Innlegg

BARMHJERTIG: Arne Viste mottok Petter Dass-prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke torsdag kveld for den barmhjertighet han har vist i kampen for ureturnerbare asylsøkeres rettigheter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Petter Dass-prisen til Arne Viste

Mannen som risikerer mye for å sikre ureturnerbare asylsøkere arbeidsrett, ble torsdag hedret med Petter Dass-prisen 2019.

Avisen Vårt Land tildelte Arne Viste Petter Dass-prisen for hans kamp for de papirløse og deres rett til arbeid. Juryen skriver blant annet i sin begrunnelse:

«Hele Kirke-Norge står sammen med Arne Viste i kampen for de «papirløse», skrev Nettavisen i en overskrift denne høsten. Den kunne vært utvidet, for det er langt fra bare Kirke-Norge som har stilt seg bak denne mannens modige kamp for menneskeverdet.»

Sola-mannen Arne Viste har siden 2015 ansatt og lønnet rundt 70 forskjellige papirløse og ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag gjennom vikarfirmaet Plog AS. Han har utbetalt over 8,5 millioner kroner i lønn til mennesker som etter norsk lov ikke har rett på arbeid i Norge. Selv mener han at Grunnloven gir dem denne retten, og han har flere ganger anmeldt sitt eget selskap i håp om å få en rettslig avklaring av spørsmålet.

I sommer tok Oslo politidistrikt ut tiltale, og Viste ble i oktober dømt til ett år betinget fengsel. Nå venter han på at ankesaken skal opp.

Jesu eksempel

Religions- og debattredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, legger særlig vekt på den kristne begrunnelsen, barmhjertigheten, som ligger bak Vistes engasjement.

– Advent er tiden er da Kirken forbereder seg til Jesu komme. Han skal tørke tåren bort fra ansiktet på de som har det vondt, som det står hos profeten Jesaja. Kirken har et kall til å gjøre dette allerede nå, sier han til Kristelig Pressekontor.

– Det at Jesus skal komme med fred og oppreising til dem som er undertrykt og bærer skam, det er selve evangeliet. Det Arne Viste og de som står ved hans side praktiserer, er et vitnesbyrd om evangeliet som virkelig har satt spor i samfunnsdebatten, fortsetter Gjøsund.

Redaktøren mener både dommer og påtalemyndighet merket seg denne siden ved Vistes engasjement under rettssaken i høst.

– Selv om du ikke har brukt troen som argument i din kamp for andre mennesker, så har du på ingen måte lagt skjul på at det er troen som er din drivkraft, sier Gjøsund til Viste under utdelingen.

Juryen skriver også om dette i sin begrunnelse:

«Arne Viste har vært tydelig på en ting: For ham handler dette om å følge Jesu eksempel. Det er troen hans som tvinger ham til å gå disse skrittene med sine medmennesker. Denne tydeligheten gjør ham til en selvskrevet kandidat til årets Petter Dass-pris.»

Lavkirkelig tradisjon

– Jeg er kjempestolt av å ha en så tydelig og verdig vinner i år, sier Gjøsund og fremhever også hvilken tradisjon Viste står i:

– Det er gledelig at prisen går til en lavkirkelig sammenheng. Viste viderefører det engasjementet for samfunnet og medmennesker som har preget lavkirkeligheten siden Hans Nielsen Hauges tid. Dette er lavkirkelig tradisjon på sitt beste og aller viktigste. Det er en ære å kunne gi prisen til ham.

Det var sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bore som overrakte selve statuetten til Arne Viste.

– Betyr ganske mye

Tidligere er Viste tildelt Zola-prisen for sin kamp for de ureturnerbare. Han sier i et intervju med Vårt Land da han ble nominert til Petter Dass-prisen, at det betyr mye.

– At jeg får oppmerksomhet gjennom nominasjonen, men også i form av medieoppslag, betyr ganske mye for min egen trygghet. Det gjør det ikke lett for myndighetene å rydde meg av veien, for de vet at også mange andre er engasjert i denne kampen, sier han.

I sin takketale minnet Viste en full domkirke om verdens flyktninger og takket alle som har støttet ham, særlig familien, Imi-kirken og Vårt Land.

– Jeg tror på en juridisk løsning, sier Viste.

