Innlegg

TIL KVINNEFEST: – Vi må be om vekkelse, men også fortelle mennesker om Jesus, sier Berit Iversen Drivdal. FOTO: PRIVAT 

Damer i byen: – Fødselshjelpere i Guds rike

Berit Iversen Drivdal fra Damer i Byen opplever at kristne kan være den største hindringen for vekkelse. På ImFs kvinnefest onsdag kveld vil hun gi tips til hvordan man kan dele Jesus i hverdagen.

På grunn av korona har det ikke blitt noe av ImFs årlige kvinnefest de to siste årene, men 20. april er det klart for kvinnefest igjen. Hovedleder Berit Iversen Drivdal i Damer i Byen har fått æren å være taler på årets fest. Temaet for talen er «Hvordan dele Jesus i hverdagen?» 

Flere steder

Damer i byen er en vekkelsesorganisasjon som jobber med disippelgjøring. Den har sitt utspring i Kristiansand, men finnes også i Volda, Lyngdal og Drammen. 

– Vi har tro for spredning til stadig nye steder i landet. Vi ønsker å gjøre evangeliet tilgjengelig og kommunisere det slik at det blir forstått av dagens mennesker. Målet er at mennesker skal møte Jesus, bli satt fri, følge Jesus og gi ham videre, forteller Drivdal til Sambåndet. 

Overrasket

Damer i Byen har storsamlinger der det er sofaprat, appell og invitasjon til frelse og forbønn.
– Det er lagt opp slik at en kan invitere kirkefremmede og ikke-kristne, naboer, venner, familie, og der de får innblikk i hva det betyr å ha et trosliv og en relasjon til Jesus. 

Ifølge Berit Iversen Drivdal er det mange som kommer på storsamlingene som blir positivt overrasket og utbryter: «Er det slik å være kristen!»

– Hvordan kommuniserer dere evangeliet slik at dagens mennesker forstår det?

– Vi har bedt mye på forhånd, og vi trener på det å kommunisere slik at evangeliet blir forstått, og vi trener på å invitere folk. Min opplevelse er at det er vi kristne som er den største hindringen for vekkelse. Jeg har møtt flere som har sagt: «Aldri har noen invitert meg i kirken. Jeg trodde ikke de ville at jeg skulle komme.» Mange er glade for å bli invitert til våre samlinger.

Løgntanker
En annen hindring for at mennesker tar imot evangeliet, er løgntanker som folk har om seg selv og om det å være kristen. 

– Det kan være tanker om at en ikke er verdifull og god nok, eller tanker om skyld og skam. Gjennom det vi kan kalle bønn til indre gjenopprettelse, opplever vi at kvinner får gjenopprettet sitt indre menneske og gir slipp på løgntankene, og at de blir frelst og helbredet, sier Drivdal. 

Når noen tar imot Jesus gjennom Damer i Byen sitt arbeid, får de tilbud om å bli med i bibelgruppe der de får oppfølging. Det er cirka 100 kvinner med i Damer i byen, og de har 11 bibelgrupper.

Små ting
– Du får det til å høres lett ut å bidra til at mennesker tar imot Jesus?

– Vi kommer ikke med fasitoppskriften, men eksempler på hvordan legge til rette for at mennesker kan bli frelst. For eksempel er folk blitt frelst gjennom banale og små ting som vi gjør eller sier. At mennesker blir frelst er et samarbeid mellom Gud og mennesker. Vi er fødselshjelpere i Guds rike. 

– Hva vil du si på ImFs kvinnefest?

– Jeg vil komme med enkle, banale tips som jeg tror Gud kan bruke til å oppmuntre oss til å gå ut og dele troen. Vi sier at vi må be om vekkelse, og vi er gode til å be om vekkelse. Det er den største løgnen. Vi må be om vekkelse, men ikke bare det, vi må også gjøre det, det vil si forteller mennesker om Jesus. Det handler om enkel hverdagstro, sier Berit Iversen Drivdal.

