Innlegg

SLUTTER: Torgeir Skrunes, øverst ved middagsbordet, slutter til sommeren som husfar i Betania studentfellesskap, FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Snart reiser husfar seg

Til sommeren slutter Torgeir Skrunes som husfar i Betania studentfellesskap, som under koronapandemien har vært nødt til å delvis stenge ned det utadrettede arbeidet.

Torgeir Skrunes har vært husfar i Betania studentfellesskap på Laksevåg i Bergen siden det startet opp i 2015. Han registrerer at koronapandemien har påvirket også arbeidet som går ut fra studentfellesskapet.

– Fellesskapet blant oss som bor her, har fungert nærmest som normalt under koronapandemien. Vi har hatt bibelgruppe og middag sammen som vanlig. Da pandemien brøt ut i fjor vår, var det noen som dro hjem, men høsten 2020 har det vært fulltallig, sier Skrunes til sambåndet.no.

Arbeid utad
I begynnelsen av høsten 2020 hadde de kveldsbibelskole, men de to siste gangene måtte de avlyse.

– Det har også vært en utfordring at vi ikke har kunnet drive Krik-arbeidet (Kristen Idrettskontakt, red.anm.) som vanlig. Arbeidet utad har vært periodevis stengt ned eller vært vanskelig å gjennomføre. Vi har hatt digitale møter og strømming av kveldsbibelskolen, men folk begynner å nok bli mettet av digitale møter. Det er ikke det samme som fysiske møter, fortsetter Skrunes.

Betania studentfellesskap som har ti beboere og er et lokallag av ImF-Ung, har hatt en aksjon på Facebook for å få folk til å bli medlemmer av kveldsbibelskolen siden de ikke fikk tatt opp medlemmer på de to siste samlingene før jul. I fjor hadde de ca. 80 medlemmer av kveldsbibelskolen. I år har det meldt seg inn ca. 50.

Skrunes nevner en fordel med å bo i Betania studentfellesskap i koronapandemien.

– De som bor her, er ikke ensomme i hvert fall. De har hverandre.

Slutter
Til sommeren slutter Skrunes som husfar.

– Det er på tide at andre overtar. Det blir litt hektisk med jobb og familie med to barn. Til høsten blir det en del utskiftning. De som har bodd her lengst, flytter også ut. Så det blir en naturlig fornying, fremholder Skrunes.

Han påpeker at det ligger veldig mye godt til rette for de som kommer til å overta etter ham.

– Vi har gjort en del oppussing, innkjøp og oppgraderinger i bygget. Det har blitt bedre år for år. De som bor her, får stadig mer igjen for husleien, og det kan være en god base for nye studenter å få seg et nettverk i Bergen.

– Hva slags stilling er det behov for i Betania studentfelleskap?

– Vi trenger et par som kan være både vaktmesterpar og husfolk, som er glad i folk og er sosiale og ønsker å skape et godt fellesskap, og som ønsker at studentene skal vokse i troen.

Trening
– Hvordan har det vært å være husfar?

– Det har vært veldig kjekt, og det har vært veldig fint å følge folk og deres utvikling og se at de modnes som kristne i fellesskapet. Å være husfar er også en god trening i å forholde seg til ulike personligheter og hvordan klare å skape et fellesskap og jobbe for at det skal bli en enhet, sier Skrunes og legger til:

–  En gjentagende utfordring har vært hvor mye man skal forvente eller kreve av de som bor her at de deltar og er med i fellesskapet. Det er jo på frivillig basis, og når det kommer til stykket, har det variert hvor mye den enkelte har engasjert seg.

Torgeir Skrunes er også ansatt i cirka 15 % stilling som forkynner i ImF. Han forteller at planen er å slutte også i den stillingen.

FELLESSKAP: Øystein Andersen (fra v.), Marius Sørenes, Jon Greger Notland og Jon-Are Sætre trives i Betania Studentfellesskap. Andersen og Notland skal snart flytte ut. Alle foto: Brit Rønningen

Gutter som går – og kommer?