Satt kristen tro på dagsorden

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

De andre to nominerte var Kirkelig Dialogsenter Oslo ved daglig leder Hannah Barth Hake og feministteologen Merete Thomassen.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling er dermed den 25. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til prest Sunniva Gylver og året før der til Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr. KPK

TAKKNEMLIG: Sunniva Gylver utrykket stor takknemlighet både til Vårt Land, avisens lesere, familie kollegaer og venner da hun mottok årets Petter Dass-pris i Oslo domkirke. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Petter Dass-prisen til Sunniva Gylver

Sunniva Gylver ble æret med prisen for sitt mangeårige engasjement og sin formidling av kristen tro til Norges befolkning. – Jeg håper vi alle kan la oss inspirere, sier prisvinneren.

Torsdag kveld ble prest Sunniva Gylver tildelt Petter Dass-prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Selv om prisvinneren ofte tar utgangspunkt i sitt eget liv, får hun på en påfallende måte det hun sier til å handle om noe annet enn henne. Det handler om troen på Jesus Kristus, ofte med utgangspunkt i de utfordringene vanlige mennesker opplever i livet sitt. Og hun formidler med en troverdighet og engasjement som gjør at du blir berørt, sier konstituert sjefredaktør i Vårt Land, Alf Gjøsund, som deler ut prisen.

– Jeg er ingen Petter Dass-ekspert, men jeg forbinder ham med det å veve sammen vanlige hverdagsord om arbeid, familie og naturglede med store ord om Gud. Det vil jeg gjerne la meg inspirere av og videreføre på min måte, sier Gylver.

Gylver har vært nominert til Petter Dass-prisen en gang før, i 2013, men den gangen var det Rune Larsen som vant prisen.

– Vi som leder Vårt Land i dag, mener det er på høy tid at prisvinneren får den hyllesten hun fortjener, sier Gjøsund.

– En av de viktigste stemmene
Gjøsund trakk særlig fram viktigheten av at kvinner hever stemmen og blir hørt. Han trakk fram både Petter Dass’ samtidskvinne Dorothé Engelbretsdatter, som et eksempel på en underkjent formidler av evangeliet, og Maria Magdalena som først ikke ble trodd på at hun hadde sett Jesus etter oppstandelsen.

Han roser Gylver for å være en kvinne som tidlig begynte å heve stemmen.

– Hun inntok talerstolen i ung alder, uten å be om unnskyldning. Og hun ble lagt merke til. Raskt ble hun en av de viktigste formidlerne av kristen tro til Norges befolkning. Det er krevende å være kvinne på den offentlige arenaen, særlig i den religiøse sfæren. Gylver er et forbilde og en av dem som har gått foran. Hennes stemme har betydd mye for svært mange, sier Gjøsund.

Programleder, prest og doktorgradsstudent
Gylver arbeider for tiden som sokneprest i Fagerborg kirke. Hun jobber også med en doktorgrad ved MF vitenskapelig høyskole hvor hun også tok sin teologiske utdannelse.

Siden hun var teologistudent har Gylver vært en populær gjest og programleder i ulike programmer både på tv og radio. Hun har skrevet mye i avisene, vært aktiv i dialogarbeid og var den første kvinnen som sto på talerstolen i en norsk moské.

Prisvinneren har også skrevet en rekke bøker, nå sist boken «Tro på tvers», en kombinert andakts- og refleksjonsbok, som hun skrev sammen med muslimen Bushra Isaq.

Har satt kristen tro på dagsorden
Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

De andre nominerte til årets Petter Dass-pris var samfunnsdebattant Eivor Oftestad og Bok og Media-grunnlegger Hans Petter Foss.

– Alle de tre nominerte ville vært verdige vinnere av prisen, sier Alf Gjøsund.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 23. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr og året før der til VG-journalist Ruth Gjævert. KPK

Petter Dass-prisen til Olavsfestdagene

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

OSLO: Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr er årets vinner av Petter Dass-prisen fra Vårt Land. Petter Myhr (60) har vært direktør for Olavsfestdagene i Trondheim siden 2013 (se faktaboks). Torsdag mottok han prisen oppkalt etter sin navnebror, den kjente teologen og salmedikteren Petter Dass.

