Tag Archive for: NLA Høgskolen

TILBYR SAMTALER: På NLA Høgskolen i Bergen står blant andre terapeut May-Bente Matre og studentprest Petter A. Ekerhovd-Ottersen klar til å ta imot studenter som trenger noen å snakke med. FOTO: NLA Høgskolen

Vil motverka einsemd

/0 Kommentarer/i , /av

Gratis felleslunsjar og tilbod om samtalar er to av strategiane misjonseigde NLA Høgskolen vil møta einsame studentar med.

Ifølgje Studentanes helse- og trivselsundersøking (Shot 2018), som vert offentleggjort i september, opplever nesten ein av tre norske studentar ofte eller svært ofte einsemd i form av å sakna nokon å vera saman med, eller kjenna  seg utanfor eller isolert.

– Når vi veit at ein av tre studentar ofte er einsame, er det viktig å ta dette på alvor, seier studentprest Petter A. Ekerhovd-Ottersen ved NLA Høgskulen i Bergen.

Han trur undersøkinga speglar røyndomen, og studentpresten jobbar aktivt for å skapa eit godt og inkluderande miljø for studentane ved NLA.

– Vi er opptekne av å sjå alle og gjera oss så tilgjengelege som vi klarer. Det handlar i botn og grunn om nestekjærleik, seier Ekerhovd-Ottersen til KPK.

– Kan gje psykiske plager

Lege Kari Jussie Lønning, som er leiar for styringsgruppa til SHoT, meiner mengda einsame i studentundersøkinga er bekymringsfull.

– Mange flyttar heimefrå for første gong, skal skaffa seg nytt nettverk og klara seg sjølv, samstundes som dei skal prestera i studia. Dette kan føra til at dei kjenner på einsemd og sårbarheit, og det kan gje utslag i psykiske plager. Difor må vi ta dette på alvor, seier ho i ei pressemelding.

Jussie Lønning oppfordrar dei nye studentane til å delta på både sosiale og faglege aktivitetar heilt frå semesterstart.

– Og eg vil oppfordra utdanningsinstitusjonar og studentsamskipnader til å leggja til rette for gode, sosiale møteplassar for studentane, seier ho.

Nærleik, fellesarrangement og samtaletilbod

Studentpresten fortel at dei på NLA Høgskulen har fleire strategiar for å fanga opp og hjelpa studentar som slit med einsemd.

– Vi ynskjer å ha ein nærleik til studentane og møta heile mennesket. Dette er noko vi tilsette snakkar mykje om. I tillegg brukar vi tid på å leggja til rette for fellesskap i det sosiale miljøet og byggja klassedynamikken, fortel han.

NLA arrangerer blant anna gratis felleslunsjar og tilbyr samtale- og rettleiingsteneste for alle studentar. Her kan studentane møta ein rettleiar, studentpresten eller ein terapeut.

– Å få hjelp med bearbeiding og sortering kan vera god hjelp til å klara å konsentrera seg om studiesituasjonen og etablering av nye relasjonar, fortel høgskulelektor og terapeut May-Bente Matre, som har lang røynsle med terapi, rettleiing og sjelesorg.

– Tema knytte til sjølvkjensle og utryggleik på eigen verdi er òg viktige for å oppleva seg som ein del av eit fellesskap. Dei som tilbyr samtalar, har ulik bakgrunn og kompetanse, og dei har sjølvsagd teieplikt, held ho fram.

– Ideell storleik

Òg på MF vitskapleg høgskule for teologi, religion og samfunn er dei oppteken av å leggja til rette for sosiale arenaer og samtalerom for studentane.

– MF er ein relativt liten institusjon. Samstundes synest vi at storleiken er ideell. Vi har eit miljø som er stort nok til å fungera godt, og lite nok for at tilsette og studentar kan verta godt kjent. Her kan kvar enkelt sjåast, seier rektor Vidar L. Haanes på heimesidene til skulen.

Òg NLA framhevar at dei som ein mindre høgskule kan vera tett på studentane.

– Å gi stønad til den enkelte studenten gjennom eit studieløp handlar om meir enn å få gode karakterar. Det handlar òg om å utvikla ein god personleg karakter. NLA Høgskulen vektlegg difor på alle nivå i organisasjonen å sjå og leggja til rette for den enkelte studenten så langt det lèt seg gjera, fortel studiesjef Marit Offerdal. KPK

ØKNING: Over 17 prosent flere enn i fjor har satt NLA Høgskolen opp på førsteplass. Rektor Erik Waaler er fornøyd. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Studenter strømmer til kristne læresteder

/0 Kommentarer/i , /av

På tre år har søkningen til misjonseide NLA Høgskolen i Samordna opptak økt med 100 prosent.

Stadig flere vil studere ved universiteter og høgskoler, og kristne institusjoner ligger langt framme på statistikken. Ingen har større økning enn NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole (FIH).

Registreringen av nye søknader under Samordna Opptak ble avsluttet 15. april, og FIH har aldri hatt så mange søkere som denne våren. Søkertallene er doblet, en vekst ingen andre i utdannings-Norge prosentvis kan skilte med.