HÅP: Kari Fure snakket om håp på ImFs kvinnefest Alle foto: Brit Rønningen

Troen gir håp når livet rakner

På sine reiser i Midtøsten har Kari Fure truffet mange forfulgte kristne som lever i en håpløs situasjon, men som likevel har håp. Det har det blitt bøker av.

FJELL: Redaktør Kari Fure i Dagen er taler på Indremisjonsforbundets kvinnefest på Bildøy Bibelskole. Temaet er «Håp når livet rakner», og redaktøren tar utgangspunkt i den siste boken sin, Krigens døtre, som er basert på kvinners historier fra Syria og Irak. Fure begynner med Khalidas historie.

‒ Khalida måtte flykte fra et godt hjem i Irak og bo i flyktningleir. Det oppleves som et fremskritt for henne da hun og familien kan flytte inn i en containervogn. Den er glovarm om sommeren og iskald om vinteren. De har fem barn, og det er trangt. Hun har arbeidet hardt for å gjøre containeren til et hjem og har åpnet butikk i leiren og har litt etter litt fått nok penger til at datteren kunne gifte seg.

Står på
Khalida er et eksempel på en kvinne som ikke gir opp, men står på og gjør det meste ut av en situasjon som objektivt sett virker ganske håpløs. Hun har et håp midt opp i det hele. Men det er ikke alle som klarer å holde motet oppe.

‒ Noen av flyktningene vendte tilbake til hjemstedene sine etter at IS ble slått tilbake i en militær offensiv i 2017. Men det var ikke optimisme blant folk. De var oppgitt over å se alle ødeleggelsene. Selv kirkene var ramponert, forteller Fure og spør:

‒ Hvordan kan verden se så forskjellig ut alt etter om man har håp eller ikke? Livet i flyktningleir kan man holde ut midlertidig, men om det blir permanent, kan det bli uutholdelig. Hvordan finne håp i en håpløs situasjon?

Frankl
Hun svarer med å henvise til Victor Frankl, en professor i psykiatri og nevrologi som overlevde tre år i nazistenes konsentrasjonsleir. Han skriver i boken Man’s search for meaning om hvordan det er mulig for et menneske å finne mening selv i de forferdeligste livssituasjoner.

‒ Det er viktig å finne mening, selv i en vanskelig situasjon. I konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig var det livsviktig å bevare håpet. Det er farlig å miste det. En som har et hvorfor i livet, en hensikt, kan klare å takle alle hvordan, sier Fure, med henvisning til Frankl.

Fordel
Hun har reist mye i Midtøsten, særlig i Irak, Libanon, Jordan og Tyrkia hvor hun har møtt flyktninger. Hennes forrige bok Flukten fra Syra og Irak fra 2015 er basert på intervjuer med flyktninger, kirkeledere, politikere og hjelpearbeidere. I fjor reiste hun to ganger til Syria med Bibelselskapet.

‒ Det var fantastisk å reise med dem, for de har god kontakt med kirken i landet og kjenner mange, forteller Fure som ikke er i tvil om fordelen hun har som kvinnelig journalist i Midtøsten.

‒ Jeg får en tilgang til kvinnenes arenaer, som frisørsalonger og kvinnemøter i kirkene, som ikke mannlige journalister ville fått.

Troen
På slutten av intervjuene med kvinnene i Krigens døtre satt hun ofte måpende igjen og måtte spørre dem hvordan de finner krefter til å holde ut.

‒ Troen gir håp, svarte de. Det kristne håpet er fantastisk. Hvordan gir den kristne troen håp? Troen gir håp fordi den sier at livet slutter ikke her. Vi har en himmel over livet. Vi forkynner gjerne for lite om himmelen og håpet, men det kristne håpet er basert på faktiske hendelser, Jesu død og oppstandelse og forventning om Guds rike. Kristus er oppfyllelsen av håpet. Selv for Jesus var håpet om himmelen det som gjorde at han holdt ut.