Fritz Myhr

Myhr ble rørt da han i sin takketale i Oslo domkirke koblet avisen Vårt Land, som er utdeler av prisen, til faren, Fritz Myhr, som var en trofast leser av Vårt Land fra avisen begynte å komme ut etter 2. verdenskrig.

-Far har vært avgjørende for den utviklingen min liv skulle få, og jeg tror han er stolt i dag, sa Petter Myhr.

86 år gammel ble Fritz Myhr i 2003 kåret til «Årets medmenneske i Namdalen».

«Han har vært så mye, og gitt så mye, til mang en namdaling opp gjennom tidene. Især vil han huskes for sitt virke som vaktmester, først på realskolen i Vika, så på gymnaset på Bjørum, da han ble så mye mer enn en vaktmester for mange tusen ungdommer. Han var som en far for mange. Var noe trist, tungt eller leit kunne man gå til Fritz. Han var en fødselshjelper og skytsengel for de nye skuddene på musikkhimmelen, og det var aldri nei i hans munn, det være seg å ordne med øvingslokale, lagerrom eller åpne dørene til alle døgnets tider. Han var alltid positiv, og la forholdene til rette, uten at det kostet noen en krone», sa Namsos-ordfører Snorre Ness da prisen ble delt ut. 

Sommeren 1971 var det korpsseminar ved Namdal Gymnas. Her er det Svenn Schei (fra venstre), Jan Laugen og Per Øseth som får hjelp av vaktmester Fritz Myhr til å løse en oppgave. Bildet stod på trykk i Namdal Arbeiderblad. Kilde: Espen Sandmo, flickr.com. Lisensiert under Attribution-NonCommercial-NoDerivs 2.0 Generic (CC BY-NC-ND 2.0)

Indremisjonen i Namsos

I en samtale med Sambåndets utsendte senere på kvelden kunne Petter Myhr fortelle at faren, som nå er død, også hadde et nært forhold til Indremisjonen i Namsos. I «Kristenliv i Namdalen. Et festskrift» forteller Jacob Straume om at det i 1870 sto ferdig et bedehus i byen. Etter en storbrann to år senere var det bare bedehuset og noen få andre hus som sto igjen. «Då vart bedehuset gjort til herberge for husville. Kvar huslyd fekk to benker i bedehuset å liggje på, og maten kokte dei nede i fjøra. Då dei husville fekk seg rom andre stader, vart bede­huset interimskyrkje til dess ei ny vart bygd», forteller Straume.

Festskriftet kan også fortelle at lekpredikanten P. G. Sand kom til Namsos i 1881. Åtte år senere skulle samme P.G. Sand bli Sambåndets første redaktør. Bedehuset ble snart for lite til å romme alle som ville høre Sand, og Jacob Straume forteller:

«Då fekk han tale i skulegarden. Dei bar benker ut på tunet, og der vart rom til mykje folk. No kom det ei vekking som snudde det heile om frå topp til rot. Både noblessen og andre lag av folket kom med i vekkinga, som vart ei folkerørsle. (…) No fekk Indremisjonen inngang i Namsos, og Konrad Hustad stod fremst i fylkinga der og. Han var som skapt til å stå fremst i striden mot alle Satans fiendar.»

Forandre

Vi vender tilbake til prisutdelingen i Oslo domkirke:

– Olavsfestdagene vil presentere kunst og kultur som forandrer oss og får oss til å se oss selv, andre og verden på en annen måte. Hvis vi forandrer mennesker, forandrer vi verden, sier Petter Myhr etter å ha mottatt prisen.

Om vinneren skriver juryen:

«Tro og religion har de senere årene preget den offentlige samtalen i Norge på en helt ny måte. I dette ordskiftet har Olavsfestdagene funnet sin plass som plattform for de gode møtene mellom aktører med ulik tilnærming til tro og til troens rolle.»

Juryen mener Olavsfestdagene utmerker seg med et tydelig prosjekt i mylderet av norske sommerfestivaler.

– Direktør Petter Myhr har lyktes med å gjøre Trondheim til stedet der trådene samles, men også der nye, viktige debatter fødes, skriver juryen videre.

– At Olavsfestdagene får en slik pris er en anerkjennelse at vi har blitt den nasjonale arenaen vi har jobbet for å bli og skal fortsette å jobbe for, sier vinneren.