Fleksible studier

Sammenlignet med fjoråret ser FIH en dobling både i det samlede antallet søkere og når det gjelder søkere med FIH som førstevalg. FIH har denne våren 641 søkere, og av disse har 135 satt opp studiestedet som sitt førstevalg, ifølge en pressemelding fra høgskolen. Dette inkluderer også en bachelorutdanning i teologi.

– Vi gleder oss over rekordgode søkertall og ser en klar sammenheng mellom søkertall og fleksibiliteten FIH har fått gjennom institusjonsakkrediteringen som vi fikk i januar. Det har gitt oss større mulighet til å tilpasse studietilbudet vårt etter studentenes behov. Spesielt de nye nettstudiene ser ut til å være et populært alternativ, sier FIH-rektor Frank-Ole Thoresen.

NLA øker

 Også NLA Høgskolen melder om positive søkertall. Over 17 prosent flere enn i fjor har satt skolen opp på førsteplass.

– På tre år har NLA Høgskolen økt søkningen i Samordna opptak med 100 prosent, sier rektor Erik Waaler som er svært fornøyd med utviklingen.

Det totale antallet søknader gikk opp fra 8505 i fjor til 11.047 i år. NLA Høgskolen tilbyr bachelor- og masterstudium i teologi. Også til disse studiene har det vært en økning i søkertallet. Totalt søkte 497 på disse studietilbudene i fjor, mens tallet i år er 555. 86 søkere hadde dette som førsteprioritet i fjor, mens tallet i år er 97, opplyser prorektor for utdanning, Svenning Bjørke.

Fortsatt prestekrise

Det er også en markert økning i tallet på dem som vil studere teologi. Prestemangelen i Den norske kirke førte for noen år siden til varskorop og et bredt rekrutteringssamarbeid. Dette ser nå ut til å gi resultater – men uten at krisen på noen måte er avblåst.

På Menighetsfakultetet (MF) har antallet søkere til profesjonsstudiet i teologi gått opp fra 29 i fjor til 36 i år. Antallet søkere til lektorstudiet i teologi gikk opp fra 31 til 39 denne våren.

– Utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, konstaterer Hilde Arnesen som er kommunikasjonsrådgiver og ansvarlig for studierekruttering ved MF.

Hun gir honnør til studenter og lærere som har vært ute på rekrutteringsoppdrag, og hun tror at gode anbefalinger fra studenter er en stor årsak til de gode tallene.

Rekordøkning

Tilsvarende signaler kommer fra andre institusjoner som utdanner prester i Norge. Til teologistudiet ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (TF) har de gått opp fra 19 søkere i fjor til 33 søkere som har satt opp dette studiet som sin førsteprioritet i år. Prosentvis er dette en rekordøkning, og det er første gang tallet overstiger 30.

Likevel finner kommunikasjonsansvarlig Mathias H. Eidberg all grunn til å dempe enhver feiring:

– De siste årene har vi i snitt hatt 23 søkere til prestestudiet, så 2018 er et toppår. Vi har økt, men det er likevel fortsatt sårbart, og vi kan på ingen måte avblåse prestekrisen, understreker Eidberg.

Han minner om at ikke alle som starter på et teologisk studium, nødvendigvis fullfører det.

– Det mest interessante tallet er derfor hvor mange som utdannes hvert år, ikke så mye hvor mange som søker, sier Eidberg til Kristelig Pressekontor.

– Vi har i flere år jobbet målrettet for å styrke rekrutteringen til profesjonsstudiet, og vi har stabilisert oss på et høyere nivå enn tidligere. Men vi har fremdeles behov for en mer robust søkning til programmet. Prestemangelen som vil tilta i årene fremover, gjør at kirken er avhengig av at flere tar presteutdanning, sier studiedekan Oddbjørn Leirvik og fortsetter:

– Vi trenger at alle institusjonene som utdanner prester, styrker sin rekruttering, både for å få nok prester, men også for å bidra til mangfoldet i kirka, sier han.

Studiedekanen er tilbakeholdende med å tolke årets søkertall som en ny trend.

– Men akkurat nå bør vi glede oss over det som kan se ut til å være en generell økning i interessen for teologistudier, mener Leirvik.

­– Ikke tilfredsstillende

Ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger kan de melde om en liten stigning i tallet på søkere til prestestudiet. Mens 20 stykker søkte på det teologiske studiet i fjor, er det 22 søkere i år. Av disse 22 har ti gitt til kjenne at de planlegger et studieløp som inkluderer praktikumsstudiet. Dette er en dobling fra året før. Likevel er optimismen betinget.

– Situasjonen er ikke tilfredsstillende, sier dekan Tomas Sundnes Drønen ved fakultetet for teologi, diakoni og ledelsesfag og fortsetter:

– Hvis vi er ærlige, så er det kritisk fortsatt. Hvis vi skulle komme dit at vi utdanner 40 prester i året ved MF, TF og hos oss, så er det likevel nærmere 100 prester som går av hvert år i Den norske kirke. Vi er glad for de studentene vi har, men jeg vil ikke pynte på situasjonen. Kirka står overfor en stor utfordring når vi ikke har flere prestestudenter enn dette.