Betania Studentfellesskap skal ha inn tre nye beboere til høsten, og da vil studentfellesskapet helst ha gutter.

BERGEN: ‒ Situasjonen er litt omsnudd siden sist du var her, sier husfar Torgeir Skrunes når han slipper sambåndet.no inn på Betania Studentfellesskap.

For to år siden gikk studentfellesskapet ut på sambåndet.no fordi det var noen som skulle flytte ut, og da ville man ha inn jenter til de ledige hyblene.

Betania har 10 beboere, 6 gutter og 4 jenter. Nå skal tre av guttene flytte ut. Skrunes forteller at flere jenter har tatt kontakt om å bo i kollektivet.

Mangfold
‒ Det har vist seg at det er en fordel med noenlunde lik fordeling mellom jenter og gutter. Det gir mer rom for ulike interesser og mer mangfold. Når vi for eksempel skal arrangere noe, kan det være ulike interesser når det gjelder hva vi skal arrangere og hvordan vi skal gjøre det, forklarer Skrunes som nå søker gutter til studentfellesskapet.

Han har samlet fire av guttene denne torsdagsettermiddagen i den tidligere småsalen, som er pusset opp og gjort om til et oppholdsrom, for å snakke om hvordan det er å bo på Betania.

BORDTENNIS: Jon Greger Notland og Øystein Andersen spiller bordtennis, mens Marius Sørenes og Jon-Are Sætre ser på.

Veteran

Marius Sørenes har bodd på Betania siden det åpnet for fem år siden og skal fortsette å bo der. I fjor ble han ferdig med utdannelsen i informasjonsvitenskap, og han jobber nå i et IT-selskap. Han er enig med Skrunes.

‒ Jeg tror det er best at det er omtrent like mange gutter som jenter i studentfellesskapet, sier Sørenes.

‒ Det blir mer variasjon i hva man samtaler om hvis det er jevnt med gutter og jenter, er Jon Greger Notlands erfaring.

Savn
Han er elektriker og har bodd cirka 1 ½ år på Betania. Nå skal han flytte ut fordi han har giftet seg og skal flytte sammen med sin kone.

‒ Gutter bruker treningsrommet mer, skyter Skrunes inn og viser til at de har gjort om loftet til et treningsrom, og at Notland er en meget aktiv bruker av treningsrommet.

‒ Det er veldig greit med treningsrommet, bekrefter Notland og føyer til:

‒ Jeg kommer til å savne det og folkene når jeg flytter.

Øystein Andersen har bodd 4 ½ år på Betania og er ferdig med utdannelsen i økonomi og administrasjon. Han skal flytte til Ålgård utenfor Stavanger.

‒ Jeg kommer til å savne folkene og fellesskapet, sier han.

Fordeler
Jon-Are Sætre trekker frem at det er flere fordeler med å bo på Betania.

‒ Det er fin beliggenhet, med kort vei til sentrum, butikker og til Universitetet, og det er mye utstyr her. Vi har treningsrommet, og siden vi er med på å drive Krik på Laksevåg, disponerer vi utstyr til blant annet volleyball og frisbee, og vi har musikkinstrumenter som piano, bass og trommesett, ramser han opp.

Han tar doktorgrad i kjernefysikk og har ingen planer om å flytte ut.

Sørenes fortsetter med fordelene:

‒ Det er fine turområder i nærheten, og vi disponerer et stort område selv om en har et eget rom på bare 12 kvadratmeter. Så er det veldig sosialt samtidig som det er mulighet for å trekke seg tilbake på rommet når man har behov for det. Det er veldig sjelden man finner et slikt bofellesskap, og det er veldig kjekt å være med på ulike ting og planlegge arrangementer.

‒ Det er bra at det felles middag hver torsdag med påfølgende bibelstudium. I en travel hverdag kan man likevel treffe folk, legger Notland til.