Håp
Fure opplevde at kristne i Syria og Irak var trygge på at de tjener en herre som vet hva de går gjennom, og hun mener de med sitt aktive håp viser at Karl Marx ikke hadde rett når han sa at religion er opium for folket.

‒ Kristen tro er ikke passiviserende. Kjærligheten får oss til å gå ut. Vi kan ikke sitte stille. Håpet ligger i oppstandelsen og himmelen og i en Gud som lider med oss. I Rom 8 står det at ingen ting kan skilles oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Samtidig vil Kari Fure komme med en advarsel.

‒ Vi må ikke glorifisere lidelsen, sier redaktøren og legge til:

‒ Men midt i det forferdelige kan man oppleve Guds nærvær, og det er løgn at Gud ikke ser, ikke hører. Bønn er et uttrykk for håp.

Reportasjen fra kvinnefesten ble først publisert i Sambåndets juninummer.

Driftige damer på fest

Det er en vanlig tirsdag og fest i Bibelskolehallen på Bildøy Bibelskole. Fest for kvinner. Kvinnefest.

Bibelskolehallen er full av festkledde kvinner. Det er tid for Indremisjonsforbundets (ImF) kvinnefest, som er en årlig tradisjon.

Daglig leder Britt Helen Nerheim Opstad i Bergen Kristne Bokhandel, Merethe Kjelby fra Åpne Dørers kvinnebevegelse Women to Women og daglig leder Elbjørg Therkelsen i Israelsmisjonens bruktbutikk Mamilla benytter alle denne anledningen til å ha stand for å fremme sine hjertesaker.

IMG_2287

På menyen står kyllinggryte med ris og salat.

Flere kunder
– En kunde fortalte om kvinnefesten. Jeg ringte til Anja Ulveseth Heggen for å høre om jeg kunne komme og ha stand. «Er du ikke invitert? Jeg hadde tenkt å gjøre det, sier hun», forteller Nerheim Opstad til sambåndet.no.

Hun har solgt litt allerede før festen er begynt og har også fått noen minutter under festen til å reklamere for bokhandelens nyeste bøker.

– De siste ukene har vi hatt flere kunder enn vanlig på grunn av nyheten om konkursrammede Vivo. Folk har blitt mer bevisst på å handle hos oss, sier hun.

55+ og noen få menn
Inne i det festpyntede lokalet er de fleste kvinnene 55+, men her og der er det også noen yngre damer. Her er også noen få menn. Sambåndet.no lurer på hva de gjør her, men det blir raskt klart. De er med i koret Bless, som skal stå for kveldens musikalske innslag. Vi blir ønsket velkommen av administrasjonsleder Anja Ulveseth Heggen i ImF og Lisbeth Hjortland, tidligere barne- og familieleder i Bergens Indremisjon, mens et par bibelskolestudenter leder allsangen.

Kongens fortjeneste medalje
På menyen står kyllinggryte med ris og salat. Kvinnene ved bordet har ikke så lyst til å si så mye til sambåndet.no – og hvert fall ikke få navnet sitt nevnt. Ved et annet bord sitter det noen damer som ikke er fullt så beskjedne. Det er Fjell-ly-bordet. Kvinnene er med i Fjell-ly-foreningen. En av dem, Borghild Nesse (84), viser stolt frem et bilde på mobilen sin. På bildet står hun sammen med selveste kong Harald på slottet.

IMG_2291

Borghild Nesse viser stolt frem bildet av seg og kongen.

– For et par år siden fikk jeg kongens fortjenstmedalje i sølv med invitasjon til slottet. Jeg fikk det for frivillighetsarbeid på Fjell-ly og for at jeg har vært husmorvikar og hjemmehjelp, forteller Nesse.

Hun har vært med på kvinnefest siden det begynte på 80-tallet.

– Det er så interessant. Folk samles og man blir velsignet.

Driftige damer
Et annet medlem i Fjell-ly-foreningen, Benny Eide, liker seg også godt på kvinnefesten.

– Det er så fint å være her, fin sang og det er godt å få et gudsord, synes hun.