Dekanen minner også om at flere av dem som utdannes, ikke går inn i prestetjeneste i Den norske kirke, men går til andre kirkesamfunn.

– Vi er på ingen måte på trygg grunn, og dette er en kjempeutfordring for utdanningsinstitusjonene og for kirka, sier Sundnes Drønen.

De teologistudentene ved NLA Høgskolen og FIH som eventuelt ønsker å bli prest, må ta den avsluttende praktikumsdelen av utdannelsen ved en annen institusjon. KPK

NLA søkjer «Snap-reporterar»

/0 Kommentarer/i /av

NLA Høgskolen ønskjer å tilsetje studentar som reporterar på foto- og videodelingstjenesten Snapchat for å skape innhald til skulen sin kanal.

Kommunikasjonsrådgivar ved den delvis indremisjonseigde NLA Høgskolen, Siril Reyes Aartun – som har hovudansvar for NLA sine sosiale medium –  trur studentreporterar kan skape engasjement på skulen sin Snapchat-kanal (sjå faktaboks).

– Bakgrunnen for at vi søkjer Snapchat-reporterar er at vi ønskjer å skape verdifullt og underhaldande innhald på ein kanal som dei fleste i primærmålgruppa vår bruker, seier ho.

I ein Snap-video der den som snakkar har animerte kaninøyrar, snute, store auge og pipestemme, blir NLA-studentar oppfordra til å søkje på stillinga som Snap-reporter.

– Snapchat er ein kanal der det er rom for uhøgtideleg innhald som blir laga «i augeblinken», og det krev ei litt anna tilnærming enn for eksempel Facebook. Vi tenkjer at studentane sjølv er dei beste til å vite kva som fengjer dei, og derfor ønskjer vi å engasjere ein til to Snap-reporterar på kvar studiestad, seier Aartun.

Tett samarbeid

 Oppgåvene til Snap-reporteren vil blant anna vere å dokumentere arrangement som skjer på NLA sine ulike studiestader, vise fram studentlivet på ein morosam måte og lage «Snap-seriar» om forskjellige studentrelevante tema.

– Snap-reporterane vil i stor grad ha fridom til å utforme innhaldet, men kommunikasjonsavdelinga vil samarbeide tett med dei. Dei som får jobben. må vere kreative og ikkje vere redde for å by på seg sjølv. Han eller ho må vere ein god historieforteljar, omgjengeleg og sjølvsagd student på NLA Høgskolen, seier Aartun.

Kommunikasjonsrådgivaren fortel at ho fekk ideen å tilsetje snap-reporterar etter å ha vore på Social Media Days 2017, der blant andre Geir Ove Pedersen, alias Geeohsnap, inspirerte med den kreative måten sin å bruke Snapchat på.

– Vi vonar effekten av dette vil vere at studentane og dei potensielle studentane våre vil la seg underhalde og få eit morosamt innblikk i livet på NLA.

Morosame søknader

Aartun kan fortelje at dei alt har fått inn ein del morosame søknader. Nokon har valt å søkje ved å vise fram sin «Snap-personlegdom» gjennom å dokumentere dagen sin på Snapchat-storyen.

– I Oslo har vi snart tilsett ei jente som vi er sikre på vil gjere det veldig bra. Vi reknar med å få inn fleire gode søknader til stillingane i Bergen og Kristiansand i løpet av kort tid, seier ho.

I februar fortalte NRK om ei helsesøster i Oslo som har fått betre kontakt med ungdom, særleg gutar, ved å bruke Snapchat.

Rekordmange studenter på NLA

/0 Kommentarer/i /av

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss, sier rektor Erik Waaler.

Rapporteringen av studenttall til database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en betydelig økning i studenttallet ved NLA Høgskolen. De fire studiestedene har til sammen 2300 aktive studenter.

– Vi tror grunnlaget for vekst er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter, sier rektor Erik Waaler til KPK.

– Treffer behov
De to største studiestedene ligger i Bergen. Studiestedet i Sandviken har i år flest registrerte studenter. Økningen kommer først og fremst innen interkulturell forståelse, både i Bergen og Kristiansand, innovasjon og ledelse i Oslo, pedagogikk bachelor, barnehagelærer og ex.phil/ex.fac i Bergen, samt innen KRLE årsstudium både i Oslo og Bergen.

Waaler sier høgskolens studenttall vokser totalt ca. 8 prosent i året, og at de har lykkes godt med å treffe et behov med sine nye studietilbud, samt å opprettholde attraktiviteten også til etablerte studier blant annet gjennom sosiale medier.

– Vi jobber kontinuerlig med å gjøre våre studietilbud og vårt unike studentmiljø kjent blant ungdom og satser på å være til stede der ungdom er. Det medfører at vi besøker videregående skoler, bibelskoler og folkehøgskoler, men også at vi er tydelig til stede med kommunikasjon i de sosiale mediene og i andre medier som retter seg direkte til ungdom, sier han.