TRENING: Gutta viser frem treningsrommet.

Gråsoner
Betania har en egen Facebookside for de som bor her på huset hvor det blir lagt ut invitasjoner til ulike aktiviteter, og hver høst har fellesskapet en oppstartstur til hytta til Skrunes sine foreldre på Austevoll.

‒ Når nye kommer inn og det blir en ny gruppedynamikk, er det godt å komme sammen på hyttetur for å bli kjent i en annen setting, sier Skrunes.

Selv om det er mye bra med Betania Studentfellesskap, innrømmer husfar at det er ikke bare idyll.

‒ Der er irritasjonsmomenter eller gråsoner når det gjelder for eksempel renhold og vedlikehold. Noen tar mer ansvar. Noen ser mer, konstaterer Skrunes.

Betydning

‒ Hva betyr Betania for dere?

‒ Det er bra miljø, og det har vært en link til forsamlingen Betlehem som har gjort det greit for meg å komme inn der. Så er det  fint å ha bibelgruppe fast en gang i uken og kunne gå dypere inn i Bibelen og samtale om det som står der, svarer Sætre.

‒ Det har vært veldig viktig for meg, og det største er det kristne fellesskapet. Jeg hadde bare vært kristen i et halvt år før jeg flyttet inn. Torgeir rolle som husfar har vært viktig for meg, han har vært som en mentor. Jeg håper jeg har utviklet meg åndelig, fortsetter Sørenes.

‒ Det er veldig kjekt å følge folk og se at de utvikler seg, kommer det fra Torgeir Skrunes som respons på rosen fra Sørenes.

Men Marius Sørenes er ikke ferdig med skrytelista:

‒ Gud har velsignet mange gjennom Betania Studentfellesskap. Det har vært livsforvandlende for folk. Det er ingen tvil om at det er et viktig arbeid og et viktig fellesskap.

‒ Det har betydd mye blant annet gjennom KRIK på Laksevåg og Kveldsbibelskolen, avslutter Jon-Are Sætre.

MUSIKK: Jon-Are Sætre spiller på pianoet i storsalen, og Jon Greger Notland, Marius Sørenes og Øystein Andersen hører på.

Teltmøter og misjonsløp på Evje

En gjeng av «ungdommer fra Indre Agder» er klar for å dra i gang en aksjon for å nå ut med evangeliet. Det gjør de for sjette år på rad.

– Det er en evangelisk møteaksjon. Vi vil nå ut med evangeliet, sier Torgeir Skrunes fra Indremisjonsforbundet (ImF).

Han og dent kjente sangevangelisten Nils Kåre Strøm fra Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) er taler på årets teltmøteaksjon på Evje. Skrunes har vært med siden det begynte.

Misjonsløp
Aksjonen starter i dag og varer til søndag 26. juni. Lørdag 18. juni blir det også arrangert misjonsløp.

– Vi hadde misjonsløp for første gang i fjor. I år vil vi samle inn penger til NLMs bibeloversettelsesarbeid i Etiopia og til ImFs finnmarksarbeid, og vi håper å få inn mye til disse flotte formålene, forteller Skrunes.

Radiosendinger
Hver kveld vil også musikere, kor og grupper fra rundt omkring på Sørlandet være med og bidra, og det blir konsert med gruppen Rett kurs. Evje radio er også fast samarbeidspartner med overføring av møtene hver kveld. Radiosendinger blir det også på dagtid, med gjester, vitnesbyrd og konkurranser.

Teltet ble ifølge Skrunes satt opp allerede på fredag.

– Det var omkring 35 personer som var med og satte det opp, forteller Skrunes.

Han tar det som et bevis på folk ønsker dette arrangementet.

Godt arrangement
– Hva slags erfaring har du gjort deg med teltmøteaksjonen på Evje?