Og sangen er fin. Koret Bless og deres a cappella er virkelig en velsignelse å høre på og lyder veldig proft.

– Benny har vært leder i Fjell-ly-foreningen i over 40 år, opplyser Fjell-ly-foreningsmedlemmet Gerd Vik.

– Det er driftige damer, sier den yngste kvinnen rundt bordet, som er sammen med sin mor.

IMG_2300

Kveldens hovedtaler, Jorunn Godø.

For en tid som denne
Tema for kvelden er «For en tid som denne».  Hanne Marie Ruud begynner med sine tanker. Hun får frem hvor hektisk livet som småbarnsmor kan være.

– Det er viktig å være der man er, sier hun og minner om Guds nåde i en travel og hektisk hverdag og Guds fred som overgår all forstand.

Kveldens hovedtaler er Jorunn Godø fra Jesuskvinner og pastor i Filadelfia i Ålesund. Hun tar utgangspunkt i Esters bok. Da dronning Ester nølte med å gå inn til kongen for å redde sitt eget folk, fikk hun følgende melding fra sin fetter Mordekai: «Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten».

– Løft perspektivet og se hva som er viktig. Det er ikke bare meg og mitt. Se hvem du har rundt deg og hva som er hensikten med ditt liv. Hva er det som gjør at du er i den jobben eller i den situasjonen? Den Hellige Ånd vil kanskje fortelle deg at det kanskje er for en tid som denne at du er der hvor du er nå, sier Godø og fortsetter:

– Jesus sier: Kom til meg dere som strever, og jeg vil gi dere hvile. Det å komme til Jesus, er å finne hvile for en tid som denne. Det er et krevende samfunn, særlig for kvinner. Vi skal være perfekte og klare alt mulig.

Margunn Nord-Varhaug er den siste som deler sine tanker om «For en tid som denne».

– Hva betyr det i den store sammenhengen at vi er litt uheldige og at ikke alt blir som vi har tenkt? Bryr Gud seg om det? Bryr du deg om hva du betyr for andre? Hva betyr det at du er her, spør hun.

IMG_2311

Elbjørg Therkelsen fra Israelsmisjonen i samtale med Merethe Helene Clausen.

Indremisjonskvinne
Festen er offisielt avsluttet, og Ulveseth Hegen og Hjortland oppfordrer kvinnene til å benytte siste anledning til å kjøpe noe fra de ulike standene.

Merethe Helene Clausen tar utfordringen og går bort til Elbjørg Therkelsen i Israelsmisjonen.

– Jeg er her fordi jeg er indremisjonskvinne. Det har vært fantastisk. En opplevelse. Det er godt med Ordet og sterkt å bli minnet på å ha Jesus med i hverdagen. Så var det nydelig musikk, sier hun.

– Jeg har fått bra respons, og det har vært bra salg, sier Therkelsen.

Merethe Kjelby har også fått bra respons.

– Men vi kunne fått tilbakemelding fra enda flere. Vi er en bønnebevegelse, og vi spør etter forbedere Det er et gap mellom den frie kvinnen og den forfulgte kvinnen. Vi ønsker å bygge en bro og berøre hjertene slik at vi lider med de som lider. Vi har et stort ansvar. Det har aldri vært mer forfølgelse enn i dag, forteller hun.

Etter festen
Rett etter festen er ikke noe godt tidspunkt for å spørre Ulveseth Heggen om hva hun synes om kvelden.

– Jeg er inhabil, siden jeg har ledet kvelden, og det har vært så intenst at jeg ikke har hatt tid til å kjenne etter hvordan det har gått. Men min opplevelse er at det var bra, er hennes første kommentar.

Hun er overbevist om at det er viktig at der et forum for bare kvinner.

– Det er bra med en arena hvor en kan kjenne på fellesskapet og ha et godt måltidsfellesskap, et måltid som man ikke har laget selv. Og selv om de fleste er 55+, så begynner det å komme yngre kvinner til, sier Anja Ulveseth Heggen.