Flest i Oslo
Det er likevel studiestedet i Oslo, NLA Staffeldtsgate, som har hatt kraftigst vekst siden fusjonen i 2013. Studiestedet har 55 prosent flere studenter i 2016 sammenlignet med det første fusjonsåret 2013.

Dette skyldes etableringen av nye studier i økonomi og administrasjon og innovasjon og ledelse, samt vekst innen det kristendomsfaglige området som følge av omlegging av tilbudet.

308 studenter er registrert ved NLA Staffeldtsgate. 202 aktive studenter er registrert ved NLA Gimlekollen, noe som innebærer at studiestedet i Kristiansand har hatt stabilt studenttal de siste tre årene, og en vekst på ti prosent sammenlignet med første fusjonsår i 2013.

– Det er lovende for NLA at stadig flere ønsker å ta sin utdanning hos oss. Vi vil begynne med grunnskolelærerutdanning i Oslo høsten 2017 og vil på den måten kunne nå ut til enda flere unge mennesker. Vi ønsker å gjøre en forskjell i samfunnet, og da er det viktig å ha et visst volum på antall studenter som har gjennomført sin utdanning nettopp hos oss, sier han.

Grunnlaget for veksten tror han er interessante studier, kort vei til å få svar på spørsmål, godt studiemiljø, nærhet til lærerne og fornøyde studenter.

– Vi har også etablert oss innen økonomi- og administrasjon de siste årene. Dette er et helt nytt utdanningsområde for oss og har bidratt mye til veksten. I tillegg opplever vi en naturlig vekst i etterspørselen etter utdanninger innen interkulturelle studier.

– Vi har etablert en ny mastergrad innen dette fagområdet og innen global journalistikk.  Vi har også oppdatert våre studietilbud innen KRLE, menighetsarbeid og trosopplæring, noe som gjør at vi treffer bedre på det ungdom, skoler, kirker og menigheter etterspør på dette området også.

Jungeltelegrafen
Og selv om NLA har satset krafig på sosiale medier for å nå nye studenter, medgir Waaler at også den gode gamle jungeltelegrafen fremdeles gjør nytte for seg i rekrutteringen.

– Vi har snart drevet med utdanning i 50 år og har mange tidligere studenter som er foreldre og besteforeldre. Det beste skussmålet er at tidligere studenter anbefaler oss videre til sine venner og famliemedlemmer. Vi hører igjen og igjen  at slike anbefalinger er blant de viktigste årsakene til å velge oss, sier han. KPK

Friskoleprisen til NLA-veteran

/0 Kommentarer/i /av

Årets friskolepris er tildelt den mangeårige NLA-rektoren Bjarne Kvam (67).

– Han må kunne kalles en levende legende innenfor friskole-Norge. Denne prisen er vel fortjent, sa Anders Tyvand, medlem av Kirke- utdanning- og forskningskomiteen på Stortinget, som delte ut prisen på vegne av friskolepriskomiteen.

– Hjertelig takk for prisen, den varmer, sa Kvam etter å ha mottatt prisen og fortalte i sitt prisforedrag om politiske kamper og strategiske valg opp gjennom årene.

Prisutdelingen fant sted på Kristne friskolers forbund (KFF) sin årlige skolelederkonferanse på Gardermoen mandag. Prisen deles ut for femte gang.

Sentral aktør
Etter nesten tretti år som NLA-rektor ga Bjarne Kvam stafettpinnen videre ved årsskifte 2014/2015. Priskomiteen sier i sin begrunnelse at Bjarne Kvam i hele sitt yrkesaktive liv har vært en sentral aktør i arbeidet for frie skoler og høgskoler i Norge.

«Som formann i Kristne Friskolers Forbund og i Folkehøgskolerådet – og som medlem og leder av viktige statlige utvalg, har han preget tenkningen og politikken for den kristne friskolen, for folkehøgskolen og for universitetsog høgskolesektoren» heter det blant annet i begrunnelsen.

Kvam hylles også for sitt faglig og fagpolitisk arbeidet til beste for barnehage, skole og høyere utdanning generelt, blant annet gjennom sin innsats for norsk lærerutdanning.

Omfattende fusjon
Bjarne Kvam ble i 1980, etter en tid som rektor på Viken folkehøgskole, ansatt ved NLA Høgskolen, daværende NLA vitenskapelig høgskole. Han var rektor fra 1986, med unntak av studieåret 1992—1993 da han ledet et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning.

Kvam stod også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen. Han ble den første rektor for NLA Lærerhøgskolen som startet i 1996.

I 2013 var fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen til da den mest omfattende fusjon av private høgskoler i Norge, og Bjarne Kvam hadde også der en avgjørende funksjon som arkitekt for planene og leder av realiseringen.

Femte gang
Prisen er etablert av Kristne Friskolers Forbund og ble delt ut for første gang i 2012. Prisen deles ut til minne om Hans Bovims innsats for norsk friskole, og vil gi et synlig uttrykk for anerkjennelse overfor personer og institusjoner som har utmerket seg ved å gjøre en betydelig innsats for friskolesaken.