– Det er et veldig godt arrangement, og det er ganske fullt med folk. Det kommer en del som ikke bruker å gå på bedehuset. Vi har fått tilbakemelding på at enkeltpersoner er blitt frelst, svarer Skrunes og kommer med følgende oppfordring:

– Er du i nærheten, så er det flott om du og hele familien tar turen opp til Evje og tar del i fellesskapet om Jesus og Guds ord. Vær også med i bønn om at mennesker må få møte Jesus til frelse, fornyelse og nytt liv!

Bergens Indremisjon rokerer i ungdomsarbeidet

Torstein Fosse har tatt et års permisjon fra stillingen som ungdomsleder i Bergens Indremisjon for å jobbe som misjonskonsulent i NMS Region Bjørgvin.

− Jeg har vært ungdomsleder i Bergens Indremisjon (BI) i seks år. Det har vært veldig kjekt, og jeg har trivdes, men nå hadde jeg behov for å prøve noe nytt. I jobben som ungdomsleder var det mye kvelds- og helgearbeid. Det er vanskelig å kombinere med familie, sier Torstein Fosse til sambåndet.no.

Misjonskonsulent
Han er nå begynt i en stilling som misjonskonsulent i Det Norske Misjonsselskap (NMS) Region Bjørgvin.

− Det innebærer kontakt med menigheter i forbindelse med misjonsavtaler. Jeg skal også ha ansvar for aldersgruppen 18-40 år, et aldersspenn NMS prioriterer. Det er mange eldre som bærer organisasjon, som gir og som møter opp, og det er behov for å nå yngre mennesker. NMS U har en 18-30 gruppe i Bergen som jeg skal jobbe tett med. Den nye stillingen innebærer noe reising. Men det er ikke så mye arbeid hver helg og ikke så mye kveldsarbeid som det er i ungdomslederstillingen, forteller Fosse.

Delt stilling
Ungdomslederstillingen i Bergens Indremisjon er nå delt i to. Torgeir Skrunes har ansvar for studentarbeidet, og Kristoffer Nilssen har ansvar for ungdomsarbeidet.

Som husfar i studentkollektivet i Betania i Laksevåg, jobber Skrunes allerede i studentarbeidet, mens Nilssen er student og har vært med i ledergruppen i tenåringsarbeidet YA i Betlehem i tre-fire  år. I vår hadde han et kortvarig vikariat for Torstein Fosse. Så han er godt kjent i ungdomsarbeidet i Betlehem.

Brenner for ungdomsarbeidet
− Jeg er usikker på om jeg skal ta i bruk ordet «kall», men jeg kjenner på et brennende engasjement for YA, og det var derfor naturlig å takke ja til å vikariere som ungdomsleder da jeg ble spurt. Nå er det en spennende tid i ungdomsarbeidet, for vi står overfor et generasjonsskifte. Noen av de som går i siste på videregående, slutter eller flytter. Vi er velsignet med godt arbeid blant 5-7. klassegruppen, og disse rekrutteres godt inn i YA. Det er alltid like kjekt med mange nye ungdomsskoleelever! Vi jobber også med overgangen fra YA til studentarbeidet, sier Nilssen.

Grei arbeidsdeling
− Det virker som en grei arbeidsdeling. Vi samarbeider om konfirmasjonsarbeidet. Et mål vi har, er at vi også skal bli bedre kjent med hverandre, at de som er med i studentarbeidet, blir kjent med Kristoffer, og at de som er med i YA, blir kjent med meg. Vi prøver også å koble de som bor på Betania, mot studentarbeidet i Betlehem, forteller Skrunes.

− Det er ikke snakk om å koble studenter i Betlehem mot arbeidet i Betania?

− Vi har ikke planer om det slik det er nå, i hvert fall. I Betania bor det nye folk som er kommet til byen. Der er det felles middag hver torsdag med påfølgende fellesskap og bønnesamling klokken 22.00 tirsdag og søndag. Studentkollektivet er en del av studentarbeidet i Betlehem, svarer Skrunes.