– Vil alminneliggjøre troen

Mediehuset Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

– Et stadig mer trosmangfoldig og trosinteressert Norge trenger Olavsfestdagene som en arena for nyansert og respektfull samtale om de store spørsmålene, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Petter har vært opptatt av å skape et sted der nye kulturuttrykk på nye arenaer utfordrer våre vante forestillinger om hva kristendommen er og hva den skal være, sier Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen.

Hun delte ut prisen under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

– Vårt Land har merket seg at Petter Myhr gjennom Olavsfestdagene har ønsket å alminneliggjøre troen i samfunnet vi lever i og skape større forståelse mellom dem som tror og dem som ikke tror, fortsatte hun.

Lang tradisjon

Blant de nominerte til årets Petter Dass-pris var også Marianne Uri Øverland, direktør ved Kirkelig pedagogisk senter og IKO-forlaget og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 22. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til VG-journalist Ruth Gjævert og året før der til KFUM-kameratene.

Selve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. KPK

AKTIV: Espen Ottosen innleder på et seminar på NLA. FOTO: Petter Olsen

Espen Ottosen nominert til Petter Dass-prisen

Informasjonsleder Espen Ottosen i Norsk luthersk misjonssamband (NLM) er nominert som en av tre kandidater til årets Petter Dass-pris.

‘- Ottosen representerer ikke bare det lutherske misjonsfolket, men også store deler av landets kristne, skriver juryen i sin begrunnelse, gjengitt i dagens Vårt Land.

Det er Vårt Land som i en årrekke har delt ut Petter Dass-prisen. Prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Tre kandidater

De øvrige kandidatene til prisen i år er IKO – Kirkelig pedagogisk senter ved direktør Marianne Uri Øverland og kirke- og kulturfestivalen Olavsfestdagene ved direktør Petter Myhr.

Om Espen Ottosen skriver juryen blant annet følgende: «Gjennom jobben som informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband, men også som teolog, filosof og forfatter, har han opparbeidet seg en solid talerstol. Selv om Ottosen er tydelig på egne meninger, kombinerer han mild form og sympatisk fremtreden med nysgjerrighet på andres perspektiver og åpenhet om det han selv synes er vanskelig. Den norske debatten om tro, tvil og kristne verdiers innflytelse blir rikere når Espen Ottosen deltar.»

Belastning

Juryen får også fram at det ikke alltid er enkelt å ha en slik posisjon som den Ottosen har:

«Når en sak skal bli belyst fra flest mulig sider, må noen være villig til å delta i debatten med standpunkter som mange er uenige i. Espen Ottosen er en av dem som fortjener respekt for for å påta seg denne belastningen i meningsmangfoldets navn.»

Arkivbildet som illustrerer denne artikkelen, er hentet fra et seminar på NLA i 2014 med tema «Dobbel kommunikasjon? Når evangeliseringsoppdraget utfordres av kampen for sann lære». Ottosen var en av innlederne, og åpningen hans er illustrerende for juryens poeng:

– Jeg kan være så ærlig å si at jeg har eksempler på debatter jeg kanskje ikke burde vært med på. Det er krevende å vite hva man bør stille opp på, og jeg synes det er helt greit at det er ulike syn på det.

Les også: Av og om Espen Ottosen (bokomtale)

Endret

Prisen deles ut av Vårt Lands sjefredaktør, Åshild Mathisen, i Oslo domkirke torsdag 7. desember. I 2014 var sangevangelistene Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes i ImF en av de nominerte kandidatene. Prisen gikk da til forfatter Karten Isachsen. 

Fram til og med 2015 het det at prisen skulle gå til noen «som har bidratt til å forene 
folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd».

– Når vi ser på listen over tidligere vinnere, er det tydelig at de gamle statuttene bidro til en naturlig slagside i retning av «lang og tro tjeneste». Vi ønsker å stå friere til å hedre noen som har gjort seg bemerket i en bestemt sammenheng eller bestemt sak. Det trenger heller ikke være noen hemmelighet at vi gjerne vil ha bedre kjønns- og aldersbalanse mellom vinnerne, sa sjefredaktør Åshild Mathisen til egen avis 12. september 2016.

Søkelys på lederskap ga Petter Dass-pris

VG-journalist Rut Helen Gjævert hedret for å rette søkelyset på det sunne lederskapet. – Jeg er stolt og kjempeglad, sier prisvinneren.