I 2012 mottok Kristelig Gymnasium prisen. Året etter gikk prisen til daværende generalsekretær i KFF, Torgeir Flateby. I 2014 delte Kjell Magne Bondevik ut prisen til Lars Johan Danielsen, mangeårig rektor ved Danielsen videregående skole.

Anniken Huitfeldt overrakte i 2015 prisen til KrF-politiker Dagrun Eriksen. Prisbeløpet er 20 000 kroner for 2016. KPK

Jubler over støtte til lærerutdanning i Oslo

/0 Kommentarer/i /av

– Dette er en stor dag for NLA og for kristenfolket i Norge, sier rektor Erik Waaler.

Av budsjettforliket for revidert nasjonalbudsjett fremgår det at NLA Høgskolen har fått 1,2 mill kroner til å begynne arbeidet med lærerutdanning i Oslo. Budsjettforliket legger opp til en opptrapping mot full etablering med en langtids årseffekt på rundt 18 millioner kroner.

– Fantastisk. Dette er en gledens dag og nå går flagget til topps her hos oss, sier Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, en av eiereorganisasjonene til NLA.

Full opptrapping
NLA Høgskolen ønsker å være et tydelig alternativ til den offentlige lærerutdanningen med en forankring i det kristne menneskesynet. I tillegg vil NLA i Oslo også vektlegge det interkulturelle perspektivet i lærerutdanningen.

– Det er en stor oppgave å bygge opp lærerutdanning i Oslo og vi ser frem til arbeidet med å få dette på, sier Waaler.

LES MER OM BAKGRUNN: NLA søker historisk utvidelse

Rektoren sier de nå vil gå i gang med informasjonsarbeid overfor potensielle studenter i Oslo og rekruttere lærere.

– Jo flere studenter og kull vi får opp, jo flere lærere vil vi trenge. Våre medarbeidere i lærerutdanningen i Bergen jobber med utvikling av studieplaner for den nye 5-årige lærerutdanningen som skal innføres for alle lærerutdanninger i Norge fra høsten 2017, sier han.

Gode søkertall
Og mens den nasjonale søkningen til grunnskolelærerstudier går ned, øker søknaden til NLA Høgskolen. Det styrker også NLA sine Oslo-planer.

Søknaden til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene ved NLA Høgskolen øker både i antall førstevalg og totalt antall søknader. Totalt har rundt 1600 personer disse studiene på sin søknadsliste, en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2015.

– Oslo har i dag ikke kapasitet til alle søkerne til lærerutdanning og det er stort behov for lærere framover. I tillegg ser vi at en del studenter som velger oss på grunn av vår profil, faktisk ikke ville valgt lærerutdanning uten vårt tilbud, sier Waaler.

Fulltids lærerutdanning fra 2017
NLA Høgskolen tilbyr allerede en deltids lærerutdanning for 1.–7. trinn på Østlandet sammen Høgskulen i Sogn og Fjordane. Den går i år på Gardermoen, og fra høsten tilbys den i Staffeldtsgate i Oslo.

Waaler satser på å være i gang med fulltids lærerutdanning i Oslo fra høsten 2017, forhåpentligvis med begge løpene – 1.-7.trinn og 5.-10. trinn.

– Men her må vi få se nærmere på hva bevilgningen innebærer og hvordan planene lar seg realisere. Dette vil bli klart i god tid før kommende studenter skal ta stilling til det.

– Hvor vil en fulltids lærerutdanningen i Oslo holde til?

– I første omgang vil deltidsutanningen holde til i Staffeldtsgate hvor vi har de andre tilbudene i Oslo. Her vil det ikke være plass til fullskalautbygging, så vi arbeider med løsninger for nye lokaler og har flere alternativer vi allerede vurderer, sier Waaler. KPK

Oslo_lærerskole

Oslo Lærerskole ble overtatt av staten etter andre verdenskrig. Bygningen huser i dag Litteraturhuset. Nå ønsker NLA å starte lærerutdanning i Oslo. FOTO: Wikipedia

Gode søkertall styrker NLA-planer

/0 Kommentarer/i /av

Mens den nasjonale søkningen til grunnskolelærerstudier går ned, øker søknaden til den delvis ImF-eide NLA Høgskolen.

Søknaden til barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene ved NLA Høgskolen øker både i antall førstevalg og totalt antall søknader. 135 søkere har grunnskolelærerutdanningen ved NLA Høgskolen som sitt førstevalg for studier til høsten. Totalt har vel 1600 personer disse studiene på sin søknadsliste, en vekst på 40 prosent sammenlignet med 2015.

Styrker søknaden
I et intervju i Sambåndet nr 3 i år om NLA Høgskolen sine planer om å søke om å starte ordinær lærerutdanning Oslo til neste år, nevner rektor Erik Waaler ved NLA Høgskolen at mange søkere er av betydning for søknad om flere studieplasser.

– Når vi ber om flere studieplasser, så er det bra at vi har gode søkertall som viser at vi kan fylle flere studieplasser, kommenterer Waaler søkertallene overfor sambåndet.no. Rektoren fortsetter:

– Vår søkertall er veldig gode, og det styrker vår søknad om ny lærerutdanning i Oslo. At Høyskoen i Oslo og Akershus har nesten to førsteprioritetssøkere pr studieplass viser at det er rom for flere lærerstudenter i Oslo. Det styrker vår søknad.