Åpner for fusjon med NLM

– Spørsmålet er om vi skal tenke proaktivt om framtiden, altså forberede oss, eller om vi skal gå den i møte med ryggen først og håpe det går bra, sier ImF-forkynner Torgeir Skrunes.

Den tidligere kretslederen i ImF Sør overrasket kanskje mange da han i et Dagen-intervju 22. oktober åpnet for en fusjon mellom Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Dagen tok opp saken med bakgrunn i utspillet fra kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon i Sambåndets oktoberutgave om kretssammenslåing i ImF.

Løfte blikket.
Overfor Sambåndet ønsker Skrunes å løfte perspektivet fra å dreie seg om to organisasjoner som begge jobber i bedehusland, til bedehusbevegelsen som sådan.

– Selv om bildet varierer noe, så er det likevel tydelig at bedehusbevegelsen står overfor store utfordringer med tanke på rekruttering. Det vi trenger mest av alt er åndelig vekkelse og at nye mennesker kommer til tro og blir dratt inn i arbeidet. Det må vi be og arbeide for.

– Perspektivet må være å styrke bedehusbevegelsen og hvordan vi skal greie det. Noe av det som er med på å svekke oss, og skaper problemer, er oppdelingen i mange ulike organisasjoner, sier han.

Økonomi.
Vi spoler litt tilbake. Utgangspunktet for at Sambåndet har satt søkelys på organisasjonsstrukturen, er de store økonomiske problemene i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Kretsleder og -styre har lansert fusjon med nabokretsen som én mulig løsning, men fikk ikke gjennomslag for det på det ekstraordinære årsmøtet 18. oktober (se lenker i faktaboksen).

– Når slike tanker tvinger seg fram på grunn av økonomi, vitner det vel bare om at hvordan det egentlig står til med arbeidet vårt, konstaterer Skrunes.

Selv om kretser har slått seg sammen før i ImF, har ikke Skrunes tro på en løsning som den Trond Johansen tenkte høyt om – å kutte ut hele kretsleddet og gjøre ImF mer sentralstyrt.

– Av to alternativer som ikke er ideelle, mener jeg da at sammenslåing med NLM ville vært bedre, sier Skrunes.

Konkurranse.
Noe av grunnen til at han mener fusjon med NLM er bedre, er at NLM i det siste har satt stort trykk på arbeid i Norge og forsamlingsbygging. Nå går det også i retning av opprettelse av eget trossamfunn.

– Da kommer de altså inn på «vårt» område, og i bygder der NLM starter forsamlinger, blir egentlig indremisjonen overflødig. De forskjellige organisasjonenes vektlegging av forsamlingsbygging skaper nesten en konkurranse om bygdene. Jeg har selv kjent «knivingen» mellom ImF, NLM og andre organisasjoner på kroppen i noen bygder. Skal vi fortsette med det, spør den tidligere kretslederen på Sørlandet.
Skrunes påpeker at en sammenslåing av ImF og NLM ville ha ført til at man unngikk denne «knivingen», og at det går an å gjøre det før en må, som han uttrykker det.

– Å samle store deler av bedehusbevegelsen i én stor organisasjon ville ha gjort at vi kunne ha jobbet enhetlig. Jeg tror det ville ha vært framtidsrettet og en stor fordel for oss alle, sier Skrunes.

Ressurser.
Samtidig som Skrunes altså kan se for seg en mulig fusjon mellom ImF og NLM, er han ikke for en fullskala kretsavvikling og sammenslåing internt i ImF.

– Skal vi først gjøre en stor strukturell omlegging, så er jo mitt poeng at vi like godt kan dra det et skritt lenger og tenke sammenslåing av organisasjoner. Med det i tanke må vi bare erkjenne at NLM er mye større enn ImF, og de har også flere ressurser i sentralenheten enn vi har.

Å skulle tenke at NLM fusjonerer med ImF og lar seg styre fra Bildøy, tror han er urealistisk.

