumentet.

– Strategisk

Stiftelsen Mor Far Barn så det innledningsvis som realistisk å få 20-30 medutgivere.

– Vi er svært takknemlig for at 32 har svart ja til å være med. Å stå sammen gir styrke, frimodighet og ryggdekning, sier daglig leder Øivind Benestad i stiftelsen til Sambåndet.

Før 1. juli i år blir erklæringen trykt opp i 10.000 eksemplarer som en 8-siders brosjyre, lagt ut på nettet og spredt på Facebook.

– Vi tror Ekteskapserklæringen vil bli et strategisk redskap i mange sammenhenger, sier Øivind Benestad.

Her kan du lese hele erklæringen: Ekteskapserklæring