Fornøyde studenter
For avdelingen i Oslo vil han særlig trekke frem den gode søkningen til økonomiutdanningen som går under navnet Hauge School of Management, hvor det har vært en 61 prosent økning, fra 928 søknader i fjor til 1490 søknader i år.

Totalt har 5500 personer søkt NLA Høgskolen gjennom Samordna opptak. 860 søkere har NLA som sitt førstevalg, en vekst på tre prosent.

– Hvordan forklarer du tallene?

– Vi får mange tilbakemeldinger fra studenter om at det er stor nærhet mellom studenter og ansatte. Mange av våre forelesere i lærerutdanningen har lang praktisk erfaring fra skolen, noe som gjør undervisningen relevant, svarer Waaler.

Blant lærerutdanningene kommer dessuten NLA Høgskolen svært godt ut på studiebarometeret.

Menighetsfakultetet
Menighetsfakultetet opplever også en økning i søkere på sin lærerutdanning. På MFs hjemmesider kan en lese at NOKUTs studiebarometer for 2015 viser at MFs lektorprogram får totalkarakter 4,5 av 5 oppnåelige i studentenes helhetsvurdering av studiet. På landsbasis får lærerutdanningene 3,9 i snitt. Ifølge MFs nettsider har 30 personer deres lektorprogram som førstevalg i sin søknad til høyere studier. Dette er en økning på 50 prosent fra i fjor. Økningen for søkere som har lektorprogrammet på en av de tre første plassene er på hele 66 prosent.

Bibelsyn, bibeltillit og bibelglede

/1 Comment/i /av

Lausanne-dokumentene er relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon.

Da forrige nummer av Sambåndet (novemberutgaven, red.anm.) hadde bibelsyn i søkelyset, dannet en temaseksjon om bibelsynsspørsmål i NLAs tidsskrift Theofilos bakgrunnen. Som ansvarlig redaktør for tidsskriftet var jeg i Sambåndet intervjuet under overskriften «Debattbidrag – ikke svarbrev». Takk til redaksjonen for at jeg nå har fått anledning til å presentere mitt eget debattbidrag fra det omtalte temanummeret. Men først litt om sammenhengen det står i:

Artiklene i Theofilos (se lenken over) representerer et bredt spektrum av temaer og perspektiver: Hva slags skriftsyn møter vi i bøker om kristent ungdomsarbeid? Hvilken rolle spiller spørsmålet om bibelsyn i systematisk teologi? Hvordan lese Bibelen på Martin Luthers vis? Kan et evangelikalt bibelsyn fastholdes i lys av nyere vitenskapsfilosofi? Hva betyr det i dag at kirkefedrene sammenholdt «troens regel» og skrifttolkning? Hvordan bør vi lese gammeltestamentlige tekster? Hva slags skriftsyn og skriftbruk finner vi hos Ole Hallesby? Hvordan bør vi forstå debatten om bibelsyn i Dagens spalter vinteren 2013-2014? Hva særpreger egentlig et evangelikalt bibelsyn? Disse ni artiklene representerer en tydelig spennvidde i teologisk ståsted og perspektiv.

Sistnevnte artikkel er mitt eget bidrag. Her presenteres sentrale tekster om bibelsyn og bibelbruk fra den internasjonale evangelikale Lausannebevegelsen. Seks av sju NLA-eiere er medlemmer av Norme, en paraplyorganisasjon for norske misjonsorganisasjoner som bl.a. er tilknyttet Lausannebevegelsen. Derfor er disse Lausannedokumentene relevante for en videre refleksjon og debatt om bibelsyn, både når det gjelder NLAs eiere og NLA som institusjon. Blant disse dokumentene står Cape Town-erklæringen i en særstilling fordi vi her finner et forholdsvis omfattende punkt om bibelsyn og bibelbruk.

Denne erklæringen ble utformet i forbindelse med den globale Lausanne III-kongressen i Cape Town i 2010. Hovedforfatter var den britiske misjonsteologen Chris Wright, av mange regnet som arvtakeren etter Lausannes mest kjente teolog, John Stott. Erklæringen ble skrevet på bakgrunn av en grundig prosess som inkluderte evangelikale teologer og kirkeledere fra hele verden. Vi finner dokumentet både i engelsk originalversjon og i norsk oversettelse på https://www.lausanne.org/content/ctc/ctcommitment. Her vil jeg løfte frem fire sentrale anliggender om bibelsyn fra denne internasjonale erklæringen:

Det første vi merker oss i Cape Town-erklæringen, er det varme språket som preger hele erklæringen, også når det gjelder bibelsyn. Vi møter her en tydelig bekjennelse til Den Treenige Gud i tråd med en bibelsk paktstenkning der en dyp kjærlighetsrelasjon står i søkelyset. Derfor begynner også hovedpunktet om bibelsyn på følgende måte: «Vi elsker Guds Ord i Det gamle og Det nye testamentes skrifter og gjentar salmistens glade jubel over Toraen: ‘Jeg elsker dine budord mer enn gull … Å, som jeg elsker din lov.’» Med andre ord: Bibelen er først og fremst gitt oss av Gud til dyp og rik glede og som et uttrykk for en dyp kjærlighetsrelasjon.