OSLO: Rut Helen Gjævert bak VGTV-serien «Frelst» fikk overrakt prisen av sjefredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land i Oslo domkirke torsdag kveld (les mer om serien via lenken).

– Hvis ikke troen kan inkludere alle de kampene vi mennesker står i, blir rommet for trangt. Hvis ikke de vanskelige samtalene løftes opp, hvis de skjules fordi vi vil beskytte troen og hverandre, da mister vi muligheten til å bidra til endring, sa sjefredaktøren i sin begrunnelse for pristildelingen.

Vårt Land deler ut Petter Dass-prisen hvert år. I de reviderte statuttene heter det at prisen skal gå til «en person som i god Petter Dass-tradisjon har satt Gud og kristen tro på den offentlige dagsorden på en engasjerende måte.»

Overveldende og sterkt

Prisvinneren takket både familen, medarbeidere og produsentene av VGTV-serien «Frelst» for all støtte hun fikk underveis i prosessen med serien.

– Å dele noe så sårbart og så få alt dette tilbake er overveldende og sterkt. Det hjelper meg med å ta imot min egen fortelling, sa en tydelig preget prisvinner.

Gjævert benyttet også anledningen til å takke både famile, medarbeidere og produsentene av VGTV-serien for all støtte hun fikk underveis i produksjonen.

– Jeg er stolt og kjempeglad. Takk for alle de gode ordene. Det treffer en nerve hos meg, sa prisvinneren.

Omfavner ordet «kritikk»

I VGTV-serien «Frelst» brukte Rut Helen Gjævert sine egne erfaringer som Jesus-soldat til å stille spørsmål ved de forventninger og krav som mange unge kristne opplever at ledere har til dem.

Vi trenger de som tar oppgjøret med det destruktive, men ikke gir slipp på troen, de representerer et håp, en vei videre. De som tror og tviler. De som sparker løs, men likevel holder fast, sa sjefredaktør Åshild Mathisen.

I sin tale la hun vekt på at det koster å stå frem med sin private historie i offentligheten og være en avsender av kritikk, slik prisvinneren gjorde i serien «Frelst».

– Derfor er dette ikke en pris mot noen. Årets pris er en anerkjennelse til alle dem – også ledere – som har turt å være sårbare og som har vist oss at troen rommer både det tunge og det lette. Det er vårt håp at det sunne lederskapet nå verdsettes sterkere, sa sjefredaktøren.

Lang tradisjon

Nominert til årets Petter Dass-pris var også generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen i Bibelselskapet og leder for samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys.

Prisen ble første gang delt ut i 1995, og årets prisutdeling var dermed den 22. i rekken. I fjor ble prisen delt ut til KFUM-kameratene. I 2014 var sangevangelistene Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes i Indremisjonsforbundet blant fem som var nominert. Nå avdøde Karsten Isachsen ble da tildelt prisen.

Selve prisen er en replika av Skule Waksviks Petter Dass-statue som står i Sandnessjøen. KPK

Petter Dass-prisen til KFUM-kameratene

Det er ikkje vanleg med kapell i idrettshallar, men i KFUM-hallen på Ekeberg er det kapell, som er flittig i bruk.

KFUM-kameratene ved Eivind Arnevåg blei torsdag kveld overrekt årets Petter Dass-pris i Oslo domkyrkje.

Ikkje berre har KFUM-kameratene sitt seniorlag i haust rykka opp til 1. divisjon, denne veka blei idrettslaget tildelt pris for si evne til å sameine folkeliv og tru på Gud og for å setje den kristne trua på dagsorden i vårt samfunn, på ein jordnær og folkeleg måte i beste Petter Dass-ånd – som det heiter i statuttane for prisen. Prisen blir delt ut av avisa Vårt Land.

Sjefredaktør Helge Simonnes, som var prisutdelar, poengterte at fotball er noko av det mest folkelege som finst.

Ein klubb for livet

KFUM-kameratene Oslo, blei stifta i 1939 og har sidan 1960-talet hatt tilhald på Ekebergsletta. «Kåffå», som er klubben sitt kallenamn, er i dag primært ein fotballklubb, med om lag 1250 spelarar fordelte på nærmare 90 lag. Dette gjer Kåffa til ein av dei store breiddeklubbane i Oslo fotballkrets. Klubben er medlem både av Norges Idrettsforbund og av Norges KFUK-KFUM, og sameiner både det idrettslege og det åndelege. Klubbens slagord er «En klubb for livet».