Samme bevegelse.
– Men NLM sliter jo også. Det opererer jo i samme bedehusbevegelse. De har et sterkt sentralledd, men reduserer i regionene. Agder og Telemark er eksempelvis slått sammen, men det virker som de sliter med å få folk til Telemark. Så de merker hva som skjer når avstanden fra kretskontor til lokalt arbeid blir for stor, de også.

– Så utfordringen med stor avstand vil en få uansett. Jeg mener at om avstanden eksempelvis blir fra Kristiansund til Bergen, begynner avstanden å bli så stor at det ikke så stor forskjell om administrasjonen ligger i Oslo enn på Bildøy, sier Skrunes.

Kultur.
Han tror imidlertid egentlig ikke at noen av delene er realistisk. I ImF mener han strukturen med selvstyrt lokalplan står så sterkt at det ikke vil være mulig å få gjennomslag for sentralstyring eller sammenslåing – ettersom alle lokalforeninger og kretser måtte ha vært enige om det.

– Jeg tror faktisk vi er låst i den strukturen vi har. Jeg ser ikke for meg at Bergens Indremisjon, Fredheim forsamling i Sandnes, Nordhordland Indremisjon og andre som driver et sterkt indremisjonsarbeid, uten videre ville lagt ned arbeidet og fusjonert, sier Skrunes og fortsetter:

– Det blir vel heller slik at de kretsene som eventuelt ikke klarer å finansiere driften forsvarlig, styres fra Bildøy med noen områdearbeidere lokalt. Men jeg tror ikke det går an å få alle kretsene med på en slik løsning som et strategisk grep.

Frykten hans er at ImF skal ende opp som andre organisasjoner man kan lese om, som finansierer driften via eiendomssalg.

– Jeg håper ikke vi er så låst i vår egen struktur og kultur at vi holder på i samme spor til siste eiendom er solgt.

Bygge lokalt.
Skrunes ser heller ikke for seg at han kommer til å aktivt jobbe for en fusjon med NLM.

– Sammenslåing er ikke min drøm, og jeg ser ikke på NLM som det store, men vi må uansett tenke fornuftig. Etter Dagen-intervjuet fikk jeg meldinger fra NLM-ere som mente at en fusjon ville ha bidratt til å viske bort uheldige skillelinjer og styrke arbeidet, forteller han.

Det er imidlertid bygging av det lokale arbeidet Torgeir Skrunes brenner for, ikke å bygge opp sentralenheten.

– Det er lokalt vi må fokusere og ha ressurser, og det er der vi må vinne folk for Kristus, ellers stopper det opp. Men kanskje blir det slik at vi må tilbake til det å arbeide ut fra enkelt sentra, slik som det var før, sier Torgeir Skrunes.

God oppslutning om teltmøteaksjoner

Arrangørene av teltmøteaksjonene i juni i Knarvik og Evje er fornøyde med aksjonene.

− Det var veldig godt oppmøte, aller best i helgene. Sammenlignet med tidligere år var det litt lavere respons på forbønn og på innbydelse i avslutningen av møtene. Det kommer en del folk som ellers ikke går på møter.

Slik evaluerer forkynner Torgeir Skrunes teltmøteaksjonen på Evje i juni. Der er det fjerde år på rad man arrangerer slike møter. Samlet sett er Skrunes godt fornøyd med årets aksjon.

Flotte møter.
− Det var flotte møter; mange folk i alle aldre kom. Vi ser at vi når folk som vi ellers ikke ser på møter på bedehuset. Det er lettere å komme på et teltmøte. Det er lavere terskel. Vi har en lokalradio, og den hadde sendinger fra alle møtene. Så vi når mye lengre enn til de som går på møter, forteller han og anslår at det var fra cirka 150 til cirka 350 stykker på møtene. Om noen ble kristne under aksjonen, vet han ikke.

− Hvordan gikk organiseringen av aksjonen?

− Det gikk veldig bra. Et ektepar eier jordet hvor vi har møtene, og det er de som satte i gang med aksjonen. Vi samler veldig bredt og har bestemt oss for at vi skal ha det til neste år også.