Videre merker vi oss at punktet om bibelsyn er satt inn i en større sammenheng. Før punktet om bibelsyn leser vi følgende: «Vi elsker fordi Gud elsket oss først. Vi elsker den levende Gud: Gud Faderen, Guds Sønn, Gud Den Hellige Ånd.» Etter punktet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») leser vi følgende: «Vi elsker Guds verden, Guds evangelium, Guds folk og Guds misjon.» Med andre ord: Bibelen må forståes ut fra det helhetlige perspektiv som vi finner i klassisk kristen tro.

Det neste vi legger merke til i erklæringen, er at det sentrale avsnittet om bibelsyn («Vi elsker Guds Ord») har en firdelt vektlegging. For det første, sentrum i vårt bibelsyn må være Jesus Kristus – som «den personen Bibelen åpenbarer». For det andre, vår egen bibelbruk må skje med Bibelens store fortelling som ramme – som «den historien Bibelen forteller». For det tredje, vi må ha grunnleggende tillit til «den sannheten Bibelen lærer». For det fjerde, gjennom vårt møte med Guds Ord kalles vi til etterfølgelse – «til det liv som Bibelen krever». Slik kan vår bibelbruk bli preget av en sunn bibeltillit og en sann bibelglede.

Det fjerde vi merker oss i erklæringen, er at denne holdningen til Bibelens budskap og autoritet får konsekvenser: «Når vi leser Bibelen, møter vi Ham med stor glede ved Hans Ånd … Vi må gjøre Bibelen kjent med alle mulige midler, for dens budskap er for alle mennesker på jorden … Vi forplikter oss igjen til å kjempe for å forsvare Guds åpenbarings sannhet som en del av det kjærlighetsarbeidet vi gjør for Guds Ord … Bibelen beskriver en livskvalitet som skulle kjennetegne den troende og samfunnet av troende.»

For egen del lar jeg meg utfordre og inspirere av Cape Town-erklæringens vel gjennomtenkte formuleringer om bibelsyn. Dette er ikke først og fremst fordi jeg som fagteolog har satt søkelys på Lausannebevegelsen i mitt forskningsarbeid. Heller ikke fordi jeg som tillitsvalgt i den internasjonale Lausannebevegelsen har forpliktet meg personlig på denne erklæringen. Det viktigste er at vi her har en internasjonalt anerkjent evangelikal ressurs om bibelsyn, som kan hjelpe oss til en ansvarlig, tillitsfull og kreativ bibelbruk.

Lars Dahle er prorektor for samfunnskontakt / førsteamanuensis i systematisk teologi, NLA Høgskolen

NLA kjøper NRK-bygg

/0 Kommentarer/i /av

NLAs eiendomsselskap kjøper NRKs lokaler i Bergen, sammen med boligbyggelaget BOB. Planlagt overtakelse blir årsskiftet 2017/2018.

NLA har lenge ønsket å samle de to studiestedene i Bergen under samme tak. Nå tyder alt på at de kjøper NRKs lokaler i Kanalveien 90.

Partene skal de neste ukene jobbe for å få på plass alle detaljene i avtalen, før den skal godkjennes av styret hos både kjøper og selger.

Avtalen blir til sammen med eiendomsselskapet BOB, som er Vestlandets største boligbyggelag. BOB og NLA kjøper bygget for 190 millioner kroner.

NLA har syslet med tanker om samlokalisering helt siden de to studiestedene ble en høgskole i 2010, men har ikke funnet passende lokaler.

– Det er vi veldig glade for å ha funnet nå, sier NLA-rektor Erik Waaler.

NRK Hordaland skal flytte sammen med BT, BA, TV 2 og Universitetet i Bergen, og danne en felles medieby. Dermed blir NRKs signalbygg i Bergen ledig.

De eksisterende byggene og muligheten for nybygg på tomten gjør eiendommen ideell til NLAs behov. KPK

NLA-studenter til New York

/0 Kommentarer/i /av

Snart har journaliststudentene på NLA Høgskolen mulighet til å ta et semester på The Kings College i New York.

− The King’s College er en spennende samarbeidspartner midt i finansdistriktet på Manhattan. Dette er en høyskole som er faglig anerkjent og som har et tydelig kristent ståsted. Vi står nær hverandre som kristne høyskoler, sier viserektor Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

I mars i år besøkte Dahle The King’s College i New York. Tidligere Wall Street Journal-journalist Paul Glader, som leder den nye satsingen på journalistikk på The King’s College, var så i juni på gjenvisitt på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Gode relasjoner
− Vi fikk flere anbefalinger internasjonalt om å ta nærmere kontakt med høgskolen på Manhattan. Dette førte til årets to gode møtepunkter, der vi har oppdaget at vi har mange sammenfallende faglige interesser, forteller Dahle.