Det er ikkje vanleg med kapell i idrettshallar, men i KFUM-hallen på Ekeberg er det kapell, som er flittig i bruk.

Med opprykket for seniorlaget, er klubben i augneblinken også hovudstadens nest beste fotballag, trass i avgrensa økonomiske ressursar.

Kontinuitetsberar

Eivind Arnevåg blei tilsett som leiar av breiddefotballen i KFUM-kameratene i 1982, etter å ha starta som sivilarbeidar der i 1981, og har hatt sin arbeidsplass der sidan, med unntak av dei åra han spelte eliteseriefotball for Lillestrøm. Arnevåg har også spelt for Vålerenga. Han er i høg grad ein kontinuitetsberar i det barne- og ungdomsarbeidet klubben driv, og som juryen omtalar som unikt. I ein uttale frå Norges Fotballforbund, som Simonnes siterte, blir KFUM-kameratene omtalt som eit forbilde for andre klubbar.

Plogspiss

I sin takketale sa Eivind Arnevåg at han var glad på klubbens vegner og meinte det er veldig fortent i og med at KFUM-kameratene var ein plogspiss i 1939 i norsk kristenliv når ein våga å kombinere idrett og kristendom i same foreining. Det vekte ein del motstand i kristne krinsar den gong.

Arnevåg gav honnør til dei som har gått føre han, og som har vore med på å utvikle KFUM-kameratene til den klubben den er i dag.

-Det viktige for meg er å få stå i ei teneste, sa Arnevåg som gav uttrykk for at han hadde følt seg meir som ein dagleg tenar enn ein dagleg leiar.

Fem nominerte

Under arrangementet i Oslo domkyrkje, der Oslo Soul Children stod for det musikalske programmet, blei også dei fire andre nominerte kandidatane til årets pris presenterte: artisten Lisa Børud, biskop Tor Berger Jørgensen, Ingeborg Solum Bø og Sigmund Bø som driv retratstaden Lia gård, og Marit Myklebust, kjent mellom anna som tidlegare leiar for Frelsesarmeens gatehospital i Oslo.

Prisen blir delt ut årleg og blei utdelt første gong i 1995. Årets prisutdeling var dermed den 21. i rekkja. KPK

Les òg: Marit og Irene nominert til Petter Dass-prisen

Jakter kandidater til Petter Dass-prisen

I fjor var det Karsten Isachsen som ble hedret, mens sangevangelistene Marit og Irene var blant de nominerte kandidatene. Alle kan være med på å bestemme hvem som skal få årets Petter Dass-pris.

– Vårt Land ønsker å oppmuntre personer som er synlige i mediebildet og som er med på å synliggjøre hvordan kristen tro er en viktig og integrert del av svært mange menneskers liv i dag, sier sjefredaktør og juryformann Helge Simonnes.

Første torsdag i desember hvert år deler Vårt Land ut Petter Dass-prisen. Vinneren skal være en person som har bidratt til å forene folkeliv og tro på Gud og til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter Dass-ånd, som det heter i statuttene.

– Skal henge høyt

Tidligere vinnere er blant andre Egil Svartdahl, Eyvind Skeie, Lise og Ludvig Karlsen, Inger Lise Rypdal, Edvard Hoem, kronprinsesse Mette-Marit, Oslo Soul Children, KRIK, Svein Tindberg og Rune Larsen.

– Denne hederen henger høyt. Det ønsker vi at den fortsatt skal gjøre, sier Simonnes.

Blant forslagene som kom inn fra leserne i fjor, plukket juryen ut fem kandidater: Siv Kristin Sællmann, Karsten Isachsen, Paal Andre Grinderud, Helge Gudmundsen og sangduoen Marit og Irene.

– Tydelig og folkelig representant

Det var Karsten Isachsen som ble ropt opp da vinneren ble offentliggjort under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke.

