Tag Archive for: Øystein Engås

TILSKOT: Møre barne- og ungdomsskule Ålesund kan fortsetje som før etter at regjeringa kompenserer friskulane med 484 millionar kroner. FOTO: Sambåndet arkiv

Regjeringa gir tilbake til friskulane

Etter kraftige protestar foreslår regjeringa endringar i tilskotet til friskulane. Det betyr at mellom andre Møre barne- og ungdomsskule i Ålesund ikkje må leggja ned trinn.

Nrk.no/sorlandet/ melder 7.–8. mai at regjeringa vil kompensera friskulane med 484 millionar kroner.

– Vi er glade for at regjeringa rettar opp kuttet frå i fjor haust, og at nesten alle pengane kjem tilbake. Samtidig er dette pengar vi trudde vi hadde og som blei tatt ifrå oss, så nokon kraftig jubel i taket er det ikkje, seier fungerande generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund (KFF), Helge Vatne, til nrk.no/sorlandet/.

Ny tilskotsmodell
Støre-regjeringas forslag til statsbudsjett blei lagt fram 6. oktober i fjor. Der er det presentert ein ny tilskotsmodell for friskular med tilbod frå 1. til 10. trinn. Den tidlegare modellen gav høg tilskotssats for dei første 42 elevane både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, for å kompensere for høgare kostnadar og smådriftsulemper knyta til klassestørleik og fleire klassetrinn.

Den nye modellen innebar eit kutt i tilskota til friskular med 515 millionar over fem år, noko som ville ramma rundt 150 kombinerte barne- og ungdomsskular. Blant desse er 57 medlemmer i Kristne friskolers forbund (KFF), og fleire av desse igjen er heilt eller delvis eigd av indremisjonsfamilien. Forslaget førte til store demonstrasjonar over heile landet.

TILSKOTSMODELL: Regjeringa sitt forslag i statsbudsjettet for 2024 førte til store protestar. Her tar den nye kunnskapsministeren, Kari Nessa Nordtun (Ap), imot underskrifter. FOTO: ANJA JOHANSEN

Håp

I nr. 4/24, som kom ut 2. mai, skreiv Sambåndet at friskuleorganisasjonane hadde håp om positive endringar i regjeringa sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett, som blir lagt fram 14. mai. Det NRK kunne melda 7. mai, er ein lekkassje frå budsjettet.

9. april i år skreiv sambåndet.no om ein rapport som Kunnskapsdepartementet la fram den dagen. Her står det at kunnskapsgrunnlaget «Indikerer (…) smådriftsulemper i små kombinerte skoler», i tråd med det friskuleorganisasjonane har halde fram.

Dette er det nye

På heimesida si forklarar KFF det nye frå regjeringa slik: «Regjeringen har valgt å holde på en modell for tilskuddsberegning hvor høy sats kun gis til de 45 første elevene samlet ved en kombinert skole. Men for å rette opp skjevheten dette gir, har de innført to korreksjoner:
– alle elever i kombinerte skoler får ungdomsskolesats
– alle kombinerte skoler med mer enn 45 elever, får et ekstra ‘kombinertskoletillegg’ for elev nr. 46 til 90.

(…)

I tillegg er det gjort endring i forholdet mellom ungdomsskolesats og barnetrinnsats. Ungdomsskolesatsen økes med 6%, mens barnetrinnsatsen går ned 3%.»

Møre
Det at regjeringa har gått vekk frå det opphavelege forslaget, gjer at mellom andre Møre barne- ungdomsskule Ålesund, som er eigd av ImF Sunnmøre, ikkje må leggje ned tilbodet til barneskuleelevane. Sidan dei er ein kombinert barne- og ungdomsskule, stod dei i fare for miste 5 millionar kroner.

– Vi kan halde fram slik vi hadde planlagt, og det skulle berre mangle. Det var eit sjokk som kom over oss då. No har styresmaktene brukt tal og kunnskap som bakgrunn for å gjere ei god vurdering, seier rektor Øystein Engås til nrk.no/mr/.

Utviding
Skulens nybygg sto ferdig hausten 2020 og det var også då at skulen starta barnetrinnet. Den 21. september 2023 fortalde rektor til samåndet.no at andreetasjen i nybygget snart var klar til å tas i bruk. Det første året tok dei opp barn i 1.–2. klasse, og i fjor utvida dei til 1.–5. klasse. I dag har skulen 170, og Engås reknar med at dei vil ha 260 elevar når dei har heilt full skule.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

REKTOR: Øystein Engås blir ny leiar for Møre barne- og ungdomsskule. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Eks NLM-leiar blir rektor for ImF Sunnmøre

Øystein Engås er tilsett som ny rektor ved Møre barne- og ungdomsskule i Ålesund frå 1. august 2021.

Det går fram av ei pressemelding frå ImF Sunnmøre, som eig skulen.

«Møre», som skulen vert omtala som i daglegtale, ligg på Hatleholen i indre bydel i Ålesund. Skulen starta i 1996 og har 110 elevar på ungdomstrinnet.