The King’s College er en privat kristen høyskole med 5-600 studenter. De tilbyr primært studier i økonomi, politikk og statsvitenskap. Nå bygger de også opp en journalistutdanning, med NLA Mediehøgskolen Gimlekollen som en sentral internasjonal samarbeidspartner.

Samarbeidsområder
− Vi samarbeider nå i første omgang om studentutveksling, slik at våre studenter på Gimlekollen kan få tilbud om et spennende semester i New York City på det nystartede journalistikkinstituttet på King’s College. New York er jo interessant nyhetsmessig, med mange sentrale mediebedrifter. Så vil vi også utvikle kurstilbud i Norge for studenter fra King’s College og deres mange samarbeidsskoler i USA. Ikke minst er det interesse for kurs om Hans Nielsen Hauge og hans vesentlige rolle for indremisjon og entreprenørskap i Norge, sier Dahle.

Av andre aktuelle samarbeidsområder for NLA Høgskolen og The King’s College nevner Dahle både forskningssamarbeid knyttet til temaområdet livssynsjournalistikk og internasjonalt prosjektsamarbeid om kursing og utdanning av journalister. Bakgrunnen for dette er at The Media Project, som ble drevet av den norske teologen og journalisten Arne Fjellstad, som døde i fjor, nå er flyttet til Kings College.

− The Media Project fokuserer på å gi journalister verden over bedre kompetanse til å forstå den religiøse dimensjonen i nyhetsbildet. Her skulle det ligge godt til rette fremover for nært samarbeid om ulike prosjekter som fremmer ytringsfrihet, trosfrihet og kompetanse innenfor livssynsjournalistikk, utdyper Dahle.

Internasjonalisering
Ifølge Dahle er avtalen et ledd i internasjonaliseringen innen høyere utdanning.

− NLA Høgskolen er opptatt av internasjonalisering. Det er en integrert del av alt vi gjør. Myndighetene stiller krav til at man bl.a. skal ha utveksling og samarbeid. Vi er nå engasjert i et større prosjekt finansiert av Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid) over flere år for å bistå Uganda Christian University med å bygge opp en master i journalistikk. Fra før har vi vært involvert i slike større prosjekter i bl.a. Etiopia og Kosovo, sier han.

Det er ennå ikke klart når de første studentene fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen kan dra på utveksling til The King’s College.

− Det krever en del tilrettelegging. Vi håper at alt er på plass slik at vi kan begynne med studentutveksling i 2016/2017. Et slikt tilbud kan nok være særlig interessant for studenter med bakgrunn fra våre eierorganisasjoner som for eksempel Indremisjonsforbundet, sier Lars Dahle.

 

 

God økning ved NLA Høgskolen

/0 Kommentarer/i /av

De siste tallene fra Samordnet Opptak viser at NLA Høgskolen har en økning både i antall søkere og tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har en del nye studietilbud i år, som Innovasjon og ledelse, master i Interkulturell forståelse og master i global journalistikk. Ifølge studieadministrativ leder Knut Nilsen ved NLA Høgskolen har alle disse nye tilbudene god søkning. Tallene fra Samordna Opptak viser at skolen har en samlet økning på 34 prosent i antall tilbudte studieplasser.

Informasjonsarbeid
− Det er vanlig informasjonsarbeid som en bruker å gjøre gjennom hele året. Vi forsøker å være a jour og ha en konstant utvikling av studietilbudet. Det er en del av en generell trend i hele landet at det er en økning i antall studieplasser. Så vi får hjelp av en generell økning i opptak til høyere utdanning. Slik forklarer Nilsen økningen i antall tilbudte studieplasser.

NLA Høgskolen har gitt totalt 1157 tilbud i hovedopptaket. Et av programmene som har størst prosentvis økning er Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. klasse har økt med hele 87 prosent og er et av programmene som har størst prosentvis økning. Pedagogikkstudiene, både på bachelor- og masternivå, er også populære. Årsstudier er også populære, for det er en tendens at en del vil ta et årsstudium før de tar Bachelor. Idrettsfag årsstudium er for eksempel et populært årsstudium med venteliste.

Opptakstall og oppmøte
− I forhold til lærerutdanningen så har staten hatt en kampanje, for å få flere til å utdanne seg til lærere. Utviklingen i arbeidsmarkedet er slik at det er en økning til studier som mer sikrer en jobb etterpå. Lærere er det alltid behov for, sier Nilsen.

Selv om det er et tøft arbeidsmarked for journalister, så har NLA Mediehøgskolen Gimlekollen en økning på fem prosent i antallet søkere som er tilbudt studieplass på journalistikk- og mediefagene.

− Opptakstallene er en ting, men hvor mange som faktisk svarer ja og møter opp, er noe annet. Det gjenstår å se, og det blir spennende. For alle studiesteder er det viktig å ha nok studenter til programmene. Når det gjelder grunnskolelærerutdanningene, så blir de femårige om to år. Det skjer en stor omlegging i høyere utdanning, forteller Knut Nilsen og opplyser at det fortsatt mulig å søke på studieplass på Samordna Opptak og på lokalt opptak.