«Gjennom et langt yrkesliv som prest, forfatter og foredragsholder har Isachsen bygd seg en unik plattform for formidling av kristen tro og tanke ut i det brede lag av befolkningen. Helt siden 1970-tallet har han markert seg som en av Den norske kirkes tydeligste og mest folkelige representanter i det offentlige rom», het det blant annet i begrunnelsen.

– Tenk gjerne utradisjonelt

Juryformann Simonnes understreker at alle forslag er velkomne, og at ingen må være redde for å foreslå utradisjonelle kandidater.

Fristen for å spille inn navn er 11. oktober. Deretter nominerer juryen fem kandidater som vil bli presentert i papiravisen og på vl.no utover høsten. Én av de fem kunngjøres som vinner under Vårt Lands adventskonsert i Oslo domkirke 3. desember.

Karsten Isachsen tildelt Petter Dass-prisen

Like etter kl. 18 torsdag kveld ble det klart at det er Karsten Isachsen som tildeles Petter Dass-prisen for 2014. Utdelingen skjedde foran over 500 mennesker på adventskonsert i Oslo domkirke.

OSLO: Prisvinneren er vårt tids mest leste forfatter av oppbyggelig litteratur i Norge.

– Gjennom et langt yrkesliv som prest, forfatter og foredragsholder har Isachsen bygd seg en unik plattform for formidling av kristen tro og tanke ut i det brede lag av befolkningen, sa sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land da han delte ut prisen.

– Jeg har aldri fått en pris før, og dette blir nok den eneste. Det gjør det enda mer verdt, sa Isachsen.

«Navnet Jesus»
I en varm takketale siterte han fra sin siste bok, der en strofe fra sangen «Navnet Jesus» er tatt inn:

– «Midt i nattens mørke blinker, som et fyrlys, Jesu navn». Får jeg være ved bevissthet når min avskjedtime kommer, er det disse ordene som vil være på mine lepper, sa Karsten Isachsen.

– Brobygger
Biskop Per Arne Dahl, selv tidligere prisvinner, kalte Isachsen en «brobygger av Guds nåde»:

– En brobygger mellom kirke og samfunn og mellom kirke og folk. Du er gjestfrihetens prest. Må Gud velsigne deg og forbause deg videre, sa Dahl.

Les også: begrunnelsen for tildelingen og se overføring fra domkirken her (lenke til Vårt Land).

Det er i år 20. gang avisen Vårt Land deler ut denne prisen. Den gis til en person eller organisasjon som gjennom sitt arbeid har forent kristen gudstro med folkelighet, på en frodig og folkelig måte, slik teologen og dikteren Petter Dass (se faktaboks) gjorde.

Det var fem kandidater til prisen, hvorav Indremisjonsforbundets 40-årsjubilerende sangevangelister Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes var den ene.

Les også: Marit og Irene nominert

Låtskriver og vokalist Trygve Skaug sto for et av de kunstneriske innslagene i domkirken.

– Siden jeg reiser rundt med gitar, blir jeg skjelven i buksene når Marit og Irene sitter rett bak meg, innledet Skaug avdelingen sin.

Gullkorn
På festen for inviterte i Vårt Lands kantine fikk prisvinner Karsten Isachsen igjen ordet:

– Dette har vært en eventyrlig aften jeg aldri kommer til å glemme. Det var mye varme i lokalet, og jeg kommer til å ta dette med meg resten av livet, sa Isachsen.

Isachsen fortalte at han i mange år hadde samlet på gullkorn. En av dem hadde han funnet på en kirke i England:

– «Tenk, takk og vær glad», sto det. Det syntes jeg var fint, sa Karsten Isachsen.

Nominerte
De øvrige nominerte var (foruten Marit og Irene):

  • Siv Kristin Sællmann: Utløste en voldsom debatt høsten 2013 da hun av sin sjef ble nektet å bære korssmykke på jobb som nyhetsanker i NRK
  • Paal Andre Grinderud: Talsmann for barn av alkoholikere og tydelig på en prøvet gudstro. Aksjonerte nylig for å få stoppet forslaget om åpent vinmonopol på julaften – en kamp som lyktes.
  • Helge Gudmundsen: Har i 28 år vært ansvarlig for morgenandakten i NRK, og har i 21 år hatt programmet «Salmer til alle tider». I tillegg var han den som hadde ideen til sakte-tv-sendingen «Salmeboka minutt for minutt» forrige helg.