God forkynnelse
Fungerende ungdomskonsulent Solveig Hosøy i Nordhordland Indremisjon jobbet med teltmøteaksjonen i Knarvik i Lindås kommune. Hun oppsummerer aksjonen på følgende måte:

− Vi er veldig fornøyd. Det var veldig god oppslutning og mye god forkynnelse, men vi vet ikke om noen tok imot Jesus.

Ifølge Hosøy var det ikke færre enn 250 stykker på noen av møtene. På de vanlige kveldsmøtene var det nærmere 400 stykker. På konserten med Michael English var det fullt.

−Hvordan gikk det organisatoriske?

− Det var mye arbeid og mange folk involvert. Vi hadde døgnvakter, ni vakter hver dag. Det krever en del folk. I tillegg hadde vi grilling og barneopplegg.

 

ImF-Sør trenger to nye ledere

ImF Sør trenger både ny kretsleder og administrasjonsleder når henholdsvis Torgeir Skrunes og Kjell Hauan slutter i løpet av vårsemesteret.

– Kretsstyret har allerede spurt flere personer, men det har ikke lykkes oss å få noen ennå, sier formann John Fidjeland til Sambåndet.

FLYTTER
Kretsleder Torgeir Skrunes slutter rundt 1. august og flytter til Bergen, der kona Ragnhild skal studere medisin. Administrasjonsleder Kjell Hauan slutter 1. april for å begynne å kjøre trailer igjen.

– Kanskje Torgeir og kona kommer tilbake om seks-sju år når hun har studert ferdig, humrer Fidjeland – og sikter til at Ragnhild er fra Eiken.

– Når det gjelder Torgeir, sa han fra da han begynte at det bare ville bli om lag to år. Kjell Hauan sa opp stillingen sin like før jul, sier Fidjeland.

LETER
Kretsstyret startet på jobben med å finne ny kretsleder høsten 2013. Foreløpig har de ikke kommet så langt at de har hatt noen inne til intervju.

– De vi har spurt, er i andre jobber. Noen synes oppgavene med å skulle være kretsleder er for store, og det å skulle bytte jobb kan også være vanskelig, sier Fidjeland.

Ingen av stillingene har til nå vært utlyst, men Fidjeland utelukker ikke at det kan bli gjort.

– Styret har ikke definert noen bestemte kriterier for kretslederstillingen, sier Fidjeland.

Han beskriver en krets med et «veldig greit misjonsfolk» og forteller at det for eksempel er fire-fem ungdomsarbeidere rundt om på lokale bedehus.

– Det er en spennende krets, lokker John Fidjeland.

PRAKTISK
Kjell Hauan startet i stillingen som administrasjonsleder 1. august 2012. Han kom da fra jobb som langtransportsjåfør, og før det igjen var han medieleder i ImF. Nå går han tilbake til trailersjåførjobben.

– Jeg ble spurt om å gå inn som administrasjonsleder og sa ja til det. Men jeg var litt usikker på om jeg var motivert for å gå tilbake til en kontorstilling. Jeg har opplevde det som spennende, ikke minst det å være med blant de unge som kommer opp og tar ansvar, men jeg har lyst til å ha en mer praktisk jobb, sier Kjell Hauan.

Han understreker likevel at dette ikke vil innebære noen avskjed med misjonen, men at det engasjementet nå altså vil foregå på fritiden.

SØR-AMERIKA
Torgeir Skrunes skal for øvrig ha ulønnet permisjon i februar og mars for å reise rundt i Sør-Amerika og USA sammen med kona. I den perioden har kretsen fått inn Ommund Tveit, tidligere rektor ved KVS- Bygland, som hjelp på kontoret. Kretsformann John Fidjeland opplyser at styret ønsker å beholde dagens struktur med kretsleder og administrasjonsleder, men at oppgavefordelingen kan være fleksibel alt etter personlige egenskaper.