Hausten 2020 sto eit nytt skulebygg til 40 millionar ferdig, og skulen er no i ferd med å bygge opp barnetrinn frå 1.-7. klasse i dei nye lokala.

– Formidabel jobb

Noverande rektor Signe Reidun Urtegård har leia skulen dei siste sju åra. Det blir understreka i pressemeldinga at ho har vore med på å vidareutvikla skulen på ein framifrå måte, samt leia det store og omfattande byggjearbeidet.

– Signe har lagt ned ein formidabel jobb som leiar og rektor på skulen vår, og vi skulle gjerne hatt ho ved roret på Møre vidare, seier styreleiar for Møre barne- og ungdomsskule, Arild Ove Halås og held fram: 

NLM Norge

– Når ho no ynskjer å gå over i ny jobb i det offentlege, er vi svært glade for at det la seg slik til rette at vi kunne tilsette Øystein Engås. Hans solide leiarerfaring og kompetanse var det styret ønska for vår nye rektor.

Øystein Engås har dei siste åra vore lærar ved skulen på Hatleholen. Han har tidlegare vore leiar for NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) sitt arbeid i Norge, han var med og bygde opp det omfattande arbeidet i Misjonssalen i Ålesund som forsamlingsleiar, og han har vore misjonær for NLM i Bolivia.

– Ikkje på agendaen no

Leiaren for NLM Norge ser at det er utfordringar når både ImF og NLM driv forsamlingsbygging.

Sambåndet har bede Øystein Engås om ein kommentar til det som Torgeir Skrunes tek opp.

– Samanslåing mellom Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er ikkje eit tema som er mykje oppe hos oss, sjølv om fleire har vore inne på dei same tankane. Men me trur det er viktig at bedehusfellesskapa rundt omkring held saman, og NLM og ImF står jo svært nær kvarandre, både teologisk og i arbeidsform, seier Engås.

Forsamlingsbygging.
Når det gjeld arbeid innanlands, viser leiaren for NLM Norge til at dette har vore viktig for NLM heilt frå starten, og at organisasjonen er avhengig av det for å driva arbeidet ute.

– Så er det riktig at me har satsa på forsamlingsbygging i Norge, og det er fordi me trur dette er riktig vei å gå. Eg er oppteken av at vi skal greia å nytta effekten av dette, seier han.

Når dette skjer på bedehus der både ImF og NLM – og ofte endå fleire organisasjonar – er aktive, understrekar han at det er viktig med gode samtalar og avklaringar på det enkelte bedehus.

– Men det finst jo òg fleire plassar der dette ikkje er noko «problem», påpeikar han.

Forsamlingsavtale.
Øystein Engås trekkjer nettopp strukturen fram som ei utfordring på stader der det er snakk om ei felles forsamling av ImF og NLM:

– Styringsstrukturen har ulikt tyngdepunkt. Den kongregasjonalistiske (sjølvstyrte, red.merknad) forsamlingstanken i ImF er det som utfordrar NLMs struktur mest, men ingen struktur er fullkomen, seier han.

Når NLM og ImF går inn i felles forsamlingsarbeid på ein stad, rår NLM til at denne fellesforsamlinga ikkje knyter seg til to ulikt oppbygde styringsstrukturar.

– Men det kan likevel vera ei fellesforsamling, som kan regulerast gjennom ein forsamlingsavtale. Då legg ein ikkje opp til unødvendig konfliktstoff, seier han og held fram:

– Dette gjeld òg med tanke på kva ein forventar av oppfylgjing frå sentralt hald. Tre viktige punkt er tilsyn, økonomiforvalting og tilsetjingsordningar. Dette er noko ulikt i NLM og ImF og går ikkje umiddelbart i hop. Dei forsamlingane som har ein avklart identitet, har det enklare peikar Øystein Engås på.

NLM gikk fra 16 til 7

Økonomi og strategi vant over frykten for manglende nærhet da NLM byttet ut krets med regioner.

– Vi hadde 16 kretser og så at noen var små, noen var bygd for lenge siden, og noen hadde hatt samtaler om sammenslåing allerede, forteller Øystein Engås, leder for NLM Norge.

Det var noe av bakgrunnen for at NLM startet prosessen som endret hele strukturen i organisasjonen. Drivkraften i starten var økonomi, men ganske raskt oppdaget man at ved å spare administrasjon, kunne man frigjøre personell til å være ute i felten.

– Vedtaket vi gjorde i 2009, var derfor ikke bare nedleggelse av krets og opprettelse av regioner, men vi kalte det en strukturendring for framtiden, sier Engås.

Han omtaler vegen fram til vedtak som en «lang prosess» – med ekstra trykk på a-en.

– Vi hadde mange samtaler, og det var mye følelser i sving. Det er forståelig, for mange har gjennom et langt liv knyttet identiteten til sin krets og sitt område. Det ville vi ta på alvor.

Avstandsfrykt
En av de sterkeste innvendingene mot omleggingen var at avstanden mellom ledelse og de lokale enhetene skulle bli for stor.

– Vi snakket mye om dette og oppdaget at nærheten til et kontor eller administrasjon er mindre viktig enn nærheten til mennesker. Dersom vi skal lykkes med å nå mennesker, er det derfor nærheten til folkene, ikke kontoret i seg selv, som er det sentrale.

Løsningen for NLM ble derfor å opprette en ny stillingstype de kalte områdearbeidere.

– Vi fokuserte sterkt på område- og forsamlingsarbeidere. De skulle ivareta tilstedeværelse der man mistet et kontor, sier Engås, som erkjenner at sentraliseringsfrykten mange kjente på, var helt legitim.

– NLM er i stor grad en bygdebevegelse. Ønsket om å legge om til regioner førte også med seg kontor i de større byene. Dermed berørte vi også noe av by-land-problematikken.

Liten debatt
Da saken til slutt nådde generalforsamlingen i 2009, skjedde det uten den store debatten.

– Tiden var overmoden for en endring, sier Øystein Engås.

Men jobben var ikke gjort med vedtaket. På mange måter var det da arbeidet startet. Det var mange praktiske grep som skulle tas, blant annet at to styrer skulle bli til ett, med interimsstyre i overgangsfasen.

– Vi brukte mye tid på å reise rundt og hjelpe til å jobbe oss sammen, sier Engås, som betegner omstillingen som vellykket.

Skjult nedleggelse
– Har du noe råd i gi til andre som vurderer en sammenslåing av kretser?

– Det viktigste er at folk forstår poenget med endringen som er på gang. Da må man først eie problemet sammen og deretter se at sammenslåing er løsningen. Hvis man ikke har en felles forståelse for dette, får man fort et problem, sier han og fortsetter:
– Alle er redd for at 1+1 blir mindre enn 2. Derfor er det viktig å vise at sammenslåing gir mer tilstedeværelse lokalt, da blir prosessen mindre truende. Faren er at man later som om en sammenslåing er noe positivt, mens man i praksis blir mindre til stede, og at man i praksis bygger ned, sier Engås.

– Er det noe du skulle ønsket var annerledes i deres prosess?

– Vi la mye av håpet vårt i områdearbeideren vi opprettet, og vi kunne brukt enda mer tid på å definere denne og vært tydeligere på at rollen er både krevende og krever oppfølging. Den er noe annet enn en omreisende forkynner og en forsamlingsleder, og vi jobber fortsatt med å definere rollen for områdearbeideren.

Resultatet
– Ifølge innstillingen som ble presentert generalforsamlingen, skulle administrasjonskostnadene reduseres fra 18,6 millioner kroner til 9,8 millioner kroner, tilsvarende 15-20 årsverk. Ble dette resultatet også i praksis?

– Det er kompliserte regnestykker, men vi ser absolutt en reell innsparing. Leie av kontorlokaler, maskinvare og selvsagt noen stillinger.

– Angående stillinger; ble mange oppsagt, eller fant man nye jobber til disse 15-20 årsverkene?

– Hele prosessen hadde som mål at ingen skulle sies opp. Det har en lykkes med. Flere områdebaserte arbeidere var også en målsetting, men her har vi fremdeles et stykke vei igjen, sier Øystein Engås.

Anbefaler eget trossamfunn i NLM

Rådsmøtet i NLM anbefaler generalforsamlingen (GF) å opprette et eget trossamfunn.

Rådsmøtet stiller seg bak hovedstyrets forslag om opprettelsen av et trossamfunn og en «minimumsløsning». Leder for NLM Norge, Øystein Engås, bekrefter overfor KPK at det var overveiende positiv innstilling til dette på rådsmøtet.

– Vil ikke ødelegge
Også tidligere sterke stemmer mot opprettelsen av eget trossamfunn har snudd og stiller seg bak anbefalingen. Et av argumentene mot opprettelsen har vært at det kan ta bort fokuset fra den opprinnelige målsetningen for NLM, nemlig ytremisjon.

– Det er jo noe man tenker på, men nei, jeg tror ikke opprettelsen av et trossamfunn vil gå ut over ytremisjonen mer enn det foreningssatsningen i Norge allerede gjør, sier feltleder i Mongolia, Bertil Andresson, og legger til at det er viktig å alltid diskutere og snakke om hvor vekten ligger.

På spørsmål om positive og negative konsekvenser er NLM Norge-leder Engås mest ivrig på å legge frem det positive.

– Vi har mange forsamlinger hvor medlemmene får alt: dåp, nattverd, barnearbeid, ungdomsarbeid. Det å skulle være medlem av et annet trossamfunn blir rart, og de skulle ønske de også kunne ha trossamfunnstilhørighet i NLM. En mer reaktiv begrunnelse er utviklingen i Den norske kirke, sier han.

Masseutmeldelse
Han presiserer at NLM ikke ønsker en masseutmeldelse fra Den norske kirke.

– Vi ønsker at det ikke skal være en reaksjon på noe annet som er feil, men naturlig vokse frem fra organisasjonen, sier han.

Den endelige avgjørelsen om opprettelsen av eget trossamfunn i NLM tas på Misjonssambandets generalforsamling i juli 2015. KPK